Prop. 214 L (2020–2021)

Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)

Til innholdsfortegnelse

17 Klientmidler, regnskap og revisjon

17.1 Gjeldende rett

17.1.1 Klientmidler

Regler om behandling av betrodde midler er gitt i advokatforskriften kapittel 3, jf. domstolloven § 224 tredje ledd tredje punktum. Også reglene for god advokatskikk i advokatforskriften kapittel 12 punkt 3.5 inneholder bestemmelser om klientmidler. Bestemmelsene er gitt for å sikre at klientmidler håndteres på en måte som er i den enkelte klients interesse, og for å ivareta hensynet til det offentliges kontroll. Alle midler, herunder penger, verdipapirer og andre verdigjenstander som advokaten mottar til oppbevaring eller forvaltning, er å anse som klientmidler, jf. advokatforskriften § 3-1 første ledd andre og tredje punktum.

Enhver advokat skal holde klientmidler atskilt fra egne midler og andre midler som ikke tilhører klienten, jf. advokatforskriften § 3-1 første ledd første punktum. I advokatforskriften §§ 3-2 og 3-3 er det nærmere presisert hvordan advokaten skal håndtere klientmidler i form av penger. Pengene må, med mindre de utbetales til klienten straks, settes på en «klientbankkonto», jf. advokatforskriften § 3-2 første ledd. Det er ikke adgang til å oppbevare pengene i kontanter eller for eksempel på advokatens ordinære driftskonto.

En klientbankkonto kan enten være en felles bankkonto for midler som tilhører flere klienter, eller en særskilt konto for én klient. En felles klientbankkonto skal opprettes i advokatens navn, jf. advokatforskriften § 3-2 andre ledd første punktum. Etter andre ledd andre punktum skal særskilte klientbankkonti for de enkelte klienter lyde i både advokatens og klientens navn. Klientmidler i forbindelse med en advokats eiendomsmeglingsvirksomhet skal ikke blandes sammen med de øvrige klientmidlene, men må settes inn på særskilt klientkonto, jf. advokatforskriften § 3-2 andre ledd tredje punktum, jf. forskrift om eiendomsmegling § 3-14 andre ledd.

Krav til håndtering av andre klientmidler enn penger er regulert i advokatforskriften § 3-4.

17.1.2 Regnskaps- og revisjonsplikt

Advokater som utøver advokatvirksomhet i eget navn, er regnskapspliktige, jf. advokatforskriften § 3a-1 første ledd, jf. domstolloven § 224 tredje ledd andre punktum.

Det samme gjelder selskaper som driver advokatvirksomhet, med unntak av selskaper der det utøves advokatvirksomhet i medhold av domstolloven § 233 første ledd bokstav a, det vil si selskaper med internadvokater, jf. advokatforskriften § 3a-1 andre ledd. Regnskapsplikten gjelder fullt ut for alle advokatforetak, uavhengig av selskapsform.

Organisasjoner som har ansatt advokater til å yte advokatbistand til medlemmene, kommuneadvokatkontorer som ikke er utskilt til eget foretak, samt Regjeringsadvokaten, er ikke selskaper. Dermed er de heller ikke regnskapspliktige etter advokatforskriften § 3a-1.

Det følger av bokføringsloven § 2, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12, at den som er pålagt regnskapsplikt, er bokføringspliktig. Dette er også uttrykkelig fastsatt i advokatforskriften § 3a-1 første ledd andre punktum, jf. første punktum.

De særlige kravene som gjelder for advokatregnskap, er fastsatt i advokatforskriften §§ 3a-3 og 3a-4. Kravene må sees i sammenheng med kravet om månedlig avstemming av klientansvar og klientmidler etter advokatforskriften § 3-6.

Enhver advokat som utøver advokatvirksomhet, og er regnskapspliktig, er pålagt å anta en revisor og sørge for at årsregnskap og årsberetning revideres i samsvar med revisorloven, jf. advokatforskriften § 3a-9. Advokatens regnskap skal revideres i henhold til revisorlovens krav. Advokatforskriften § 3a-10 fastsetter krav til revisors kontroll av særregnskapene.

Advokatselskapets revisor kontrollerer virksomhetens regnskapsmessige forhold og behandlingen av betrodde midler. Advokaten skal til enhver tid holde Tilsynsrådet informert om hvem som er advokatens revisor, jf. advokatforskriften § 3a-11 første punktum.

