Prop. 214 L (2020–2021)

Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)

Til innholdsfortegnelse

11 Advokatfullmektiger

11.1 Gjeldende rett

Etter domstolloven § 223 har enhver advokat rett til å la en fullmektig opptre for seg i rettergang. Bestemmelsen må forstås slik at advokatfullmektigen også utenfor rettergang kan opptre på vegne av en advokat. Advokatfullmektigen kan bare yte rettslig bistand på vegne av den eller de advokatene vedkommende er autorisert for.

Det er advokaten som må søke om å få vedkommende autorisert som fullmektig. Oppgaven med å autorisere advokatfullmektiger er lagt til Tilsynsrådet, jf. domstolloven § 223 andre ledd første punktum.

For å bli autorisert som advokatfullmektig kreves juridisk embetseksamen (cand. jur.-grad) eller mastergrad i rettsvitenskap, jf. domstolloven § 223 andre ledd andre punktum. I hvilken grad utenlandsk juridisk utdanning kan godkjennes, reguleres av advokatforskriften §§ 9-4 og 9-7, jf. domstolloven § 241 andre ledd. I tillegg stilles det krav om hederlig vandel og at det ikke foreligger forhold som etter domstolloven § 230 ville ført til at autorisasjonen ville blitt satt ut av kraft eller tilbakekalt.

Det er ingen begrensninger i antall prinsipaler fullmektigen kan autoriseres for. Det stilles heller ingen spesielle krav til fullmektigens prinsipal, utover at vedkommende må utøve advokatvirksomhet og stille forhøyet sikkerhet på minst 3 mill. kroner, jf. advokatforskriften § 2-5 andre ledd. Domstolloven § 220 fastsetter hvilke krav som må være oppfylt for at praksis som advokatfullmektig skal kunne godkjennes som oppfyllelse av praksiskravet ved søknad om advokatbevilling. Det er i advokatforskriften kapittel 12 punkt 5.7 stilt nærmere krav til forholdet mellom prinsipalen og advokatfullmektigen. Kravene er nærmere omtalt i rundskriv G-25/97. Hva slags virksomhet prinsipalen utøver og hvordan arbeidsforholdet er mellom prinsipal og fullmektig, kan ha betydning for om praksisen vil bli godkjent.

Kompetansen til å tilbakekalle eller suspendere autorisasjonen er lagt til Advokatbevillingsnemnden. Autorisasjonen kan tilbakekalles dersom vedkommende anses uskikket mv. eller unnlater å gi tilfredsstillende forklaring til tilsyns- og disiplinærorganene, jf. domstolloven § 230 femte ledd, jf. første ledd nr. 1 og 4. Autorisasjonen kan suspenderes i medhold av fjerde ledd dersom advokatfullmektigen blir siktet for en straffbar handling som kan medføre tap av autorisasjon, jf. domstolloven § 230 femte ledd. Tilbakekall og suspensjon skal i utgangspunktet vurderes på samme måte som ved tap av advokatbevilling, men det vil i vurderingen kunne tillegges vekt at vedkommende er fullmektig.

Når det gjelder advokatfullmektigers adgang til å opptre under rettergang, er det alltid prinsipalen som er prosessfullmektig, forsvarer eller bistandsadvokat, mens fullmektigen opptrer på prinsipalens vegne. Hvis prinsipalen er kvalifisert til å opptre i retten, er utgangspunktet at advokatfullmektigen kan opptre på dennes vegne. Domstolloven § 223 første ledd andre punktum fastsetter imidlertid begrensninger i adgangen for hver av rettsinstansene.

