Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Informasjon om endringer i opplæringslovens formålsbestemmelse

Ny formålsbestemmelse for den offentlige grunnopplæringen, dvs. grunnskolen og videregående opplæring i skole og i bedrift, ble vedtatt med virkning fra 1. januar 2009. Bestemmelsen er inntatt i opplæringsloven § 1-1. Rundskrivet gir en orientering om hovedinnholdet i det nye formålet.

Grunnskoler
Videregående skoler
Kommuner
Fylkeskommuner
Institusjoner med lærerutdanning
Private grunnskoler etter opplæringsloven § 2-12
Private videregående skoler etter opplæringsloven § 3-11


Nr.
F-10-09
Vår ref.
200902470
Dato
25.05.2009

 

INFORMASJON OM ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVENS FORMÅLSBESTEMMELSE


1. INNLEDNING

Den offentlige grunnopplæringen, dvs. grunnskolen og videregående opplæring i skole og i bedrift, har fra 1. januar 2009 fått ny formålsbestemmelse. Dette rundskrivet gir en orientering om hovedinnholdet i det nye formålet.  Formålet forplikter alle ansatte i skolen og berører elever, lærlinger, lærekandidater og foreldre. Det er derfor viktig at mottagere av dette rundskrivet sørger for å gjøre også andre kjent med innholdet av rundskrivet.

Lagtinget vedtok 9. desember 2008 endringer i opplæringslovens formålsbestemmelse. Ved kongelig resolusjon 19. desember ble Lagtingets vedtak sanksjonert. Lovendringen ble gjort gjeldende fra 1. januar 2009. Det vises til endringslov nr. 118, Besl. O. nr. 42 (2008-2009). Forarbeidene til endringene er Ot. prp. nr. 46 (2007-2008) og Innst. O. nr. 22 (2008-2009). Disse er tilgjengelig på www.stortinget.no.

Opplæringslovens formålsbestemmelse gjelder for all opplæring som gis i henhold til loven, jf. § 1-2 om virkeområdet for loven. Den gjelder for all offentlig grunnskoleopplæring, videregående opplæring i skole og lærebedrift, opplæring spesielt organisert for voksne, privat hjemmeopplæring og opplæring i private grunnskoler etter opplæringslovens § 2-12 og private videregående skoler etter opplæringslovens § 3-11. Formålsbestemmelsen gjelder ikke for private skoler med rett til statstilskudd som driver sin virksomhet etter privatskoleloven.
 

Den nye formålsbestemmelsen lyder slik:



§ 1-1. Formålet med opplæringa

       Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
       Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
       Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
       Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
       Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
       Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
       Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Formålsbestemmelsen er retningsgivende for hvordan de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven skal forstås. Det samme gjelder for forskriftene og andre styringsdokumenter. Læreplanverket skal konkretisere formålet med opplæringen, og de enkelte læreplanene i fagene angir delmål og virkemidler for å realisere formålet. Generell del av læreplanen utdyper og konkretiserer den tidligere formålsbestemmelsen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen varsles det at departementet vil vurdere justeringer i Generell del. Inntil det er gjort må Generell del av læreplanen tolkes i lys av den nye formålsbestemmelsen.

 
2. BAKGRUNNEN FOR ENDRINGENE

Det ble ved kongelig resolusjon 2. juni 2006 oppnevnt et offentlig utvalg med mandat å analysere og vurdere de ulike delene av formålet med opplæringen og formål for barnehagen. På grunnlag av dette skulle utvalget fremme forslag til formål med opplæringen og formål for barnehagen. Det ga for første gang et offentlig utvalg anledning til å gjennomgå hele formålet med opplæringen i den hensikt å foreslå konkrete endringer.

I henhold til mandatet skulle utvalget analysere og vurdere de ulike delene av formålet med opplæringen med særlig vekt på samfunnets utvikling med økt internasjonalisering og mangfold, formuleringene knyttet til det kristne verdigrunnlaget og endringene i utdanningssystemet, blant annet større sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring.

