Rundskriv om ekstraordinære strømutgifter ved gjeldsordning og utleggstrekk

Namsmenn (namsfogder, politistasjonssjefer, lensmenn, samt Skatteetaten)

1. Innledning

Formålet med dette rundskrivet er å gi noen anbefalinger om hvordan namsmannen kan behandle eventuelle betalingsvansker knyttet til forhøyede strømpriser som kan oppstå for personer med utleggstrekk eller som er under gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Det foreslås også enkelte tiltak som namsmannen kan anbefale skyldner selv å gjøre for bedre å kunne håndtere økte strømutgifter.

Rundskrivet kommer til anvendelse både ved førstegangsfastsettelse av livsopphold i utleggstrekk og gjeldsordning, ved klage på nedlagt trekk og begjæring om endringer i løpende trekk og ved endringssaker i gjeldsordning, der namsmannen er kjent med skyldnerens strømutgifter.

Rundskrivet er utarbeidet med tanke på den ekstraordinære situasjonen i strømmarkedet vinteren 2021/2022 og en antatt økning i klage- og endringssaker, men vil også kunne være veiledende ved fremtidige tilsvarende situasjoner. Tallene som er benyttet i rundskrivet må da justeres i henhold til konsumprisindeksen. 

2. Fastsettelse av livsoppholdsbeløp

Når det fastsettes utleggstrekk og når det avgjøres hvor mye som skal betales hver måned under gjeldsordning, må det tas hensyn til hvor mye skyldneren trenger til å dekke egne nødvendige utgifter. Skyldneren har både ved utleggstrekk og gjeldsordning krav på å få beholde av sine inntekter «det som med rimelighet trengs», jf. dekningsloven § 2-7 første ledd og gjeldsordningsloven § 4-3 første ledd. Forskrift 13. juni 2014 nr. 724 om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning (livsoppholdsforskriften) trådte i kraft 1. juli 2014. Satsene som er angitt i forskriften er kun veiledende for namsmannens skjønnsmessige vurdering av hvor mye som trengs til livsopphold. For skattekrav mv. vises til skattebetalingsloven § 14-4, men i rundskrivet vil det for enkelthets skyld kun vises til tvangsfullbyrdelseslovens regler.

3. Nærmere om avsetning til strøm innenfor livsoppholdssatsen

Gjeldende Livsoppholdsforskrift inneholder ikke satser for de enkelte utgiftkomponenter som inngår i livsoppholdet. I det tidligere rundskrivet om livsopphold som gikk forut for livsoppholdsforskriften, jf. rundskriv Q-2010-8 som gjaldt fra 2010 til 2014, var det inntatt en veiledning om dette, basert på tall fra SIFOs referansebudsjett. Veiledningen inkluderte en egen komponent kalt «elektrisitet og fyring».

Selv om livsoppholdet etter dagens forskrift ikke er inndelt i komponenter, er departementet kjent med at det foreligger langvarig praksis hos flere namsmenn for at ca. 10 prosent av livsoppholdet antas å gå til dekning av strømutgifter (elektrisitet og fyring). Departementet har foretatt en analyse av SSBs statistikker av energibruk og strømpris i husholdninger siden endringer i forskriften i 2014[1]. Disse viser at en norm på 10 prosent ser ut til å være et godt anslag for å dekke ordinære strømregninger innenfor livsoppholdssatsen.

Legges SSBs statistikker til grunn, vil eksempelvis en leilighet på 60-79 kvm i gjennomsnitt bruke

10 842 kWh pr år. Gjennomsnittprisen på strøm, inkludert nettleie og avgifter, har siden 2014 vært ca. 100 øre/kWh (1,00 kr/kWh) [2].  Med en gjennomsnittspris på 100 øre/kWh vil skyldner få en strømregning på kr 10 842 per år, dvs. kr 903 per mnd. Beløpet vil dermed falle godt innenfor dagens livsoppholdssats på kr 9 232 per mnd. for enslig eller kr 7 817 per mnd. for gifte/samboere når man legger til grunn et anslag på at ca. 10 prosent går til dekning av strømutgifter (kr 932 per mnd. for enslig eller kr 782 per mnd. for gifte/samboere). Det forventes at strømutgifter deles likt mellom samboere/ektefeller når skyldner ikke forsørger partner.   

