Referat fra samråd om solidarisk boligpolitikk

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionalministeren inviterte til samråd om solidarisk boligpolitikk 21. juni. Her kan du lese referatet.

Referat fra samråd om solidarisk boligpolitikk

Tid: 21. juni 2000 kl 10-14.30

Sted: Bjølsengarasjene, Moldegt. 1, Oslo

Invitasjon til samrådet ble sendt til brukere, utbyggere, kommuner, departementer og statlige instanser, interesseorganisasjoner og fagmiljøer. I alt samlet samrådet om lag 90 deltakere.

Representanter for ulike deltagende instanser og organisasjoner var på forhånd bedt om å forberede korte innlegg (5 min.), med særlig vekt på konstruktive innspill til hvordan en kan skaffe flere rimelige boliger for unge og folk flest. Innleggene var delt inn i tre bolker: brukere, utbyggere og tilretteleggere.

Samrådet ble ledet av Kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad. Statsråden la i sitt åpningsinnlegg vekt på at formålet med samrådet var å få innspill og ideer til hvordan vi kan få fart på boligbyggingen, noe Regjeringen mener er helt nødvendig. Spørsmålet er hvordan vi kan skaffe rimelige boliger for unge, vanskeligstilte og folk flest.

I dag må unge i de store byene ha rike foreldre eller besteforeldre for å kunne komme inn på boligmarkedet. Det er heller ikke holdbart at vi har 6000 bostedsløse i Norge, og at det også er andre grupper som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Derfor trenger vi en nasjonal dugnad, der bl.a. kommuner, boligbyggelagene og andre samarbeider om å få fram flere rimelige boliger, både utleieboliger og eierboliger.

Husbanken må mer inn i Oslo, og det må vurderes om det skal lempes på arealkravene i Husbanken når det gjelder midlertidige boliger. Regjeringen er i gang med en gjennomgang av statens bygge-, tomte- og eiendomsmasse for å se om deler av den kan gjøres om til nøkterne og rimelige boliger, og vil komme med forslag i nær framtid. Statsråden viste til Planlovutvalgets arbeidet med å forenkle regelverk og prosesser, samt Fortettingsprosjektet som ser på hva som kan gjøres for at det kan bygges tettere og regelverk som evt hindrer dette. Regjeringen ser også løpende på om det er flaskehalser og behov for forenklinger i plan- og bygningsloven.

Arkitekt Fredrik Torp presenterte prosjektet Bjølsen studentby som blir Oslos tredje studentby. Byggingen starter i 2001. Deler av den eksisterende bygningsmassen i Bjølsengarasjene, bl.a. den store busshallen, er av industrihistoriske hensyn verneverdig og skal bevares. Viktige spørsmål i planleggingen har vært hvilke behov studenter har, og hvordan en urban studentby bør se ut. Prosjektet vil etter Torps oppfatning være en ny giv for bydelen ved at det kommer inn nytt liv i området – busser byttes ut med studenter.

Prosjektet består av 1 100 studentboliger som alle skal ha eget bad. Torp ga uttrykk for at bestemmelser og krav i plan- og bygningsloven nok tøyes noe, f.eks. areal pr. hybel. Prosjektet er planlagt med 30 kvm pr. student i alt, inkludert privatenheten på om lag 20 kvm og alle former for fellesareal (kafé, vaskeri, servicesenter, mv). 60 pst. av boenhetene er i fellesskapsløsninger, 40 pst. er selvstendige boenheter med eget kjøkken. Tomtekostnaden er svært høy (55 mill. kr for 16,5 mål tomt). Anleggskostnaden for hele prosjektet er 540 mill. kr, dvs. i underkant av 500 000 kr pr.boenhet. Husleien vil bli om lag 2 800 kr pr mnd for hybel i fellesskapsløsning, og 3 100 kr for selvstendig hybel.

Torp mente at tomtepolitikken er et hovedproblem når det gjelder bygging av studentboliger. Dagens markedspolitikk fører til høye tomtepriser. For å få rimelige boliger må tomtene reguleres, boligene være nøkterne, lån gis til gunstig rente, og det må være åpen konkurranse.

1. gruppe innledere:Brukere

Hva slags boliger har vi behov for?

