Prop. 48 LS (2022–2023)

Endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering) og samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet av 21. juni 2019

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ratifikasjon av konvensjonen vil medføre en plikt til regelmessig rapportering om gjennomføringen av konvensjonen, i tråd med artikkel 22 i ILOs konstitusjon. ILO har imidlertid også en rapporteringsmekanisme for ikke-ratifiserte konvensjoner etter artikkel 19 i ILOs konstitusjon, hvor tema for hvilke konvensjoner det skal rapporteres om er ulikt fra år til år. Det foreslås ingen endringer i norsk rett for å ratifisere konvensjonen. Ratifikasjonen i seg selv anses derfor ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Forslagene om å presisere at forbudet mot trakassering også omfatter seksuell trakassering, samt å innta en definisjon av trakassering og seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven, innebærer først og fremst en tydeliggjøring og presisering av gjeldende rett. Endringene vil være av opplysningshensyn for arbeidsmiljølovens brukere, og klargjøre hva som menes med trakassering og seksuell trakassering. Departementet antar at dette vil kunne gjøre det lettere for arbeidstaker å vurdere om vedkommende har blitt utsatt for trakassering eller seksuell trakassering på arbeidsplassen, samt gi arbeidsgiver veiledning om hvilken oppførsel og handlinger som faller inn under forbudene. Arbeidsgiver plikter ifølge arbeidsmiljøloven å utføre systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. At det fremgår tydelig av loven hva som menes med trakassering og seksuell trakassering, kan etter departementets syn bidra til å gjøre det lettere for arbeidsgiver å forebygge og følge opp trakassering i virksomheten. Endringene innebærer også en presisering om at begrepene skal forstås på samme måte i arbeidsmiljøloven og i likestillings- og diskrimineringsloven, og bidrar til harmonisering av regelverket.

Forslaget om at verneombudet særlig skal påse at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt, innebærer en presisering av gjeldende rett. Forslaget er ikke ment å medføre en utvidelse av verneombudets oppgaver. Forslaget vil etter departementets syn bidra til å øke bevisstheten om verneombudets ansvar for de psykososiale sidene av arbeidsmiljøet, samt styrke arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø i virksomheten.

Lovforslagene vil etter departementets syn trolig ikke innebære noen økonomiske eller administrative konsekvenser for arbeidsgiver, ettersom forslagene kun innebærer en presisering av gjeldende rett.

Flere høringsinstanser har påpekt at det er viktig at regelverket følges opp ved tilsyn, og at Arbeidstilsynet må ha tilstrekkelig kapasitet til å føre tilsyn med regelverket. Enkelte stiller også spørsmål ved om det kan være behov for å tilføre ytterligere ressurser til tilsynsmyndighetene. Etter departementets syn vil de foreslåtte lovendringene trolig ikke innebære økte økonomiske eller administrative konsekvenser for Arbeidstilsynets tilsynspraksis. Arbeidstilsynet fører allerede tilsyn med arbeidsmiljølovens regler om trakassering og verneombud. Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet er risikobasert og departementet legger til grunn at oppfølging vil kunne gjennomføres innen eksisterende budsjettrammer.

Departementet mener at forslagene samlet sett vil styrke arbeidet mot trakassering og seksuell trakassering i arbeidslivet.

Til forsiden