Innen 30. april hvert år skal advokaten sende årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning og «egenerklæring med revisoruttalelse» til Tilsynsrådet. En følge av manglende eller for sen innlevering er at advokaten må betale dobbelt bidrag til Tilsynsrådet, jf. advokatforskriften § 3a-13. Manglende innsending vil også kunne føre til disiplinærreaksjoner eller, i alvorlige tilfeller, tap av bevilling i medhold av domstolloven § 230 første ledd nr. 3, jf. § 224 tredje ledd andre punktum.

Den som i utgangspunktet er pålagt regnskaps- og revisjonsplikt i medhold av advokatforskriften §§ 3a-1 og 3a-9, kan søke Tilsynsrådet om dispensasjon, jf. § 3a-2. For det første kan advokater i et fast ansettelsesforhold, som ikke har midler til forvaltning eller mottar honorar fra klienter, gis fritak. For det andre kan Tilsynsrådet, selv om dette vilkåret ikke er oppfylt, gi dispensasjon når Tilsynsrådet finner dette ubetenkelig

17.2 Utvalgets forslag

17.2.1 Klientmidler

Utvalget mener dagens regler langt på vei ivaretar hensynet til klienten og det offentliges behov for informasjon, samt inngir tillit til advokatbransjen. Reglene foreslås derfor i hovedtrekk videreført. På denne bakgrunn foreslår utvalget at det fremgår av loven at en advokat plikter å holde midler som er betrodd advokaten (klientmidler), adskilt fra egne midler og andre midler som ikke tilhører klienter. Det foreslås også at det fremgår av loven at klientmidler er penger, verdipapirer og verdigjenstander advokaten mottar til oppbevaring eller forvaltning, og avkastning av slike verdier.

Etter utvalgets forslag skal ikke internadvokater gis anledning til å håndtere klientmidler, da de mener det er lite behov for det, i tillegg til at det også åpner for uklarheter og spekulasjoner om misbruk. Organisasjonsadvokater skal derimot fortsatt kunne håndtere klientmidler.

For bedre å ivareta myndighetenes behov for innsyn, mener utvalget at advokater bør pålegges å benytte individuelle klientkonti som står i advokatens og klientens navn, med mindre andre enn klienten eier pengene, eller eierforholdet til pengene er omtvistet eller uklart. I disse tilfellene skal kontoen stå i navnet til advokaten og den som eier pengene, eller navnet til advokaten og den som har innbetalt pengene. Utvalget legger til grunn at de praktiske ulempene med å etablere individuelle klientkonti er relativt små.

Utvalget foreslår videre regler om hvem som kan disponere klientkontoen, og regler om utbetaling og utlevering av klientmidler.

17.2.2 Regnskaps- og revisjonsplikt

Selv om den enkelte advokats personlige ansvar for advokatvirksomheten er et viktig generelt prinsipp, mener utvalget det er grunn til å stille spørsmål ved om det er en hensiktsmessig ordning når det gjelder regnskaps- og revisjonsplikten, eller om virksomheten bør være det primære ansvarssubjektet. Etter utvalgets mening vil dette samsvare bedre med hvordan virksomheter drives i praksis. Det pekes på at langt fra alle advokater er involvert i arbeidet med regnskapsføring. Utvalget viser også til at Tilsynsrådet må behandle et stort antall søknader om dispensasjon fra ansvaret knyttet til regnskaps- og revisjonsplikten hvert år. Antall slike saker antas å bli redusert betydelig dersom den enkelte advokat som et utgangspunkt ikke lenger er ansvarlig for regnskapet.

Utvalget påpeker at en omlegging av ansvaret medfører en risiko for pulverisering av ansvar og dermed redusert etterlevelse av regelverket. Etter utvalgets mening er det derfor viktig også å kunne holde advokater med lederroller personlig ansvarlige for regelbrudd. I advokatforetak som har et styre, vil det alltid være advokater som i kraft av sitt ansvar som styremedlemmer, må hefte sammen med virksomheten. Tilsvarende vil gjelde andre advokater med formelle roller i ledelsen, for eksempel daglig leder. I virksomheter der det er ansatt organisasjonsadvokater, bør advokater med lederroller kunne holdes ansvarlige. Utvalget mener at advokater med det interne ansvaret ved brudd på regnskaps- og revisjonsplikten bør kunne risikere disiplinærreaksjoner. I grove tilfeller kan det også være grunnlag for å tilbakekalle advokatbevillingen fordi regelbruddet viser at advokaten er uskikket til å utøve advokatvirksomhet. Med risiko for reaksjoner overfor både virksomheten og de ledende advokatene, mener utvalget det ikke er grunn til å forvente dårligere etterlevelse av regelverket enn etter dagens ordning.

