St.prp. nr. 1 (2000-2001)

For budsjetterminen 2001

St.prp. nr. 1

(2000-2001)

FOR BUDSJETTERMINEN 2001

Utgiftskapitler: 1800-1830, 2440-2442 og 2490

Inntektskapitler: 4810-4860, 5440, 5490, 5608, 5680 og 5685

Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 15. september 2000, godkjent i statsråd samme dag.


Innhold


Elektronisk utgave:
HTML-versjon: Olje- og energidepartementet


2 Hovedtrekk i budsjettforslaget


Olje- og energidepartementets budsjett omfatter programområde 18 Olje- og energiformål.

Programområde 05 foreslås avviklet fra og med budsjettet for 2001. Dette innebærer at departementets virksomhet knyttet til olje- og kraftforsyningsberedskap fra og med 2001 legges inn under programområde 18. For nærmere omtale av bakgrunnen for avviklingen vises det til St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Justisdepartementet.

Utgifter fordelt på programkategorier:

(i 1 000 kr)
Kat.BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
18.00Administrasjon133 096124 425152 175
18.10Petroleumsforvaltning324 567282 000306 500
18.20Energi- og vassdragsforvaltning1 065 854619 000610 935
18.30Forskningsformål170 682196 400202 700
18.70Petroleumsvirksomheten31 061 86820 500 00017 070 000
Sum programområde 1832 756 06721 721 82518 342 310

Inntekter fordelt på programkategorier:

(i 1 000 kr)
Kat.BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
18.00Administrasjon1 449
18.10Petroleumsforvaltning97 42494 950104 700
18.20Energi- og vassdragsforvaltning364 014158 500188 410
18.60Statsforetak5 802 0442 045 2001 978 700
18.70Petroleumsvirksomheten56 852 73670 450 000108 700 000
Sum programområde 1863 117 66672 748 650110 971 810

2.5 Administrasjon

Kategorien dekker Olje- og energidepartementets eget budsjett, inkludert prosjektmidler til utredninger, beslutningsstøtte og støtte til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten. Det foreslås totalt bevilget 152,1 mill. kroner for 2001, en økning på om lag 28 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Økningen har først og fremst sammenheng med at bevilgningene til oljeforsyningsberedskap fra og med 2001 er flyttet fra kap. 1891 Oljeforsyningsberedskap.

Utgifter fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap.BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001Pst. endr.
00/01
Sivilt beredskap under OED
1891Oljeforsyningsberedskap20 10822 270-100,0
1892Kraftforsyningsberedskap2 8283 160-100,0
Sum kategori 05.0022 93625 430-100,0
Sum programområde 0522 93625 430-100,0
Administrasjon
1800Olje- og energidepartementet133 096124 425152 17522,3
Sum kategori 18.00133 096124 425152 17522,3
Petroleumsforvaltning
1810Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)324 567282 000306 5008,7
Sum kategori 18.10324 567282 000306 5008,7
Energi- og vassdragsforvaltning
1820Norges vassdrags- og energi-direktorat
(jf. kap. 4820 og 4829)
943 922279 000314 52512,7
1825Omlegging av energibruk og energiproduksjon121 932340 000287 200-15,5
2490NVE Anlegg (jf. kap. 5490)9 210
Sum kategori 18.201 065 854619 000610 935-1,3
Forskningsformål
1830Energiforskning (jf. kap. 4829)170 682196 400202 7003,2
Sum kategori 18.30170 682196 400202 7003,2
Petroleumsvirksomheten
2440Statens direkte økonomiske -engasjement
i petroleums-virksomheten (jf. kap. 5440)
30 942 99920 320 00016 870 000-17,0
2441Petroleumsrettet teknologi-utvikling100 00070 00050 000-28,6
2442Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen18 868110 000150 00036,4
Sum kategori 18.7031 061 86820 500 00017 070 000-16,7
Sum programområde 1832 756 06721 721 82518 342 310-15,6
Sum utgifter32 779 00221 747 25518 342 310-15,7

Inntekter fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap.BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001Pst. endr.
00/01
Administrasjon
4800Olje- og energidepartementet1 449
Sum kategori 18.001 449
Petroleumsforvaltning
4810Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)97 42494 950104 70010,3
Sum kategori 18.1097 42494 950104 70010,3
Energi- og vassdragsforvaltning
4820Norges vassdrags- og energi-direktorat
(jf. kap. 1820)
57 42845 00066 10046,9
4826Hjemfalte anlegg m.v.
(jf. kap. 1826)
86
4829Konsesjonsavgiftsfondet
(jf. kap. 1820 og 1830)
306 500113 500116 9003,0
5490NVE Anlegg (jf. kap. 2490)5 410
Sum kategori 18.20364 014158 500188 41018,9
Statsforetak
4860Statsforetak under Olje- og
energidepartementet
4 726 634915 200905 200-1,1
5608Renter av lån til statsforetak under
Olje- og energidepartementet
416 411319 000261 000-18,2
5680Utbytte fra statsforetak under
Olje- og energidepartementet
659 000811 000812 5000,2
Sum kategori 18.605 802 0442 045 2001 978 700-3,3
Petroleumsvirksomheten
5440Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleums-virksomheten (jf. kap. 2440)
56 712 41968 200 000104 700 00053,5
5442Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
(jf. kap. 2442)
5 316
5685Aksjer i Den norske stats
oljeselskap a.s
135 0002 250 0004 000 00077,8
Sum kategori 18.7056 852 73670 450 000108 700 00054,3
Sum programområde 1863 117 66672 748 650110 971 81052,5
Sum inntekter63 117 66672 748 650110 971 81052,5

Tabell 2.1. Bemanningsoversikt (pr. 1. mars 2000)

Faktisk bemanningAntall årsverk
Olje- og energidepartementet140139
Oljedirektoratet373357
Norges vassdrags- og energidirektorat412398
Sum925894

Bemanningsoversikten omfatter ikke tilsatte i lederstillinger som ble tatt ut av regulativet i 1990, timelønnede, overenskomstlønnede, de som hadde permisjon med redusert lønn og tilsatte som lønnes av sysselsettingsmidler.

Tabell 2.2. Oversikt over tilsagnsfullmakter

(i 1000 kr)
Kap.PostBetegnelseFullmakt 2000Forslag 2001Anslått termin for
-utbetaling/ dekning
1800Olje- og energidepartementet
21Spesielle driftsutgifter,
kan
overføres
2 5002 5002001/2002
1820Norges vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829)
75Tilskudd til sikringstiltak,
kan
overføres
2 5002 5002001/2002
1825Omlegging av energibruk og energiproduksjon
72Tilskudd,
kan overføres
100 0000150 0002001/2002
1830Energiforskning
(jf. kap. 4829)
50Norges forskningsråd33 00033 0002001/2002

Tabell 2.3. Oversikt over garantiansvar

(i 1000 kr)
BetegnelseUtbetalinger
(tap) i 1999
Garantiansvar
(gitte tilsagn)
pr 31.12.99
Fastsatt totalramme for garantitilsagn
i 2000
Totalramme for nytt og gammelt
garanti-
ansvar i 2001
Industribanken/SND, enøk-lån04 40803 200

Den Norske industribank A/S hadde i 1990 statsgaranti på utlån til enøk-tiltak i industrien og private næringsbygg. Lånene ble sikret med pant. Ved konkurser, akkorder og andre gjeldsordninger gjøres statens garantiansvar gjeldende når den sikkerhet som er etablert, ikke eller bare delvis gir dekning for lånene. Statsgarantien gjelder for hele lånets løpetid. I 1990 ble det gitt tilsagn om enøk-lån for 191,4 mill. kroner. Garantiansvaret var redusert til om lag 4,4 mill. kroner pr. 1. januar 2000 og forventes ytterligere redusert i 2001 og 2002.

Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet foreslås stikkordet «kan overføres» knyttet til følgende poster utenom postgruppen 30249.

Tabell 2.4. Oversikt over poster med stikkordet «kan overføres» (eksklusiv postgruppe 30249)

(i 1 000 kr)
Kap.PostBetegnelseOverført til 2000Forslag 2001
180021Spesielle driftsutgifter8 20419 000
180022Beredskapslagre for drivstoff21 000
180070Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten
10 750
182021Spesielle driftsutgifter1 38950 275
182022Forbygningsarbeid og
opprydningstiltak
43 950
182070Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg1 000
182073Tilskudd til utjevning av
overføringstariffer
10 000
182075Tilskudd til sikringstiltak2 600
182521Spesielle driftsutgifter16 13562 000
182572Tilskudd127 071223 000
183021Spesielle driftsutgifter3 26111 800
183070Internasjonale samarbeids- og
utviklingstiltak
2318 200
244150Prosjektrettet teknologiutvikling
i petroleumsvirksomheten
50 000

Bruk av stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2001 helt eller delvis kan foretas i 2002 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted. Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 70, post 75 og kap. 1825, post 72 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg eller materiell.


2.1 Statlig petroleumsvirksomhet

Statens direkte økonomiske engasjements (SDØE) andel av investeringene på norsk sokkel anslås i 2001 til 16,2 mrd. kroner, en nedgang på 3,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2000.

SDØEs andel av fjerningsutgiftene anslås til 70 mill. kroner, en økning på 50 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Det budsjetteres videre med 600 mill. kroner i overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond, en videreføring i forhold til saldert budsjett 2000.

På inntektssiden budsjetteres driftsoverskuddet for SDØE til 78,2 mrd. kroner, en økning på 33,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2000. Økningen har i hovedsak sammenheng med en høyere oljeprisforutsetning. Inntekts-anslaget for 2001 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 180 pr. fat. Til sammenligning ble det brukt en gjennomsnittlig oljepris på kr 125 pr. fat ved utarbeidelsen av saldert budsjett 2000.

Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 47,9 mrd. kroner i saldert budsjett 2000 til 87,8 mrd. kroner i 2001, en økning på om lag 40 mrd. kroner. Utbyttet fra Statoil for regnskapsåret 2000 anslås til 4 mrd. kroner, som er 50 pst. av selskapets anslåtte årsresultat etter skatt. Til sammenligning var utbyttet for regnskapsåret 1999 på om lag 1,7 mrd. kroner.

2.2 Energi- og vassdragsforvaltning

For 2001 foreslås det bevilget om lag 611 mill. kroner til energi- og vassdragsforvaltning, en reduksjon på 8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000.

Arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon fortsetter. Det vil blant annet bli etablert et nytt organ som skal bidra til å styrke omleggingsarbeidet. I den sammenheng vil det fremmes forslag til lovendring som gjør det mulig å samle midlene til omleggingsarbeidet i et nytt energifond som skal forvaltes av det nye organet. Det nye organet skal overta arbeidet som i dag utføres av NVE og nettselskapene.

Det foreslås bevilget 287,2 mill. kroner til tiltak rettet mot omlegging av energibruk og energiproduksjon, en reduksjon på om lag 53 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Bevilgningsreduksjonen foreslås kompensert ved å øke tilsagnsfullmakten med 50 mill. kroner til 150 mill. kroner. Aktivitetsnivået vil dermed videreføres og være om lag det samme som planlagt for 2000.

Det er et mål at en større del av naturgassen skal brukes innenlands. Regjeringen ønsker i første omgang å støtte et større pilotprosjekt for bygging av gassrør som kan bidra til at gass blir gjort tilgjengelig for nye brukergrupper. Det er i den forbindelse avsatt 20 mill. kroner i budsjettet for 2001. Regjeringen foreslår at pilotprosjektet gjennomføres i Bergensområdet.

Bevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat foreslås økt fra 279 til om lag 315 mill. kroner, en økning på om lag 36 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Økningen har blant annet sammenheng med utgifter under NVEs oppdrags- og samarbeidsvirksomhet som dekkes ved økte inntekter. I tillegg kommer en rekke tekniske endringer blant annet knyttet til budsjett- og regnskapsmessig omlegging av NVEs forbygningsvirksomhet, samt at bevilgningene til kraftforsyningsberedskap fra og med 2001 er flyttet fra kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap .

Den foreslåtte budsjett- og regnskapsmessige omleggingen av NVEs forbygningsvirksomhet med-fører også opprettelsen av et nytt kap. 2490 NVE Anlegg. Hensikten er å synliggjøre virksomhetens resultat og økonomiske utvikling. Det er foreslått en bevilgning på 9,2 mill. kroner under kap. 2490 i budsjettet for 2001.

Videre er det lagt inn en økning på 3 mill. kroner knyttet til oppstart av et særskilt program for sikring av liv og verdier langs vassdrag hvor kvikkleireskred kan forekomme.

2.3 Forskning

For 2001 foreslås det bevilget 202,7 mill. kroner til kunnskapsoppbygging, forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett. Dette er en økning på 6,3 mill. kroner, eller om lag 3,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2000. Økningen er en oppfølging av satsingen på forskning i skjæringsfeltet energi og miljø som er beskrevet i St.meld. nr. 39 (1998299) Forskning ved et tidsskille, og er i hovedsak knyttet til økt satsing på utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

Regjeringen legger opp til å øke bevilgningen til videreutvikling av renseteknologi for gasskraftverk med minst 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett.

2.4 Petroleumsforvaltning

Det foreslås bevilget 306,5 mill. kroner til petroleumsforvaltning, en økning på 24,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Økningen skyldes først og fremst utgifter under Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsvirksomhet som dekkes ved økte inntekter.


5 Sektorovergripende miljøvernpolitikk


Regjeringen legger stor vekt på å føre en miljøpolitikk der miljømålene søkes oppnådd på en kostnadseffektiv måte. Dette krever en sektorovergripende tilnærming i virkemiddelbruken. Regjeringen vektlegger en langsiktig og forsvarlig forvaltning av de ulike energiressursene innenfor de rammene hensynet til miljøet setter. Dette arbeidet har både et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv.

I det følgende gis en sammenfatning av miljøutfordringer knyttet til petroleums- og energisektoren, og den politikk Regjeringen vil føre for å imøtekomme disse.

Miljøutfordringer 2 status og utviklingstrekk

Det er i de senere årene gjennomført omfattende tiltak for å bedre miljøsituasjonen, både innenfor petroleums- og energisektoren, men sektorene vil også i fremtiden ha virkninger i forhold til miljøet:

  • Utslipp til luft som blant annet kan medføre klimaendringer, forsuring, overgjødsling og dannelse av bakkenært ozon.
  • Utslipp til sjø ved leting og utvinning av olje- og gass som blant annet kan påvirke det marine miljøet.
  • Inngrep knyttet til utbygging av ny energiproduksjon, for eksempel i form av demninger, veier, landanlegg og kraftlinjer.

Utslipp til luft

Petroleums- og energisektoren står for en betydelig andel av de norske luftutslippene av klimagasser (CO 2 og CH 4), nitrogenoksider (NO x) og flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmVOC).

I nasjonal sammenheng står petroleumsvirksomheten for 20 pst. av klimagassutslippene. Denne andelen forventes å øke fremover som følge av strukturelle endringer som øker energibehovet, herunder økende produksjon fra modne felt og lengre transportavstand til markedet for gass. Det kontinuerlige arbeidet med å øke energieffektiviteten i virksomheten, samt nye og mer effektive utbyggingsløsninger, forventes til en viss grad å motvirke denne utviklingen.

Selv om de totale klimagassutslippene fra virksomheten har økt betydelig siden 1990, har utslippet pr. produsert enhet blitt redusert med i størrelsesorden 30 pst. i samme periode. Økningen i totale utslipp skyldes i stor grad sterk produksjonsvekst. Reduksjonen i utslipp pr. produsert enhet skyldes blant annet innføringen av CO 2-avgift i 1991, og at alle de store feltene har produsert på platå. Utslippene pr. enhet er lavere i denne fasen, enn i oppstarts- og haleproduksjonsfasene. De siste årene har en sett en utflating og svak økning i utslippene pr. produsert enhet. Dette skyldes utviklingstrekkene nevnt i avsnittet over.

Petroleumssektoren bidrar med 18 pst. av NO x-utslippene nasjonalt. Utslippene av NO x fra sektoren har vokst jevnt siden 1990. Utslippene av NO x pr. produsert enhet er imidlertid også redusert betydelig i perioden 1990-1999.

Utslippene av klimagasser og NO x stammer i all hovedsak fra de samme kildene, nemlig gassturbiner og motorer for å dekke energibehovet på innretningene og fakling av gass. I motsetning til klimagassutslipp, kan NO x-utslippene reduseres ved tekniske tiltak på kraftproduksjonsutstyret. De siste årene har lav-NO x-brennere blitt tatt i bruk ved installasjon av nye gassturbiner hvor slik teknologi er kommersielt tilgjengelig. Da klimagassutslippene i dag ikke kan reduseres ved realistiske tekniske løsninger, er det en fremtidig utfordring å sikre fortsatt effektivisering av kraftproduksjonen på sokkelen. En mer effektiv energibruk vil bidra til å begrense utslippene av både NO x og klimagasser.

Petroleumssektoren er hovedkilden til utslipp av nmVOC i Norge, og står for 50 pst. av de nasjonale utslippene. Utslipp fra lasting av råolje på kontinentalsokkelen står for brorparten av utslippene fra virksomheten.

Norge skiller seg fra andre land ved at nær halvparten av det innenlandske energiforbruket dekkes av vannkraft. Dette bidrar på den ene siden til lave luftutslipp knyttet til det innenlandske energiforbruket. På den andre siden innebærer det at Norge har et smalere grunnlag for utslippsreduksjoner enn andre land. Produksjon og forbruk av elektrisk kraft kan variere betydelig fra år til år. Dette betyr blant annet at det er viktig for Norge å ha et fleksibelt energisystem gjennom bruk av andre energibærere som supplement til vannkraftproduksjonen.

Varierende vannkraftproduksjon innebærer at utslippene til luft fra innenlands energiforbruk varierer fra år til år. Forbruk av fyringsolje til oppvarming er den viktigste innenlandske kilden til luftutslipp. Samlet står bruk av fyringsolje for om lag 7 pst. av CO 2-utslippene. I tillegg bidrar vedfyring til lokal luftforurensning.

Utslipp til sjø

Petroleumsvirksomheten medfører også utslipp av olje og ulike typer kjemikalier til sjø. Det vil være umulig å drive en effektiv olje- og gassvirksomhet uten bruk av kjemikalier. En betydelig innsats rettes derfor inn mot å utvikle kjemikalier med minst mulig miljøeffekter.

De totale utslippene av olje fra norsk petroleumsvirksomhet står for om lag 2 pst. av den totale tilførselen til Nordsjøen. Oljeutslippene fra petroleumssektoren stammer i all hovedsak fra regulær drift, men også akutte utslipp/søl forekommer. Etter 1991 har utslipp av oljeholdig borekaks vært forbudt på norsk kontinentalsokkel, og dette har bidratt til å redusere oljeutslippene fra virksomheten betydelig. Bedre boretekniske løsninger og nye boremetoder er sentrale for å få til ytterligere miljøvennlige boreoperasjoner. En hovedutfordring er å oppfylle kravet om nullutslipp og forpliktelsene i OSPAR-konvensjonen.

Inngrep

Utbygging av vassdrag og andre energirelaterte utbygginger har medført inngrep i natur og kulturmiljøer i Norge, både gjennom direkte bruk, og ved kvalitetsforringelse og oppsplitting av arealer.

Innen energisektoren er det vassdragsutbyggingen som har hatt størst betydning i forhold til biologisk mangfold, kulturlandskap og friluftsliv. Norge har svært mange vassdrag og vannfall. De er av stor betydning både for økonomiske interesser, og for allmene interesser som naturvern og friluftsliv. Kraftproduksjon står for den viktigste økonomiske utnyttelsen av vassdragene. 25-30 pst. av vassdragene i Norge er utnyttet til kraftformål. I noen fylker er nesten alle større vassdrag utnyttet.

I årene fremover vil økninger i den innenlandske energiproduksjonen i større grad måtte baseres på andre kilder enn vannkraft. Ved utnyttelse av flere av disse kildene står en overfor inngrep som har mange likhetstrekk med vannkraftutbygging. For eksempel gjelder dette vindkraftproduksjon.

Regjeringens miljøpolitikk på energiområdet

Regjeringen legger stor vekt på å føre en miljøvernpolitikk der miljømålene søkes oppnådd på en kostnadseffektiv måte. Dette krever en sektorovergripende tilnærming til virkemiddelbruken. Virkemidlene overfor petroleums- og energisektoren, både økonomiske, juridiske og administrative, er i dag omfattende. Det er i denne sammenheng sentralt at myndighetene utformer rammebetingelser som gjør at energiproduksjon og energibruk blir fornuftig sett fra en samfunnsmessig synsvinkel.

Utformingen av miljøvernpolitikken på energiområdet er til dels meget kompleks, og krever en helhetlig tilnærming for å gi gode resultater. Dette henger blant annet sammen med de mange ulike typer miljøproblemer sektoren står overfor, og at petroleums- og energisektoren bare er en av flere sektorer som bidrar. I tillegg må miljøvernpolitikken avveies i forhold til andre sentrale hensyn som ligger til grunn for utformingen av petroleums- og energipolitikken. De betydelige miljøutfordringene sektoren står overfor stiller store krav til at virkemiddelbruken utformes slik at de ulike målene kan nås til lavest mulig kostnader. Det er viktig at virkemiddelbruken blir tilpasset egenskapene ved det miljøproblemet en ønsker gjøre noe med. Økonomiske virkemidler vil bli brukt der det ligger til rette for dette. Det er blant annet viktig at energiprisene i størst mulig grad gjenspeiler miljøkostnadene.

Produksjon og bruk av energi er nært knyttet til verdiskaping og velferdsnivå i et moderne samfunn. Dagens energitilbud og -etterspørsel er et resultat av en rekke endringer i blant annet økonomiske, demografiske og teknologiske faktorer. Mulighetene til å påvirke fremtidig energibruk avhenger således av alle disse forholdene, og innebærer blant annet at tunge samfunnsmessige drivkrefter i betydelig grad vil være med å bestemme utformingen av miljøvernpolitikken.

Innen energiforsyningen må oppmerksomheten mot sikkerhet økes når utnyttelsen av produksjonsanlegg og overføringskapasitet blir større. Vannkraft står for en viktig del av verdiskapingen i landet og skal komme alle til gode.

Rapport om aktiviteten i 1999

Miljøskadelige utslipp fra petroleumsvirksomheten i Norge har økt mindre enn hva den økte produksjonen skulle tilsi. Myndighetenes virkemiddelbruk og økt fokusering på miljøspørsmål er blant de faktorer som har bidratt til denne positive utviklingen. For enkelte parametre er imidlertid den positive trenden de siste to til tre årene snudd.

Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er gjennomført av operatørselskapene i henhold til Forurensningsloven og retningslinjer fra Statens forurensningstilsyn. Revidering av overvåkingsmanualen som operatørselskapene er pålagt å følge fører til en mer regional tilnærming, slik at petroleumsvirksomhetens mulige påvirkning på miljøet blir sett i sammenheng over et større område.

Oljedirektoratet har også i år vært involvert i miljøarbeidet innen petroleumssektoren. Direktoratet kartlegger blant annet utslipp til luft, utarbeider utslippsprognoser og evaluerer kostnader og andre konsekvenser av eksisterende eller planlagte miljøtiltak. Direktoratet fører en kontinuerlig dialog med selskapene, blant annet for å fremme investeringer og valg av teknologiske løsninger som også er mest mulig miljøeffektive.

For å nå målene på miljøområdet er samspillet mellom myndigheter og berørt industri helt sentralt. Forumet Miljøsok ble opprettet i 1995 for å styrke og følge opp dette samspillet. Miljøsok skal nå videreføres i regi av Oljeindustriens Landsforening.

Departementet har også i år utgitt en miljøpublikasjon for petroleumssektoren, Miljø 2000. Publikasjonen inneholder en oversikt over miljøsituasjonen i petroleumssektoren, utfordringene fremover og hvordan industri og myndigheter kan møte disse.

Forslag til ny lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) ligger nå til behandling i Stortinget. Loven skal avløse Vasdragsloven av 1940. I forslaget fremmes regler som i større grad vil ta hensyn til miljøet. Blant annet foreslås det regler som skal hindre inngrep som ødelegger eller forringer verneverdiene i vassdragene. Det nye lovforslaget vil også i større grad ta utgangspunkt i hva ulike vassdrag kan tåle av inngrep og påvirkning.

Verneverdiene er også blitt ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk, samt ved oppfølging av forbygningsplanene i vernede vassdrag. Planer for differensiert forvalning av vernede vassdrag er blitt utarbeidet. Prosjektarbeid knyttet til kartlegging av verneverdier langs vernede vassdrag i de tre nordligste fylkene er blitt gjennomført. Natur- og miljøtilsyn i henhold til pålagte konsesjoner ble i 1999 utført på en rekke kraftanlegg.

Regjeringen støtter en rekke tiltak for å legge om energiforbruk og -produksjon. I 1999 mottok Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 231 søknader om tilskudd innenfor støtteordningen for varmeanlegg basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. Det ble her gitt tilsagn på til sammen 90 mill. kroner til 40 prosjekter. Det ble videre gitt tilsagn om støtte til tre vindkraftanlegg på til sammen 80 mill. kroner. Dersom prosjektene blir realisert vil de gi en produksjonsøkning på om lag 175 GWh/år vindkraft og om lag 530 GWh/år varme basert på ny fornybar energi.

Det har i 1999 vært rettet en betydelig innsats mot informasjon, kunnskapsoppbygging og nettverksbygging, tiltak som anses for å være blant de viktigste for å begrense veksten i energiforbruket. En egen enøk-side for det offentlige enøk-arbeidet er etablert på internett. Det ble i slutten av 1999 utarbeidet en veileder for energiforvaltning i kommunene. Formålet med veilederen er å fremme en effektiv energiforsyning, og styrke kommunenes eget energiarbeid ved arealplanelgging, byggesaksbehandling og drift av egne bygninger.

Avgiften på elektrisitet og fyringsolje ble i 1999 vedtatt økt med henholdsvis 2,5 øre/kWh for elektrisitet og 19 øre/l for fyringsolje. Avgiften på fyringsolje ble økt for å hindre overgang fra bruk av elektrisitet til fyringsolje. En effekt ved avgiftsøkningen er at den bidrar til å styrke lønnsomheten for enøk-tiltak og nye fornybare energikilder.

Olje- og energidepartementet gir hvert år støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter som skal belyse hvilken innvirkning petroleumsaktiviteten og energiforsyningen har på miljø og samfunn. I 1999 ble det gitt økonomisk støtte til programmet «Forurensninger 2 kilder, spredning og effekter» i regi av Norges forskningsråd. Formålet er å frembringe ny kunnskap og å styrke den nasjonale kompetansen på områdene forurensningskilder, spredning, eksponering og virkninger av forurensning på naturmiljøet. Departementet har også bevilget midler til KLIMATEK-programmet, som har som formål å styrke utvikling og bruk av teknologi som kan redusere klimagassutslipp. Det har også vært viet betydelig oppmerksomhet mot prosjekter relatert til miljøvennlige gasskraftverk.

Departementet har videre støttet forskning og utvikling knyttet til effektive og nye fornybare energiteknologier (NYTEK) og effektive energi-systemer (EFFEKT) der miljøforhold står sentralt. Støtte er også gitt til SAMRAM-programmet, som har som hovedmål å bygge opp og vedlikeholde kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig utvikling knyttet til produksjon og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv. Gjennom NVE er det gitt støtte til forskningsprosjekter som skal gi økt kunnskap om miljømessige konsekvenser av produksjon, distribusjon og bruk av energi.

Tiltak som er aktuelle på kort og lang sikt for å løse eksisterende og forebygge nye miljø- og ressursproblemer

Utslipp fra petroleumsvirksomheten i Norge reguleres blant annet gjennom Petroleumsloven og Forurensningsloven. Forurensningsloven kan benyttes til å regulere alle typer miljøskadelige utslipp fra petroleumsvirksomheten, men brukes i dag først og fremst overfor virksomheten til havs og utslipp av nmVOC fra lasting av råolje. Anleggene på land står overfor samme type virkemiddelbruk som annen landbasert industri. I petroleumslovgivningen er prosessene knyttet opp mot godkjenning av nye utbyggingsplaner (PUD/PAD) sentrale. Anlegg plassert på land eller i sjø innenfor grunnlinjen er også underlagt bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. I godkjenningsprosessen av PUD/PAD kan det blant annet stilles betingelser knyttet til valg av tekniske løsninger som påvirker utslipp av ulike gasser. Miljøhensyn i forbindelse med vassdrags- og energivirksomheten ivaretas gjennom sektorlovgivningen, Plan- og bygningsloven og Forurensningsloven.

For miljøskadelige utslipp av klimagasser er CO 2-avgiften det sentrale virkemidlet. Både brenning av gass og diesel på innretninger til havs som brukes i petroleumsvirksomheten, mineralolje for drift av supplyflåten og fyringsoljer brukt på land er pålagt CO 2-avgift. Fra 1. januar 2000 er CO 2-avgiften på norsk kontinentalsokkel 70 øre pr. liter olje/standard kubikkmeter gass. Tilsvarende avgift for supplyflåten er 26 øre. Et nasjonalt system med omsettbare klimagasskvoter er utredet av Kvoteutvalget, og Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et forslag til et slikt system.

I henhold til Protokollen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon av 1999, er Norge forpliktet til å redusere utslipp av NO x til 156 kt og utslipp av nmVOC til 195 kt innen år 2010. Dette representerer en reduksjon på henholdsvis 29 og 35 pst. sammenlignet med utslippsnivået i 1990. For å gjennomføre disse forpliktelsene vil det også være nødvendig med tiltak i energisektoren. Regjeringen vil utrede virkemidler for å sikre at forpliktelsene kan nås på en mest mulig effektiv måte. For å oppfylle eksisterende NO x-forpliktelse, vil Regjeringen vurdere å fremme ytterligere tiltak.

Norge klarer ikke å oppfylle den eksisterende nmVOC-forpliktelsen innen tidsfristen (1999). Årsaken til dette er at utslippene har vokst langt mer en man antok da man påtok seg reduksjonsforpliktelsen. I tillegg skyldes mye av veksten en utslippskilde (råoljelasting offshore) der det ikke har vært kommersielt tilgjengelig teknologi for å redusere utslippene. Norsk oljeindustri har nå, etter lang tids arbeid, teknologi som kan bidra til at vi når vårt utslippsmål om enn noen år for sent. Etter at forhandlingene om en avtale mellom myndighetene og oljeindustrien om å ta i bruk nyutviklet teknologi for å gjenvinne oljedamp (nmVOC-utslipp) fra råoljelasting brøt sammen i 1999, vil disse utslippene nå bli regulert gjennom utslippstillatelser hjemlet i Forurensningsloven.

Regulering av miljøskadelige utslipp til sjø vil fortsatt skje gjennom utslippstillatelser, og man vil arbeide for at bruk av kjemikalier reduseres i henhold til filosofien om nullutslipp nedfelt i St.meld. nr. 58 (1996-97). Nullutslipp kan nås ved en kontinuerlig reduksjon av miljøskadelige utslipp mot et praktisk nullnivå, der miljøskadeligheten avhenger av innholdet av potensielt miljøfarlige kjemikalier i tillegg til sted og tid for utslippet. Operatørene på norsk kontinentalsokkel er bedt om å rapportere til myndighetene hvordan nullutslippstrategien kan innføres og hvilke konsekvenser dette kan få.

Det er allmen enighet om at kunnskapsgrunnlaget vedrørende langtidseffekter av utslipp til sjø er mangelfullt. Det synes også å være enighet om at den innsatsen som gjøres på området kan organiseres på en mer hensiktsmessig måte. En arbeidsgruppe, med representanter fra berørte myndigheter og industri, vil høsten 2000 vurdere hvor kunnskapsbehovet er størst, hvordan man kan koordinere ulike involverte instanser og hvordan man kan samarbeide på en mer rasjonell måte enn tidligere.

Regjeringen baserer seg på at det eksisterer et kraftmarked med handel mellom landene. Løsningene på miljøutfordringene krever derfor et utstrakt internasjonalt samarbeid. Norge har fortsatt gode muligheter til å bygge ut vannkraft, og gjennom forslaget til vannressurslov legges det opp til å opprettholde produksjonsmulighetene. Samlet plan og verneplanene for vassdrag ligger fortsatt til grunn for fremtidig vannkraftutbygging. Regjeringen er positiv til utbygging av mikro- og minikraftverk og vil stimulere til å utnytte det store potensialet for utbedring og opprustning av eksisterende vannkraftverk.

Norge har store muligheter til å skaffe energi fra nye fornybare energikilder. Disse mulighetene bør brukes til å ligge i forkant av utviklingen. Fritaket for avgift på investeringer i blant annet bioenergianlegg, vindkraftanlegg, solenergianlegg, fjernvarmeanlegg, utnyttelse av geotermisk energi og varmepumper bidrar til denne utviklingen. Det er også innført et statlig tilskudd til vindkraftproduksjon. Disse ordningene er et supplement til den investeringsstøtten som gis over NVEs støtteordning til nye fornybare energikilder.

Regjeringen skal videreføre en aktiv politikk for å begrense energiforbruket og redusere avhengigheten av elektrisk oppvarming. Virkemidlene knyttet til omleggingen av energibruken er i dag rettet inn mot informasjon, kunnskapsoppbygging og nettverksbygging. Det skal fokuseres spesielt på bygninger og industri.

Olje- og energidepartementet vil følge opp Stortingets anbefaling om etableringen av et nytt statlig organ som skal ta seg av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon. I denne sammenheng vises det til omtalen under kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Bruk av naturgass vil spille en viktig rolle i en mer miljøvennlig energipolitikk, da gassen på mange områder vil erstatte mer forurensende energi og bidra til reduserte utslipp. Regjeringen mener også at satsing på naturgass vil være et viktig element i politikken knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Naturgasspolitikken skal være en integrert del av energi-, industri- og transportpolitikken.

Regjeringen ønsker at en større andel av våre gassressurser skal tas i bruk innenlands. Det foreslås derfor at det i 2001 bevilges 20 mill. kroner, primært knyttet til et pilotprosjekt for bygging av gassrør. Dette er om lag en firedobling av naturgassrelatert støtte i forhold til budsjettet for inneværende år. Det vises i denne sammenheng til nærmere omtale i del III og under kap. 1825.

Regjeringen går inn for å åpne for produksjon av gasskraft i Norge. Det legges til grunn at gasskraft i Norge vil

  • styrke forsyningssikkerheten for elektrisk kraft,
  • bidra til å erstatte kull- og kjernekraft i det europeiske kraftmarkedet,
  • være forenlig med en internasjonal klimapolitikk og
  • utvikle norske ressurser.

I takt med veksten i det norske kraftforbruket, vil importbehovet øke dersom det ikke bygges ut produksjonskapasitet innenlands. Avhengigheten av import kan gå utover forsyningssikkerheten når en nærmer seg kapasitetsgrensene. Innenlandske gasskraftverk kan dermed være med på å bidra til en sikrere kraftforsyning i situasjoner der den norske vannkraftproduksjonen er lav på grunn av lavt tilsig, og overføringskapasiteten setter grenser for importen.

I det nordiske kraftmarkedet utveksles kraft etter markedsbaserte prinsipper. I årene som kommer vil vi i økende grad bli tilknyttet det europeiske kraftmarkedet. Kraftproduksjonen i disse landene er i stor grad basert på fossile brensler, særlig kull- og kjernekraft. Dagens gasskraftverk slipper ut om lag halvparten så mye CO 2 pr. produsert energienhet som konvensjonelle kullkraftverk. Gasskraftverk i Norge kan således bidra til lavere utslipp enn tilsvarende europeisk kraftproduksjon basert på fossile brensler.

Regjeringen går inn for en helhetlig politikk hvor gasskraft vurderes i en større internasjonal sammenheng. Det er et krav til bruk av naturgass i Norge at denne kan innordnes våre internasjonale klimaforpliktelser. Fra det tidspunkt et internasjonalt kvotemarked er etablert, sikrer rammene for markedet at klimagassutslippene reduseres fordi samlet utslipp er bestemt av avtalen. Det betyr at en eventuell økning i CO 2-utslippene på et område må motsvares av reduksjoner på andre områder, enten i Norge eller i andre land, slik Kyotoavtalen åpner for. Fra det tidspunkt Kyotoprotokollen trer i kraft, vil derfor gasskraftverkene i alle land møte skjerpede krav til utslippsreduksjoner.

Utbygging av norsk gasskraft innebærer også at vi foredler en norsk råvare innenlands. Regjeringen vil arbeide for at Norge og norske teknologimiljøer, i samarbeid med andre land, bedrifter og institusjoner, kan få en sterk posisjon i forskningen på teknologi som kan redusere utslippene fra produksjon av gasskraft. Etter Regjeringens vurdering vil ikke bygging av konvensjonelle gasskraftverk redusere mulighetene for etablering av CO 2-frie gasskraftverk senere. Tvert imot vil dette øke vår erfaring og kompetanse på gasskraftteknologi, og bidra til å utvikle et industrielt og teknologisk miljø som kan være med på å fremskynde fremtidens produksjonsteknologi. I budsjettet for 2001 foreslår Regjeringen en økning på minst 20 mill. kroner til forskning på renseteknologi for gasskraftverk over budsjettene til Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Olje- og energidepartementet vil bistå Miljøverndepartementet videre med å etablere forskrifter for utendørs luftkvalitet som skal tre i kraft sommeren 2001. På energiområdet vil dette kunne berøre vedfyring fordi dette i enkelte steder av landet bidrar vesentlig til høyt partikkelinnhold i luft.

Tabell 5.1. Miljøverntiltak innenfor petroleums- og energisektoren:

(i mill. kr)
Kap.BetegnelseResultatområdeVedtatt
budsjett 2000
Forslag 2001
1800Miljøsok, utredninger m.m.72,52,0
1810Forskriftsarbeid, tilsyn og utredninger i.f.m. CO
2 -utslipp,
direkte bistand til SFT, bistand til OED i.f.m. miljøavtaler,
handlingsplaner og utredninger, innsamling av miljødata
vedrørende utslipp til luft, anbefaling av tillatelse til
brenning m.m. og tilsyn med sikkerhet.
4,7,845,046,0
1820GIS, konsesjonsbehandling, flomovervåking,
hydrologiske data, polarhydrologi, Samlet plan, Natur- og miljøverntilsynet,
Vassdragsregisteret, Nett og miljø (kraftledningers estetikk),
forvaltning av vernede vassdrag, flomsonekart og opprydning i vassdrag.
1,213,612,5
1825Omlegging av energibruk og energiproduksjon7340,0287,2 1)>
1830Energiforskning (NVE og NFR)1,4,5,6,753,567,0
Sum454,6414,7 1)>

1)> Tilsagnsfullmakten er foreslått økt med 50 mill. kroner til 150 mill. kroner i 2001.



Del 2:
Budsjettforslag



Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
01Driftsutgifter94 48195 425101 425
21Spesielle driftsutgifter
,
kan overføres
38 61519 00019 000
22Beredskapslagre for drivstoff
,
kan overføres
21 000
70Internasjonalisering av petroleums-virksomheten
, kan overføres
10 00010 750
Sum kap 1800133 096124 425152 175

Vedrørende 2000

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er bevilgningen under post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 10 mill. kroner, fra 19 til 29 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 220 (1999-220). Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 er basert på bruttobevilgning inklusiv utgifter til sykepenger. Finansdepartementet fikk i forbindelse med salderingen av 2000-budsjettet fullmakt til å redusere driftsutgiftene som følge av at det ble innført direkte refusjon av sykepenger. Driftsutgiftene er fra og med 2000 redusert med 0,4 mill. kroner.

Virksomhetsbeskrivelse

Olje- og energidepartementet har både ordinære departementsfunksjoner, etatsansvar for Oljedirektoratet (OD) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), samt ansvar for statlig eieroppfølging av Statoil, Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), Statkraft og Statnett. Departementet ivaretar rollen som sekretariat for den politiske ledelsen i tillegg til å inneha rollen som sektorforvalter.

Olje- og energidepartementet er organisert i tre avdelinger; Olje- og gassavdelingen, Energi- og vassdragsavdelingen og Administrasjons- og økonomiavdelingen. Departementet hadde pr 1. mars 2000 en bemanning på 140 tilsatte, fordelt på 65 kvinner og 75 menn, som til sammen utgjorde om lag 139 årsverk 1> .

Olje- og energidepartementet har energiråder ved ambassaden i Washington og ved Norges delegasjon til EU i Brussel, energi- og miljøråd ved ambassaden i Moskva og en energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Paris. Departementet har flere permanente råd, utvalg og kommisjoner. Av de mest sentrale er Petroleumsprisrådet, Unitiserings- og rørledningsdelegasjonen, samt ulike beredskapsråd og utvalg. Innenfor olje- og gassektoren er det åtte kommisjoner, henholdsvis Statfjord-, Murchison-, Ekofisk-Teesside-, Frigg-Heimdal-, Ekofisk-Emden-, Zeepipe-, Europipe- og Norfra-kommisjonen.

Resultatrapport for 1999

Resultatrapporten viser departementets mest ressurskrevende oppgaver.

Olje og gass

Av større meldinger og proposisjoner som ble utarbeidet av departementet inngår St.meld. nr. 39 (1999-2000) Om olje- og gassvirksomheten. I meldingen pekes det blant annet på ulike tiltak som vil bedre norsk sokkels konkurransekraft.

Det har vært et bredt anlagt utredningsarbeid knyttet til eierskap i Statoil og den fremtidige forvaltning av SDØE, i tråd med Stortingets behandling av St.prp. nr. 80 (1998-99). Det vesentlige er at eierskap betraktes som et virkemiddel for å oppnå målet om en best mulig langsiktig ressursforvaltning til beste for fellesskapet.

I St.meld. nr. 37 (1998-99) ble det lagt opp til en feltvis og gradvis avvikling av produksjonsavgiften fra 2000. Det ble besluttet at avgiften skulle fjernes fra 1. januar 2000 for feltene Heimdal, Tor, Murchison og Valhall. For feltene Statfjord og Ula ble det besluttet at avgiften trappes ned over 3 år, mens det for feltene Oseberg og Gullfaks ble besluttet at avgiften trappes ned over 6 år.

