§ 26 annet ledd - Salg av komakvoter - norsk tilslutning til Joint Procurement Agreement (JPA) - konstitusjonelle spørsmål

Brevdato: 20.04.2016

Salg av klimakvoter - norsk tilslutning til Joint Procurement Agreement (JPA) - konstitusjonelle spørsmål


Vi viser til brev 9. desember 2015 fra Klima- og miljødepartementet. Vi forstår henvendelsen som en anmodning om å få Lovavdelingens syn på om norsk tiltredelse til en EU-avtale om felles innkjøp av auksjonstjenester («Joint Procurement Agreement to Procure Common Auction Platforms» – heretter vist til som «JPA») for å kunne auksjonere klimakvoter på samme plattform som EU-landene, kan skje med Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Vi legger til grunn at JPA må regnes som om en folkerettslig avtale. Parter i avtalen er så langt EU og en rekke av EU-statene. Om avtalens innhold viser vi til beskrivelsen i brevet hit. Sentrale trekk ved avtalen, særlig med sikte på vurderingen nedenfor, er følgende:

-          Partene slutter seg til en fremgangsmåte for inngåelse av avtaler mellom på den ene siden Kommisjonen på vegne av statene og på den andre siden foretak som skal tilby auksjonsplattformer for salg (gjennom auksjon) av statenes klimakvoter. Om Kommisjonens myndighet til å opptre på vegne av statene, blant annet i forbindelse med anbudskonkurranse om å inngå avtaler og ved oppfølgning av avtalene, inkludert i rettslige tvister, viser vi særlig til artikkel 4.

-          Avtalen presiserer i artikkel 1 nr. 5 følgende: «A person who is not a party to this Agreement shall not be entitled to enforce or enjoy any rights or benefits of any term of this Agreement.» Dermed regulerer avtalen ikke rettigheter eller plikter for private.

-          Etter avtalens artikkel 42 nr. 3, jf. artikkel 43, kan tvister mellom avtalepartene, etter at andre skritt ikke fører frem, bringes inn for EU-domstolen for avgjørelse. Dette kan blant annet gjelde tvister om skadesløsholdelse med krav fra Kommisjonen rettet mot de statene som er part i avtalen, se JPA artikkel 45 nr. 2 til 4. 

Etter det vi kan se, vil norsk tilslutning til JPA ikke gjøre det nødvendig å overføre myndighet til EU til med direkte virkning overfor private å utøve beføyelser som etter den norske Grunnloven ellers ligger til norske statsorganer. At Kommisjonen gis myndighet til å opptre på vegne av den norske staten innenfor rammene av JPA, og at EU-domstolen på nærmere vilkår gis myndighet til å løse tvister der den norske staten er part, innebærer ikke en overføring av myndighet til å treffe vedtak med direkte virkning overfor private. Praksis bygger på at det er en nokså vid adgang til å overføre myndighet til å binde den norske staten folkerettslig uten at dette reiser spørsmål om bruk av fremgangsmåten i Grunnloven §§ 115 eller 121 (jf. St.prp. nr. 50 (1998–99) punkt 4.3.1 og 4.3.2, se også Prop. 100 S (2015–2016) punkt 10.2). Slik denne saken ligger an finner vi det ikke nødvendig å ta stilling til om Kommisjonens og EU-domstolens oppgaver etter JPA best kan karakteriseres som «forvaltningsmessige», «forretningsmessige» eller noe annet.

At de avtalene som inngås mellom Kommisjonen og den enkelte tilbyder av auksjonsplattformtjenester ikke reguleres av norsk rett, og at tvisteløsning ikke skjer for norske domstoler, er uten betydning i vår sammenheng.

Konklusjonen er at norsk tiltredelse til den nevnte EU-avtalen om felles innkjøp av auksjonstjenester (JPA) for å kunne auksjonere klimakvoter sammen med EU-landene, kan skje med Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Til toppen