På denne bakgrunn har utvalget valgt å gå inn for at det som et utgangspunkt er virksomheten det drives advokatvirksomhet fra, og ikke den enkelte advokat, som har ansvaret for gjennomføringen av regnskaps- og revisjonsplikten.

Utvalget legger opp til at alle virksomheter som yter advokatbistand til eksterne klienter, blir underlagt regnskaps- og revisjonsplikt. Dette innebærer at advokatforetak og virksomheter med organisasjonsadvokater i utgangspunktet vil være regnskaps- og revisjonspliktige, i motsetning til internadvokater, som med forslaget ikke kan håndtere klientmidler. For øvrig mener utvalget at det ikke er behov for å foreslå større endringer av dagens regler om regnskaps- og revisjonsplikt for advokater. Utvalget mener at både regnskaps- og revisjonsplikten bør fastsettes i loven, og at de nærmere reglene i advokatforskriften §§ 3a-2 til 3a-8 og §§ 3a-10 til 3a-14 kan videreføres i forskrift.

Etter utvalgets syn bør i utgangspunktet alle advokatforetak og virksomheter med organisasjonsadvokater som kan forvalte klientmidler, være regnskap- og revisjonspliktige. Det foreslås imidlertid at det i forskrift kan fastsettes unntak i tilfeller der dette må anses ubetenkelig.

17.3 Høringsinstansenes syn

17.3.1 Klientmidler

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler at advokater fortsatt bør ha adgang til å motta og oppbevare klientmidler. Ingen av høringsinstansene har gått imot utvalgets forslag på dette punktet.

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen) antar at internadvokaters behov for å oppbevare klientmidler er begrenset, og de støtter utvalgets forslag om at internadvokater ikke skal ha adgang til å ha klientmidler. Forslaget om at internadvokater ikke skal ha adgang til å ha klientmidler støttes også av NHO.

Advokatforeningen, Den norske Revisorforening (Revisorforeningen), Finans Norge, Finansdepartementet, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Norges Juristforbund (Juristforbundet), Norsk Øko-Forum, Skattedirektoratet, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet (Tilsynsrådet) og ØKOKRIM støtter utvalgets forslag om å innføre en plikt for advokaten til å opprette egne klientkonti for hver klient, både i advokatens og klientens navn. Advokatforeningen, Revisorforeningen og Tilsynsrådet tar imidlertid til orde for at en rimelig avveining av kostnader og nytte kan tilsi at det settes en vesentlighetsgrense for plikten til å sette klientmidler inn på adskilt klientkonto i klientens navn. Juristforbundet uttrykker også bekymring for at utvalgets forslag vil gjøre det mindre attraktivt for advokaten å ta små klientoppdrag. Norsk Øko-Forum stiller videre spørsmål ved om forslaget er praktisk gjennomførbart. I tillegg påpekes det at forslaget vil være kostnads- og ressurskrevende for bankene å gjennomføre.

Tilsynsrådet påpeker at regelverket for eiendomsmeglingsvirksomhet og advokatvirksomhet bør være harmonisert, da advokater også kan utføre eiendomsmeglingsoppdrag som en del av advokatvirksomheten.

17.3.2 Regnskaps- og revisjonsplikt

17.3.2.1 Ansvar for advokatforetakets gjennomføring av regnskaps- og revisjonsplikten

LO og Revisorforeningen støtter forslaget om at ansvaret knyttet til regnskaps- og revisjonsplikt skal påhvile advokatforetaket og organisasjonen og ikke den enkelte advokat. Samtidig støtter Revisorforeningen utvalget i at internadvokater ikke skal ha regnskaps- og revisjonsplikt.