Anniken Huitfeldt (leder i AUF) fastslo at dagens ungdom har en mer omskiftelig livsstil enn tidligere ungdomsgenerasjoner. De er flyttegenerasjonen som heller vil bo dårlig og billig enn flott og dyrt. Huitfeldt mener det er grunn til spørre om hva etableringsfasen er, og at det trengs en boligpolitikk for de som er 18-30 år, dvs en boligpolitikk som er fleksibel og som tar hensyn til de unges skiftende preferanser og livssituasjon. Boligpolitikken som føres nå er for teknisk og mangler visjoner. Det er likevel ikke behov for nye virkemidler. Vi kan bruke de vi allerede har. Det er vanskelig å mobilisere for boligpolitikken, selv om prisene har steget svært mye de siste årene. Det vi trenger nå er flere studentboliger, flere rimelige, midlertidige boliger, og et bedre lånetilbud til unge.

Anita Rathore (organisasjonssekretær i Organisasjonen mot offentlig diskriminering) tok opp minoriteter og flyktningers situasjon og hvordan disse møter boligmarkedet. Disse gruppene bor trangt og dårlig og er i stor grad utelukket fra boligmarkedet. Tilbudet som boligsøkende flyktninger mv får gjennom sosialkontoret er for dårlig. Sosialkontorenes mulighet til å skaffe flere og bedre boliger må derfor forbedres. Rathore påpekte at mange av de vanskeligstilte i Oslo kommer fra andre kommuner, og foreslo at andre kommuner kan bidra med støtte til Oslo når deres klienter bosetter seg i byen. Det er behov for å både utbedre og bygge nytt i eksisterende bymiljøer, men en bør også vurdere markagrensa.

Lars Salvesen (leder i Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner) var særlig opptatt av at det trengs flere studentboliger da det vil lette presset på boligmarkedet. Unge etablerer seg senere enn før, men det skyldes at det er dyrt. Det trengs også flere utleieboliger for vanskeligstilte. Med de prisene som er på boligmarkedet i dag er det ikke mulig for de unge å spare penger til å kjøpe bolig. Salvesen savner statlig og kommunal vilje til å gjøre noe. Slik situasjonen er nå, får vi en ny boligkrise hver høst når høgskoler og universiteter starter. Oppfordringen til politikere og andre er derfor at de må ville mer.

Jon Inge Løvdal (nestleder i KrFU) la vekt på tre faktorer: Det må bli enklere å etablere seg, mao det må bygges rimeligere boliger. Videre må en må se på Husbankens finansieringsordninger. Dessuten må det bli et bedre samarbeid mellom kommuner og andre aktører. Det er vanskelig å skjønne villamentaliteten som er så utbredt. Det som må til er fortetting, bygging i høyden, og fleksible løsninger. Salvesen foreslo også at det kan gis pålegg om at f eks 25 pst av boligene som bygges i Oslo skal være billige. Bolignøden er et stort problem i Oslo, og Oslo må derfor gi billige tomter til bl.a. studentboliger.

2. gruppe innledere: Utbyggere

Kan nye boliger konkurrere i pris med brukte?

Lars Nilsen (administrerende direktør i Block Watne) orienterte om Block Watnes ungdomsboliger. Målgruppen for boligene er unge samboende o.a. i etableringsfasen. Boligene er arealeffektiv, 2-3 romsboliger på 50-60 kvm, og kan bygges for 10-11 000 kr pr. kvm. Det gir en totalpris pr bolig på om lag 650 000 kr, avhengig av tomtekostnadene. Hovedproblemet når det gjelder boligbygging er tomtetilgangen og tomteprisene. Det er ikke byggekostnadene som drar totalprisen opp. Man må ikke bare tenke fortetting. I visse livsfaser (f.eks. småbarnsfamilier) trenger en gress (uteareal). Kommunene må regulere mer areal til boligformål, også utenfor sentrale byområder. Det vil redusere tomteprisene.

Per Eggum Mauseth (administrerende direktør i NBBL) slo fast at det neppe er noen som er negative til gode og rimelige prosjekter. Boligbyggelagene vil sette i gang bygging av 4 000 boliger i år. Men boliger til ungdom er et problem, fordi det er vanskelig å bygge til en pris ungdom kan betale. Mauseth minnet om at ungdomsboliger skal stå i mange tiår, og advarte derfor mot å bygge for små og enkle boliger. Det er behov for flere fleksible boliger. Han ga også uttrykk for at NBBL er slitne av å presse på for rimelige ungdomsboliger. Etableringsproblemet må nå tas alvorlig, og det må bygges 20 000 boliger på 4-5 år. Det bør settes i gang en dugnad mellom kommuner (tomter), staten (lån og tilskudd), og utbyggere (bra løsninger) for å få dette til. Mauseth mener de statlige midlene som nå går til investeringer i eldreplanen bør gå til andre boligformål når planen avsluttes.