Departementet har gjennomført Nordsjøtildelingen 1999. Til sammen 19 blokker eller deler av blokker ble tildelt. Arbeidet med 16. konsesjonsrunde startet 1. kvartal 1999. Utlysning av blokker fant sted i september 1999.

I 1999 ble det gitt myndighetsgodkjennelse for utbygging av feltene Sygna, Borg, Tune og en ny undervannsinstallasjon på Troll. Likeledes ble utbygging av Heimdal gassenter og utbygging av Oseberg gasstransport godkjent.

Utbyggingsplanene for feltene i Haltenbanken Sør, Grane, Ringhorne, Tambar, Kvitebjørn, Snøhvit samt videre utbygging av oljereservene i Troll ble fulgt opp. Det samme gjelder planene for gasstransportsystemet Vesterled.

Planen for avvikling og disponering av Ekofisk I ble fulgt opp. Disponering av plattformen Statpipe 2/4-S ble oversendt Stortinget gjennom St.prp. nr. 19 (1999-2000).

Som et tiltak for stabilisering av oljemarkedet innførte Norge den 1. mai 1998 produksjonsregulerende tiltak. Tiltaket ble videreført i 1999 og avsluttet 1. juli 2000. Ved avslutningen signaliserte Regjeringen at den følger markedsutviklingen nøye, og er villig til å diskutere nye tiltak på et senere tidspunkt dersom det skulle være behov for det.

Departementet var representert i klimaforhandlingene under Klimakonvensjonen, i forhandlingene om ny protokoll til Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning og i ulike fora hvor virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og NO x ble diskutert.

Det ble arbeidet med spørsmål i tilknytning til VOC-utslipp, blant annet gjenom deltakelse i forhandlinger med Oljeindustriens landsforening (OLF). Det ble videre igangsatt en prosess med berørte departementer, Norges forskningsråd og industri for å styrke kunnskapsgrunnlaget og den innsatsen som gjøres vedrørende langtidseffekter fra utslipp til sjø. Oppfølging av Miljøsok ble også prioritert i 1999.

I Sektorvis miljøhandlingsplan for 1999 redegjøres det for olje- og energisektorens miljøpåvirkning, samt hvilken politikk som anvendes for å redusere sektorens utslipp til luft og sjø.

I fjor ble det i ulike fora jobbet kontinuerlig med problemstillinger i skjæringsfeltet petroleumsinteresser/miljø i EØS-sammenheng, og departementet deltok aktivt i forberedelsene til høynivå-møtet i 2001 i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD 9) hvor energi og bærekraftig utvikling er et hovedtema.

Innenfor beredskapsområdet ble arbeidet med revisjon av beredskapssystemet for virksomheten på sokkelen videreført. Det ble også utarbeidet et grunnlagsdokument for et oppdatert sikrings- og beredskapskonsept for petroleumsvirksomheten.

Energi og vassdrag

I 1999 ble St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken (Energimeldingen) lagt fram. I meldingen ble hovedutfordringene i energipolitikken drøftet. Disse omfattet blant annet den stramme kraftbalansen og behovet for en omlegging av energibruk og energiproduksjon. Stortinget behandlet meldingen i mars 2000, jf. Innst. S nr. 29 (1999-2000). Flertallet i energi- og miljøkomiteen sluttet seg til flere sentrale sider ved Energimeldingen. Regjeringen ble videre bedt om å legge frem en helhetlig strategi for bruk av naturgass, samt kartlegge rammevilkårene for vannkraft i lys av konkurransesituasjonen. Stortingsflertallet mente at det burde vurderes å opprette et nytt organ med ansvar for enøk og nye fornybare energikilder. Regjeringen ble dessuten bedt om å snarest treffe tiltak for omgjøring av vilkårene i de tildelte utslippstillatelsene for gasskraftverk.

Ot.prp. nr. 34 (1998-99) Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) ble lagt frem i 1999. Loven, som skal avløse Vasdragsloven av 1940, ligger til behandling i Stortinget.

I forbindelse med salg av Elkems manganvirksomhet til Eramet, ble det i 1999 lagt fram forslag om unntak fra behovsvilkåret hva gjelder langsiktig kraftkontrakt mellom Elkem og Eramet, jf. St.prp. nr. 51 (1998-99). Forslaget fikk Stortingets tilslutning, jf. Innst. S. nr. 191 (1998-99).

I 1999 ble det lagt fram forslag om at navngitte bedrifter innen kraftintensiv industri tilbys nye langsiktige kraftkontrakter med Statkraft, og at industrien i tre tilfeller gis anledning til å inngå langsiktige avtaler om leie av kraftanlegg på myndighetsbestemte vilkår, jf. St.prp. nr. 52 (1998-99). Stortinget sluttet seg i hovedsak til forslaget, jf. Innst. S. nr. 233 (1998-99). Departementet ga etter forespørsel utfyllende informasjon om vilkårene til EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

ESA mente at vilkåret om terminering av eksisterende myndighetsbestemte kontrakter og leieavtaler vil innebære at de nye kontraktene og leieavtalene kan inneholde statsstøtte. Vilkåret om at eksisterende avtaler med Statkraft skal termineres ble på denne bakgrunn opphevet, jf. St.prp. nr. 78 (1999-2000) og Innst. S. nr. 251 (1999-2000). ESA besluttet å lukke saken i juli 2000. Industrien hadde frist til 15.09.00 med å inngå nye kraftkontrakter og leieavtaler.

Grunnlaget for bygging av den planlagte kabelen på 600 MW mellom Norge og Tyskland basert på kraftutvekslingsavtalen mellom norske EuroKraft og tyske EuroStrom er bortfalt. Grunnen til dette er at EuroStrom i april 1999 sa opp den kommersielle kraftutvekslingsavtalen de hadde med EuroKraft. På denne bakgrunn har EuroKraft begjært voldgift. Saken vil bli behandlet av en voldgiftsrett. De to andre planlagte kablene til Tyskland og Nederland skal etter planene settes i drift i 2004.

I 1999 ble det lagt fram forslag om langsiktig utbyttepolitikk for Statnett, samt forslag om å øke Statkrafts innskuddskapital og låne- og garantiramme.

Resultatmål for 2001

I 2001 vil departementet prioritere arbeidsinnsatsen med utgangspunkt i sentrale mål, strategier, resultatkrav og andre styringssignaler. Dette gjelder blant annet følgende områder:

Olje og gass

Spørsmål omkring norsk sokkels konkurransekraft har vært en sentral del av departementets arbeid innenfor olje- og gassvirksomheten. I St.meld. nr. 39 (1999-2000) Om olje- og gassvirksomheten ble det pekt på ulike tiltak som vil bedre norsk sokkels konkurranseposisjon. Departementet vil arbeide videre med tiltak knyttet til ivaretakelse og styrking av norsk sokkels konkurranseposisjon.

Olje- og energiministeren har på denne bakgrunn tatt initiativ til å opprette et topplederforum (KON-KRAFT), der representanter fra oljeselskapene, leverandørindustrien, redernæringen, arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene skal diskutere felles satsningsområder for å styrke den norske olje- og gassnæringen. Målet med KON-KRAFT er todelt; styrke norsk kontinentalsokkels konkurransekraft for å sikre fremtidige investeringer, samt styrke norsk leverandørindustris konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt. Prosesser iverksatt av KON-KRAFT skal være sluttført innen utgangen av 2001.

Det pågår for tiden et bredt anlagt utredningsarbeid knyttet til eierskap i Statoil og den fremtidige forvaltning av SDØE, i tråd med Stortingets behandling av St.prp. nr. 80 (1998-99). Regjeringen tar sikte på å fremme saken for Stortinget i løpet av høstsesjonen 2000. Eventuelle endringer i den statlige organiseringen vil kunne igangsettes i 2001.

Olje- og energidepartementet vil tilpasse konsesjonstildelingene og rammeverket for tildelinger etter utfordringene i de ulike petroleumsprovinsene på norsk kontinentalsokkel. Dette for å sikre gode letestrategier og effektiv påvisning av nye olje- og gassressurser. Det legges opp til å forenkle søknadsdokumentasjonen som kreves av selskapene i forbindelse med konsesjonsrunder. Dette vil etableres før neste konsesjonsrunde i Norskehavet. I 2001 planlegger departementet å igangsette 17. konsesjonsrunde i Norskehavet og en ny Nordsjøtildeling.

Arbeidet med rammebetingelser for modne olje- og gassfelt vil videreføres i den hensikt å opprettholde optimal utnyttelse av etablert infrastruktur og ressursene tilknyttet disse.

Departementet vil i 2001 følge opp og videreutvikle norsk oljemarkedspolitikk for å ivareta norske interesser.

Gjennom deltakelse i Intsok er det et mål å fremme internasjonalisering av norsk olje- og gassindustri gjennom et nettverksbasert samarbeid mellom myndigheter, oljeselskaper og leverandørindustri.

Gjennom etablering av en nasjonal strategi for teknologi og forskning er det et mål å styrke konkurransekraften og lønnsomheten i norsk olje- og gassvirksomhet.

Gjennom Miljøsok-arbeidet er det et mål å stimulere utviklingen av et mer effektivt samarbeid mellom industrien og myndighetene. Dette skal resultere i mer kostnadseffektive virkemidler for å oppnå optimal miljømessig effekt og konkurransedyktighet innen norsk petroleumsindustri.

Innenfor beredskapsområdet er det for 2001 en målsetning å effektivisere forvaltningen av drivstoffanlegg som OED eier eller har andeler i, herunder stengning av Humla drivstoffanlegg. Det gjennomføres en analyse av nasjonal forsyningskapasitet og systemer/tiltak for krisehåndtering.

Energi og vassdrag

Forslag til ny lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) er til behandling i Stortinget. Utarbeiding av forskrifter knyttet til loven vil bli prioritert. Det samme gjelder arbeidet med å sikre liv og verdier i og ved vassdrag.

Det vil bli etablert et nytt statlig organ som skal gi mer slagkraft til arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Det forventes at internasjonale utviklingstrekk vil påvirke rammene for vår forvaltning av vann- og energiressursene mer enn tilfellet har vært tidligere. Departementet vil prioritere det internasjonale samarbeidet på disse områdene.

Energibalansen har blitt strammere de senere årene, og situasjonen kan i perioder av året være anstrengt. Sårbarheten for tørrår har økt. Departementet vil videreutvikle kraftmarkedet slik at det i større grad kan bidra til å løse utfordringene knyttet til effektsituasjonen. Departementet vil videre prioritere arbeidet med vurderinger av hvordan det samlede energisystemet virker i forhold til mål for miljø, økonomisk effektivitet og sikkerhet. Reguleringen av den eksisterende infrastrukturen er sentral i denne sammenheng.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 101,4 mill. kroner i ordinære driftsutgifter under departementet for 2001. Driftsbudsjettet er netto økt med 6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Driftsutgiftene for 2001 er eksklusive utgifter til sykepenger som vil bli dekket gjennom refusjon.

Programområde 05 Sivilt beredskap foreslås avviklet fra og med budsjettet for 2001. I den forbindelse er deler av utgiftene under tidligere kap. 1891 Oljeforsyningsberedskap, post 01 Driftsutgifter lagt inn under OEDs driftsbudsjett. For 2001 er disse utgiftene anslått til om lag 1,3 mill. kroner, og vil blant annet gå til lønn og godtgjørelser i forbindelse med virksomheten i Oljeberedskapsrådet (OBR) og Beredskapsorganisasjonen for drivstofforsyningen (BOD), samt midler til diverse konsulentbistand. Resterende beløp er foreslått lagt inn under ny post 22 Beredskapslagre for drivstoff, jf. omtalen nedenfor.

Videre er det lagt inn økninger i driftsbudsjettet på til sammen 3,3 mill. kroner knyttet til virkningene av lønnsoppgjøret for 2000 og ordinær prisomregning. Økningen i driftsbudsjettet er utover ovennevnte knyttet til økt bemanning i forbindelse med oppfølgingen av energimeldingen og økonomiregelverket.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

For å løse sine oppgaver er departementet avhengig av tilgang til fremtredende og dyktige kunnskapsmiljøer i Norge og internasjonalt for å supplere egen fagkompetanse og saksbehandlingskapasitet. Midlene under denne posten nyttes hovedsakelig til ulike typer utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter knyttet til oppgaver innenfor departementets ansvarsområde. Det foreslås bevilget 19 mill. kroner i 2001, en videreføring i forhold til saldert budsjett 2000. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 2,5 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak II.

Post 22 Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres

Programområde 05 foreslås avviklet fra og med budsjettet for 2001, jf. omtalen under post 01. I den forbindelse er det opprettet en ny post 22 Beredskapslagre for drivstoff under kap. 1800. Posten erstatter tidligere kap. 1891 Oljeforsyningsberedskap, post 30 Sikring og oppgradering av drivstoffanlegg, og deler av post 01 Driftsutgifter. Bevilgningen under posten går til leie av lagerplass for beredskapsvolumene og nødvendig fysisk vedlikehold og oppgradering av drivstoffanlegg som OED eier eller har eierandeler i. Pr. dags dato er vedlikeholds- og oppgraderingsutgiftene redusert til et nødvendig minimum, og bevilgningen dekker dermed i all hovedsak leieutgifter. Det foreslås bevilget 21 mill. kroner under posten i budsjettet for 2001 knyttet til forvaltning av beredskapsvolumene av oljeprodukter.

Post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten. Bevilgningene til Petrad og Intsok ble fra og med 2000 lagt inn under denne posten for bedre å synliggjøre myndighetenes internasjonaliseringsarbeid. I 2001 er det også lagt inn midler til å følge opp forpliktelsene i en samarbeidsavtale mellom Norge og Aserbajdsjan.

Det er lagt ned betydelige ressurser i å bygge opp en norskbasert petroleumsindustri i tilknytning til aktivitetene på den norske kontinentalsokkelen. Med etableringen av Intsok i 1997, signaliserte myndighetene at de ønsket økt fokusering på internasjonalisering av petroleumsindustrien. En økning i olje- og gassbedriftenes internasjonale omsetning skal sikre fortsatt høye inntektsbidrag fra denne sektoren til norsk økonomi etter hvert som oljevirksomheten gradvis reduseres hjemme. Internasjonalisering gir nye vekstmuligheter og mindre sårbarhet overfor svingningene i aktivitetsnivået på norsk sokkel.

Det internasjonale markedet innen olje- og gass utgjør anslagsvis 1 600 mrd. kroner årlig (1997) og representerer således et stort potensiale. En systematisk og målrettet tilnærming fra bedriftenes side bør, med bidrag fra myndighetene, kunne gi en økning i den norske andelen av dette markedet.

Ved siden av bevilgningen til internasjonalisering gjennom Intsok har OED kanalisert midler til stiftelsen Petrad. Petrad fungerte i perioden 1989-94 som et prøveprosjekt utgått fra OD, og finansiert av NORAD som et bistandspolitisk virkemiddel. Fra 1994 ble Petrad etablert som en stiftelse. Daværende Nærings- og energidepartement og Utenriksdepartementet bidro med stiftelseskapital og åpnet muligheten for et begrenset økonomisk tilskudd. Ved etableringen av stiftelsen ble det lagt vekt på at virksomheten nå måtte rette seg mot et videre geografisk område enn NORAD-land, og at den raskest mulig skulle bli økonomisk selvbærende.

Forutsetningene som ble lagt til grunn ved etableringen av Petrad kan i dag i liten grad sies å være oppfylt. En strukturell omlegging av Petrad er derfor under vurdering.

Vurdering av organisasjonsform

OED har siden 1994 bevilget økonomisk støtte til Petrad. I 2000 er bevilgningen på 3,5 mill. kroner. I utgangspunktet skulle midlene fra OED til Petrad gå til kjøp av seminarer og kursplasser. Fordi det har vist seg vanskelig for Petrad å generere nok inntekter til å dekke driften, har en del av midlene fra OED blitt benyttet som driftstilskudd. De resterende midlene har blitt brukt til kjøp av et begrenset antall kursplasser og seminarer som OED har ønsket å prioritere. Slik situasjonen er i dag må disse aktivitetene sies å være under en kritisk masse, og dermed mindre interessante i OEDs internasjonaliseringsarbeid. Petrad fremstår i hovedsak som et bistandsorgan. OEDs interesse for Petrad knyttes til den norske petroleumsindustriens nytte av organet. I dag legges det for liten vekt på denne dimensjonen.

Det er uheldig at Petrad på permanent basis er avhengig av driftstilskudd fra OED, mens inntekter fra private aktører reduseres. Verken UD eller NORAD bidrar med driftstilskudd til Petrad.

Med bakgrunn blant annet i Petrads vanskelige driftssituasjon, har OED, på initiativ fra Petrads styreformann, i samarbeid med Petrads stiftere OD og NORAD initiert et arbeid for å finne en ny modell for organiseringen av Petrad. Det legges opp til at Petrad i større grad skal selge inn sine aktiviteter til industrien og generere inntekter fra private aktører i tillegg til avtaler med NORAD og andre statlige organer.

Riksrevisjonen har undersøkt bruken av stiftelser i statlig forvaltning, og Stortinget har sluttet seg til Riksrevisjonens rapport, jf. Dokument nr. 3:6 og Innst. S. nr. 177 (1998-99). Rapporten påpekte at det på grunn av Petrads avhengighet av statlige midler og statlig styring, kan stilles spørsmål ved om Petrad fungerer som en reell stiftelse, vurdert ut fra stiftelseslovens krav og intensjoner om selvstendighet.

På denne bakgrunn har OED igangsatt en gjennomgang som har omfattet stiftelsene Intsok og Petrad. Stiftelsen Petrad har også tilknytning til Utenriksdepartementet, mens stiftelsen Intsok i tillegg til OED har tilknytning til både Utenriksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og oljevirksomheten. OED har påtatt seg å foreta gjennomgangen på vegne av de berørte departementene. Dette arbeidet er ikke avsluttet. Olje- og energidepartementet er i ferd med å vurdere hvorvidt departementenes eventuelle styring av stiftelsene er i tråd med stiftelsesloven, og om bruken av stiftelse i det enkelte tilfellet er i tråd med gjeldende forvaltningspolitiske retningslinjer. De andre berørte departementene vil bli involvert i denne prosessen. Det vises også til omtalen av status for gjennomgangen av statens bruk av stiftelser som tilknytningsform i Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget når organisasjonsformen for Petrad er nærmere avklart.

Intsok

Virksomhetsbeskrivelse

Intsoks mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangspunktet er den betydelige kompetanse og konkurransekraft som norsk oljeindustri har bygget opp gjennom store og kompliserte oppgaver på norsk kontinentalsokkel. Intsoks virkemåte er å gjennomføre ulike fellestiltak for medlemsbedriftene som skal øke deres forståelse for, og gjennomslagskraft i internasjonale markeder. Intsok har som langsiktig målsetting at verdien av eksporten fra norsk olje- og gassindustri når 50 mrd. kroner innen 2005. I dette ligger et omfattende potensiale for verdiskaping og sysselsetting.

Intsok, med sine 76 medlemsbedrifter (juni 2000), representerer over 90 pst. av verdiskapingen innenfor norsk olje og gassvirksomhet.

Resultatrapport 1999

Intsok har hatt økende oppslutning i 1999, og har nå etablert seg som den sentrale institusjonen i arbeidet med å styrke eksporten av norsk olje- og gassteknologi og kompetanse. Ved utgangen av 1999 var 66 bedrifter registrert som Intsok-partnere. 21 bedrifter har meldt seg inn i løpet av 1999 mens 9 bedrifter har forlatt Intsok, 3 av dem som en konsekvens av restruktureringen i oljebransjen. I det siste året har det vært særlig god tilgang på små og mellomstore bedrifter.

Intsok har etablert flere regionale nettverk hvor partnerne kan møtes for å utveksle erfaringer og diskutere markedstiltak og nye initiativ. Effektiv utnyttelse av Internett er en viktig del av nettverksarbeidet. Markedsrapporter fra flere viktige markeder som Aserbajdsjan, Canada, Brasil og Storbritannia er tilgjengelig for partnerne på web-sidene.

Intsok har organisert delegasjonsreiser og seminarer i de viktigste markedene. Dette har gitt muligheter for å fremme norske produkter, teknologi og kompetanse. Intsok har i stadig større grad fått ansvar for å ta i mot internasjonale delegasjoner som besøker Norge for å drøfte utviklingen i olje- og gassektoren.

Resultatmål 2001

Intsok vil søke å forsterke innsatsen på relasjonsbygging ved fortsatt gjennomføring av delegasjonsreiser til markeder hvor politisk deltakelse er viktig. Tilsvarende vil Intsok være en aktiv samarbeidspartner for myndighetene i forbindelse med politiske besøk fra Norges samarbeidsland, og de vil også bidra aktivt til å organisere forretningsbesøk til Norge. Intsok vil videreføre innsatsen på seminarer og arbeidsverksteder, som hittil er gjennomført med stor suksess i flere markeder mot sentrale kunder og forretningspartnere.

Et annet innsatsområde vil være innhenting av markedsinformasjon på vegne av medlemsbedriftene. Her vil en fokusere på endringer i markedene, hvilke konkurrenter som er tilstede og hvilke barrierer og utfordringer særlig små og mellomstore bedrifter vil møte. En økt innsats på dette området skal resultere i at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige.

Det viktigste området vil fortsatt være prosjektarenaen. Her vil Intsok drive konkret oppfølging mot prosjekter i de prioriterte markedene. En vil også fokusere på nye muligheter i Midtøsten og Sørvest-Afrika. I Sørvest-Afrika vil fokus særlig rettes mot Nigeria og Angola. Investeringene i de prosjektene som Intsok har prioritert i den kommende 3-årsperioden utgjør omtrent 600 mrd. kroner. Målet for Intsok er å øke norske leveranser til disse prosjektene fra 122 pst., som er dagens norske andel av verdensmarkedet, til 324 pst. innen 2005. Dette tilsvarer en økning på minimum 12 mrd. kroner mot prosjektmarkedet.

Tabell 6.1. Finansieringen av Intsok

(i 1 000 kr)
BetegnelseRegnskap
1999
Budsjett2000Budsjett2001
Bidrag fra partnere, og deltakeravgifter7 2056 8257 500
Tilskudd fra OED4 3006 5006 500
Finansinntekter414350400
Sum inntekter11 91913 67514 400

Petrad

Virksomhetsbeskrivelse

Stiftelsen Petrad er et organ i norsk bistandsarbeid når det gjelder forvaltning og kompetanseoppbygging på petroleumsområdet i utviklingsland og mer industrialiserte land. I sin opplæringsvirksomhet benytter Petrad forelesere fra norsk petroleumsindustri og forvaltning, og trekker på den måten med og profilerer norsk industrikompetanse. Utover bistandsperspektivet, har det vært en intensjon at Petrad skal bidra til internasjonalisering gjennom nøytral profilering av norsk petroleumsindustri og kompetanse.

Resultatrapport 1999

Petrad gjennomførte i 1999 totalt 16 seminarer i Afrika, Asia, Latin-Amerika og FSU. Det ble avholdt to 8-ukers kurs i Stavanger med til sammen 46 deltagere fra 31 land. Noen av deltagerne ble finansiert av midler fra OED.

Tabell 6.2. Finansieringen av Petrad

(i 1 000 kr)
BetegnelseRegnskap
1999
Budsjett2000Budsjett2001
Kursavgifter og andre inntekter1 7791 4001 400
Tilskudd/oppdrag NORAD5 4495 6006 000
Tilskudd/oppdrag OED4 0003 5003 500
Tilskudd/oppdrag UD/ØES167500
Sum inntekter11 39511 00010 900

Prosjektmidler

Det ble i 1998 inngått en samarbeidsavtale mellom Norge og Aserbajdsjan, hvor norske myndigheter forpliktet seg til å være vert for 2 aseriske studenter som skal gjennomføre et 2-årig Master of Science studium ved NTNU i Trondheim. Studiene er en del av NTNUs oppdragsundervisning for NORAD. Hver studieplass er kostnadsberegnet til kr 250 000 pr. år.

De to første studentene starter studiene høsten 2000, og følges av to nye høsten 2001. I alt vil utgiftene i 2001 komme på kr 750 000.

Budsjettforslag 2001

For 2001 foreslås det totalt bevilget 10,75 mill. kroner til internasjonaliseringarbeid, en økning på 0,75 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Økningen har sammenheng med den tidligere nevnte samarbeidsavtalen mellom Norge og Aserbajdsjan.

Programkategori 18.10 Petroleumsforvaltning

Utgifter under programkategori 18.10 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap.BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001Pst. endr.
00/01
1810Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)324 567282 000306 5008,7
Sum kategori 18.10324 567282 000306 5008,7

Status på området

Ressursforvaltning

Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel avhenger i stor grad av forhold som ligger utenfor norsk kontroll. Den viktigste faktoren er utviklingen i oljemarkedet, og dermed prisen på råolje. Norsk sokkel har samtidig i større grad merket konkurransen fra andre deler av verden som forsøker å tiltrekke seg interessen til de store oljeselskapene. Ofte er det snakk om områder som har et større potensiale, og som kan utnyttes til en lavere kostnad enn hva tilfellet er for norsk sokkel. Det er på denne bakgrunn viktig at norsk sokkel er kostnadsdyktig også som en mer moden oljeprovins i årene fremover. Dette må gjøres ved å videreutvikle rammebetingelser og legge til rette for et konstruktivt og kreativt samarbeid mellom partene i petroleumssektoren. På denne måten kan vi sikre oss at vi ved fortsatt utvikling av ny teknologi og nye utbyggingsløsninger får en best mulig ressursutnyttelse på norsk kontinentalsokkel.

Virksomheten på norsk sokkel var i 1999 sterkt preget av det dramatiske oljeprisfallet som fant sted høsten 1998. Oljeprisen nådde et historisk bunnivå i januar 1999 med under 10 dollar pr. fat. Utsettelse av tidspunkt for igangsetting av nye prosjekter og mindre interesse for allerede vedtatte prosjekter preget næringen første halvår. Samtidig økte presset for å kutte kostnader. Fusjoner blant de store operatørene fortsatte også i 1999.

En ny rapport om petroleumsressursene på norsk sokkel ble publisert i juni 1999. Nye beregninger oppgraderte forventningsverdien for de totale petroleumsressursene fra 12,8 mrd. m 3 >oe (olje-ekvivalenter) til 13,2 mrd. m 3 >oe. Oppgraderingen er hovedsakelig relatert til oppjustering av uoppdagete ressurser etter ny kartlegging i Norskehavet og Barentshavet, og til nye funn.

Trenden fra 1998 med lave oljepriser og mangel på leteinnretninger fortsatte inn i 1999, og til tross for pessimistiske anslag på aktivitetsnivået i begynnelsen av året ble 28 letebrønner avsluttet. Det ble gjort fem nye funn, hvorav to store gass- og gass/kondensatfunn. Fortsatt påvises det mindre olje enn det som produseres. For gass er situasjonen motsatt. I 2000 forventes aktiviteten å bli om lag 25-30 letebrønner.

Det ble foretatt tildeling av nye konsesjoner i Nordsjøen i 1999. Tildeling hadde fokus på arealer nær infrastruktur med tanke på innfasing av nye funn inn mot ledig kapasitet, samt arealer langs midtlinjen mot Danmark og Storbritannia. I september ble 16. konsesjonsrunde utlyst med fokus på blokker i Norskehavet. Tildeling fant sted våren 2000.

Arbeidet med å samle inn data i forbindelse med avgrensing av norsk sokkels yttergrenser fortsatte i 1999. I den sammenheng har det foregått samarbeid om og utveksling av data både med andre norske, russiske og amerikanske institusjoner. Videre er det avholdt møter i kontinentalsokkelkommisjonen i FN.

Flere større felt på norsk sokkel nærmer seg tidspunktet for produksjonsavslutning. Letekostnader, oljepris, tariffer, gjenværende ressurser og sikkerhetsmessige utfordringer er viktige faktorer som vil være avgjørende for nedstengningstidspunkt. Små felt som Frøy og Yme fikk forlenget levetiden, og nye planer for forlenget levetid på andre felt blir nå igangsatt. Den markerte bedringen i prisnivået som fant sted i 1999 har bidratt til å oppfylle myndighetenes intensjon om at gjenværende ressurser i størst mulig grad blir produsert før nedstengning, samt at innretningene som blir tatt ut av produksjon blir disponert i henhold til nasjonale og internasjonale rammebetingelser.

Endringene i aktivitetsbildet på norsk sokkel vil føre til endret og større konkurranse. Aktørene vil i større grad skjerpe sine målsettinger om å kunne drive kostnadseffektivt. Dette vil også kunne medføre en mer effektiv utnyttelse av gjenværende ressurser på norsk sokkel. Hovedutfordringen for myndighetene blir å balansere hensynet til lønnsomhet mot kravet til forsvarlig virksomhet.

Internasjonaliseringen av norsk olje- og gassindustri forventes å fortsette. ODs internasjonale engasjement vil foregå i tråd med de overordnede føringer som er trukket opp. Det har sitt utgangspunkt i utøvelsen av våre oppgaver innenfor ressursforvaltning og sikkerhets- og arbeidsmiljøforvaltning på norsk sokkel. Etablert samarbeid med andre lands myndigheter innenfor petroleumsforvaltning, internasjonale og nasjonale institusjoner som blant annet Intsok, NORAD og Petrad har økt vår kompetanse og kunnskap.

Sikkerhets- og arbeidsmiljøforvaltning

Som nevnt var virksomheten på norsk sokkel i 1999 sterkt preget av det dramatiske fallet i oljeprisen som fant sted høsten 1998. Oljedirektoratet (OD) har i større grad enn tidligere registrert at det kan oppstå interessekonflikter mellom selskapenes mål for sikkerhet og arbeidsmiljø og de forretningsmessige målene for virksomheten. Dette gir seg blant annet utslag i at selskapene velger billigere tekniske, operative og driftsmessige løsninger for å redusere kostnader.

Sikkerhetsmyndighetene er positive til kostnadsreduserende tiltak for å øke konkurransekraften, under forutsetning av at det etablerte nivået for helse, miljø og sikkerhet ikke blir satt til side i bestrebelsene på å redusere kostnadene.

OD har også registrert tendenser til at det gode samarbeidet som tidligere har preget forholdet mellom næring og myndigheter, ikke lenger fungerer på samme konstruktive måte. Dette har ført til at industrien, som følge av kostnadspresset i økende grad utfordrer myndighetenes rammebetingelser. En slik utvikling vil kunne føre til større grad av detaljstyring fra myndighetenes side. Etter sikkerhetsmyndighetenes syn vil dette være en uønsket utvikling, fordi slik detaljstyring fratar aktørene hovedansvaret for at virksomheten drives forsvarlig.

Sikkerhetsmyndighetene vil fortsette arbeidet med å utvikle det norske sokkelregelverket slik at det fremstår som hensiktsmessig, kostnadseffektivt og brukervennlig både for myndigheter og eksterne brukere.

Langsiktige mål og strategier

Ressursforvaltning

Regjeringens hovedmål i olje- og gasspolitikken kan knyttes til begrepene:

Verdiskaping, velferd og sysselsetting

  • Olje- og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskaping og bidra til å sikre velferd og sysselsetting.
  • Velferd innebærer også sikkerhet for liv og helse på et nivå som minst er på høyde med det som gjelder på andre områder i velferdssamfunnet.

Internasjonalisering

  • Bidra til en internasjonalisering av vår industri knyttet til olje- og gassvirksomheten, basert på industriens egen konkurransedyktighet. Dette vil bidra til å videreutvikle næringen utover varigheten av de norske olje- og gassressursene.

Miljø og energi

  • Forene rollen som en stor energiprodusent med å være et foregangsland i miljøspørsmål.

Regjeringens mål for virksomheten er ikke alene knyttet til forvaltningen av olje- og gassressursene på kontinentalsokkelen. Målene er også knyttet til utviklingen av den norske olje- og gassindustrien som en av Norges mest betydningsfulle næringer. Dette kommer særlig til uttrykk i forbindelse med målet om å bidra til internasjonalisering av virksomheten.

Verdiskaping, velferd og sysselsetting

Olje- og gassressursene vil gi Norge betydelige inntekter. Den beste måten å sikre inntektene på er å påvise nye ressurser og bygge ut og drive feltene på en mest mulig effektiv måte. Det kreves stor innsats både når det gjelder leting, utbygging og drift.

Ressursene må forvaltes i et langsiktig perspektiv som sikrer størst mulig inntekter. Inntektene som tilfaller staten vil gjøre oss bedre i stand til å trygge velferden, utvikle kunnskap og teknologi samt bygge opp petroleumsfondet. På denne måten vil inntektene fra olje- og gassvirksomheten også bidra til sysselsetting i andre sektorer og bidra til velferden på lang sikt.

Vi står i større grad enn tidligere overfor en høstingsperiode i olje- og gassvirksomheten. Det er stor usikkerhet knyttet til oljeprisen og dermed også til anslag over fremtidige inntekter. Usikkerhet knyttet til inntektene er også et vesentlig argument for å sette til side en del av inntektene i et petroleumsfond.

Internasjonalisering

Norsk oljevirksomhet er vår største industrigren. Norsk kompetanse og erfaring, både teknologisk og organiseringsmessig, nyter stor anerkjennelse internasjonalt. Det er viktig å omsette dette i internasjonale forretningsmuligheter. Det er ønskelig at norsk olje- og gassindustri, med den kompetanse og teknologi som gradvis er bygget opp, skal vare lenger enn virksomheten på norsk kontinentalsokkel.

De norske oljeselskapenes og norsk leverandørindustris økende innsats for å gripe de muligheter som byr seg internasjonalt vil fortsette i tiden fremover. Hensikten er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk oljeindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet med basis i den konkurransedyktighet som er utviklet ved deltagelse på norsk kontinentalsokkel.

Miljø og energi

Ivaretagelse av det ytre miljø har en fremtredende rolle i petroleumssektoren, og legger viktige premisser for sektorens utvikling. Dette gjelder både ved åpning av nye områder, nye tildelinger, godkjenning av nye utbygginger i driftsfasen og avslutning av produksjon. Regjeringen vil forene Norges rolle som en energinasjon med å være et foregangsland i miljøspørsmål.

Petroleumsvirksomheten medfører utslipp til både sjø og luft. For å unngå uønskede virkninger av disse utslippene benytter myndighetene ulike virkemidler. Virkemidlene har som utgangspunkt å bidra til at de fastsatte miljømål nås til lavest mulig kostnad. I de fleste tilfeller medfører dette en overnasjonal, sektorovergripende tilnærming. Klimaproblematikken, langtransportert luftforurensning og utslipp til sjø er sentrale eksempler på denne type miljøproblemer.

Eksport av gass til kontinentet i rørledninger er energikrevende, og fremstilling av denne energien øker norske klimagassutslipp. Den norske gassen eksporteres imidlertid i all hovedsak til kontinentet, og reduserer behovet for kull- og oljeprodukter i importlandene. Den gunstige effekten på kontinentet vil langt overstige den negative effekten i Norge. I en regional og global sammenheng fører derfor norsk gasseksport til lavere totale utslipp av blant annet klimagasser.

Sikkerhets- og arbeidsmiljøforvaltning

Innenfor området sikkerhet og arbeidsmiljø skal myndighetene sette premisser for og føre et effektivt tilsyn med at aktørene i petroleumsvirksomheten etablerer, opprettholder og videreutvikler et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og sikkerhetsnivå på norsk sokkel.

Utvikling av rammeverk, rådgiving, veiledning og informasjon er sentrale virkemidler for å oppnå dette. I tillegg er det viktig å føre tilsyn med at aktørene etterlever de krav som til enhver tid er gjeldende for virksomheten. Gjeldende rammer forutsetter at aktørene i petroleumsvirksomheten fastsetter mål for helse, miljø og sikkerhet. Myndighetenes tilsyn vil i stor utstrekning være rettet mot styringssystemenes funksjonsdyktighet.

Analyser og vurderinger av risiko og skadeutvikling de senere år indikerer en økt sannsynlighet for at storulykker skal inntreffe. Dette har sammenheng med aldring av innretninger, antall innretninger, utvikling av nye og kombinerte utbyggingsløsninger hvor eksisterende og nye innretninger og transportsystemer blir integrert, samt omfanget av operasjoner.

Etter sikkerhetsmyndighetenes syn er dette bekymringsfullt. Dette kan stille industrien overfor et dilemma med tanke på å finne en fornuftig balanse mellom krav til lønnsomhet og målsettingen om en forsvarlig ressursforvaltning, samtidig som kravet til styring av helse, miljø og sikkerhet ligger fast. OD vil bidra til at dette målet innfris.

Nye løsninger for utbygging og drift av felt har ført til flere organisasjons- og bemanningsendringer som på viktige områder har resultert i uklare ansvarsforhold. Disse utviklingstrekkene gir utfordringer til viktige prinsipper for god ressurs- og sikkerhetsstyring, hvor særlig kravet til entydighet i ansvarsforhold står sentralt.

For OD er det viktig å kunne se til at resultatene av endringsprosessene ligger innenfor etablerte rammer for forsvarlig virksomhet.

I forbindelse med den samsvarsuttalelse (SUT) som skal etableres for flyttbare boreinnretninger høsten 2000, regner OD med at dette vil føre til økt ressursbruk for direktoratet i tiden fremover. Ordningen har som formål å gi eiere av flyttbare innretninger større forutsigbarhet med hensyn til hvilke regelverkskrav som gjelder for virksomheten.

Kap. 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
01Driftsutgifter
228 825224 500229 800
21Spesielle driftsutgifter
65 24652 50070 200
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
, kan overføres
4 9965 0006 500
70Tilskudd til PETRAD
3 000
71Tilskudd til Norsk Oljemuseum
22 500
Sum kap 1810324 567282 000306 500

Vedrørende 2000

Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 er basert på bruttobevilgning inklusive utgifter til sykepenger. Finansdepartementet fikk i forbindelse med salderingen av 2000-budsjettet fullmakt til å redusere driftsutgiftene som følge av at det ble innført direkte refusjon av sykepenger. Driftsutgiftene er fra og med 2000 redusert med om lag 2,8 mill. kroner.

Virksomhetsbeskrivelse

Oljedirektoratet ble opprettet i 1972, og er lokalisert med hovedkontor i Stavanger og avdelingskontor i Harstad. OD hadde pr. 1. mars 2000 en bemanning på 373 tilsatte, som til sammen utgjorde om lag 357 årsverk 2> .

Direktoratet utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med undersøkelser etter, og utnyttelse av petroleumsforekomster på den norske kontinentalsokkelen. Det omfatter også myndighet til å fastsette forskrifter for virksomheten og fatte vedtak om samtykke, pålegg, fravik og godkjennelse i henhold til regelverket.

OD har en sentral rolle innenfor området petroleumsforvaltning, og er dermed et viktig rådgivende organ for foresatte departementer. OD er underlagt Olje- og energidepartementet (OED) i ressursforvaltnings- og administrative saker og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) i spørsmål knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø. Innenfor saksområdet CO 2-avgift utøver OD myndighet på vegne av Finansdepartementet.

Organisatoriske endringer

Oljedirektoratet har siden våren 1999 arbeidet med et omstillingsprosjekt. Målet med prosjektet er å sette OD i stand til å møte nye utfordringer mot år 2005/2010. OD legger opp til en produktorientert organisasjonsmodell, som skal iverksettes fra 1. januar 2001.

I denne modellen skal det ikke lenger være divisjoner for henholdsvis sikkerhet og ressursforvaltning. Modellen legger til grunn at direktoratets virksomhet blir delt inn i ulike produktområder. Disse er valgt ut fra en kombinasjon av de områder hvor OD vil møte utfordringer i fremtiden og ønsket om å sette fokus på produkter som vil bli etterspurt i tiden fremover. Hvert produktområde vil bestå av flere produktlag.

Hvert produktområde skal koordineres av et lederlag på minst tre personer. En av disse rapporterer til oljedirektøren, og vil inngå i direktoratets hovedledelse. Lederne for produktområdene skal på samme måte som hovedledelsen møtes hyppig og framstå som et felles ledelseslag med et spesielt ansvar for koordinering på tvers av produktområdene. Målet er å få til en felles kultur og færrest mulig skillelinjer mellom produktområdene.

Medarbeiderne ved ODs kontor i Harstad vil inngå i den nye organisasjonen på lik linje med medarbeiderne ved hovedkontoret i Stavanger.

Den nye modellen har en flatere organisasjonsstruktur enn dagens. Modellen skal fjerne skillelinjene mellom gamle enheter, integrere fagmiljøene på en bedre måte og sikre en helhetlig strategi og planlegging. Et system med løpende oppretting og nedlegging av produktlag sammensatt av ulike fagfolk skal fremme rotasjon, fleksibilitet og nytenkning i organisasjonen.

Antall ledere blir sterkt redusert og lederfunksjonene gjøres midlertidige.

Verdivurdering av OD

Som nevnt i St.prp. nr. 1 (1999-2000) igangsatte Olje- og energidepartementet et prosjekt hvor et eksternt konsulentfirma skulle bistå departementet med å evaluere Oljedirektoratet med fokus på mål, strategier og resultatoppnåelse. Dette har vært et pilotprosjekt hvor hensikten er å etablere et system for løpende system- og resultatevaluering av direktoratets bidrag til verdiskapingen på kontinentalsokkelen, også kalt verdivurdering av Oljedirektoratet. Evalueringen har hatt to innfallsvinkler:

  • å evaluere ODs bidrag til verdiskaping på norsk sokkel i løpet av de siste 3 årene
  • å evaluere ODs potensiale for fremtidig verdibidrag, gitt ODs nåværende rolle, organisasjon, strategi og grensesnitt

ODs bidrag til verdiskaping er vurdert på grunnlag av dokumentstudier, Case-beskrivelser,samt oljeselskapenes vurderinger av ODs bidrag.

