5 Merknader til de enkelte bestemmelser

5.1 Til endringer i lakse- og innlandsfiskloven

Til § 2

Endringsforslaget i annet ledd nytt tredje punktum innebærer at det skal kunne gis tillatelser til vitenskapelige undersøkelser etter § 13 også i fiskevernsonen ved Svalbard og i fiskerisonen ved Jan Mayen. I tillegg kan det gis tillatelser til norske fartøy for undersøkelser over den norske kontinentalsokkelen.

Til § 7

Endringsforslaget i nytt fjerde ledd inneholder i første punktum et forslag om en hjemmel for at det ved gjennomføring av tiltak etter tredje ledd om nødvendig kan gjøres bruk av den ansvarliges eller andres faste eiendom, også uten samtykke fra grunneier. Bruken må være nødvendig, og innebærer at det ikke kan finnes andre alternativer for gjennomføring av tiltak. Det er fortrinnsvis den ansvarliges eiendom som bør brukes for å få gjennomført tiltaket. Det kan imidlertid være tilfeller der dette ikke er tilstrekkelig, for eksempel der skaden har spredd seg til annen eiendom, eller der det er nødvendig med atkomst over annen eiendom.

Forslaget i nytt fjerde ledd annet punktum pålegger den ansvarlige en plikt til å betale erstatning for tap som skyldes skade eller ulempe som påføres andre gjennom bruk av andres faste eiendom.

Etter forslaget i nytt fjerde ledd tredje punktum innestår staten for beløpet. Dette innebærer at tredjeperson som må tåle å få sin eiendom brukt, kan velge å rette erstatningskravet for tap som skyldes skade eller ulempe direkte mot staten. Staten vil da ha regress mot den ansvarlige.

Til § 25

Departementet gis ved endringsforslaget i annet ledd nytt tredje punktum en klar hjemmel til å unnlate å åpne for fiske der fiskerettshaver bryter eller ikke følger opp brudd på fellesforvaltningens bestemmelser. I endringsforslaget i annet ledd fjerde punktum gis departementet hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om oppfølging av brudd på fellesforvaltningens bestemmelser.

Videre gis departementet ved forslaget til nytt tredje ledd en klar hjemmel til å unnlate å åpne for fiske i vassdrag der kravene til pliktig organisering ikke er oppfylt. Dette kan være tilfeller hvor fiskerettshaverne enten ikke er organisert, eller ikke er tilfredsstillende organisert. Kravet om pliktig organisering gjelder vassdrag med anadrome laksefisk som har et gytebestandsmål på mer enn 100 kg hunnfisk, jf. lakse- og innlandsfiskloven gjeldende § 25 annet ledd, jf. forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk § 2 annet ledd. Forskriften gir nærmere bestemmelser om etablering av pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk.

Til § 28

Ved en inkurie er ikke henvisningen til domstolloven §§ 153-158 opphevet ved vedtakelse av ny tvistelov. Henvisningen i fjerde ledd til bestemmelsene i den opphevede domstolloven §§ 153-158 foreslås derfor erstattet av en henvisning til reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

Til § 36

Henvisningen i tredje ledd annet punktum foreslås endret fra § 7 fjerde til femte ledd, på bakgrunn av forslaget til nytt fjerde ledd i § 7, som innebærer at nåværende § 7 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Til § 37

Etter sjette ledd første punktum skal i utgangspunktet fisk som fanges og ikke settes ut umiddelbart, avlives omgående. Unntaket i sjette ledd annet punktum for oppbevaring av fisk i nett beregnet til dette formålet, såkalte keep net, foreslås opphevet slik at det blir forbud mot slik oppbevaring.

I sjette ledd nytt annet punktum er det foreslått et nytt unntak fra utgangspunktet i første punktum. Det foreslås slått fast at organismer som ikke er av stedegen stamme ikke skal gjenutsettes, men avlives omgående. Når det gjelder begrepet organismer som ikke er av stedegen stamme, foreslås det at definisjonen i forskrift om fremmede organismer § 4 bokstav i legges til grunn: organisme som ikke har sitt opphav fra den opprinnelige, lokale bestanden på stedet. Plikten til å ikke gjenutsette, men avlive organismer som ikke er av stedegen stamme, gjelder primært i de tilfeller organismens opphav enkelt kan bestemmes på bakgrunn av dens ytre kjennetegn. I andre tilfeller kan det være andre forhold, i tillegg til, eller i stedet for, organismens ytre kjennetegn, som tilsier at den er fremmed, f.eks. der det er kjent at det har skjedd en rømming av oppdrettsfisk fra et anlegg i nærheten.