Tilsynsrådet stiller seg i utgangspunktet positiv til at det er den juridiske enheten som skal være regnskapspliktig. De påpeker at dette er en mer systemriktig tilnærming til de generelle regler som gjelder for regnskaps- og revisjonsplikt i alminnelighet. Tilsynsrådet viser til at det fremgår forutsetningsvis av regnskapsloven § 1-2 at det kun er juridiske enheter som kan være regnskapspliktige. Etter dagens regelverk er imidlertid i utgangspunktet alle advokater regnskapspliktige. Etter någjeldende bestemmelse i advokatforskriften § 3a-1 skulle følgelig også ansatte advokater være regnskapspliktige. Da dette ikke er mulig, gis det derfor i dag, etter søknad til Tilsynsrådet, dispensasjon fra regnskaps- og revisjonsplikten for ansatte advokater som ikke behandler klientmidler eller mottar honorar fra klienter. Ansatte advokater som eier hele eller deler av virksomheten, gis uansett ikke slik dispensasjon.

Nåværende ordning innebærer at Tilsynsrådet har visshet om hvilke advokater som normalt er ansvarlige for foretakets regnskapsmessige og organisatoriske forpliktelser. Dersom foretaket for eksempel ikke sender inn egenerklæring med revidert årsregnskap, eller det er andre kritikkverdige forhold knyttet til måten virksomheten drives på, vil normalt alle advokater i virksomheten som ikke er gitt dispensasjon fra regnskapsplikten, bli holdt ansvarlige.

Tilsynsrådet påpeker at utvalgets tilnærming til spørsmålet om hvem som skal ha regnskaps- og revisjonsplikt, gir noen utfordringer. De uttaler blant annet:

«Den enkelte advokats personlige ansvar for advokatvirksomheten er etter dagens regelverk et helt sentralt prinsipp, og var en klar forutsetning den gang man aksepterte at advokatvirksomhet også kan organiseres i selskapsform. Prinsippet er i stor grad videreført i Utvalgets forslag hva gjelder selve advokatoppdraget. For advokater som driver slik virksomhet fra et advokatforetak kommer prinsippet blant annet til uttrykk i lovforslaget § 23, hvor det er inntatt at «[i]ngen kan instruere en oppdragsansvarlig advokat om den faglige utførelsen av arbeidet.»
Når Utvalgets forslag følger opp dette prinsippet med å gi den enkelte advokat rettigheter og plikter til å behandle klientmidler, jf. lovforslaget § 42, vil det oppstå utfordringer vedrørende rolleavklaring. Spørsmålet er om advokater kan gis rettigheter og plikter hva gjelder håndteringen av egne klienters midler når det samtidig er foretaket, og dets organer, som er ansvarlig for driften av virksomheten som sådan, herunder bokførings-, regnskaps- og revisjonsplikt. Det er ikke gitt at foretakets organer og den aktuelle advokat i et hvert tilfelle nødvendigvis har (eller skal ivareta) samme interesser. Den enkelte advokat som skal være ansvarlig for klientmidlene har for eksempel ikke selv bokføringsplikt, selv om vedkommende etter lovforslaget er ansvarlig for klientmiddelhåndteringen. Det er foretaket, ved dets organer, som fastsetter og styrer virksomheten. Det stilles følgelig spørsmål om den enkelte advokat etter lovforslaget vil ha tilstrekkelig styringsrett – både rettslig og faktisk – over «egne klientmidler», og derved også den faglige gjennomføringen advokatoppdraget. Problemstillingen vil formentlig komme på spissen for eksempel dersom foretaket og den aktuelle advokaten har divergerende syn på avregning av klientmidler i en konkret sak. Vi reiser i den forbindelse også spørsmål om det lovteknisk er heldig å gi advokater særlige rettigheter og plikter på områder som etter alminnelige regler tilligger foretakets ansvarsområde.»

Videre påpeker Tilsynsrådet at de foreslåtte regelendringene, særlig utfra et tilsynsperspektiv, vil medføre en fare for pulverisering av ansvar. De mener også at det vil være lite virkningsfullt å meddele et foretak en reaksjon, fordi et foretak med enkle grep kan avsluttes.

Tilsynsrådet bemerker at det stadig skjer endringer i personkretsen i foretakenes styrende organer. Dersom det skal åpnes sak mot den enkelte advokat i virksomheten, må man blant annet vurdere hvem som hadde relevante posisjoner i foretaket, og til hvilken tid. Tilsynsrådet mener det vil bli svært krevende å håndheve et slikt regelverk, i tillegg til at det også til en viss grad vil bidra til å uthule advokatens personlige ansvar.