Modellen evalueringen er basert på må bearbeides videre. Det er på sikkerhetssiden ikke utviklet gode parametre for resultatoppnåelse. Både modellen som såden og hensiktsmessigheten i å anvende den må vurderes. Det antas likevel at pilotprosjektets resultater kan ha interesse.

Et sammendrag av evalueringen er gjengitt nedenfor:

En undersøkelse internt i OD viste at de overordnede målene er rimelig klart beskrevet, forstått og kommunisert. Målformuleringene som tar utgangspunkt i overordnede mål kan imidlertid forbedres og gjøres tydeligere. Evalueringen viser at nytteverdien av ODs overordnede plan- og styringssystemer ikke står i forhold til ressursbruken ved å utvikle og vedlikeholde dem. Dette skyldes dels organiseringen av planprosessene, og dels mangelen på klare målformuleringer.

En undersøkelse blant ODs viktigste eksterne brukere, oljeselskaper, leverandørindustri og andre offentlige myndigheter, viser at OD anses å være en virksomhet med høy faglig kompetanse på de fagområder direktoratet opererer innefor. I noen tilfeller opplever imidlertid eksterne interessenter at den faglige virksomheten kunne vært strammere styrt og bedre tilpasset nye utfordringer.

De eksterne brukerne vurderer ODs historiske bidrag som positivt. Det pekes eksempelvis på situasjoner på norsk sokkel der resultatene ikke på langt nær ville vært så gode uten en aktiv inngripen fra OD. Interessentene er derimot mer usikre på om OD vil kunne yte et tilsvarende positivt fremtidig bidrag gitt de nåværende utfordringene på sokkelen.

Gjennomgående vurderes ODs bidrag til sikkerhet og arbeidsmiljø på sokkelen som betydelig. Samtidig vurderes sikkerhetssiden som det mest kritiske i forhold til sokkelens fremtidige konkurransekraft.

Evalueringens konklusjoner på ressurs-siden når det gjelder ODs verdibidrag er:

  • Gjennom arbeidet for ressursutnyttelse og maksimering av petroleumsuttak har OD gitt betydelige bidrag til verdiskapingen på sokkelen.
  • OD har videre, gjennom sitt kartleggingsarbeid og sin påvirkning bidratt til bedre utnyttelse av felt i drift.
  • OD har som nasjonalt myndighetsorgan bidratt til å maksimere utnyttelsen av infrastruktur.
  • OD har bidratt indirekte til kostnadseffektiv leting: De har bidratt til høy funnrate i leteaktiviteten gjennom planlegging og styring, men synes ikke å ha engasjert seg direkte for å redusere borekostnadene som sådan.
  • OD vurderer kostnadseffektivitet i lys av et overordnet samordningsperspektiv og gevinstmuligheter på sikt. OD har ikke engasjert seg spesielt for å redusere kostnader som sådan, men for at forholdet mellom investeringer og utvinning skal bli så gunstig som mulig.

For sikkerhetsområdet kan hovedresultatet oppsummeres i følgende konklusjoner:

  • Registrering, statistikkproduksjon og tilsyn gir grunnlag for kartlegging av årsaksforhold slik at tilsyn og tiltak kan rettes mot risikoområdene.
  • Skadetallene er relativt lave sett i lys av antall innretninger og produsert volum. Forholdene indikerer at sikkerhetsovervåkingen har vært tilfredsstillende.
  • Selskapene vurderer OD’s bidrag til økt sikkerhet som gjennomgående positivt.
  • Regelverkets kostnadsdrivende effekt har vært påpekt av næringen over lang tid. Hvor mye som skyldes regelverkets krav og hvor mye som skyldes fortolkningen av regelverket, er usikkert.

Vurderingen av ODs potensiale for fremtidig verdibidrag viser at:

  • OD har en solid posisjon blant aktørene, og derved et godt utgangspunkt for å påvirke/legge til rette for fremtidig verdiskapning i sektoren
  • norsk sokkel preges av økt kompleksitet og økt dynamikk. På evalueringstidspunktet kunne OD ikke vise til en planlagt strategi for hvordan virksomheten kan møte utfordringene. Dette, kombinert med at planer og budsjett ikke alltid er tydelige i forhold til det virksomheten faktisk prioriterer, gjør det vanskelig å gi en kvalifisert vurdering av evnen til å yte fremtidige verdibidrag.

Det er foreslått en modell og fremgangsmåte for fremtidige verdivurderinger. Verdivurderingene skal:

  • gi underlag for periodiske drøftinger av direktoratets rolle, mål og strategi med departementene
  • bidra til å styrke direktoratets og ledelsens arbeid med å tilpasse virksomheten til fremtidige utfordringer.

Verdivurderingene bør gjennomføres av eksterne i samarbeid med departementene og direktoratet. Departementene vil med utgangspunkt i ovennevnte vurdere etablert et system for fremtidige verdivurderinger.

Videre er det skissert en modell for etatsstyring basert på blant annet et skille mellom den årlige styringssyklus og en strategisk plansyklus. På denne bakgrunn er det igangsatt et prosjekt for å vurdere målstrukturen til direktoratet og legge dette eventuelt til grunn i tildelingsbrevet til OD for 2001.

Overordnet mål

Oljedirektoratet skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø.

Hovedmål og resultatmål

Hovedmål 1: Videreutvikle et hensiktsmessig rammeverk

Fagansvar OED og KRD

  • iverksette og videreutvikle nytt regelverk for ressursforvaltning, helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i samarbeid med andre berørte myndigheter
  • følge opp nasjonalt og internasjonalt rammesettende arbeid som har betydning for ressursforvaltning og sikkerhet og arbeidsmiljø, ivareta dette i ODs regelverk, samt medvirke til at industrien utvikler seg i henhold til nasjonale og internasjonale krav

Hovedmål 2: Gi faglig gode råd

Fagansvar OED og KRD

  • innhente, utvikle, analysere og gjøre tilgjengelig relevant informasjon om petroleumsvirksomheten på en effektiv måte
  • utnytte ODs petroleumskompetanse til å bidra til å oppfylle overordnede målsettinger om internasjonalisering

Fagansvar OED

  • fastsette norsk sokkels yttergrenser gjennom effektiv datainnsamling og kartlegging
  • holde oversikt over og vurdere petroleumsaktiviteter og petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel

Fagansvar KRD

  • holde oversikt over og vurdere sikkerhetsnivået på norsk kontinentalsokkel, og på dette grunnlag følge opp aktørene slik at man forhindrer ulykker, skader og andre uønskede hendelser
  • gi aktørene den nødvendige grad av forutsigbarhet i forhold til sikkerhets- og arbeidsmiljøregelverk ved bruk av flyttbare innretninger

Hovedmål 3: Se til at virksomheten drives effektivt og sikkert

Fagansvar OED

  • bidra til og føre tilsyn med at leting, utbygging, drift og avslutning skjer slik at ressursene kan utvinnes på en effektiv måte
  • se til at det utføres korrekt avgiftsinnbetaling og fiskal kvantumsmåling av petroleum

Fagansvar KRD

  • følge opp at aktørene sikrer at flyttbare innretninger er i samsvar med gjeldende sikkerhets- og arbeidsmiljøregelverk
  • følge opp at beslutnings-, endrings- og utviklingsprosesser som berører blant annet sammenslåing, organisering, teknologi og modeller/konsepter for virksomheten, gjennomføres i samsvar med gjeldende krav til sikkerhet og arbeidsmiljø
  • følge opp at aktørene opprettholder teknisk tilstand på anlegg og utstyr slik at dette er i samsvar med lover og forskrifter og i henhold til gjeldende standarder

Hovedmål 4:Videreutvikle en profesjonell organisasjon

Fagansvar OED og KRD

  • etablere og utvikle ODs nye organisasjon
  • videreutvikle styringssystemene og den samlede kompetanse

Resultatrapport 1999

Hovedmål 1: Videreutvikle OD som en profesjonell organisasjon med et høyt faglig nivå i nasjonal og internasjonal sammenheng

Ressursdivisjonen ble organisert som en teamorganisasjon i 1999. Teamene er selvstyrte, produktorienterte og strukturen fleksibel. Det ble også etablert fagnettverk som er viktige for å opprettholde og videreutvikle divisjonen som en kompetanseorganisasjon med høyt faglig nivå.

Et internt femårig prosjekt i elektronisk saksbehandling (ElSak) startet i 1999. Målsettingen er å heve kvalitet og effektivitet i saksbehandlingsprosessen internt og mot oljenæringen ved hjelp av IT-støtte.

Divisjon for sikkerhet og arbeidsmiljø har sluttført de kompetansetiltak som har vært rettet mot utvikling av spesialistkompetanse som fagmiljøene selv har definert behov for. Denne planen videreføres i ny kompetanseutviklingsplan «Kompetanseutvikling mot 2005», som blant annet innbefatter opplæringstiltak med hensyn til håndheving og tilsyn etter det nye regelverket.

På økonomisiden har en arbeidet aktivt med videre tilpasning av økonomisystemet Agresso til de interne behov for økonomistyring.

Hovedmål 2: Se til at petroleumsvirksomheten drives sikkert og at ressursene utnyttes forsvarlig i et helhetlig og langsiktig perspektiv

Arbeidet med å se på IT-problemer i forbindelse med overgang til år 2000 har vært knyttet til både interne forhold i OD, og til forhold i forbindelse med selskapenes operasjoner på sokkelen. OD har spesielt fokusert på å opprettholde regularitet i gassforsyningen fra Norge til kontinentet. Det ble ikke rapportert om problemer ved overgangen til nytt årtusen som innvirket på olje og gassleveransene, eller som hadde uønskede konsekvenser for sikkerhets- og arbeidsmiljøet i olje- og gassvirksomheten.

OD har identifisert og vurdert prospekter og arbeid som angår utvikling av nye letemodeller samt oppdatering av eksisterende letemodeller. Det pågår kontinuerlig kartlegging i Barentshavet Nord og Sør og klargjøring av geologiske datapakker for Barentshavet Nord.

Nordsjøtildelingen er gjennomført i samarbeid med OED.

OD har foretatt en faglig vurdering av enkelte potensielle nye rettighetshavere. Den endelige sikkerhets- og arbeidsmiljømessige vurderingen av disse selskapene vil bli foretatt gjennom samtykkesystemet som er etablert på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet.

Hovedkonklusjonen fra ODs tilsyn er at virksomheten foregår innenfor forsvarlige rammer og i all hovedsak i samsvar med det regelverket som gjelder for virksomheten.

Det er gjennomført om lag 300 tilsynsaktiviteter. OD har lagt vekt på utvikling av metoder for egenvurdering hos aktørene for å kunne bidra til at næringen selv utfører et bedre tilsyn og forbedringsarbeid. ODs inntrykk er at operatørene i større grad ser nytteverdien av egenvurderinger.

OD har i de siste årene økt omfanget av tilsyn direkte mot eiere av flyttbare innretninger, først og fremst boreinnretninger. Tilsynet har påvist store mangler ved riggeiernes regelverkskompetanse. Dette har resultert i et urovekkende høyt antall avvik med betydning for helse, miljø og sikkerhet på flere boreinnretninger. Disse avvikene er påvist gjennom direktoratets tilsyn eller av operatøren som har kontrakt med riggeieren, men ikke av riggeiers egen organisasjon. Dette har medført at operatørselskapet i enkelte tilfeller har måttet stanse bruken av bestemte innretninger, med de økonomiske konsekvenser dette innebærer for begge parter. Operatørselskapene har sett seg nødt til å øke ressursbruken overfor riggeierne som følge av at prosessen med å kvalifisere innretningen har vist seg å være mer krevende enn tidligere.

Oppfølging av den prinsippavgjørelse som Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet fattet i 1998 om fordeling av myndighetsansvar for flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten, har foregått i henhold til besluttet plan. En «samsvarsuttalelsesordning» (SUT) vil settes i verk høsten 2000. Ordningen har som formål å gi eier av flyttbar innretning større forutsigbarhet med hensyn til hvilke regelverkskrav som gjelder for virksomheten.

For å klargjøre grenseflater mellom sokkelregelverk og flaggregelverk, har OD sendt ut brev til næringen hvor det ble redegjort for hvordan maritimt regelverk kan brukes som anerkjent norm for innfrielse av krav i sokkelregelverket. Prinsipper som følger av dette brevet, har blant annet bidratt positivt til utviklingen av ordningen med samsvarsuttalelse.

Parallelt med arbeidet med å utvikle ordningen med samsvarsuttalelse, har OD videreført arbeidet med å gi utstrakt veiledning og informasjon til næringen med hensyn til regelverk og tilsynsordning knyttet til bruken av flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

Når det gjelder endringsprosesser i industrien, har OD prioritert

  • etablering av nye driftsorganisasjoner
  • sammenslåing av eksisterende selskaper og bytte av operatørskap
  • standardisering av arbeidsprosesser innen drift og vedlikehold
  • erfaringsoverføring i samarbeid med næringen.

I forbindelse med endringsprosessene har OD aktivt brukt samtykkeordningen, som gir anledning til å adressere nye eierkonstellasjoner og driftsselskaper hva angår sentrale premisser gitt i gjeldende driftssamtykker.

Det inntraff 1 dødsulykke innenfor ODs forvaltningsområde i petroleumsvirksomheten i 1999. Det er registrert 801 personskader i petroleumsvirksomheten i 1999, mot 832 i 1998. Direktoratet mottok rapport om 165 lekkasjer av hydrokarbongass i 1999, mot 157 i 1998. Det inntraff ingen hendelser med alvorlig miljøskade eller betydelig tap av materielle verdier i 1999.

Hovedmål 3: Holde oversikt over og vurdere nåværende og fremtidige petroleumsaktiviteter, petroleumsressurser og sikkerhetsnivå på norsk kontinentalsokkel

Bransjenettet SOIL (Secure Oil Information Link) kom i drift ved årsskiftet 1998/99, og har i løpet av året fått om lag 65 deltakende virksomheter. Dette bidrar til en infrastruktur for elektronisk samhandling.

Det er gjennomført prosjekter for innsamling av nye geofysiske data til bruk ved kartlegging av marginer knyttet til yttergrensen av kontinentalsokkelen.

OD har bidratt med ulike lønnsomhetsstudier, vurdering av usikkerhet i anslagene for investeringene på kontinentalsokkelen og prognosemetodikk for miljødata

Direktoratet har igangsatt et arbeid for å finne frem til mulige måleparametre og analysemetoder for å kartlegge og vurdere sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten. Dette vil kunne være et viktig verktøy for fortsatt å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå på norsk kontinentalsokkel. OD vil i første omgang teste ut relativt enkle indikatorer for å vinne erfaringer, for så å utvikle disse videre.

Hovedmål 4: Utvikle rammeverket kontinuerlig slik at det er hensiktsmessig og tilpasset den nasjonale og internasjonale utviklingen

OD har gjennomført årlig revisjon og oppdatering av ODs samlede regelverk.

Under ledelse av OED er det utarbeidet veiledning til PUD og PAD. Det er også utarbeidet utkast til veiledning til avslutningsplan.

Arbeidet med de fire nye temaforskriftene og ny hovedforskrift på området sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø, har krevd store ressurser både i Oljedirektoratet og hos andre myndighetsorganer. I samråd med samarbeidende myndigheter, har OD justert fremdriftsplanen. Det nye regelverket planlegges iverksatt i 2001.

OD har fulgt opp standardiseringsarbeid i ulike fora, noe som har ført til fortsatt reduksjon i omfanget av ODs regelverk, og dermed bidratt til økt kvalitet og brukervennlighet.

Hovedmål 5: Bidra til at Norge blir et foregangsland for miljømessige hensyn i petroleumsvirksomheten

OD har deltatt i MILJØSOKs arbeidsgrupper for mål og for vurdering av metoder for prioritering mellom miljømål. OD har gitt råd om mulige tekniske tiltak og kostnader for å redusere NO x-utslippene fra sokkelen, samt vurdert utfordringer knyttet til implementering av et virkemiddelsystem for å redusere disse utslippene. Det er gjennomført miljøvurderinger i forbindelse med brennetillatelser og PUD-vurderinger (Grane, Tambar og Ringhorn), samt kvalitetskontroll av miljødata rapportert av selskapene.

OD følger opp miljømessige sider ved petroleumsvirksomheten blant annet som en integrert del av den årlige tilsynsvirksomheten. Det er utført to systemrevisjoner knyttet til ytre miljø sammen med Statens Forurensningstilsyn (SFT).

Hovedmål 6: Støtte internasjonaliserings- og bistandsarbeid ved aktiv bruk av ODs kompetanse og kontakter

ODs internasjonale virksomhet har i hovedsak sin forankring i aktiviteten på norsk sokkel. Denne delen av ODs engasjement foregår enten direkte i regi av overordnet departement, eller ved at OD gjennom institusjonelt samarbeid med andre lands myndigheter forsøker å løse aktuelle felles problemstillinger. Samarbeidet med OED/Intsok er gjennomført og rapportert i kvartalsvise møter.

Den andre delen av ODs internasjonale virksomhet knytter seg til bistandsarbeid og bilateralt samarbeid, og utøves i henhold til avtaler med NORAD, Utenriksdepartementets øst-europaprogram og Petrad. Aktiviteter under disse avtaler har i 1999 foregått i henhold til oppsatt plan.

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Foruten lønn og ordinære driftsutgifter dekker posten blant annet utgifter i forbindelse med utredningsprosjekter og konsulenttjenester.

Det foreslås en bevilgning på 229,8 mill. kroner under posten for 2001, en netto økning på 5,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Økningen skyldes virkningen av lønnsoppgjøret for 2000 og ordinær prisjustering. Videre påvirkes endringen av rammeoverføring fra Arbeidsdirektoratet i forbindelse med overføring av forvaltningsansvar fra Arbeidsdirektoratet til Oljedirektoratet som følge av nytt arbeidsregelverk. Driftsutgiftene for 2001 er eksklusive utgifter til sykepenger, som vil bli dekket gjennom refusjon.

I tilknytning til salg av publikasjoner og kantinedrift foreslås det at bevilgningen for 2001 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4800 Oljedirektoratet, post 05 Salg av publikasjoner og post 06 Ymse inntekter, jf. Forslag til vedtak III, nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

(i 1 000 kr)
BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
Tilsyn med petroleumsvirksomheten13 94212 00014 000
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet26 45315 50031 200
Undersøkelser m.v.24 85125 00025 000
Sum post 2165 24652 50070 200

Tilsyn med petroleumsvirksomheten

Forslaget omfatter utgifter til tilsyn med petroleumsaktivitetene som direktoratet utfører på egen hånd eller ved hjelp av eksterne konsulenter. Utgiftene refunderes fullt ut av operatørselskapene.

Det foreslås å øke bevilgningen tilknyttet tilsynsvirksomheten under kap. 1810, post 21 med 2 mill. kroner, fra 12 til 14 mill. kroner. Økningen har sammenheng med innføring av en ny ordning med samsvarsuttalelser (SUT) for flyttbare boreinnretninger. Ordningen vil gi eierene av slike innretninger økt forutsigbarhet med hensyn til innretningens egnethet for virksomhet på norsk sokkel, målt mot sokkelregelverkets krav til sikkerhet og arbeidsmiljø. Ordningen skal effektivisere arbeidet, både hos myndighetene og i næringen, ved at dobbeltarbeid og gjentatt kontrollarbeid unngås. Modellen som i samarbeid med næring og parter er valgt for ordningen innebærer at eiere av flyttbare boreinnretninger som har til hensikt å medvirke i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, på fritt grunnlag kan søke om forhåndsuttalelse.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Oppdrags- og samarbeidsvirksomheten budsjetteres til 31,2 mill. kroner i 2001. Dette er en økning på 15,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Økningen er knyttet til en parallelljustering av utgiftene og inntektene i 2001, jf. kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet. Tilsvarende økning ble foretatt i revidert budsjett 2000.

I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2001 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4810 Oljedirektoratet, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak III, nr. 2.

Utgifter tilknyttet Oppdrags- og samarbeidsvirksomheten omfatter også ODs samarbeidsavtale med NORAD om rådgivning innen petroleumsforvaltning for utviklingsland.

OD arbeider aktivt sammen med petroleumsindustrien i ulike samarbeidsfora; effektiv dataforvaltning (DISKOS), økt oljeutvinning (FORCE), forbedret leteteknologi (FIND), forbedret drift og vedlikehold (CORD) samt prognoser og usikkerhetsvurdering relatert til petroleumsproduksjon (FUN). Oljedirektoratet vil benytte samarbeidsprosjektet DISKOS for lagring og distribusjon av ODs geofysiske data. Dette systemet vil i økende grad også bli benyttet til frigiving av selskapsdata. Dette er et viktig bidrag for å kunne opprettholde en høy økonomisk leteeffektivitet.

Undersøkelser mv.

Undersøkelser budsjetteres med 25 mill. kroner for 2001, en videreføring i forhold til saldert budsjett 2000. Forslaget omfatter utgifter i forbindelse med innsamling og bearbeiding av geofysiske, geologiske og geokjemiske undersøkelser, systematisering av disse og andre sokkelrelaterte data samt vedlikehold av nødvendig utstyr for å ivareta disse oppgavene. Aktivitetene er svært viktige for vurderingen av nye leteområder og organisering av en effektiv letevirksomhet på norsk sokkel. De ulike undersøkelsene og studiene er av stor betydning for å kartlegge petroleumspotensialet på norsk sokkel.

I perioden frem til 2002 vil OD fortsette det systematiske arbeidet med innsamling av geofysiske og geologiske data i Barentshavet Nord. En annen viktig oppgave er kartlegging av norsk sokkels avgrensing mot dyphavet utover 200 nautiske mil.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner, til 6,5 mill. kroner i 2001. Økningen er knyttet til teknologisk modernisering i OD. Direktoratet har de siste årene gjennomført en betydelig teknologisk modernisering i forbindelse med tilgjengeliggjøring av aktuelle fagdata og utvikling av elektroniske nettverk i samarbeid med oljeindustrien. OD har måttet, og må fortsatt videreutvikle nettverk, backupløsninger og lagringskapasitet for å være à jour med utviklingen i næringen. De aktuelle prosjektene vurderes av OD som svært viktige forhold for å kunne drive en profesjonell myndighetsutøvelse.

Kap. 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
01Gebyr- og avgiftsinntekter
2 9182 1002 300
02Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
25 99914 00031 200
03Refusjon av tilsynsutgifter
53 11954 00054 000
04Salg av undersøkelsesmateriale
3 60016 00010 000
05Salg av publikasjoner
2 2864 0002 000
06Ymse inntekter
1 9461 7502 000
08Inntekter barnehage
3 3593 1003 200
10Refusjoner
789
15Refusjon arbeidsmarkedstiltak
659
16Refusjon av fødselspenger/
adopsjonspenger
2 564
17Refusjon lærlinger
185
Sum kap 481097 42494 950104 700

Post 01 Gebyr- og avgiftsinntekter

Posten omfatter gebyrer i forbindelse med behandling av undersøkelses- og utvinningstillatelser og registreringer i petroleumsregisteret. Totalt budsjetteres det med 2,3 mill. kroner i gebyr- og avgiftsinntekter for 2000.

Post 02 Oppdrags og samarbeidsvirksomhet

Det budsjetteres med 31,2 mill. kroner i inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomhet i 2001, jf. kap. 1810, post 21. Dette er en økning på 17,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Av dette skyldes 15,7 mill. kroner parallelljustering av inntekts- og utgiftssiden, jf. omtale under kap. 1810, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Posten dekker rettighetshavernes refusjon til OD for utgifter direktoratet har hatt i forbindelse med tilsyn med petroleumsvirksomheten til havs.

Det budsjetteres med 54 mill. kroner i refusjonsinntekter for 2001. Anslaget er basert på at tilsynsaktiviteten opprettholdes på samme nivå som i 2000. Det understrekes imidlertid at omfanget av tilsynsarbeidet i det enkelte år kan være vanskelig å anslå.

Post 04 Salg av undersøkelsesmateriale

Inntektene under posten omfatter salgsinntekter fra seismisk undersøkelsesmateriale til oljeselskapene. De fleste aktører på norsk sokkel har allerede tilegnet seg de seismiske datapakkene som til nå er gjort tilgjengelig (Norskehavet og Barentshavet sør). Fremtidige inntekter vil derfor avhenge av frigivelse av geofysiske og geologiske datapakker i Barentshavet Nord. Disse datapakkene vil trolig bli lagt ut for salg høsten 2000, jf. forslag i St.meld. nr. 39 (1999-2000). Hvilket salgspotensiale de har er usikkert. Det er også usikkert hvilken pris disse pakkene vil få. Inntektene anslås til 10 mill. kroner i 2001. Det er betydelig usikkerhet knyttet til disse salgsinntektene.

Post 05 Salg av publikasjoner

Det budsjetteres med 2 mill. kroner fra salg av publikasjoner for 2001.

Post 06 Ymse inntekter

Det budsjetteres med 2 mill. kroner i inntekter på posten for 2001. Inntektene er i hovedsak knyttet til ODs kantinedrift.

Post 08 Inntekter barnehage

Under denne posten inntektsføres foreldrebetaling og statstilskudd i forbindelse med barnehagen i Oljedirektoratet. Det budsjetteres med 3,2 mill. kroner i inntekter under barnehagen for 2001.

Lønnsutgifter og andre driftsutgifter dekkes over ODs ordinære driftsbudsjett.

Tabell 6.3. Inntekter og utgifter ved drift av barnehagen i OD

(i 1 000 kr)
BetegnelseRegnskap 1999Budsjett 2000Budsjett 2001
Foreldrebetaling1 6421 7501 800
Driftstilskudd fra staten1 3791 3501 400
Refusjoner 1>452
Sum inntekter3 4733 1003 200
Lønnsutgifter4 3423 9003 900
Andre driftsutgifter8591 000900
Sum utgifter5 2014 9004 800
Differanse-1 728-1 800-1 600

1>Refusjoner = fødsels-/adopsjonspenger + arbeidsgiveravgift

Programkategori 18.20 Energi- og vassdragsforvaltning

Utgifter under programkategori 18.20 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap.BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001Pst. endr.
00/01
1820Norges vassdrags- og energidirektorat (jf.
kap. 4820 og 4829)
943 922279 000314 52512,7
1825Omlegging av energibruk og energiproduksjon121 932340 000287 200-15,5
2490NVE Anlegg (jf. kap. 5490)9 210
Sum kategori 18.201 065 854619 000610 935-1,3

Status og langsiktige mål og strategier

Vannressursforvaltning

Det er knyttet en rekke allmenne interesser til utnyttelsen av vannressursene. Disse omfatter blant annet kultur, naturvern, friluftsliv, landskap, fugletrekk, fisk, næringsliv og lokalsamfunn. Det er et økende press på vannressursene, noe som kan medføre konflikter mellom bruk og vern. Det skal legges til rette for allsidig bruk av vassdragene med vekt på tåleevne og rettferdig fordeling. Behandlingen av konsesjonssøknader er regjeringens viktigste virkemiddel for å ivareta disse hensyn. Arbeidet med å fremskaffe et godt nok faglig grunnlagsmateriale for vurderingene prioriteres høyt.

Forslag til ny lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) er til behandling i Stortinget. Innstillingen fra Stortingets energi- og miljøkomite ble avgitt 15. juni 2000, jf. Innst. O. nr. 101 (1999-2000). Vannressursloven skal regulere alle typer tiltak i vassdrag som ikke primært er knyttet til vannkraft. I forhold til gjeldende vassdragslov er lovforslaget mer ressursorientert. Dette innebærer at lovverket i større grad tar utgangspunkt i hva ulike vassdrag kan tåle av inngrep og påvirkning.

Det er et mål å utnytte grunnvannsressursene i større grad enn tilfellet er i dag. Dette skal imidlertid skje innenfor ressursenes tåleevne. Grunnvann er i økende grad interessant som drikkevannskilde. Utnyttelsen av grunnvann har frem til nå ikke vært lovregulert. Forslaget til ny vannressurslov innfører regler om rådighet over, og utnyttelse av grunnvannsressursene.

Gjennom Stortingets behandling av Verneplan I-IV er en del vassdrag vernet mot kraftutbygging. Verneplanene er imidlertid ikke til absolutt hinder for små kraftutbygginger eller andre typer inngrep. I Vannressursloven er hjemmelsgrunnlaget styrket for å hindre slike inngrep dersom de ødelegger eller forringer verneverdiene i vassdrag.

I Samlet plan for vassdrag er vannkraftressursene kartlagt og delt inn i to kategorier avhengig av miljøkonsekvenser og utbyggingskostnad. Det er nå planer om en oppdatering av Samlet plan. Det arbeides blant annet med nye kostnadsoverslag, noe som trolig innebærer at enkelte prosjekter vil kunne få en endret kategoriplassering.

I 1999 la det såkalte Rieber-Mohn utvalget frem en innstilling vedrørende situasjonen for de ville laksebestandene, jf. NOU 1999: 9. I innstillingen ble det blant annet foreslått å opprette 50 nasjonale laksevassdrag. I St.meld. nr. 33 (1999-2000) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 8 (1999-2000). Regjeringenes miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, drøftes forvaltningen av de ville laksebestandene. Ordningen med nasjonale laksevassdrag skal forankres i et hensiktsmessig lovverk. Regjeringen vil gjøre en avveining i forhold til vannkraftinteressene i 22 vassdrag som ikke er omfattet av verneplanene før det tas stilling til om disse vassdragene skal opprettes som nasjonale laksevassdrag. Dette vil skje ved en ny gjennomgang av Samlet plan.

På grunn av økt aktivitet langs vassdragene blir vi mer sårbare for flomskader og leirskred. I enkelte tilfeller kan det oppstå fare for liv og sikkerhet. Ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (1996297) Tiltak mot flom, ba Stortinget om en styrking av tiltakene knyttet til flomvarsling, flomsikring og forbygningsarbeid i vassdrag. Dette er fulgt opp gjennom utarbeidelse av flomsonekart og økte ressurser til flomvarsling og arealplanlegging. Sikkerheten i og ved vassdragene skal være tilfredsstillende. Regjeringen vil starte opp et særskilt program for sikring av liv og verdier langs vassdrag hvor kvikkleireskred kan forekomme. Det vil bli avsatt midler til dette formålet i budsjettet for 2001, jf. omtalen under kap. 1820, post 22.

Energiforvaltning

Det overordnede målet med energiforvaltningen er at energiforsyningen skal være sikker, effektiv og forenlig med miljømål. Energiloven av 1990 legger viktige rammer for produksjon, omsetning, overføring og fordeling av kraft. Loven gir grunnlag for konsesjonsbehandling av elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, den markedsbaserte kraftomsetningen og kontroll av nettvirksomheten.

Anlegg for produksjon og overføring av kraft utgjør en stor andel av samfunnets realkapital. Regjeringen vil arbeide for en videreutvikling av den norske kraftnæringen slik at verdiskapingen styrkes.

Etter innføringen av energiloven har det skjedd en rekke omorganiseringer og endringer i eierskap. Bakgrunnen har blant annet vært tilpasning til økt konkurranse og risiko, samt økt fokus på effektiv drift av produksjons- og overføringsanlegg og sluttbrukeromsetning. Kraftforsyningen er fortsatt preget av mange mindre enheter. Det pågår betydelige omstruktureringer innen kraftnæringen, både i Norge og internasjonalt. Mye tyder på at vi nå står foran store strukturelle endringer. Sammenslåing av energiverk til større enheter kan blant annet bidra til å realisere stordriftsfordeler. Departementet legger til grunn at den enkelte eier har ansvaret for organisering av virksomheten, herunder å utnytte de gevinstmulighetene som kan oppnås gjennom for eksempel sammenslåing eller samarbeid med andre selskaper. Myndighetene vil vurdere å bidra til å lette sammenslutningsprosessene ved å tillate ulike tariffer i en periode.

Regjeringen vil utvikle kraftmarkedet og monopolkontrollen på en måte som både ivaretar forholdene innenlands, og som tar hensyn til at vi er en del av et internasjonalt marked. Departementet vil om kort tid legge frem forslag til ny organisering av kraftutvekslingen mellom Norge og Danmark. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til endringer i energiloven for Stortinget i løpet av høsten 2000. Erfaringene viser at det er nødvendig med visse justeringer for å følge opp lovens intensjon i størst mulig grad. Blant annet tar departementet sikte på å presisere Statnett SFs systemansvar, samt etablere en egen konsesjon for markedsplass.

Investeringene i produksjons- og overføringsanlegg har vært lave i flere år samtidig som forbruket har økt. Dette har medført en høyere utnyttelse av elsystemet enn tidligere, og Norge er nettoimportør av kraft i år med normal nedbør og temperatur. Sårbarheten for tørrår har økt. Denne situasjonen vil ikke endre seg de nærmeste årene.

Også effektbalansen er blitt knappere, og situasjonen kan til tider være anstrengt. Det arbeides med ulike konkrete tiltak for å avhjelpe effektsituasjonen.

Forsyningssikkerheten vil fremover avhenge av utviklingen på både produksjons- og forbrukssiden. Situasjonen i overførings- og fordelingsnettet samt kraftutvekslingen med utlandet har også betydning.

Vannkraft er en fornybar ressurs, og den viktigste energikilden til stasjonære formål. Det er et mål å opprettholde og videreutvikle vannkraftproduksjonen. Samlet plan og verneplanene ligger til grunn for fremtidig vannkraftutbygging. Den enkelte utbygging underlegges omfattende konsesjonsbehandling etter Vassdragsreguleringsloven og Industrikonsesjonsloven. Det er stor interesse for bygging av nye anlegg, særlig mikro- og minikraftverk. Konsesjonsbehandlingen er omfattende, også for mindre prosjekter.

Norge har tradisjonelt benyttet mye vannkraft i energiproduksjonen. Andre energikilder, og andre energiformer enn elektrisitet vil bli mer aktuelle. Departementet vil prioritere arbeidet med å vurdere hvordan det samlede energisystemet virker i forhold til mål for miljø, økonomisk effektivitet og sikkerhet.

Gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken (Energimeldingen) i mars 2000, ble Regjeringen blant annet bedt om å legge frem en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000). Regjeringen mener at naturgasspolitikken skal være en integrert del av energi-, industri- og transportpolitikken. Dette betyr blant annet at bruk av naturgass må innordnes som en naturlig del av den stasjonære energiforsyningen. Det vises til omtalen i proposisjonens del III.

Regjeringen går inn for å åpne for produksjon av gasskraft i Norge. Å ta i bruk naturgass vil styrke grunnlaget for kraftforsyningen og bedre forsyningssikkerheten. Det er et krav til bruk av naturgass i Norge at denne kan innordnes våre internasjonale klimaforpliktelser.

I Energimeldingen ble det stilt som mål at det innen 2010 årlig skal produseres 3 TWh mer vindkraft og 4 TWh mer vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. Det ble også lagt vekt på at energiforbruket må begrenses vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. I Innst. S. nr. 122 (1999-2000) sluttet et flertall seg til disse målsetningene.

Regjeringen vil følge opp Stortingets innstilling blant annet gjennom å etablere et nytt statlig organ som skal bidra til å styrke omleggingsarbeidet, jf. omtalen under kap. 1825. Det vil bli fremmet forslag til lovendring som gjør det mulig med en helhetlig anvendelse av midlene som kan bidra til den langsiktige omleggingen av energisektoren. Det nye organet skal overta arbeidet som i dag utføres i regi av NVE og nettselskapene. Organet skal ha stor frihet i valg av virkemidler, og skal operere mer markedsnært og være mer uavhengig i forhold til departementet enn hva NVE har kunnet som direktorat.

I forbindelse med behandlingen av inneværende års budsjett ba finanskomiteen om at Regjeringen skulle legge frem vurderinger av, og forslag til toprissystem for strøm. En utredning utført av en interdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet viser blant annet at en progressiv avgift vil kunne lede til en dårligere utnyttelse av kraftressursene. En slik avgift vil også kunne gi utilsiktede fordelingsvirkninger samtidig som den medfører høye administrative og kontrollmessige kostnader. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen ikke å innføre et progressivt avgiftssystem, men å opprettholde dagens struktur og avgiftsgrunnlag, jf. nærmere omtale i skatte- og avgiftsproposisjonen.

Det eksisterer flere avgifter og fritaksordninger som påvirker energiforbruk- og produksjon. Ordningen med fritak for investeringsavgift knyttet til nye fornybare energikilder, varmepumper, gassrør og fjernvarmeanlegg ble i 2000 utvidet til også å gjelde vannkraftanlegg. I årets budsjett foreslås det å øke elavgiften med 1,5 øre/kWh. Det foreslås en tilsvarende økning i avgiften på mineralolje.

EUs eldirektiv ble innlemmet i EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen 26. november 1999. Olje- og energidepartementet har i august 2000 notifisert ESA om at direktivet er implementert i Norge.

Det må forventes at internasjonale utviklingstrekk vil påvirke rammene for vår energiforvaltning i enda større grad enn tidligere. Det nordiske kraftmarkedet vil i økende grad bli en del av et større europeisk marked. Utviklingen i det norske kraftmarkedet vil påvirkes av liberaliseringen i elektrisitets- og gassmarkedene innenfor EU. EUs arbeid med å fremme fornybare energikilder, følge opp klimaforpliktelsene og bedre lokal luftkvalitet vil også ha stor betydning.

Kyotoprotokollen og Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning vil legge viktige føringer for utviklingen av norsk energiforsyning. Disse avtalene har særlig konsekvenser for bruken av fossile brensler. Indirekte vil de også kunne virke inn på verdien av den norske vannkraften.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
01Driftsutgifter186 123188 000206 700
21Spesielle driftsutgifter
,
kan overføres
38 00050 275
22Forbygningsarbeid og opprydningstiltak
, kan overføres
43 950
30Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak
, kan overføres
42 46942 000
33Flomskader, ekstraordinære forbygningsarbeider
, kan overføres
18 363
34Utbedring ved Solbergfoss dam
,
kan overføres
24 273
70Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg
, kan overføres
1 0001 000
71Refusjon av dokumentavgift
,
kan overføres
659 848
72Tilskudd til investeringer i ledningsnett
, kan overføres
12 846
73Tilskudd til utjevning av overføringstariffer
, kan overføres
10 00010 000
75Tilskudd til sikringstiltak
, kan overføres
2 600
Sum kap 1820943 922279 000314 525

Vedrørende 2000

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er bevilgningen under post 30 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak redusert med 3,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon til statlige enheter for utbetalte sykepenger. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 er basert på bruttobevilgning inklusiv utgifter til sykepenger. Finansdepartementet fikk i forbindelse med salderingen av 2000-budsjettet fullmakt til å redusere driftsutgiftene som følge av at det ble innført direkte refusjon av sykepenger. Driftsutgiftene er fra og med 2000 redusert med om lag 1,4 mill. kroner.

Budsjett- og regnskapsmessig omlegging av NVEs forbygningsvirksomhet

Bevilgningene under nåværende kap. 1820, post 30 har i tillegg til å dekke utgifter i forbindelse med forbygningsarbeider, også dekket lønn til deler av NVE forvaltning og anskaffelse av maskiner til NVE Anlegg. For å etablere et klarere skille mellom forvaltningsoppgaver og entreprenøroppgaver knyttet til NVEs forbygningsvirksomhet, foreslås det en budsjett- og regnskapsmessig omlegging av denne virksomheten. Mer konkret foreslås det at alle utgifter som direkte kan knyttes til forbygningsprosjekter og kjøp av tjenester knyttet til anleggsvirksomheten, det være seg fra NVE Anlegg eller andre eksterne aktører, fra og med 2001 budsjetteres under kap. 1820, ny post 22 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak. Forvaltningens lønns- og administrasjonsutgifter foreslås budsjettert under kap. 1820, post 01, mens NVE Anleggs utstyrsinvesteringer budsjetteres under nytt kap. 2490, post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold.

Distriktsbidrag fra kommuner og andre som får utført forbygningsarbeid har til nå vært nettobudsjettert under kap. 1820, post 30. For å synliggjøre distriktsbidragene, foreslås det overgang til bruttobudsjettering ved at det opprettes en ny post 40 Forbygningsvirksomhet under kap. 4820.

Store deler av den fysiske forbygningsvirksomheten i regi av NVE blir i dag utført av NVE Anlegg. Virksomheten er organisert som egen resultatenhet, men det årlige resultatet har til nå ikke vært synliggjort i statsbudsjettet. Det foreslås fra og med 2001 opprettet et nytt utgiftskapittel (2490) og et nytt inntektskapittel (5490) knyttet til NVE Anlegg for å synliggjøre denne virksomheten i statsbudsjettet.

Under kap. 2490 foreslås det i tillegg til post 45 opprettet en ny post 24 Driftsresultat. Driftsresultatet splittes i underpostene driftsinntekter, driftsutgifter, avskrivninger og renter. Under kap. 5490 foreslås det opprettet en ny post 01 Salg av utstyr m.v., en ny post 30 Avskrivninger og en ny post 80 Renter. På denne måten vil utgifter knyttet til kapitalslit og -kostnad kontantmessig elimineres, og inntekter fra salg av utstyr synliggjøres.

Omleggingen vil gi et klarere og bedre bilde av forbygningsvirksomheten i NVE. Endringene vil ikke medføre netto økte utgifter, kun en omfordeling til nye poster. Overgangen fra netto- til bruttobudsjettering av distriktsbidrag krever at rammen under kap. 1820, post 22 økes tilsvarende budsjetterte inntekter under kap. 4820, post 40.

Virksomhetsbeskrivelse og ny målstruktur

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er statens forvaltningsorgan med hovedansvaret for vassdrags- og energiforvaltningen i Norge. NVE er i dag organisert som et direktorat med seks avdelinger og en sentral stab ved hovedkontoret i Oslo, samt fem regionkontorer lokalisert i Hamar, Tønsberg, Førde, Trondheim og Narvik. NVE hadde pr. 1. mars 2000 en bemanning på 412, herav 48 deltidsansatte. Dette utgjorde om lag 398 årsverk 3> .