Advokatfullmektigen skal arbeide under prinsipalens tilsyn. Bestemmelsene for utøvelsen av advokatvirksomhet retter seg i utgangspunktet mot advokater. Advokatfullmektigen opptrer imidlertid på vegne av en advokat, og må derfor forholde seg til regelverket når vedkommende yter advokatbistand. Enkelte bestemmelser som fastsetter rettigheter og plikter ved utøvelse av advokatvirksomhet er også rettet mot advokatfullmektiger, for eksempel domstolloven § 234 som blant annet viser til at den som yter rettshjelp uten å ha rett til det, kan straffes med fengsel inntil tre måneder. Domstolloven § 232 fjerde ledd inneholder dessuten en særlig bestemmelse om erstatningsansvar for fullmektigens feil når det ikke er opplyst hvem som er prinsipal. Velger en advokat å la seg bistå av en advokatfullmektig, gjelder de samme kravene til oppdragsutøvelsen. Disiplinær- og tilsynsmyndigheten forholder seg formelt til prinsipalen, men ved søknad om advokatbevilling eller senere disiplinærsak eller tilbakekallssak mot vedkommende, vil disiplinæravgjørelsen kunne få betydning.

11.2 Utvalgets forslag

11.2.1 Vilkår for å bli autorisert som advokatfullmektig

Utvalget mener kravene for å bli advokatfullmektig etter domstolloven § 223 andre ledd i hovedsak bør videreføres. Utvalget foreslår imidlertid å erstatte kravet om hederlig vandel med god vandel. I motsetning til ved søknad om advokatbevilling foreslår utvalget at det for fullmektiger skal være tilstrekkelig å fremlegge ordinær politiattest.

Utvalget foreslår også at det stilles krav om at vedkommende må være ansatt i et advokatforetak eller i virksomhet som har internadvokater eller organisasjonsadvokater. Advokatfullmektigen vil være legitimert til å opptre på vegne av samtlige advokater i virksomheten.

Utvalget foreslår i tillegg å lovfeste at vedkommende ikke må være fratatt retten til å yte rettslig bistand, at vedkommende må være myndig og ikke ha fått oppnevnt verge, samt være registrert i advokatfullmektigregisteret som tilsynsorganet skal føre.

11.2.2 Autorisasjon av advokatfullmektig

Utvalget foreslår at det er den enkelte arbeidsgiver som skal kontrollere om vilkårene for å bli advokatfullmektig er oppfylt, i motsetning til i dag, hvor ansvaret for å autorisere fullmektiger er lagt til tilsynsorganet. Brudd på plikten til å kontrollere bør etter utvalgets syn kunne føre til disiplinærsanksjoner mot advokatforetaket eller advokater i foretakets ledelse. I grove tilfeller bør det også kunne føre til tilbakekall av advokatbevilling.

11.2.3 Adgangen til å frata retten til å være advokatfullmektig

Utvalget mener advokatfullmektiger fortsatt skal kunne fratas retten til å være advokatfullmektig. Siden tilsynsorganet ikke skal gi autorisasjon, men kun registrere vedkommende i advokatfullmektigregisteret, vil tap av retten til å være advokatfullmektig formelt skje ved sletting fra registeret.

Advokatfullmektigen skal til enhver tid oppfylle vilkårene for å være advokatfullmektig, herunder ikke være i en situasjon hvor vedkommende ville fått en advokatbevilling tilbakekalt eller suspendert. Er ikke kravene lenger oppfylt, bør tilsynsorganet kunne fatte vedtak om at vedkommende slettes fra registeret. Vedtak om sletting skal ifølge utvalget kunne påklages til Advokatnemnda. Utvalget mener det ikke bør medføre sletting fra advokatfullmektigregisteret at det er åpnet konkursbehandling i en advokatfullmektigs bo, da fullmektigen ikke driver virksomhet for egen regning. Det vil imidlertid kunne legges vekt på konkursen ved vurderingen av om fullmektigen er uskikket etter generalklausulen om tilbakekall.

11.2.4 Adgangen for advokatfullmektiger til å opptre under rettergang

Utvalget foreslår å opprettholde gjeldende regulering av advokatfullmektigers adgang til å opptre under rettergang slik det i dag er regulert i domstolloven § 223. Det vises for øvrig til punkt 4.3.3, hvor utvalgets forslag om adgang til å opptre under rettergang er nærmere omtalt.