Etter Tilsynsrådets syn klargjør ikke lovforslaget i tilstrekkelig grad den enkelte aktørs rettigheter og plikter. En mulig løsning vil etter Tilsynsrådets vurdering være at regnskaps- og revisjonsplikten er et foretaksansvar, som også den enkelte advokat, som faglig ansvarlig for gjennomføringen av advokatoppdragene, er ansvarlig for.

Etter ØKOKRIMs oppfatning er det viktig at omleggingen til regnskaps- og revisjonsplikt på foretaksnivå ikke resulterer i redusert etterlevelse av regelverket. De er i utgangspunktet kritiske til at den enkelte utøvende advokat fjernes som pliktsubjekt. Etter ØKOKRIMS syn kan et strafferettslig medvirkningsansvar muligvis knyttes til regnskapsovertredelser. Dersom man går inn for utvalgets forslag om at det er foretaket eller virksomheten som er pliktsubjekt for regnskap og revisjon, bør det imidlertid vurderes inntatt en bestemmelse i loven som fastslår at den enkelte advokat som utøver advokatvirksomhet, har plikt til å sørge for at regnskaps- og revisjonsplikten blir etterfulgt.

17.3.2.2 Særlig om regnskaps- og revisjonsplikt for organisasjonsadvokater

LO, NHO, Norsk Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) og OBOS mener det er lite hensiktsmessig å lovfeste et utgangspunkt om regnskaps- og revisjonsplikt for organisasjonsadvokater som ikke forvalter klientmidler. De mener dette uttrykkelig bør fremgå av loven. Etter NHOs syn bør det også åpnes for at organisasjonsadvokater som mottar og oppbevarer klientmidler i begrenset grad, bør kunne unntas i forskrift slik som i dag, eventuelt i medhold av dispensasjon gitt med hjemmel i forskrift. LO er også enig i at dagens fritaksadgang etter advokatforskriften bør videreføres i forskrift.

Juristforbundet mener det fortsatt bør sondres mellom bistand som ytes uten betaling, og bistand som ytes mot betaling. Etter deres vurdering vil det derfor fortsatt være behov for et fritak for regnskaps- og revisjonsplikten for virksomhet drevet av organisasjonsadvokater.

Tilsynsrådet forstår utvalget slik at virksomheter med organisasjonsadvokater bare skal være regnskapspliktige for selve advokatvirksomheten. Etter Tilsynsrådet vurdering er det uklart hvordan dette kan la seg gjøre i praksis. Regnskapsloven åpner ikke for at det kun kan avgis årsregnskap for deler av en samlet virksomhet. Dette vil kreve lovendring. For det tilfellet at utvalget har tenkt seg at hele organisasjonen i et slikt tilfelle skal være regnskapspliktig, påpeker Tilsynsrådet at det ikke er noen generell regnskaps- og revisjonsplikt for organisasjoner i dagens lovgivning. Regnskapsloven er utformet slik at mange organisasjoner vil være regnskapspliktige, men etter utvalgets forslag vil alle organisasjoner som har ansatt advokater, kunne bli pålagt dette. Dette innebærer at både små og store organisasjoner med advokater på en rekke områder må innrette sin virksomhet som et advokatforetak. Sett fra et tilsynsperspektiv er dette uheldig. Tilsynsmyndigheten vil dessuten i liten grad ha behov for organisasjonenes samlede regnskaper, og de aktuelle organisasjonene vil etter Tilsynsrådets oppfatning bli påført forpliktelser og kostnader som ikke står i et rimelig forhold til hva man ønsker å oppnå med reguleringen.

Tilsynsrådet påpeker også at utvalgets lovforslag § 19 femte ledd bestemmer at organisasjonen eller enheten som driver advokatvirksomhet, skal påse at reglene for advokatvirksomhet følges. Samtidig foreslås det at advokater ansatt i organisasjoner skal kunne håndtere klientmidler. De utfordringer som er skissert ovenfor, vil ut fra et tilsynsperspektiv skape uklarheter om hvorvidt, og i hvilken grad, og overfor hvem, det eventuelt skal reageres ved brudd på bokføringslov, regnskapslov, merverdiavgiftslov, advokatforskrift mv.