For lettere å kunne gjøre beregninger av om et eventuelt tillegg er nødvendig, anbefaler derfor departementet at det legges til grunn at ca. 10 prosent av livsoppholdssatsen vil være tilgjengelig for skyldnere til dekning av utgifter til strøm, inkludert nettleie og avgifter.

Departementet har i denne sammenheng vurdert om tilsvarende utgangspunkt også skal gjelde for livsoppholdssatsen for barn, slik at det er husholdningens samlede livsopphold som skal hensyntas ved fastsettelse av 10 prosent av livsoppholdssatsen. Departementet legger til grunn at livsopphold til barn er knyttet direkte til oppfostring av barn, og ikke til dekning av husholdningens fellesutgifter som strøm.

Departementet vil presisere at utgifter til strøm også inkluderer høye utgifter til fjernvarme dvs. at det må foretas en beregning av skyldnerens samlede dokumenterte utgifter til strøm og fjernvarme der skyldneren betaler for begge deler. 

4. Nærmere om fastsettelse av tillegg til strømutgifter utover livsoppholdssatsen

4.1 Økning av strømprisen i trekkperioden eller under gjeldsordning

Den siste tiden har strømprisene i Norge steget sterkt i flere deler av landet. Det er fare for at denne situasjonen kan skape økte betalingsproblemer for husholdene. Ved siden av lavinntektshushold, vil også de som har tyngende gjeldsforpliktelser være utsatt for betalingsproblemer på grunn av situasjonen som har oppstått. Spørsmål om fastsettelse av tillegg til strømutgifter utover 10 prosent av livsoppholdssatsen, vil særlig gjelde personer som er underlagt en gjeldsordning eller som har fått utleggstrekk i lønn eller andre inntekter og derfor må leve innenfor strenge økonomiske rammer. Gjeldende livsoppholdssatser, jf.  livsoppholdsforskriften § 3, er basert på et normalnivå for de ulike postene i et husholdregnskap, og tar ikke høyde for ekstraordinære utgifter, eksempelvis til strøm. Det er meningen at slike situasjoner skal kunne løses ved at det gis et tillegg til den ordinære livsoppholdssatsen, jf. forskriften § 2 annet punktum, samt kgl.res. 13. juni 2014 (se punkt 4.2 nedenfor). Dette forutsetter at skyldner fremsetter klage over nedlagt utleggstrekk etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26, jfr. § 5-16 eller begjæring om endring av løpende utleggstrekk etter § 7-23 første ledd. I rundskrivet vil den videre angivelse av «klage over utleggstrekk» omfatte begge disse sakstypene. I gjeldsordning må skyldner fremsette begjæring om endring etter gjeldsordningsloven § 6-1.

4.2 Utgangspunkt for skjønnsutøvelsen ved fravikelse av satsene

Selv med midlertidige kompensasjonsordninger eller andre støtteordninger for strøm, kan en vesentlig økning i sluttprisen føre til at det blir for lite igjen til livsopphold. Dersom strømregningen utgjør en uforholdsmessig høy andel av livsoppholdet, må namsmannen vurdere skyldnerens behov for avsetning utover 10 prosent av livsoppholdssatsen og hvor mye dette skal utgjøre.

Departementet understreker at namsmannens praksis og beslutninger på dette punkt fremdeles skal være basert på skjønn, og at anbefalingene i rundskrivet her er ment som en veiledning for den konkrete vurderingen som skal gjøres av den enkelte skyldners situasjon. Det vises også til kgl.res. 13. juni 2014, hvor det i punkt 6.1 heter:

Skyldnerens eventuelle behov for høyere avsetning til elektrisitet, oppvarming eller transportutgifter må da ivaretas gjennom namsmennenes skjønnsutøvelse. I enkelte tilfeller kan det for eksempel være rimelig å se utgifter til elektrisitet og oppvarming i sammenheng med nivået på boligutgiftene, slik at det kan godtas noe høyere avsetning til elektrisitet og oppvarming dersom skyldneren har en rimelig, eldre bolig.

Strømutgiften vil variere med type strømavtale, geografi, antall husstandsmedlemmer, boligens alder, størrelse og tilstand, leie med/uten strøm, leie inkl. fjernvarme og varmtvann, årstid osv. Det er derfor krevende å utarbeide klare føringer for hvordan et skjønnsmessig tillegg skal fastsettes. En detaljregulering vil også kunne innskrenke namsmannens skjønn ut fra sitt kjennskap til lokale forhold.