11.2.5 Advokatfullmektigens ansvar overfor tilsyns- og disiplinærorganene

Etter utvalgets syn bør advokatfullmektigers ansvar for å overholde reglene om advokatvirksomhet fremgå tydeligere av loven. Utvalget mener ansvaret i mange tilfeller både formelt og reelt bør påhvile advokatfullmektigen, og at fullmektigen bør kunne ilegges disiplinærreaksjoner, for eksempel ved brudd på regler for advokaters opptreden. At vedkommende er fullmektig og ikke advokat, bør imidlertid kunne få betydning for hvilke krav som stilles.

11.2.6 Ansvar for tilsyn og veiledning

Utvalget foreslår at arbeidsgiverens plikt til oppfølging av advokatfullmektigen fastsettes i loven. Utvalget foreslår at det alltid skal være en advokat med et overordnet oppfølgingsansvar for advokatfullmektigen. I tillegg vil prinsipalen være ansvarlig for arbeidet fullmektigen gjør i den enkelte sak. Brudd på disse pliktene kan medføre reaksjon fra tilsyns- og disiplinærmyndigheten.

Prinsipalen vil for øvrig kunne være erstatningsansvarlig etter profesjonsansvaret for feil advokatfullmektigen gjør, uavhengig av om feilen skyldes mangelfull veiledning eller oppfølging fra prinsipalens side. Advokaten som er ansvarlig for den generelle oppfølgingen av advokatfullmektigen kan også bli ansvarlig for mangelfull opplæring hvis de alminnelige erstatningsvilkårene for øvrig er oppfylt. I tillegg vil virksomheten som advokatfullmektigen er ansatt i kunne hefte sammen med advokatfullmektigen.

11.3 Høringsinstansens syn

11.3.1 Autorisasjon av advokatfullmektig

Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget om at foretakene skal påse at vilkårene for å være advokatfullmektig er oppfylt, Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen), Den norske legeforening (Legeforeningen), Norges Juristforbund (Juristforbundet) og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet (Tilsynsrådet), mener dagens ordning, der autorisasjon som advokatfullmektig gis etter søknad, bør videreføres.

Advokatforeningen viser blant annet til at dette vil sikre større notoritet om praksisperiodens oppstart, og etablere en naturlig forbindelse til Advokattilsynets ansvar for å følge opp advokatforetakets opplærings- og veiledningsplikt.

Advokatforeningen mener for øvrig at det bør presiseres at «legalfullmakten» autorisasjonsordningen representerer, dekker alle former for juridisk arbeid som utføres i advokatforetakets navn, ikke bare opptreden i rettergang.

Tilsynsrådet og Legeforeningen fremhever at en flytting av ansvaret til det enkelte advokatforetak vil gjøre det vanskelig å ivareta hensynet til likebehandling, da flere av kravene krever utøvelse av skjønn. Tilsynsrådet uttaler i den forbindelse følgende:

«[…] Vi viser særlig til at det vil være vanskelig til enhver tid for arbeidsgivere å holde seg oppdatert på tilsynsorganets praksis i relasjon til kravene fastsatt i § 5. Vi kan også se for oss at en rekke pliktoppfyllende arbeidsgivere, som vil sørge for ikke å komme i ansvar, tar kontakt med tilsynsorganet for å rådføre seg i konkrete saker, hvilket vil kunne medføre at de ressursbesparelsene som endringen er ment å utløse blir vesentlig redusert».

Tilsynsrådet stiller også spørsmål ved hvordan eventuelle klager fra personer som mener seg forskjellsbehandlet skal håndteres. Klienter og andre aktører vil dessuten kunne stille spørsmål ved om kontrollen blir objektiv eller om vurderingene er farget av utenforliggende hensyn, eksempelvis mangel på søkere. Tilsynsrådet mener dagens system sikrer ryddige og oversiktlige forhold, og et oppdatert register som gir god kontroll fra oppstart til avslutning, blant annet med vilkår, praksiskrav og hvem som er ansvarlig. Etter Tilsynsrådets vurdering er det uheldig om dette systemet svekkes. Selv om man kan nekte å registrere eller slette en advokatfullmektig fra registeret dersom vilkårene ikke er oppfylt, forutsetter det at tilsynsorganet blir kjent med forholdet, noe som kan gjøre det vilkårlig og tilfeldig når det reageres. At ansvaret for kontrollen legges til foretaket som sådan, kan dessuten medføre at ansvarsforholdene pulveriseres.