En mulig løsning på forholdet er etter Tilsynsrådets syn at organisasjonenes advokatvirksomhet skilles ut i en egen organisasjon, eventuelt at organisasjonene oppretter et alminnelig advokatforetak for formålet. Slike løsninger vil imidlertid ha skatte- og avgiftsmessige konsekvenser med tanke på hvordan slik virksomhet i dag drives. En bedre løsning kan være å gi nye lovbestemmelser som åpner for at organisasjoner kun har plikt til å utarbeide avdelingsregnskap for organisasjonens advokatvirksomhet.

Revisorforeningen påpeker at den foreslåtte forskriftshjemmelen ikke er omfattende nok til å dekke alle forholdene utvalget ønsker å regulere. De stiller blant annet spørsmål ved om hjemmelen er dekkende for revisors oppgaver ved kontroll av klientmidler.

17.4 Departementets vurdering

17.4.1 Klientmidler

Departementet mener det er i klientens interesse å videreføre advokatens adgang til å motta og oppbevare klientmidler. Etter departementets mening bør advokaten, som faglig ansvarlig for gjennomføringen av advokatoppdraget, ha ansvar for behandlingen av klientens midler. Videre mener departementet at advokaten fortsatt skal ha en plikt til å holde klientmidlene adskilt fra egne midler og andre midler som ikke tilhører klienter. I likhet med utvalget mener departementet at dette bør fremgå av advokatloven. Forslaget støttes også av høringsinstansene.

Departementet mener, som utvalget, at det bør fremgå av advokatloven at klientmidler er penger, verdipapirer og verdigjenstander advokaten mottar til oppbevaring eller forvaltning, og avkastning av slike verdier. Også dette er en videreføring av gjeldende rett.

I likhet med utvalget og høringsinstansene legger departementet til grunn at det er begrenset behov for at internadvokater skal kunne håndtere klientmidler for sin arbeidsgiver eller andre de har adgang til å bistå. Å unnta internadvokater fra adgangen til å motta og oppbevare klientmidler vil samtidig medføre klare fordeler. Departementet viser i denne forbindelse til at uklarheter og spekulasjoner om misbruk av internadvokatordningen vil bli ryddet av veien, samt at det vil åpnes for på generelt grunnlag å unnta internadvokater fra regnskaps- og revisjonsplikten, se punkt 17.4.2. På denne bakgrunn støtter departementet utvalgets forslag om at internadvokater ikke skal ha adgang til å håndtere klientmidler.

Departementet foreslår i likhet med utvalget at både advokater i advokatforetak og organisasjonsadvokater fortsatt skal ha adgang til å håndtere klientmidler. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til dette.

Når det gjelder krav om individuell klientkonto, regler om hvem som kan disponere klientkontoen, regler om utbetaling og utlevering av klientmidler, samt nærmere regler for behandling av klientmidler, foreslår departementet at dette reguleres i forskrift.

17.4.2 Regnskaps- og revisjonsplikt

17.4.2.1 Ansvar for advokatforetakets gjennomføring av regnskaps- og revisjonsplikten

Den enkelte advokats personlige ansvar for advokatvirksomheten er et viktig generelt prinsipp som ligger til grunn for gjeldende regulering. Departementet foreslår å videreføre ansvarsprinsippet når det gjelder selve advokatoppdraget. I motsetning til utvalget mener departementet at prinsippet også bør videreføres når det gjelder den enkelte advokats ansvar for advokatforetakets regnskaps- og revisjonsplikt. Det vil si at ansvaret fortsatt skal ligge på alle advokater som ikke har fått fritak, og ikke bare på advokater i ledende stillinger, slik utvalget foreslår.

Departementet ser at en omlegging av ansvaret i tråd med utvalgets forslag vil samsvare bedre med hvordan advokatforetak drives i praksis. Dette fordi en rekke advokater i advokatforetak ikke er involvert i regnskapsføringen. Selve arbeidet med regnskapsføringen legges gjerne til egne regnskapskyndige ansatte eller til eksterne. Tall fra Tilsynsrådet viser at det per 10. februar 2021 er 5270 advokater og rettshjelpere som er registrert med dispensasjon fra ansvaret for regnskaps- og revisjonsplikten. En omlegging av ansvaret ville dermed også ført til et betydelig lavere antall søknader om dispensasjon, noe som ville vært ressursbesparende for Advokattilsynet.

