Prop. 214 L (2020–2021)

Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)

Til innholdsfortegnelse

23 Økonomiske og administrative konsekvenser

23.1 Dagens tilsyns- og disiplinærsystem

Dagens tilsyns- og disiplinærsystem finansieres av bransjen selv gjennom årlige bidrag fra advokater og andre utøvere av rettshjelpsvirksomhet. I 2019 var det årlige bidraget til Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden på til sammen 3000 kroner, mens bidraget til Disiplinærnemnden var på 1000 kroner. Dette utgjorde til sammen om lag 36 mill. kroner i 2019. I tillegg drifter og finansierer Advokatforeningen Disiplinærutvalgene.

Departementet legger opp til at tilsyns- og disiplinærsystemet fortsatt skal finansieres av advokatene selv. Forslaget om å etablere Advokattilsynet og Advokatnemnda til erstatning for Tilsynsrådet, Advokatbevillingsnemnden, Disiplinærnemnden og disiplinærutvalgene vil gi økte kostnader. De økte kostnadene vil først og fremst knytte seg til at det frivillige arbeidet som i dag gjøres i disiplinærutvalgene, nå skal håndteres av Advokatnemnda. De økte kostnadene reduseres noe ved at det innføres et behandlingsgebyr på klager i disiplinærsaker som skal gå til delvis å finansiere nemnda.

Det foreslås også enkelte andre endringer i regelverket som vil øke kostnadene noe, blant annet legges det opp til at tilbakekallssaker skal kunne påklages.

Det er vanskelig å anslå hvor store de økonomiske konsekvensene vil bli, men departementet legger til grunn at det samlet vil innebære en økning på om lag 10–12 mill. kroner. Det tilsvarer en økning i det årlige bidraget på mellom 1100–1300 kroner. Etter departementets vurdering er ikke økningen av en slik størrelse at den vil være et etableringshinder for nye advokater. Det legges opp til at det i forskrift kan fastsettes at jurister som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet skal betale et bidrag til tilsyns- og disiplinærmyndigheten. Da disse ikke vil være underlagt ordinært tilsyn vil bidraget være vesentlig lavere enn for advokater.

Nedenfor gjennomgås de ulike forslagene som antas å gi økonomiske og administrative konsekvenser for henholdsvis Advokattilsynet og Advokatnemnda.

23.2 Advokattilsynet

23.2.1 Advokattilsynets styre og administrasjon

Departementet foreslår at Advokattilsynets styre skal bestå av fem medlemmer, i motsetning til i dag hvor Tilsynsrådets styre består av tre medlemmer. Dette vil øke godtgjøringskostnadene noe. De største utgiftene er imidlertid i hovedsak lønns- og personalkostnader knyttet til Tilsynsrådets administrasjon. Samlet anslås det at disse utgiftene vil øke tilsvarende 1–2 årsverk. Gjennomgangen nedenfor viser hva denne økningen knyttes til.

23.2.2 Opphevelse av rettsrådsmonopolet

Departementet foreslår at rettsrådsmonopolet oppheves og at enhver vil kunne yte rettslig bistand uten tillatelse. Forslaget legger i større grad til rette for innovasjon og konkurranse, og vil kunne gi det rettssøkende publikum tilgang til rimeligere juridiske tjenester. Dette er en viktig begrunnelse for forslaget, se punkt. 4.5.2.

Opphevelsen vil innebære at tilsynsorganet ikke lenger vil gi tillatelse til andre enn advokater. Etter departementets forslag skal heller ikke andre enn advokater underlegges ordinært tilsyn og kontroll. Dette tilsier en noe redusert arbeidsbelastning for Advokattilsynet sammenlignet med dagens tilsynsråd.

Departementet foreslår at jurister som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet skal stille sikkerhet og det legges opp til at Advokattilsynet skal administrere registeringen av denne gruppen av jurister. Dette vil være en ny oppgave sammenlignet med i dag, og forutsetter en viss kontroll i forbindelse med registrering og avregistrering.