Lakse- og innlandsfiskloven § 47 første ledd påbyr gjenutsetting av anadrom laksefisk som er fanget med redskap som er ulovlig til fangst av slik fisk, eller som er tatt utenfor lovlig fisketid for denne. Forslaget til ny bestemmelse i § 37 sjette ledd annet punktum innebærer at påbudet om gjenutsetting etter § 47 første ledd ikke gjelder for bifangst av organismer som ikke er av stedegen stamme, som pukkellaks og oppdrettsfisk (laks og regnbueørret). Slike fremmede organismer skal avlives omgående.

I sjette ledd nytt tredje punktum foreslås det at første punktum, utgangpunktet om at fisk som fanges og ikke settes ut umiddelbart skal avlives omgående, ikke skal gjelde for fangst av edelkreps, eller for fiske med tillatelse etter lakse- og innlandsfiskloven § 13, eller etter naturmangfoldloven § 18.

Til § 42

Endringsforslagene i annet ledd innebærer en klargjøring av at oppsynet i sin kontrollvirksomhet også kan trekke redskaper eller forankring for slike, eller gi den ansvarlige pålegg om dette. «Pålegg» innebærer i denne sammenheng ikke noe krav om skriftlighet, eller andre formkrav. For eksempel anses et muntlig krav om at den ansvarlige trekker redskaper eller forankring for slike som et «pålegg» etter bestemmelsen.

Endringsforslaget innebærer videre at oppsynet kan kreve å få vist fram redskaper som kan benyttes til fiske, og fangst som er tatt ombord i båt eller fartøy. Forslaget vil sikre at oppsynet på en effektiv måte får kontrollert hvilke redskap som er benyttet til fiske, og hva som er fisket. Forslaget vil blant annet gi adgang til å få fremvist redskaper som helt eller delvis ligger synlig i båten. Bestemmelsen gir ikke adgang til ransaking av fartøyets kabiner eller bagasje mv., slik dette er definert i straffeprosessloven. Departementet legger imidlertid til grunn at ordlyden presiserer oppsynets adgang til fiskekasser, lasterom o.l., ettersom dette er nødvendig for å få utført kontrollvirksomheten. Det er kun adgang til å kreve å få fremvist redskaper og eventuell fangst, tilgang til lasterom med videre, der det er mistanke om ulovlig fiske.

Alle kontrollinngrep skal være forholdsmessige ut fra hva som fremstår som nødvendig i kontrollsituasjonen. Oppsynet kan under kontrollvirksomheten ikke anvende fysisk makt overfor personer.

Til § 43

Endringsforslagene i nytt annet ledd innebærer at departementet (delegeres fylkesmannen) midlertidig kan nekte registrering av redskap for den som har vist seg uskikket til å bruke redskapet, og har overtrådt første ledd eller bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 11, 33, 37 annet, tredje og fjerde ledd, 40 eller 41. Det dreier seg om to kumulative vilkår, som begge må være oppfylt for å kunne nekte registrering.

Lovbestemmelsen funksjon er å kunne nekte registrering for å hindre at personen i inntil to år fortsetter å fiske uten å ha den nødvendige egnethet for å drive med fiske med det aktuelle redskapet. Forslaget til lovhjemmel skal bidra til å hindre fremtidige overtredelser som kan svekke oppfyllelse av lovens formål, som blant annet er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Dette ved å hindre fiskere som er uskikket til å ha rett til å fortsette å bruke det aktuelle redskapet i en tidsbegrenset periode. Reaksjon om nekting av registrering retter seg ikke imot en fortidig handling. Det kreves en vurdering om fiskerens skikkethet til å inneha en rett til å fortsette å bruke det aktuelle redskapet. Lovhjemmelen gir forvaltning et fritt skjønn i spørsmålet om registering skal nektes. De hensyn det kan være aktuelt å vektlegge er primært om personen ikke vil eller ikke ønsker å følge regelverket, men det utelukker ikke at det også kan vektlegges at personen ikke klarer å følge regelverket, se nedenfor. Lovhjemmelen formål og funksjon innebærer at det ikke er adgang til å vektlegge at registreringen skal virke individual- og allmennpreventivt (såkalt pønalt formål).