Bjarne Meel (prosjektdirektør i Selvaagbygg) sa at Selvaagbygg har et potensiale på 5 000 boliger i Osloregionen. Selvaagbygg har som Block Watne lavpriskonsepter, og skal i samarbeid med Bærum kommune og Asker og Bærum boligbyggelag bygge et større utleieboligprosjekt. Meel mener at når nøden er størst, er saksbehandlingstiden verst, og hevder at saksbehandlingstiden i Oslo er opp til 6 år. Dette fordyrer prosjektene med 60-70 pst. For å redusere saksbehandlingstiden må sakene inn på et høyere nivå enn saksbehandlernivå. Det er for mange looper på administrativt nivå, og saksbehandlere har ofte for lav kompetanse. Også på politisk nivå er saksbehandlingen for omfattende. En ordning med datostempling av saker burde innføres. Meel foreslår også at det innføres en meglingsordning slik at man har et sted å gå når saken tar for lang tid. Det må m.a.o. gjennomføres en ryddesjau der en får ut hengesaker. Flere tilgjengelige tomter vil senke tomteprisene.

Pål Hansen (prosjektleder i Skanska) orienterte om Bo-klok-prosjektet som er et samarbeidsprosjekt mellom Skanska og IKEA. Ideen er å bygge konkurransedyktige boliger som er tilpasset vanlige folks økonomi, behov og ønsker. For å redusere kostnadene fokuserer BO-klok på arealeffektivitet. Redusert gulvareal kompenseres ved større romvolum, noe som gir følelse av større areal enn det faktisk er. Også stor grad av prefabrikasjon, kortere byggetid, større byggevolum, og forenklet prosjektering, skal bidra til reduserte byggekostnader. Boligene har totalkostnader på 600-650 000 kr pr. bolig. Det satses på at det kan bygges 300 boliger 2001. Flaskehalsen er tomter. Tomter må tilbys til moderate priser. Det bør foretas en gjennomgang av lovbestemmelser, bl.a. gis fradragsmulighet ved leie av bolig og settes i gang tiltak for å forhindre spekulasjon med lavprisboliger. Det må gis statlig bidrag til infrastrukturen basert på samarbeid mellom private og det offentlige. Reguleringsbestemmelser må tilpasses behov på både kort og lang sikt.

Martin Mæland (administrerende direktør i OBOS) mener den store boligetterspørselen skyldes lav rente, større reallønnsøkning enn prisstigning (over tid), og for lav boligbygging i Oslo. Byen har svært mange studenter som ikke er registrert men som er bosatt i byen. Mæland viste videre til Oslo kommunes tomtepolitikk som bl.a. er å selge festetomter. Tomter som OBOS tidligere har solgt til kommunen, selges nå tilbake for halvparten av markedspris. Dette fører til at utleieboliger som OBOS har bygd får høyere husleie fordi tomteprisene har steget så mye. Mæland pekte også på at miljøkrav, estetikk og andre tilleggskrav fordyrer byggeprosjektene kraftig. Flaskehalsene for boligbygging er tomtemangel, dyre tomter, og et komplisert lovgivning som fører til lang saksbehandlingstid i kommunen. Det må langsiktig planlegging til, og en må bygge de boligene det er behov for, dvs rimelige og små boliger. Pga. dårlig kommuneøkonomi som ikke tillater investeringer i skoler og lignende kommer en mange steder ikke i gang med bygging. For å få bygget flere utleieboliger må kommunen stille opp med billige tomter og det må gis mer tilskudd fra Husbanken. Det kan gjøres mye på lovsiden, f eks bør plan- og bygningsloven samles i ett departement, f.eks. KRD.

Trond Bakke (Studentsamskipnaden i Oslo) la vekt på at SiO både er et boligpolitisk og et utdanningspolitisk instrument. SiO har 5 000 studentboliger i Oslo, og kan bygge 2 000 boenheter i løpet av 3-4 år dersom de får tomter og KUF gir tilskudd. Disse tilskuddene som dekker 60 pst. av kostnadene er gunstige og må opprettholdes. Stipendet på 2 100 kr pr. mnd. som studenter får fra Lånekassa er for lavt, og dekker ikke engang husleien i studentboligene (som forutsatt). Parkeringsplasskravene fører til økte kostnader ved bygging av studentboliger, og er unødig strenge med tanke på at studenter sjelden har bil. En bør derfor redusere parkeringsplasskravene. Tomtesituasjonen driver prisene opp, og det må derfor tilbys flere billige tomter. Bygges det flere studentboliger, vil trykket på boligmarkedet lette for andre grupper.

