3 Elever fra språklige minoriteter i noen andre europeiske land
Også i andre europeiske land og i andre verdensdeler pågår det debatt omkring hva som er det beste opplæringstilbudet for språklige minoriteter. I denne sammenheng kan det nevnes at staten California med store grupper språklige minoriteter nylig har vedtatt at morsmålsopplæringen skal opphøre, mens andre stater i USA går motsatt vei og styrker den tospråklige opplæringen.
I dette kapitlet gis en kortfattet omtale av opplæringstilbudet i grunnskolen for elever fra språklige minoriteter i noen europeiske land: Sverige, Danmark, England og Nederland. Omtalen baserer seg både på skriftlig dokumentasjon og direkte kontakt med departement og forskningsmiljøer.
3.1 Sverige
Elever som har et annet morsmål enn svensk, har rett på undervisning i sitt morsmål, særlig tilpasset svenskundervisning (svensk som andrespråk) og kan få opplæring i andre fag på sitt morsmål. Med morsmål menes det språket som er daglig omgangsspråk mellom eleven og minst en av de foresatte. Morsmålsopplæringen reguleres i hovedsak gjennom bestemmelser i Grundskoleforordningen. Opplæringen skal skje med utgangspunkt i elevenes behov og være frivillig. Kommunene har ikke plikt til å tilby morsmålsopplæring dersom det ikke kan skaffes lærer eller om antall elever fra en språkgruppe er mindre enn 5. Opplæringen skal så langt som mulig foregå i det allmenne skolesystemet.
Det overordnede målet for morsmåls- og svenskopplæringen for elever fra språklige minoriteter er gjennom hele skoletiden aktiv tospråklighet.
Antall elever fra språklige minoriteter utgjør 11,8 prosent av alle elever i grunnskolen (skoleåret 1997-98).
I Sverige er det gjennomført relativt mange undersøkelser av effekten av opplæringen for elever fra språklige minoriteter. Resultatene varierer noe. Det kan bl a ha sammenheng med at opplæringen etter de enkelte undervisningsmodellene i praksis ikke alltid gjennomføres på samme måte, ulik kompetanse blant morsmålslærerne, ulike sosiale og kulturelle forhold osv. Fra større evalueringer kan nevnes følgende resultater:
I en stort opplagt spørreskjemaundersøkelse med svar fra nesten 6000 elever fra språklige minoriteter og en kontrollgruppe på ca 3600 svenske elever som gikk ut av grunnskolen i 1988, oppdaget Löfgren (1991) ingen forskjell i karakternivå i 9. klasse mellom elever som hadde og som ikke hadde fått morsmålsopplæring. Det var heller ingen klar sammenheng mellom ferdigheter i svensk og ferdighet i morsmål, men det var en sterk sammenheng mellom ferdighet i svensk og generelt karakternivå.
Karakternivået til stort sett samme elevgruppe ble undersøkt fire år senere på videregående skole. Her kunne en se en positiv sammenheng mellom deltakelse i morsmålsopplæring i grunnskolen og karakterene elevene nå fikk (Skolverket 1993). De som hadde hatt morsmålsopplæring, oppnådde best resultater.
3.2 Danmark
Med elever fra språklige minoriteter (eller tospråklige elever som de der kalles) menes barn som har et annet morsmål enn dansk, og som først ved kontakt med samfunnet ellers, eventuelt gjennom undervisningen i skolen, lærer seg dansk.
I lov om folkeskolen heter det i § 5:
«Der gives i fornødent omfang undervisning i dansk som andetsprog til tosprogede elever i børnehaveklassen og i 1.-10. klasse. Undervisningsministeren kan dessuden bestemme, at der skal tilbydes tosprogede elever undervisning i modersmål. Undervisningsministeren fastsetter nærmere regler om undervisning av tosprogede børn.»
Danmark har en forholdsvis detaljert forskriftsregulering av undervisning for språklige minoriteter. «Bekendtgørelse om folkeskolens undervisning af tosprogede elever i dansk som andetsprog» fra 28. januar 1998 viderefører også «Bekendtgørelse om folkeskolens undervisning af fremmedsprogede elever» av 20. november 1984. Elever som har vanskelig for å følge undervisningen i klassen, henvises til særskilt tilrettelagt opplæring i dansk. Kommunen er forpliktet til å tilby undervisning i barnas morsmål (eventuelt nasjonalspråk) med mindre de undervises på en annen måte. Er det 12 elever eller flere med samme morsmål og man har en kvalifisert lærer, skal opplæring gjennomføres i kommunen. I andre tilfeller skal elevene henvises til andre kommuner innen amtsrådkretsen.