I departementets foredrag i kgl.res. 13. juni 2014 pkt. 9.2 om forhold som taler for å fravike satsene uttales følgende:

D e p a r t e m e n t e t har kommet til at det ikke er ønskelig å regulere nærmere i forskriften i hvilke tilfeller det er grunnlag for å fravike satsene. Innføring av standardiserte satser innebærer i realiteten en reduksjon i namsmennenes skjønnsutøvelse. En nærmere regulering av når satsene skal kunne fravikes, vil innebære en ytterligere reduksjon i skjønnet. Etablering av et felles utgangspunkt for skjønnsutøvelsen antas å være tilstrekkelig for å oppnå større grad av likebehandling og forutberegnelighet for skyldnere og kreditorer. Departementet vil imidlertid påpeke at det stiller seg bak arbeidsgruppens presisering om at det ikke er tilstrekkelig å konstatere at skyldneren har høyere utgifter for å begrunne et avvik, men at det må foreligge et nødvendig behov hos skyldneren. Dette er i samsvar med dagens praksis.

Departementet har i dagens situasjon med ekstraordinære strømpriser sett det hensiktsmessig å utarbeide noen utgangspunkter i pkt. 4.3 for beregning av strømutgifter utover det som ligger innenfor gjeldende livsoppholdssatser. Departementet legger til grunn at en slik fremgangsmåte ikke reduserer namsmennenes skjønn ved fravikelse av lovens standardsatser. Ved etablering av noen utgangspunkter for å vurdere skyldnerens behov, vil forskriftens intensjoner om likebehandling og forutberegnelighet også ivaretas når satsene skal fravikes.

4.3 Modell for beregning av tillegg til strømutgifter

Ved å ta utgangspunkt i den individuelle livsoppholdssatsen til skyldner, og beregne 10 prosent av satsen, har namsmannen et grunnlag for å anslå forventet strømutgift når prisen er 100 øre/kWh. Når pris for strøm, inkludert nettleie og avgifter, overstiger 100 øre/kWh, vil strømprisene være høyere enn forventet sammenlignet med normalprisen siden 2014, jfr. pkt. 3. Søker skyldner om endring på grunn av økte strømutgifter utover livsoppholdet, kan livsoppholdssatsen justeres med utgangspunkt i økningen i strømprisen og forventet utgift til strøm i livsoppholdssatsen.

Departementet har utarbeidet en modell for beregning av tillegg til strømutgifter, se vedlegg 1.

Departementet har også utarbeidet en tabell basert på økning i antall øre/kWh og livsoppholdssatsen som namsmenn kan bruke som referanse, se vedlegg 2. Namsmannen må fremdeles skjønnsmessig vurdere «det som med rimelighet trengs» til livsoppholdet, og om hele eller deler av økningen skal innvilges på grunn av nødvendig behov hos skyldneren.

4.4 Andre momenter ved vurdering av strømprisen:

Dersom økningen i strømutgifter skyldes økt prisnivå og prisen ligger innenfor et normalintervall, jfr. vedlegg 1, bør namsmannen i utgangspunktet kunne legge den faktiske prisen til strøm i skyldnerens faktura, inkl. nettleie og avgifter, til grunn i sine vurderinger ved endring av avtaler i en gjeldsordning eller endring av utleggstrekk.

Dersom prisen er på et rimelig nivå, men skyldneren hevder gjeldende livsoppholdssats likevel ikke dekker faktiske strømutgifter, kan namsmannen vurdere om det er andre faktorer som drar opp forbruket. For å vurdere om forbruket ligger over det som må anses å være et normalt nivå i forhold til skyldnerens boligtype, har departementet utarbeidet en enkel oversikt over hva et normalt strømforbruk vil være for ulike boligtyper, se vedlegg 3 til rundskriv. Departementet gjør oppmerksom på at forbruk og utgift per mnd. er basert på årsgjennomsnittet og tar dermed ikke høyde for sesongvariasjoner.  

Namsmannen må i tillegg vurdere om man skal vektlegge andre momenter som:

  • Husstandens antall: Ifølge nettselskapet Elvia[3] går ca. 60 prosent av normalt strømforbruk til oppvarming av bolig uavhengig av antall husstandsmedlemmer. En familie med barn vil derimot bruke flere kostnadsdrivende aktiviteter enn en enslig person.
  • Boligens tilstand, alder og størrelse: nye boliger er som regel bedre isolert og kan ha installert andre energieffektive og strømsparende tiltak, enn eldre boliger. Hvorvidt størrelsen er rimelig sett i forhold til husstandens medlemmer kan også ha betydning for namsmannens skjønnsmessige vurdering.
  • Særlige behov: skyldner eller andre i husstanden kan ha særlige behov for hjelpemidler eller bolig som påvirker strømforbruket.