Legeforeningen fremhever at det også kan være problematisk og urimelig overfor en godtroende advokatfullmektig dersom arbeidsgiver godkjenner vilkårene, og advokatfullmektigen senere, for eksempel i forbindelse med søknad om bevilling, får beskjed om at vilkårene likevel ikke var oppfylt på tidspunktet for arbeidsgivers kontroll.

Tilsynsrådet er for øvrig uenig i forslaget om at kravet om dokumentasjon av vandel for advokatfullmektiger ikke skal være likt som for den som søker om advokatbevilling.

11.3.2 Adgangen for advokatfullmektiger til å opptre under rettergang

Borgarting lagmannsrett, på vegne av lagmannsrettene (Borgarting og lagmannsrettene) støtter utvalgets forslag om i hovedsak å opprettholde gjeldende begrensninger i advokatfullmektigers adgang til å opptre i rettergang i domstolloven § 223. Etter Borgarting og lagmannsrettene sine syn bør domstolloven § 223 inneholde en uttømmende regulering av adgangen for en advokatfullmektig til å møte i retten. Etter deres syn bør imidlertid samtykkeordningen, som i dag og etter utvalgets forslag gjelder for sivile saker og for straffesaker i andre saker enn seksårssaker i lagmannsrettene, utvides til å gjelde for seksårssaker både i tingrettene og lagmannsrettene.

11.3.3 Ansvar for tilsyn og veiledning

Advokatforeningen støtter utvalgets forslag til bestemmelse om tilsyn og veiledning, men mener det også bør gis hjemmel for å frata advokater retten til å være prinsipal dersom oppfølgingen med advokatfullmektiger ikke er tilfredsstillende, eller advokaten på annen måte ikke anses skikket til å være prinsipal.

Videre mener Advokatforeningen at de någjeldende reglene om at en advokatfullmektig må være ansatt i fast stilling og med fast lønn for at praksisen skal kvalifisere, bør videreføres. Advokatforeningen mener også at kravet om at arbeidets innhold i hovedsak skal være av juridisk art og ligge innenfor begrepet «advokatvirksomhet», bør ligge fast.

Advokatforeningen foreslår at det konkrete ansvaret for opplæring og veiledning av advokatfullmektigen flyttes til advokatforetaket, slik at det blir et ledelsesansvar. Videre mener Advokatforeningen at foretaket bør pålegges å utarbeide en skriftlig plan for praksisperioden som gis samme rettslige status som en ordinær stillingsinstruks. Advokatforeningen mener tilsynsorganet bør gis ansvar for å sikre at advokatforetakene følger opp kravet om individuelle utviklingsplaner for sine fullmektiger. Det bør videre vurderes å gi advokatfullmektigen anledning til å klage, enten til tilsynsorganet eller disiplinærorganet, hvis arbeidsgiver ikke følger opp disse forpliktelsene.

Tilsynsrådet er kritisk til at flere advokater i et advokatforetak skal ha ulikt ansvar for veiledning og oppfølging av advokatfullmektigen. De mener dette i praksis gjør det uklart hvem som har det faktiske og rettslige ansvaret for advokatfullmektigens virksomhet, særlig ettersom notoriteten og den løpende registreringen av fullmektigforholdet blir svekket gjennom egenkontrollen.

Legeforeningen støtter utvalgets forslag om at det ved ansettelse av advokatfullmektig skal utpekes én person som har en særskilt veiledningsplikt overfor fullmektigen, og mener det er positivt at prinsipalens ansvar er tydeliggjort i utvalgets forslag til ny advokatlov. Legeforeningen mener imidlertid det er vanskelig å se at de foreslåtte bestemmelser vil lede til bedre kvalifiseringsløp til advokatbevilling enn dagens regler.

