Prop. 214 L (2020–2021)

Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)

Til innholdsfortegnelse

13 Oppdragsansvarlig advokat og ansvarsregulering

13.1 Gjeldende rett

13.1.1 Utpeking av ansvarlig advokat

Etter gjeldende rett skal det alltid være én advokat som er ansvarlig for det enkelte oppdraget overfor klienten. Domstolloven § 232 første ledd fastsetter selskapets plikt til å utpeke en ansvarlig advokat for det enkelte oppdrag. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det overfor klienten skal være klarhet rundt hvem som har ansvaret for gjennomføringen av oppdraget og hvem som er ansvarlig for eventuelle erstatningskrav knyttet til oppdraget. Utpekingsregelen presiserer også den utpekte advokatens selvstendige, faglige ansvar for utførelsen av oppdraget.

Klienten skal meddeles hvilken advokat som er utpekt som ansvarlig for oppdraget, og det vil normalt bli tatt inn i oppdragsbekreftelsen hvem som er ansvarlig advokat. Ellers vil dette i praksis som oftest skje ved at den utpekte advokaten tar kontakt med klienten. Dersom en klient har henvendt seg til en bestemt advokat i selskapet, regnes denne som utpekt, hvis ikke klienten er meddelt at en annen advokat er utpekt som ansvarlig, jf. domstolloven § 232 første ledd tredje punktum. Utpekingsregelen gjelder når selskapet driver advokatvirksomhet, jf. definisjonen i domstolloven § 231 første ledd andre punktum. For oppdrag som faller utenfor begrepet advokatvirksomhet, gjelder ikke utpekingsregelen.

Alle ansatte advokater i selskapet kan utpekes til ansvarlig. Også advokater som ikke er ansatt, men som utøver advokatvirksomhet i selskapets tjeneste, kan utpekes som ansvarlig advokat. Bestemmelsen i domstolloven § 232 første ledd er ikke ment som en begrensning i adgangen advokaten har til å bruke andre til å utføre oppdraget, for eksempel en advokatfullmektig eller en annen advokat. Det er således ikke nødvendig at den advokaten som er utpekt som ansvarlig, selv utfører oppdraget, jf. Ot.prp. nr. 7 (1990–91) side 81.

For advokatvirksomhet organisert på annen måte enn i selskap, følger det av domstolloven § 233 andre ledd at domstolloven § 232 første ledd gjelder tilsvarende. Plikten til å utpeke ansvarlig advokat gjelder likevel ikke for bistand fra internadvokater til advokatens arbeidsgiver og selskaper som tilhører samme konsern, jf. domstolloven § 233 tredje ledd første punktum.

13.1.2 Ansvarsregulering

Det ulovfestede profesjonsansvaret innebærer at advokaten fullt ut er personlig ansvarlig for erstatningsbetingende feil begått av advokaten selv eller av noen som vedkommende anses ansvarlig for. Domstolloven §§ 232 og 233 inneholder ansvarsregulering som supplerer profesjonsansvaret.

Det følger av domstolloven § 232 andre ledd at den som er utpekt som ansvarlig advokat, er personlig ansvarlig for erstatningskrav som kan oppstå i forbindelse med utførelsen av oppdraget. Videre er ansvarsreguleringen i advokatselskaper slik at den utpekte advokat er solidarisk ansvarlig med selskapet. Det samme gjelder for andre advokater som selvstendig har påført selskapet erstatningsansvar i forbindelse med utførelsen av oppdraget. Dersom det skulle være tvil om hvilken advokat som er den utpekte, er det den advokaten som faktisk har utført oppdraget, som er solidarisk ansvarlig med selskapet, jf. domstolloven § 232 tredje ledd. I tilfeller hvor selskapet har utpekt en ansvarlig advokat, men ikke har meddelt klienten hvem det er, og det heller ikke klart fremgår av forholdet hvem som er utpekt, vil ansvarsreglene i både andre og tredje ledd gjelde. I tilfeller hvor det klart fremgår hvilken advokat som er den ansvarlige for oppdraget, gjelder ikke tredje ledd, bare andre ledd, jf. Ot.prp. nr. 7 (1990–91) side 82.

Den utpekte advokatens personlige ansvar gjelder ikke ansvar for virksomhet som faller utenfor begrepet advokatvirksomhet, jf. definisjonen i domstolloven § 231 første ledd andre punktum. Her er det selskapet som er ansvarlig, og selskapsformen vil avgjøre hvordan erstatningskravet dekkes.

