Rundskriv I-4/2003

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten – ikrafttredelse 1. juli 2003

Til

kommuner
fylkeskommuner
fylkesmenn
høgskoler
departementer

Nr.

Vår ref

Dato

I–4 / 2003

03/02133/FOS/SJ

30.05.03

Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten – ikrafttredelse 1. juli 2003

Departementet vil med dette rundskrivet informere om at forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble fastsatt 3. april 2003, og trer i kraft 1. juli 2003. Forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven, og opphever de to forskriftene av 23. november 1983 nr. 1776 om helsetjenester i skoler og nr. 1778 om helsestasjonsvirksomhet.

Bakgrunn

Ved å erstatte to forskrifter med én fellesforskrift har departementet foretatt en opprydding og forenkling av bestemmelser som regulerer helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Fellesforskriften oppdaterer regelverket i henhold til tidligere endringer i kommunehelsetjenesteloven, smittevernloven med flere. Dette gjelder henholdsvis innføring av jordmortjeneste i tilknytning til helsestasjon, vaksinasjonsprogram, oppheving av planbestemmelser og krav til personellgrupper, herunder begrepet medisinsk-faglig ansvarlig lege som ble endret til medisinsk-faglig rådgiver. Forskriften tydeliggjør allerede eksisterende tilbud og åpner for en samordning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Faglig innhold og organisering

Formålet med forskriften er gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader. Den nye forskriften legger opp til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal fremstå som et helhetlig tilbud til barn og ungdom 0-20 år. Tilbudet skal omfatte helseundersøkelser – både somatiske og psykiske -, rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhet rettet mot gravide, spedbarn, småbarn og skolebarn/ungdom, samt miljøarbeid mv.

Barnevaksinasjonsprogrammet er forskriftsfestet som et tilbud til alle førskolebarn og barn i grunnskolealder. Selv når vaksinering er frivillig, bør helsepersonellet arbeide mot en så høy vaksinasjonsdekning som mulig for å oppnå høy grad av immunitet i befolkningen.

Når det gjelder organisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er det opp til kommunene å avgjøre hvordan dette best kan ivaretas, så lenge kravet til forsvarlig virksomhet i henhold til lov og forskrift oppfylles, jf. tilsynsloven og helsepersonelloven.

Handlingsrommet som ligger i dagens helsestasjons- og skolehelsetjeneste bør benyttes til å gjøre virksomheten til en samordnet og helhetlig tjeneste. Med utnyttelse av handlingsrommet i dagens tjeneste menes at kommunene har mulighet til fleksibel organisering av tjenestens tilbud ut fra faglige vurderinger, lokale behov og geografiske forhold, samtidig som tjenesten ses i en sammenheng ut fra brukernes alder og behov.

Svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon er forskriftsfestet som et tilbud til gravide som ønsker å benytte det. Kommunene har handlefrihet til å bestemme om tilbudet skal være samlokalisert med helsestasjon eller om det er hensiktsmessig å velge andre løsninger. Begrepet svangerskapskontroll er benyttet for å avgrense dette tilbudet fra fødselsomsorg og den totale svangerskapsomsorgen.

Videre kan kommunene dersom det er hensiktsmessig og tilbudet blir reelt tilgjengelig for elevene, omlegge skolehelsetjenesten ved at individrettede tilbud til skolebarn og ungdom innpasses i helsestasjonsvirksomheten. Når det gjelder effektivt samarbeid for å fremme psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever, er det avgjørende at skolehelsetjenestens bidrag i dette arbeidet foregår ved skolen. Miljøarbeid i skolen er en tverrfaglig oppgave som forutsetter at skolehelsetjenesten involverer seg i skolens planer og aktiviteter.

Tverrfaglig samarbeid

Forskriften har også en bestemmelse som skal sikre tverrfaglig samarbeid. Det fastslås der at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten. Det helsefremmende og forebyggende arbeid for et godt oppvekstmiljø må skje gjennom et bredt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Utfordringen knyttet til samarbeidet ligger både mellom tjenester og etater i kommunen, og i forhold til fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten.