3. gruppe innledere:Tilretteleggere

Hva kan kommunen og staten gjøre for å øke tilbudet av rimelige boliger?

Odd Reinsfelt (ordfører i Bærum kommune) hevdet at et hovedproblem er overbyråkratiseringen av Norge, og at vi er inne i en uheldig tid for å få boligbyggingen i gang. Virkemidlene er borte. Et instrument som Bærum kommune bruker er utbyggingsavtaler. Slike avtaler gir forutsigbarhet mellom partene (kommunen, grunneier og utbygger). I avtalene kan kommunen sette rammebetingelser for utbyggingen. For å få positive resultater må kommunal makt brukes, f.eks. når det gjelder fordeling av boliger i et område, innslag av sosiale boliger osv. Det er politikerne som må styre, ikke byråkratene.

Eli Selstad (konsulent i Statsbygg) orienterte om Statsbyggs arbeid mht. statlige eiendommer og boliger. Selstad viste til at prinsippene som Statsbygg skal legge til grunn ved f eks tomtesalg er lagt i St.prp. nr. 84 (1998-99) og i avhendingsinstruksen. Statlige boliger og tomter skal selges etter konkurranse. Statsbygg jobber med en plan for boligbygging på statlige tomter, og har foretatt en gjennomgang av den statlige tomtemassen med tanke på slik bygging. Enkelte av tomtene er allerede solgt. Statsbygg har også avhendet store deler av sin boligmasse. Viktige prosjekter nå er bl.a. Fornebu og Pilestredet Park.

Stein Stavrum (avdelingsdirektør i Husbanken) ga som tidligere innledere uttrykk for at det er behov for flere rimelige boliger for unge og vanskeligstilte, dvs. flere utleieboliger, lavinnskuddsboliger og studentboliger, men først og fremst må volumet av vanlige boliger økes. Når det gjelder utleieboliger må det gis høye tilskudd fra Husbanken. Tilskuddsmidlene i Husbanken er imidlertid knappe, og det må derfor også bygges boliger for unge uten subsidier. Kommunene bør bruke etableringslån mer aktivt. Stavrum opplyste at boligarealkravene i Husbanken ikke gjelder for ungdomsboliger, men advarte mot å bygge for små boliger. Han minnet om kampen bl.a. Ensliges Landsforbund i sin tid førte for at enslige ikke skal bo trangt. Tomteforsyningen er et problem. Det må etableres gode og rimelige transportløsninger som kan gjøre boligetablering lenger fra sentrum mer attraktivt. Ved større byggeprosjekter (f eks feltutbygging) bør det settes som forutsetning at en andel av boligene skal tilrettelegges for husbankfinansiering.

Til denne bolken på programmet var også ansvarlig byråd i Oslo kommune invitert til å holde innlegg, men valgte å ikke stille opp.

Spørsmål og kommentarer

Per Skau (Fellesforbundet/LO’s boligutvalg) er bekymret for at vi har gått fra velferdstankegang til forsvarstankegang. LO ønsker i sitt 12-punkts boligprogram å gjeninnføre tiltak som har velferdstanken i seg. LO mener bl.a. at forskjellene mellom kommunene når det gjelder bruk av boligpolitiske virkemidler er alt for store. Etableringslån bør derfor bli et rettighetslån slik at alle som etablerer seg for første gang kan få lån uten behovsprøving. Staten må ta tap på slike lån. Kommunene bør også pålegges å lage boligplaner og utbyggingsplaner.

Per Jæger (Boligprodusentenes Forening) mener Plan- og bygningsloven bør samles i Kommunal- og regionaldepartementet. Det er masse ledig areal i Osloregionen som kan utnyttes til boligformål, f.eks. i Lillestrømområdet. Husbankens låneramme må økes til 13 mrd. kr. Når det gjelder tap på etableringslån, er dagens tapsordning god. Byggingen av omsorgsboliger bør fortsette, både fordi eldrebølgen vil fortsette og fordi den frigjør boliger for andre grupper.

Odd Reinsfelt (Bærum kommune) sa at riktignok er det slik at Statsbygg ved salg av boliger og tomter må følge visse prinsipper, men Statsbygg kan likevel legge egne føringer på salget f eks ved å bruke utbyggingsavtaler. Regelverket må ikke tolkes for strengt. Reinsholt foreslo at det bør bli skattemessig likestilling mellom utleieboliger og borettslagsboliger.