Det personlige ansvar for advokater i et advokatselskap vil komme i tillegg til selskapets ansvar. Selskapet vil alltid hefte med sin formue for erstatningsansvar som er pådratt ved virksomhet i selskapets navn.

Der en advokatfullmektig har påført selskapet erstatningsansvar, er det den utpekte ansvarlige advokaten som er solidarisk ansvarlig ved siden av selskapet. Dersom det er uklart hvem som er den utpekte ansvarlige advokat, er det den advokaten eller de advokatene som advokatfullmektigen er autorisert for som er erstatningsansvarlig ved siden av selskapet, jf. domstolloven § 232 fjerde ledd. Advokatfullmektigers eget erstatningsansvar for skadevoldende feil må avgjøres etter alminnelig erstatningsrett.

Advokater som driver virksomhet i enkeltpersonforetak, har et personlig og ubegrenset ansvar for virksomhetens forpliktelser, og domstolloven inneholder ikke nærmere bestemmelser om dette.

13.1.3 Ansvarsregulering i ansvarlige selskaper

Etter alminnelig selskapsrett er utgangspunktet for ansvarsregulering i ansvarlige selskaper at deltakerne er personlig og solidarisk ansvarlige for erstatningskrav som følge av selve selskapsforholdet. Selskapsdeltakerne kan imidlertid avtale at de ikke skal ha deltakeransvar for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, dersom minst en av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet etter reglene i domstolloven § 232 første til fjerde ledd, jf. domstolloven § 232 femte ledd. Ansvarsbegrensningen må registreres i Foretaksregisteret, jf. selskapsloven § 2-4 tredje ledd.

Indre selskap er selskap som ikke opptrer «som sådant overfor tredjemann», jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav c. Utpekings- og ansvarsreglene i § 232 er derfor ikke relevante for indre selskaper, og det er kun bestemmelsen om at selskapet ikke kan instruere den utpekte advokaten om den faglige utførelsen av oppdraget, som gjelder for slike selskaper, jf. § 232 sjette ledd.

Ansvarsbegrensningsregelen i domstolloven § 232 femte ledd gjelder bare for ansvarlige selskaper. Reglene for solidaransvar, selskapsansvar og ansvarsbegrensninger ved andre selskapsformer vil følge av reglene for selskapsformen. Ansvaret for den enkelte advokat vil i alle tilfeller følge av domstollovens regler.

13.2 Utvalgets forslag

13.2.1 Oppdragsansvarlig advokat

Utvalget foreslår å videreføre domstolloven § 232 første ledd om utpeking av ansvarlig advokat. Utvalget viser til at en plikt til å utpeke én advokat som ansvarlig for det enkelte advokatoppdrag, bidrar til å skape klare og ryddige arbeidsforhold. De mener dette er viktig av hensyn til klienten, men peker også på at klarlegging av ansvarsforhold kan virke konfliktdempende og kostnadsbesparende. Utvalget mener betegnelsen «ansvarlig advokat» bør erstattes med «oppdragsansvarlig advokat», ettersom dette blir mer presist.

13.2.2 Ansvarsregulering

Materielt sett mener utvalget at klienten er gitt tilstrekkelig vern gjennom den rett klienter i dag har til erstatning etter det ulovfestede profesjonsansvaret og ansvarsreglene i domstolloven §§ 232 og 233. Utvalget foreslår likevel enkelte materielle endringer i ansvarsreglene, blant annet vedrørende den oppdragsansvarlige advokatens ansvar. Utvalget mener at reglene om utpeking av oppdragsansvarlig advokat i større grad bør reflektere ansvarsprinsippet. Utgangspunktet bør være at den advokaten som har begått den ansvarsbetingende feilen, er ansvarlig. Er det klart at en bestemt advokat er personlig ansvarlig etter profesjonsansvaret, mener utvalget at det er denne advokaten som bør hefte. I slike tilfeller kan ikke utvalget se at det er rimelig at også den oppdragsansvarlige advokaten skal være erstatningsansvarlig. Er det ikke klart hvem som har begått feilen, bør imidlertid den oppdragsansvarlige advokaten kunne holdes ansvarlig.

Med begrensningen av oppdragsansvarlig advokats ansvar, vil det ikke være like opplagt hvem klienten skal gjøre gjeldende ansvar overfor. Dermed vil klienten i større grad risikere å rette kravet mot feil advokat. Utvalget mener dette problemet kan avhjelpes av regler om fristavbrytelse med tanke på foreldelse, samt regler om adgang til subjektiv kumulasjon ved søksmål og særlig regulering av idømmelse av sakskostnader. Ved slike bestemmelser mener utvalget at klienten blir like godt ivaretatt som etter dagens ordning.