Nærmere om psykososialt arbeid

I henhold til forskriften skal tilbudet også omfatte forebyggende psykososialt arbeid. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 gir det psykososiale arbeidet et løft. Målet er en økning på 800 årsverk i planperioden til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Årsverkene skal gå til psykososialt arbeid, og det skal legges vekt på rekruttering av faggrupper som har kompetanse innen psykososialt arbeid. Det vil gi en bred tverrfaglig basis for den totale kompetansen i tjenesten. Det vises til Sosial- og helsedirektoratets rundskriv

IS–1 / 2003 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2003 når det gjelder økonomiske muligheter for dette løftet:

...”Målsettingen for innsatsen overfor barn og unge er å styrke det forebyggende psykososiale arbeidet og bygge opp tjenestetilbudet til barn og unge som er i en risikosone eller som allerede har utviklet psykiske lidelser, og til deres familier. Det er viktig å få et helhetlig, sammenhengende og kvalitativt godt tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov. Målsettingen er at minimum 20 prosent av innsatsen rettes inn mot barn og unge”…

…”Midlene kan nyttes til:

  • utbygging av psykososiale tjenester og kultur- og fritidstiltak for barn og unge som har eller er særlig utsatt for psykiske problemer eller lidelser
  • styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med vekt på psykososialt arbeid og etablering av helsestasjon for ungdom”…

Med forebyggende psykososialt arbeid menes tiltak som fremmer gode mellommenneskelige, sosiale og miljømessige forhold for å forhindre psykiske plager/sykdom og problemskapende atferd. Det vil kunne være en sammenheng mellom sosiale belastninger og psykiske plager gjennom faktorer som kan påvirke hverandre gjensidig. Stort sett kan man si at psykososialt arbeid retter seg mot alt fra problemer og plager som reduserer livskvaliteten, - til å forebygge utvikling av alvorlige psykiske problemer.

Bestilling

Forskrift med merknader følger vedlagt, men kan også finnes på www.lovdata.no. Flere eksemplarer av dette rundskrivet I – 4 / 2003 kan bestilles fra Statens forvaltningstjeneste, Kopi- og distribusjonsservice, Postboks 8169 Dep, 0034 Oslo.

E-post: publikasjonsbestilling@ft.dep.no. Telefaks: 22 24 27 86

Med hilsen

Jon-Olav Aspås e.f.
ekspedisjonssjef

Lisbeth Hårstad
avdelingsdirektør

Gjenpart:

Den norske lægeforening
Den norske jordmorforening
Den norske tannlegeforening
Kommunenes sentralforbund
Læringssenteret
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Norsk ergoterapeutforbund
Norsk fysioterapeutforbund
Norsk psykologforening
Norsk sykepleierforbund
Sosial- og helsedirektoratet
Statens helsetilsyn

Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Fastsatt 3. april 2003 av Helsedepartementet med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3 femte ledd og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 3-8 første ledd.

Kapittel I Innledende bestemmelser

§ 1-1 Formål

Formålet med forskriften er gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten å:

  1. fremme psykisk og fysisk helse,
  2. fremme gode sosiale og miljømessige forhold,
  3. forebygge sykdommer og skader.

§ 1-2 Virkeområde

Forskriften gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid:

a) innen kommunens helsestasjon for barn og ungdom,

b) for gravide som går til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon,

c) i helsetjeneste i grunnskoler og videregående skoler som omfattes av

opplæringsloven og privatskoleloven.

Kapittel II Kommunens arbeid og virkemidler

§ 2-1 Kommunens ansvar

Kommunen skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0-20 år og tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Kommunen skal dekke alle utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kommunen skal sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgavene de skal utføre, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3 første ledd nr. 1, litra b og c og ha en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom disse.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten.

Driften av helsestasjonsvirksomhet og helsetjenester i skoler kan skje ved interkommunalt samarbeid.

§ 2-2 Bidrag til kommunens oversikt over helsetilstand

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon.

§ 2-3 Tilbud til gravide og til barn og ungdom 0-20 år

Helsestasjonens tilbud til gravide skal omfatte:

  • helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov
  • opplysningsvirksomhet, samlivs- og foreldreveiledning.

Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0-20 år skal

omfatte:

  • helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov
  • forebyggende psykososialt arbeid
  • opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper
  • hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet
  • samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever
  • bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det
  • samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede
  • informasjon om og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet jf. kapittel III.

Kapittel III Barnevaksinasjonsprogrammet og meldeplikt

§ 3-1 Plikt til å tilby vaksinasjonsprogram

Kommunen skal tilby vaksinasjon i henhold til Barnevaksinasjonsprogrammet, som er det nasjonale programmet for vaksinering mot smittsomme sykdommer jf. smittevernloven § 3-8. Barnevaksinasjonsprogrammet skal tilbys alle førskolebarn og barn i grunnskolealder. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal informere om dette og gjennomføre vaksinasjon i henhold til Barnevaksinasjonsprogrammet.