NVE initierte høsten 1999 en gjennomgang av direktoratets mål- og oppgavestruktur for å være bedre tilpasset endrede rammebetingelser og nye utfordringer som direktoratet står ovenfor. Det er utarbeidet ny målstruktur, og den strategiske planen har blitt revidert for fem nye år. NVEs arbeidsområder vil i hovedsak være de samme som før, med unntak av de endringer som følger av opprettelsen av det nye statlige organet for omlegging av energisektoren medio 2001. Som en konsekvens av arbeidet, vil det imidlertid bli gjennomført organisasjonsmessige endringer med virkning fra 1. januar 2001. Det er lagt opp til at NVE etter omorganiseringen vil ha fire fagavdelinger og tre stabsfunksjoner underlagt Vassdrags- og energidirektøren:

Fagavdelinger:

  • Energi- og marked
  • Vannressurser
  • Konsesjoner og tilsyn
  • Hydrologi

Stabsfunksjoner:

  • Informasjon og samfunnskontakt
  • Policy og strategi
  • Administrasjon

NVE har valgt å beholde visjonen «Vann og energi for bærekraftig utvikling», men har utarbeidet et nytt overordnet mål og nye hovedmål:

Overordnet mål:

Energi- og vannressursforvaltningen skal være effektiv, miljø- og brukervennlig.

Hovedmål:

Det overordnede målet skal nås gjennom fem hovedmål:

  • Ivareta verdiene i vannressursene utover kraftproduksjon
  • Fremme verdiskaping ved energiproduksjon
  • Ivareta sikkerhet og beredskap
  • Sikre effektive systemer for omsetning, overføring og fordeling av energi
  • Fremme energieffektivitet og innfasing av nye fornybare energikilder

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av hovedmålene:

Ivareta verdiene i vannressursene utover kraftproduksjon

Iverksetting og oppfølging av ny vannressurslov med tilhørende forskrifter og retningslinjer, vil være en prioritert oppgave for NVE i 2001. Det vil være nødvendig å etablere et godt samarbeid og en hensiktsmessig fordeling av ansvar mellom ulike forvaltningsnivåer og -organer.

Grunnvann blir et delvis nytt og viktig forvaltningsområde som vil kreve oppbygging av hydrologisk kompetanse og saksbehandlingskapasitet.

Vannressursloven vil også medføre endringer i forhold til forvaltningen av vassdragene. NVE må avsette ressurser til å følge opp nye konsesjonsregler og regler om meldeplikt for tiltak som ikke har dette i dag.

Forvaltning av vernede vassdrag vil fortsatt være et sentralt arbeidsområde i NVE. Ivaretakelse skal blant annet skje gjennom konsesjonsvurderinger av mikro- og minikraftverk samt oppfølging av forbygningsplaner. Vannressursloven gir også grunnlag for å stille strengere krav til andre typer inngrep i vernede vassdrag enn de relatert til kraftutbygging. Dette vil bli fulgt opp av NVE. Dokumentasjon av verneverdier vil bli videreført som forutsatt i OEDs miljøhandlingsplan.

Innsamling av hydrologiske data er en viktig oppgave som omfatter målinger knyttet til vannstand, vannføring, mark- og grunnvann, snø, breer, erosjon og sedimenttransport. I ulik form er alle disse dataene grunnleggende for en rekke oppgaver som NVE utfører.

Fremme verdiskaping ved energiproduksjon

En effektiv og kvalitetsmessig god konsesjonsbehandling av nye prosjekter vil prioriteres. NVE skal bidra til klare og langsiktige rammebetingelser og god samordning med andre aktører, slik at myndighetskravene blir mest mulig forutsigbare.

Foreliggende planer og søknader om utbygging av vindkraft og fjernvarme tilsier at konsesjonsbehandling av slike tiltak vil bli en sentral oppgave for NVE i 2001.

Arbeidet med hydrologiske konsesjonspålegg vil også prioriteres. Det samme gjelder den løpende oppdateringen av tilsigsserier, som er et viktig hjelpemiddel i energiplanleggingen.

En eventuell ny gjennomgang av Samlet plan vil innebære viktige oppgaver i 2001. NVE har allerede igangsatt en del forberedende arbeid, og forslag til opplegg og planer for gjennomføring avklares nå med Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Ivareta sikkerhet og beredskap

Det er viktig at NVEs rolle og ansvar i forbindelse med sikkerhet og ivaretakelse av verdier langs vassdrag er avklart og godt forstått. Fordelingen av oppgaver og ansvar mellom stat, kommune og private må klarlegges og følges opp i 2001.

Sikringstiltak må prioriteres ut fra en helhetlig vurdering av behov. NVE skal prioritere sikringstiltak som har høy samfunnsmessig nytte.

Kartlegging viser at det eksisterer farlige forekomster av kvikkleire langs flere vassdrag. Ras i leirområder kan medføre alvorlige ulykker med tap av menneskeliv. NVE vil prioritere økt sikkerhet mot leirskred. I første omgang vil det bli utført risikokartlegging i utvalgte områder i den hensikt å sikre en riktig prioritering av tiltak.

Arbeidet med flomsonekart og flomvarsling vil ha høy prioritet i 2001. Det vil bli arbeidet aktivt for at beredskapsansvarlige og arealplanleggere velger å benytte flomsonekart i sitt arbeid.

Arbeidet med å tilpasse og anvende NVEs nye kvalitetssikringssystem skal hjelpe direktoratet til å få en bedre struktur på hele prosessen knyttet til utførelse av flom- og erosjonssikringsanlegg.

NVE vil øke innsatsen for den del av beredskapsarbeidet som bidrar til at kraftforsyningen blir bedre skikket til å håndtere skader som skyldes naturgitte forhold og teknisk svikt. Særlig vil det legges vekt på reparasjonsberedskap og rehabiliteringsevne etter slike skader. Også sikring av driftssentraler og beredskap mot terror, sabotasje og krigshandlinger vil bli vektlagt i 2001.

Stadig flere av kraftforsyningens systemer blir nå automatisert og fjernstyrt. Denne utviklingen gjør det nødvendig å vurdere fleksible tiltak for å forebygge sårbarhet i IT-baserte styrings- og kontrollfunksjoner.

Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon skal gjøre kraftforsyningen bedre skikket til å håndtere knapphetssituasjoner, samt bedre samfunnets evne til å håndtere flom og unormale situasjoner i vassdrag. Innføring av risiko- og sårbarhetsanalyser skal øke kvaliteten på beredskapsplanleggingen. Det vil bli lagt vekt på at kraftselskapene utarbeider tilfredsstillende katastrofe- og beredskapsplaner i tillegg til at de etablerer, organiserer og øver en fast stab myntet på håndtering av fredstidskriser. NVE vil føre tilsyn med dette arbeidet. Konklusjonene fra BAS-prosjektet (Beskyttelse av samfunnet) og Sårbarhetsutvalgets arbeid må vurderes og hensyntas i regelverks- og beredskapsarbeidet.

Sikre effektive systemer for omsetning, overføring og fordeling av energi

Flertallet i energi- og miljøkomiteen la i Innst. S. nr. 122 (1999-2000) til grunn at hensynet til effektiv bruk av nettet, effektive nettinvesteringer og akseptabel leveringskvalitet i alle deler av nettet skal vektlegges ved den videre utviklingen av overføringstariffene og inntektsrammereguleringen. Dette underbygger omleggingen av energibruk og energiproduksjon.

NVE skal videreføre inntektsreguleringen av nettvirksomheten som ble innført i 1997. For å gi nettselskapene bedre incentiver til investeringer og vedlikehold, legges det opp til at en ordning med kvalitetsjustering av inntektsrammen for ikke levert energi (KILE) skal gjøres gjeldende fra 2001.

En prioritert oppgave for NVE i 2001 vil være å utforme inntektsreguleringen som skal gjelde fra og med 2002. Et viktig mål ved utarbeidelse av vilkårene for neste reguleringsperiode er å sikre best mulig samsvar mellom bedrifts- og samfunnsøkonomiske vurderinger av effektive investeringer i nettet. Nettselskapene skal håndtere eventuelle kapasitetsproblemer gjennom effektive tiltak. Alternativt til å investere i økt overføringskapasitet, kan dette være tiltak som stimulerer forbrukere og produsenter til å bidra aktivt i reguleringen.

Det skal utøves en streng praksis ved fastsettelse av krav til effektivisering ved fornyelse av inntektsrammene. Et viktig element i arbeidet vil være internasjonale sammenligninger av kostnader og effektivitet, særlig rettet mot sentralnettet. Inntektsreguleringen skal, sammen med forskrifter om energiplanlegging i e-verk, bidra til en grundig og reell planlegging av alternativer til nettutbygging, samt motivere e-verkene til å gjennomføre tiltak hos sluttbrukerne.

NVE skal videre vurdere problemstillinger vedrørende langsiktige signaler til produsenter og forbrukere når det gjelder tariffering, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000). Et viktig utgangspunkt må være at tariffene bør gi bedre signaler til forbrukere og produsenter av kraft, spesielt i forhold til lokalisering og/eller tidspunkt for forbruk eller produksjon. Forbedringer av tariffutformingen vil være aktuelt på alle nettnivå.

Forslaget til endringer i energiloven som departementet tar sikte på å legge frem for Stortinget i høst vil blant annet omhandle systemansvaret. Hvis endringsforslaget blir vedtatt skal NVE utarbeide forskrift for utøvelse av systemansvaret. Systemansvaret skal utøves på en samfunnsmessig rasjonell måte og markedsbaserte virkemidler skal i størst mulig grad benyttes.

Det er bred politisk enighet om at det er hensiktsmessig å organisere kraftomsetningen gjennom et internasjonalt marked, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000). NVE vil derfor videreføre arbeidet med å vurdere om de gitte rammebetingelsene for kraftomsetning fungerer etter intensjonene.

Som et resultat av den pågående dereguleringen av kraftmarkedene i Europa, vil det etter planen fra 1. november 2000 bli lagt til rette for en mer effektiv og åpen krafthandel mellom EU-landene på kontinentet. For NVE medfører dette nye og økte krav med hensyn til kunnskap om hvert enkelt lands markedsorganisering, overføringstariffer, håndtering av kapasitetsproblemer i nettet og utveksling av systemtjenester. Det er derfor nødvendig med økt samarbeid mellom NVE og reguleringsmyndighetene i øvrige europeiske land.

Fremme energieffektivitet og innfasing av nye fornybare energikilder

I løpet av 2001 vil NVEs virksomhet tilknyttet dette hovedmålet bli berørt av de foreslåtte endringene i organiseringen av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon. Drift og oppfølging av pågående programmer og ordninger innen enøk og nye fornybare energikilder, samt tilrettelegging og overføring av oppgaver til det nye organet vil derfor prioriteres i 2001. For en nærmere omtale av hovedmålet og den foreslåtte omorganiseringen vises det til kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Resultatrapport for 1999

Resultatrapporten for 1999 er i samsvar med NVEs gamle målstruktur.

Tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for bruk av vannressursene og ivaretakelse av verneverdiene i vassdrag

For å ivareta en forsvarlig ressursforvaltning er det nødvendig med et godt hydrologisk datagrunnlag. NVE har tilgang til data fra en rekke snøputer, og driver også et betydelig antall avløpsstasjoner. Det har ikke vært mulig å prioritere modernisering og standardisering av stasjonsnettet i så stor grad som ønskelig. NVE har valgt å legge ned enkelte stasjoner for å frigjøre ressurser til vedlikehold og drift av andre mer viktige.

Antallet hydrologiske prognosemodeller har økt samtidig som modellkjøringene er blitt mer automatiserte, noe som bidrar til en raskere og mer effektiv flomvarsling. I samarbeid med andre miljøer har NVE også forsøkt å utvikle bedre modeller for kartlegging av snømagasin. Slike modeller vil ikke bare være nyttige innen prognose- og flomvarslingstjenesten, men vil også bidra til en bedre løpende oversikt over energipotensialet.

Et system for elektronisk innrapportering av magasindata ble satt i drift i slutten av 1999, og forventes i løpet av 2000 å gi effektiviseringsgevinster.

Hydrologisk informasjon og data, blant annet sanntidsdata, prognoser og flomvarsler fra en rekke stasjoner, er løpende lagt ut på Internett.

Mulighetene for en effektiv overvåking av rasfarlige breer har vist seg å være begrensede. Inspeksjoner på breene har imidlertid gitt grunnlag for generelle pressemeldinger om brefare.

NVE har hatt et nært samarbeid med både Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og fylkesmennene knyttet til forvaltningen av de vernede vassdragene. Sikring av verneverdiene i vernede vassdrag er i stor grad integrert i oppfølgingen av kommunenes arealplaner.

Verneverdiene er også ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk, samt ved oppfølging av forbygningsplanene i vernede vassdrag. Det er utarbeidet planer for differensiert forvaltning av vernede vassdrag. Det ble gjennomført omfattende prosjektarbeid knyttet til kartlegging av verneverdier langs vernede vassdrag i de tre nordligste fylkene.

Med hensyn til kategoriplassering i Samlet plan har om lag 40 saker vært til behandling, og 20 har fått en endelig avklaring i løpet av 1999. Som en forberedelse mot en mulig rullering av Samlet plan, har NVE i 1999 igangsatt en fullstendig oppdatering av kostnadsgrunnlag for vannkraftverk.

Miljømessig akseptable vassdrags- og energianlegg

Natur- og miljøtilsyn i henhold til pålagte konsesjoner ble i 1999 utført på en rekke kraftanlegg. Arbeidet med å utforme, utferdige og kontrollere hydrologiske pålegg i forbindelse med konsesjoner til vassdragsreguleringer og andre typer inngrep ble tillagt større vekt. Det ble utført kontrollmålinger av lekkasjene i Romeriksporten.

NVE prioriterte også i 1999 konsesjonssaker som gir ny tilgang på vannkraft, og oversendte i løpet av året 19 innstillinger til OED. De åtte største gir til sammen en mulig produksjonsøkning på om lag 850 GWh/år. Av større saker som gjelder fornyelse av reguleringskonsesjoner kan nevnes Bjølvo, Otra og Samnangervassdraget. NVE hadde ved utgangen av 1999 om lag 20 søknader om ny vannkraftproduksjon under arbeid, med et samlet potensial på nær 350 GWh/år.

NVEs arbeid med konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg, fjernvarmeanlegg og kraftledninger var omfattende i 1999. Det ble gitt konsesjon til 3 vindkraftanlegg med en planlagt årlig produksjon på 175 GWh, samt konsesjon til 8 fjernvarmeanlegg med en samlet produksjon på om lag 650 GWh. Et hovedtrekk ved behandlingen av kraftledningssaker i 1999 var at reinvesteringer ofte viste seg å være minst like konfliktfylte og arbeidskrevende som nye anlegg.

Foruten konsesjonsbehandling av planlagte vindkraft- og fjernvarmeanlegg, var behandling av planer for gasskraftanlegg en av de største utfordringen innenfor dette området i 1999.

Samordning mellom energi- og plan- og bygningsloven ved konsesjonsbehandling krever betydelig ressursinnsats fra NVEs side. I de fleste tilfellene har NVE som sektormyndighet og kommunene som planmyndighet kommet frem til omforente og gode løsninger.

Aktiviteten omkring mikro- og minikraftverk er nokså stabil. Som i 1998 mottok NVE 50260 nye planer for vurdering av konsesjonsplikt i 1999. Et noe større antall saker ble ferdigbehandlet. Disse gir til sammen en kraftproduksjon på om lag 40 GWh/år.

Overgangen til nytt årtusen krevde at konsesjonsdatabasen ble omarbeidet. Dette arbeidet ble prioritert frem mot årsskiftet for å hindre at data skulle gå tapt.

Arbeidet med beregning og fordeling av konsesjonskraft og -avgifter ble intensivert høsten 1999. Det er fortsatt noe etterslep i disse sakene.

Høy sikkerhet og begrensning av skader i og ved vassdrag

NVEs viktigste utfordring på det vassdragstekniske området i 1999 var å få igangsatt utviklingen av et kvalitetssystem for virksomheten. Arbeidet med kvalitetssystemet vil kreve oppfølging fremover.

NVEs regionkontorer har hatt betydelig etterspørsel etter vassdragsrelatert oppdragsarbeid i 1999. Det har vært økende pågang etter tjenester i forbindelse med konsekvensvurderinger av vassdragsinngrep.

Et godt kartgrunnlag er viktig for all vassdragsforvaltning, men særlig i forhold til flom- og erosjonssikring. Oppdatering av datagrunnlaget for Geografisk Informasjonssystem (GIS) inkludert nye kartgrunnlag ble startet i slutten av 1999.

Den nasjonale flomsonekartplanen ble ferdig i løpet av året, og NVE har arbeidet aktivt mot kommunene med å utvikle risiko- og sårbarhetsanalyser som verktøy. NVE utarbeidet i 1999 også retningslinjer og en veileder for oppfølging av arealplanlegging i kommuner og fylkeskommuner.

Flomvarslingsberedskapen har gjennomgått en kontinuerlig utvikling, noe som blant annet har resultert i raskere oppdatering av prognoser og hurtigere produksjon av varsler.

Samordningsgevinstene mellom flomsonekartprosjektet og dambruddsbølgeberegninger har vist seg å være svært begrensede. Hovedårsaken til dette er ulike krav til datanøyaktighet.

Arbeidet med ny forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg er gjennomført i henhold til oppsatt tidsplan.

Det er utarbeidet klare kriterier for prioritering av forbygningsprosjekter for å sikre at tiltak som er av stor samfunnsmessig betydning blir prioritert.

Med bakgrunn i blant annet nye faresonekart for kvikkleireområder, var rassikring ved vassdrag et særlig satsingsområde for forbyggingsvirksomheten i Midt-Norge. I 1999 ble det utarbeidet flere nye sikringsplaner. I tillegg er det utarbeidet et forprosjekt knyttet til en samlet plan for vedlikehold av forbygninger mot erosjon og ras i Namsen.

Flomsikring av Lillestrøm ble utført i samsvar med oppsatt plan, både med hensyn til ressursbruk og resultatoppnåelse. Arbeidet med å erstatte flomtunnelene forbi Solbergfoss med en ny luke i dam Solbergfoss er i hovedsak utført. Planlegging i forbindelse med arbeider i Kirkenær er gjennomført, og oppstart av prosjektet er planlagt høsten 2000.

Etterarbeidet knyttet til flommen i 1995 krevde mye ressurser også i 1999. I tillegg medførte vårflommen i 1999 nye og relativt omfattende skader på en del av erosjonssikringsanleggene på Østlandet. I den nordlige delen av landet inntraff det i november 1999 en betydelig høstflom som forårsaket skade langs flere vassdrag.

Effektiv kraftomsetning

Antallet leverandørbytter i sluttbrukermarkedet har økt jevnt siden 1998, da det ble åpnet opp for at alle sluttbrukere kostnadsfritt kunne skifte leverandør. Pr. 1. kvartal 2000 hadde om lag 250 000 av i alt 2,2 mill. husholdningskunder en annen kraftleverandør enn den dominerende i sitt område. Interessen for leverandørskifter er en god indikasjon på at konkurransen i sluttbrukermarkedet og monopolkontrollen fungerer.

Et viktig virkemiddel for å sikre en effektiv kraftomsetning har vært innføringen av nye kommunikasjonsstandarder for utveksling av data mellom de ulike aktørene i kraftsektoren. Spesielt har dette vært viktig i forbindelse med utveksling av avregnings- og kundedata ved leverandørskifter. NVE har kommet langt i dette arbeidet, og aktørene i bransjen har så langt oppnådd klare effektivitetsgevinster ved innføring av de nye kommunikasjonsstandardene.

I 1999 har det vært gjennomført en rekke omorganiseringer og endringer i eierskap innen kraftbransjen. Offentlig eierskap og mange små enheter er fremdeles dominerende trekk ved den norske kraftforsyningen.

NVE har gjennomført løpende kontroll og tilsyn med at konsesjonsbetingelser og tilhørende retningslinjer for kraftutvekslingen med utlandet er overholdt.

Premissene for utvekslingen mellom Norge og Danmark har blitt justert i tiden etter juli 1999, blant annet som følge av endringer i kraftmarkedet på Jylland/Fyn.

Endrede markedsforhold på kontinentet, spesielt i Danmark og Tyskland, har stilt krav til løpende oppdatering av kompetanse i forhold til utviklingen i kraftmarkedene. Spørsmål vedrørende markedsorganisering, overføringstariffer, håndtering av kapasitetsproblemer i nettet og utveksling av systemtjenester mellom landene har vært prioriterte oppgaver.

Kostnadseffektive energisystemer

NVE foretar årlig en justering av nettselskapenes inntektsrammer, blant annet på grunnlag av et generelt og et individuelt effektivitetskrav. I 1999 ble det innført individuelle effektivitetskrav også for regional- og sentralnettet. Veid, samlet gjennomsnittlig effektivitetskrav for alle nettselskap var 2,6 pst. i 1999.

Effektivitet og effektivitetsmålinger var et sentralt arbeidsområde for NVE i 1999, og det ble initiert analyser av effektivitet på ulike nettnivå. Sammen med reguleringsmyndighetene i de øvrige nordiske landene, ble det igangsatt et prosjekt knyttet til gjennomføring av en felles nordisk effektivitetsanalyse av distribusjonsnett. Det er også tatt initiativ til å gjennomføre en internasjonal sammenligning av kostnader og effektivitet på sentralnettsnivå.

Som et ledd i arbeidet med utforming av inntektsreguleringen som skal gjelde i neste reguleringsperiode med virkning fra 2002, har NVE foretatt analyser knyttet til ulike forhold vedrørende ny- og reinvesteringer i nettet.

NVE arbeidet i 1999 med å utforme et regelverk som skal sikre at nettselskapene opprettholder en tilfredsstillende leveringskvalitet. Regelverket skal etter planen tre i kraft fra 2001.

Pr. 1. januar 2000 var gjennomsnittlig overføringstariff for en husholdningskunde med et årlig forbruk på 20 000 kWh 23,3 øre/kWh, inkludert merverdiavgift. Justert for inflasjon er prisen i 2000 omtrent 15 pst. lavere enn prisen i 1993.

NVE, Statnett og departementet startet høsten 1999 et arbeid for å vurdere muligheter for å gi bedre langsiktige signaler til produsenter og forbrukere gjennom de faste leddene i tariffen. Blant annet ble muligheten for en geografisk differensiering av de faste leddene i sentralnettet vurdert.

NVE utarbeidet i samarbeid med Statnett en rapport knyttet til effektreservene i det norske kraftsystemet. Rapporten konkluderer med at effektbalansen kan bli anstrengt allerede på kort sikt.

Det ble i 1999 gjennomført en mindre revisjon av NVEs retningslinjer for systemansvaret, blant annet for å styrke den systemansvarliges virkemidler, samt å legge til rette for en større åpenhet om informasjon og data. Det ble også igangsatt en større gjennomgang av retningslinjene med sikte på å forberede en eventuell regulering i forskrift på dette området. I denne gjennomgangen er det etablert en egen rådgivningsgruppe bestående av representanter fra bransje og sluttforbrukere.

Motstandsdyktig og driftssikker energiforsyning

NVE har i 1999 lagt særlig vekt på å oppnå en bedre reparasjonsberedskap og rehabiliteringsevne i forbindelse med omfattende avbrudd i strømforsyningen i fredstid. Arbeidet med å etablere en regional rasjoneringsberedskap for å kunne håndtere eventuelle knapphetssituasjoner innen regioner og fylker er videreført.

For å kunne håndtere mulige år 2000-feil ble alle enheter i kraftforsyningen pålagt å gjøre nødvendige forberedelser og ha nødvendig beredskap i forbindelse med overgangen til det nye årtusenet. Fremdriften i arbeidet ble fulgt nøye, og NVE kunne konstatere at energiverkene gjennomførte de nødvendige tekniske tiltakene i god tid før utløpet av 1999. Overgangen til 2000 forløp uten feilsituasjoner i kraftforsyningen.

Sikring av kraftforsyningens drift under krisesituasjoner i fred, ved beredskap og i krig er videreført gjennom anskaffelse av reservemateriell og gjennom arbeidet i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Betydelig innsats er også lagt ned i arbeidet med å forbedre beredskap og driftssikkerhet ved samband og IT-baserte styrings- og kontrollfunksjoner.

I 1999 ble det gjennomført beredskapsmessig tilsyn og systemrevisjoner for generelle beredskaps- og sikkerhetssystemer og sikringstiltak ved 10 elektrisitetsverk. Det er videre gjennomført og kontrollert beredskaps- og sikringstiltak ved 13 kraftverk og fem driftssentraler. Driftssentraler og andre kraftforsyningsanlegg som er innmeldt og under planlegging, bygging og ombygging er gjennomgått og klassifisert.

NVE har gjennomført beredskapskonferanser og brann-/rednings-/krise-øvelser ved flere kraftselskaper. Det er startet et arbeid knyttet til revisjon av veilederen for risiko- og sårbarhetsanalyser med sikte på håndtering av store feilsituasjoner. Det er også utført planleggingsarbeid i forbindelse med utvikling av et nytt driftsradioprosjekt for kraftforsyningen.

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) er nødvendig for å utvikle NVEs forvaltningsmessige kompetanse. En nærmere omtale av NVEs FoU-aktivitet er gitt under kap. 1830 Energiforskning, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Internasjonalt bistandssamarbeid

Det internasjonale bistandsarbeidet er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom NVE og NORAD. Arbeidet i 1999 var dels direkte rådgivning til NORAD, og dels oppgaver innenfor rammen av institusjonsavtaler med departementer og direktorater i U-land. NVEs arbeid knyttet til institusjonsavtalene omfattet i 1999 ca. 10 årsverk.

NVEs arbeid innenfor disse avtalene var i hovedsak rettet mot utvikling av landenes energi- og vannressursforvaltning. Utarbeidelse av hensiktsmessig lovverk og administrativ oppbygging av relevante institusjoner i mottakerlandene sto sentralt.

Lovarbeidet i U-land skal sikre mottakerlandets interesser vedrørende sine vannkraftressurser og samtidig stimulere til investeringer og bærekraftig utvikling. I 1999 utførte NVE arbeid knyttet til utviklingen av institusjoner i blant annet Namibia, Mosambik og Palestina.

Informasjon og samfunnskontakt

NVE har lagt stor vekt på å synliggjøre virksomhetens resultater, og kontakten mot pressen har i denne sammenheng økt. NVEs internettside ble videreutviklet i løpet av 1999, og bruken av tjenesten økte.

Det er utarbeidet et omfattende informasjonsmateriell om norsk damsikkerhet, og en informasjonsstrategi for flomsonekartarbeidet ble påbegynt i 1999.

Gjennom arbeidet med å forberede kraftforsyningen til overgangen til et nytt årtusen, ble det gjennomført beredskapsøvelser og trening i kriseinformasjon. NVEs evne til å håndtere informasjon i krisesituasjoner er generelt blitt styrket gjennom dette arbeidet.

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 206,7 mill. kroner under denne posten for 2001, en økning på 18,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Foruten prisomregning og virkningene av lønnsoppgjøret for 2000, har økningen hovedsakelig sammenheng med en rekke tekniske overføringer fra andre budsjettposter og kompensasjon for økt husleie. Driftsutgiftene for 2001 er eksklusive utgifter til sykepenger som vil bli dekket gjennom refusjon.

I forbindelse med den budsjett- og regnskapsmessige omleggingen av NVEs forbygningsvirksomhet er rammen under post 01 økt med 5 mill. kroner gjennom en overføring fra tidligere post 30 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak, jf. omtalen under kap. 1820, post 22.

I forbindelse med etableringen av Statens utleiebygg er det foretatt justeringer av husleien til markedspris. For NVE medfører dette en økning av driftsbudsjettet med om lag 5,3 mill. kroner.

I forbindelse med at programområde 05 Sivilt beredskap foreslås avviklet, er utgiftene under -tidligere kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap, post 01 Driftsutgifter lagt inn under NVEs driftsbudsjett.

Foruten ovennevnte endringer er det innarbeidet midler til utvikling av en ny regnskapsdatabase til bruk i forbindelse med NVEs monopolkontroll. Rapportering av regnskapsdata utgjør den viktigste delen av NVEs beslutningsgrunnlag for å forhindre at nettselskaper tar urimelig høye priser for overføring av elektrisk kraft gjennom utnyttelse av monopolmakt. Det er nylig avdekket behov for endringer i den nå syv år gamle data-baseløsningen. Blant annet takler ikke dagens løsning tilpasningene til den nye regnskapsloven. I tillegg er systemet ustabilt og tungvint, både ved bruk av omsetningskonsesjonærene som informanter og NVE og Statistisk sentralbyrå som brukere av statistikken. En ny regnskapsdatabase er av avgjørende betydning for NVEs evne til å drive effektiv monopolkontroll også i fremtiden.

Ny kompetanseoppbygging er viktig for å sikre en effektiv og miljørettet energi- og vassdragsforvaltning, blant annet gjennom den konsesjonsbehandling NVE har ansvaret for. Bevilgningen under posten skal derfor også dekke utgifter til ulike utrednings- og utviklingsoppgaver knyttet til denne virksomheten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter , kan overføres

(i 1 000 kr)
BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet41 80433 00045 275
Flomsonekart3 5785 0005 000
Sum post 2145 38238 00050 275

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Oppdrags- og samarbeidsvirksomheten under NVE budsjetteres til om lag 45,3 mill. kroner i 2001, en økning på 12,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Mesteparten av økningen kan tilskrives en økning i omfanget av NORAD-oppdrag. Økningen vil i sin helhet dekkes av økte oppdragsinntekter, jf. kap. 4820, post 02. I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2001 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak III, nr. 3.

Flomsonekart

Arbeidet knyttet til utarbeidelse av flomsonekart for de mest skadeutsatte strekningene i Norge startet i 1998. Siden 1999 har det vært bevilget 5 mill. kroner pr. år til dette formålet.

Kostnadsoverslaget er revidert fra det opprinnelige beløpet på 45 mill. kroner i 1997 til 71 mill. kroner basert på erfaringstall fra prosjektet. Det reviderte anslaget forutsetter at flomsonekartplanen slik den foreligger i dag gjennomføres i sin helhet. Planen omfatter 188 delprosjekter i kategori 1 og 2. Disse utgjør med en samlet strekning på 1750 km.

Det foreslås å beholde dagens bevilgningsnivå på 5 mill. kroner i budsjettet for 2001. NVE vil videre se på mulighetene for å redusere kostnadene med sikte på å ferdigstille kartleggingen av delprosjektene med prioritet 1 og 2 innen 2007 uten å heve de årlige bevilgningene.

Post 22 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak, kan overføres

Forbygningsvirksomheten har til hensikt å forebygge og begrense skader på hus, jordbruksarealer og andre verdier langs vassdrag som følge av ras, flom, isgang eller erosjon i elveløpet. Slike skader forhindres normalt ved ulike fysiske forbygninger i eller ved vassdrag, for eksempel terskler, flomverk, masseavlagringsbasseng og skredploger. I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å senke elvebunnen for å begrense skader ved flom. Når en skade først har inntruffet vil NVE normalt stå for opprydningsarbeidet i det skaderammede området. Det vil også være aktuelt å gjennomføre ulike forbygningstiltak for å forhindre tilsvarende skader i fremtiden. NVE prioriterer tiltak ut fra vurderinger omkring samfunnsøkonomisk nytte. Tiltak med høy nytteverdi blir vesentlig finansiert med statlige midler, men distriktene må normalt dekke 20 pst. av totalkostnadene selv. Distriktsbidragene inntektsføres under kap. 4820, post 40 Forbygningsvirksomhet fra og med budsjettet for 2001.

Bevilgningene under posten dekker NVEs kjøp av tjenester knyttet til direktoratets forbygningsarbeider og opprydningstiltak, enten fra NVE Anlegg eller eksterne entreprenører. Midlene ble tidligere bevilget under kap. 1820, post 30 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak. Som det fremgår av tidligere omtale, foreslås det en omlegging av budsjetterings- og regnskapsrutinene for å skape et skille mellom direktoratets forvaltnings- og anleggsvirksomhet. Omleggingen medfører i første omgang en rekke endringer av teknisk art som ikke har konsekvenser for forbygningsaktiviteten, jf. tidligere omtale.

Sett bort fra de tekniske budsjettendringene, er budsjettet økt med 3 mill. kroner. Økningen har sammenheng med oppstart av et særskilt program for sikring av liv og verdier langs vassdrag hvor kvikkleireskred kan forekomme. Leirskredprosjektet består av tre delprosjekter. Først og fremst vil det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for de områder som er omfattet av eksisterende faresonekart. Dernest vil det utarbeides et overvåkingssystem for tilsyn med områder der risikoen anses som særlig høy. Basert på informasjonen som fremkommer av de to første delprosjektene, vil vedlikehold og nybygg av sikringsanlegg gjennomføres i prioritert rekkefølge.

Totalt foreslås det en bevilgning på 43,95 mill. kroner under post 22 i budsjettet for 2001. Siden distriktsbidragenes størrelse er vanskelige å anslå, foreslås det at bevilgningen for 2001 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 70 Forbygningsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak III, nr. 4.

Post 70 Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres

Formål med ordningen

Støtten går til drift og investeringer i lokal el-forsyning for kunder som ikke er tilknyttet el-nettet. Ordningen går tilbake til 1969. Stortinget vedtok da at det skulle stilles midler til disposisjon for husstander som er fast bosatt i utkantstrøk, og som ikke har, eller vanskelig kan få tilført elektrisk kraft fra det ordinære el-nettet.

Tildelingskriterier

For nye bosettinger uten tilknytning til nettet er det praktisert et krav om ervervsmessig begrunnelse for å motta tilskudd etter denne ordningen. Husstanden må således bo på stedet og drive en eller annen form for næringsvirksomhet, for eksempel jordbruk, reindrift eller privat turisthytte. Lokale el-forsyningsanlegg som får tilskudd kan være dieselaggregat, solcelleanlegg, mikrovannkraftverk, vindmøller eller kombinasjoner av disse.

Resultatrapport

I 1999 er det registrert 98 fastboende husstander som ikke er tilknyttet det alminnelige ledningsnettet. 75 av disse mottar driftsstøtte, hvorav 56 er helårsboliger og 19 er halvårsboliger.

Samlet driftsstøtte til uforsynte husstander var i 1999 om lag kr 430 000. I tillegg ble det utbetalt om lag kr 100 000 i investeringstilskudd til lokale el-forsyningsanlegg.

Budsjettforslag

For 2001 foreslås det et samlet tilskudd på 1 mill. kroner til lokale el-forsyningsanlegg. Dette innebærer en videreføring av bevilgningen for inneværende år.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

Formål med ordningen

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer skal bidra til å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Ordningen ble innført i 2000, og erstatter den tidligere ordningen med tilskudd til investeringer i ledningsnettet. Tilskuddet bidrar til en direkte reduksjon av overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnett i de områder av landet med høyest overføringskostnader.

Tildelingskriterier

Ved tildeling av tilskudd tas det utgangspunkt i distribusjonsverkenes årlige inntektsramme fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat, fratrukket inntekter fra andre enn forbrukere, og tillagt kostnader fra overordnet/sideordnet nett. Inntektsrammen gjenspeiler kostnadsforholdene i leveringsområdet, blant annet som følge av topografi, klima og bosetting.

Kriteriet for tildeling av støtte, er gjennomsnittlig nettkostnad pr. kWh for uttak av kraft. Det fastsettes en terskelverdi for gjennomsnittlige nettkostnader som gir grunnlag for støtte. Terskelverdien beregnes ut fra størrelsen på den årlige bevilgningen. Midlene fordeles slik at hvert distribusjonsselskap mottar 2/3 av differansen mellom terskelverdien og den gjennomsnittlige nettkostnaden i selskapet. Distribusjonsselskap der støtten til forbrukere blir mindre enn 1 øre pr. kWh i forhold til gjennomsnittlig nettkostnad, omfattes ikke av ordningen. Dette skyldes at den tariffmessige virkningen blir relativt beskjeden i forhold til de administrative kostnadene.

Tilskuddet inngår i selskapets tillatte inntekt (inntektsrammen), og bidrar på denne måten til direkte reduksjon i overføringstariffen til forbruker. NVE er ansvarlig for tildeling av midler til det enkelte distribusjonsverk, og for oppfølging av ordningen. Ordningen administreres lokalt av distribusjonsverkene gjennom tarifferingen.

Vedrørende 2000

I 2000 er det bevilget 10 mill. kroner, og ordningen omfatter 9 distribusjonsnett eller om lag 27 000 sluttbrukere.

Forbrukere i distribusjonsnett som har høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn 29,15 øre/kWh (terskelverdi) har mottatt tilskudd på mellom 1,17 og 4,71 øre/kWh. Dette medfører at ingen distribusjonsnett i 2000 har høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn 30,8 øre/kWh.

Budsjettforslag

For 2001 foreslås det et samlet tilskudd på 10 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer. Dette innebærer en videreføring av bevilgningen for inneværende år.

Post 75 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres

I forbindelse med forslaget om avvikling av programområde 05 Sivilt beredskap fra og med budsjettet for 2001, er det opprettet en ny post 75 Tilskudd til sikringstiltak under kap. 1820. Posten erstatter tidligere kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap, post 70 Tilskudd til sikringstiltak.

Formål med ordningen

NVE kan i medhold av energiloven gi pålegg om gjennomføring av sikringstiltak ved kraftforsyningsanlegg. Tiltakene skal bidra til å sikre anleggene mot skade som skyldes naturgitte forhold, teknisk svikt eller tilsiktede ødeleggelser i fred, beredskap elle krig. Det kan ytes tilskudd for å gjennomføre pålegg om sikringstiltak gitt av NVE, og til anskaffelse av reservemateriell og nødstrømsaggregater for å opprettholde driften ved fred, beredskap og krig.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Det er redegjort nærmere for tildelings- og oppfølgingskriteriene under kap. 1892, post 70 i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Resultatrapport

For sikring av kraftforsyningens drift ved krisesituasjoner i fred og forberedelse til beredskap/krig, har NVE i 1999 gitt 2,355 mill. kroner i tilskudd til sikringstiltak og anskaffelse av reservemateriell og nødstrømsaggregater.

Budsjettforslag

For 2001 foreslås det et samlet tilskudd på 2,6 mill. kroner. Dette innebærer en videreføring av bevilgningen under kap. 1892, post 70 for inneværende år. I likhet med tidligere år foreslås det en tilsagnsfullmakt på 2,5 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak II.

Kap. 2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490)

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
24Driftsresultat5 210
45Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold
, kan overføres
4 000
Sum kap 24909 210

Fra og med 1. januar 1994 ble forbygningsvirksomheten i NVE omorganisert. I den nye modellen ble fire av fem regionkontorer delt i en forvaltningsdel og en anleggsdel. Anleggsdelene ble organisert som egne resultatenheter under navnet NVE Anlegg. Hensikten med omorganiseringen var å synliggjøre anleggsdelenes økonomiske resultat og utvikling, slik at deres produktivitet og effektivitet kunne vurderes opp mot sammenlignbare private aktører. Rent organisatorisk ble det imidlertid vurdert som fordelaktig å beholde anleggsvirksomheten som en integrert del av NVE. Det ble i denne sammenheng lagt vekt på anleggsvirksomhetens bidrag til opprettholdelse av NVEs vassdragstekniske kompetanse, NVEs behov for hurtig tilgang til kvalifisert anleggspersonell i skade- og beredskapssituasjoner, samt de nære båndene som eksisterer mellom forvaltningens forskningsaktiviteter og anleggsvirksomhetens fysiske forbygningsarbeider. Resultatenhetsorganiseringen innebærer at NVE Anlegg, som direktoratets eget anleggskorps, normalt konkurrerer om å få utføre det fysiske arbeidet i forbindelse med NVEs ulike forbygningsprosjekter. NVE Anlegg har lang erfaring med anleggsarbeider i rennende vann, noe som i en del tilfeller innebærer et konkurransemessig fortrinn i forhold til andre aktører.

Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr)
UnderpostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
24.1Driftsinntekter-42 000
24.2Driftsutgifter42 000
24.3Avskrivninger3 970
24.4Renter1 240
Sum post 245 210

Som det fremgår av tidligere omtale, foreslås det å synliggjøre NVE Anleggs driftsresultat i statsbudsjettet. For 2001 forventes det at virksomheten driftsmessig vil gå i balanse, men at underskuddet etter fratrekk for kalkulatoriske kostnader blir på 5,21 mill. kroner. Fordi anleggsenhetene er registrert etter § 1122 i lov om merverdiavgift, skjer alt salg av tjenester til NVE forvaltning uten fratrekk for inngående merverdiavgift. Dette kommer ikke klart frem i driftsregnskapet. Sammenlignet med private virksomheter ville driftsutgiftene vært lavere, og driftsresultatet regnskapsmessig tilsvarende høyere ved fratrekk for inngående merverdiavgift. I 1999 ble momsvirkningen/ulempen av NVE beregnet til om lag 4,3 mill. kroner.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

NVE Anleggs driftsinntekter er for 2001 anslått til 42 mill. kroner. Inntektene knytter seg til virksomhetens salg av forbygningstjenester til NVE forvaltning og ulike eksterne aktører.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

NVE Anleggs kostnader knyttet til avlønning og innkjøp av varer og tjenester er for 2001 anslått til 42 mill. kroner.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Det budsjetteres med lineære avskrivninger på 3,97 mill. kroner. Driften belastes med avskrivninger for å ta hensyn til kapitalslit, og gir på denne måten et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømseffekt, jf. kap. 5490, motpost 30.

Underpost 24.4 Renter

Renteutgiftene er for 2001 anslått til 1,24 mill. kroner. Driften belastes med renter for å ta hensyn til kapitalkostnader, og gir på denne måten et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømseffekt, jf. kap. 5490, motpost 80.

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningene under posten dekker NVE Anleggs utstyrsinvesteringer, fortrinnsvis midler til innkjøp av nytt anleggsmaskineri. Midlene ble tidligere bevilget under kap. 1820, post 30 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak.

