Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Rundskriv V-14B/2004

Ny tjenesteordning for proster og endringer i tjenesteordningen for menighetsprester (25.05.2004)

Biskopene
Presteskapet
De kirkelige rådene

Nr.

Vår ref

Dato

V-14B/2004

2004/0583 KiA

25.05.2004

Ny tjenesteordning for proster og endringer i tjenesteordningen for menighetsprester

Ved kongelig resolusjon 16. april 2004 er det fastsatt ny tjenesteordning for proster. Samme dag har Kultur- og kirkedepartementet fastsatt endringer i tjenesteordning for menighetsprester av 19. oktober 1990. Den nye tjenesteordningen for proster og endringene i tjenesteordningen for menighetsprester trer i kraft 1. juli 2004.

Hovedformålet med endringene er å legge til rette for å styrke prostens rolle som leder av prestetjenesten i prostiet, men det er også et sentralt formål å stimulere til økt samarbeid mellom prestene. Kompetent ledelse og muligheter for å samarbeide med kolleger er, etter departementets vurdering, viktige forutsetninger for å sikre at menighetene også i framtida skal bli betjent med godt kvalifiserte og motiverte prester.

Den nye tjenesteordningen for proster forutsetter at prostene ikke lenger vil bli utnevnt til et bestemt sokneprestembete ved siden av prosteembetet. Prosten skal fortsatt gjøre tjeneste som menighetsprest, men i mindre omfang enn i dag. Omfanget av denne tjenesten vil kunne variere fra prosti til prosti. Biskopen gis derfor myndighet til å treffe nærmere bestemmelse om dette i forhold til den enkelte prost. Biskopen vil dermed også ha et ansvar for å påse at prostene gis nødvendig tid til å lede. I tillegg til tid og ressurser, vil prosten også måtte ha nødvendig kompetanse til å ivareta ledelsen av prestetjenesten i prostiet. Utvikling av prostenes lederkompetanse må derfor vies større oppmerksomhet enn tidligere.

Aktiv ledelse lar seg vanskelig gjennomføre uten endringer i den nåværende organiseringen av prestetjenesten. Tjenesteordningene legger derfor til rette for en utvikling i retning av at prostiet erstatter prestegjeldet som tjenestedistrikt. Den nye § 9 i tjenesteordningen for menighetsprester innebærer at ledige prestestillinger for framtida kan lyses ut med prostiet som tjenestedistrikt – men fortsatt slik at presten skal ha ett eller flere sokn som ”tjenestested” eller ”særskilt arbeidsområde”. Før bispedømmerådet kan beslutte en slik utvidelse av tjenestedistriktet, skal saken være forelagt berørte menighetsmøter og drøftet med tjenestemannsorganisasjonene. For prester som allerede er tilsatt, gjøres det ingen endringer i tjenestedistriktet, med mindre han eller hun selv ønsker eller godtar å få utvidet sitt tjenestedistrikt. Departementet har ikke sett det som hensiktsmessig å regelfeste omfanget av prestens tjeneste innenfor det særskilte arbeidsområdet til en bestemt andel, men forutsetter at det normalt vil dreie seg om minst ¾ av den totale tjenesten.

Tjenesteordningene gir også rom for en utvikling i retning av at alle sokn får en prest som menigheten kan anse som ”sin” sokneprest. Denne presten vil ha sete i soknets menighetsråd og være den presten som menigheten normalt forholder seg til. Denne presten vil også ha et særskilt ansvar for å drive menighetsbyggende arbeid i ”sin” menighet. For små menigheter vil en sokneprest måtte deles på flere sokn, mens store sokn fortsatt vil bli betjent av både sokneprest og en eller flere kapellaner. At alle sokn skal ha sin sokneprest, innebærer at en del kapellanstillinger over tid vil bli omgjort til soknepreststillinger.

Ny organisering av prestetjenesten vil kunne lede til endringer i avtaleverket med tjenestemannsorganisasjonene. Nærmere orientering om dette vil bli gitt etter at aktuelle forhandlinger er sluttført.

Tjenesteordningen for proster og tjenesteordningen for menighetsprester følger i sin helhet som vedlegg til rundskrivet. Endringene i tjenesteordning for menighetsprester er satt i kursiv.