Utvalget presiserer at hvis lovgiver ikke ønsker å innføre den foreslåtte begrensningen i den oppdragsansvarlige advokatens ansvar, men viderefører dagens ordning, bør reglene om fristavbrudd, subjektiv kumulasjon og sakskostnader beholdes som de er i dag.

Når en advokattjeneste ytes fra et selskap eller en annen virksomhet, mener utvalget at klienten må kunne holde virksomheten ansvarlig. Er advokaten som yter bistanden ansatt i virksomheten, gjelder arbeidsgiveransvaret etter skadeerstatningsloven § 2-1. Utvalget mener virksomheten må hefte også dersom advokaten er tilknyttet virksomheten som eier.

13.2.3 Ansvarsregulering i ansvarlige selskaper

Utvalget foreslår å videreføre adgangen til å avtale at selskapsdeltakerne i ansvarlige selskaper ikke skal ha deltakeransvar for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, når minst én av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet. I Ot.prp. nr. 7 (1990–91) punkt 7.5.5 side 69 er det blant annet pekt på at erstatningskrav som følge av utøvelse av advokatvirksomhet er av personlig karakter, noe som tilsier at klienten ikke kan forvente å ha et berettiget krav om erstatning fra andre enn den som er utpekt som ansvarlig eller som har forårsaket skaden. Begrensningene i advokaters adgang til å instruere sine kompanjonger i faglige spørsmål tilsier også at ikke alle deltakere bør hefte for feil den ene advokaten gjør. Utvalget slutter seg til disse synspunktene.

Det er uklart for utvalget om en slik ansvarsbegrensning kunne vært avtalt med hjemmel i selskapsloven § 2-4 tredje ledd, uten at selskapet dermed ville ha kommet i konflikt med definisjonen av et ansvarlig selskap i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav b. For å unngå tvil om dette, foreslår utvalget at ordlyden i domstolloven § 232 femte ledd videreføres i advokatloven. Dette innebærer ikke en begrensning i den adgangen advokatforetak som drives som ansvarlig selskap ellers måtte ha til å avtale avvikende ansvarsfordeling etter selskapsloven.

13.3 Høringsinstansenes syn

13.3.1 Oppdragsansvarlig advokat

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen) mener det er positivt at det utpekes en oppdragsansvarlig advokat ved utførelse av oppdrag og støtter utvalgets forslag med følgende presisering:

«Det bør […] presiseres i lovteksten, eventuelt tydelig i merknadene, at kravet om at det for hvert oppdrag skal være en oppdragsansvarlig advokat også gjelder i straffesaker.»

13.3.2 Ansvarsregulering

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet (Tilsynsrådet) er positiv til utvalgets forslag om å innta en generell bestemmelse om advokaters erstatningsansvar i advokatloven. Advokatforeningen synes også å støtte en slik regulering, men peker i sin høringsuttalelse på utfordringer knyttet til utvalgets forslag til ordlyd, blant annet fordi lovteksten bare omhandler erstatningsansvar overfor egen klient.

Til utvalgets forslag til særlige regler om fristavbrytelse uttaler Advokatforeningen:

«Reklamasjons- og foreldelsesfrister bygger blant annet på at fordringer må avvikles normalt, at skadelidte krever oppfyllelse før det har gått for lang tid og at det unngås bevisproblemer. Det er også sentralt for en skadevolder å ha kunnskap om at det gjøres krav gjeldende mot vedkommende. Det er derfor slik i dag at skadelidte har risikoen for at en aktuell frist er avbrutt overfor skadevolder.
Advokatforeningen er derfor kritisk til at fristavbrudd overfor en skadevolder som er ansvarlig etter paragrafens tredje ledd, gis fristavbrytende virkning også overfor andre som er ansvarlig etter denne bestemmelsen. Forslaget sikrer ikke at den enkelte skadevolder får kunnskap om at det er fremmet et krav mot vedkommende. Fristavbrudd overfor eksempelvis et advokatfirma, vil etter forslaget ha fristavbrytende virkning overfor skadevoldende advokat, som på fristavbruddstidspunktet kan arbeide et annet sted eller ha avsluttet advokatvirksomheten. Virkningen av fristavbrudd innebærer at den skadevoldende advokat kan få rettet krav mot seg i lang tid etter at det ellers ville vært foreldet, jf. foreldelsesloven §§ 20 flg., uten at vedkommende tidligere er varslet. I den grad skadelidte ikke har kunnskap om den aktuelle skadevolder på fristavbruddstidspunktet, er det gitt regler i foreldelsesloven § 10 som gir tilleggsfrist i ett år etter at skadelidte fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap om aktuell skadevolder. Hensynet til skadelidte er således ivaretatt på tilstrekkelig måte i dag og foreningen er uenig i utkastet på dette punkt.»