Andre forhold: dersom økningen i strømutgifter skyldes høyere forbruk enn vanlig eller dårlig strømavtale, må namsmannen vurdere om det er rimelig å avsette mer enn 10 prosent av livsoppholdet.

4.5 Vurdering av trekkperiode ved utlegg

Strømmarkedet er preget av store sesongvariasjoner. Normalt stiger både forbruk av strøm og pris i vinterperioden. Er samlet pris høyere enn 100 øre/kWh, kan det være hensiktsmessig for namsmannen å vurdere om skyldnerens livsoppholdssats bør justeres opp i en begrenset periode, for eksempel ved å redusere trekket i vintermånedene for så å la trekket løpe som normalt i sommerhalvåret.

Ved større variasjoner i de månedlige fakturaene antar departementet at et gjennomsnitt vil være det naturlige utgangspunkt å legge til grunn, eller at man tar utgangspunkt i enkeltstående måneder som er mer representative enn andre. Namsmannen må vurdere hvorvidt annen informasjon er nødvendig for å behandle den konkrete klagen på utleggstrekk.

4.6 Vurdering av meravsetning ved gjeldsordning

Ved søknad om endring av gjeldsordning grunnet økte strømutgifter, vil namsmannen ha langt mer informasjon om skyldners bolig og husstandsmedlemmer til å foreta en grundigere vurdering av skyldnerens behov for meravsetning til livsopphold enn ved utleggstrekk. Avsetning til økt livsopphold i enkelte perioder kan på samme måte som ved utleggstrekk vurderes i saker med faste (statiske) betalingsplaner.

5. Nærmere om krav til dokumentasjon og informasjon til skyldnere ved klage på utleggstrekk eller endringsbegjæring ved gjeldsordning

De aller fleste strømkunder får i dag én felles faktura fra nettselskapet og strømleverandør, der de ulike postene kommer frem. Som et minimum for klager ved utlegg og endringsbegjæringer ved gjeldsordning, vil departementet for begge sakstypene anbefale at det bør kunne kreves fremlagt kopi av fakturaer eller tilsvarende utskrift for det siste kvartal for å få nødvendig innsikt i prisnivået.

Informasjon til skyldnere om klage over utlegg eller endring av gjeldsordninger på grunn av strømutgifter, bør fortrinnsvis gjøres ved informasjon på nettsider eller på eventuelle skjema for klage og endringsbegjæringer slik at skyldner er kjent med dokumentasjonskrav og hva namsmannen vektlegger i sin vurdering. På denne måten vil også kreditorene være bedre informert dersom de vil benytte sin klageadgang på namsmannens vurdering.

6. Veiledning overfor skyldnere med gjeldsordning

Personer som har gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, kan ha inngått ulike betalingsordninger med kreditorene. Gjeldsordningsskyldnere som har en såkalt dynamisk gjeldsordning, kan normalt holde tilbake nødvendige midler til livsopphold før utbetaling til kreditorene. Siden strømutgifter er en del av livsoppholdet, burde denne gruppen ikke få problemer med gjeldsordningen på grunn av prisøkningen på slike utgifter.

Den andre typen gjeldsordning som er i bruk, betegnes som statiske avtaler. Da har skyldneren bundet seg til å betale et fast beløp ved hver betalingstermin, vanligvis månedlig. Dersom det oppstår uforutsette utgifter som kan anses som nødvendige, må skyldneren derfor gå veien om å begjære tingretten om endring av gjeldsordningen, jf. gjeldsordningsloven § 6-1 første ledd. Ekstraordinære strømutgifter må klart anses som en utgift som kan gi grunnlag for endring. Imidlertid må skyldneren etter evne ha forsøkt å få til en endring direkte med kreditorene før det kan begjæres endring for tingretten. Dette innebærer at hele kreditorfellesskapet må kontaktes og godta et forslag til frivillig endring. Siden få skyldnere har "evne" til å gjennomføre en slik prosess på egen hånd, vil de fleste slike endringer bli ordnet gjennom namsmannen.