Utvalget var bredt sammensatt, og medlemmene hadde bakgrunn fra utdanningssystemet, ulike tros- og livssynssamfunn, menneskerettsmiljøer og generelle samfunnsinstitusjoner. Utvalget la sin utredning, NOU 2007:6 Formål for framtida, Formål for barnehagen og opplæringen, frem for Kunnskapsdepartementet 8. juni 2007. Til tross for at utvalgets medlemmer hadde ulike ståsteder og oppfatninger, kom utvalget frem til konsensus om et forslag til formålsbestemmelse for grunnopplæringen.
Utredningen ble 19. juni 2007 sendt på en bred høring av Kunnskapsdepartementet med høringsfrist 1. november 2007. Utvalgets forslag til formål fikk stor oppslutning i høringen.

På grunnlag av utredningen og innkomne høringsuttalelser la Kunnskapsdepartementet våren 2008 frem en odelstingsproposisjon, Ot. prp. nr. 46 (2007-2008), for Stortinget med forslag til ny formålsbestemmelse for opplæringen. Forslaget var i all hovedsak identisk med Bostadutvalgets forslag.
 
I Innst. O. nr. 22 (2008-2009) la Stortinget frem sitt forslag til ny formålsbestemmelse for opplæringen. Her var det gjort en del endringer i forhold til Regjeringens odelstingsproposisjon. Foreldremedvirkningen var flyttet frem i lovparagrafen for å knytte foreldrenes rettigheter direkte til verdigrunnlaget, dvs. grunnlaget for opplæringen. Verdiformuleringene var endret for å tydeliggjøre opplæringens verdiforankring.

Av komiteens innstilling fremgår det at alle partier er enige om den nye bestemmelsens ordlyd.

 
3. OM DET NYE FORMÅLET

Formålsbestemmelsen angir skolens og lærebedriftens verdigrunnlag og hva som skal være opplæringens bidrag til individets utvikling og til samfunnet. Den beskriver også hva samfunnet vil med skole og lærebedrift som viktige samfunnsinstitusjoner, og hva samfunnet vil at barn og unge skal lære og erfare på veien mot voksenlivet.

Det nye formålet er et felles formål for hele grunnopplæringen og understreker helheten i det 13-årige skoleløpet. Dette er nytt. Det tidligere formålet var delvis delt for grunnskolen og videregående opplæring. Det går eksplisitt frem av formålsparagrafen at også lærlingene omfattes av bestemmelsen. Departementet understreker samtidig at begrepet lærling også omfatter lærekandidater, jf. Ot. prp. nr. 46 (2007-2008).

Første ledd i den nye formålsparagrafen slår fast at opplæringen skal skje i samarbeid med hjemmet. Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn slik også det tidligere formålet la til grunn. Skolen og lærebedriften har hovedansvaret for opplæringen, det vil si det faglige innholdet, arbeidsmåter og organiseringen av opplæringen. Skolen har også ansvar for å samarbeide med foreldrene om opplæringen for å skape forståelse for det arbeidet som gjøres, og for å sikre nødvendig oppfølgning. I det nye formålet er samarbeidet med foreldrene utvidet til også å gjelde videregående opplæring.

Skolens ansvar må utøves i overensstemmelse med øvrig lovgivning, blant annet menneskerettsloven og barneloven. Dette innebærer blant annet at skolen skal utøve sitt ansvar med respekt for foreldrenes rett til å sikre opplæring i overensstemmelse med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.

Samarbeidet vil endre karakter i løpet av opplæringen. Med økende alder vil den unge få økte rettigheter frem til myndighetsalder. Vi peker særlig på at samarbeidet med lærebedrifter må utøves med skjønn etter behov fra begge parter.

Første ledd understreker at opplæringen skal være fremtidsrettet, samtidig som den skal bidra til historisk forankring og historisk kontinuitet. Understrekningen av fremtidsperspektivet er nytt i forhold til tidligere formål. I skole og lærebedrift skal barn og unge utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å møte de muligheter, utfordringer og problemer som eksisterer i et mangfoldig samfunn i dag og i fremtiden. Bostadutvalgets utredning beskriver viktige utfordringer og muligheter i samfunnet som opplæringen må ta inn over seg. Globaliseringen har bidratt til en større vekselvirkning mellom det nasjonale og det internasjonale. Ikke minst gjelder dette utvikling og utveksling av kunnskap. Vekselvirkningen mellom det nasjonale og det internasjonale vil i skolehverdagen ofte ta utgangspunkt i prinsippet om å gå fra det nære til det fjerne. Sammenhengen og helheten i det lokale og det globale, individ og samfunn og fremtid og tradisjon vil være sentral i opplæringen.