Når det gjelder retten til subjektiv kumulasjon viser Advokatforeningen til at det allerede følger av tvisteloven § 15-1 og § 15-2 at det i de fleste tilfeller vil være adgang til å trekke inn de ulike ansvarssubjektene i samme tvistesak. Forslaget i femte ledd gir imidlertid skadelidte en rett til slik kumulasjon, uten at retten kan nekte adgang etter tvisteloven § 15-2 tredje ledd. Forslaget antas å ha liten praktisk betydning, og Advokatforeningen har derfor ingen motforestillinger.

Videre uttaler Advokatforeningen følgende om dekning av sakskostnader:

«Bestemmelsen kan være problematisk. Den innebærer at sikrede som blir frifunnet i en sak hvor det er flere saksøkte, kan risikere ikke å ha krav på å få dekket sine sakskostnader. Disse må da dekkes av sikrede selv, eller av forsikringsgiver. Advokatforeningen mener at dette ikke er rimelig. Særlig gjelder det i situasjoner hvor de som er saksøkt i samme sak, ikke er i samme advokatforetak eller ikke har sin forsikring hos samme forsikringsgiver.
Advokatforeningen peker på at tvistelovens bestemmelser om sakskostnader er fleksible, og bør kunne være tilstrekkelige til å ivareta skadelidtes behov.»

13.3.3 Ansvarsregulering i ansvarlige selskaper

Når det gjelder utvalgets forslag om å videreføre adgangen til å avtale at selskapsdeltakerne i ansvarlige selskaper ikke skal ha deltakeransvar for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, uttaler Advokatforeningen følgende:

«Etter Haavind-dommen er det blitt nærliggende å reise spørsmålet om hvorvidt ansvarsbegrensningen for ANS og DA i domstolloven § 232 femte ledd gjelder dersom ansvar blir gjort gjeldende som arbeidsgiveransvar og ikke som profesjonsansvar. Den samme formuleringen er foreslått i utkastet § 17 sjette ledd, og spørsmålet er derfor også relevant i forbindelse med forslaget til ny lov. […]
Etter Haavind-dommen synes det nærliggende å tenke at selskapet kan bli saksøkt direkte etter skadeserstatningsloven § 2-1 uten at vedkommende advokat eller partner blir saksøkt. Det blir da spørsmål om kriteriene «under advokatvirksomheten» og kanskje særlig «minst en av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet etter første til fjerde ledd», er oppfylt. Hvis dette ikke er tilfelle, innebærer det at en saksøker ved å saksøke selskapet i stedet for den enkelte advokat, oppnår tilgang til partnernes private formuer, enten fullt ut solidarisk, eller proratarisk […].
Det må antakelig kunne legges til grunn at arbeidsgiveransvar knyttet til en advokats profesjonsansvar, er et ansvar som selskapet har pådratt seg under advokatvirksomheten. Men spørsmålet er om vilkåret om at minst en av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet, og at dette solidaransvaret følger av bestemmelsens første til fjerde ledd, er oppfylt, dersom advokatens ansvar må utledes av det ulovfestede profesjonsansvaret fordi det for eksempel gjelder overfor andre enn klienter, jf. Haavind-dommen.
[…]
Etter Advokatforeningens oppfatning må […] ansvarsbegrensningen for de øvrige partnere gjelde så lenge en av advokatene er ansvarlig for skaden, uansett om dette ansvaret bygger på det lovfestede eller det ulovfestede profesjonsansvaret. Dette bør være forståelsen av gjeldende rett, men for at dette skal være helt klart også etter advokatloven foreslås at utkastet § 17 sjette ledd første setning endres til:
«I ansvarlige selskaper kan det avtales at selskapsdeltakerne ikke skal ha deltakeransvar for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, når minst en av selskapets advokater er personlig ansvarlig for skaden».»