Vilkåret «uskikket til å bruke redskapet» er tett knyttet til overtredelse av første ledd eller bestemmelsene gitt i eller i medhold av §§ 11, 33, § 37 annet, tredje og fjerde ledd, 40 eller § 41, men lovbruddet er ikke i seg selv avgjørende for å kunne nekte registrering. Personen må anses uskikket til å drive fiske med det aktuelle faststående redskapet (kilenot eller krokgarn), ved å ikke tilfredsstille de krav som med rimelighet kan stilles til det å drive fiske med faststående redskaper. Viktige momenter i vurderingen er om vedkommende bevisst og gjentatte ganger overtrer sentrale bestemmelser for å ivareta bestandene av anadrom laksefisk. Et eksempel er om personen bevisst gjentatte ganger ikke stenger kilenoten i tråd med bestemmelsene om dette, i motsetning til å ha prøvd å stenge den men ikke fått det til. Likeledes vil momenter i uskikkethetsvurderingen kunne være at fiskeren bevisst og gjentatte ganger bruker ulovlig materiale i redskapet, for liten maskevidde, ikke setter ut igjen fisk det er ulovlig å fiske på under for eksempel utfisking av oppdrettsfisk, setter to redskaper for nær hverandre og fisker med redskap med stor fangstevne i forbudssoner og der samfunnsmessig kostbar behandling av vassdrag har funnet sted (som rotenonbehandling). Fiskere som gjentatte ganger fisker anadrom laksefisk med åpen not før åpnet fisketid og under helgefredningen, må også regnes som uskikket til å fiske med slik redskap.

Det er etter forslaget til bestemmelsen ingen plikt for forvaltningen til å nekte registrering, dette «kan» skje, og dette er en vurdering som hører inn under forvaltningens frie skjønn. Når vilkårene for å nekte registrering er oppfylt, er det generelt sett gode grunner for å nekte registrering. Det kan imidlertid være grunn til å ikke nekte registrering i de tilfeller den aktuelle personen er en ung og/eller uerfaren fisker. Motsatt vil være i de tilfeller det gjelder en person som har drevet med fiske med det aktuelle redskapet i flere år, og er mer erfaren og burde sett følgene av sine handlinger for laksebestandene.

Det foreslås at nektelse av registering av redskap kan gjøres gjeldende for inntil to år. Lengden på nekting av registering av redskap beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Momenter i vurderingen er hvor mange ganger overtredelser har skjedd, i hvor stor grad personen anses uskikket til å drive med slikt fiske, hvor alvorlig overtredelsen er og om personen har overtrådt flere av de nevnte bestemmelsene gjentatte ganger.

En nektelse av å registrere redskap vil ikke kunne gjøres gjeldende fra den sesongen den ansvarlige for fisket er ilagt en reaksjon, men først fra neste sesong av. Både grunneier som fisker og person som utøver fiske etter avtale med grunneier kan nektes registrering av redskap etter bestemmelsen.

En nekting av registrering er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b, jf. bokstav a. Forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak kommer dermed til anvendelse.

Til § 47

Endringsforslagene i annet ledd innebærer for det første at grensen for når redskap kan inndras endres fra redskap av begrenset verdi, til redskap «som ikke er av vesentlig verdi». «Vesentlig verdi» er en fleksibel størrelse, men departementet legger til grunn at en grense på rundt kr. 50 000 er et naturlig utgangspunkt når det skal tas stilling til om det som vurderes inndratt er av vesentlig verdi eller ikke. Dette må imidlertid vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og beløpet må justeres i lys av eventuelle senere endringer i kroneverdien. Gjenstander av større verdi vil falle inn under begrepet «vesentlig verdi» og må inndras etter bestemmelsene i straffeloven, dersom inndragning er aktuelt.

Bestemmelsen er videre foreslått endret slik at det slås fast at inndratt redskap, som alternativ til å destrueres, kan besluttes tilfalt fiskefondet, jf. § 29.

Til § 47 a

Forslaget til ny bestemmelse slår i første ledd fast at når redskap antas å være satt ut eller brukt i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7a annet ledd, § 10 første og tredje ledd, § 15 første ledd, § 22 første og tredje ledd, § 30 første og fjerde ledd, § 33 første og annet ledd, § 34 første og annet ledd, § 35 første ledd, § 36 første til tredje ledd, § 37 annet til sjette ledd, § 39 første, annet, femte og sjette ledd, § 40, § 41 første ledd, § 44 første, annet fjerde og femte ledd, § 47 første og femte ledd eller § 48, kan departementets oppsyn foreta beslag. Med «beslag» menes at oppsynet midlertidig overtar råderetten over de aktuelle redskapene, og eventuelt også tar dem i forvaring. Det må i det enkelte tilfelle foretas en grundig vurdering av om vilkårene for beslag er oppfylt. I vurderingen av om administrativt beslag skal foretas, må det blant annet sees hen til om det er nødvendig og forholdsmessig. Kriteriet vil gjennomgående være oppfylt der bakgrunnen er å ta opp redskapen fra sjøen for å få avbrutt den ulovlige handlingen, og unngå ytterligere skadevirkninger som det ulovlige fisket kan medføre. I den konkrete oppsynssituasjonen, er det oppsynspersonellet som vurderer om vilkårene for beslag er oppfylt.