Juristforbundet mener det er positivt at prinsipalens plikter lovfestes, og de uttaler i den forbindelse følgende:

«Prinsipalen bør ha plikt til å påse at advokatfullmektigen får erfaring med ulike juridiske problemstillinger, samt god og variert prosedyreerfaring. Prinsipalen må forplikte seg til å prioritere valg av arbeidsoppgaver så disse ikke blir for store eller vanskelige, slik at arbeidssituasjonen for fullmektigen ikke blir for presset. Dette vil sikre advokatfullmektigen en god start på karrieren som utøvende advokat. Dette skjer ikke alltid i praksis, bl. a. fordi inntjeningskravet styrer arbeidsbelastningen både hos prinsipal og hos fullmektig.»

Juristforbundet støtter utvalgets lovforslag om advokatfullmektigens virksomhet i § 14, men mener at det bør fremkomme i loven og i merknadene at prinsipalen blant annet bør sikre tilgang til litteratur og andre hjelpemidler, og ha daglig kontakt med og oppfølging av fullmektigen, samt at fullmektiger skal få delta på obligatorisk etter- og videreutdanning i arbeidstiden på arbeidsgiverens bekostning.

Videre uttaler Juristforbundet følgende:

«Advokatloven må overholde arbeidsmiljøloven og reglene om overtidsbruk, som beskytter lovstridig behandling av ansatte advokatfullmektiger. Dette bør bli en del av en rapporteringsplikt til et uavhengig Tilsynsråd. En rapporteringsplikt vil bidra til å legge press på en mer likestilt og arbeidsmiljøvennlig jobbhverdag i advokatbransjen.»

11.4 Departementets vurdering

11.4.1 Vilkår for å bli autorisert som advokatfullmektig

Advokatfullmektiger utgjør en relativt stor andel av yrkesutøverne i advokatbransjen, og regelverket for advokatfullmektiger har derfor betydning for ivaretakelsen av et velfungerende rettssystem. Departementet er enig med utvalget i at gjeldende kvalifikasjonskrav for å være advokatfullmektig i hovedsak bør videreføres. Kravet til juridisk embetseksamen (cand. jur.-grad) eller mastergrad i rettsvitenskap foreslås opprettholdt. I hvilken grad utenlandsk juridisk utdanning skal godkjennes, foreslås regulert i forskrift.

Departementet foreslår også å opprettholde kravet om at det ikke må foreligge forhold som ville ført til at advokatbevillingen ville blitt tilbakekalt eller suspendert. I tillegg foreslår departementet at det ikke må foreligge forhold som ville ført til at bevillingen ville ha bortfalt. I likhet med utvalget mener departementet dette ikke skal gjelde ved konkursåpning i fullmektigens bo, da fullmektigen ikke driver virksomhet for egen regning.

Utvalget foreslår at man må være myndig for å kunne autoriseres som advokatfullmektig. Departementet forstår dette som et krav om at vedkommende må være 18 år, noe departementet slutter seg til. For å skille kravet fra definisjonen av myndig i vergemålsloven § 2 tredje ledd, foreslår departementet at kravet formuleres som et alderskrav. Når det gjelder utvalgets forslag om at vedkommende ikke må ha oppnevnt verge, viser departementet til forslaget i punkt 10.4.2.4 om at alle former for vergemål skal medføre at advokatbevillingen bortfaller. Kravet vil derfor følge av vilkåret om at det ikke må foreligge forhold som ville ført til at advokatbevillingen ville ha bortfalt, blitt tilbakekalt eller suspendert, og foreslås følgelig ikke inntatt i bestemmelsen om autorisasjon av advokatfullmektig.

Departementet foreslår heller ikke å lovfeste et krav om at fullmektigen må være ansatt i et advokatforetak eller i en virksomhet som har internadvokater eller organisasjonsadvokater, men mener dette bør reguleres i forskrift som i dag.