For 2001 er investeringene budsjettert til 4 mill. kroner. Av dette beløpet er 0,2 mill. kroner knyttet til inntekter fra salg av utstyr, jf. kap. 5490, post 01. Det foreslås videre at bevilgningen for 2001 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5490, post 01 Salg av utstyr m.v., jf. Forslag til vedtak III, nr. 5.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
01Gebyr- og avgiftsinntekter13 11212 00012 600
02Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet40 89833 00045 500
10Refusjoner1 005
15Refusjon arbeidsmarkedstiltak350
16Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger2 051
17Refusjon lærlinger12
40Forbygningsvirksomhet8 000
Sum kap 482057 42845 00066 100

Post 01 Gebyr- og avgiftsinntekter

Inntektene under posten knytter seg til avgifter fra damtilsyn, natur- og miljøverntilsyn og beredskapstilsyn. Gebyrinntektene dekker 80 pst. av utgiftene ved driften av tilsynsvirksomheten i NVE. Posten omfatter videre gebyrinntekter knyttet til kontroll med overholdelse av konsesjonsbetingelsene for utenlandshandelen med kraft. For 2001 budsjetteres det med 12,6 mill. kroner i gebyr- og avgiftsinntekter.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Det budsjetteres med 45,5 mill. kroner i inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheten i 2001. Inntektene dekker lønnskostnader og andre utgifter knyttet til hydrologisk oppdragsvirksomhet, institusjonelle oppdrag og samarbeidsavtalen med NORAD, jf. kap. 1820, post 21.

Post 40 Forbygningsvirksomhet

Inntektene under posten knytter seg til distriktsbidrag fra kommuner og andre som får utført forbygningsarbeid i regi av NVE. Bidraget utgjør normalt 20 pst. av anleggets totale kostnader. Disse inntektene var tidligere nettobudsjettert under kap. 1820, post 30. For 2001 budsjetteres det med distriktsbidrag på totalt 8 mill. kroner.

Kap. 5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490)

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
01Salg av utstyr m.v.200
30Avskrivninger3 970
80Renter1 240
Sum kap 54905 410

Post 01 Salg av utstyr m.v.

For 2001 budsjetteres det med salg av utstyr for 0,2 mill. kroner.

Post 30 Avskrivninger

Det vises til omtale under kap. 2490, post 24.

Post 80 Renter

Det vises til omtale under kap. 2490, post 24.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
21Spesielle driftsutgifter
,
kan overføres
48 42958 00062 000
61Tilskudd til enøk-tiltak i kommunale
og fylkeskommunale bygg
, kan overføres
2 380
70Tilskudd til enøk-tiltak i statlige
bygg
, kan overføres
2 990
72Tilskudd
, kan overføres
67 383280 000223 000
73Produksjonsstøtte til
vindkraft
7512 0002 200
Sum kap 1825121 932340 000287 200

Vedrørende 2000

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er bevilgningen under post 72 Tilskudd redusert med 57 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Vedrørende 2001

NVE har i dag ansvar for forvaltningen av midlene og tiltakene rettet mot omlegging av energibruk og energiproduksjon under kap. 1825. Regjeringen planlegger å opprette et nytt statlig organ for omleggingsarbeidet. Departementet legger opp til å etablere organet 01.07.2001, under forutsetning av at Stortinget slutter seg til lovforslaget om endret finansiering av virksomheten. Som et ledd i omorganiseringen, vil ansvaret for tiltakene som finansieres over kap. 1825 overføres fra NVE til det nye organet innen utløpet av 2001.

Det er foreslått avsatt midler innenfor bevilgningsrammen for 2001 til å forberede og gjennomføre etableringen av organet. Departementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige endringer som følge av at oppgaver overføres fra NVE til det nye organet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Det legges ikke opp til at etableringen av det nye organet skal få budsjettmessige virkninger utover den samlede bevilgningsrammen under kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat eller kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon for budsjettåret 2001.

De ulike produksjons- og forbruksrettede tiltakene er beskrevet nærmere nedenfor. Forslaget til omorganisering er omtalt avslutningsvis.

Produksjonsrettede tiltak

Formålet med de ulike produksjonsrettede tiltakene er å øke produksjonen av ny fornybar energi som miljøvennlig varme- og vindkraft. Lav lønnsomhet er den viktigste barrieren for økt utnyttelse av de nye fornybare energikildene. Ved å yte investerings- og produksjonsstøtte, samt støtte til introduksjon av ny energiteknologi og andre markedsrelaterte tiltak, bedres lønnsomheten slik at aktørene finner det interessant å investere i slike anlegg. Alle ordningene forvaltes av NVE.

Det eksisterer to primære støtteordninger; en for vindkraftanlegg og en for varmeanlegg basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. Ved tildeling av midler ses ordningene i sammenheng, og midlene fordeles slik at de på marginen gir like mye energi pr. støttekrone.

Det er i tillegg egne støtteordninger for bedriftsspesifikk introduksjon (BSI) og innenlands bruk av naturgass.

Utover de etablerte støtteordningene gis det også støtte til en del enkeltprosjekter og organisasjoner innen området nye fornybare energikilder. Det er for eksempel gitt støtte til etablering og oppstart av Solenergiforeningen, deltakelse i IEAs varmepumpeprogram, drift av Norsk varmepumpeforening og Norsk bioenergiforening. Videre er det gitt støtte til kvalitetssikring av biobrensel og vurdering av tiltak overfor utslipp fra vedfyring.

Investeringsstøtte til varmeanlegg

Investeringsstøtte gis til anlegg for uttak, produksjon og distribusjon av varme fra bioenergi, solenergi, geovarme, spillvarme og varmepumper. Videre støttes anlegg for produksjon av biobrensel og samproduksjon av elektrisitet og varme (kogenereringsanlegg). Støtten skal også bidra til utvikling av lokale markeder og infrastruktur for varme, blant annet utbygging av fjern- og nærvarmenett. Departementet vil vurdere om dagens regulering av fjernvarme kan endres for å lette etablering av slike anlegg.

Generelt gir prosjekter innen industri, yrkesbygg og flerbolighus størst energiutbytte pr. støttekrone, men noen effektive små prosjekter får også støtte. En del av støtten går til kommunale og private energi- og varmeselskaper.

Resultatrapport for 1999

NVE mottok 231 søknader om støtte i 1999. Det ble gitt tilsagn på om lag 90 mill. kroner til 40 prosjekter. Til sammenligning var det 122 søknader i 1998, hvorav 60 ble gitt tilsagn om støtte på til sammen 95 mill. kroner.

Tabellen nedenfor viser forventet resultat av søknadsrunden i 1999 fordelt på anleggstype:

Tabell 6.4. Investeringsstøtte til varmeanlegg, resultater for 1999

AnleggstypeAntall prosjekterStøtte i mill. kronerEnergi i GWh/år
Utnyttelse av bioenergi2670,5492
Varmepumper812,430
Sol11,0-
Spillvarme33,58,2
Sum varmeproduksjon3887,4530,2
Foredlet biobrensel22,2118

Tildelingskriterier

Støtte gis til de prosjekter som gir størst mengde varme, biobrensel eller elektrisitet pr. støttekrone. Prosjektene skal føre til varig produksjon av energi. Det blir i tillegg lagt vekt på å utvikle markeder for brensel og utbygging av infrastruktur for vannbåren varme. Støtten skal være utløsende for prosjektet. Valg av teknisk løsning, herunder valg av energikilde, skal begrunnes i søknaden. Investerings- og driftskostnader, finansieringsplan og intensjonsavtaler for kjøp og salg av brensel og varme skal dokumenteres. For konsesjonspliktige anlegg vil sluttbehandling av søknad og utbetaling av støtte skjer etter at konsesjon er gitt.

Oppfølgingskriterier

Utbetaling av midler skjer etterskuddsvis. NVE ber jevnlig om rapporter som viser fremdriften i det enkelte prosjekt. Direktoratet holder tilbake 10 pst. av midlene inntil sluttrapport foreligger. Sluttrapporten skal inneholde en teknisk beskrivelse av anlegget og et revidert prosjektregnskap. For videre oppfølging sikrer NVE seg innsyn i driften av anleggene, som også skal stilles til disposisjon som referanseanlegg dersom ønskelig.

Investeringsstøtte til vindkraftanlegg

Av alle nye fornybare energikilder er det pr. i dag vindkraft som gir den mest lønnsomme elektrisitetsproduksjonen. Med dagens kraftpriser er det fortsatt nødvendig med offentlig støtte for å utløse nye utbygginger. Det viktigste virkemidlet for å stimulere vindkraftutbyggingen er investeringsstøtten. I tillegg til investeringstøtte gis det også produksjonsstøtte. Videre er vindkraftanlegg fritatt for investeringsavgift.

Resultatrapport for 1999

Tre vindkraftanlegg ble i løpet av året støttet med til sammen 80 mill kroner:

  • Sandøy Vindkraft AS (3,75 MW)
  • Norsk Miljøkraft Måsøy AS (39 MW)
  • Kvalheim kraft AS (4 MW)

Til sammen vil disse prosjektene kunne bidra med om lag 175 GWh/år økt produksjon av vindkraft. I 1999 ble det til sammenligning produsert 25 GWh. Total installert effekt fra vindkraft i Norge var 13 MW ved utgangen av 1999.

Det er også gitt støtte til vindressurskartlegging og utarbeidelse av retningslinjer for nettilkobling av vindkraft.

Tildelingskriterier

Prosjekter som gir høyest energiproduksjon pr. støttekrone blir prioritert. Vindkraftprosjektene som får støtte skal dessuten resultere i varig elektrisitetsproduksjon, og støtten skal ha en utløsende effekt.

Det kan gis investeringsstøtte på opptil 25 pst. av godkjente kostnader, begrenset oppad til 8 000 kr/kW. Anleggene som støttes må ha en samlet installert effekt på minimum 1 500 kW, og hver enkelt vindmølle må minst ha en effekt på 500 kW. En slik nedre effektgrense er nødvendig for å stimulere til installasjon av effektive vindkraftanlegg som legger beslag på minst mulig areal.

Investeringsstøtte til vindkraftanlegg forutsetter at anleggene er gitt konsesjon. I tillegg stiller plan- og bygningsloven under visse betingelser krav om melding og konsekvensutredning. NVE er myndighet for behandling av anlegg etter disse forskriftene.

Oppfølgingskriterier

Oppfølgingskriteriene er de samme som for investeringsstøtten til varmeanlegg.

Produksjonsstøtte til vindkraft

Ordningen med produksjonsstøtte til vindkraftverk ble innført 1. januar 1999. Det gis støtte tilsvarende halv elektrisitetsavgift pr. produsert kWh.

Resultatrapport for 1999

Støtten var i 1999 på 2,97 øre/kWh. Med en produksjon på 25 GWh ble det utbetalt produksjonsstøtte tilsvarende om lag kr 750 000.

Bedriftsspesifikk introduksjon (BSI)

BSI-ordningen ble etablert i 1994, og skal bidra til markedsintroduksjon av norske produkter og tjenester basert på energieffektiv og ny fornybar energiteknologi. Støtten skal stimulere til næringsutvikling i sektoren. NVE har overført forvaltningen av ordningen til en operatør.

Støtteordningen er primært rettet mot markedsintroduksjon av tilnærmet ferdig utviklede produkter og tjenester med lav teknologisk og produksjonsmessig risiko, men med betydelig markedspotensiale.

Det ble i 1999 gjennomført en evaluering av BSI-ordningen. Det ble på denne bakgrunn anbefalt å opprette klarere målsetninger for BSI, samt klarere grenser mot andre programområder og institusjoner. Ordningen fokuserer nå spesielt på bygningssektoren.

Resultatrapport for 1999

Det ble i 1999 gitt tilsagn om støtte på 9,2 mill. kroner fordelt på 21 prosjekter. Totalt kom det inn 32 søknader. Det meste av støtten gikk til bioenergirelaterte prosjekter og prosjekter innenfor bygg/VVS og elektro/automasjon.

Tildelingskriterier

Det kan gis støtte til markedsundersøkelser, markedsføringstiltak, demonstrasjons- og referanseanlegg, produkttesting og produktutvikling (ikke FoU). Tilskuddet kan maksimalt dekke 50 pst. av prosjektets kostnader, og midlene skal ha en utløsende effekt.

Oppfølgingskriterier

Prosjektene blir fulgt opp av operatøren gjennom kvartalsvise fremdrifts- og regnskapsrapporter fra bedriftene som mottar tilskudd. Operatøren rapporterer til NVE. De siste 10 prosentene av et tilskudd blir først utbetalt når sluttrapport og revisorattestert regnskap foreligger.

Introduksjon av naturgass

Ordningen har vært rettet inn mot kunnskapsoppbygging, introduksjon av teknologi for gassanvendelse og stimulering av norske teknologi- og utstyrsleverandører.

Bruken av naturgass til stasjonære formål har en grenseflate mot transport- og industrisektoren. NVE samarbeider i den forbindelse med andre forvaltningsorganer, FoU-institusjoner og nær-ingslivet. Regjeringen går inn for å endre rammene for tildeling av støtte til gassprosjekter, jf. omtalen under budsjettforslag 2001.

Resultatrapport 1999

Det ble i 1999 gitt tilsagn om støtte på om lag 6 mill. kroner fordelt på 11 prosjekter. Totalt kom det inn 27 søknader. Eksempelvis ble det gitt støtte til bygging av et naturgassdrevet kogenereringsanlegg på Karmøy med tilhørende varmedistribusjonssystem. Det ble også gitt tilskudd til kartlegging av ulike forhold knyttet til introduksjon av naturgass i Stavanger-området. Tildelings- og oppfølgingskriteriene er i store trekk de samme som for BSI-ordningen.

Forbruksrettede tiltak

De forbruksrettede virkemidlene knyttet til omlegging av energibruken er i dag rettet inn mot informasjon, kunnskapsoppbygging og nettverksbygging. Innsatsen skal på sikt føre til realisering av konkrete tiltak som begrenser veksten i energiforbruket. Det fokuseres særlig på energibruken i bygninger og industri. I tillegg vektlegges kommunenes rolle i energisektoren. NVE har overlatt mye av den praktiske administrasjonen til ulike operatører.

NVE har gjennom 1999 lagt vekt på samarbeid med regionale enøk-sentra for å sikre best mulig samordning av statlig og regional/lokal enøk-virksomhet. NVEs avtaler med sentrene er med bakgrunn i forslaget om omorganisering av arbeidet med omlegging av energisektoren fornyet frem til 31. desember 2001.

Informasjon og opplæring

Mangel på kunnskap og kompetanse er fortsatt en av de viktigste hindringene for at mange ikke bruker energien på en effektiv og økonomisk måte. Informasjons- og opplæringsvirksomheten skal gjøre ulike energibrukere oppmerksomme på de muligheter som finnes for å bedre energibruken.

Resultatrapport 1999

I 1999 ble det til sammen brukt om lag 25 mill. kroner til informasjons- og opplæringsvirksomhet. Antall medgåtte timeverk hos NVE og ulike operatører anslås til nær 5000.

På informasjonssiden har aktivitetene blant annet bestått i utgivelse av brosjyrer og publikasjonen «Enøk-forum», deltagelse på messer, samt jevnlig kontakt med ulike sentrale organisasjoner for å vedlikeholde et godt kontaktnett for informasjonsspredning. En egen «enøk-side» for det offentlige enøk-arbeidet er etablert på internett (www.enøknorge.no).

I 1999 ble det gjennomført 124 kurs, hvorav 40 i samarbeid med de regionale sentrene. Dette utgjorde totalt 5549 deltagerdøgn på landsbasis. Det er videre laget et spill for barn i førskolene. Det drives kontinuerlig faglig og pedagogisk oppdatering og rekruttering av kursledere. Det er også etablert samarbeid med ulike undervisningsmiljøer i Norge.

NVE har i 1999 utviklet, produsert og distribuert ca. 650.000 brosjyrer i samband med innføringen av den nye ordningen med forenklet strømregning.

NVEs informasjon- og opplæringsvirksomhet vil bli evaluert i løpet av 2000.

Effektiv bruk av energi i bygningssektoren

Bygningsnettverket

Bygningsnettverket har som formål å øke bevisstheten og handlingskompetansen omkring effektiv bruk av energi i bygninger. Målgruppen er byggforvaltere i privat og offentlig sektor i tillegg til andre sentrale aktører innenfor byggenæringen. Deltakerne forplikter seg til å gjennomføre visse aktiviteter mot at NVE yter støtte, begrenset oppad til maksimalt 50 pst. av kostnadene.

Resultatrapport 1999

I 1999 ble det tildelt 20 mill. kroner til Bygningsnettverket. Nettverket bestod 31.12.1999 av 55 grupper; 35 kommunale/fylkeskommunale, 10 statlige og 10 private. Totalt var 206 byggeiere representert med ca. 1100 bygningsobjekter. Gjennom NVEs byggoperatør er det i 1999 gitt støtte til å opprette 15 nye nettverksgrupper.

Bygningsnettverket ble evaluert i 1999. NVE har nådd målsetningen om å etablere et landsomfattende bygningsnettverk. Nettverket har god rekruttering, og det er realistisk å tro at det over tid vil være mulig å få med alle offentlige og en stor andel private byggeiere i nettverket.

Øko-bygg

NVE deltar i prosjektet «Øko-bygg». Prosjektet er et utviklingsprogram for eiendoms-, bygg- og anleggsbransjen. Gjennom informasjon, veiledning og tilskudd skal programmet fremme bruken av miljøeffektiv teknologi, herunder mer effektiv og fleksibel energibruk. Prosjektet ble startet i 1998. Det finansieres av bransjen og myndighetene representert ved Kommunal og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet (Statens forurensningstilsyn), Arbeids- og administrasjonsdepartementet (Statsbygg) og OED (NVE).

Resultatrapport 1999

Bransjeprogrammet ble i 1999 støttet med 4,7 mill. kroner. Hovedtyngden av prosjektene ligger innenfor områdene integrert bygging og omstilling av energibruk.

Pilotprosjekt for støtte til energireguleringsutstyr i boliger

Det ble i 1999 igangsatt en pilotordning i Oppland fylke for støtte til energireguleringsutstyr i boliger. Målgruppen var barnefamilier og pensjonister med begrensede finasieringsmuligheter.

Resultatrapport 1999

I 1999 ble det i alt mottatt 193 søknader. Av disse fikk 120 søkere tilsagn om støtte for til sammen 3,5 mill. kroner. Samtlige søkere er pålagt å rapportere forbruk etter at utstyr er montert. Måleperioden er satt til 01.04.2001, og endelig sluttrapport/evaluering vil foreligge innen 01.06.2001.

NVEs veileder for energiforvaltning i kommuner

Det ble i slutten av 1999 utarbeidet en veileder for energiforvaltning i kommunene. Formålet er å fremme en effektiv energiforsyning ved å styrke kommunens eget energiarbeid ved arealplanlegging, byggesaksbehandling og drift av egne bygninger. Veilederen ble sendt ut våren 2000, og skal oppdateres på grunnlag av utprøving i 14 pilotkommuner.

Effektiv bruk av energi i industrien

Samarbeidsprosjekter med industrien

Ved hjelp av NVEs egenutviklede modell for analyse av energibruken i bedrifters kjernevirksomhet, har målet vært å avdekke lønnsomme energibesparelser.

Resultatrapport 1999

I løpet av 1999 ble det gjennomført fire analyser i samarbeid med industrien. NVE brukte 3,7 mill. kroner på disse samarbeidsprosjektene. Tabell 5.6 viser resultatene i forhold til spart energi og støttebeløp for de fire bedriftene som var med i prosjektet.

Tabell 6.5. Effektiv bruk av energi i industrien, resultater for 1999

BedriftSparte kWh/årProsjektkostnad for NVE
Tine Vestlandsmeieriet1 470 0001 200 000
Hunsfos Fabrikker ASA9 300 000980 000
Globe Norge AS60 000 0001 040 000
Rana Metall KS50 000 000450 000

Prosjektet er evaluert våren 2000. NVEs analysemodell har avdekket muligheter for store og lønnsomme energibesparelser. Det er grunn til å tro at dette vil gjelde flere bedrifter, spesielt innenfor kraftkrevende industri. NVEs analysemodell vil i fremtiden derfor bli rettet spesielt inn mot dette segmentet.

Bransjenettverket

Bransjenettverket for energibruk i industrien har som formål å gi norsk industri handlingskompetanse innen effektiv og miljøvennlig energibruk. Bedriftene som deltar i nettverket representerer om lag 44 pst. (35 TWh) av stasjonært energibruk i norsk industri. Det er i dag 600 medlemsbedrifter, fordelt på 13 bransjer.

Resultatrapport 1999

Det ble i 1999 tildelt 9,8 mill kroner til Bransjenettverket. Midlene dekket blant annet innhenting av statistikk, ulike informasjonsaktiviteter og en rådgivningstjeneste. Gjennom rådgivningstjenesten ble det i 1999 inngått 73 avtaler om energiledelse, som blant annet omfatter en grov energikartlegging/enøk-analyse. Videre ble det inngått 26 avtaler om energioppfølgingssystemer i bedriftene. Det ble også gitt tilsagn om støtte til 16 prosjekter med en mer finmasket teknisk/økonomisk enøk-analyse.

Bransjenettverket ble evaluert i 1999. Målsetningen om økt handlingskompetanse og lavere energibruk er nådd, og det ble på denne bakgrunn foreslått at nettverket bør videreutvikles som et rådgivningsnettverk med økt fokus på sparte kWh pr. budsjettkrone og vekselbruk i bransjesatsing. Vekselbruk innebærer å konsentrere satsingen om enkeltbransjer i noen år, for deretter å satse på nye bransjer. Bransjenettverket vil bli videreutviklet som et virkemiddel rettet mot små og mellomstore bedrifter. Samarbeidet med Statistisk sentralbyrå knyttet til innhenting av statistikk og analyser vil også bli videreført og videreutviklet.

Budsjettforslag 2001

Dagens innsats rettet mot omlegging av energibruk og energiproduksjon foreslås i store trekk videreført i budsjettet for 2001. Gitt at rammene faller på plass slik at et nytt organ kan etableres medio 2001, vil NVEs ansvar for virkemidlene under kap. 1825 kunne overføres innen utløpet av 2001. Opprettelsen av det nye organet vil medføre en omlegging av bevilgningene under kap. 1825. Departementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige endringer som følge av omorganiseringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Det vises for øvrig til omtalen nedenfor vedrørende omorganiseringen av arbeidet med omlegging av energisektoren.

Avgiften på elektrisitet er i budsjettet for 2001 foreslått økt med 1,5 øre/kwh. Avgiften på fyringsolje er foreslått økt tilsvarende. en effekt ved avgiftsøkningen er at den bidrar til å styrke lønnsomheten for enøktiltak og nye fornybare energikilder.

Post 21 Driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til informasjon og opplæring, samt administrasjon og operatørvirksomhet knyttet til de ulike forbruksrettede tiltakene. Midlene skal sikre handlingskompetanse slik at veksten i energiforbruket begrenses vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Blant annet vil informasjon rettet mot barn og unge, utvikling av undervisningsmateriell samt kurs i effektiv energibruk for ledere og mellomledere i bygnings- og industrisektoren bli prioritert i 2001.

Det foreslås bevilget til sammen 62 mill. kroner for 2001, en økning på 4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for inneværende år. Økningen skal dekke utgifter knyttet til opprettelsen av det nye statlige organet, samt økonomisk kompensasjon til de ansatte i NVE som berøres av den foreslåtte omorganiseringen. Kompensasjonen skal sikre kontinuiteten i arbeidet i overgangsfasen, og må blant annet ses i sammenheng med at det nye organet foreslås lokalisert utenfor Oslo.

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Bevilgningen dekker investeringsstøtte til varmeanlegg og vindkraftanlegg, samt tilskudd til effektiv bruk av energi i bygningssektoren og industrien, BSI og introduksjon av naturgass.

Det foreslås bevilget til sammen 223 mill. kroner til dette formålet for 2001. Dette innebærer en reduksjon på 57 mill. kroner i forhold saldert budsjett, men en videreføring i forhold til revidert budsjett for inneværende år. For å videreføre aktivitetsnivået som var planlagt for inneværende år foreslås tilsagnsfullmakten økt med 50 mill. kroner til totalt 150 mill. kroner for 2001, jf. Forslag til vedtak II.

Regjeringen ønsker at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk innenlands. Det foreslås derfor å støtte et større pilotprosjekt, primært knyttet til bygging av gassrør, som skal bidra til at gass blir gjort tilgjengelig for større brukergrupper. Regjeringen foreslår at pilotprosjektet gjennomføres i Bergens-området, og at det avsettes 20 mill. kroner til dette formålet i 2001.

I påvente av den nye organiseringen er det viktig å sikre kontinuitet i arbeidet. Når det nye organet er etablert og operativt, vil det legges til rette for en opptrapping av innsatsen. Omorganisering av virksomheten er en forutsetning for å få til større slagkraft i arbeidet, og en effektiv utnyttelse av midlene som stilles til disposisjon.

Post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft

Bevilgningen dekker produksjonsstøtte til vindkraftprodusenter tilsvarende halv el-avgift pr. produsert kWh. Det er usikkert hvor stor vindkraftprosuksjonen vil bli i 2001 ettersom omfanget av eventuelle nye vindturbiner i drift ikke er gitt. Flere anlegg har fått konsesjon eller er under konsesjonsbehandling. Det foreslås avsatt 2,2 mill. kroner i budsjettet for 2001. Dette vil kunne dekke støtte til en totalproduksjon på ca. 44 GWh.

Omorganisering av arbeidet med omlegging av energisektoren

Regjeringen vil i løpet av inneværende år legge frem en Odelstingsproposisjon med forslag om endringer i Energiloven som blant annet medfører ny finansiering og organisering av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Departementet har tidligere orientert Stortinget om det pågående arbeidet, blant annet i St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken. Forslaget som nå vil bli lagt frem er i samsvar med flertallsmerknadene i innstillingen til Energimeldingen, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000).

Regjeringens forslag til lovendring går ut på å avvikle kravet til distribusjonsselskapene om å drive nøytral informasjon og veiledning om enøk. Dette arbeidet blir i dag finansiert gjennom et påslag i overføringstariffen. Forslaget innebærer at påslaget gjøres obligatorisk og overføres til et sentralt energifond. Fondet skal forvaltes av et nytt statlig organ med vide fullmakter som skal ta seg av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon. Det nye organet skal overta arbeidet som i dag utføres i regi av NVE og nettselskapene knyttet til omlegging av energisektoren. I utgangspunktet tar en sikte på at det nye organet skal ha 20-30 ansatte.

Ett av formålene med forslaget er å bidra til langsiktighet og stabilitet i finansieringen. Samtidig vil forslaget medføre at ansvarsdelingen blir klarere, forvaltning av midler blir mer helhetlig og mål- og resultatrettet styring får økt fokus. Dette vil gi koordineringsgevinster og mer kostnadseffektiv måloppnåelse, og dermed større slagkraft i omleggingsarbeidet. Omorganiseringen vil være en del av Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor.

Med hensyn til finansiering tar en sikte på å videreføre dagens påslag i nettariffen på 0,3 øre/kWh, hvilket innebærer at fondet vil kunne bli tilført om lag 200 mill. kroner i inntekter fra påslaget i overføringstariffen. Fondet skal også tilføres midler over statsbudsjettet. I budsjettet for 2001 foreslår Regjeringen at det settes av 287,2 mill. kroner til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Under forutsetning av Stortingets tilslutning, vil et nytt organ kunne opprettes medio 2001. Lovendringen vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2002, slik at det nye energifondet tilføres påslaget i overføringstariffen fra samme tidspunkt.

De virkemidler, oppgaver og forpliktelser som NVE har i forbindelse med omleggingen av energisektoren skal flyttes over til organet. Det nye organet vil gradvis kunne få tilført oppgaver fra NVE i løpet av siste halvår 2001, og skal være fullt operativt fra 2002. NVE skal fortsatt ha ansvar for konsesjonsbehandling av nye anlegg, og skal i sin forvaltningsrolle ha generell faglig kompetanse på områdene energibruk og nye fornybare energikilder.

Departementet legger vesentlig vekt på at omorganiseringen ikke skal medføre brudd i det løpende arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon. Arbeidet med å forberede overgangen pågår både i departementet og i NVE. For å få til en smidig overgang, og av hensyn til de ansatte som berøres av forslaget, har det blant annet vært viktig å få en tidlig avklaring av lokaliseringssted.

Det nye organet vil bli lokalisert i Trondheim. Beslutningen er basert på at Trondheim har et bredt sammensatt arbeidsmarked og et sterkt energifaglig miljø. Dette er særdeles viktig dersom organet skal fungere godt og effektivt, og bli en vellykket fornyelse av offentlig sektor. Departementet har forut for sin beslutning latt et konsulentfirma gjennomføre en uavhengig lokaliseringsvurdering. Departementet har også gjennomført møter med representanter fra lokale myndigheter og miljøer som har ønsket å være vertskap for det nye organet.

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
50Overføring fra fondet
306 500113 500116 900
Sum kap 4829306 500113 500116 900

Vedrørende 2000

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 ble post 50 økt med 171,1 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Post 50 Overføring fra fondet

Konsesjonsavgifter betales av regulanter og energiverk som kompensasjon for de ulemper vannkraftutbygging påfører allmenne interesser. Hoveddelen av avgiftene tilfaller de kommuner hvor utbygging har funnet sted. En mindre andel går til staten og er opphav til Konsesjonsavgiftsfondet. Fondet består av innbetalte avgifter som er regulert gjennom vassdrags- og elektrisitetslovgivningen. Satsene bestemmes ved tildeling av konsesjon og reguleres hvert femte år i takt med prisstigningen.

Hovedintensjonen med Konsesjonsavgiftsfondet er å ha midler til øyeblikkelig disposisjon for å forebygge, erstatte eller avbøte skader som skyldes dambrudd, isgang, flom eller andre ekstraordinære ulykkeshendelser som følge av vassdragsreguleringer eller virksomhet i elektriske anlegg hvor staten er ansvarlig, eller hvor statens hjelp anses som påkrevd uten at andre midler kan disponeres til formålet. De senere år har uttaket fra fondet hovedsakelig gått til forskning, undersøkelser, opplæring og informasjon om vassdragsutnyttelse og elektrifisering. Midler har også blitt brukt til konkrete vassdragstiltak. Konsesjonsavgiftsfondets finansielle utvikling er vist i vedlegg 1.

Det foreslås et uttak på totalt 116,9 mill. kroner fra Konsesjonsavgiftsfondet i budsjettet for 2001.

Programkategori 18.30 Forskningsformål

Utgifter under programkategori 18.30 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap.BetegnelseRegnskap
1999
Saldert
budsjett 2000
Forslag
2001
Pst. endr.
00/01
1830Energiforskning (jf. kap. 4829)170 682196 400202 7003,2
Sum kategori 18.30170 682196 400202 7003,2

Forskningsinnsatsen som dekkes over Olje- og energidepartementets budsjett omfatter strategisk og brukerstyrt forskning i regi av Norges forskningsråd, anvendt energi- og vassdragsforskning i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og internasjonale forskningsprogrammer innenfor energisektoren. I tillegg bevilges det midler til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren (Demo 2000), jf. kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling.

Status på området

Energi- og vassdragssektoren

Innenfor energi- og vassdragssektoren utgjør offentlige forskningsmidler nær halvparten av sektorens totale forskningsinnsats. Sektoren er preget av mange kraftleverandører og små og mellomstore bedrifter. Bedriftene har gjennomgående begrensede ressurser å avsette til forskning og utvikling. Statlige midler til energiforskning er derfor nødvendig for å utløse FoU-innsats og innovasjon i privat sektor og gi grobunn for et bredt, verdiskapende og konkurransedyktig næringsliv i energisektoren på kort og lang sikt. Siden hjemmemarkedet er begrenset, vil utfordringene for bedriftene være å finne nisjeprodukter og satse på et betydelig eksportmarked.

De offentlige forskningsmidlene innenfor energisektoren rettes inn mot norske miljøer med komparative fortrinn i forhold til øvrige konkurrenter, og hvor forholdene ligger til rette for anvendelse både i det norske og internasjonale energisystemet. Forskning og utvikling ses i sammenheng med energipolitikk for øvrig ved at nye muligheter søkes fulgt opp fra et tidlig stadium og helt frem til ny teknologi er etablert som en forretningsmessig mulighet.

Petroleumssektoren

Norge fremstår i dag som ledende innen petroleumsteknologi offshore. Videre utvikling av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og internasjonalisering av norsk petroleumsindustri stiller oss imidlertid overfor store utfordringer. Det må utvikles tekniske løsninger for nye utbyggings- og produksjonskonsepter som krever lavere investeringer, gir mindre vedlikeholdskostnader og eliminerer miljøskadelige utslipp.

En stor del av teknologiutviklingen foregår utenfor oljeselskapene. Leverandørindustrien, med støtte fra nødvendig ekspertise innen forsk-ningsmiljøene, vil måtte bidra med ny teknologi som oljenæringen vil ha behov for fremover. Mange bedrifter i leverandørindustrien sliter i dag med inntjeningsproblemer. Dette begrenser bedriftenes mulighet til å finansiere teknologiske løft alene.

Uten kontinuerlig teknologiutvikling på norsk sokkel vil norsk økonomi gå glipp av vesentlige verdiskapingsmuligheter. Verdien på petroleumsformuen målt som nåverdien av netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i Revidert Nasjonalbudsjett 2000 anslått til i overkant av 2 000 mrd. kroner. Denne verdien er basert på at vi klarer å øke utvinningsgraden for olje fra dagens gjennomsnitt på 44 pst. til 50 pst., og for gass fra dagens 69 pst. til 75 pst. Dette er i overkant av hva tilgjengelig teknologi muliggjør i dag, og det er lite sannsynlig at denne teknologien vil være tilgjengelig i tide uten økte anstrengelser innen teknologiutvikling og FoU. Økninger i utvinningsgraden utover dette vil gi betydelige utslag i økt verdiskaping fra feltene, og derigjennom økt oljeformue.

Leverandørindustrien står i dag ved et veiskille. Gjennom mer enn 30 års virksomhet er det utviklet ledende kompetanse i norsk leverandørindustri som lett forvitres ved manglende oppgaver og utviklingsmuligheter. Ved økt konkurransekraft i norsk oljenæring kan denne kunnskapen videreutvikles, og i økende grad eksporteres. Norsk sokkel er teknologisk ledende, og vil kunne danne grunnlag for utvikling av nye eller styrkede norske kunnskapsklynger dersom det legges til rette for kontinuerlig teknologiske utfordringer og en styrket industriell satsning innen utvikling av fremtidsrettet kompetanse.

Norsk industri har i dag en andel på 1,25 pst. av et globalt teknologimarked som er anslått til å ha en årlig verdi på 1 600 mrd. kroner, mens norsk sokkels andel av verdens oljeproduksjon er anslått til 4 pst. Det ligger et vesentlig verdiskapingspotensiale i økt internasjonal satsning, samtidig som dette gir økte muligheter til å leve av kompetansen utover varigheten av ressursene på norsk sokkel. Det vises for øvrig til omtalen under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten.

Langsiktige mål og strategier

Regjeringens målsetting med forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleums- og energisektoren er å ivareta langsiktig kompetanseutvikling og konkurransekraft i berørt industri, samt å sikre en samfunnsøkonomisk og bærekraftig forvaltning av Norges naturressurser. Videre er det et mål at den offentlige FoU-innsatsen skal bidra til å sikre en rasjonell og kostnadseffektiv utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene, herunder sikre økt verdiskaping og velferd for dagens samfunn og kommende generasjoner.

Forskningsinnsatsen over Olje- og energidepartementets budsjett skal ivareta samfunnsmessige og sektorpolitiske hensyn som ikke i tilstrekkelig grad ivaretas gjennom den private FoU-innsatsen innenfor energiområdet. Både innen petroleums- og energisektoren skjer det viktig teknologiutvikling i mindre og mellomstore bedrifter, hvor offentlig forskningsinnsats vil ha store ringvirkninger. Forskning er en viktig forutsetning for å stimulere til nyskaping og næringsutvikling og dermed økt verdiskaping. Regjeringen ønsker å bidra til å styrke næringslivets egen FoU-virksomhet, slik at den samlede FoU-innsatsen øker og resulterer i økt innovasjon og nyskaping.

St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille, trekker frem forskning i skjæringsfeltet miljø og energi som ett av fire prioriterte områder i forskningspolitikken, noe Stortinget ga sin tilslutning til.

Norges store gassressurser og gode muligheter for deponering av CO 2 gir et godt grunnlag for arbeidet med å drive fram teknologier for CO 2-fjerning fra gasskraftproduksjon. I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken, ba Stortinget Regjeringen om å vurdere ulike ordninger for å forsere utviklingen av CO 2-fri gasskraftteknologi, og å legge fram konkrete forslag for Stortinget. I budsjettet for 2001 legger Regjeringen opp til å øke bevilgningen til videreutvikling av renseteknologi for gasskraftverk med minst 20 mill. kroner, over budsjettene til OED, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Energi- og vassdragssektoren

Fra tradisjonelt å ha hatt en sentral energiproduksjon i Norge transportert til brukerne som elektrisitet, vil vi i fremtiden se et mer mangfoldig energisystem med både sentral og lokal energiproduksjon 2 både i form av varme, kulde og elektrisitet. I et slikt system vil ressursgrunnlaget spenne over et bredt register, og teknologiene vil være mange. Dette vil stille helt nye krav til systemkompetanse og spisskompetanse innenfor flere teknologier. Utfordringene vil ligge både på systemnivå og komponentnivå, og vil også være knyttet til internasjonalisering av norsk næringsliv og internasjonalt samarbeid på området.

Satsingen på energiforskning skal bidra til å nå de mål som er satt for omlegging av energisektoren, det vil si å begrense energiforbruket og produsere mer miljøvennlig energi på en effektiv måte. For å nå disse målene vil det være viktig å bygge opp solid kompetanse på relevante energiområder, samtidig som det må ligge en kompetent og lønnsom næring i bunn. Energiforskningen skal bidra til å få frem bærekraftige løsninger som grunnlag for verdiskaping i norsk energiforsyning og leverandørindustri.

En bærekraftig utnyttelse av de norske energiressursene er avhengig av at fagmiljøene i industrien og ved instituttene og universitetene også i fremtiden er blant de ledende i verden. Bare med en bevisst, langsiktig og målrettet satsing på grunnleggende forskning og forskerutdanning i universiteter og forskningsinstitutter, med gode nettverk til næringslivet og til det internasjonale forskningssamfunnet, vil man kunne opprettholde og videreutvikle energiforskningsmiljøer i verdenseliten.

Petroleumssektoren

Nivået på de offentlige forskningsbevilgningene innen petroleumssektoren vil løpende måtte vurderes innenfor rammen av overordnede nasjonale målsettinger for denne næringens videre utvikling, og betydningen for norsk økonomi og det norske samfunn. Som ressurseier har staten interesser i å støtte petroleumssektoren i teknologiutviklingen og derigjennom øke verdiskapingen på norsk sokkel.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 39 (1999-2000) Olje- og gassvirksomheten, har Olje- og energidepartementet tatt initiativet til etablering av en nasjonal strategi for teknologidrevet verdiskaping og konkurransekraft i petroleumssektoren. Strategien vil blant annet adressere behovet for ny teknologiutvikling og fremtidige offentlige og private bevilgninger.

De største miljøene innen den petroleumsrettede leverandørindustrien vil stå sentralt i utviklingen av ny gasskraftteknologi og teknologi for industriell bruk av gass til andre formål enn virksomhet på kontinentalsokkelen. Økt kommersiell utnyttelse og videreforedling av gassen til nye formål vil være en del av strategiarbeidet.

Petroleumssektoren står for en betydelig andel av de norske klimagassutslippene. En styrket teknologiutvikling vil gi vesentlige effektiviseringer av virksomheten og åpne for betydelige miljøgevinster. Forsknings- og utviklingsaktivitetene har til nå ofte vært delt i programmer for teknologiutvikling i petroleumssektoren og i andre programmer rettet mot miljøspørsmål. Det er ønskelig med en felles og styrket satsing på dette feltet rettet mot kostnadseffektiv og miljøvennlig teknologi.

Kap. 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
21Spesielle driftsutgifter
,
kan overføres
11 30912 50011 800
50Norges forskningsråd
152 000176 500182 700
70Internasjonale samarbeids- og utviklings-tiltak
, kan overføres
7 3737 4008 200
Sum kap 1830170 682196 400202 700

Vedrørende 2000

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er bevilgningen under post 21 økt fra 12,5 til 15,6 mill. kroner, bevilgningen på post 50 Norges forskningsråd er redusert fra 176,5 til 170,7 mill. kroner og bevilgningen under post 70 økt fra 7,4 til 8,2 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker forvaltningsrettet energi- og vassdragsforskning i regi av NVE. Målet er at forskningsaktivitetene skal understøtte direktoratets oppgaver, og bidra til at NVE utvikler og videreformidler kunnskap som bedrer forvaltningsgrunnlaget. NVE deltar også i enkelte av Forskningsrådets forskningsaktiviteter, og flere prosjekter utføres i samarbeid med Energi-for-syningens fellesorganisasjon, Direktoratet for naturforvaltning (DN), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Resultatrapport for 1999

Med unntak av vassdragsmodellarbeidet er alle fagprosjekter i HYDRA-programmet(1996-2000) avsluttet. Det ble utgitt 13 rapporter og 11 notater i 1999. Programmet ser på tiltak mot skadeflommer og omfanget av flomskader.

I Vassdragsmiljøprogrammet (1997-2001) ble 11 nye prosjekter startet opp, mens 8 ble avsluttet. Programmet ser på naturgrunnlaget og konsekvenser av inngrep i vassdrag og vassdragsmiljø.

I Kompetanseprogrammet for energi og miljø (1999-2003) er det bygd opp et skandinavisk FoU-nettverk mellom landenes forvaltningsorganer. Det er også opprettet et samarbeid med studieretningen «Energi og miljø» ved NTNU. Programmet har som formål å styrke energiforvaltningen.