Dette rundskrivet sendes til biskopene, prostene, sokneprestene og de kirkelige rådene. Til sokneprestene sendes rundskrivet i så mange eksemplarer at hver prest i prestegjeldet kan få et eksemplar.

Med hilsen

Ole H. Fisknes e.f.
ekspedisjonssjef

Thom M. Rafoss
avdelingsdirektør

Vedlegg

TJENESTEORDNING FOR PROSTER

Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. april 2004, med hjemmel i Grunnloven § 16 og lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke § 34. Fremmet av Kultur- og kirkedepartementet.

§ 1. Prosten leder prestetjenesten i prostiet og bistår biskopen i dennes embetsutøvelse.

§ 2. Prosten er forpliktet på de mål og strategier som er fastsatt for virksomheten i Den norske kirke og i vedkommende bispedømme og skal støtte opp om tiltak som fremmer disse.

§ 3. Prosten skal i samvirke med kirkelige råd og utvalg bidra til et godt arbeidsmiljø, samarbeid og åndelig fellesskap innen de kirkelige arbeidslag i prostiet og bistå ansatte og kirkelige organer med faglig veiledning, råd og støtte.

§ 4. Prosten ivaretar arbeidsgivers styringsrett overfor prestene i prostiet og har biskopen som sin overordnede. Prosten er nærmeste overordnede for prostiets sokneprester og prostiprester og fordeler de oppgaver mellom prostiets prester som ikke allerede er pålagt den enkelte prest ved instruks eller særskilt bestemmelse gitt av høyere myndighet. Prosten tilstår prestene ferie og tjenestefrihet i samsvar med gjeldende lov- og avtaleverk.

§ 5. Prosten skal se til at prestene i prostiet forvalter Ord og sakrament slik at kristen tro og kristent liv fremmes i menighetene ved at de etter gjeldende ordninger

  1. holder forordnede gudstjenester og forretter kirkelige handlinger,
  2. deltar i utførelsen av dåps- og konfirmasjonsopplæring,
  3. utøver sjelesorg og veiledning, går med dødsbud, reiser i soknebud og også ellers besøker syke i soknene og
  4. utfører forkynnerarbeid og i samråd med menighetsrådet annet menighetsbyggende arbeid.

Prosten skal stimulere prestene til etterutdanning og bidra til at de opprettholder og utvikler sin kompetanse i samsvar med fastsatte mål og planer.

§ 6. Prosten skal sørge for den nødvendige samordning mellom prestetjenesten og de kirkelige rådenes virksomhet.

Prosten er medlem av prostirådet, der hvor slikt er opprettet. Prosten har rett til å ta del i menighetsmøter og menighetsrådsmøter i prostiet, men bare stemme om han/hun ellers har stemmerett i organet. Prosten er medlem av kirkelig fellesråd når han/hun er oppnevnt av biskopen, og kan også bemyndiges til uten stemmerett å ta del i fellesrådets møter på biskopens vegne.

§ 7. Prosten

  1. gjør tjeneste som menighetsprest slik biskopen fastsetter,
  2. foretar prostebesøk i prostiets menigheter etter den ordning som er fastsatt i bispedømmet,
  3. deltar i forberedelse og gjennomføring av bispevisitaser og utfører de deler av visitasen som pålegges av biskopen, i samsvar med visitasreglement for Den norske kirke,
  4. medvirker ved utnevning av biskop og ved tilsetting av kirkelige tjenestemenn etter gjeldende regler,
  5. utferdiger for biskopen forslag til instruks for den enkelte menighetsprest i prostiet i samsvar med regler fastsatt i tjenesteordning for menighetsprester,
  6. medvirker ved ordinasjon av prest og vigsling av kateket, kantor og diakon etter gjeldende bestemmelser,
  7. foretar vigsling til fast kirkelig tjeneste etter gjeldende bestemmelser,
  8. innsetter menighetsprest, kateket, kantor og diakon, eller bemyndiger andre til å gjøre det, etter gjeldende bestemmelser,
  9. holder seg orientert om kirkene i prostiet og medvirker ved kirkevigsler,
  10. samtykker i at forsamlingslokaler nyttes og innvies som interimskirker,
  11. vigsler kirkegård eller bemyndiger annen prest til å gjøre det,
  12. deltar i prostemøte og bispedømmemøter,
  13. deltar i kirkejubileer, grunnsteinsnedleggelser og liknende spesielle anledninger sammen med eller på vegne av biskopen og
  14. gir uttalelse i saker som gjelder forhold i prostiet og etter anmodning av høyere myndighet også i saker som gjelder bispedømmet eller hele Den norske kirke.