13.4 Departementets vurdering

13.4.1 Oppdragsansvarlig advokat

En plikt til å utpeke ansvarlig advokat for det enkelte advokatoppdrag, bidrar til å skape ryddige ansvarsforhold for utførelsen av oppdraget og gjør ansvarsforholdet tydelig for klienten. Regelen presiserer også den utpekte advokatens selvstendige, faglige ansvar for utførelsen av oppdraget. Departementet støtter derfor utvalgets forslag om å videreføre en slik utpekingsregel i ny advokatlov. Departementet deler også utvalgets syn om at betegnelsen ansvarlig advokat bør erstattes med oppdragsansvarlig advokat.

Departementet foreslår å regulere plikten til å utpeke oppdragsansvarlig advokat i en egen bestemmelse i advokatloven, se lovforslaget § 39. Forslaget innebærer en videreføring av domstolloven § 232 første ledd og § 233 andre og tredje ledd. Ved å samle reguleringen i én bestemmelse, vil det bli tydeligere hvilke krav som gjelder, og regelverket vil bli lettere tilgjengelig enn i dag.

Som det fremgår av lovutkastet § 39, foreslår departementet at det for ethvert advokatoppdrag til eksterne klienter skal utpekes oppdragsansvarlig advokat. Plikten vil dermed gjelde for advokater i advokatforetak, organisasjonsadvokater og for internadvokater når disse yter bistand til eksterne. For internadvokater som utøver advokatvirksomhet til arbeidsgiveren eller selskaper som tilhører samme konsern, vil derimot plikten ikke gjelde. Dette samsvarer med dagens regulering i domstolloven § 233 tredje ledd, og er i tråd med utvalgets forslag.

Departementet mener det bør fremgå uttrykkelig av loven at klienten skal få opplyst hvilken advokat som er oppdragsansvarlig, men foreslår ikke krav om skriftlighet eller andre formkrav. Der det benyttes oppdragsbekreftelse, legger departementet til grunn at det normalt vil fremgå av oppdragsbekreftelsen hvem som er oppdragsansvarlig advokat. En formalisert utpeking vil ikke være nødvendig der det ikke kan være tvil om hvilken av virksomhetens advokater som skal ha ansvaret for oppdraget, for eksempel der en advokat er oppnevnt av det offentlige som forsvarer. Dersom en klient henvender seg til en bestemt advokat i virksomheten, vil denne regnes som oppdragsansvarlig, hvis ikke klienten får opplyst at en annen advokat er utpekt som dette.

Bestemmelsen i lovutkastet § 39 er ikke ment å endre adgangen advokaten har til å bruke andre til å utføre oppdraget, for eksempel en annen advokat eller en advokatfullmektig, jf. Ot.prp. nr. 7 (1990–91) side 81. Det er således ikke nødvendig at oppdragsansvarlig advokat selv utfører oppdraget. Ved større oppdrag som naturlig kan deles opp, mener departementet det fortsatt bør være adgang til å utpeke forskjellige oppdragsansvarlige advokater som har ansvaret for bestemte deler av oppdraget.

Departementet går for øvrig inn for å videreføre at utpekingsregelen bare skal gjelde når det utøves advokatvirksomhet, jf. definisjonen i lovutkastet § 2 bokstav e. For oppdrag som faller utenfor begrepet advokatvirksomhet, vil utpekingsregelen dermed ikke gjelde.

13.4.2 Ansvarsregulering

Departementet støtter ikke utvalgets forslag til materielle endringer i ansvarsreglene for advokater. Etter departementets vurdering balanserer dagens ansvarsregulering i domstolloven §§ 232 og 233 ansvarsprinsippet og hensynet til klienten på en god måte. Departementet foreslår derfor å videreføre ansvarsreglene i domstolloven i en egen bestemmelse i ny advokatlov.

Det kan argumenteres for at utvalgets forslag om å begrense den oppdragsansvarlige advokats personlige erstatningsansvar i større grad vil reflektere ansvarsprinsippet, siden utgangspunktet da vil være at advokaten som har begått den ansvarsbetingende feilen, er ansvarlig. Det vil imidlertid ikke alltid være opplagt for klienten hvilken advokat som faktisk har begått den ansvarsbetingende feilen, noe som vil kunne gjøre det uklart hvem klienten skal rette kravet sitt mot. Tiltakene utvalget foreslår for å avhjelpe dette, og for å gi klienten tilsvarende vern som i dag, har etter departements syn flere negative sider for ansvarssubjektene og gjør regelverket unødvendig komplisert. Departementet viser til Advokatforeningens høringsuttalelse, der foreningen blant annet peker på uheldige konsekvenser av utvalgets forslag om fristavbrudd og dekning av sakskostnader, jf. punkt 13.3.2.