Beslag vil typisk være aktuelt i de tilfeller det avdekkes fiske med redskaper som er satt ut i strid med for eksempel påbud om nedsenkning av garnredskap, fastsatt i sentral eller lokal forskrift. Bruk av settegarn med maskevidde under 32 mm i områder hvor fylkesmannen ikke har innført nedsenkingspåbud uansett maskevidde, vil i mange tilfeller ikke være gjenstand for beslag etter bestemmelsen.

I de tilfelle eier av redskapen er kjent, og det er tvil om redskapen er satt ut eller brukt i strid med loven, kan oppsynet kontakte eier for nærmere informasjon om fisket.

Adgangen til beslag foreslås å omfatte også fangst tatt i samband med bruk av redskapet.

Det er ikke noe vilkår for å foreta beslag etter forslaget til bestemmelse at lovovertrederen eller andre har utvist skyld, dvs. forsett eller uaktsomhet. Beslag kan foretas overfor lovovertrederen, den han har handlet på vegne av eller overfor eier. Begrepet «eier» omfatter også avtaleerververe. Beslagets varighet skal ikke overstige seks måneder. Fristen løper fra tidspunktet for faktisk beslag. Skriftlig avgjørelse om beslag er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

I annet ledd er det foreslått en hjemmel til at departementet kan gi forskrift om fastsettelse og gjennomføring av beslag.

Til § 48

Forslaget i nytt annet punktum innebærer at all omsetning av fisk som er fanget i strid med loven eller regler gitt i medhold av loven regnes for grov overtredelse.

Endringsforslaget vil blant annet ha betydning i forbindelse med utmåling av straff, men uten at dette gir noen bindinger, da straffebudet i § 49 ikke angir noen minimumsstraff. Skjerpelsen vil få betydning for hvilke tvangsmidler som kan tas i bruk etter straffeprosessloven, og er viktig for få avdekket og sikret bevis der det er mistanke om mottak eller omsetning av ulovlig fanget fisk.

Til § 48 a

Forslaget til ny bestemmelse gir departementet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon som definert i forvaltningsloven § 43, og er følgelig å anse som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Overtredelsesgebyr vil kunne ilegges som et alternativ til strafferettslig bot. Bestemmelsen om overtredelsesgebyr blir supplert av forvaltningsloven kapittel IX, som blant annet inneholder bestemmelser om utmåling av gebyr (§ 44), adgangen til å unnlate forhåndsvarsel (§ 44), foretakssanksjon (§ 46) og underretning om sakens utfall (§ 49).

En avgjørelse om å ilegge overtredelsesgebyr vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det betyr at forvaltningslovens regler om blant annet forhåndsvarsel, partsinnsyn, begrunnelse og klagerett vil gjelde.

Overtredelsesgebyr kan ilegges overfor både fysiske personer og foretak.

Beslutning om administrativ sanksjon truffet av offentlig myndighet med hjemmel i lov, er særlig tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav d. Beslutningen er også tvangsgrunnlag for renter og utenrettslige inndrivingskostnader.

Departementet kan etter første ledd ilegge overtredelsesgebyr til den som overtrer bestemmelser som er gitt i eller i medhold av bestemmelsene nevnt i første ledd. Kjerneområdet for overtredelsesgebyr er mindre alvorlige overtredelser av lakse- og innlandsfiskloven, hvor det er relativt enkelt for forvaltningen å kartlegge de fakta som er avgjørende for om overtredelse har skjedd. Disse overtredelsene vil nå kunne sanksjoneres administrativt ved ileggelse av overtredelsesgebyr, i stedet for at saken anmeldes til politiet.