Departementet antar at økonomisk rådgiver ved Nav-kontoret i en del tilfeller kan bistå skyldneren med å komme til en frivillig endring med kreditorene.

Et problem er imidlertid at en endring kan ta lang tid, og at betalingsproblemene kan bli påtrengende før endringen er på plass. Det er derfor viktig at skyldnere som opplever problemer med å overholde gjeldsordningen gis god veiledning om hvordan en slik situasjon kan håndteres. Departementet anbefaler at gjeldsordningsskyldnere med betalingsproblemer i første omgang rådes til å søke strømselskapet om betalingsutsettelse, avdragsordning eller liknende. Samtidig bør gjeldsordningen søkes endret slik at de økte strømkostnadene belastes dividenden og ikke livsoppholdet.

Vil det ta lang tid før endringen kan være på plass, bør namsmannen eller skyldneren varsle kreditorene om at det er søkt endring, og at dividenden kan måtte settes ned eller falle bort en periode som følge av at skyldneren trenger økte midler til livsopphold. Dette bør bare gjøres dersom det åpenbart har oppstått misforhold mellom behovet for livsoppholdsmidler og den avtalte dividenden. Et slikt varsel vil også kunne hindre at kreditorer begjærer opphevelse av ordningen på grunn av mislighold.

Uforskyldt pengemangel skal etter praksis normalt ikke føre til opphevelse, se bl.a. Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB-1995-3082, hvor det bl.a. heter: «Lagmannsretten antar at man ved praktiseringen av gjeldsordningsloven i atskillig utstrekning må ta sosiale hensyn og være forsiktig med å statuere mislighold hvor det foreligger pengemangel som ikke skyldes skyldnerens subjektivt klanderverdige disposisjoner». Departementet antar etter dette at det skal mye til for at det fremstår som rimelig å oppheve en gjeldsordning utelukkende som følge av pengemangel grunnet uforutsette høye strømutgifter.

Departementet nevner for ordens skyld at gjeldsordningsskyldnere som har inngått ordninger uten betalingsplaner på grunn av manglende overskudd, ikke berøres av problemstillingene som er tatt opp ovenfor.

7. Veiledning overfor skyldnere med utleggstrekk

Når skyldner har fremsatt klage over utleggstrekk, vil slike klager kunne ta noe tid å behandle, på samme måte som ved en gjeldsordning. Siden utleggstrekket gjennomføres direkte hos den som utbetaler ytelsen, vil skyldneren ikke ved uforutsette utgifter kunne holde tilbake midler til å dekke økt livsopphold, slik som eksempelvis ved en dynamisk gjeldsordning. Det kan derfor også i slike situasjoner bli for knapt med midler til livsopphold i tiden frem til endringen er iverksatt.

Departementet vil her anbefale at namsmenn så snart det lar seg gjøre vurdere om utleggstrekket relativt raskt kan reduseres eller stanses midlertidig i situasjoner som beskrevet ovenfor. Departementet er kjent med enkelte namsmannsdistrikts interne rutiner for klager, som påser at klage på utleggstrekk skal prioriteres innen korte tidsfrister. På samme måte som ved gjeldsordning, bør namsmannen vurdere om skyldneren kan ha nytte av veiledning om håndtering av betalingsproblem, og informasjon om økonomisk rådgivning fra Nav-kontoret, jf. forrige punkt. 

8. Veiledning overfor skyldneren om tiltak denne kan gjøre på egen hånd

Departementet vil bemerke at betalingsproblemer, som følge av forhøyede strømpriser, i utgangspunktet ikke skiller seg fra betalingsproblemer på grunn av andre uforutsette utgifter, eksempelvis uventede tannlegeutgifter eller nødvendige reparasjoner. En vesentlig forskjell er likevel at konsekvensen av mislighold av strømregninger er svært alvorlig ved at strømmen kan bli avstengt.

Strømkunder som opplever slike problemer, kan søke å løse situasjonen på ulike måter. Hushold som er sosialhjelpsmottakere og andre med lavinntekter kan få økt sosialstøtte fra Nav. Også andre hushold som kommer i akutte betalingsproblemer kan søke Nav om ekstraordinær sosialstøtte (nødhjelp) som kan ytes i form av lån. Nav har også adgang til å stille garanti for lån på det ordinære kredittmarkedet i saker hvor dette fremstår som et nødvendig og hensiktsmessig tiltak. I tillegg kan strømleverandører innvilge ulike former for betalingsutsettelser og avdragsordninger.