Karin Andersen (Stortingets kommunalkomite) påpekte at det er viktig med politisk vilje. Fra statens side dreier dette seg om to ting: tomter og penger. Andelen sosiale utleieboliger bør økes fra dagens 4 pst. av boligmassen til 10 pst. I EU er andelen 18 pst. Statens innsats i boligsektoren har sunket med 70 pst. i løpet av 1990-årene. Det bør ved regulering av tomter kreves at en andel av boligene skal være forbeholdt vanskeligstilte. Skattefradrag for utleiere er neppe er en god ide fordi det ikke er gitt at dette vil føre til reduserte husleier. Ved tildeling av boligtilskudd bør tvungen sparing være et krav.

Arne Slettebø (Byggenæringens Landsforbund/Planlovutvalget) mener at kritikken mot Plan- og bygningsloven ikke rammer bygningsdelen av loven, men plandelen. Planlovutvalget tar opp mange av spørsmålene som kom opp på samrådet. Plan- og bygningsloven mangler hjemmel for å pålegge kommunene å regulere for boliger.

Dagfrid Hestnes (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) viste til at mange funksjonshemmede har trang økonomi, men de har også behov for boliger med god tilgjengelighet. Det er mangel på studentboliger med god tilgjengelighet, og det må legges til rette for større tilgjengelighet i generelle boligbyggingen, selv om det kanskje blir noe dyrere. Staten må bistå med midler.

Anita Rathore (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) utfordrer interesseorganisasjonene til å ta hensyn til minoriteter og flyktninger når det gjelder bolig, diskriminering osv. Rathore stilte også spørsmål om hvordan boligbehovene til flyktninger som kommer til Norge i årene framover skal løses.

Heidi Avelin (Bergen kommune) synes det er for mye fokus på boligproblemene i Oslo, men det er også problemer andre steder i landet. Når det gjelder studentboliger er erfaringene fra Bergen at studentbyer bør ligge sentrumsnært. I Bergen er det en strategi at sosiale boliger skal være spredt, bl.a. brukes borettslovens nye bestemmelse om at kommunene kan erverve inntil 10 pst. av andelene i borettslag aktivt. Vanskeligstilte som trenger botrening har et godt tilbud i Bergen. Det må satses mer på slike tilbud.

Ketil Kiran (Norske arkitekters landsforbund) hevder at vi ikke har hatt en boligpolitikk i Norge på 15 år. Markedet fører til berg- og dalbanevirksomhet i boligsektoren og det kan ikke løse boligproblemene. Arkitekter og utbyggere reproduserer gårsdagens boligløsninger. Det vi trenger er en jevn og forutsigbar boligbygging.

Lars Vilhelmsen (Husbanken) la vekt på tre momenter. Livsstil og livsmønstre er under endring, det har Husbanken vært for dårlig til å ta inn over seg. For det andre må kommunene ta initiativ slik Bærum har gjort. For det tredje: Norge har få utleieboliger i forhold til andre land, men norsk boligpolitikk er likevel vellykket og koster lite i forhold til andre lands boligpolitikk.

Karin Glad (Tromsø kommune) er bekymret for utflatingen når det gjelder bygging av omsorgsboliger. Utbyggingen fører til sirkulasjon i boligmassen. Glad foreslo at nedbetalingstiden på husbanklån forlenges til f.eks. 40-50 år. Hun foreslo at det innføres momstiltak i forhold til boligbygging.

Martin Mæland (OBOS) hevdet at vanskeligstilte ikke først og fremst er det av økonomiske årsaker. Mange vanskeligstilte skulle vært på institusjon. Det bør innføres ulike former for tilsyn, om ikke annet en vaktmann i boligkomplekser hvor det bor mange vanskeligstilte. Poenget er at det ofte skal lite til for at den vanskeligstilte kan klare seg på egen hånd om han bare kan komme seg unna et belastet miljø.

Guro Voss Gabrielsen (Norsk Form) pekte på at ikke er det samme å bygge boliger på Majorstua som på Grønland. Opplevelsen av byen er viktig, man kjøper ikke bare en bolig men også et bomiljø. Markedet har ikke klart å løse boligproblemene. I planleggingen av bolig- og byområder er det viktig med tverrfaglighet.