Museumsprosjektet(1999-2002) startet opp i begynnelsen av 1999 i samarbeid Norsk museumsutvikling og Riksantikvaren. Planleggingen av en vassdragspark tilknyttet Norsk skogbruksmuseum på Elverum ble sluttført. Byggingen starter høsten 2000. Forarbeidene til prosjektet «NVEs formidlingshistorie» er gjennomført.

Innen hydrologi utfører NVE selv FoU og hadde i 1999 fem forskerstillinger. Det ble arbeidet med totalt 30 FoU-prosjekter på området. NVE har også ansvaret for sekretariatet til Norsk hydrologiråd.

Andre forskningsprosjekter der NVE har vært engasjert er:

  • prosjekter innenfor Forskningsrådets EFFEKT-program
  • etableringen av Labro teknologisenter og Labroskolen
  • prosjektet «Grunnvarmekartlegging i løsmasser» (sammen med NGU)
  • deltakelse i flere av Det internasjonale energibyråets (IEA) programmer

Aktiviteter 2001

I forbindelse med at HYDRA-programmet avsluttes i 2000, vil det bli vurdert en oppfølging der videreutvikling av datagrunnlag og metodikk vil bli prioritert.

I Vassdragsmiljøprogrammet som avsluttes i 2001 skal det gis prioritet til NVEs deltakelse i referansevassdragsprosjektet sammen med DN og SFT, samt til deltakelse i det norsk-svenske FoU-arbeidet knyttet til utvikling av en sikkerhetssimulator for vassdrag.

Kompetanseprogrammet for energi og miljø skal sette fokus på samfunnsmessige rammebetingelser, prioriteringer og virkemidler, markedets virkemåte og aktørenes atferd og læringsevne, sett i forhold til NVEs forvaltningsansvar. Prosessene rundt energiplanlegging på lokalt og regionalt nivå er prioriterte aktiviteter.

Museumsprogrammet videreføres i henhold til opprinnelig prosjektplan, med avslutning 2002. NVE har vedtatt en egen museumsplan som er styringsdokument for prosjektet.

Det foreslås å starte opp et program rettet mot å finne optimale løsninger for fastsettelse av minstevannføring i regulerte vassdrag. Arbeidet vil fokusere på tålegrense og biologisk mangfold. Programmet vil blant annet dekke behov vassdragsforvaltningen står overfor i forbindelse med revisjon av vilkår i gamle konsesjoner.

Budsjettforslag 2001

For 2001 foreslås det bevilget 11,8 mill. kroner til forvaltningsrettet energi- og vassdragsforskning i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat. Dette er en reduksjon på 0,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000.

Post 50 Norges forskningsråd, kan overføres

For 2001 foreslås det bevilget 182,7 mill. kroner til Norges forskningsråd. Dette er en økning på 6,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. I forhold til gjeldende budsjett 2000 representerer forslaget en økning på 12 mill. kroner. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 33 mill. kroner, jf. forslag til vedtak II.

Bevilgningen fordeles med 65 mill. kroner til strategisk forskning ved forskningsinstitutter og universiteter og 117,7 mill. kroner til brukerstyrt forskning, herunder utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

For å sikre en effektiv og god bruk av forskningsmidlene, har Forskningsrådet mulighet til å omdisponere midler mellom strategisk og brukerstyrt forskning.

Forskningsrådet tildeles i tillegg midler over kap. 2441, post 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten.

Strategisk forskning

Strategisk forskning er et virkemiddel for å stimulere til langsiktig faglig utvikling innen et forskningsinstitutt eller på et spesielt fagområde. Strategisk forskning er også et viktig virkemiddel for å knytte sammen forskningsgrupper ved universitetene og oppdragsinstituttene. Valg av innsatsområder for den strategiske forskningen gjøres på bakgrunn av en vurdering av fremtidige muligheter for norsk næringsliv og den kompetanse norske miljøer har. Det er tre typer strategiske forskningsprogrammer:

  • Strategiske instituttprogrammer (SIP) utgjør en del av instituttenes basisfinansiering. Formålet med strategiske instituttprogrammer er å bidra til at instituttsektoren kan bygge opp et godt tilbud innenfor energi- og petroleumssektoren i norsk næringsliv. Programmene utformes i dialog mellom instituttene, aktuelle brukermiljøer og Forskningsrådet.
  • Strategiske universitetsprogrammer (SUP) skal bidra til å støtte forskergrupper ved universitetene med å utvikle fagområder som vil være viktige for energi- og petroleumssektoren. Det tas også sikte på å utvikle miljøer som kan delta aktivt i internasjonalt forskningssamarbeid.
  • Strategiske nettverksprogrammer støtter forskningsgrupper ved universitetene og forskningsinstitutter som samarbeider om å utvikle kompetanse på prioriterte områder. Programmene skal ivareta grunnleggende aktiviteter som kan gi et bedre fundament for energi- og petroleumssektorens egne forskningsaktiviteter, samt for Forskningsrådets brukerstyrte forskning. Programmene utvikles i samarbeid mellom forskningsmiljøene, sentrale brukere av forskningsresultatene og Forskningsrådet.

Forskningsrådet er hovedansvarlig for å utvikle strategien knyttet til satsingen på de strategiske programmene.

Resultatrapport 1999

Over Olje- og energidepartementets budsjett ble det i 1999 finansiert i alt 21 strategiske programmer, fordelt på 16 programmer ved de teknisk-industrielle instituttene, to strategiske universitetsprogrammer og tre nettverksprogrammer. Innenfor disse programmene ble det i alt finansiert 58 doktorgradsstipend og 14 postdoktorstipend.

Energi- og vassdragssektoren

Innenfor energisektoren er det finansiert fem strategiske instituttprogrammer og ett strategisk universitetsprogram. Dette er mindre programmer som retter seg mot grunnleggende strategiske problemstillinger på energiområdet.

Det er videre gitt finansiering til et mer omfattende strategisk nettverksprogram kalt Grunnleggende energiforskning(1997-2000). I 1999 ble aktiviteter i 10 prosjekter videreført. Det ble gitt støtte til 13 doktorgradsstipendiater og 4 postdoktorstipendiater. Prosjektene er relatert til grunnleggende strategiske problemstillinger innenfor områdene hydrologiske, biologiske og miljømessige forhold ved vannkraftutbygging og -drift, dammer og vannkraftanlegg, effektiv transport og konvertering av energi samt elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder. Programmet hadde i 1999 et budsjett på 10,3 mill. kroner.

Prosjekteksempler:

  • Ved NTNU ser man på ny teknologi hvor man benytter en faststoff elektrolytt ved elektrolyse av vann for produksjon av hydrogen. Her kan man oppnå betydelige reduksjon av spesifikke produksjonskostnader pr. hydrogenenhet.
  • Ved SINTEF Bygg og miljøteknikk er man kommet enda lengre i arbeidet med å beregne friksjonsforhold tilknyttet vannveiene i forbindelse med vannkraftinnstallasjoner.
  • Innenfor bioenergi er man kommet videre i arbeidet med gassifisering av biomasse der man nå har bygget en komplett reaktor.

Petroleumssektoren

Innen petroleumssektoren har den strategiske forskningsinnsatsen i stor grad vært fokusert mot langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling knyttet til de viktigste teknologiområdene innen leting og produksjon. Den strategiske petroleumsforskningen har i 1999 omfattet det strategiske nettverksprogrammet PetroForsk, samt 11 strategiske instituttprogrammer og ett strategisk universitetsprogram.

Forskningsprogrammet PetroForsk fokuserer på forskningens verdiskapingseffekter ved at innsatsen i størst mulig grad sikrer at norske olje- og gassressurser utnyttes på en optimal måte. Programmet startet i 1998 og avsluttes i 2004. Hovedmålene i programmet er:

  • utvikling av måle- og tolkningsmetoder for bedre kvantifisering av geologiske og reservoartekniske parametre
  • utvikling av modelleringsverktøy som kan gi opphav til nye borbare prospekter på norsk sokkel og en bedret prosessforståelse
  • forbedring av grunnlag for og videreutvikling av metodikk for bedre prediksjon og monitorering av utvinningsprosesser

Stipendiater som var finansiert av ProPetro fortsatte i PetroForsk og disse stipendiatene ble avsluttet i 1999 (3 disputaser). De 14 doktorstipendiatene som ble finansiert i 1999 har blitt ansatt i løpet av perioden.

Mål- og strategier

Det overordnede målet for den strategiske forskningen er å oppnå faglig styrking av de enkelte instituttene og universitetene på relevante områder gjennom å bygge opp kompetanse, utdanne forskere og utvikle internasjonalt anerkjente miljøer. Dette skal føre til at den teknisk-industrielle universitets- og instituttsektoren utvikler et godt tilbud for næringslivet og andre brukere innen petroleums- og energisektoren.

Innen strategisk forskning har Forskningsrådet satt som resultatmål at man gjennom bevilgningen fra Olje- og energidepartementet årlig skal støtte 60 doktorgradstipend og 20 postdoktorstipend. Videre legges det opp til minst 70 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter med refereeordning og 80 konferansebidrag med referee.

Energi- og vassdragssektoren

Innenfor energisektoren vil de to strategiske nettverksprogrammene Energi for fremtiden og Katalyse og organisk syntetisk kjemi bli prioritert. Energi for fremtiden (2000-2006) fokuserer på forskningsoppgaver knyttet til bærekraftig systemtilpasning (systemutfordringer og sluttbrukerfokusering) og bærekraftig energitilgang (distribuert/lokal produksjon og sentral energi- og effekttilgang, herunder gasskraft og CO 2-problematikk). Programmet Katalyse og organisk syntetisk kjemi (2000-2006) retter seg mot katalytiske prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier som for eksempel metanol, drivstoffer og andre kjemikalier, samt ulike temaer innen organisk syntetisk kjemi.

Petroleumssektoren

PetroForsk skal fokusere på relevant kunnskap og kompetanse innen de basisdisipliner som utgjør viktige kunnskapsbrikker for satsing innen viktige petroleumsrelaterte teknologiområder, ek-sem-pelvis lete- og utvinningsteknologi. Samtidig er det et mål at langsiktighet og risikovillighet i forskningen opprettholdes. Det er etablert et måltall om finansiering av henholdsvis 25 og 10 doktor- og postdoktorandkandidater under programmet. Oppfølgingen av IEAs aktiviteter og samarbeid innen teknologi og forskning på olje- og gassområdet vil også bli prioritert. De strategiske institutt og universitetsprogrammene skal stimulere berørte kompetansemiljøer til å nå et fremragende forskningsnivå internasjonalt innen fokuserte kjerneområder knyttet opp til nøkkelbehov i næringen.

Brukerstyrt forskning

Gjennom støtte til brukerstyrt forskning ønsker departementet å stimulere til økt verdiskaping og konkurransekraft i næringslivet, og til positive økonomiske ringvirkninger i samfunnet for øvrig. Det legges vekt på at brukernes prioriteringer og behov ivaretas. Brukerne, som best kjenner markedsbehovene og hvor mulighetene for suksess og vekst ligger, er dermed med på å sette premisser for forskningen. Støtten til prosjekter skal utløse og forsterke næringslivets egen satsing på forskning og utvikling. Støtten forutsetter forpliktende medvirkning fra brukerne. I de fleste tilfeller dekker brukerne mer enn 50 pst. av kostnadene.

Forskningsrådet foreslår konkrete og etterprøvbare resultatmål for prosjektene, noe som danner grunnlag for rapportering og evaluering i etterhånd. Flere brukerstyrte aktiviteter samfinansieres med andre departementer.

Den brukerstyrte forskningen vil fra og med 2001 ikke bli organisert i programmer. Dette for å åpne for innovasjon i verdikjeder og klynger på tvers av bransjer. Forskningsrådet gjennomfører også en rekke tiltak for å styrke samspillet mellom den strategiske kompetanseoppbygging og den brukerstyrte forskningen innenfor de energi- og næringspolitiske rammevilkårene. Som et ledd i koblingen mellom kunnskapssektoren og næringslivet, innfører Forskningsrådet fra og med 2001 et nytt virkemiddel; kompetanseprosjekter med brukermedvirkning.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås avsatt 117,7 mill. kroner til brukerstyrt forskning og utvikling i 2001. Midlene fordeler seg som følger:

Tabell 6.6. Fordeling av bevilgning til brukerstyrt forskning

(i 1000 kr)
BetegnelseSaldert
budsjett 2000
Forslag
2001
Petroleumssektoren28 00025 700
Energi- og vassdragssektoren76 00076 000
Utvikling av renseteknologi for
gasskraftverk/
KLIMATEK
6 00016 000
Sum Brukerstyrt forskning110 000117 700

Energi- og vassdragssektoren

Utfordringen for energi- og vassdragssektoren er å øke energitilgangen ved å vedlikeholde og effektivisere eksisterende energiproduksjon på en best mulig måte, og å sikre en effektiv og miljøvennlig utbygging av ressurser som fortsatt er uutnyttet. Dette inkluderer utbygging/opprustning av småskala vannkraftverk, bedre utnyttelsen av varmepumpeteknologi, utnytte nye fornybare energikilder som bioenergi, solenergi og vindkraft, og utnytte naturgassressursene, blant annet gjennom å utvikle miljøvennlig gasskraft. Det må satses på riktig energibærer (vannbåren varme, fjernvarme, spillvarme) til ulike formål, samtidig som energioverføring og optimalisering av energisystemet står sentralt. En annen utfordring blir å gjøre energiforbruket mer effektivt og miljøvennlig, og å sette fokus på teknologier og prosesser rettet mot energiøkonomisering og sluttbruker. Den brukerstyrte forskningen innenfor energisektoren har som formål å adressere ovennevnte problemstillinger.

Resultatrapport for 1999

Den brukerstyrte forskningsinnsatsen innenfor energisektoren har i 1999 vært organisert i programmene NATURGASS, NYTEK, EFFEKT og SAMRAM. Alle programmene avsluttes i 2000. NATURGASS-programmet har som hovedmål å:

  • bidra til utvikling av lønnsomme produkter og tjenester basert på anvendelse av naturgass
  • bidra til utvikling av nye og eksisterende gassrelaterte prosesser og nye anvendelser av naturgass i prosessammenheng

I 1999 har det vært aktiviteter i 21 prosjekter. 18 doktorgradskandidater var knyttet til programmet. Det er inngått en lisenskontrakt, utviklet tre nye produkter og en ny bedrift er etablert i tilknytning til ett av prosjektene. Budsjettet i 1999 var på 14,4 mill. kroner. Prosjekteksempler fra NATURGASS-programmet:

  • utvikling av ny gassbrenner med NO X-utslipp som er halvparten av europeiske krav
  • utbygging av et pilotanlegg for dehydrogenering av våtgass (propan) på Mongstad og i den sammenheng også utvikling av en metode for fremstilling av katalysator.

NYTEK 2 Effektive og fornybare energiteknologier 2 har som mål å utvikle produkter og prosesser for effektiv energiteknologi og nye fornybare energikilder ved norske bedrifter. De viktigste områdene er bio-, vind-, sol- og bølgeenergi, samt varmepumper, enøk-teknologier og hydrogen som energibærer. Det er gitt støtte til 65 prosjekter, hvorav 18 med doktorgradsstipendiater. Det er innrapportert 23 ferdigstilte nye/forbedrede produkter og 4 tjenester. Det er videre innrapportert at 12 nye forretningsområder er etablert i eksisterende bedrifter, og at ny teknologi er innført i 7 norske bedrifter. 3 bedrifter er støttet i forbindelse med utarbeidelse av søknader til EUs femte rammeprogram. Budsjettet var i 1999 på 27,1 mill. kroner. Prosjekteksempler fra NYTEK-programmet:

  • Bioenergi: Utvikling og forbedring av ulike typer ildsteder, og utvikling av kombinert ildsted for flytende brensel og pellets, biogassprosess for husholdnings- og industriavfall, og styrings- og automatiseringsinnretninger for utvikling av ildsteder.
  • Solceller: Det er etablert en bedrift som skal produsere solceller med utgangspunkt i norsk-utviklede silisiumskiver. Til sammen begynner nå en ung og dynamisk norsk solcelleindustri å ta form innen et område med årlig markedsvekst på 20-30 %.
  • Enøk: Utvikling knyttet til roterende varmepumpe, energifleksible varmeanlegg i boliger, energieffektive kjøleanlegg og utnyttelse av grunnvarme fra fast fjell.
  • Annet: FoU knyttet til fasestyrt bølgekraftverk, ammoniakk som hydrogenbærer for brenselcelle, energiproduksjon fra saltgradienter, hydridmaterialer for ladbare batterier, solenergi-systemer i yrkesbygg og storskala integrasjon av vindkraft.

EFFEKT 2 Effektive energisystemer 2 dekker elektrisitetsproduksjon, -distribusjon og -marked. Programmet har 63 prosjekter av ulik varighet fordelt på temaene kraftutveksling, effektive nettmonopoler, ytre miljø, produksjon og sikkerhet, og elektromagnetiske felt. 23 prosjekter ble avsluttet i 1999. Programmet finansierte 18 doktorgrader. Det er ferdigstilt 15 nye produkter og 16 nye prosesser. 55 norske SMBer har deltatt i forskningen. To av programmets prosjekter er EU-prosjekter. 10 bedrifter har fått støtte til utforming av EU-søknader. Budsjettet var i 1999 på 33,5 mill. kroner. Prosjekteksempler fra EFFEKT-programmet:

  • Deregulering av kraftsektoren i Norge og Norden, med fokus på blant annet kraftomsetning, effektprising, netteffektivisering, strukturendringer og bransje- og bedriftsstrategier.
  • Sluttbrukertiltak: Sesongvariable nettariffer er utprøvd med besparelser på 325 pst. Aktiv styring av varmtvannsbeholdere i boliger har resultert i 5 pst. effektreduksjoner. Det er forventet at nettinvesteringer kan utsettes i 10 år i de områder hvor styringsteknologien er testet ut.
  • Innen kraftkrevende industri kan eksempelvis mer enn 600 MW frigjøres med ny funksjonalitet.
  • For alminnelig forsyning har det fremkommet effektpotensialer i boliger, yrkesbygg og varmekabler på til sammen 4 000 MW.
  • Ny teknologi: Utvikling av PC-program for design og analyse av vannkraftturbiner og metode for å redusere falltap i tunneller.

SAMRAM 2 Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk 2 har som hovedmål å bygge opp og vedlikeholde kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig utvikling knyttet til produksjon og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv. Programmet har i programperioden finansiert 45 prosjekter. De fleste prosjektene går over flere år. Om lag 70 pst. av prosjektmidlene går til forskning på rammebetingelser og 30 pst. til forskning knyttet til virkemidler. Fem doktorgradsstipender er støttet. Ved utgangen av 1999 hadde programmet 29 igangværende prosjekter. Budsjettet i 1999 var på 9,2 mill. kroner. Prosjekteksempler fra SAMRAM-programmet:

  • Utvikling av et analyseapparat som kan studere de samfunnsøkonomiske effektene ved frivillige avtaler.
  • Gjennomføring av livsløpsanalyse (LCA) av gasskraft, der hensikten var å vise hva en LCA er og hvordan denne tilnærmingen kan benyttes på energisektoren og eventuelt som et grunnlag for økonomisk verdsetting av miljøeffekter.

Mål og strategier

Hovedmål for den brukerstyrte satsingen innen energisektoren er:

  • å få næringslivet til å delta aktivt i utvikling av nye produkter og tjenester rettet mot nye fornybare energikilder og effektiv energiteknologi
  • å fremme forurensningsfri energiproduksjon, -distribusjon og -bruk
  • å redusere miljøbelastningen fra energisektoren og bidra til at Norge kan oppfylle internasjonale miljøforpliktelser
  • næringsutvikling basert på videreforedling og bruk av naturgass
  • å få norske SMBer med i systematisk FoU-arbeid som virkemiddel til kommersiell nyskaping for å øke deres konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt
  • å stimulere til utvikling og bruk av teknologi som reduserer utslipp av klimagasser

Energiforskningen vil bli konsentrert om:

  • systemutforming for å sikre god ressursforvaltning, der sentrale FoU-oppgaver vil være av teknisk/økonomisk art knyttet til kunnskap om energisystemene og integrasjon mellom termiske systemer og vannkraft, desentrale og sentrale systemer samt elektriske og vannbårne systemer
  • samfunnsvitenskapelig energiforskning, der det er planlagt en videreføring av SAMRAM-programmet med forskningsfokus i skjæringsfeltet mellom energi og miljø, og der FoU knyttet til rammevilkår for energimarkedene er en viktig tilgrensning
  • innovasjonsbasert næringsutvikling på energifeltet, der sentrale FoU-oppgaver vil være produkter og tjenester knyttet til nye fornybare energikilder og vannkraft, elektrisitet som produkt i et deregulert marked, teknologi og tjenester mot sluttbrukerne i energimarkedet, produkter for energitransport, energilagring og energi i transportsektoren, samt produkter og tjenester knyttet til mer effektiv omsetning av energi
  • naturgass, der det vil være fokus på dekarbonisering, CO 2-deponering, fremstilling og videre håndtering av hydrogen og andre energibærere, kogenerering (kraft/varme), utnyttelse av våtgass, samt andre småskala gassanvendelser

I Innst. S. nr. 122 (1999-2000) forutsetter flertallet i energi- og miljøkomiteen at staten både finansielt og organisatorisk deltar aktivt i etablering av et kompetansesenter for vindkraft i Bjugn og sørger for at et femårig FoU-program i den forbindelse blir gjennomført. Støtte til dette prosjektet vil måtte gis innenfor de eksisterende støtteordninger som finnes i Norges forskningsråd og NVE.

Forskningsrådet har for 2001 satt følgende resultatmål:

  • finansiering av 50 doktorgradskandidater, hvorav 13 skal ha disputert i løpet av året
  • 15 norske bedrifter skal delta i EU-prosjekter innenfor fagområdet
  • 10 nye produkter skal ha blitt utviklet
  • minst 100 SMBer skal ha deltatt i sektorens forskning
  • det skal etableres to nye bedrifter

Petroleumssektoren

Innen petroleumssektoren utgjør OFFSHORE 2010 kjernen i den brukerstyrte forskningen, og erstatter de tidligere brukerstyrte programmene RESERVE og UTBYGG. Videre er den brukerstyrte forskningen knyttet til Forurensning: Kilder, spredning, effekter og tiltak og PETROPOL.

OFFSHORE 2010 retter fokus mot utvikling av ny teknologi og kompetanseoppbygging innen nedihulls- og undervannsprosessering og flerfasetransport, i tillegg fokuseres det på prosjekter rettet mot små- og mellomstore bedrifter. Undergrunnsteknologi, leteteknologi, boring- og brønnteknologi er også viktige felt hvor gode løsninger ofte har store økonomiske effekter.

Det overordnede målet for programmet Forurensning: Kilder, spredning, effekter og tiltak er å frembringe ny kunnskap og styrke den nasjonale kompetanse på området forurensningskilder, spred-ning, eksponering og virkninger av forurensninger på naturmiljøet.

Den samfunnsvitenskapelige petroleumsforskningen er knyttet til «Internasjonalisering og omstilling 2 nye utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet og for det norske samfunn (PETROPOL)».

Resultatrapport 1999

1999 var første operative år for OFFSHORE 2010, med en portefølje på over 60 prosjekter. Innsatsen har medvirket til en betydelig teknologi- og kompetanseheving i de bedrifter og institutter hvor prosjektene er blitt igangsatt, og programmet støtter flere prosjekter som også har blitt videreutviklet under Demo 2000. I 1999 fikk blant annet 13 doktorgradskandidater støtte med midler fra OFFSHORE 2010.

Forskningen har gitt nye resultater innen blant annet reservoarteknologi og delsystemer, og teknologi rettet mot brønnstrømsbehandling og fremtidens feltutvikling. Denne forskningen er i sin innretning nært knyttet til Demo 2000, jf. kap. 2441 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten.

Forurensning: Kilder, spredning, effekter og tiltak finansierte i 1999 i alt 68 prosjekter, hvorav fem var oljeforurensningsrelatert forskning

Fase 1 av PETROPOL avsluttes i 2000. I forbindelse med at 14 av 24 prosjekter ble avsluttet i 1999 er det avholdt 2 forskningskonferanser om berørte temaer og resultater knyttet til aktivitetene.

Mål og strategier

Den brukerstyrte forskningen rettet mot petroleumssektoren skal sammen med de strategiske programmene fremskaffe det teoretiske grunnlaget for kunnskap som basis for den øvrige teknologiutviklingen i næringen, slik som Demo 2000 som demonstrerer og kvalifiserer teknologier som er utviklet i forskningssystemene, i leverandørbedriftene eller i oljeselskapene.

Det skal også fokuseres spesielt på langtidseffekten av kontinuerlig utslipp av produsert vann. Sentralt her vil være å identifisere kjemikalier og oljekomponenter som kan gi langtidseffekter, og å identifisere organismer som kan være utsatt for langtidseffekter, inkludert forslag til egnede indikatororganismer til overvåkingsformål.

Den samfunnsfaglige forskningsinnsatsen vil fremover konsentreres om fire problemområder og tema. Disse er:

  • aktørenes strategier og deres implikasjoner
  • energimarkeder i omforming
  • nye petroleumsprovinser: etisk-normative og interkulturelle utfordringer
  • petroleumssektoren som menneskelig kapital: kilde til ny verdiskaping?

Forskningen skal sikre norske aktører kunnskap og kompetanse til å utforme strategier for å møte nye utfordringer. Brukerne av resultatene er politikere og forvaltning innen olje- og energi, økonomi og utenrikspolitikk samt oljeselskaper, leverandørbedrifter, andre kommersielle aktører og bransjesammenslutninger.

Utvikling av renseteknologi for gasskraftverk/KLIMATEK

KLIMATEK-programmet har som formål å styrke utvikling og bruk av teknologi som kan redusere klimagassutslipp. For 2001 foreslås forskningen utvidet med tanke på utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

Resultatrapport 1999

Ved utgangen av 1999 (etter tre års drift) har KLIMATEK-programmet medvirket til igangsetting av totalt 33 prosjekter. Disse har et samlet prosjektvolum på 280 mill. kroner, hvorav KLIMATEK-programmets andel var 80 mill. kroner. I 1999 ble det startet opp syv nye prosjekter, hovedsakelig innen offshore-/prosessindustrien. KLIMATEK har i 1999 viet betydelig oppmerksomhet til prosjektene relatert til miljøvennlig og «CO 2-fri» gasskraft.

Mål og strategier

Under KLIMATEK-programmet har det tidligere blitt gitt støtte til videreutvikling av ulike konsepter for «CO 2-fri» gasskraftproduksjon. Det foreslås nå å øke bevilgningene til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk med minst 20 mill. kroner fordelt på OEDs, Miljøverndepartementets og Nærings- og handelsdepartementets budsjetter for 2001. Den økte satsingen muliggjør en opptrapping av støtten til videreutvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

Arbeidet med utvikling og utprøving av slike teknologier krever langsiktig innsats. Opptrappingen i 2001 må sees i forhold til et mer langsiktig arbeid for å drive fram teknologier for å redusere CO 2-utslippene fra kraftproduksjon. Det skal blant annet arbeides videre med å vurdere ulike ordninger for å drive fram slik teknologi, både når det gjelder å evaluere dagens ordninger på området, og i forhold til hva som er kritiske faktorer for å komme videre når det gjelder kommersiell utvikling av slike anlegg. Det legges opp til å ha kontakt med relevante forskningsmiljø og leverandørindustri i denne prosessen.

Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

(i 1 000 kr)
BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
Nordisk energiforskningsprogram5 4735 7006 336
IEA-kontingenter250
Energiinformasjonsutvikling i regi av Institutt
for energiteknikk (IFE)
1 6501 7001 700
ETAP164
Sum post 707 3737 4008 200

Bevilgningen dekker utgifter til deltakelse i Nordisk energiforskningsprogram, energiinformasjonsutveksling i regi av Institutt for energiteknikk (IFE) og deltakelse i EUs program for studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid i energisektoren (ETAP).

Internasjonalt FoU-samarbeid innen energiområdet har høy prioritet og er et viktig supplement til nasjonal forskning. Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt faglig nivå blant norske forskningsmiljøer, men også av strategiske grunner for å etablere kontakter og allianser med andre land.

Nordisk energiforskningsprogram

Det nordiske energiforskningsprogrammet (NEFP) er i sin fjerde programperiode (1999-2002) etablert som institusjonen Nordisk energiforskning, og utgjør en del av Nordisk Ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. Den skal styrke de nasjonale energiforskningsprogrammene og institusjonene i Norden, og bidra til en felles strategi for forskning, utvikling og demonstrasjon på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. NEFP har i den fjerde programperioden fått en klarere dreining mot effektive og fornybare energiteknologier, samtidig som det er satt større fokus på samarbeid med Nordens nærområder. Programmet er inndelt i åtte fagområder; elektrokjemisk energiomvandling, energifleksible varmesystem, prosessintegrasjon, bioenergiprosesser/fotosyntese, forbrenning av biomasse, tekniske system i et fritt elmarked, petro-leumsteknologi og energi og samfunn. Programmet samfinansieres av de nordiske landene etter en fastsatt fordelingsnøkkel.

Resultatrapport for 1999

Det første året i den nye programperioden har vært preget av stor aktivitet innenfor fagområdene. Det har til sammen vært involvert 49 stipendiater og 14 seniorforskere innenfor de ulike fagområdene. 12 av de involverte var norske, hvorav 9 var stipendiater og 3 seniorforskere. Aktivitetene rettet mot Nordens nærområder er styrket, i første rekke gjennom fagområdenes virksomhet mot de baltiske landene i form av informasjonsmøter og identifisering av felles prosjekter.

Mål og strategier

NEFPs langsiktige hovedmål er å bidra til en kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket og utvikling av ny fornybar og mer miljøvennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å styrke basis- og spisskompetansen innen utvalgte energirelaterte områder ved nordiske universiteter, vitenskapelige høyskoler og andre forskningsinstitusjoner, samt ved å skape et fungerende forskernettverk mellom de nordiske landene. Det skal også fokuseres på Norden og Nordens nærområder, det vil si Østersjø-regionen og enkelte arktiske områder. Målene skal nås gjennom å:

  • tildele stipendier og lønnsbidrag til forskerstudenter og forskere
  • bygge aktive nordiske kunnskapsnettverk mellom forskere og ressurspersoner innen de utvalgte fagområdene
  • fremme nordisk mobilitet blant forskere
  • støtte nordiske FoU-forslag til EU og andre internasjonale programmer
  • fremme seniorforskeres mulighet til internasjonalt samvirke.

Energiinformasjonsutveksling

Norge deltar i IEAs flernasjonale informasjonsprogram Energy Technology Data Exchange (ETDE). Programmet er konsentrert omkring oppbygging av en felles, internasjonal energidatabase. De norske forpliktelsene ivaretas av Institutt for energiteknikk som innhenter relevant informasjon på energiområdet og formidler denne videre til energidatabasen. ETDE er nå tilgjengelig via Internett. IFE er administrator og tildeler brukernavn og passord. Markedsføring av denne basen vil bli viktig i tiden fremover.

Resultatrapport for 1999

IFE fortsatte i 1999 overvåking av norsk energilitteratur og utarbeidet og la inn emnemessige og bibliografiske beskrivelser til ETDE. Det ble til sammen lagt inn 618 dokumenter i den internasjonale energidatabasen.

ETAP

Stortinget har samtykket til EØS-komiteens beslutning om å delta i EUs program for studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid i energisektoren (ETAP), jf. St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 213 (1999-2000). ETAP er et av seks delprogrammer under det såkalte rammeprogrammet for tiltak innenfor energisektoren. Formålet med ETAP er å utvikle et program for regulær overvåkning av utviklingen i energimarkeder, slik at politiske beslutninger relatert til energi kan treffes på grunnlag av en felles analyse. Delprogrammet har som mål å:

  • opprette en felles metode i Fellesskapet for studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid i energisektoren,
  • fremme samordnede analyser av energimarkedene og energipolitikken innenfor Fellesskapet og medlemslandene,
  • analysere og evaluere utviklingen i energimarkedet i Europa og i verden for øvrig, blant annet med hensyn til forsyningssikkerheten og konkurranseevnen,
  • analysere og vurdere virkningen av energiproduksjonen og energibruken på miljøet, spesielt med hensyn til klimaendringer,
  • bidra til å identifisere og overføre de beste analysemetodene og god kunnskap,
  • fremme informasjonsnett i energisektoren,
  • føre en aktiv politikk for spredning av resultatene som oppnås,
  • utvikle metoder for å overvåke gjennomføringen av Rammeprogrammet.

Norsk deltakelse i ETAP er viktig da det gir god innsikt i indre energimarkedsspørsmål, herunder politiske rammer for drøftelser av blant annet energiforsyningssikkerhet og energirelaterte miljøspørsmål.

Budsjettforslag 2001

For 2001 foreslås det bevilget totalt 8,2 mill. kroner til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak over Olje- og energidepartementets budsjett. Dette er en økning på 0,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Forslaget er en videreføring av gjeldende budsjett 2000. Økningen på posten skal dekke en økning av Norges andel i Nordisk energiforskningsprogram, samt deltakelse i EU-programmet ETAP.

Programkategori 18.60 Statsforetak

Inntekter under programkategori 18.60 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap.BetegnelseRegnskap
1999
Saldert
budsjett 2000
Forslag
2001
Pst. endr.
00/01
4860Statsforetak under Olje og energidepartementet4 726 634915 200905 200-1,1
5608Renter av lån til statsforetak
under Olje- og energidepartementet
416 411319 000261 000-18,2
5680Utbytte fra statsforetak under
Olje- og energidepartementet
659 000811 000812 5000,2
Sum kategori 18.605 802 0442 045 2001 978 700-3,3

Statkraft SFs formål er å eie og drive energianlegg, kjøpe og selge energi samt forestå virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Statkraft har det forretningsmessige ansvaret for å oppfylle statens forpliktelser overfor kraftkrevende industri. Selskapet forvalter store økonomiske og miljømessige ressurser, og det er avgjørende at virksomheten drives på en effektiv og rasjonell måte.

Statnett SF har systemansvaret i det norske kraftnettet, det vil blant annet si å sørge for at det er balanse mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet. Statnett har ansvaret for en rasjonell drift og utvikling av landets sentrale overføringsnett for kraft. Selskapet skal alene eller sammen med andre planlegge, prosjektere, eie og drive overføringsanlegg og utenlandsforbindelser.

Både Statkraft og Statnett skal drives etter forretningsmessige prinsipper og gi best mulig avkastning på statlig innskuddskapital innenfor de rammer foretakene er pålagt. Statnett er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats monopolkontroll.

Det anses som viktig å fastsette en langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft som varslet i St.prp. nr. 61 (1999-2000). Regjeringen foreslår at Statkraft for regnskapsårene 2001-2003 betaler et utbytte tilsvarende 50 pst. av konsernets årsoverskudd etter skatt. For regnskapsåret 2000 foreslås det å legge til grunn et utbytteanslag på 750 mill. kroner, begrenset oppad til 75 pst. av konsernets årsresultat etter skatt.

Olje- og energidepartementet har mottatt søknad fra Statkraft om innskudd av egenkapital og utvidelse av foretakets låne- og garantiramme. Regjeringen vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Finanskomiteen har i Innst. S. nr. 220 (1999-2000) bedt departementet om å foreta en revurdering av St.prp. nr. 100 (1990291), blant annet på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (1997-98). Komiteen forutsetter en gjennomgang av Statnetts roller, utøvelse av forvaltning og eierskap samt brukernes plass i et nyorientert Statnett. Departementet legger opp til å forelegge en slik gjennomgang på en hensiktsmessig måte i 2001.

Kap. 4860 Statsforetak under Olje og energidepartementet

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
80Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen
med kraft
51 43490 00080 000
90Avdrag, Statnett SF
400 200400 200400 200
91Avdrag, Statkraft SF
4 275 000425 000425 000
Sum kap 48604 726 634915 200905 200

Post 80 Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft

Oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft er knyttet til utveksling av kraft med Sverige, Finland og Russland, jf. St.prp. nr. 37 (1994-95). Inntektene fra ordningen (eksklusive renter) går til å dekke det akkumulerte underskuddet knyttet til utenlandshandelen, jf. St.prp. nr. 1 (1996-97). Ordningen administreres av Statnett SF.

Inntektene fra ordningen omfatter flaskehalsinntekter og prioritetsavgifter knyttet til bilaterale fysiske utvekslingskontrakter.

Inntektene under denne posten inntektsføres på statsbudsjettet året etter at de har påløpt, det vil si at inntekter påløpt i 2000 inntektsføres på budsjettet for 2001. Pr. 1. januar 2000 var den nominelle fordringen på om lag 117 mill. kroner.

For 2001 budsjetteres det med 80 mill. kroner i inntekter fra ordningen inkludert renter. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til anslaget. Det forventes at det akkumulerte underskuddet er nedbetalt i løpet av budsjettåret 2002.

Post 90 Avdrag, Statnett SF

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2001 budsjetteres det med 400,2 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Post 91 Avdrag, Statkraft SF

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2001 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
80Renter, Statnett SF
198 684128 00096 000
81Renter, Statkraft SF
217 727191 000165 000
Sum kap 5608416 411319 000261 000

Post 80 Renter, Statnett SF

Renteinntektene fra Statnett SF anslås til 96 mill. kroner. Rentene er knyttet til foretakets serielån med en saldo på 1 600,8 mill. kroner pr. 1. januar 2001. Eventuell førtidig nedbetaling av lånet vil medføre lavere renteinnbetaling enn forutsatt.

Post 90 Renter, Statkraft SF

Renteinntektene fra Statkraft SF anslås til 165 mill. kroner. Rentene er knyttet til foretakets serielån med en saldo på 2 550 mill. kroner pr. 1. januar 2001. Eventuell førtidig nedbetaling av lånet vil medføre lavere renteinnbetaling enn forutsatt.

Kap. 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
80Utbytte, Statnett SF
350 000211 000250 000
81Utbytte, Statkraft SF
309 000600 000562 500
Sum kap 5680659 000811 000812 500

Post 80 Utbytte, Statnett SF

Stortinget ga ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000) tilslutning til å videreføre den gjeldende utbyttepolitikken for Statnett SF. Dette innebærer at Statnett SF for regnskapsårene 1999-2002 skal betale et utbytte tilsvarende 50 pst. av konsernets overskudd etter skatt. I budsjettet for 2001 legges det til grunn et utbytteanslag på 250 mill. kroner . Endelig vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte våren 2001 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2000. Eventuelle endringer av utbyttet vil bli presentert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Det fastsettes ikke avkastningskrav for Statnett SF, og det innhentes ikke eksterne verdivurderinger av foretaket. Reguleringsregiment for nettselskaper er basert på et normalt avkastingskrav og regler for maksimal og minimal avkasting fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Som en konsekvens av dette reguleringsregimet vil den reelle verdien av Statnett SF ligge nær opptil den bokførte. Tabellen nedenfor viser nøkkeltallene for konsernet i 1998, 1999 og 1. tertial 2000.

Tabell 6.7. Nøkkeltall for Statnett Konsern

(i mill. kroner)
31.12.9830.04.9931.12.9930.04.2000
Driftsinntekter6 9442 7057 9743 284
Driftsresultat861322800300
Resultat etter skatt475167415171
Utbytte til OED350208
Bokført egenkapitalandel34,1 pst.37,3 pst.35,7 pst.38,1 pst.

Tallene i tabellen avviker noe i forhold til det som er oppgitt i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Dette skyldes omgjøring av regnskapsloven.

Konsernet omfatter foruten morselskapet Statnett SF de heleide datterselskapene Statnett Rederi AS og Statnett Entrepenør AS. Morselskapet eier også 50 pst. av Nord Pool ASA, Viking Cable AS og EuroKabel AS. Både heleide datterselskap og selskaper der Statnett SF eier 20 pst. eller mer inngår i konsernregnskapet. Statnett SF eier om lag 14 pst. av teleselskapet Enitel ASA.

Resultat 1999

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 415 mill. kroner i 1999, mot 475 mill. kroner i 1998. I samsvar med vedtatt utbyttepolitikk er det for regnskapsåret 1999 utbetalt 208 mill. kroner i utbytte. Driftsresultatet var på 800 mill. kroner i 1999, mot 861 mill. kroner i 1998.

Foretakets hovedvirksomhet er drift av egne overføringsanlegg. Statnett SF er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats monopolkontroll. Foretaket oppnådde i 1999 en regnskapsmessig egenkapitalavkastning på 9,7 pst. etter skatt, og den bokførte egenkapitalandelen var pr. 31 desember 1999 på 36,4 pst. Tilsvarende tall for konsernet var 10,0 pst. og 35,7 pst.

Resultat 1. tertial 2000

Konsernet hadde pr. 1. tertial 2000 et overskudd etter skatt på 171 mill. kroner, og et driftsresultat på 300 mill. kroner. Tilsvarende tall for 1. tertial i 1999 var henholdsvis 167 og 322 mill. kroner.

Post 81 Utbytte, Statkraft SF

Rammebetingelsene for den norske og europeiske energibransjen er under sterk endring. Utviklingen i Europa går raskt i retning av økt markedsåpning og deregulering. Denne prosessen har utløst en kraftig posisjonering og omstilling blant større og mindre aktører. Mange utenlandske selskaper er ekspansive og har høy investeringsevne. Utviklingen de nærmeste årene forventes å ha stor betydning for struktur og konkurransesituasjon i både den norske og europeiske kraftnæringen.