Prosten utfører for øvrig de gjøremål som til enhver tid er pålagt ved bestemmelse av Kongen, departementet eller biskopen.

§ 8. Prosten er med hensyn til rettigheter og plikter undergitt de regler som gjelder for statens embetsmenn generelt og for den kirkelige forvaltning spesielt. Prostens embetsdistrikt utgjør et prosti med utstrekning fastsatt av departementet. Prosten må finne seg i endringer i gjøremål og embetsdistriktets utstrekning.

§ 9. Prost i et prosti med domkirke er domprost. Domprosten er biskopens faste vikar. Biskopen kan i særskilte tilfeller bemyndige domprosten til å utføre bispetjeneste.

§ 10. Prosten innsettes i sitt embete av biskopen eller på dennes vegne av domprosten eller en annen prost etter avgjørelse av biskopen.

§ 11. Prosten lønnes etter statens lønnsregulativ og får særskilte godtgjøringer etter de regler og satser som gjelder til enhver tid. For tjenestereiser som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne tjenesteordning, tilkommer prosten skyssgodtgjøring etter statens satser innenfor budsjettramme fastsatt av bispedømmerådet.

§ 12. Tjenesteordningen for menighetsprester gjelder for proster så langt den passer.

§ 13. Tjenesteordningen kan endres ved vedtak av departementet.

§ 14. Tjenesteordningen gjelder fra 1. juli 2004. Fra samme tidspunkt oppheves tjenesteordning for proster 10. september 1993 nr. 0850.

TJENESTEORDNING FOR MENIGHETSPRESTER

Fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 19. oktober 1990 og endret av Kultur- og kirkedepartementet senest 16. april 2004 ( kursiv)med virkning fra 1. juli 2004.

§ 1. Denne tjenesteordning gjelder for menighetsprester som omfattes av lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 1. Som menighetsprest regnes sokneprest, prostiprest og kapellan. Tjenesteordningen gjelder også for andre ordinerte prester så langt den passer.

§ 2. Presten skal forvalte Ord og sakrament slik at kristen tro og kristent liv fremmes i menighetene ved å

  1. holde forordnede gudstjenester og forrette kirkelige handlinger,
  2. utføre dåps- og konfirmasjonsopplæring,
  3. utøve sjelesorg og veiledning, gå med dødsbud, reise i soknebud og også ellers besøke syke og
  4. utføre forkynnerarbeid og i samråd med menighetsrådet annet menighetsbyggende arbeid.

Presten skal også utføre andre gjøremål som er eller måtte bli pålagt ved lov eller bestemmelse av Kongen eller departementet.

Presten skal forberede ovennevnte gjøremål og sette av nødvendig tid til studium og personlig fornyelse.

Nærmere bestemmelser om omfanget av ovennevnte gjøremål for den enkelte prest treffes av prosten etter samråd med presten. Biskopen kan ved instruks bestemme at enkelte prester helt eller delvis skal fritas for gjøremål som er nevnt i første ledd ovenfor, og tillegges en spesialisert tjeneste.

§ 3. Bare person som fyller de kvalifikasjonskrav som er fastsatt av Kongen eller departementet for tilsetting som menighetsprest kan være fast tilsatt prest i Den norske kirke. Person som er vigslet til prest i annet kirkesamfunn, kan etter godkjenning i samsvar med tjenesteordning for biskoper § 8 femte ledd likevel tilsettes midlertidig i prestestilling når tjenestemannsloven tillater det, selv om vedkommende ikke fyller kvalifikasjonskravene. Vedkommende er så lenge tilsettingen varer å regne som prest i Den norske kirke i forhold til lovgivningen om vigselsmyndighet og taushetsplikt.

§ 4. Sokneprest som også er prost utnevnes av Kongen. Tilsetting av andre menighetsprester foretas av bispedømmerådet etter regler i forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon av 17. juni 1988. Tilsetting skjer på de vilkår som gjelder generelt for statens tjenestemenn og spesielt for geistlige tjenestemenn. For øvrig skjer tilsetting på vilkår nevnt i utlysningen og med plikt til å rette seg etter denne tjenesteordning og instruks som er eller blir fastsatt.