Departementet vil også anbefale at namsmannen vurderer om skyldneren situasjon tilsier at denne bør rådes til å søke bistand fra Nav, for eksempel i form av økonomisk rådgivning eller for å få vurdert om andre tiltak kan være aktuelle, jf. punkt 6 i rundskrivet her. Det vises her til gjeldsordningsloven § 1-6, hvor det fremgår at en gjeldsordning ikke er til hinder for at det gis bistand etter sosialtjenesteloven. Departementet vil særlig vise til sosialtjenesteloven § 19 om stønad i særlige tilfeller. Bestemmelsen gir kommunen adgang til å "yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon."

 

Vedlegg til rundskriv

Vedlegg 1

Modell for beregning av tillegg til strømutgifter

En metode som kan benyttes ved skjønnsutøvelsen er beskrevet nedenfor:

Ved å ta utgangspunkt i den individuelle livsoppholdssatsen til skyldner, og beregne 10 prosent av satsen, har namsmannen et grunnlag for å anslå forventet strømutgift når prisen er 100 øre/kWh. Når pris for strøm, inkludert nettleie og avgifter, overstiger 100 øre/kWh, vil strømprisene være høyere enn forventet sammenlignet med normalprisen siden 2014, jfr. rundskrivet pkt. 3.

Søker skyldner (her eksemplifisert ved en enslig skyldner, med livsoppholdssats på kr 9 232) om endring på grunn av økte strømutgifter utover livsoppholdet, kan livsoppholdssatsen justeres med utgangspunkt i økningen i strømprisen og forventet utgift til strøm i livsoppholdssatsen.

Benytter namsmannen SSBs tabell 09387, og variabelen "Kraft og nett i alt inkl. avgifter (øre/kWh), vil man se gjennomsnittsprisen for siste kvartal. Er prisen over 100 øre/kWh, kan namsmannen vurdere å gi økt sats i en periode fremover.

Følgende modell kan da benyttes for beregning av et tillegg til strømutgifter:

Modell 1

Om prisen siste kvartal i gjennomsnitt var på 147 øre/kWh (jfr. SSB, 3. kvartal 2021) vil dette, alt annet likt, utgjøre en økning i strømutgiftene på kr 433 per måned som skissert nedenfor:

Modell 2

Vedlegg 2

Tabellen er basert på økning i antall øre/kWh og livsoppholdssatsen som namsmenn kan bruke som oppslagsverk. Namsmannen vil fremdeles skjønnsmessig vurdere "det som med rimelighet trengs" til livsoppholdet, og om hele eller deler av økningen skal innvilges etter nødvendig behov hos skyldneren.

For å illustrere dette har departementet utarbeidet to tabeller, en med full dekning og en med 75 prosent dekning.

Tabell 1: økning sats til livsopphold per mnd. med 100 prosent dekning av økt strøm- og nettleiepris

 

Enslig skyldner

Gift eller samboer

Forsørger ektefelle eller samboer

Sats:

9232

7817

15634

Ca. andel av sats tiltenkt strøm (10%):

923

782

1563

Samlet prisnivå for strøm- og nettleie (øre/kwh)

Økt sats
(i kr)

Økt sats
(i kr)

Økt sats
(i kr)

100

-

110

0

0

0

110

-

120

92

78

156

120

-

130

185

156

313

130

-

140

277

235

469

140

-

150

369

313

625

150

-

160

462

391

782

160

-

170

554

469

938

170

-

180

646

547

1094

180

-

190

739

625

1251

190

-

200

831

704

1407

200

-

210

923

782

1563

210

-

220

1016

860

1720

220

-

230

1108

938

1876

230

-

240

1200

1016

2032

240

-

250

1292

1094

2189

250

-

260

1385

1173

2345

260

-

270

1477

1251

2501

270

-

280

1569

1329

2658

280

-

290

1662

1407

2814

290

-

300

1754

1485

2970

300

-

310

1846

1563

3127

310

-

320

1939

1642

3283

320

-

330

2031

1720

3439

330

-

340

2123

1798

3596

340

-

350

2216

1876

3752

350

-

360

2308

1954

3909

360

-

370

2400

2032

4065

370

-

380

2493

2111

4221

380

-

390

2585

2189

4378

390

-

400

2677

2267

4534

400

-

410

2770

2345

4690

 