Utviklingen går raskere enn man tidligere forventet. I Norge endres eierstrukturen ved at kommunale og fylkeskommunale eiere ønsker å selge ut eierandeler i sine kraftselskaper. Sammenliknet med andre land er den norske kraftnæringen preget av mange små selskaper med fragmentert eierstruktur. Store aktører har et bedre utgangspunkt for å hente ut stordriftsfordeler, bygge opp ny kompetanse, drive produktutvikling, og gjennomføre langsiktige og kapitalkrevende investeringer.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000 presiserte flertallet i Stortinget at det er viktig med et finansielt sterkt Statkraft for blant annet å sikre fortsatt betydelig offentlig eierskap i kraftnæringen i Norge. Statkraft har begrensede muligheter til å finansiere investeringer fra driften. For å styrke Statkrafts investeringsevne ble foretakets ansvarlige lån på 3,85 mrd. kroner konvertert til egenkapital i 1999. Foretakets låne- og garantiramme ble samtidig økt fra 32,5 til 42,5 mrd. kroner. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 18 og Innst. S. nr. 66 (1999-2000).

Statkraft har siden 1996 ervervet eierandeler i 5 norske energiverk; Oslo Energi Produksjon (20 pst.), BKK AS (26 pst.), HEAS AS (33,3 pst.), Vestfold Kraft AS (34 pst.) og SKK AS (34 pst.). I samme tidsrom har Statkraft kjøpt andeler i det svenske selskapet Sydkraft, og har nå negativ kontroll i selskapet. Samlet utgjør dette investeringer på om lag 22,5 mrd. kroner, hvorav om lag 8,5 mrd. kroner er knyttet til erverv av eierandeler i første halvår 2000. De øvrige eierne av HEAS og Vestfold Kraft har opsjon på salg av ytterligere eierandeler til Statkraft.

Statkrafts visjon er å bli et ledende nord-europeisk energiselskap, med spisskompetanse innen vannkraft. For å oppnå dette har Statkraft identifisert flere hovedmål som dekker foretakets viktigste innsatsområder. Statkraft vil satse på en videreutvikling av eksisterende kjernevirksomhet som er kraftproduksjon og engroshandel med kraft.

Foretakets mål er blant annet å fordoble produksjonskapasiteten gjennom oppkjøp og realisering av lønnsomme kraftutbygginger i Norge. Ekspansjonen skal realisere merverdier innenfor kraftverksdrift, markedsanalyse og risikostyring. Statkraft vil videreutvikle sin engroshandel i Norden og på kontinentet for å oppnå stordriftsfordeler ved håndtering av informasjon, handelssystemer og analyse. Foretaket anser eierskapet i Sydkraft som langsiktig og industrielt, og ser for seg et utdypet samarbeid de nærmeste årene.

Ved oppkjøp av produksjonskapasitet vil Statkraft indirekte tilegne seg eierandeler innen nett- og sluttbrukervirksomhet. Foretaket har ambisjoner om å bidra til regionale restruktureringsprosesser på dette området.

Statkraft ønsker å delta aktivt i restruktureringen av kraftnæringen. For årene frem til og med 2007 planlegger Statkraft å foreta nye investeringer på om lag 50 mrd. kroner i realverdi. Om lag 90 pst. av planlagte investeringer er knyttet til erverv av eierandeler i norske kraftselskaper og utbygging av ny kraftproduksjon i Norge. Resterende investeringer er knyttet til rehabilitering og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg og investeringer utenfor Norge.

Statkraft mener at gjennomføring av foretakets investeringsplan forutsetter tilførsel av egenkapital og utvidelse av låne- og garantirammen. Statkraft har søkt om betydelig tilførsel av egenkapital i år, og at låne- og garantirammen utvides samtidig. Regjeringen vil senere komme tilbake til spørsmålet om innskudd av egenkapital og utvidelse av låne- og garantirammen.

Som ledd i departementets eieroppfølging av Statkraft har to firmaer vært engasjert for å utføre eksterne verdivurderinger av selskapet; et norskbasert konsulent- og revisjonsselskap og en internasjonal investeringsbank. Verdivurderingene er nylig sluttført.

Verdivurderingene gir informasjon om hvordan uavhengige aktører i markedet vurderer og verdsetter Statkrafts virksomhet. Analysene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon. Begge firmaene har brukt flere ulike metoder som gir svært forskjellige verdier. I sine oppsummeringer har firmaene lagt ulik vekt på de forskjellige metodene. Det norske selskapet har lagt hovedvekten på analyser av forventet framtidig inntjening og priser ved omsetning av eierandeler i Norden. Det internasjonale selskapets analyse er mer preget av en internasjonal investors tilnærming, med større vekt på bruk av regnskapsmessige resultater og forholdstall for utenlandske kraftselskaper.

Det norske selskapet anslår markedsverdien av Statkrafts egenkapital til å ligge mellom 45 og 50 mrd. kroner.

Det internasjonale selskapet konkluderer med et verdianslag på mellom 27 og 33 mrd. kroner, forutsatt børsnotering. Ved salg til en industriell investor anslår de en merverdi på 20 pst., med andre ord et verdianslag mellom 32 og 40 mrd. kroner. For staten som eier er det mest relevant å basere seg på det sistnevnte verdianslaget.

Begge firmaenes anslag ligger betydelig over bokført verdi av egenkapitalen, som pr. 30.6.2000 utgjør ca. 22 mrd. kroner.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det for Statkraft fastsatt et avkastningskrav på 11 pst. (nominelt etter skatt). Det ble understreket at det er knyttet betydelig usikkerhet og innslag av skjønn til fastsettelsen av avkastningskravet. Kravet er blant annet påvirket av rentenivå, foretakets egenkapitalandel målt til markedsverdi og andre forhold knyttet til Statkraft og kraftmarkedet.

Ovennevnte verdivurderinger kan i noen grad gi indikasjoner på hvordan avkastningen på statens kapitalinnskudd i Statkraft har vært siden stiftelsen 1. januar 1992 sammenliknet med avkastningskravet som er stilt for foretaket.

Det norske selskapets verdianslag indikerer at årlig gjennomsnittlig avkastning siden stiftelsen har vært noe høyere enn avkastningskravet. Verdianslaget fra det internasjonale selskapet indikerer at årlig gjennomsnittlig avkastning på innskuddskapitalen har vært om lag på nivå med avkastningskravet. Dersom man også definerer foretakets tidligere ansvarlige lån som en del av statens samlede egenkapitalinnskudd, indikerer imidlertid sistnevntes verdianslag at avkastningen har vært noe lavere enn avkastningskravet.

Avkastningskravet uttrykker hva kapitalen koster eier, og kan ikke uten videre brukes til å måle foretakets prestasjoner. Det er blant annet viktig å skille mellom forhold som foretaket kan påvirke og endringer i eksterne faktorer som påvirker lønnsomheten. Et eksempel på sistnevnte er kraftprisutviklingen. Kraftprisene på 1990-tallet var betydelig lavere enn utviklingen som ble antatt ved stiftelsen av Statkraft, og som dermed er reflektert i Statkrafts åpningsbalanse. Det samme gjelder markedets forventninger fremover. Dette gjør det krevende for Statkraft å oppnå en avkastning som er på linje med avkastningskravet.

I tillegg til anslag på egenkapitalens markedsverdi, gir konsulentfirmaene kvalitative vurderinger av Statkrafts virksomhet. Det er blant annet pekt på at Statkrafts begrensede utbygging av ny vannkraft og inngåelse av langsiktige kraftutvekslingsavtaler på 1990-tallet har vært meget lønnsomme trekk i forhold til markedssituasjonen en ser i dag. Etter departementets vurdering gir konsulentfirmaene forretningsmessige argumenter som understøtter Statkrafts strategi knyttet til aktiv deltakelse i restruktureringen av næringen for å utnytte sin kompetanse og realisere stordriftsfordeler innen kraftproduksjon og engroshandel. Det pekes på at det innen selskapene hvor Statkraft har eierandeler er nødvendig med betydelig konsolidering av nedstrømsaktiviteter (nett og sluttbrukeromsetning) før en kan oppnå skalafordeler.

Som nevnt i St.prp. nr. 1 (1999-2000) tar Olje- og energidepartementet sikte på å gjennomføre eksterne verdivurderinger jevnlig. Dette vil legge forholdene bedre til rette for å vurdere utviklingen i oppnådd avkastning over tid.

Det har ikke vært etablert en langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft. For regnskapsårene 1998 og 1999 har Statkraft betalt utbytter på henholdsvis 309 og 600 mill. kroner. Utbyttene for 1998 og 1999 utgjorde henholdsvis 43 og 63 pst. av konsernets årsresultat etter skatt.

Regjeringen foreslår at utbyttepolitikken for Statkraft SF for regnskapsårene 2001-2003 settes til 50 pst. av konsernets årsresultatet etter skatt. For regnskapsåret 2000 foreslår Regjeringen at utbyttet settes til 750 mill. kroner, begrenset oppad til 75 pst. av konsernets årsresultatet etter skatt. Basert på siste resultatanslag tilsvarer dette et utbytteanslag på 562,5 mill. kroner. Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte våren 2001 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2000. Eventuelle endringer av utbyttet vil bli presentert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Det vises til St.prp. nr. 52 (1998-99) Om Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler, jf. Innst. S. nr. 233 (1998-99). Prisen i de nye kraftkontraktene og leieavtalene er justert for verdien av visse ytelser som industrien må stille til rådighet. Verdien av disse ytelsene vil bare delvis tilfalle Statkraft. I St.prp. nr. 52 (1998-99) ble det varslet at Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2001 på bakgrunn av dette ville komme tilbake til spørsmålet om en eventuell kompensasjon til Statkraft.

Tabell 6.8. Nøkkeltall for Statkraft Konsern

(i mill. kroner)
31.12.9830.06.9931.12.9930.06.2000
Driftsinntekter4 7602 3564 9122 388
Driftsresultat2 1981 0542 1741 247
Resultat etter skatt887513946550
Utbytte til OED309600
Bokført egenkapitalandel40,8 pst.40,0 pst.45,7 pst.39,1 pst.

Omfanget av eventuell kompensasjon vil avhenge av kraftmengdene som omfattes av de nye kontraktene og leieavtalene. I henhold til St.prp. nr. 78 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 251 (1999-2000), er fristen for å inngå nye kraftkontrakter og leieavtaler utsatt til 15. september 2000. Regjeringen vil derfor komme tilbake til spørsmålet om en eventuell kompensasjon på et senere tidspunkt.

Årsresultatet i tabell 5.9 avviker noe i forhold til det som er oppgitt i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Dette skyldes omgjøring av regnskapsloven.

Konsernet omfattet pr. 31. desember 1999 morselskapet Statkraft SF og de heleide datterselskapene Statkraft Anlegg AS, Statkraft Energy Enterprise AS, Statkraft Holding AS, Finnmark Energiverk AS, Statkraft Energy Europe AS, Statkraft Forsikring AS, Statkraft Engineering AS, Statkraft Peru AS.

Statkraft SFs eiendeler i Himal Power Ltd. er konsolidert inn i konsernregnskapet. Statkraft Holding AS eier Statkrafts aksjer i Oslo Energi Produksjon AS og Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK). Statkraft Energy Enterprise AS eier Statkrafts aksjer i Sydkraft AB.

Resultat 1999

Statkraft SF oppnådde i 1999 et årsresultat etter skatt på 686 mill. kroner, mot 642 mill. kroner i 1998. Tilsvarende tall for konsernet var 946 mill. kroner i 1999, mot 887 mill. kroner i 1998. Av årsresultatet er 600 mill. kroner utbetalt i utbytte. Dette tilsvarte vel 63 pst. av konsernets årsresultat etter skatt.

Statkrafts magasinkapasitet, produksjonsanlegg og kunnskap om det norske og nord-europeiske kraftmarkedet er avgjørende for et godt resultat. Tilsiget i vannkraftsystemet varierer betydelig. Mens 1996 var et av de tørreste årene som er registrert, var både 1997, 1998 og 1999 år med mer enn normalt tilsig. I 1999 var nyttbart tilsig til Statkraft på om lag 107 pst. av det normale, mens det i resten av Norge var et tilsig på om lag 114 pst. av det normale.

Statkraft hadde i 1999 en samlet produksjon på 32,5 TWh, noe som om lag tilsvarer normalproduksjonen. På grunn av rikelig ressurstilgang holdt kraftprisene seg lave i 1999. Sammenliknet med året før sank den gjennomsnittlige spotprisen fra 11,7 øre/kWh til 11,2 øre/kWh.

Konsernets driftsresultatet var i 1999 på 2 174 mill. kroner, mot 2 198 mill. kroner i 1998. Det er i regnskapet for 1999 innarbeidet resultatandeler fra de tilknyttete selskapene Sydkraft AB, Oslo Energi Produksjon AS og BKK AS for til sammen 442 mill. kroner, mot 315 mill. kroner i 1998.

Konsernets årsresultat etter skatt økte med 59 mill. kroner, fra 887 mill. i 1998 til 946 mill. kroner i 1999. Regnskapsmessig skattekostnad utgjorde 744 mill. kroner i 1999, mot 741 mill. kroner i 1998.

Statkraft konsern oppnådde i 1999 en regnskapsmessig egenkapitalavkastning etter skatt på 4,4 pst. mot 5,1 pst. i 1998. Den regnskapsmessig egenkapitalavkastningen kan ikke sammenlignes med det markedsbaserte avkastningskravet på 11 pst., fordi dette kravet forutsetter at avkastningen måles som endringer i markedsverdier. Det vises for øvrig til tidligere omtale om verdivurdering av Statkraft SF

Statkraft foretok i 1999 samlede investeringer på om lag 7 mrd. kroner. Av dette ble 165 mill. kroner investert i egne kraftanlegg i Norge. 226 mill. kroner knytter seg til investeringer i datterselskaper, herunder utbygging av Khimti prosjektet i Nepal. Om lag 6,6 mrd. kroner ble brukt til kjøp av eierandeler i andre selskaper og kapitalinnskudd i internasjonale kraftutbyggingsprosjekter. Beløpet omfatter først og fremst kjøp av en eierandel på 26 pst. i BKK AS samt ytterligere kjøp av aksjer i Sydkraft AB.

Resultat 1. halvår 2000

Konsernet oppnådde et resultat etter skatt på 550 mill. kroner i første halvår 2000, mot 513 mill. kroner i første halvår 1999.

I likhet med første halvår 1999, har første halvår 2000 vært preget av lave markedspriser på kraft som følge av høyere tilsig og temperaturer enn normalt. Statkraft har holdt en høy produksjon av kraft, noe som til en viss grad har oppveid for de lave prisene.

Statkrafts egenproduksjon i perioden var 21,6 TWh. Dette er 23 pst. høyere enn i et normalår, og 32 pst. høyere enn i første halvår 1999.

Statkraft foretok i første halvår 2000 samlede investeringer for om lag 9,1 mrd. kroner. Investeringene er i første rekke knyttet til kjøp av eierandeler i andre selskaper, herunder 33,3 pst. av aksjene i Hedmark Energi AS, 34 pst. av aksjene i Skiensfjorden Kommunale Kraftselskap og 34 pst. av aksjene i Vestfold Energiverk. Videre er eierandelen i Sydkraft økt fra 29,4 pst. ved inngangen til året til 38 pst. ved halvårsskiftet. Statkrafts andel av stemmene er i samme periode økt fra 28,2 pst. til 29,7 pst.

I første halvår solgte Statkraft 100 pst. av aksjene i datterselskapet Statkraft Anlegg til entreprenørselskapet NCC Norge AS. Regnskapsmessig er salget gjort gjeldende pr. 31. desember 1999.

Statkraft gjennomførte i første halvår langsiktige låneopptak på til sammen om lag 6,2 mrd. kroner. Dette har medført at bokført egenkapitalandel ved utgangen av første halvår er redusert til 39,1 pst.

Programkategori 18.70 Petroleumsvirksomheten

Utgifter under programkategori 18.70 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap.BetegnelseRegnskap
1999
Saldert
budsjett 2000
Forslag
2001
Pst. endr.
00/01
2440Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleums-virksomheten (jf. kap. 5440)
30 942 99920 320 00016 870 000-17,0
2441Petroleumsrettet
teknologiutvikling
100 00070 00050 000-28,6
2442Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen18 868110 000150 00036,4
Sum kategori 18.7031 061 86820 500 00017 070 000-16,7

Programkategorien omfatter utgifter og inntekter i forbindelse med Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), aksjeutbytte fra Den norske stats oljeselskap a.s (Statoil), petroleumsrettet teknologiutvikling og disponeringer av innretninger på kontinentalsokkelen.

Statlig petroleumsvirksomhet

Status på området

SDØE ble etablert 1. januar 1985. Ordningen innebærer at en fastsatt andel av inntekter, kostnader og investeringer knyttet til de enkelte utvinningstillatelser og felt på kontinentalsokkelen samt tilknyttede anlegg kanaliseres direkte over statsbudsjettet. Statoil er forretningsfører for SDØE, og forestår salg av all petroleum for SDØE. Staten har en direkte andel i de fleste olje- og gassfeltene samt rørledninger på norsk kontinentalsokkel.

SDØEs produksjon av olje og NGL var i 1999 totalt 461 mill. fat. Det er en økning på 4 pst. fra 1998. Hovedårsakene til økningen er oppstart av Åsgard og Gullfaks satelitter, høyere produksjon på Norne og overtagelse av 5 pst. eierandel i Ekofisk 2 fra og med 1.1.1999. Det er synkende produksjon på eldre felt som Oseberg og Gullfaks.

SDØEs gassproduksjon økte fra 19 mrd. m 3> i 1998 til 22 mrd. m 3> i 1999. Troll står for hovedtyngden av økningen.

Retningslinjene for bokføring av SDØEs reserver (og Statoils reserver) er endret i løpet av 1999 for å være i tråd med regler fastsatt av United States Securities and Exchange Commission (SEC). Endringen innebærer en strengere vurdering av hva som kan bokføres som sikre reserver sammenlignet med tidligere praksis. For utgangen av 1998/inngangen til 1999 fører omleggingen til en reduksjon i SDØEs bokførte sikre reserver på henholdsvis 35 pst. for olje og NGL (fra 847 mill. m 3> til 552 mill. m 3>) og 8 pst. for gass (fra 1 095 mrd. m 3> til 1 004 mrd. m 3>).

SDØEs sikre oljereserver var ved utgangen av 1999 548 mill. m 3>, en marginal reduksjon i forhold til begynnelsen av året. SDØEs sikre gassreserver var på samme tidspunkt 1 000 mrd. m 3> mot 1 004 mrd. m 3> pr. 1. januar1999. En m 3> olje tilsvarer 6,29 fat mens 1000 m 3> gass tilsvarer 6,29 fat oljeekvivalenter. Basert på SDØEs produksjon i 1999 tilsvarer de sikre oljereservene pr. 31. desember 1999 produksjon i om lag 7 år. Sikre gassreserver tilsvarer produksjon i om lag 45 år.

Tabell 6.9. SDØEs olje- og gassreserver pr. 31. desember 1999:

Sikre reserver 1>Olje 2>
(mill. m 3>)
Gass
(mrd. m 3>)
Ved inngangen til 19995521 004
Justering av tidligere anslag126
Utvidelser og funn4710
Forbedret utvinning1
Kjøp av reserver93
Produksjon-73-22
Ved utgangen av 19995481 000

1> Sikre reserver representerer beregnede volumer av olje-, gass og NGL som, basert på analyser av geologiske og tekniske data, med rimelig grad av sikkerhet kan utvinnes i fremtiden fra kjente reservoarer under gjeldende økonomiske og driftstekniske forhold.

2> Inkludert våtgass (NGL).

Oljepris

Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2000 la en til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kr 125 pr. fat. I revidert budsjett er det lagt til grunn en pris på kr 190 pr. fat, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000)og Innst. S. nr. 220 (1999-2000). I budsjettet for 2001 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kr 180 pr. fat. Det understrekes at den fremtidige utviklingen i oljeprisen er usikker.

Tabell 6.10. Gjennomsnittlig realisert oljepris for SDØE i 1997, 1998 og 1999 samt prisforutsetninger for 2000 og 2001:

1997199819992000 1>2001 1>
Oljepris i løpende kroner pr. fat13595139190180

1>Anslag som ligger til grunn for revidert budsjett 2000, jf St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000) og budsjettforslaget for 2001.

Tabell 6.11. Kapitalbalansen for SDØE (i mill. kroner):

19992000 1>2001 1>
Anleggskapital pr. 31. desember146 353153 153151 153

1>Anslag som bygger på gjeldende budsjett for 2000 og budsjettforslaget for 2001.

Langsiktige mål og strategier

Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulig inntekter til staten. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, har vært et velegnet virkemiddel for å sikre staten en høy andel av verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel. Gjennom SDØE kan en tilpasse statens andel av petroleumsrenten til det enkelte felt. I konsesjonstildelinger vurderes direkte statlig deltakelse gjennom SDØE i forhold til lønnsomheten og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse. I Nordsjøen er det fastlagt spesielle retningslinjer, jf. St.meld. nr. 37 (1998-99).

Resultatmål

Ved at SDØE har et engasjement i et stort utvalg felt på kontinentalsokkelen, vil lønnsomheten i all vesentlig grad samsvare med lønnsomheten på norsk kontinentalsokkel generelt. Det er derfor ikke fastsatt konkrete resultatmål for SDØE.

Totalkapitalrentabilitet før skatt indikerer avkastningen i et enkelt år på de investeringer som er gjort gjennom SDØE. Totalkapitalrentabiliteten defineres som:

Driftsresultatet + Renter 2 Overføring
til petroleumsforsikringsfondet
Gjennomsnittlig anleggskapital

Tabell 6.12. Utviklingen i totalkapitalrentabiliteten for SDØE:

199519961997199819992000 1>2001 1>
Totalkapitalrentabilitet i pst.17,931,039,921,729,055,456,5

1>Anslag som bygger på gjeldende budsjett for 2000 og budsjettforslaget for 2001.

Beregningene ovenfor viser at statens direkte investeringer i oljevirksomheten har gitt høy avkastning. Avkastningen er nært knyttet til utviklingen i oljeprisen. I 1998 førte kombinasjonen av lav oljepris og høye investeringer til at avkastningen ble betydelig redusert i forhold til 1997. Oljeprisen økte utover i 1999. Basert på gjeldende anslag på oljepris forventes det at avkastningen i 2000 og 2001 vil være betydelig høyere enn i 1999.

SDØEs netto kontantstrøm var i 1999 25,7 mrd. kroner. I 2000 og 2001 forventes netto kontantstrøm å øke betydelig i forhold til i 1999, blant annet som følge av høyere oljeprisanslag.

Tabell 6.13. SDØEs kontantstrøm (i mill. kroner):

19992000 1>2001
Innbetalinger 2>75 098118 300126 600
Utbetalinger 3>49 32942 21238 770
Netto kontantstrøm25 76976 08887 830

1> Tall for 2000 er basert på anslagene til revidert budsjett, jf St.prp nr. 61 (1999-2000) og Innst S. nr. 220 (1999-2000).

2> Innbetalinger = driftsinntekter + overføring fra Statens petroleumsforsikringsfond (gjelder 1999). Det beregnes ikke anslag for overføringer fra Statens petroleumsforsikringsfond for 2000 og 2001.

3> Utbetalinger = driftsutgifter + lete- og feltutviklingsutgifter + fjerningsutgifter + investeringer + overføring til Statens petroleumsforsikringsfond + renter på mellomregnskapet (gjelder 1999).

Fullmakter

I St.prp. nr. 1 (1992-93) ble det angitt regler for forenklet myndighetsbehandling ved mindre ut-byggingssaker på kontinentalsokkelen. Stortinget samtykket i at Kongen under gitte forutsetninger kunne godkjenne nye prosjekter. Regjeringen fore-slår i St.meld. nr. 39 (1999-2000) en endring av fullmakten for forenklet myndighetsbehandling. I dag har Kongen under gitte forutsetninger fullmakt til å godkjenne prosjekter der samlede investeringer ikke overstiger 5 mrd. kroner. Denne grensen har vært uforandret siden 1993. Det foreslås å heve denne investeringsgrensen til 10 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak IV. Stortinget vil fortsatt få de virkelig betydningsfulle prosjektene til behandling. Budsjettmessige konsekvenser knyttet til prosjekter som forventes å komme inn under denne ordningen, inngår i forslaget til bevilgning under kap. 2440 og kap. 5440. I forbindelse med nysalderingen vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om prosjekter som Regjeringen har behandlet.

I St.prp. nr. 1 (1992-93) ble det orientert om behovet for fullmakt til å godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det ble forutsatt at SDØE var sikret tilstrekkelig bruksrett. Fullmakten som ble gitt departementet er knyttet til de prosjekter hvor Kongen har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, i tillegg til mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten ble også gitt under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke medførte prinsipielle eller samfunnsmessige sider av større betydning. Fullmakten foreslås videreført i budsjettet for 2001, jf Forslag til vedtak V. Ordlyden i fullmakten foreslås endret, men fullmaktens rekkevidde vil være den samme. I disse tilfellene er overføringen fra SDØE ikke vederlagsfri, men skjer under forutsetning av at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Uttrykksmåten «overføring mot tilstrekkelig bruksrett» gir derfor bedre uttrykk for realiteten i denne typen transaksjoner.

I St.prp. nr. 1 (1994-95) ble det orientert om behovet for at Kongen ble gitt fullmakt til å godkjenne salg av SDØE-andeler i mindre funn. Bakgrunnen for denne fullmakten var at en høy SDØE-andel i enkelte mindre felt kan være en hindring for samfunnsmessig optimale beslutninger, og derved også reduksjon av statens samlede inntekter. For å forenkle behandlingsprosessen i slike saker, ba Regjeringen om en generell fullmakt til å godkjenne salg av SDØE-andeler i felt hvor det antas at utvinnbare reserver er på mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter. Retningslinjer for overdragelser av SDØE-andeler er omtalt i St.prp. nr. 50 (1995-96), vedlegg 1. Fullmakten ble i 2000 utvidet til å gjelde kjøp og salg av andeler i utvinningstillatelser. Fullmakten foreslås videreført i budsjettet for 2001, jf Forslag til vedtak VI. Teksten i fullmakten foreslås endret slik at uttrykket «kjøp og salg» erstattes med begrepet «overdragelser». Dette tydeliggjør at for eksempel også bytte av andeler omfattes. Dette vil også gjøre at fullmakten blir bedre tilpasset retningslinjene i St.prp. nr. 50 (1995-96), som gjelder «overdragelser av SDØE-andeler». Departementet legger til grunn at også andre typer overdragelser av SDØE-rettigheter, for eksempel kjøp eller salg av rett til produsert petroleum mellom rettighetshavere, faller innenfor fullmaktens ordlyd dersom en er innenfor grensen på «10 mill. tonn oljeekvivalenter.»

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
22Fjerningsutgifter
, overslagsbevilgning
20 00120 00070 000
30Investeringer
30 336 99819 700 00016 200 000
50Overføring til Statens
petroleums-forsikringsfond
586 000600 000600 000
Sum kap 244030 942 99920 320 00016 870 000

Vedrørende 2000

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er bevilgningen under post 30 Investeringer økt fra 19 700 til 21 900 mill. kroner og bevilgningen under post 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond redusert fra 600 til 592 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Budsjettforslag 2001

Post 22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker SDØEs andel av fjerningsutgifter i den enkelte innretning. På samme måte som staten utbetaler sin andel av utbyggings- og driftskostnader, vil staten også måtte dekke sin andel av fjerningskostnadene for SDØE. Dette er også nedfelt i lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen. Det foreslås derfor å tilføre stikkordet overslagsbevilgning fra og med 2001.

SDØEs andel av fjerningsutgiftene anslås til 70 mill. kroner for 2001, en økning på 50 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000.

Utbetalinger knyttet til selskapenes andeler av fjerningsutgiftene bevilges over kap. 2442, post 70 Tilskudd. Denne bevilgningen er fra og med 2000 tilført stikkordet «overslagsbevilgning».

Post 30 Investeringer

(i 1 000 kr)
BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
Prosjekt vedtatt utbygd30 336 99815 800 00013 100 000
Prosjekt under vurdering03 900 0003 100 000
Sum investeringer30 336 99819 700 00016 200 000

SDØEs andel av investeringene på sokkelen forventes for 2001 å bli 16 200 mill. kroner. Av dette utgjør prosjekter som er besluttet utbygd 13 100 mill. kroner og prosjekter under vurdering 3 100 mill. kroner. Totalt er dette en reduksjon på 3 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. De største prosjektene (vedtatt utbygd) i 2001 er Gullfaks (inkludert satelitter), Troll olje, Heidrun, Oseberg Unit og Åsgard.

Post 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond

Overføringene til Statens petroleumsforsikringsfond anslås til 600 mill. kroner for 2001. Dette tilsvarer saldert budsjett 2000. Overføringene gjenspeiler hva SDØE alternativt måtte ha betalt i forsikringspremier i det private forsikringsmarkedet.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
24Driftsresultat32 451 85944 400 00078 200 000
30Avskrivninger
15 343 33015 500 00018 200 000
50Overføring fra Statens
petroleumsforsikringsfond
517 086
80Renter
8 419 9438 300 0008 300 000
85Renter på mellomregnskapet
-19 798
Sum kap 544056 712 41968 200 000104 700 000

Vedrørende 2000:

Ved Stortingets vedtak 16. juni 2000 er post 24 Driftsresultat endret fra 44 400 mill. kroner til 74 900 mill. kroner. Videre er post 30 Avskrivninger, endret fra 15 500 til 15 100 mill. kroner og post 80 Renter endret fra 8 300 til 8 600 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr)
UnderpostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
24.1Driftsinntekter74 581 09788 600 000126 600 000
24.2Driftsutgifter-16 849 842-18 400 000-20 100 000
24.3Lete- og feltutviklingsutgifter-1 516 124-2 000 000-1 800 000
24.4Avskrivninger-15 343 330-15 500 000-18 200 000
24.5Renter-8 419 943-8 300 000-8 300 000
Sum post 2432 451 85944 400 00078 200 000

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Driftsinntektene for SDØE er anslått til 126 600 mill. kroner for 2001. Dette er en økning på 38 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Økningen skyldes i hovedsak høyere oljeprisforutsetning. Inntektsanslaget for 2001 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på 180 kroner pr. fat (løpende kroner). Saldert budsjett 2000 bygger på en oljeprisforutsetning på 125 kroner pr. fat.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene for SDØE er ført opp med 20 100 mill. kroner for 2001. Dette er en økning på 1 700 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000.

Underpost 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter

Lete- og feltutviklingsutgifter for SDØE forventes å bli 1 800 mill. kroner i 2001, en reduksjon på 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000.

Underpost 24.4 Avskrivninger

Avskrivninger på statens kapital i petroleumsvirksomheten er anslått til 18 200 mill. kroner for 2001, en økning på 2 700 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Driften belastes med avskrivninger for å ta hensyn til kapitalslit og gir på denne måten et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømseffekt, jf. motpost 30.

Underpost 24.5 Renter

Renter er anslått til 8 300 mill. kroner for 2001. Dette er det samme som saldert budsjett 2000. Driften belastes med renter på statens faste kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader og gir på denne måten et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømseffekt, jf. motpost 80.

Kap. 5685 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
80Utbytte
135 0002 250 0004 000 000
Sum kap 5685135 0002 250 0004 000 000

Vedrørende 2000:

Ved Stortingets vedtak 16. juni 2000 er post 80 Utbytte endret fra 2 250 mill. kroner til 1 702 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Post 80 Utbytte

Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier at utbyttet det enkelte år skal tilsvare 50 pst. av konsernets resultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997298).

Utbyttepolitikken er en viktig faktor i eieroppfølgingen av Statoil. Verdiskaping for eier skjer både gjennom utbetalt utbytte og verdiøkning av selskapet.

I budsjettet for 2001 legges det til grunn et utbytteanslag på 4 000 mill. kroner. Utbytteanslaget er beregnet i henhold til gjeldende utbyttepolitikk på basis av en foreløpig prognose for Statoils resultat etter skatt for 2000. Det understrekes at anslaget er usikkert og blant annet avhenger av utviklingen i oljeprisen og valutakursen. Dette medfører at faktisk resultat for 2000 kan avvike betydelig fra gjeldende anslag.

Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinær generalforsamling våren 2001 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2000. Eventuelle endringer av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 2001.

Kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
50Prosjektrettet teknologiutvikling
i
petroleumsvirksomheten
, kan overføres
100 00070 00050 000
Sum kap 2441100 00070 00050 000

Vedrørende 2000

Ved Stortingets vedtak 16. juni 2000 er bevilgningen på post 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten redusert fra 70 mill. kroner til 50 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Post 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres

Formål med ordningen

Teknologi er den viktigste innsatsfaktoren for å styrke konkurransekraften i petroleumssektoren. En stadig sterkere globalisering skaper økt interesse blant norske og internasjonale oljeselskaper for investeringer i utlandet. For å sikre fortsatt dynamikk og effektivisering av feltutviklingen på norsk sokkel, er behovet for å utvikle ny teknologi nå sterkt økende. Norsk sokkel er videre ett av de få områdene i verden hvor offshoreteknologi utvikles og kommersialiseres under reelle forhold. Teknologiutviklingen på norsk sokkel er derfor også et viktig springbrett for økt internasjonalisering av norsk industri.

Det alt vesentligste av teknologiutviklingen foregår i leverandørindustrien. Lønnsomheten i leverandørindustrien ligger ofte mellom 024 pst. Dette er langt lavere enn for oljeselskapene. Leverandørene har av den grunn begrenset økonomisk evne til å foreta teknologiske løft alene. Viktige verdiskapingsmuligheter står derfor i fare for å gå tapt dersom teknologiutviklingen i industrien stopper opp, både for det norske samfunn og næringen. For å få igang økt industriell FoU-aktivitet og derigjennom øke konkurransekraften i næringen, har Regjeringen støttet samarbeidsprogrammet Demo 2000 innen prosjektrettet teknologiutvikling med i alt 150 mill. kroner i perioden 1999-2000.

Tildelingskriterier

Tildeling av midler følger egne retningslinjer for programmet utarbeidet av Olje- og energidepartementet i samråd med Norges forskningsråd. Midler skal tildeles konkrete prosjektforslag innen forhåndsdefinerte nøkkelområder, der teknologiforbedringer er avgjørende for fremtidig aktivitet og lønnsomhet på norsk kontinentalsokkel. Det skal prioriteres prosjekter som ved implementering vil legge grunnlaget for nye lønnsomme utbygginger på norsk sokkel, og som kan anvendes på konkrete felt på kontinentalsokkelen hvor ny teknologi kan utprøves som pilotprosjekter. Prosjekter som kan demonstrere synlige resultater innen 2001 vil prioriteres. Det vil være vesentlig at den teknologi som uttestes er anvendbar overfor et større nedslagsfelt av feltutbygginger på norsk sokkel.

Oppfølgingskriterier

Midlene kanaliseres gjennom Forskningsrådet. En egen styringsgruppe bestående av representanter fra oljeselskaper, leverandørindustri og forskningsinstitusjoner er oppnevnt for å gjennomføre programmet. Styringsgruppen er ansvarlig for innhenting av prosjektforslag, samt utvelgelse og tildeling av midler til valgte prosjekter. Det er viktig at programmet sikrer en bredest mulig kommersialisering av ny teknologi.

Forskningsrådet vil i henhold til vanlig praksis følge opp styringsgruppens vedtak med tanke på blant annet kontraktsinngåelse, meddelelse om avslag, økonomisk og faglig framdriftsoppfølging i prosjektperioden.

Rapportmetoder

Resultatrapporter skal avgis av styringsgruppen etter hvert som de viktigste milepælene i gjennomføringen av programmet nås. Rapporteringene skal redegjøre for status og videre fremdrift med tanke på implementering av de spesifikke teknologiprosjekter som er igangsatt, herunder gi en vurdering av hvilke effekter prosjektene antas å ha i forhold til å ivareta intensjonen med programmet. Forskningsrådet innhenter sluttrapporter fra søkere som har mottatt støtte i henhold til gjeldende regler og prosedyrer.

Resultatrapport

Demo 2000-samarbeidet har kommet i gang svært raskt, og næringen har allerede begynt å høste av teknologiutviklingen gjennom et 20-talls nye pilotprosjekter og betydelige kostnadsreduksjoner på konkrete felt. Utbyggingsstrategi på Sognfeltet er eksempelvis endret gjennom implementering av Demo 2000-teknologi med påfølgende kostnadsreduksjoner på om lag 5 mrd. kroner, fra anslagsvis 15 til 10 mrd. kroner. Feltet ville ikke være lønnsomt uten denne teknologiutviklingen.

Interessen for Demo 2000 har vært betydelig, og de offentlige midlene har utløst sterke multiplikatoreffekter i næringen. I 1999 og 2000 er det kommet inn pilotsøknader på nærmere 1,7 mrd. kroner. Med bevilgningene i 1999 og 2000 har Demo 2000 kunnet realisere pilotprosjekter for 600 2 800 mill. kroner i et spleiselag mellom myndigheter, oljeselskaper og leverandørbedrifter. Dette er prosjektmidler som utløses av de offentlige bevilgningene, og som i stor grad ville ha vært holdt tilbake uten stimulansen fra Demo 2000.

Mål og strategier

Målsettingene for Demo 2000 er å:

  • forsterke inntektspotensialet fra produserende felter og felt planlagt for utbygging
  • muliggjøre utbygging av til nå ikke kommersielle felt
  • bedre den miljømessige profilen i oljevirksomheten
  • øke grunnlaget for eksport

Målsetningen med en bredere og mer langsiktig satsning på bærekraftig verdiskaping i petroleumssektoren er en generell reduksjon av utbyggingskostnaden på 2-3 USD pr. fat i dagens enhetskostnader og med vesentlig lavere miljøskadelige utslipp til luft og vann. På sikt vil en styrket satsning kunne legge grunnlag for nye utbygginger som er robuste for enhetskostnader ned mot 5 USD fatet.

Styringsgruppen i Demo 2000 har identifisert 15-20 mrd. som et realistisk måltall for markedsandeler internasjonalt for norsk industri på fremtidige hovedsatsingsområder som reservoar/bore- og brønnteknologi, dypvannsteknologi og havbunnsteknologi. Tallene baserer seg på en spørreundersøkelse foretatt blant de største bedriftene i styringsgruppen, og legger til grunn industriens egne antakelser om markedsandeler innen områder hvor det fremover forventes vekst internasjonalt.

Resultatmål for 2001

I videreføringen av Demo 2000-ordningen er målsettingen å fullføre igangsatte kjerneprosjekter og å initiere ny kvalifisering innen nøkkelområder som til nå har vært berørt i begrenset grad, blant annet innen boring-, brønn- og dypvannsteknologi og prosessering.

Budsjettforslag for 2001

For 2001 foreslås det å bevilge 50 mill. kroner til Demo 2000, en reduksjon på 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000 budsjett, men en videreføring i forhold til revidert budsjett for inneværende år. Tilsagnsfullmakten videreføres ikke i 2001.

Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Status på området

I lov av 25. april 1986 nr. 11 om tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningstilskuddsloven) fastslås det at staten skal dekke en direkte andel av rettighetshavernes fjerningsutgifter. Rettighetshaverne har ansvar for å gjennomføre fjerningen, men utgiftene skal deles mellom rettighetshaverne og staten etter en særskilt fordelingsnøkkel. Størrelsen på tilskuddet staten gir den enkelte rettighetshaver skal som hovedregel svare til den gjennomsnittlige skattesatsen til rettighetshaveren i det tidsrom denne har nyttet innretningen i sin virksomhet. SDØEs andel av fjerningsutgiftene blir dekket direkte over kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 22 Fjerningsutgifter.

Langsiktige mål og strategier

Olje- og energidepartementet viser til beslutningen fattet på ministermøtet i OSPAR (konvensjonen om beskyttelse av det maritime miljø i det nordøstlige Atlanterhav) i juli 1998. Beslutningen innebærer et forbud mot disponering av utrangerte offshore installasjoner til sjøs. Det er gjort unntak for betonginstallasjoner, nedre deler av de største faste stålinstallasjonene og enhver annen installasjon når eksepsjonelle og uforutsette omstendigheter foreligger. Stortinget har gitt sitt samtykke til beslutningen, jf. St.prp. nr. 8 og Innst. S. nr. 80 (1998-99).

Dette innebærer at Norge har påtatt seg en internasjonal forpliktelse til å fjerne de fleste installasjonene. Dersom de ikke kan tjene til annen bruk til sjøs skal de bringes til land for resirkulering eller annen disponering. Alternative løsninger er kun aktuelt for de installasjoner som omfattes av unntakene. Dette innebærer at beslutningsprosessen kan gjøres enklere, mindre tidkrevende og mer forutberegnelig.

Rørledninger og kabler omfattes ikke av OSPAR-beslutningen. Det framlegges imidlertid en egen stortingsmelding i år der det presenteres generelle prinsipper for disponering av rørledninger og kabler.

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
21Spesielle driftsutgifter
3 494
70Tilskudd
,
overslagsbevilgning
15 374110 000150 000
Sum kap 244218 868110 000150 000

Vedrørende 2000:

Ved Stortingets vedtak 16. juni 2000 er bevilgningen på post 70 Tilskudd redusert fra 110 mill. kroner til 70 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Beslutning om disponering av innretninger

Petroleumsloven kap. 5 inneholder regelverk for blant annet å ta stilling til hva som skal skje med innretninger som er benyttet i petroleumsvirksomhet når bruken av disse opphører. Rettighetshaverne skal i utgangspunktet fremlegge en avslutningsplan for departementet to til fem år før bruken av en innretning antas å opphøre. Denne planen skal belyse de aktuelle disponeringsalternativene og danne grunnlag for myndighetenes behandling av saken.

Departementet har i henhold til petroleumslovens § 523 myndighet til å fatte vedtak om disponering. Før departementet har fattet vedtak om disponering, har imidlertid sakene tidligere blitt fremlagt for Stortinget. Som nevnt innskrenker beslutningen fattet på ministermøte i OSPAR 23. juli 1998 den enkelte stats diskresjonære myndighet. Beslutningen innebærer at følgende installasjoner må tas på land i sin helhet for resirkulering eller annen disponering, såfremt ikke eksepsjonelle og uforutsette omstendigheter foreligger:

  • Undervannsinstallasjoner (produksjonsanlegg på havbunnen)
  • Flytende stålinstallasjoner
  • Små faste stålinstallasjoner (de med en understellsvekt på mindre enn 10 000 tonn)

Dette innebærer at det for disse installasjonene normalt ikke er aktuelt å vurdere andre alternativer enn fjerning og disponering på land.