Etter departementets syn bør vandelskravet være det samme ved autorisasjon av advokatfullmektiger som ved utstedelse av advokatbevilling. Som det fremgår av punkt 8.4.3, opprettholder departementet kravet om hederlig vandel ved utstedelse av advokatbevilling. Departementet foreslår derfor å videreføre dette kravet for advokatfullmektiger. Videre mener departementet at det bør stilles likt krav til dokumentasjon av vandel ved søknad om advokatbevilling og autorisasjon av advokatfullmektig. Som ved søknad om advokatbevilling foreslår derfor departementet at det stilles et krav om utvidet ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og § 41 nr. 2. Som Legeforeningen viser til ville det ha vært uheldig både for personen selv og tilliten til ordningen, dersom en som har oppfylt vandelskravet for å være fullmektig, senere får avslått søknad om bevilling på grunn av straffbare forhold begått før fullmektigperioden.

Departementet er videre enig i at det bør stilles som vilkår at vedkommende ikke er ilagt et forbud mot å yte rettslig bistand etter lovforslaget § 70.

Utvalgets forslag til vilkår om registrering i advokatfullmektigregisteret må ses i sammenheng med forslaget om at advokatforetaket skal påse at advokatfullmektigen er kvalifisert. Siden departementet opprettholder eksisterende autorisasjonsordning, er det heller ikke behov for å stille et slikt vilkår. Når det gjelder Advokattilsynets ansvar for å registrere advokatfullmektiger i advokatfullmektigregisteret, vises det til punkt 19.5.4.

11.4.2 Autorisasjon av advokatfullmektiger

Departementet foreslår at dagens autorisasjonsordning videreføres og at kompetansen til å utstede autorisasjon som advokatfullmektig legges til Advokattilsynet. Det vil fortsatt være den enkelte prinsipal som må søke om å få vedkommende autorisert for seg. Det foreslås videre at klager på avslag på søknad om autorisasjon skal behandles av Advokatnemnda, jf. lovforslaget § 54 andre ledd. Utvalgets forslag om at det er det enkelte foretak eller den enkelte virksomhet som skal kontrollere advokatfullmektigens kvalifikasjoner, følges dermed ikke opp. Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg om dette, er kritiske til utvalgets forslag.

Avgjørende for departementets vurdering er for det første tilliten til advokatfullmektigordningen. Både advokater og advokatfullmektiger har en viktig rolle for å ivareta borgernes rettssikkerhet. Advokatfullmektiger er gitt mange rettigheter og plikter, og vilkårene for å bli advokatfullmektig bør derfor håndheves på en rettssikker måte for å sikre tillit hos øvrige rettsaktører og det rettssøkende publikum. Etter departementets vurdering legges det i større grad til rette for slik tillit dersom ansvaret legges til tilsynsorganet i stedet for til det enkelte foretak eller den enkelte virksomhet.

Departementet er også usikker på om utvalgets foreslåtte løsning totalt sett vil bli mindre ressurskrevende for advokatforetakene, slik utvalget forutsetter. Som Tilsynsrådet påpeker, vil foretakene ved utvalgets forslag måtte følge med på praksis fra tilsynsorganet ved skjønnsutøvelsen knyttet til både vandelskravet og at man ikke må være i en tilbakekallssituasjon. I tillegg må advokatforetakene blant annet vurdere gyldigheten av utdanningsbevis. Dette vil kunne være utfordrende særlig for små advokatforetak, hvor man sjelden søker om å få advokatfullmektiger autorisert. Siden brudd på plikten til å kontrollere vilkårene vil kunne føre til disiplinærreaksjoner mot advokatforetak eller virksomhet med organisasjonsadvokater, vil det enkelte foretak også måtte dokumentere de vurderingene som gjøres.

Etter departementets vurdering vil det være effektivt og tidsbesparende at kompetansen til å utstede autorisasjon legges til det samme organet som utsteder advokatbevilling. Vilkårene for å få advokatbevilling og å bli autorisert som advokatfullmektig er i stor grad de samme. Advokattilsynet vil også ha oversikt over om vedkommende er fratatt retten til å yte rettslig bistand eller om vedkommende tidligere har hatt advokatbevilling som enten er bortfalt, tilbakekalt eller suspendert. Departementet er videre enig med Legeforeningen i at en offentlig ordning også vil begrense advokatforetakets eller virksomhetens innsyn i særlig personsensitiv informasjon hos arbeidstaker, ved at det er tilsynsorganet som skal vurdere personens politiattest. Som Legeforeningen fremhever, vil det dessuten være urimelig overfor en godtroende advokatfullmektig dersom arbeidsgiver godkjenner vilkårene, og advokatfullmektigen senere i forbindelse med søknad om bevilling får beskjed om at vilkårene likevel ikke var oppfylt på tidspunktet ved arbeidsgivers kontroll.

