Rundskriv F-11-03

Prosedyrer for behandling av søknader om etablering av fireårige yrkesutdanninger og høyere grads studier ved statlige høgskoler, vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler - Delegering av myndighet til å etablere ettårige videreutdanninger/påbyggingsstu

Rundskriv
F-11-03

Erstatter F-96-95

Saksnr. 200303679

24.03.03

Statlige høgskoler
Kunsthøgskoler
Vitenskapelige høgskoler

Prosedyrer for behandling av søknader om etablering av fireårige yrkes-utdanninger og høyere grads studier ved statlige høgskoler, vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler - Delegering av myndighet til å etablere ettårige videreutdanninger/påbyggingsstudier som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende

1. Innledning

Dette rundskrivet gjelder for de institusjonene som hører inn under lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, og som ikke selv har full faglig myndighet i etableringssaker, jf. lovens § 46 nr. 2. Rundskrivet erstatter rundskriv F-86-99 som for øvrig ble opphevet i rundskriv F-01-03 datert 2. januar 2003.

Statlige høgskoler, kunsthøgskoler og vitenskapelige høgskoler bestemmer selv hvilke fag, emner og emnegrupper institusjonene skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for lavere grads studier, og høgre grad innenfor de fagområder de kan tildele doktorgrad. Med hjemmel i lovens § 46 nr. 2 fastsetter departementet det faglige grunnlaget for øvrige grader.

Rundskrivet omhandler prosedyrer for etablering av studier institusjonene ikke selv har myndighet til å etablere, og omfatter etablering av fireårige yrkesutdanninger (allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag), masterstudier og doktorgradsstudier.

1.1 Samarbeid og arbeidsdeling

Det forutsettes fortsatt arbeidsdeling i sektoren der de tradisjonelle universitetene har et særskilt ansvar for forskning og utdanning innenfor et bredt spekter av fagområder, mens høgskolene skal styrke nasjonal og regional kunnskapsutvikling og utdanning innenfor sine yrkesrettede utdanninger, samt tilby forsknings- og utviklingsarbeid innenfor utvalgte områder. Det er ikke et mål at institusjonene skal bli mer like hverandre, jf. St.meld. nr. 27 (2000-2001) og Innst. S. nr. 337 (2000-2001).

Universitets- og høgskoleloven forplikter også institusjonene til å samarbeide og utfylle hverandre i sine faglige aktiviteter. Utdanningstilbud skal utformes og ses i sammen-heng med andre nasjonale og internasjonale utdanningstilbud, jf. lovens § 2 nr. 1.

2. Søknadsprosedyre

2.1 Institusjon - NOKUT

Institusjonene skal sende søknad om akkreditering av studietilbud de ikke selv har myndighet til å etablere til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Søknaden må være utarbeidet i henhold til de standarder som skal legges til grunn for akkreditering av studietilbud som fastsettes av NOKUT.

NOKUT oppnevner sakkyndig komite til å foreta den faglige vurderingen av søknaden, jf. § 9 i departementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høgskoler fastsatt 2. januar 2003.

2.2 Institusjon - Utdannings- og forskningsdepartementet

Etter faglig vurdering og positiv tilråding fra NOKUT sender institusjonen søknad om etablering av studietilbudet til departementet.

Vedlagt søknaden må følge vurderinger knyttet til:

  • Institusjonens strategi og faglige prioriteringer
  • Samarbeid og arbeidsdeling
  • Nasjonale og regionale behov for studiet
  • Studentrekruttering
  • Finansiering og ressursbruk

Departementets viser til punkt 7.2.4 i Ot.prp.nr. 40 (2001-2002).

Det er opp til institusjonene selv å bestemme om det skal gjennomføres en formell høringsrunde som del av saksforberedelsen.

Departementets godkjenning av studietilbud forutsetter at det foreligger positiv tilråding fra NOKUT.

Oppretting av masterstudier bør ikke gå ut over utdanninger som kvalifiserer for yrker der det er mangel på fagutdannet personell, eller utdanninger der institusjonene har et særskilt nasjonalt ansvar, f.eks. er alene om å tilby.

2.3 Nedlegging av studier

For permanent nedlegging av studier institusjonene ikke har myndighet til å etablere selv, må institusjonene søke departementet. Institusjonene kan selv vedta midlertidig opptaksstopp.

2.4 Desentraliserte studier

Etter siste endring av universitets- og høgskoleloven ble bestemmelsen om departementets myndighet til å godkjenne om et fag skal kunne tilbys desentralisert tatt ut. Institusjonene har nå myndighet til selv å avgjøre om studier skal igangsettes desentralisert. Slike studier bør normalt ikke etableres på permanent basis på det enkelte sted.

3. Delegering av myndighet til å etablere ettårige videreutdanninger/ påbyggingsstudier som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende

Med hjemmel i § 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, delegeres departementets myndighet slik:

  • Myndighet til å etablere og nedlegge videreutdanninger/påbyggingsstudier med inntil ett års normert studietid som bygger på avsluttet bachelorgrad eller tilsvarende, delegeres til institusjonene.

Videreutdanninger/påbyggingsstudier som uttrykkelig forutsetter avlagt bachelorgrad eller tilsvarende, inngår i utgangspunktet ikke i institusjonenes myndighet etter lovens § 46 nr. 2 til å etablere fag på lavere nivå. Slik myndighet delegeres nå for studietilbud av t.o.m. ett års normert studietid.

Etablering av studier ved delegert myndighet skal ikke forelegges NOKUT.

Dersom etablering av ettårige videreutdanninger/påbyggingsstudier inngår i institusjonens planer om videre utbygging til masterstudium, er det viktig at institusjonen informerer studentene om status for slike utdanninger, og at det ikke gis forhåndsløfte om fullt utbygd masterstudium.

Studier som tilbys som videreutdanning, men ikke bygger direkte på bachelorgrad eller tilsvarende, anses som nivåmessig sideordnet, og går inn under institusjonenes myndighet etter lovens § 46 nr. 2 om oppretting av fag, emner og emnegrupper på lavere nivå. Institusjonene har også etter samme lovbestemmelse myndighet til å opprette valgfag som kan inngå i lærerutdanningene.

4. Avslutning

Gjennom Kvalitetsreformen er institusjonene gitt betydelig ansvar og frihet både faglig, økonomisk og organisatorisk. Departementet forutsetter at institusjonene forvalter ansvaret for fagutvikling gjennom vektlegging av arbeid med strategisk utvikling og kvalitet.

NOKUT kan på fritt grunnlag foreta evaluering av en institusjon eller studietilbud med sikte på revidering av akkreditering som allerede er gitt. NOKUT skal også vurdere om systemet for kvalitetssikring er tilfredsstillende ved den enkelte institusjon. Departementet kan trekke tilbake myndighet til å etablere studier dersom studietilbud eller system for kvalitetssikring ikke er i tråd med de krav som stilles, jf. departementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler fastsatt 2. januar 2003.

Retningslinjene i dette rundskrivet trer i kraft straks.

Med hilsen

Rolf L. Larsen
fung. ekspedisjonssjef

Borghild Abusland
avdelingsdirektør

Kopi:

NOKUT
Universiteter
Universitets- og høgskolerådet
Nettverket for private høyskoler
Statens lånekasse for utdanning