§ 3-2 Innhold i Barnevaksinasjonsprogrammet

Nasjonalt folkehelseinstitutt gir nærmere bestemmelser om det faglige innholdet i Barnevaksinasjonsprogrammet, herunder hvilke vaksiner som inngår i programmet, målgrupper, hyppighet og den tekniske sammensetningen av vaksinene.

§ 3-3 Meldeplikt til SYSVAK

Helsepersonell som gir vaksinasjoner i henhold til Barnevaksinasjonsprogrammet, skal melde opplysninger om vaksinasjoner til system for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) i henhold til gjeldende forskrifter om meldingsplikt mv.

Kapittel IV Administrative bestemmelser

§ 4-1 Internkontroll

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal etablere internkontrollsystem i henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3 og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.

§ 4-2 Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli 2003. Fra samme dato oppheves forskrift 23. november 1983 nr. 1778 om helsestasjonsvirksomhet og forskrift 23. november 1983 nr. 1776 om helsetjenester i skoler.

Merknader til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons-og skolehelsetjenesten

Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse i forskriften. Merknadene er i seg selv ikke bindende. Forskriften og veiledningen må ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.

Kapittel I Innledende bestemmelser

Til § 1-1 Formål

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, fremme barns og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Tjenesten skal også bistå gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon under svangerskapet og i barseltiden. Videre er formålet med tjenesten å bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene.

Til § 1-2 Virkeområde

Med helsefremmende arbeid forstås tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte på å fremme trivsel, velvære og mulighetene til å mestre de utfordringer og belastninger mennesker utsettes for i dagliglivet.

Med forebyggende arbeid forstås tiltak som rettes mot å redusere sykdom eller skader, og/eller risikofaktorer som bidrar til sykdom, skader eller for tidlig død.

Forskriften gjelder for kommunens helsestasjonsvirksomhet for barn og ungdom og helsetjeneste i grunnskoler og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven. Personer som i opplæringsøyemed utplasseres i virksomheter blir å anse som arbeidstakere og omfattes av forskrift 14. mai 1993 nr. 353 til arbeidsmiljøloven § 3 nr. 2 bokstav f.

Forskriften gjelder også for gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon. Tjenesten skal bistå kvinnen og familien under svangerskap og barseltid. Tilbudet skal i et tverrfaglig samarbeid tilpasses brukernes individuelle behov og styrke kvinnens integritet og mestring under graviditet, fødsel og barselperiode.

Kapittel II Kommunens arbeid og virkemidler

Til § 2-1 Kommunens ansvar

Første ledd

I henhold til lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3 er det kommunens ansvar å organisere helsestasjonsvirksomhet og helsetjeneste i skoler.

Skolehelsetjenesten bør være en integrert del av helsestasjonsvirksomheten. Handlingsrommet som ligger i dagens helsestasjons- og skolehelsetjeneste bør benyttes til å legge om virksomheten til en samordnet og helhetlig tjeneste for barn og ungdom 0-20 år. Miljøarbeidet ved skolen er en viktig tverrfaglig oppgave, og for at skolehelsetjenesten skal kunne bidra effektivt i denne sammenheng, er det avgjørende at skolehelsetjenestens bidrag i det miljørettede arbeidet foregår ved skolen. Det individrettede arbeidet kan imidlertid foregå på en helsestasjon utenfor skolen, dersom en slik ordning etter en konkret vurdering ivaretar tilgjengeligheten for elevene.

Kommunen skal tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Det er opp til kvinnen om hun vil benytte seg av tilbudet. Begrepet svangerskapskontroll er benyttet for å avgrense dette tilbudet fra fødselsomsorg og den totale svangerskapsomsorgen.

Det er kommunen som skal dekke alle utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Med utgifter menes lønn, utstyr og nødvendige lokaler. Dersom det ikke er kommunale lokaler, kan det påløpe eventuelle leieutgifter. Det oppfordres imidlertid til at fylkeskommunen og private skoler stiller tilfredsstillende lokaler vederlagsfritt til disposisjon for skolehelsetjeneste.

Annet ledd og tredje ledd

For å løse de oppgaver som er nevnt i kommunehelsetjenesteloven § 1-3, herunder helsestasjons- og skolehelsetjeneste og forskriften § 2-3, skal kommunen sørge for blant annet disse deltjenestene: allmennlegetjeneste, herunder fastlegeordning, helsesøstertjeneste, jordmortjeneste og fysioterapitjeneste. Kommunen kan organisere disse tjenestene ved å ansette personell i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet jf. kommunehelsetjenesteloven § 4-1. Kommunen kan også ansette eller inngå nødvendige avtaler med andre personellgrupper som psykolog, ergoterapeut og høyskoleutdannet personell med pedagogisk, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse. For å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet bør kommunen søke å få en bred tverrfaglig basis for den totale kompetansen i tjenesten.