Beslutningen i OSPAR bestemmer videre at øverste del av store faste stålinstallasjoner (dvs. plattformdekk og deler av understellet ned til øverste del av pæleverket på installasjoner med en understellsvekt på mer enn 10 000 tonn) og plattformdekk på betonginstallasjoner også må tas på land for resirkulering eller annen disponering, med mindre eksepsjonelle og uforutsette omstendigheter foreligger. Med plattformdekk menes i denne sammenheng også bærerammer, moduler og utstyr. For øverste del av store faste stålinstallasjoner og for plattformdekk på betonginstallasjoner, vil det dermed som regel heller ikke bli vurdert alternative disponeringsmåter.

Departementet legger heretter opp til å beslutte fjerning av undervannsinstallasjoner, flytende stålinstallasjoner, små faste stålinstallasjoner samt øverste del av store faste stålinstallasjoner og plattformdekk på betonginstallasjoner, i tråd med beslutningen fattet på ministermøte i OSPAR 23. juli 1998, uten at sakene heretter legges frem for Stortinget, jf. petroleumsloven § 523. Før det fattes beslutning om disponeringsløsning for betonginstallasjoner og nederste del av store faste stålinstallasjoner, vil sakene forelegges Stortinget.

Undersjøiske rørledninger og kabler omfattes ikke av OSPAR-beslutningen. Men etter OSPAR-konvensjonen av 1992 må dumping av rørledninger skje i henhold til tillatelse gitt av det enkelte lands kompetente myndigheter og under gitte vilkår. Vedtak om disponering av installasjoner, rørledninger og kabler følger ellers av bestemmelsene i den norske petroleumslovgivningen.

Forslag til generelle prinsipper for disponering av utrangerte rørledninger og kabler legges frem i en egen stortingsmelding i år. Petroleumsloven § 523 legger som nevnt myndigheten til å fatte vedtak om disponering til departementet. Departementet vil heretter fatte vedtak om disponering av kabler og nærmere angitte typer av rørledninger, uten at sakene først forelegges Stortinget. Dette gjelder feltinterne rørledninger, rørledninger mellom ulike felt og rørledninger som knytter felt til andre rørledninger. Vedtakene vil fattes i tråd med de generelle prinsippene som fremgår av ovennevnte stortingsmelding.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

På bakgrunn av behandlingen av St.prp. nr. 50 (1995-96) ble det igangsatt et utredningsprogram knyttet til disponering av utrangerte rørledninger og kabler på kontinentalsokkelen. Programmet skulle gi myndighetene et bedre beslutningsgrunnlag i spørsmål om disponering av rørledninger. Dette skulle oppnås blant annet gjennom å kartlegge konsekvenser av ulike disponeringsløsninger, herunder konsekvenser for fiskeri og miljø.

Utredningsprosjektet er nå avsluttet, og resultatene fra prosjektet vil legges frem for Stortinget i en egen stortingsmelding i år 4> .

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Formål med ordningen

Med fjerningstilskuddsloven er det etablert en ordning der fjerningsutgifter er løftet ut av det alminnelige skattesystemet ved at slike utgifter ikke er fradragsberettiget. I stedet får selskapene tilskudd fra staten til dekning av den andel skattesystemet ville dekket av fjerningsutgifter. Selskapene har rett til tilskudd ut fra lovverket, og tilskuddsordningen praktiseres i henhold til prinsipper som framgår av fjerningstilskuddsloven.

Formålet med ordningen er dermed å dekke statens andel av påløpte fjerningsutgifter i henhold til fjerningstilskuddsloven.

Oppfølgingskriterier

Fjerningstilskuddet blir utbetalt av Olje- og energidepartementet etter krav fra selskapene. Ettersom tilskuddet er en refusjon av påløpte fjerningsutgifter, må krav om utbetaling av tilskudd dokumenteres.

Den økonomiske oppfølgingen av fjerningstilskudd skjer ved å sammenholde tilskuddet med revidert fjerningsregnskap for hvert år fjerningsarbeidet har pågått.

Kopi av fjerningsregnskapet sendes også til Oljeskattekontoret for kontroll i forhold til deltagerselskapenes selvangivelse. Avgjørelser ved ligning av hva som er å anse som utgifter ved fjerningen er bindende for utbetaling etter fjerningstilskuddsloven. Olje- og energidepartementets utbetaling er således foreløpig og betinget av det endelige resultatet ved ligningsbehandlingen. Ved avvik mellom ligningsbehandlingen og den foreløpige utbetalingen, vil det bli foretatt korreksjoner. Oppfølging av den fysiske gjennomføringen av disponering/fjerning er primært knyttet til petroleumslovens § 523. Oljedirektoratet vil følge opp hvert vedtak om disponering, og sørge for at rettighetshaverne gjennomfører den løsningen som blir fastlagt av myndighetene.

Resultatrapport for 1999

Det ble i 1999 utbetalt om lag 15,4 mill. kroner i fjerningstilskudd til dekning av påløpte utgifter ved fjerning av installasjonene på Nordøst Frigg og Odin.

Budsjettforslag for 2001

I St.meld. nr. 39 (1999-2000) ble det lagt til grunn at departementet skulle komme tilbake til Stortinget med forslag til fullmakt til å fatte disponeringsvedtak for installasjoner innenfor nærmere angitte rammer. Som nevnt legger petroleumsloven § 523 myndighet til å fatte vedtak om disponering til departementet. Fjerningstilskuddsloven innebærer en plikt for staten til å yte tilskudd når det er fattet vedtak. Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding som trekker opp retningslinjene for disponering av rørledninger og kabler. Bevilgningsforslagene knyttet til statens fjerningstilskudd og SDØEs fjerningsutgifter foreslås lagt opp som overslagsbevilgninger som også omfatter anslag over utbetalinger i disponeringssaker hvor departementet ennå ikke har fattet vedtak.

Petroleumsloven § 523 sammenholdt med overslagsbevilgningene for fjerningstilskudd og SDØEs fjerningsutgifter, vil være tilstrekkelig grunnlag for at departementet kan fatte disponeringsvedak som nevnt ovenfor. Det anses således ikke å være behov for særlig fullmakt utover dette.

Bevilgningsforslaget på 150 mill. kroner er et overslag for tilskudd til dekning av rettighetshavernes fjerningsutgifter i 2001. Størrelse på, og tidsfordeling av tilskuddsutbetalingene er usikre. Bevilgningsforslaget er derfor en overslagsbevilgning, og utbetalt tilskudd kan avvike vesentlig fra bevilgningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endring av bevilgning dersom det skulle være behov for det.

De saker hvor det er truffet fjerningsvedtak av myndighetene er:

  • Nordøst Frigg, jf. St.prp. nr. 36 og Innst. S. nr. 153 (199-295)
  • Odin, jf. St.prp. nr. 50 og Innst. S. nr. 251 (1995-96)
  • Mime, jf. St.prp. nr. 15 og Innst. S. nr. 72 (1996-97)
  • Øst-Frigg, jf. St.prp. nr. 8 og Innst. S. nr. 80 (1998-99)
  • Statpipe 2/4 S, jf St.prp. nr. 18 og Innst. S. nr. 66 (1999-00)
  • Lille-Frigg, jf St.prp. nr. 53 og Innst. S. nr. 224 (1999-00)
  • Tommeliten Gamma, jf St.prp. nr. 53 og Innst. S. nr. 224 (1999-00)

Programområde 05 Sivilt beredskap

Programkategori 05.00 Sivilt beredskap

Utgifter under programkategori 05.00 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap.BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001Pst. endr.
00/01
1891Oljeforsyningsberedskap20 10822 270-100,0
1892Kraftforsyningsberedskap2 8283 160-100,0
Sum kategori 05.0022 93625 430-100,0

Vedrørende 2001

Regjeringen forslår å avvikle programområde 05 Sivilt beredskap fra og med budsjettet for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Justisdepartementet. Avviklingen innebærer flere tekniske endringer i forhold til fjorårets opplegg. Først og fremst er postene under tidligere programområde 05 fra og med 2001 lagt inn under programområde 18. Postene 01 og 30 under tidligere kap. 1891 Oljeforsyningsberedskap er flyttet til kap. 1800 Olje- og energidepartementet, mens postene 01 og 70 under tidligere kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap er lagt inn under kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat. For en nærmere gjennomgang av bevilgningene til beredskapsformål vises det til omtalen under respektive kapitler.

Beredskapsformål vil fra og med 2001 være en integrert del av OEDs og NVEs virksomhet. Årets omtale under programområde 05 Sivilt beredskap begrenses til en kort virksomhetsbeskrivelse av olje- og kraftforsyningsberedskapen, samt noen ord om virksomhetens langsiktige målsetninger.

Kap. 1891 Oljeforsyningsberedskap

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
01Driftsutgifter19 14721 130
30Sikring og oppgradering av
drivstoffanlegg
9611 140
Sum kap 189120 10822 270

Departementets beredskapsfaglige ansvar innenfor oljesektoren omfatter utvikling og vedlikehold av effektive og fleksible beredskapssystemer og -prosedyrer, både på oppstrøms- og nedstrømssiden. Arbeidet skjer i samarbeid med Oljedirektoratet, Oljeberedskapsrådet (OBR) og Beredskapsorganisasjonen for drivstofforsyningen (BOD). Innenfor ansvarsområdet ligger også ivaretakelse av norske beredskapsinteresser i IEAs krisestyringskomite, samt nordisk energiberedskapssamarbeid.

Det er en målsetning at beredskapen for petroleumsvirksomheten for alle krisesituasjoner skal være tilstrekkelig til å opprettholde virksomheten så lenge ikke dette representerer en sikkerhetsfare for personell og/eller miljø. Videre skal oljeforsyningsberedskapens systemer i en krisesituasjon sørge for at samfunnet sikres best mulig dekning av behovet for drivstoff. Systemene skal også kunne benyttes til å dempe uønskede samfunnsmessige virkninger av alvorlige forstyrrelser i oljemarkedet i fredstid.

Kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap

(i 1 000 kr)
PostBetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001
01Driftsutgifter473560
70Tilskudd til sikringstiltak2 3552 600
Sum kap 18922 8283 160

For å oppnå en tilfredsstillende beredskap og sikkerhet knyttet til utnyttelsen av landets vann- og energiressurser, skal Norges vassdrags- og energidirektorat i henhold til Energiloven samordne og følge opp beredskapsplanlegging innen kraftforsyningen under beredskap og i krig. Rådgivende organer for NVE er Beredskapsrådet for kraftforsyningen og Sakkyndig utvalg for beredskapsmessig drift av dammer.

NVEs hovedmål for arbeidet med kraftforsyningsberedskap er å sikre motstandsdyktig og driftssikker energiforsyning under krisesituasjoner i fred, ved beredskap og i krig. Mer konkret innebærer dette å holde infrastrukturen i form av produksjonsanlegg, overføringsledninger, koblingsanlegg og transformatorer intakte lengst mulig, samt å bringe skadde komponenter tilbake i driftsklar stand ved reparasjon så snart som mulig.

[1]

Omfatter ikke tilsatte i lederstillinger som ble tatt ut av regulativet i 1990, timelønnede, overenskomstlønnede, de som hadde permisjon med redusert lønn og tilsatte som lønnes av sysselsettingsmidler.

[2]

Omfatter ikke tilsatte i lederstillinger som ble tatt ut av regulativet i 1990, timelønnede, overenskomstlønnede, de som hadde permisjon med redusert lønn og tilsatte som lønnes av sysselsettingsmidler.

[3]

Omfatter ikke tilsatte i lederstillinger som ble tatt ut av regulativet i 1990, timelønnede, overenskomstlønnede, de som hadde permisjon med redusert lønn og tilsatte som lønnes av sysselsettingsmidler.

[4]

Resultatene er tidligere presentert i en egen rapport som ble lagt frem ved avslutningen av programmet.


Programområde 18 Olje- og energiformål

Programkategori 18.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 18.00 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap.BetegnelseRegnskap 1999Saldert
budsjett 2000
Forslag 2001Pst. endr.
00/01
1800Olje- og energidepartementet133 096124 425152 17522,3
Sum kategori 18.00133 096124 425152 17522,3

Langsiktige mål og strategier

Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge en helhetlig energipolitikk basert på effektiv utnyttelse av naturressursene. For at departementet skal utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, må det være organisert mest mulig hensiktsmessig, ha kompetente medarbeidere og forvalte sine ressurser effektivt.

Olje og gass

Olje- og gassressursene utgjør en betydelig del av landets nasjonalformue og må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Ressursene skal gi høyest mulig verdiskaping og bidra til å sikre velferd og sysselsetting. Den beste måten å sikre inntektene på er å påvise nye ressurser og bygge ut og drive feltene på en mest mulig effektiv måte. Velferd innebærer også sikkerhet for liv og helse som er minst på høyde med det som gjelder på andre områder i samfunnet.

Olje- og gassektoren er preget av store strukturelle endringer og sterk internasjonal konkurranse. Departementet skal bidra til at energiressursene gir grunnlag for lønnsom næringsutvikling. Videre må forholdene legges til rette for en internasjonalisering av norsk industri knyttet til olje- og gassvirksomheten basert på industriens egen konkurransedyktighet.

Rollen som foregangsland i miljøspørsmål skal forenes med å være en stor energiprodusent. Den norske petroleumsproduksjonen skal derfor forvaltes innenfor miljømessige forsvarlige rammer.

Energi og vassdrag

Vårt samfunn er avhengig av tilgang på energi. Det overordnede målet for energiforvaltningen er at energiforsyningen skal være sikker, effektiv og forenlig med miljømål.

Det er mange interesser knyttet til utnyttelsen av vannressursene. Forvaltningen av vannressursene skal ivareta både verdiskaping, miljø og sikkerhet.

Departementet skal bidra til at energiressursene gir grunnlag for lønnsom næringsutvikling.


7 Innenlands bruk av naturgass


Naturgass utgjør en viktig del av Norges naturressurser. Til nå er gassen i hovedsak blitt eksportert. Regjeringen ønsker at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk innenlands.

Bruk av gass innenlands vil spille en viktig rolle i en mer miljøvennlig energipolitikk, da gassen på mange områder vil erstatte mer forurensende energi og bidra til reduserte utslipp. Naturgassen gir også et stort potensiale når det gjelder verdiskaping og sysselsetting, både som energibærer og som råstoff i industrien.

I innstillingen til energimeldingen understreker et flertall i komiteen at det vil være av stor verdi for Norge som energinasjon å få videreforedlet mer av gassen innenlands, og at forholdene må legges bedre til rette for de aktører som opererer i dette markedet, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000). Komiteen legger videre vekt på at Norge må ha en langt mer offensiv politikk på området bruk og distribusjon av naturgass. Komiteen ba i denne forbindelse Regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge.

Regjeringen legger vekt på at naturgasspolitikken blir en integrert del av energi-, industri- og transportpolitikken. Det betyr blant annet at bruk av naturgass til energiformål må innpasses som en naturlig del av den stasjonære energiforsyningen. Gass kan bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i industrien. Når det gjelder bruk av gass i transportsektoren vises det til Nasjonal transportplan. Konkurranseflaten mot den etablerte energiforsyningen og samarbeidet mellom aktører med ulike interessemotiver er derfor viktige faktorer i en helhetlig strategi. I tillegg er det generelle juridiske og økonomiske rammeverket viktig.

NVE har siden 1996 forvaltet støttemidler som har som formål å øke bruken av naturgass i Norge. Midlene har vært rettet mot kunnskapsoppbygging, introduksjon av teknologi for gassanvendelse og stimulering av norske teknologi- og utstyrsleverandører. Regjeringen ønsker nå i første omgang å støtte et pilotprosjekt for legging av gassrør som skal bidra til at gass blir gjort tilgjengelig for nye brukergrupper. For å høste erfaring foreslår Regjeringen at det bevilges 20 mill. kroner i 2001 til å støtte et pilotprosjekt for bygging av gassrør i Bergens-området. Dette er om lag en firedobling av satsingen på gass i forhold til budsjettet for inneværende år. Det vises til nærmere omtale under kap. 1825, post 72.

Gass i stasjonær energiforsyning

Norge har rik tilgang på vannkraft, og vi har de siste 30 årene hatt liten tradisjon for å vurdere alternativer til elektrisitet i energiforsyningen. Elektrisitetens andel av energiforbruket har økt gjennom hele perioden. Elektrisitet har erstattet en stor del av oljefyringen, og vedfyring er i stor grad blitt et supplement til elektrisk oppvarming.

Investeringene i energianlegg har vært lave gjennom mange år. Dette har ført til en gradvis tilstramning av kraftbalansen, og Norge er i dag nettoimportør av kraft i år med normal nedbør og temperatur. Sårbarheten for tørrår har økt. Det ventes at forbruket vil fortsette å stige, og mulighetene for å bygge ut ny vannkraft er begrensede. Vi må derfor søke etter nye løsninger for å sikre energiforsyningen. Dette må imidlertid skje på en måte som er miljømessig akseptabel.

Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken, sluttet Stortinget seg til sentrale trekk i forslaget vedrørende om-legging av energibruk og energiproduksjon, jf. Innst. S. nr 122 (1999-2000). Økt bruk av nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme er viktig i en slik omlegging. Det er også nødvendig å søke å begrense veksten i forbruket. Regjeringen mener at satsing på naturgass vil være et viktig element i politikken for omlegging av energisektoren.

Gass vil i mange tilfeller kunne konkurrere med andre energikilder, særlig elektrisitet. Både gass og elektrisitet trenger en særskilt tilrettelagt infrastruktur, og mange forhold kan derfor påvirke konkurransen mellom de to energibærerne. Overførings- og fordelingsnettet er godt utbygd i Norge. Dette innebærer at det vil kunne være vanskelig å oppnå god lønnsomhet ved bygging av gassrør til områder med godt utbygd strømforsyning. I områder med knapp kapasitet i strømnettet kan imidlertid gassrør fremstå som et lønnsomt alternativ.

En omlegging av energisektoren må skje innenfor rammen av et fungerende energimarked. Regjeringen vil utvikle energimarkedene i en retning som bidrar til å styrke mulighetene for en omlegging av energibruk og energiproduksjon. Ved å ytterlig synliggjøre kostnadene ved bruk av de ulike delene av energisystemet, kan beslutningene som tas av aktørene lokalt bli mer i samsvar med de samfunnsøkonomisk beste løsningene.

Det er en prioritert oppgave for NVE å utforme inntektsreguleringen for overførings- og fordelingsnettet som skal gjelde fra og med 2002. Et viktig mål er å styrke incentivene til omlegging av energibruk og energiproduksjon, og samtidig sikre best mulig samsvar mellom bedrifts- og samfunnsøkonomiske vurderinger av effektive investeringer i nettet. Reguleringen skal sammen med forskrifter om energiplanlegging i e-verk, bidra til en grundig og reell planlegging av alternativer til nettutbygging.

Aktørbildet

Flere selskaper arbeider nå med planer om å bygge nye gassrør. Gasnor, som er eid av blant andre Norsk Hydro, Lyse Energi, Statoil og Total Norge, har allerede etablert et distribusjonsnett for gass på Karmøy. Både Gasnor og Lyse Energi har analysert mulighetene for å bygge gassrør fra Kårstø til Nord Jæren. Naturgass Vest har etablert et distribusjonssystem for komprimert naturgass (CNG) i Bergen. Naturgass Vest planlegger også å bygge gassrør fra Kollsnes til Bergen.

Også tradisjonelle elektrisitetsverk har utvidet, eller er i ferd med å utvide produktspektret. Enkelte selskaper er i ferd med å bli totalleverandører av energi, og tilbyr blant annet alternative energikilder og energirådgivning. I enkelte områder av landet kan naturgass transportert i rør være et alternativ for fremtiden. Men også CNG, nedkjølt naturgass (LNG), fornybare energikilder og tiltak på sluttbrukersiden kan være aktuelle.

Det er i tillegg økt interesse for industriell anvendelse av gass. Det pågår nå konsekvensutredning av Industrikraft Midt-Norges planer om bygging av et undersjøisk gassrør til Skogn. Etter planen skal gassen anvendes til både gasskraftproduksjon og industriformål i regionen. I tillegg kan et eventuelt gassalg til Polen medføre en direkte rørledning til Polen og muliggjøre avgreninger til Østlandsområdet. I den siste rapporten fra MILJØSOK er det også gjort vurderinger av mulighetene omkring industriell anvendelse av gass. Det vil bli nærmere vurdert hvordan MILJØSOK-rapportens anbefalinger eventuelt vil bli fulgt opp.

Internasjonalt går utviklingen på energiområdet mot større selskaper og horisontal og vertikal integrasjon. Nye løsninger på spørsmål knyttet til stasjonær energiforsyning krever trolig samarbeide mellom ulike typer selskaper også i Norge.

Bruk av gass 2 noen generelle trekk

I 1995 ble det lagt frem en egen melding om bruk av naturgass i Norge, jf. St.meld. nr. 44 (1994-1995) Norge som gassnasjon 2 bruk av naturgass i Norge. I meldingen ble det gitt en omfattende gjennomgang av viktige forhold omkring mulighetene for å ta i bruk mer gass.

Utvikling av et rørledningssystem for gass innebærer generelt høye investeringskostnader. I tillegg vil topografiske forhold og spredt bosetning gjøre investeringskostnadene i forhold til omsatt mengde høye i Norge sammenlignet med land som for eksempel Danmark og Nederland. På en annen side er nærheten til ilandføringsstedene for gass et konkurransefortrinn for norske gassbrukere. Transportavstanden fra ilandføringsstedene til deler av det norske markedet er også betydelig kortere enn til kontinentet. En gradvis utbygging av systemer for gassdistribusjon i tilknytning til våre tre ilandføringsregioner virker derfor naturlig.

Jo større gassforbruket er, desto lavere blir normalt enhetskostnader ved transport. Det kreves derfor transport av store volumer for å kunne forsvare bygging av et gassrør. Naturgass har imidlertid flere anvendelsesområder. I den stasjonær energiforsyningen kan gass benyttes til både gasskraftproduksjon og direkte til oppvarming. I transportsektoren har vi eksempler på bruk av naturgass i ferjer og busser. I industrien kan gass benyttes både som en energikilde og som en råvare. Ved bygging av infrastruktur for gasstransport er det naturlig å betrakte alle bruksområdene som aktuelle.

Trolig vil det ta tid å etablere et marked med mange små forbrukere. Risikoen ved et rørprosjekt vil bli betraktelig redusert dersom det finnes en stor gasskjøper. Bygging av et gasskraftverk kan bidra i en slik sammenheng. Etablering av annen stor industri hvor gass brukes som energibærer og/eller råstoff, samt konvertering til bruk av gass i eksisterende industri, vil også kunne bedre lønnsomheten ved utbygging av infrastruktur for gass.

I løpet av de siste 425 årene har Gasnor økt sine leveranser på Karmøy fra om lag 25 til 35 mill. m 3> naturgass. Statoil har bygget både LNG-anlegg og metanolfabrikk på Tjeldbergodden. LNG-anlegget har en kapasitet på om lag 10 000 tonn LNG pr. år, og er en liten fabrikk i verdensmålestokk. Metanolfabrikken er derimot blant de største i verden med et gassforbruk på 700 mill. m 3> i året.

Ved Kollsnes har Naturgass Vest siden februar 2000 solgt og distribuert CNG til bergensområdet på basis av en kontrakt selskapet har med Troll. Gassen blir i fravær av rørledning transportert med trailere fra CNG-anlegget i Kollsnes næringspark til Bergen. Naturgass Vest forventer å levere om lag 1 mill. m 3> gass kommende år.

Boks 7.1 Fakta om CNG og LNG

CNG er naturgass som lagres med et trykk på 250 til 300 bar (250-300 ganger atmosfærisk trykk). CNG blir som regel omtalt som en form som passer for distribusjon av relativt små gassmengder over «korte avstander». Dette fordi komprimering ikke reduserer volumet like mye som ved nedkjøling (LNG), slik at transportkostnadene øker raskt i takt med avstanden. Kostnadene forbundet med komprimering er imidlertid betydelig lavere enn kostnadene som påløper ved nedkjøling.

LNG er gass kjølt ned til minus 162 grader slik at den blir flytende. Gassen blir deretter lagret i isolerte tanker ved atmosfærisk trykk. Den er da komprimert omtrent 600 ganger i forhold til vanlig volum. Gassen transporteres så på bil, båt eller tog til kundene. Deretter kan gassen lagres eller regassifiseres og transporteres videre til sluttbruker som rørgass eller CNG.

Investeringskostnadene ved produksjon av LNG er høye på samme måte som ved rørdistribusjon. Dette skyldes i stor grad høye kostnader forbundet med nedkjøling av gassen. Prosessen fra naturgass til LNG er også energikrevende. Grovt regnet brukes 12 pst. av energimengden i naturgassen i nedkjølingsprosessen.

Enkelte ytre forhold er også endret siden meldingen om Norge som gassnasjon ble lagt frem. For det første er kontrollen med nettvirksomheten blitt mer etablert, og selskapene har i dag bedre incentiver til samfunnsøkonomisk rasjonell tilpasning, jf. omtalen av gass i stasjonær energiforsyning. For det andre er Norges miljøforpliktelser blitt ytterligere skjerpet. For det tredje har vi i dag underskudd på elektrisk kraft i år med normalt tilsig, og i år med lite tilsig vil det være behov for en omfattende import av kraft.

På miljøsiden har Norge påtatt seg forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen om innen perioden 2008-2012 maksimalt å øke utslippene av klimagasser med 1 pst. i forhold til 1990-nivå. Også forpliktelsene i henhold til Gøteborgprotokollen om å begrense grenseoverskridende forurensning og EU-direktiver om lokal luftkvalitet berører energisektoren. Disse forpliktelsene kan få betydelige konsekvenser for produksjon og bruk av energi.

Miljømessig kan gass være et godt alternativ av to årsaker:

  • Bygging av gassrør kan enkelte steder være et alternativ til å bygge kraftlinjer og dette vil medføre færre inngrep i naturen
  • Gass kan erstatte mer forurensende energikilder

Figur 7.1: Utslipp av CO 2 relatert til energiinnholdet i ulike energibærere.

Kilde: Kjeleforeningen Norsk Energi

Figur 7.2: Gjennomsnittlig utslipp ved forbrenning i fyrkjel ved generelt bruk

Kilde: SSB/SFT

Ved forbrenning av gass slippes det ut færre forurensende stoffer, og ofte i mindre mengder, enn ved forbrenning av for eksempel olje, jf. figur 1 og 2. Det ble i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 29 (1998-1999) avklart at det er et Stortingsflertall for å legge forholdene til rette for bygging av gasskraftverk i Norge. Gasskraft vil både styrke forsyningssikkerheten og bidra til å erstatte kull- og kjernekraft i det europeiske kraftmarkedet.

Bygging av kraftledninger konsesjonsbehandles etter energiloven. Tiltakene konsekvensutredes etter plan- og bygningslovens regler, eller direkte etter energiloven. I tilfeller hvor alternativer til bygging av nett fremstår som en samfunnsmessig sett bedre løsning, vil energimyndighetene vurdere mulighetene for å stille strengere krav til utredning av slike løsninger. For øvrig legges det som nevnt opp til å etablere en incentivstruktur for nettselskapene til selv å vurdere ulike alternativer.

Juridisk rammeverk

Bygging av gassdistribusjonsystemer av et visst omfang krever i dag konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Det kreves dessuten avklaring mot planbestemmelsene i samme lov. Den enkelte kommune er konsesjonsmyndighet. Gassrør over land er også regulert i forskrift om brannfarlige varer. Petroleumsloven regulerer undersjøiske gassrør og gassrør på land frem til det punktet hvor utnyttelsen av gassen i henhold til petroleumsloven kan sies å begynne. Petroleumsloven er ikke ment å regulere rørledningstransport på land fra en terminal videre som engrostransport til distribusjonsnett eller endelig forbruker.

EUs gassmarkedsdirektiv etablerer felles regler for regulering av overføring, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass. Formålet er å legge til rette for konkurranse i gassmarkedet gjennom å sikre andre enn eierne av gassrørledningene adgang til å transportere gass; såkalt tredjepartsadgang. Direktivet gjelder rørledninger for overføring og distribusjon av naturgass samt oppstrøms rørledninger.

Ved oppbygning av et norsk gassmarked vil regler for slik åpning kunne svekke viljen til å foreta investeringer i infrastruktur. Før markedet er utviklet er det viktig med tiltak som letter etableringen. Direktivet gir mulighet for å utsette åpning av rørledninger for overføring og distribusjon i markeder under utvikling. Forutsetningen for dette er at leveransene til vedkommende region/marked har startet i løpet av de 10 siste årene. For Norge vil dette gjelde de enkelte ilandføringstedene.

Regjeringen har gitt uttrykk for at den er innstilt på å implementere bestemmelsene i gassmarkedsdirektivet i norsk lov, men har bedt om en overgangsperiode på 5 år. Hovedgrunnen til dette er at om lag 20 pst. av inngåtte langsiktige gassalg ikke har blitt tilordnet et leveransefelt. Det er derfor viktig å sikre at tilstrekkelig produksjons- og transportkapasitet blir etablert for å oppfylle disse forpliktelsene. Samtidig gir en overgangsperiode tid til å vurdere endringer i gassforvaltningssystemet på sokkelen og reguleringsordningen for rørledninger for overføring og distribusjon av naturgass innenlands.

Økonomisk rammeverk

Det er et mål at en større del av naturgassen skal brukes innenlands. Det foreligger i dag planer om bygging av rørledninger både til Bergen, Stavanger og Skogn.

Regjeringen ønsker i første omgang å støtte et større pilotprosjekt for bygging av gassrør som kan bidra til at gass blir gjort tilgjengelig for nye brukergrupper. Regjeringen foreslår at pilotprosjektet gjennomføres i Bergens-området og at det avsettes 20 mill. kroner til formålet i 2001. I innstillingen til energimeldingen understreker også flertallet i komiteen at det i en introduksjons- og utviklingsfase ville være nødvendig med offentlig støtte for å få bygget ut infrastruktur for distribusjon av gass.

Regjeringen vil peke på at det allerede eksisterer økonomiske rammer som stimulerer til økt bruk av gass i Norge. Produksjon av gasskraft i Norge skal ikke ha strengere utslippskrav for klimagasser enn det som i dag er vanlig å stille i andre europeiske land som produserer gasskraft. Regjeringen vil opprettholde fritaket for CO 2-avgift ved gasskraftproduksjon og direkte bruk av gass .Regjeringen ønsker i tillegg å opprettholde fritaket for investeringsavgift for gassrør. Avgiftene på elektrisitet og fyringsolje bidrar også til å styrke konkurransedyktigheten til direkte bruk av gass.

Forskning og utvikling

Norges store gassressurser og gode muligheter for deponering av CO 2 gir også et godt grunnlag for arbeidet med å drive frem teknologier for CO 2-fjerning ved gasskraftproduksjon. I budsjettet for 2001 foreslår Regjeringen derfor en økning på minst 20 mill. kroner til forskningen på renseteknologi for gasskraftverk, hvorav 10 mill. kroner over OEDs budsjett.

Arbeidet med utvikling og utprøving av slike teknologier krever imidlertid langsiktig innsats. Opptrappingen i 2001 må ses i forhold til et mer langsiktig arbeidet for å drive fram teknologier for å redusere CO 2-utslippene fra kraftproduksjon. Det skal blant annet arbeides videre med å vurdere ulike ordninger for å drive fram slik teknologi, både når det gjelder å evaluere dagens ordninger på området, og i forhold til hva som er kritiske faktorer for å komme videre når det gjelder kommersiell utvikling av slike anlegg. Det legges opp til å ha kontakt med relevante forskningsmiljø og leverandørindustri i denne prosessen.

Norges forskningsråd startet i 1996 forskningsprogrammet NATURGASS, som er rettet inn mot utvikling av produkter og tjenester basert på anvendelse av naturgass, utvikling av nye og eksisterende gassrelaterte produkter og nye anvendelser av naturgass i prosessammenheng. Dette er et brukerstyrt program der Norges forskningsråd i 2000 bidrar med 13,2 mill. kroner.

NATURGASS-programmet avsluttes i 2000, men enkelte prosjekter som er gitt tilsagn i 2000 vil bli videreført i 2001. Forskning innenfor dette området vil imidlertid bli videreført innenfor Forskningsrådets nye «Strategi for næringsrettet forskning og utvikling».



10 Prosjekter under utbygging


I St.meld. nr. 37 (1998-99) fremgår det at

«Olje- og energidepartementet tar sikte på å gi Stortinget en samlet redegjørelse om kostnads og lønnsomhetsutviklingen for de enkelte prosjekter hvor plan for utbygging og drift(PUD) eller plan for anlegg og drift(PAD) er blitt forelagt myndighetene. Denne redegjørelsen vil bli gitt en gang pr. år. Stortinget vil på denne måten følge utviklingen i de enkelte prosjektene nærmere.»

Departementet har innhentet en redegjørelse fra operatørene for prosjektene under vurdering.

Følgende prosjekter er under utbygging på norsk sokkel; Gullfaks satellitter fase 2, Heimdal gassenter, Huldra, Oseberg Gasstransport, Oseberg Sør, Snorre 2, Tune og Åsgard kjeden.

Under følger en oversikt over kostnad- og lønnsomhetsutviklingen for disse prosjektene sammenliknet med PUD/PAD.

Tabell 10.1. Anslag for investeringer (mill. 2000-kroner)

ProsjekterPUD/PAD-estimatNye anslagEndring
Gullfaks Sat. Fase II6 3046 966662
Huldra5 7545 963209
Åsgard-kjeden39 58352 34412 761
Snorre 212 82813 803975
Oseberg gasstransp.9541 087133
Oseberg Sør8 7169 9891 263
Tune2 5162 52610
Heimdal gassenter1 5491 56415

Avviksforklaring

Økningen på Gullfaks Satellitter Fase II er primært knyttet til boredelen av prosjektet, samt kostnader knyttet til ledelse, studier og administrasjon. Borekostnadene har økt som følge av uforutsett høy kompleksitet med med hensyn til reservoaret, noe som har medført behov for lengre boretid for de enkelte produksjonsbrønnene. En har videre sett et inntektspotensiale ved å utføre enkelte plattform-modifikasjoner, noe som også bidrar til investeringsøkningen.

Investeringsanslaget for Huldra pr. juli 2000 viser en økning med 209 mill. 2000-kroner. Hovedårsaken til økningen skyldes valutakursdifferanser, dvs. avvik mellom faktiske valutakurser og prosjektets plankurser for de ulike valutaene. I tillegg er det mindre opp- og nedjusteringer på enkelte poster som i sum bidrar til økningen.

Økningen i investeringsanslaget for Åsgard-kjeden har mange årsaker, hvorav kostnadsøkninger på feltinstallasjoner, boring og komplettering og valutadifferanser på feltprosjektet forklarer brorparten. I tillegg er det gjort vesentlige endringer med hensyn til kapasitet og lokalisering av landanlegget for behandling av rikgassen, og i håndteringen av investeringene i gasseksportrørledningen (Åsgard Transport). Se ellers St.meld. nr. 39 (1999-2000) for nærmere redegjørelse.

Økningen i investeringsanslaget for Snorre II skyldes i hovedsak kostnadsoverskridelser på plattformens topsides, samt boring og komplettering. I begge tilfeller skyldes det en annen prisutvikling og designutvikling enn forutsatt i PUD. Det er anslått at 30 pst. av den totale investeringsøkningen skyldes prosjektendringer som øker prosjektets inntektsside. Bygging av plattformens understell, modifikasjoner og marine operasjoner ligger under budsjettet i PUD-anslaget som følge av lavere markedspriser enn antatt.

Oseberg gasstransport (OSG) har hatt en økning i investeringene på 133 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig valutakursendringer da størstedelen av prosjektet ble betalt i britiske pund og amerikanske dollar som har hatt en meget sterk kursutvikling i perioden.

Total investeringsøkning på Oseberg Sør prosjektet er på 1 273 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til boring og komplettering, samt bygging av plattformen. Kostnadsutviklingnen er et resultat av endret brønndesign, brønnplan og designutvikling av plattformen etter innlevering av PUD.

Tune-prosjektet har hatt en økning på 10 mill. i forhold til opprinnelig budsjett, noe som i hovedsak skyldes valutakurssvingninger. Ellers er det interne endringer i budsjettet som i sum ikke bidrar til økningen.

Heimdal gassenter har hatt en total økning i investeringene på 15 mill. kroner. Prosjektledelse og modifikasjoner har økt i forhold til PUD som følge av økt arbeidsomfang, samt underestimering av kompleksiteten i arbeidet som ble utført offshore. Byggingen av riserplattformen og installasjonsarbeidet trekker i motsatt retning, og er nå anslått til å havne under PUD-estimatet. Dette skyldes hovedsakelig markedsmessige forhold.

Lønnsomhetsutvikling

De aller fleste prosjektene har opplevd en negativ lønnsomhetsutvikling i forhold til PUD-anslaget. Hovedårsakene til denne utviklingen er økte investeringer og driftskostnader i forhold til hva som ble lagt til grunn ved PUD-tidspunktet. I tillegg øker kostnadene som følge av den senere tids valutakursutvikling. Den senere tids oljeprisutvikling og redusert CO 2-avgift trekker imidlertid i motsatt retning.

Hovedårsaken til lønnsomhetsutviklingen i Gullfaks satellitter fase II er imidlertid lavere anslåtte utvinnbare oljereserver. I motsatt retning trekker lavere driftskostnader og tariffer.

Huldra-prosjektets lønnsomhet er om lag som ved PUD-tidspunktet som følge av at kostnadsøkninger mer eller mindre utliknes av inntektsøkninger.

Åsgardkjedens lønnsomhet er svekket som følge av kostnadsøkningene. Den senere tids prisutvikling for olje og gass trekker i motsatt retning, men i sum er lønnsomheten for Åsgardkjeden svekket. Se for øvrig St.meld. nr. 39 (1999-2000) for nærmere redegjørelse.

I tillegg til kostnadsøkninger er hovedårsaken til redusert lønnsomhet i Snorre II knyttet til forskyvningen i produksjonsoppstart. Investeringene i Snorre II ble pålagt forskjøvet ett år fra 1998 til 1999, jf. St.prp. nr. 52 (1997-98). Dette medfører at en ikke produserer i årene 2000 og 2001 med antatt høye priser.

Tariffnivået Oseberg gasstransport skal tilpasses slik at prosjektet får en realavkastning før skatt på 7 pst. på investert kapital, uavhengig av volumet i røret. Lønnsomheten til dette prosjektet er av denne grunn ikke endret.

Oseberg Sør har en negativ lønnsomhetsutvikling som følge av kostnadsøkninger og noe senere innfasing av produksjonen enn antatt ved PUD-tidspunktet.

For Tune legger en nå til grunn en noe høyere gassproduksjon, og noe høyere driftskostnader og tariffer enn ved PUD-tidspunktet. Lønnsomheten er om lag uendret i forhold til ved PUD-tidspunktet.

Heimdal gassenter har hatt en positiv lønnsomhetsutvikling siden PUD. Hovedårsaken er endringer i konseptet og produksjon av restgassen i Heimdal. Det må presiseres at gjeldende konsept bygger på prosessering av Vale og Byggve/Skirne. Dette er utbyggingsprosjekter som ikke er vedtatt utbygget. Økonomien i Heimdal gassenter vil bli vesentlig svekket dersom noen av de planlagte brukerne av Heimdal faller bort.

Olje- og energidepartementet

t i l r å r :

1. I St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet for år 2001 føres opp de summene som er nevnt i et framlagt forslag:

a. Sum utgifter under kap 1800-1870,
2440-2442 og 2490
Kr18 342 310 000
b. Sum inntekter under kap 4810-4860,
5440, 5490, 5608, 5680 og 5685
Kr110 971 810 000

VEDLEGG

VEDLEGG 1

Den finansielle utviklingen i Konsesjonsavgiftsfondet og Måravgiftsfondet


Tabell 1.1. Tabellen nedenfor gir en oversikt over den finansielle utviklingen i Konsesjonsavgiftsfondet:

(i 1000 kr)
Fondskapital
pr. 1.1.1999
396 291
Innbetalte konsesjonsavgifter66 146
Aursunden, tilbakebetalte erstatninger fra
GLB
11 154
Overføring fra Måravgiftsfondet1 977
Renter11 340
Overført til statsbudsjettet-306 500
Gebyr til Norges Bank ifm. forvaltning
av fondet
-3
Endring i fondskapitalen-215 886-215 886
Fondskapital
pr. 1.1.2000
180 405
Budsjetterte konsesjonsavgifter183 000
Aursunden, rest på tilbakebetalte
erstatninger fra GLB
458
Overføring fra Måravgiftsfondet328
Beregnede renter4 000
Overført til statsbudsjettet-284 600
Gebyr til Norges Bank ifm. forvaltning
av fondet
-3
Beregnet endring i fondskapitalen-96 817-96 817
Beregnet
fondskapital pr. 1.1.2001
83 588
Budsjetterte konsesjonsavgifter130 000
Beregnede renter5 000
Forslag til overføring
til statsbudsjettet
-116 900
Beregnet endring i fondskapitalen18 10018 100
Beregnet fondskapital
pr. 1.1.2002
101 688

I følge Konsesjonsavgiftsfondets vedtekter § 627 skal minimum 20 mill kroner til enhver tid være plassert i statskassen som en sikring mot uforutsette hendelser. Det kan lånes ut inntil 25 mill kroner til finansiering av tiltak som vedkommende kommune setter i verk og som i tillegg har sammenheng med kraftutbygging eller vassdragsregulering i kommunen. Med virkning fra 1.1.1999 er Måravgiftsfondet innlemmet i Konsesjonsavgiftsfondet.


VEDLEGG

Følg proposisjonen på Stortinget