SSBs fremskrivningsrapport om fremtidige kompetansebehov

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

De som ikke har høyere eller yrkesrettet utdannelse, vil oppleve et stadig trangere arbeidsmarked i årene frem mot 2030. Behovet for arbeidskraft med høyere utdanning, særlig innenfor administrasjon og helse, pleie og omsorg, vil øke spesielt mye i årene som kommer. Statistisk sentralbyrå har med ujevne mellomrom laget slike framskrivninger siden 1993. I denne rapporten presenteres nye beregninger som går fram til 2030.

De som ikke har høyere eller yrkesrettet utdannelse, vil oppleve et stadig trangere arbeidsmarked i årene frem mot 2030. Behovet for arbeidskraft med høyere utdanning, særlig innenfor administrasjon og helse, pleie og omsorg, vil øke spesielt mye i årene som kommer.

  • Lenke til publikasjonen "Forecasting demand and supply of labour by education"
  • Statistisk sentralbyrå har med ujevne mellomrom laget slike framskrivninger siden 1993. I denne rapporten presenteres nye beregninger som går fram til 2030.

    Sammenlignet med de fleste andre vestlige land har arbeidstilbudet for ulike typer arbeidskraft i Norge i stor grad fulgt utviklingen i etterspørselen, og ledighets- og lønnsforskjellene har vært mer stabile. Den økte etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft vil trolig fortsette. For at arbeidsmarked fortsatt skal utvikle seg balansert, bør det samme skje med arbeidstilbudet.

    Kunnskap om hvordan tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft kan utvikle seg, vil derfor være av nytte både for studenter, arbeidsgivere og myndighetene. For studentene kan det være nyttig for valg av utdanning, mens det gir arbeidsgiverne informasjon om framtidige rekrutteringsmuligheter. For myndighetene vil informasjonen spesielt være viktig i forbindelse med planlegging av utdanningskapasitet, næringspolitikk og velferdsordninger.