Helsepersonell er omfattet av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv., herunder bestemmelser om krav til faglig forsvarlighet og taushetsplikt. Opplysninger om personlige forhold må som hovedregel ikke gis uten vedkommendes samtykke. Det vises til kapittel 5 i helsepersonelloven og veiledning til denne, jf rundskriv I - 20/2001. Det følger av helsepersonelloven § 25 tredje ledd at personer som samarbeider med helsepersonell har samme taushetsplikt som helsepersonell. Annet personell har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 - 13f.

Fjerde ledd

For å få en hensiktsmessig drift og et større faglig miljø kan det i mindre kommuner og bydeler være et alternativ å etablere virksomhet på tvers av kommune- og bydelsgrenser.

Til § 2-2 Bidrag til kommunens oversikt over helsetilstand

Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan ha innvirkning på helsen jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-4. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til en slik oversikt over sine brukere på gruppenivå gjennom tilgjengelig statistikk om helsetilstand og lokale erfaringer fra tjenesten. Det bør legges vekt på å få frem særskilte gruppers behov.

Til § 2-3 Tilbud til gravide og til barn og ungdom 0-20 år

Første ledd:

Helseundersøkelser av gravide ved helsestasjonen jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3, og som utføres i samarbeid mellom jordmor og lege, er refusjonsberettiget jf. forskrift 18. april 1997 nr. 333 om stønad til dekning av utgifter til veiledning i familieplanlegging og kontrollundersøkelser under svangerskap som utføres i godkjent helsestasjon. For å gi de gravide best mulig tilbud er samhandling/samarbeid med lege og helsesøster en forutsetning. Svangerskapskontrollen bør bestå av besøk hos jordmor og lege etter avtalt fordeling og nærmere vurdering. I forbindelse med svangerskapskontrollen bør det vurderes om det foreligger særskilte risikoforhold for den enkelte gravide, det være seg arbeidsforhold eller annet. Tilbudet omfatter rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov. Dette kan omfatte henvisning til videre oppfølging i helsetjenesten i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten.

Helsestasjon skal tilby opplysningsvirksomhet og samlivs- og foreldreveiledning til gravide. I denne sammenheng kan det tilbys fødsels- og foreldreforberedende kurs for å styrke foreldres kunnskaper og trygghet om graviditet, fødsel og barseltid.

Annet ledd:

Med helseundersøkelser menes undersøkelser - både somatiske og psykiske - av enkeltindivider for vurdering av risiko for sykdom og/eller utviklingsavvik ut fra opplysninger om allmenntilstand, livsstil, risikofaktorer, kliniske undersøkelser og prøver.

Med forebyggende psykososialt arbeid menes tiltak som fremmer gode mellommenneskelige, sosiale og miljømessige forhold for å forhindre psykiske plager/sykdom og problemskapende atferd. Tjenesten har en viktig rolle i samarbeid med psykisk helsevern for å forebygge psykiske plager og lidelser, rusbruk, spiseforstyrrelser, utvikling av overvekt og å fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik mv. Videre bør tjenesten rette særlig oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov, som for eksempel barn og ungdom med liten sosial støtte, kronisk sykdom og funksjonshemming, risiko for å utvikle psykiske plager/sykdom, ved mobbing, overgrep og annen vold og ved problemer knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet.

Sentrale temaer i opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet omfatter blant annet temaene barseltid, barnestell, amming, samspill, kosthold, tannhelse, lek og bevegelsesutvikling, språkutvikling, sosial kompetanse, tilknytning til familie, venner/sosialt nettverk, fysisk og psykisk utvikling, fysisk aktivitet, tobakk, rusmidler, inneklima, skade- og ulykkesforebygging, samliv, seksualitet og prevensjon og smittevern, herunder vaksinering, forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner.

Jordmødre og helsesøstre er fra 1. juni 2002 gitt rett til å rekvirere prevensjonsmidler, inntatt på særskilt liste fra Statens legemiddelverk, til unge kvinner 16 til og med 19 år, jf. retningslinjer i rundskriv I - 3/2002. Rekvireringsretten gjelder bare i yrkesutøvelse ved helsestasjon/skolehelsetjeneste i den kommunale helsetjenesten og i nært samarbeid med lege, jf. forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek.