Formålet med morsmålsopplæringen er at elevene vedlikeholder og utvikler sitt kjennskap til morsmålet og til forholdene i hjemlandet. I merknadene til paragrafen er det sagt at det skal tilstrebes at elevene ikke mot foreldrenes ønske mister tilknytningen til hjemlandet, og at muligheten for å ta opphold i hjemlandet lettes. Formålet med morsmålsopplæringen er også å styrke elevens grunnlag for å lære dansk, for å få utbytte av opplæringen i skolen og for å ta del i det danske samfunnet. Elevene skal så langt som mulig gå i de vanlige skolene og integreres i klasseundervisningen. Kommunene avgjør omfanget av undervisning i dansk som andrespråk og supplerende faglig undervisning.
En læreplan for morsmålsopplæringen vil foreligge våren 1999. Det blir fra den danske regjeringen nå særlig lagt vekt på sammenhengen mellom morsmålsuopplæringen og den øvrige opplæringen. Undervisningsministeren har uttalt at hun mener at integrasjonen blir bedre dersom folkeskolen viser de tospråklige at deres språk og kultur også har en plass i folkeskolen. Skolen skal lære dem å skrive, lese og formulere seg både på morsmålet og dansk. De tospråkliges selvverd og identitet blir styrket ved å vise dem den respekt, hevder hun.
Elever fra språklige minoriteter utgjør omlag 8 prosent av elevene (skoleåret 1997-98). De største elevgruppene er tyrkere/kurdere og grupper fra Midt-Østen, Pakistan og fra ulike deler av tidligere Jugoslavia.
Regjeringen har iverksatt et program for å bedre forholdene i boligområder som er preget av økonomiske, sosiale og andre problemer. På denne måten ønsket regjeringen å styrke integrasjonen av innvandrere og flyktninger, og motvirke rasisme og fremmedhat. Et av punktene i programmet retter seg spesielt mot elever fra språklige minoriteter i folkeskolen. Staten har bevilget 100 millioner kroner til utviklingsprosjekter over fire år, og kommunenes egenandel har vært omtrent tilsvarende. En rekke prosjekter er gjennomført. Erfaringene fra prosjektene viser bl a at det gir gode resultater når morsmålsopplæringen gjennomføres i nær kontakt med skolens øvrige opplæring.
I 1998 vedtok Folketinget endringer i Lov om folkeskolen hvor det understrekes at det skal tilbys barn fra språklige minoriteter, som ennå ikke har begynt på skolen, støtte til å fremme den språklige utviklingen - herunder å tilegne seg dansk. Det tilbys også slik støtte til barn som ikke går i barnehager o.l. Det fokuseres på at for å bli integrert i det danske samfunnet må en kunne dansk.
Som i Norge, er det i Danmark gjennomført relativt få studier av effekten av opplæringen for elever fra språklige minoriteter. En del utviklingsprosjekter, hvor et siktemål har vært å satse på morsmålsopplæring som en av flere innsatsfaktorer for å bedre situasjonen, er evaluert. Det er ofte vanskelig å skille effekten av morsmålsopplæring fra andre innsatser, men gjennomgående rapporteres det om positive erfaringer med satsingen på morsmålsopplæring.
3.3 England
Undervisningen for alle elever skal foregå i klassen, og undervisningsspråket er engelsk. Denne målsettingen må sees på bakgrunn av at de som innvandrer til England, gjør det med sikte på å bli i landet. Innvandringen begynte tidligere i England enn i mange andre land, og landet har derfor relativt mange andre og tredje generasjons innvandrere.
Fra elevene er 11 år kan de velge et fremmedspråk, f.eks. morsmålet. Det er ikke gitt nasjonale retningslinjer for opplæringen for elever fra språklige minoriteter. Det er derfor opp til lokale utdanningsmyndigheter å avgjøre hva slags tilbud de vil gi. Det kan gis morsmålsopplæring på skolen, som regel etter ordinær skoletid. Det kan også gis undervisning både på engelsk og et annet morsmål (bilingval undervisning).
