10 Taushetsplikt
10.1 Bakgrunn
I Prop. 75 L (2016–2017) foreslo Helse- og omsorgsdepartementet å endre straffebestemmelsene i helsepersonelloven § 67, pasientjournalloven § 30 og helseregisterloven § 30, slik at de viser til straffeloven § 209. Lovendringene ble vedtatt ved lov 16. juni 2017, men er ikke satt i kraft som følge om tvil om rekkevidden av straffeloven § 209. I høringen gjorde Advokatforeningen oppmerksom på dette (Prop. 75 L (2016–2017) punkt 8.4 side 63):
«Straffeloven § 209 rammer det å «røpe», noe som kan indikere at straffebudet ikke omfatter helselovgivningens plikt til å hindre at andre får tilgang. Denne «hindringsplikten» kan innbefatte en aktivitetsplikt i de tilfeller man må forstå at taushetsbelagte opplysninger står i fare for å tilflyte uvedkommende. Å ikke hindre dette, vil således anses som et selvstendig brudd på taushetsplikten. Etter Advokatforeningens syn bør det være mulig å straffe også brudd på denne hindringsplikten, og de særskilte straffebestemmelsene bør ikke oppheves dersom det medfører at kun brudd på enkeltelementer i taushetsplikten kan belegges med straff.»
10.2 Gjeldende rett
Straffeloven § 209 rammer brudd på taushetsplikt fastsatt i lov eller forskrift. Første ledd lyder slik:
«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som røper opplysning som han har taushetsplikt om i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en slik opplysning med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.»
Det var meningen at straffeloven § 209 skulle ramme alle overtredelser av bestemmelser om taushetsplikt i særlovgivningen hvis ikke annet er bestemt, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 2.19.5.1 og Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) punkt 10.17.2.3.
Ordlyden «røpe» i straffeloven § 209 innebærer at straffebestemmelsen kan ha et snevrere dekningsområde enn taushetspliktsregler i særlovgivningen. Det gjelder der lov- eller forskriftsbestemmelsen om taushetsplikt oppstiller et krav om at den har som taushetsplikt skal søke å hindre at andre får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Etter for eksempel helsepersonelloven § 21 går taushetsplikten ut på å «hindre» at andre får adgang til taushetsbelagte opplysninger. Helsepersonelloven § 21 innebærer dermed ikke bare et pålegg om å bevare taushet, men også en aktiv plikt til å hindre uvedkommende i å få tilgang til taushetsbelagt informasjon, jf. Ot.prp. nr. 13 (1998–99) punkt 26 side 227. Rekkevidden av plikten etter helsepersonelloven § 21 må avgjøres etter et «konkret rimelighetsskjønn», jf. Rt. 2013 s. 1442 avsnitt 28.
Straffeloven § 211 gjelder brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper. Bestemmelsen viderefører, med bare mindre språklige endringer, straffeloven 1902 § 144 for yrkesgruppene som er nevnt i paragrafen, og som ikke i dag er pålagt alminnelig taushetsplikt i medhold av andre bestemmelser, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 2.19.5.1 på side 75 og punkt 16.2 på side 407. Departementet tok sikte på at bestemmelsen kan oppheves når de nødvendige endringer i spesiallovgivningen er foretatt, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 16.2 på side 407.
Den straffbare handlingen etter straffeloven § 211 om brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper består i at vedkommende yrkesutøver «uberettiget røper hemmeligheter». Innholdet i begrepet «røpe» er ikke nærmere omtalt i forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 21.19.5 og 16.2 på side 407.
10.3 Forslaget i høringsnotatet
Departementet viste i høringsnotatet punkt 10.3 til at straffeloven § 209 etter forarbeidene var ment å «ramme brudd på alle former for lovbestemt taushetsplikt», jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 2.19.5.1 side 75. Departementet foreslo derfor å erstatte formuleringen «som røper opplysning som han har taushetsplikt om» i straffeloven § 209 første ledd med «krenker taushetsplikt som han har». Departementet foreslo å endre straffeloven § 209 første ledd slik:
«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som krenker taushetsplikt som han har i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en opplysning han har taushetsplikt om med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.»
10.4 Høringsinstansenes syn
Alle høringsinstanser som har uttalt seg, støtter forslaget. Det gjelder Advokatforeningen, Kripos, Kristiansand tingrett, Legeforeningen, Nordland statsadvokatembeter, Norges politilederlag, Oslo politidistrikt, Sør-Øst politidistrikt, Nordland politidistrikt, Politidirektoratet, Politihøgskolen, Redd Barna og Riksadvokaten. Høringsinstansene mener straffebudet i straffeloven § 209 bør ramme ethvert brudd på taushetsplikt etter særlovgivningen. Kripos, Norges politilederlag og Legeforeningen gir uttrykk for at endringen innebærer en viktig klargjøring. Riksadvokaten trekker frem at straffeloven § 209, slik den nå er formulert, ikke rammer passive overtredelser av regler om taushetsplikt, og at denne begrensningen neppe var tilsiktet.
Norges politilederlag uttaler at det bør undersøkes om formuleringen «krenker taushetsplikt» vil fungere godt med kommende regelendringer.
Riksadvokaten og Politihøgskolen trekker frem at formuleringen «røper» også er brukt i straffeloven § 211 om brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper, og at det kan vurderes om § 211 bør endres tilsvarende som § 209.
10.5 Departementets vurdering
Straffeloven § 209 bør, i tråd med intensjonen i forarbeidene, ramme ethvert brudd på taushetsplikt. Ordlyden «røpe» i straffeloven § 209 omfatter ikke alle handlinger eller unnlatelser som kan innebære et brudd på taushetsplikten, jf. punkt 10.2 ovenfor. Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre ordlyden i straffeloven § 209 i tråd med forslaget i høringsnotatet. Det vises til spesialmerknadene til lovendringen i punkt 21.4.
Også når det gjelder straffeloven § 211 om brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper, er det behov for at straffebudet omfatter tilfeller der yrkesutøveren klanderverdig har latt være å hindre at andre får tilgang eller kjennskap til opplysninger som han eller hun har taushetsplikt om. En lignende løsning er valgt i flere andre lovregler om taushetsplikt, som f.eks. forvaltningsloven § 13 første ledd og helsepersonelloven § 21. Departementet foreslår på denne bakgrunn at ordlyden «uberettiget røper hemmeligheter» i straffeloven § 211 suppleres av «eller unnlater å hindre at andre får adgang eller kjennskap til» slike hemmeligheter. Det vises til spesialmerknadene til endringen i punkt 21.4.