Tjenestetilbudet må også være tilrettelagt for barn og ungdom med flerkulturell bakgrunn. Foreldre med innvandrerbakgrunn bør få veiledning i utfordringer ved å oppdra barn i Norge, og hva det innebærer å vokse opp med flerkulturell bakgrunn i Norge. Kunnskap om at kjønnslemlestelse kan bli foretatt eller konsekvenser etter kjønnslemlestelse må følges opp i henhold til lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse. Signaler om at ungdom utsettes for press om tvangsekteskap krever oppmerksomhet og oppfølging, dersom helsestasjons- og skolehelsetjenesten får informasjon om dette.

Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med skolens personell, elever og foreldre skape en helsefremmende skole gjennom å fremme godt lærings- og arbeidsmiljø med hensyn til helse, trivsel og sikkerhet. Tiltakene gjelder hele skolemiljøet – fysisk og psykososialt, innendørs og utendørs. Skolehelsetjenesten må være kjent med opplæringsloven kapittel 9 a Elevane sitt skolemiljø og med kravene i forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med elever, foreldre, skolens personell og øvrige samarbeidspartnere arbeide for å identifisere elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen.

I sammenheng med tilrettelegging og gjennomføring av tiltak etter denne forskrift skal det tas hensyn til barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, jf. forskrift 8. juni 2001 nr. 676 om individuelle planer etter helselovgivningen. Ansvaret for å ta initiativ til å utarbeide individuell plan, påhviler den instans i kommunehelsetjenesten som personen eller dennes foresatte først henvender seg til.

Kapittel III Barnevaksinasjonsprogrammet og meldeplikt

Til § 3-1 Plikt til å tilby vaksinasjonsprogram

Kommunen har plikt til å tilby Barnevaksinasjonsprogrammet. Selv når vaksinering er frivillig, bør helsepersonellet arbeide mot en så høy vaksinasjonsdekning som mulig for å oppnå høy grad av immunitet i befolkningen. Barnevaksinasjonsprogrammet finansieres i dag over Nasjonalt folkehelseinstitutts budsjett og tilbys førskolebarn 0-6 år og barn i grunnskolealder.

Til § 3-2 Innhold i Barnevaksinasjonsprogrammet

Barnevaksinasjonsprogrammet gjelder grunnvaksinasjon og påfyllingsdoser, og består for tiden av vaksiner mot følgende sykdommer:

  • difteri, tetanus og kikhoste (DTP),
  • poliomyelitt,
  • haemophilus influenzae type B-infeksjonssykdommer(Hib),
  • meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og
  • tuberkulose (BCG).

Hepatitt B-vaksine bør tilbys til barn av foreldre med utenlandsk bakgrunn fra land utenfor lavendemisk område, men vaksinen er ikke omfattet av Barnevaksinasjonsprogrammet. Hepatitt B-vaksine finansieres av folketrygden i henhold til forskrift 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr, jf. § 4 nr. 3, og skal være rekvirert av lege.

Helsesøster og lege skal til en hver tid være oppdatert om det faglige innholdet i Barnevaksinasjonsprogrammet, herunder oppbevaring av vaksiner, vaksinenes holdbarhet, dosestørrelser, kontraindikasjoner, vaksinasjonsreaksjoner, komplikasjoner, melderutiner og andre faglige bestemmelser gitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Helsesøster kan rekvirere vaksiner til Barnevaksinasjonsprogrammet direkte fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, jf. forskrift 18. november 1987 nr. 1153 om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjeneste § 4 nr. 4.

Til § 3-3 Meldeplikt til SYSVAK

SYSVAK er et nasjonalt vaksinasjonsregister som er opprettet for å få oversikt over vaksinasjonsdekningen på landsbasis, og for å overvåke den enkeltes vaksinasjonsstatus, jf. forskrift om system for vaksinasjonskontroll. Vaksinasjonsregisteret er også et hjelpemiddel for å kunne tilby et fullstendig vaksinasjonsprogram til alle norske barn. Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig for SYSVAK.

Kapittel IV Administrative bestemmelser

Til § 4-1 Internkontroll

I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3 er det krav om at en hver som yter helsetjeneste, skal etablere internkontrollsystem og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med god praksis og krav fastsatt i lov eller forskrift.

Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes, jf. lov om statlig tilsyn med helsetjenesten og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Helsetilsynet er samlokalisert med fylkesmannen.

Til § 4-2 Ikrafttreden

Rundskriv gitt til tidligere forskrifter oppheves ved ikrafttredelse av denne forskrift.