Departementet viderefører i stedet gjeldende rett, slik at den som er utpekt som oppdragsansvarlig advokat, er solidarisk ansvarlig med advokatforetaket eller virksomheten for erstatningsansvar som advokatforetaket eller virksomheten pådrar seg i forbindelse med advokatoppdraget. Dette innebærer at den oppdragsansvarlige advokaten er personlig ansvarlig for erstatningskrav som kan oppstå i forbindelse med utførelsen av advokatvirksomheten. Departementet foreslår at det samme fortsatt skal gjelde for andre advokater som selvstendig har påført advokatforetaket eller virksomheten erstatningsansvar i forbindelse med utførelsen av oppdraget. Dersom klienten ikke har fått opplyst hvilken advokat som er oppdragsansvarlig, og dette heller ikke klart fremgår av forholdet, er den advokaten som faktisk har utført oppdraget, solidarisk ansvarlig med advokatforetaket eller virksomheten.

Som utvalget påpeker, vil en videreføring av gjeldende rett ikke nødvendiggjøre særskilte regler om fristavbrudd, kumulasjon eller sakskostnader.

Departementet viderefører også dagens regulering når det gjelder tilfeller der en advokatfullmektig har påført advokatforetaket eller virksomheten erstatningsansvar. Den oppdragsansvarlige advokaten vil være solidarisk ansvarlig ved siden av advokatforetaket eller virksomheten. Har ikke klienten fått opplyst hvilken advokat som er oppdragsansvarlig, og det heller ikke fremgår klart av forholdet hvilken advokat som er ansvarlig, er de advokater fullmektigen er autorisert for, solidarisk ansvarlig med advokatforetaket eller virksomheten. Advokatfullmektigers eget erstatningsansvar for skadevoldende feil må fortsatt avgjøres etter alminnelig erstatningsrett.

Departementet går ikke inn for en generell lovregulering av ansvarsgrunnlaget i advokatloven, slik utvalget har foreslått. Utvalgets forslag til lovfesting av profesjonsansvaret i sitt lovutkast § 40, må ses i sammenheng med deres forslag om en kollektiv ansvarsforsikring. Som det fremgår av kapittel 3, følger ikke departementet opp forslaget om en slik forsikringsordning, men viderefører i stedet krav om sikkerhetsstillelse, jf. punkt 8.4.6.2. Den oppdragansvarlige advokats og andre advokaters erstatningsansvar må fortsatt avgjøres etter det ulovfestede profesjonsansvaret, og alminnelig erstatningsrett for øvrig.

13.4.3 Ansvarsregulering i ansvarlige selskaper

I likhet med utvalget foreslår departementet å videreføre adgangen til å avtale at selskapsdeltakerne i ansvarlige selskaper ikke skal ha deltakeransvar for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, når minst én av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet.

I Ot.prp. nr. 7 (1990–91) punkt 7.5.5 side 69 begrunnet departementet reguleringen slik:

«Det kan spørres om det er ønskelig med en viss mulighet for begrensning av det personlige ansvar på annen måte etter andeler, d.v.s. å begrense ansvar for erstatningskrav til den utpekte og/eller utførende advokat, også i de ansvarlige selskaper. Dette ansvar kan bli svært tyngende og kan derfor begrense bruken av ansvarlige selskaper selv om dette faglig sett og bedriftsøkonomisk ville være mest ønskelig i mange tilfeller. Det kan føre til en bruk av aksjeselskaper og indre selskaper, og ikke minst av fellesskap som ikke er selskap, i større utstrekning enn ønskelig.
Et annet vesentlig moment er de store begrensningene i advokaters adgang til å instruere sine kompanjonger i faglige spørsmål. Dette er et forhold som skiller advokatvirksomhet fra en del annen rådgivning hvor selskapene kan bygges opp med en utstrakt grad av styring og instruksjonsmyndighet også i faglige spørsmål.
Erstatningskrav som følge av utøvelse av advokatvirksomhet er dessuten av en så personlig karakter, at klienten ikke uten videre kan sies å ha noe berettiget krav på personlig ansvar hos andre enn den advokat som er utpekt som ansvarlig for oppdraget eller som selv har forårsaket skaden.»

Departementet slutter seg til disse synspunktene.

Som Advokatforeningen påpeker bør det ikke ha betydning for rekkevidden av bestemmelsen hvilket ansvarsgrunnlag som gjøres gjeldende. Det bør heller ikke ha betydning om skadelidte er en klient eller tredjemann.

Til dokumentets forside