Verdigrunnlaget som opplæringen skal bygge på, presiserer hvilke verdier som skal være basis for opplæringen i skole og lærebedrift. Den nye formålsbestemmelsen gir uttrykk for verdier som må anses som universelle, uavhengig hvor disse forankres. Formuleringen fra det tidligere formålet om at grunnskolen skal hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse er ikke lenger gjeldende. Henvisningen til ”kristen og humanistisk arv og tradisjon” anerkjenner den historiske og kulturelle påvirkningen som både kristendom og humanisme har hatt. Samtidig pekes det på at disse verdiene også har grunnlag i ulike religioner og livssyn. Dette understreker at den nye formålsbestemmelsen inkluderer felles verdier i en sammensatt kulturtradisjon.

Verdiene i den nye formålsbestemmelsen, som skole og lærebedrift skal bygge sin virksomhet på, er etter departementets vurdering grunnleggende i samfunnet, uavhengig av religiøst og livssynsmessig ståsted. Formålsbestemmelsen forutsetter at opplæringen skal gi innsikt i utfordringer og muligheter som et moderne samfunn står overfor når det gjelder mangfold og pluralitet. Samtidig peker den på nødvendigheten av å vise respekt for den enkeltes tro og filosofiske overbevisning. Slik skal opplæringen skape sammenheng og helhet i det moderne samfunnet og understreke det brede og inkluderende verdigrunnlaget som opplæringen skal ha. Verdiene skal ha forankring i menneskerettighetene.

Den nye formålsparagrafen setter eleven og lærlingen tydeligere i sentrum enn det tidligere formålet. Det innebærer at all aktivitet i opplæringen skal føre frem til at elevene og lærlingene skal utvikle kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan mestre livet nå og i fremtiden og delta i arbeid og i samfunnet. Det innebærer en videreføring av det brede læringssynet som også tidligere formål la vekt på.

Elev- og lærlingperspektivet er også ivaretatt i formuleringen om at elevene og lærlingene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Det gir et etisk perspektiv som skal prege opplæringen. Kritisk tenkning forutsetter blant annet at elevene og lærlingene selv finner frem til gode argumenter, nyttige hypoteser og spørsmål, og at de utvikler evne til å se en sak fra flere sider. Samtidig peker formålet på at verdigrunnlaget skal omsettes til etisk handling, ikke minst i miljøspørsmål. Videre fastslås at elevene og lærlingene både skal ha medansvar og rett til medvirkning. Dette innebærer at skolen og lærebedriften skal legge til rette for at de skal få erfaring med ulike former for ansvar, deltagelse og medvirkning i demokratiske prosesser, både i det som gjelder deres læring og ved deltagelse i representative organer.
 
Perspektivet for skolen og lærebedriften er omtalt i formålsbestemmelsens siste ledd. Leddet slår fast at skolen og lærebedriften er ansvarlig for at alle elever og lærlinger blir møtt med tillit, respekt og krav. Tillit og respekt gir grunnlag for at elever og lærlinger føler seg trygge på at de kan mestre oppgaver og ansvar. Da vil de også se utfordringene i å møte og løse de kravene som opplæringen stiller. Igjen understrekes det brede læringsperspektivet i at utfordringene både skal fremme danning og lærelyst. En forutsetning for tillit og respekt er at skolene og lærerbedriftene gir utfordringene i et trygt læringsmiljø. Den siste setningen i formålsparagrafen slår fast at alle former for diskriminering skal motarbeides, enten opplæringen skjer i skole eller i lærebedrift. Bestemmelsen innebærer at det ikke er rom for noen former for diskriminering eller krenkende ord eller handlinger. Dette må gjenspeiles i det daglige arbeidet og i alle sammenhenger der skolen og lærebedriften er ansvarlig.


Med hilsen

Johan Raaum (e.f.)
ekspedisjonssjef


Hege Johansen
avdelingsdirektør