11.4.3 Adgangen til å frata autorisasjon som advokatfullmektig

På samme måte som en advokatbevilling, bør også autorisasjon som advokatfullmektig kunne bortfalle, tilbakekalles, eller suspenderes. Når det gjelder tilbakekall, videreføres gjeldende rett ved at autorisasjonen kan tilbakekalles dersom vedkommende må anses uskikket eller unnlater å gi tilfredsstillende forklaring til tilsyns- og disiplinærorganene. Videre kan autorisasjonen suspenderes dersom advokatfullmektigen blir siktet for en straffbar handling som kan medføre tap av autorisasjon. Tilbakekall og suspensjon skal i utgangspunktet vurderes på samme måte som ved tap av advokatbevilling, men det vil i vurderingen kunne tillegges vekt at vedkommende er fullmektig, se merknad til lovforslaget § 11 første ledd bokstav c.

Departementet har vurdert om autorisasjonen også bør kunne suspenderes dersom sterke grunner tilsier at suspensjon er nødvendig i påvente av endelig avgjørelse om å frata vedkommende retten til å være advokatfullmektig, jf. lovforslaget § 16 første ledd andre punktum. Departementet mener imidlertid det ikke er nødvendig å innføre en slik regel. Suspensjon i disse tilfellene forutsetter at det er risiko for at klienter lider tap eller på annen måte lider overlast dersom vedkommende får fortsette sin virksomhet. Fullmektigen er under opplæring, og prinsipalens ansvar for å følge opp fullmektigen i den enkelte sak tilsier at det er et mindre behov for umiddelbart å frata vedkommende retten til å være advokatfullmektig i disse tilfeller.

Departementet mener videre autorisasjonen bør bortfalle dersom vedkommende dør, får oppnevnt verge eller blir idømt rettighetstap, og foreslår at dette fremgår uttrykkelig av loven.

Departementet foreslår at kompetansen til å treffe vedtak om tilbakekall eller suspensjon av autorisasjonen legges til Advokattilsynet, og at vedtaket kan påklages til Advokatnemnda, jf. lovforslaget § 54 andre ledd.

11.4.4 Advokatfullmektigens adgang til å opptre i og utenfor rettergang

Departementet foreslår at advokaters rett til å la en advokatfullmektig opptre for seg utenfor rettergang reguleres i advokatloven. Autorisasjonen vil dekke alle former for juridisk arbeid som advokatfullmektigen utfører på vegne av advokaten, med mindre annet er bestemt i eller med hjemmel i lov.

Gjeldende regelverk om advokatfullmektigers adgang til å opptre i rettergang foreslås videreført i domstolloven § 219. Det er alltid prinsipalen som er prosessfullmektig, forsvarer eller bistandsadvokat, mens fullmektigen opptrer på prinsipalens vegne. Hvis prinsipalen er kvalifisert til å opptre i retten, er utgangspunktet etter domstolloven § 219 første ledd første punktum at en advokatfullmektig kan opptre på dennes vegne. Domstolloven § 219 fastsetter imidlertid begrensninger for hver av rettsinstansene.

Som Borgarting og lagmannsrettene gir uttrykk for, kan enkelte forhold tilsi at advokatfullmektiger, etter rettens samtykke, bør kunne gis anledning til å møte på vegne av forsvarer eller bistandsadvokat også i seksårssaker. Fullmektigen kan for eksempel ha jobbet med saken over lengre tid, ha stor tillit hos klienten og erfaring med å prosedere saker for retten. Begrensningene i advokaters adgang til å opptre i rettergang ved fullmektig er imidlertid satt ut fra en vurdering av hvilke typer saker en fullmektig må antas å kunne prosedere for domstolen. Selv om enkelte fullmektiger vil kunne prosedere saker av svært alvorlig karakter og som også kan medføre fengsel i mer enn seks år, mener departementet at sakens alvor tilsier at den som opptrer i rettergang bør ha advokatbevilling i disse sakene. Etter departementets vurdering er det også hensiktsmessig med en tydelig regulering, for å sikre lik praksis.