§ 5. Person som tilsettes i prestestilling uten tidligere å være ordinert, kan ikke tiltre stillingen før ordinasjon er skjedd etter forordnet liturgi. Formaningen og løftet i ordinasjonsliturgien er bestemmende for prestens tjeneste og livsførsel.

§ 6. Menighetsprester skal innsettes til tjenesten etter forordnet liturgi.

§ 7. Presten skal utføre sin tjeneste i samsvar med Den norske kirkes ordninger. Gudstjenester og kirkelige handlinger forrettes etter de fastsatte liturgier. Liturgier og ordninger kan bare fravikes når de selv hjemler det.

Forrettende prest har ansvaret for å lede forberedelsen og gjennomføringen av gudstjenester og kirkelige handlinger. Presten har i denne sammenheng rett til å treffe beslutning i alle forhold der beslutningsmyndigheten ikke er lagt til andre enn presten.

§ 8. Presten står under tjenstlig tilsyn av biskop . Prosten er sokneprestens og prostiprestens nærmeste overordnede. Soknepresten er kapellanens nærmeste overordnede når ikke annet er bestemt av biskopen. Tjenstlig korrespondanse med høyere myndighet skal gå tjenesteveg gjennom nærmeste overordnede.

§ 9. Menighetsprester har ett eller flere sokn som tjenestested (særskilt arbeidsområde) og hele prostiet som tjenestedistrikt, med mindre det følger av arbeidsavtale at tjenestedistriktet skal være en avgrenset del av prostiet.

Bestemmelsen i første ledd om tjenestested gjelder ikke for prostiprester og menighetsprester som er tillagt en spesialisert tjeneste.

Endring av særskilt arbeidsområde eller faste arbeidsoppgaver skjer etter en samlet vurdering der både prestenes, menighetenes og bispedømmets interesser vektlegges.

Før det treffes avgjørelse om endringer i grensene for et tjenestedistrikt, skal menighetsmøter som berøres gis anledning til å uttale seg. Saken skal også behandles i samsvar med gjeldende regler om medbestemmelse.

§ 10. Prosten leder prestetjenesten i prostiet og fordeler de oppgaver mellom prostiets prester som ikke allerede er pålagt den enkelte prest ved instruks eller særskilt bestemmelse gitt av høyere myndighet.

Soknepresten leder prestetjenesten i det eller de sokn denne har som sitt særskilte arbeidsområde og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet. I forvaltningen av Ord og sakrament utøver alle menighetsprester et pastoralt lederansvar og bidrar til strategisk og åndelig ledelse i og av menigheten.

Når tjenestedistriktet er et prestegjeld, og dette har mer enn en prest, deler prestene sitt arbeid mellom seg etter den arbeidsfordeling som gjelder. Soknepresten påser at gjeldende arbeidsfordeling mellom prestene blir fulgt og tar initiativ til endring dersom arbeidet ikke er rimelig fordelt. Før dette i tilfelle skjer, skal prestene under ledelse av soknepresten i fellesskap søke ved endret prioritering eller på annen måte å komme fram til en hensiktssvarende ordning. Ved uenighet mellom prestene forelegges saken for prosten.

§ 11. Enhver menighetsprest har rett til innenfor sitt tjenestedistrikt å utføre kirkelige handlinger som ønskes forrettet av dem.

Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger for personer som er bosatt utenfor tjenestedistriktet, unntatt gravferd når avdødes nærmeste pårørende eller den som sørger for gravferden er bosatt i distriktet.

Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger utenfor tjenestedistriktet, unntatt gravferd hvor menighetens kirkegård ligger utenfor distriktet. Tilsvarende unntak gjelder for gravferd fra krematorium, så fremt dette ligger i den kommune eller det prosti presten tjenestegjør innenfor.

For å ivareta ansvaret for presters fritid, kan prosten uten hinder av annet og tredje ledd ovenfor pålegge en prest som fortsatt har et prestegjeld som tjenestedistrikt, å utføre enkelttjenester i hele prostiet.

Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger for personer som står utenfor Den norske kirke, unntatt når dette følger av avtale inngått mellom Den norske kirke og annet kirkesamfunn.