Det benyttes årlig betydelige beløp til ekstra lærere og assistenter som skal støtte undervisningen i klasserommet. En del av disse har også oppgaver med å støtte og styrke morsmålet til barnet. I tillegg samarbeider de med foreldrene, både på skolen og ved hjemmebesøk. Videre satses det på etterutdanning for klasselærerne for å forberede dem for opplæringen for elever med ulik språklig bakgrunn. Disse tiltakene finansieres ved egne statlige midler.
Den nåværende regjeringen gir uttrykk for at språklige og kulturelle forskjeller er en ressurs for landet. Det arbeides med å gjennomgå både tilskuddsordningene og undervisningsopplegget for språklige minoriteter, med sikte på å kunne bedre standarden for alle elever.
Det foreligger lite systematisk evaluering av virkningen av tilpasset opplæring i engelsk eller opplæring i andre morsmål. Det må sees i sammenheng med at det ikke foreligger noen klart uttrykt nasjonal politikk på området. Det har ført til at det lokalt er utviklet egne tilpassete opplegg, og mange kan vise til gode erfaringer med å ta i bruk morsmålet som støtte i opplæringen.
Evaluering av satsingen på etterutdanning for klasselærerne for å forberede dem for opplæringen for elever med ulike morsmål, viser at det var et effektivt tiltak. Det gjorde lærerne bedre i stand til å gi god opplæring for elever fra språklige minoriteter, samtidig som det førte til generell forbedret standard i opplæringen for øvrige elever.
3.4 Nederland
I Nederland er det en overordnet utdanningspolitisk målsetting at alle barn skal forberedes til å leve i et flerkulturelt samfunn. Det er etablert praksis at elever fra språklige minoriteter kan få opplæring i morsmålet og tilpasset opplæring i nederlandsk (nederlandsk som andrespråk). Da morsmålsopplæringen ble etablert tidlig på 1970-tallet, var målsettingen primært å forberede innvandrerne for tilbakevending til hjemlandet. Morsmålsopplæringen var en del av læreplanen og ble gitt innenfor skoletiden og gikk ofte på bekostning av timer i andre fag. Morsmålsopplæring var avgrenset til de største språkgruppene. Målsettingen har gradvis endret seg, slik at denne opplæringen nå sees som en del av en generell flerkulturell politikk.
Det har vært satset betydelige ressurser på ulike prosjekter for å bedre forholdene for elever fra språklige minoriteter og barn som lever under dårlige sosio-økonomiske forhold («Children at risk»). Kommunene får tilskudd fra staten, bl.a. ut fra ulike sosio-økonomiske forhold i kommunen. Viktige kriterier er foreldrenes utdanningsnivå og om foreldrene tilhører etniske minoriteter.
Nederland har hatt en omfattende desentralisering innenfor utdanningssystemet de siste årene. Fra 1998 er ansvaret for morsmålsopplæringen desentralisert. Det er mulig å gi morsmålsopplæring etter fire ulike modeller. Kommunene er pålagt å utarbeide en plan for denne opplæringen. I arbeidet med planen må kommunen rådføre seg med skolene. Kommunene må rapportere hvordan pengene er benyttet. Morsmålsopplæringen skal ikke lenger kunne gå på bekostning av timer til andre fag. Alle språkgrupper kan nå be om morsmålsopplæring. Det er kommunene som avgjør omfang og organisering av opplæringen. Morsmålsopplæringen skjer i økende grad utenom den vanlige skoletiden.
Opplæring i tilpasset nederlandsk for elever fra språklige minoriteter er en integrert del av lærerutdanningen.
Det er gjennomført relativt mange evalueringer av effekten av morsmålsundervisning og tilpasset undervisning i nederlandsk. Resultatene varierer noe, bl.a. fordi undervisningsmetodene i praksis er ulike. Det er likevel en klar tendens at barn fra språklige minoriteter gradvis får bedre resultater, når det satses på morsmålsundervisning.
Forsøk med aktiv involvering fra foreldrene og tospråklig undervisningsmateriell for undervisning på småskoletrinnet, har dokumentert meget gode resultater både i lesing og i utviklingen av ordforrådet.