Flere av høringsinstansene peker på risikoen for en dårligere etterlevelse av reglene ved en omlegging av ansvaret. Departementet er enig med utvalget i at en adgang til å kunne holde advokatforetak ansvarlig i større grad enn i dag, eksempelvis gjennom meddelelse av disiplinær kritikk, vil kunne være med på å motvirke dette. Det samme gjelder adgangen til også å kunne holde advokater med lederroller personlig ansvarlige for regelbrudd. Etter departementets syn vil imidlertid det å begrense advokaters personlige ansvar for gjennomføringen av regnskaps- og revisjonsplikten til advokater i lederroller ha flere negative sider. Som flere av høringsinstansene har påpekt, kan dette medføre en fare for pulverisering av ansvaret. I tillegg vil det, som Tilsynsrådet fremhever, gjøre regelverket og praktiseringen av dette unødvendig komplisert, jf. punkt 17.3.2.1.

Departementet mener at dersom det skal gjøres omfattende endringer i regnskaps- og revisjonsplikten, må endringene enten bøte på et påvist problem eller gi en klar merverdi sammenlignet med dagens regler. Slik departementet ser det, er det ikke påvist noe problem med dagens system. En omlegging vil heller ikke gi noen klar merverdi, jf. ovenfor. Departementet støtter derfor ikke utvalgets forslag om at ansvaret for advokatforetakets regnskaps- og revisjonsplikt bare skal påhvile advokater i ledende stillinger.

Departementet mener i likhet med utvalget at dagens fritaksregler bør videreføres i forskrift og foreslår en forskriftshjemmel til å gi nærmere regler om regnskaps- og revisjonsplikten.

17.4.2.2 Særlig om virksomheter med internadvokater og organisasjonsadvokater

Som det fremkommer i punkt 17.4.1, mener departementet i likhet med utvalget at internadvokater ikke skal kunne håndtere klientmidler. I forlengelsen av dette er departementet enig med utvalget i at det ikke skal være regnskaps- eller revisjonsplikt i advokatloven for virksomheter med internadvokater. Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot dette.

Når det gjelder organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater, har departementet vært mer i tvil. Selv om denne gruppen fortsatt skal kunne håndtere klientmidler, jf. punkt 17.4.1, har de fleste organisasjonsadvokater verken midler til forvaltning for klienter eller mottar klienthonorar. Tilsynsrådet gir på dette grunnlaget fritak for ansvaret for regnskaps- og revisjonsplikten. En omlegging av ansvaret, slik utvalget foreslår, ville derfor ført til en redusert mengde søknader til Advokattilsynet.

Mange organisasjoner vil være regnskapspliktige etter regnskapsloven. Med utvalgets forslag vil alle organisasjoner og enheter som har ansatt organisasjonsadvokater, kunne bli pålagt regnskapsplikt. Dette innebærer at både små og store organisasjoner og enheter med organisasjonsadvokater må innrette sin virksomhet som et advokatforetak. For eksempel vil de måtte sende inn revidert årsregnskap for hele virksomheten i henhold til de frister som gjelder for advokatvirksomhet generelt, uavhengig av om organisasjonen eller enheten driver med annen type virksomhet i tillegg til advokatvirksomhet. Dette kompliseres ytterligere ved at regelverket fortsatt skal åpne for at organisasjonsadvokater også har adgang til å kombinere rollen med å yte advokatbistand til sin arbeidsgiver som internadvokat. Tilsynsmyndigheten vil i liten grad ha behov for organisasjonenes samlede regnskaper. Departementet mener derfor, i likhet med Tilsynsrådet, at de aktuelle organisasjonene eller enhetene med organisasjonsadvokater vil bli påført forpliktelser og kostnader som ikke står i et rimelig forhold til hva man vil oppnå med reguleringen.

Som påpekt i punkt 17.4.2.1, mener departementet at omfattende endringer i regnskaps- og revisjonsplikten enten må bøte på et påvist problem eller gi en klar merverdi sammenlignet med dagens regler. Slik departementet ser det, er det ikke påvist noe problem med dagens system, og en omlegging vil heller ikke gi noen klar merverdi, jf. ovenfor. Departementet støtter derfor ikke utvalgets forslag om å innføre regnskaps- og revisjonsplikt i advokatloven for organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater.

Til dokumentets forside