Tabell 2: økning sats til livsopphold per mnd. med 75 prosent dekning av økt strøm- og nettleiepris

 

Enslig skyldner

Gift eller samboer

Forsørger ektefelle eller samboer

Sats:

9232

7817

15634

Andel av sats tiltenkt strøm (10%):

923

782

1563

Samlet prisnivå for strøm- og nettleie (øre/kwh)

Økt sats
(i kr)

Økt sats
(i kr)

Økt sats
(i kr)

100

-

110

0

0

0

110

-

120

69

59

117

120

-

130

138

117

235

130

-

140

208

176

352

140

-

150

277

235

469

150

-

160

346

293

586

160

-

170

415

352

704

170

-

180

485

410

821

180

-

190

554

469

938

190

-

200

623

528

1055

200

-

210

692

586

1173

210

-

220

762

645

1290

220

-

230

831

704

1407

230

-

240

900

762

1524

240

-

250

969

821

1642

250

-

260

1039

879

1759

260

-

270

1108

938

1876

270

-

280

1177

997

1993

280

-

290

1246

1055

2111

290

-

300

1316

1114

2228

300

-

310

1385

1173

2345

310

-

320

1454

1231

2462

320

-

330

1523

1290

2580

330

-

340

1593

1348

2697

340

-

350

1662

1407

2814

350

-

360

1731

1466

2931

360

-

370

1800

1524

3049

370

-

380

1869

1583

3166

380

-

390

1939

1642

3283

390

-

400

2008

1700

3400

400

-

410

2077

1759

3518

Vedlegg 3

Oversikt over normalt strømutgiftsnivå fordelt på boligtyper:

Enebolig

Vanligste størrelser er 160-199 kvm[4], med et gjennomsnittlig forbruk på 198 kWh per kvm[5]: 198kWh * (160+199)/2 = 35 541 kWh per år. Gjennomsnittprisen på 1kr/kWh tilsier at strømutgiftene normalt ligger rund på 35 541 kr per år, i snitt 2961 kr per mnd.

Tomannsbolig

Vanligste størrelser er 100-119 kvm, med et gjennomsnittlig forbruk på 180 kWh per kvm:

180kWh * (100+119)/2 = 19 710 kWh per år. Gjennomsnittprisen på 1kr/kWh tilsier at strømutgiftene normalt ligger rund på 19 710 kr per år, i snitt 1642 kr per mnd.

Rekkehus
Vanligste størrelser er 60-79 kvm, med et gjennomsnittlig forbruk på 180 kWh per kvm:

180kWh * (60+79)/2 = 12 510 kWh per år. Gjennomsnittprisen på 1kr/kWh tilsier at strømutgiftene normalt ligger rund på 12 510 kr per år, i snitt 1043 kr per mnd.

Leilighet
 Vanligste størrelser er 60-79 kvm, med et gjennomsnittlig forbruk på 156 kWh per kvm:

156kWh * (60+79)/2 = 10 842 kWh per år. Gjennomsnittprisen på 1kr/kWh tilsier at strømutgiftene normalt ligger rund på 10 842 kr per år, i snitt 903 kr per mnd.

Bofellesskap/kollektiv
Vanligste størrelser er under 30 kvm, med et gjennomsnittlig forbruk på 156 kWh per kvm:
156kWh * (30)/2 = 4 680 kWh per år. Gjennomsnittprisen på 1kr/kWh tilsier at strømutgiftene normalt ligger rund på 4 680 kr per år, i snitt 390 kr per mnd.

[1] 09387: Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger 2012K1 - 2021K3. Statistikkbanken (ssb.no)
10573: Gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning, etter hustype 1995 - 2012. Statistikkbanken (ssb.no)
06513: Boliger, etter bygningstype og bruksareal (K) 2007 - 2021. Statistikkbanken (ssb.no)

[2] Gjennomsnittsprisen for strøm og nettleie inkl. avgifter perioden 2014-2021 er ca. 98 øre kWh. Inflasjonsjustert er prisen ca 107 øre kWh. Departementet legger til grunn en terskel for høyere strømpris i 2022 på 100 øre kWh.

[3] Hva bruker mest strøm? | Elvia

[4] https://www.ssb.no/statbank/table/06513/ Boliger, etter bygningstype, bruksareal, statistikkvariabel, år og region

[5] https://www.ssb.no/statbank/table/10573 Energibruk i husholdningene