§ 12. En ordinert prest i Den norske kirke må ikke uten samtykke fra vedkommende sokneprest , prost eller biskop holde gudstjenester eller forrette kirkelige handlinger i et tjenestedistrikt hvor denne ikke er ansatt i offentlig kirkelig prestestilling.

§ 13. Soknepresten har ansvar for kirkebokføringen for det eller de sokn som utgjør dennes særskilte arbeidsområde, med mindre vedkommende myndighet har truffet bestemmelse om en annen ordning. Begjæringer om å få utført kirkelige handlinger rettes til den kirkebokførende prest, eventuelt gjennom annen prest som er bedt om å utføre handlingen. Melding om kirkelige handlinger som er utført av andre enn den kirkebokførende prest, sendes kirkebokføreren.

Anmodninger om nøddåp og soknebud rettes til den prest som skal utføre handlingen.

En kirkelig handling kan ikke nektes utført uten at det er hjemmel for slik nektelse i gjeldende ordning.

§ 14. Nærmere bestemmelser om tjenesteoppgaver for den enkelte menighetsprest kan fastsettes av biskopen i instruks for stillingen. Instruksen kan ikke fravike bestemmelser gitt av Kongen eller departementet. Den enkelte prest kan ikke pålegges gjøremål som samlet inklusive reisetid ikke kan påregnes utført på tilfredsstillende måte innenfor normal arbeidsuke.

§ 15. Før instruks blir fastsatt, skal foruten vedkommende prest også andre særlig berørte prester og menighetsråd ha hatt anledning til å uttale seg. Vedkommende prest har plikt til på anmodning å levere arbeidsoppgaver med angivelse av den tid som medgår til de forskjellige kategorier av tjenester. Reisetid oppgis særskilt. Endelig forslag til instruks utferdiges av prosten.

§ 16. Prest som i sin prestegjerning ser seg tvunget til jevnlig å gjøre tjeneste utover en normalarbeidstid, skal henvende seg til nærmeste overordnede som skal bistå presten med å finne fram til adekvat prioritering av arbeidsoppgavene eller andre rådgjerder som kan lette arbeidssituasjonen, og - dersom det finnes nødvendig - eventuelt ta opp spørsmålet om endring av arbeidsfordeling eller instruks.

Det kan organiseres arbeidsveiledning etter nærmere bestemmelse av departementet.

§ 17. Menighetsprester lønnes av staten etter lønnsregulativet. Lønnstillegg fra annet hold kan ikke mottas.

For vigsel hvor begge brudefolkene er bosatt utenfor prestens tjenestedistrikt og for gravferd hvor både avdøde og avdødes nærmeste pårørende/den som sørger for gravferden er bosatt utenfor prestens tjenestedistrikt, kan presten motta betaling etter de satser som gjelder for vikartjeneste når bispedømmerådet har bestemt at slik betaling skal kreves av rekvirenten.

Menighetsprester tilkommer skyssgodtgjøring etter statens regulativ etter nærmere regler gitt av departementet, og har alminnelig samtykke til bruk av eget skyssmiddel på tjenestereiser.

§ 18. Prester må ikke drive privat næringsvirksomhet uten etter samtykke fra biskopen eller departementet. Menighetsprester må ikke inneha bistillinger eller bierverv som kan hemme eller sinke deres ordinære arbeid, med mindre biskopen eller departementet gir tillatelse til det. Bistilling eller bierverv må ikke være av en slik art at det kan bryte ned aktelsen for prestetjenesten.

§ 19. Presten har rett og plikt til å bo i den tjenestebolig som er tillagt stillingen mot å svare regulativmessig boligfradrag. Departementet eller den departementet bemyndiger, kan i særtilfelle frita for boplikten.

Presten kan ikke uten departementets samtykke bo utenfor tjenestedistriktet.

§ 20. Presten har rett til ferie, fridager og tjenestefrihet etter gjeldende lov- og avtaleverk.

Prestene utfører vikartjeneste og betjening av ledige embeter og stillinger etter gjeldende ordninger. Dersom vikartjeneste eller styring under ledighet ikke skjer ved heltidsansatt prest, tilpasses prestetjenesten slik prosten treffer bestemmelse om.

§ 21. ( oppheves)

§ 22. Presten har taushetsplikt etter gjeldende regler.

§ 23. Presten må finne seg i endring i tjenesteordning og instruks.