I lovforslaget er Advokattilsynet tillagt oppgaven med å nedlegge forbud mot at personer yter rettslig bistand. Dette innebærer at Advokattilsynet kan motta tips og oppfordringer om å iverksette undersøkelser for å fastslå om det bør nedlegges forbud. Dette vil kunne kreve ekstra ressurser. Samlet sett mener departementet at en opphevelse av rettsrådsmonopolet ikke vil medføre noen vesentlig kostnadsøkning. Som nevnt over forutsettes det dessuten at jurister som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet også skal betale et årlig bidrag selv om bidraget forutsettes å være relativt lavt.

23.2.3 Forenklet saksbehandling ved ny søknad om advokatbevilling

Departementets forslag om å avskaffe muligheten til å ha såkalt passiv advokatbevilling innebærer at de som frivillig har meldt opphør av advokatbevilling heretter må søke om ny bevilling dersom de igjen ønsker å arbeide som advokat. Dette i motsetning til i dag der disse kun gir melding til Tilsynsrådet om oppstart av ny virksomhet. Som nevnt i punkt 8.4.8 legges det imidlertid opp til en forenklet søknadsbehandling i disse tilfellene. Det er vanskelig å anslå hvor mange som hvert år vil søke om ny bevilling, og hvor stor merbelastningen vil være for Advokattilsynet. Dette vil også bero på hvordan søknadsprosedyren legges opp, noe som skal fastsettes i forskrift.

23.2.4 Krav til eiere og andre i foretakets ledelse

Departementet foreslår at også eiere, daglig leder og styremedlemmer uten advokatbevilling må ha hederlig vandel og ikke anses uskikket, slik det også stilles krav om for advokater. Kravet retter seg både mot de som formelt og reelt har slike posisjoner.

Departementet mangler sikre tall på antall eiere, styremedlemmer og daglig ledere i advokatforetak som ikke har advokatbevilling. Copenhagen Economics har i sin rapport «Analyse av endringer i norsk advokatregulering» fra 2019 bemerket at selv om det ikke er tall på hvor mange eiere som ikke har advokatbevilling, kan man legge til grunn at det er relativt få, se rapporten side 62. Departementet antar derfor at forslaget om at Advokattilsynet skal kontrollere at vilkårene er oppfylt ikke vil medføre vesentlige kostnader for Advokattilsynet. Det må imidlertid forventes noe økte kostnader, særlig der man i enkelttilfeller må avdekke hvem som eventuelt er reell eier eller innehar ledende posisjoner.

Utvidelsen av personkretsen som skal underlegges krav vil også medføre en viss økning i antall utstedte politiattester. På bakgrunn av det mangelfulle tallmaterialet, er det heller ikke mulig å beregne nøyaktig hva de økte kostnadene knyttet til utstedelse av politiattest vil utgjøre per år for politiet, men det må antas at merkostnadene vil være små. Eventuelle merkostnader for politiet dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.

Forslaget om innføring av en ordning der advokatforetakene skal vurdere om kravene til eiere og personer i ledelsen uten advokatbevilling er oppfylt innebærer nye krav til foretakene. Eventuelle merkostnader til dette dekkes av foretakene.

23.2.5 Opphør av advokatbevilling

Når det gjelder reglene for bortfall av bevilling foreslår departementet blant annet at advokatbevillingen automatisk skal bortfalle dersom advokaten får oppnevnt verge. Advokatbevillingen skal også automatisk bortfalle ved konkursåpning i advokatens bo dersom vedkommende driver et enkeltpersonforetak. I motsetning til gjeldende rett, hvor bevillingen i disse tilfellene blir suspendert, vil bevillingen heretter bortfalle uten vedtak, noe som tilsier at Advokattilsynet vil få færre saker til behandling. Samtidig har det vært relativt få saker som har vært suspendert på dette grunnlag, og det vil derfor ikke medføre vesentlige innsparinger.

Departementet legger opp til at adgangen til å suspendere en advokatbevilling ved straffbare forhold skal benyttes i større grad enn i dag. Blant annet skal Advokattilsynet alltid vurdere suspensjon der advokater blir siktet for straffbare forhold. I lovforslaget tydeliggjøres det også at økonomiske forhold alene vil kunne gi grunnlag for tilbakekall, noe som også kan øke antall tilbakekallssaker.