Nina Sandås (LO-Aktuelt/beboer Sagene-Torshov) mener at dersom det skal bygges flere boliger i bydel Sagene-Torshov, må det også etableres skoler mv. Det bør også komme flere familieboliger i bydelen. Det er altfor mange små boliger i bydelen allerede.

Lars Salvesen (LNU) understreket behovet for flere studentboliger og utleieboliger, men alle grupper må kunne bo sammen. Boligpolitikken må med andre ord være integrerende.

Odd Helge Moen (Asker og Bærum boligbyggelag) viste til utleieboligprosjektet med 136 boliger som skal bygges i Bærum. I prosjektet har det vært godt samarbeid og en god prosess mellom kommunen, Selvaagbygg og ABBL. Men prosjektet har ennå ikke fått tilskudd fra Husbanken. Hvis det skjer har man etter Moens oppfatning et prosjekt som viser solidarisk boligpolitikk i praksis.

Bjørn Kittelsen (Lørenskog kommune) mener at finansieringen av boliger for ungdom er for dårlig. I dag dekker tilskuddene 10 pst. av kostnadene, selv om det etter reglene kan gis tilskudd opp til 30 pst., i særlige tilfeller opp til 60 pst. Sokkelboliger som ikke leies ut representerer en boligreserve som bør utnyttes. Kan eiendomsskatten brukes som et virkemiddel i den forbindelse, f eks ved at det gis fradrag for god utnyttelse av boligressursene? Lørenskog kommune har etter gjennomgang av boligsubsidieringen i kommunen tilført kommunekassa 6,5 mill. kr som bl.a. vil bli brukt til boveiledning for vanskeligstilte. Det er fornuftig bruk av kommunale midler.

Magnhild Melveit Kleppa (Kommunalkomiteen) var svært positiv til at komiteen ble invitert til samrådet. Kleppa var glad for innspillene som kom fram i samrådet og lovte at komiteen vil komme mer konkret tilbake til høsten.

Lars Moholdt (Fellesforbundet) støtter forslaget om å pålegge kommunene å lage bolighandlingsplaner. Moholdt minnet også om at det ikke bare er studenter som har dårlig råd. Mange lærlinger tjener dårlig og har problemer med å etablere seg.

Dag Refling (Huseiernes landsforbund) tok opp spørsmålet om beskatning av utleie. Skattefritaket for utleie av sokkelboliger er en viktig gulrot for å et større utleietilbud. Refling går inn for at man endrer regelen om skattefritak for utleie av mindre enn halve boligen til at man legger antall kvadratmeter til grunn for skattefritaket. Dette vil være mer lettere å håndtere og mer forståelig enn dagens regel. Refling uttrykte for øvrig stor bekymring for kommuneøkonomien. I dag har vi en situasjonen hvor et kommunestyre som ønsker boligbygging, ikke kan gjøre det fordi kommunen ikke har råd.

Statsråd Sylvia Brustad sa i sin oppsummering at hun var glad for alle innspillene som var kommet og at de vil bli vurdert. Hun hadde særlig merket seg det som var sagt om tomter, og viste til at Regjeringen allerede har tatt initiativ mht. den statlige tomtepolitikken. Brustad går inn for mer fortetting, og at boligpolitikken justeres i forhold til nye livsmønstre. Våre nye landsmenn og deres boligforhold er en betydelig utfordring, og det er et problem med bosetting av flyktninger. Dette er en felles oppgave for kommunene og staten. Brustad lovte at Regjeringen skal se nærmere på Husbankens rammer både når det gjelder lån og tilskudd. Den lange saksbehandlingstiden i kommunene er noe det må tas tak i. Forslaget om en meklingsordning er etter Brustad oppfatning godt. Når det gjelder krav fra det offentlige: det offentlige må ikke stille krav som er unødvendige og som fordyrer prosjektene, som f.eks. garasje til studenter,. Brustad var lite begeistret for ideen om å lovpålegge kommunene å lage bolighandlingsplaner, men ga uttrykk for at hun vil vurdere forslaget. Hospits er en dyr og dårlig boligløsning, og et uverdig tilbud å gi de svakeste i samfunnet. Det må derfor finnes andre tilbud til disse gruppene. Regjeringen vil legge fram en plan for en solidarisk boligpolitikk før sommeren, og tiltak i den vil bli fulgt opp i statsbudsjettet for neste år.

Statsråd Brustad avsluttet med å si at alle parter må ta ansvar for den situasjonen som nå er på boligmarkedet og den boligpolitikken vi har. Boligpolitikken må være langsiktig, og vi må gjenreise det hun betegner som en solidarisk boligpolitikk.