11.4.5 Advokatfullmektigens ansvar overfor tilsyns- og disiplinærorganene

Departementet er enig med utvalget i at også advokatfullmektiger både formelt og reelt bør kunne holdes ansvarlige overfor tilsyns- og disiplinærmyndigheten. For å tydeliggjøre at advokatfullmektigen har et selvstendige ansvar for å overholde regelverket, foreslår departementet at dette fremkommer uttrykkelig av loven, se lovforslaget § 12 tredje ledd.

Departementet presiserer at prinsipalen normalt vil være medansvarlig overfor tilsyns- og disiplinærmyndigheten. I andre tilfeller bør bare prinsipalen holdes ansvarlig, for eksempel der feilen skyldes manglende veiledning fra prinsipalens side. Advokatfullmektigen bør heller ikke holdes ansvarlig for brudd på mer generelle forpliktelser som det er naturlig at påhviler advokaten eller virksomheten som sådan.

Å holde fullmektigen personlig ansvarlig gjennom disiplinærreaksjoner er viktig både av preventive hensyn og for å sikre tillit utad. At feilene er begått av en advokatfullmektig og ikke en advokat, bør imidlertid få betydning for om det skal ilegges en disiplinærreaksjon.

11.4.6 Ansvar for tilsyn og veiledning

God oppfølging av advokatfullmektiger er viktig både for å sikre forsvarlig håndtering av den enkelte sak og for å bygge kompetanse hos fullmektigen. En klient må kunne forvente å få bistand av samme kvalitet uavhengig av om arbeidet er utført av en advokat eller advokatfullmektig. Siden advokatfullmektigen nødvendigvis ikke har samme erfaring som en advokat, tilsier det tett oppfølging av den enkelte fullmektig.

Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg, støtter forslaget om å lovfeste kravene til tilsyn og opplæring av fullmektigen. Enkelte, deriblant Juristforbundet og Advokatforeningen, mener at det også bør lovreguleres nærmere hva som ligger i opplærings- og tilsynsansvaret, blant annet at fullmektigen skal ha tilgang til litteratur og videreutdanning, og at det skal utarbeides plan for oppfølging.

Departementet er enig i at etablering av klare rammer gjennom lovfesting av ansvar knyttet til oppfølgingen av advokatfullmektigen kan bidra til å sikre at oppfølgingen får nødvendig oppmerksomhet og prioritet. En lovfesting av oppfølgingsansvaret vil også bidra til at klientene, øvrige rettsaktører og det rettssøkende publikum får nødvendig tillit til arbeid utført av en fullmektig. Etter departementets vurdering er det imidlertid kun ansvaret for tilsynet og oppfølgingen som bør lovfestes. Hva som nærmere ligger i ansvaret, det vil si hvilke krav som stilles til henholdsvis tilsyn, opplæring og veiledning, bør derimot reguleres nærmere i forskrift.

Departementet er videre enig med utvalget i at ansvaret for den praktiske oppfølgingen av advokatfullmektigen bør deles inn i et overordnet ansvar for tilsyn og opplæring, hvor foretaket må utpeke den overordnede ansvarlige, i tillegg til prinsipalens ansvar for oppfølging i den enkelte sak. Ved en slik inndeling vil man utvide ansvaret etter dagens regelverk. Oppfølgingen vil også kunne bli mindre personavhengig, selv om oppdelingen av ansvar ikke utelukker at samme advokat både kan være overordnet ansvarlig og prinsipal, eksempelvis i små virksomheter hvor én person nødvendigvis må kunne dekke flere funksjoner.

Når det gjelder det kontraktuelle ansvaret for feil begått av fullmektigen, vises det til punkt 13.4.2 hvor dette er nærmere omtalt.

Til dokumentets forside