23.2.6 Innføring av karantenetid

Departementet foreslår at det innføres en karantenetid på to år før man kan søke ny bevilling etter å ha fått bevillingen tilbakekalt etter generalklausulen. Bakgrunnen for forslaget er at personer som har fått tilbakekalt advokatbevillingen, i mange tilfeller sender gjentatte søknader om ny bevilling, under henvisning til at de mener at det ikke lenger er grunn for tilbakekall. Ved avslag på søknad om ny bevilling foreslår departementet at det skal gjelde en ny karantenetid på ett år. Forslaget vil kunne gi noen besparelser for Advokattilsynet.

23.3 Advokatnemnda

23.3.1 Håndtering av disiplinærsaker og klager på Advokattilsynets vedtak

Advokatnemnda vil ha tilsvarende arbeidsoppgaver som dagens disiplinærnemnd, og i tillegg være klageinstans for Advokattilsynets avgjørelser.

Nemnda vil bestå av 15 medlemmer, men vil i den enkelte sak kun settes med tre medlemmer, i motsetning til dagens disiplinærnemnd som består av fem medlemmer. En reduksjon i antall nemndmedlemmer per sak vil kunne bidra til å redusere kostnadene til nemnda og effektivisere prosessen slik at saksbehandlingstiden går ned. Dersom en legger til grunn at tidsbruken og godtgjøringsutgifter reduseres med 40 prosent, og legger til grunn om lag 500 saker, vil utgiftene til godtgjørelse til Advokatnemnda være på om lag 2,7 mill. kroner. I 2019 var godtgjøringen til Disiplinærnemnden om lag 2,2 mill. kroner.

I og med at disiplinærutvalgene ikke lenger vil være en del av den lovbaserte disiplinærordningen, vil Advokatnemnda håndtere langt flere disiplinærsaker enn dagens disiplinærnemnd. Et rimelig anslag på fremtidig antall innkomne disiplinærsaker til Advokatnemnda er om lag 500–550 saker årlig, omtrent det dobbelte av antallet saker Disiplinærnemnden i dag behandler. Det vil innebære at den nye lovbaserte disiplinærordningen vil koste mer enn dagens ordning.

Vedtak om tilbakekall kan i dag ikke påklages. Departementet foreslår at det etableres en klageadgang i disse sakene. Advokatbevillingsnemnden har de siste årene behandlet om lag 30 saker i året, hvorav mellom 15–20 av disse er tilbakekallsaker. I 2020 ble tolv advokatbevillinger tilbakekalt. Det må også antas at en del av disse vil bringes direkte inn for domstolene, noe som tilsier at de økonomiske konsekvensene av å gi slik klageadgang vil være relativt små. Samtidig åpnes det for at det også skal gis klageadgang i vedtak om forbud mot å yte rettslig bistand, i tillegg til at Advokatnemnda også skal behandle klager i blant annet saker om avslag på søknad om advokatbevilling og autorisasjon som fullmektig, vedtak om å sette en advokat under forvaltning, avslag på innsyn og partsinnsyn og dekning av saksomkostninger.

23.3.2 Advokatnemndas sekretariat

Det foreslås at sekretariatet for Advokatnemnda legges til Advokatforeningen. Advokatforeningen estimerer at kostnader knyttet til sekretariatet for Advokatnemnda vil være på om lag 13 mill. kroner årlig, inkludert lønns- og kontorkostnader. Dette er basert på at sekretariatet skriver utkast i alle Advokatnemndas disiplinærsaker, og at det er behov for ca. seks juristårsverk til dette formålet. I tillegg er det behov for tre saksbehandlerårsverk og èn sekretariatsleder. Totalt om lag ti årsverk. Sekretariatsfunksjon knyttet til klagesaker fra Advokattilsynet anslås å utgjøre om lag 1,5 juristårsverk. Til sammenligning utgjorde driftskostnadene knyttet til sekretariatet for Disiplinærnemnden om lag 4,8 mill. kroner i 2019.

Kostnader knyttet til drift og vedlikehold av det elektroniske systemet vil komme i tillegg. Det samme gjelder utgifter i forbindelse med søksmål mot Advokatnemnda.

En portal hvor klagere sender inn saksdokumenter elektronisk ble innført i 2019, og vil kunne bidra til å effektivisere saksbehandlingen. Som bransjeorganisasjon har Advokatforeningen incentiv til å holde sekretariatskostnadene til Advokatnemnda nede.

Til dokumentets forside