Regelverk for refusjon av kommunenes utgifter i forbindelse med karantenehotellordningen

Regelverk for refusjon av kommunenes utgifter i forbindelse med karantenehotellordningen, fastsatt av JD 18. desember 2020 og revidert 24. februar 2021.

1. Formål

Formålet med refusjonsordningen er å dekke kommunenes utgifter til etablering og gjennomføring av ordningen med karantenehotell. Ordningen er en del av den nasjonale strategien for testing, isolering, smittesporing og karantene ved covid-19 i kommunene som har høy importsmitte, med den belastningen dette medfører for de berørte kommunene. 

Målgruppen for ordningen er kommunene som etter avtale med statsforvalteren har etablert karantenehotell.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap forvalter dette regelverket.

2. Hvem som kan få refusjon

Statsforvalterne vil i dialog med kommunene inngå avtaler med enkelte kommuner som får i oppgave å etablere karantenehotell med bakgrunn i kommunens størrelse og robusthet, egnede hoteller, geografisk plassering og tilgang til helse- og omsorgstjenester.

Kommuner som har etablert karantenehotell etter avtale med statsforvalterne skal få refundert sine utgifter i tråd med dette regelverket.

3. Hva det kan gis refusjon for

Kommunene skal sikre at ressursbruken knyttet til ordningen er mest mulig effektiv og i henhold til formålet med ordningen. Kommunenes inngåelse av avtaler med leverandører må raskt kunne endres som følge av endringer i regjeringens tiltak mot covid-19. 

Kommunene kan få refusjon for utgifter inntil en gjennomsnittlig samlet døgnpris på 2 500 kroner per person det er reservert rom til. Til fradrag i døgnprisen kommer innbetalte egenandeler som hotellene har krevd inn.

Utgifter det kan gis refusjon for innenfor gjennomsnittlig samlet døgnpris er:

a. påløpt leie av eksklusive deler av hotellene inkl. full pensjon

b. klargjøring og tilbakeføring av lokalene

c. transport til hotellene og tilbake til flyplassen/grensepasseringsstedet ved avbrutt karanteneopphold, rengjøring av transport

d. vakthold

e. tolketjenester

f. andre merutgifter kommunen har hatt knyttet til gjennomføringen av ordningen

Kommunene kan søke refusjon utover oppgitt døgnpris innenfor angitte utgiftskategorier a) til f) dersom det kan dokumenteres at behovet var nødvendig for å oppfylle kravene som er angitt i rundskrivet for karantenehotellordningen. Videre gis det refusjon for nødvendige utgifter kommunene må betale for å holde ytterligere hotellkapasitet i beredskap. Kommunenes utgifter knyttet til at personer i innreisekarantene som under opphold på karantenehotell får plikt til å isolere seg etter covid-19-forskriften § 7 tredje ledd, og som ikke er knyttet til utførelsen av en helsetjeneste, dekkes også av denne refusjonsordningen. I slike tilfeller skal det ikke kreves inn egenandeler fra brukeren som er i isolasjon.

Kommunenes utgifter til testing for covid-19 og utgifter til helse- og omsorgstjenester for de som blir syke under opphold på karantenehotellet dekkes av tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

 4. Krav til refusjonskravet

Refusjonskrav skal oversendes DSB fortløpende. 

Refusjonskravet skal inneholde dokumentasjon av relevante utgifter fra et prosjektregnskap for ordningen. Relevante utgifter som eventuelt ikke fremgår av prosjektregnskapet, må sannsynliggjøres gjennom annen dokumentasjon.

I henhold til avtale med kommunen skal hotellene kreve inn egenandel for innreisende.

Manglende innbetaling av egenandel må rapporteres der betaling ikke har forekommet.

Ved behov kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gi ytterligere føringer for hvordan regnskapsinformasjonen skal innrapporteres og attesteres.

5. Rapportering fra tilskuddsmottaker skal inneholde

Kommunene skal sammen med refusjonskrav rapportere data knyttet til antall overnattingsdøgn, antall døgn private personer har betalt egenandel for og antall døgn med egenandel betalt av arbeidsgiver.

Det kan bli krav om ytterligere rapportering ut over det som er beskrevet over.

6. Rutiner for utbetaling

Refusjonsbeløpet utbetales fortløpende. Kommunene må varsle Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap dersom det skjer endringer i kommunens adresse, bankkontonummer eller organisasjonsnummer i perioden kommunen er omfattet av ordningen om tilskudd til karantenehotell.

7. Oppfølging og kontroll

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan føre kontroll med:

  • at bevilgningen brukes etter kravene i gjeldende refusjonsregelverk for ordningen
  • at opplysninger som legges til grunn for tildeling og som inngår i den etterfølgende rapporteringen er korrekte

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan gi myndighet til en annen virksomhet for å føre denne kontrollen.

Refusjonsmottakere skal legge frem opplysninger ved forespørsel og bidra på andre måter til å muliggjøre og lette kontrollarbeidet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan iverksette nødvendige og hensiktsmessige kontroller.

8. Bortfall av refusjon og andre reaksjonsformer

Dersom kommunen ikke oppfyller kravene som stilles i dette regelverket bortfaller rettighetene til å motta refusjon. Har en refusjonsmottaker mottatt for mye refusjon, kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kreve at beløpet tilbakebetales.

Gir mottaker uriktige opplysninger eller ikke bruker refusjonen i samsvar med fastsatte betingelser kan refusjonsutbetalingen stanses og/eller kreves tilbakebetalt delvis eller helt.