Gjentatte brudd på bestemmelsene i § 48 a, eller mer alvorlige brudd på lakse- og innlandsfiskloven, som brudd på påbudet om nedsenking av garn som brukes til saltvannsfiske, og fiske utenfor lovlig fisketid, jf. §§ 41 og 33, skal fortsatt alltid anmeldes til politiet. Paragraf 48 a er imidlertid formulert slik at den i prinsippet også kan brukes ved mer alvorlige brudd på loven. På den måten vil det være mulig å følge opp med overtredelsesgebyr i saker som blir henlagt av påtalemyndigheten, men hvor vilkåret for å kunne ilegge overtredelsesgebyr likevel er til stede. Dette vil kunne være aktuelt der påtalemyndigheten henlegger saken etter straffeprosessloven § 71c og overfører den til forvaltningen. Det er imidlertid en klar forutsetning at overtredelsesgebyr, som den klare hovedregel, skal brukes ved mindre alvorlige brudd på loven.

Departementet legger til grunn at forvaltningen har bevisbyrden i saker om overtredelsesgebyr, og at det gjelder et minstekrav om klar sannsynlighetsovervekt som vilkår for ileggelse av overtredelsgebyr.

Forslaget i annet ledd fastslår at fysiske personer bare kan ilegges overtredelsesgebyr hvis det foreligger forsett eller uaktsomhet. Foretak skal derimot kunne ilegges overtredelsesgebyr selv om ingen enkeltperson har utvist skyld, jf. forvaltningsloven § 46.

I tredje ledd foreslås en hjemmel for Kongen til å gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr, herunder regler om standardisert utmåling. For å sikre en viss forutberegnelighet for private, samt likebehandling, bør overtredelsesgebyr som hovedregel ilegges etter faste satser. I særskilte tilfeller bør det imidlertid være adgang til å utmåle gebyr individuelt, for eksempel i saker som påtalemyndigheten tilbakefører til forvaltningen i medhold av straffeprosessloven § 71 c. Forvaltningslovens bestemmelser om hva det kan tas hensyn til ved utmålingen av overtredelsesgebyr, jf. §§ 44 og 46, vil også bli trukket inn i vurderingen ved utmåling av overtredelsesgebyr etter lakse- og innlandsfiskloven. I tillegg vil det være relevant å se hen til momentene i lakse- og innlandsfiskloven § 49 annet ledd knyttet til hva som er grov overtredelse.

Etter fjerde ledd foreslås adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldet tre år etter at overtredelsen er opphørt. Denne fristen vil imidlertid bli avbrutt når forvaltningen gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

Til § 49

Forslaget til endringer i bestemmelsen innebærer at strafferammen for grov overtredelse av lakse- og innlandsfiskloven § 49 heves fra fengsel i inntil 2 år, til fengsel i inntil 5 år. Bestemmelsen knyttet til grov overtredelse foreslås skilt ut i nytt annet ledd. Begrepet «særdeles skjerpende omstendigheter» foreslås erstattet med «grov overtredelse», og det inntas en beskrivelse av hva som er grov overtredelse i § 49 annet ledd, tilsvarende den i naturmangfoldloven § 75. Graden av skyld er et viktig moment ved vurdering av om forslaget til hevet lengstestraff får anvendelse.

For å gjøre bestemmelsens utforming mer i samsvar med naturmangfoldloven § 75 og andre nyere straffebestemmelser, foreslås det inntatt en henvisning i første ledd til de konkrete bestemmelser i loven som vil utløse straff etter § 49.

Påtalekompetansen knyttet til overtredelser etter første ledd med strafferamme på inntil 1 år, foreslås å fortsatt ligge til politiet, mens kompetansen for grove overtredelser foreslås å ligge til statsadvokaten.

Heving av strafferammen vil medføre at straffeansvaret først blir foreldet etter 10 år, jf. straffeloven § 86 første ledd bokstav c.

Endringsforslaget i tredje ledd innebærer at vurderingstemaet knyttet til «mengdeforholdet mellom anadrome laksefisk og saltvannsfisk eller innlandsfisk på fiskeplassen» fjernes fra aktsomhetsbestemmelsen, for å klargjøre innholdet i forhåndsvurderingen for den som fisker, og gjøre det enklere å håndheve regelverket.

5.2 Til endringer i straffeprosessloven

Til § 67

Henvisningen i annet ledd bokstav c til at politiet avgjør tiltale i saker etter lakse- og innlandsfiskloven § 49 første ledd annet punktum foreslås opphevet. Grove overtredelser etter forslaget til lakse- og innlandsfiskloven § 49 nytt annet ledd vil ved forslaget til heving av strafferammen til 5 år høre under statsadvokaten.