Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 26 (2000-2001)

Om virksomheten til Posten Norge BA

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning

I tråd med det etablerte styringsopplegget for Posten Norge BA (Posten) legger Samferdselsdepartementet med dette frem en stortingsmelding om virksomheten i selskapet.

Styret i Posten legger i samsvar med vedtektenes § 10 hvert år frem for generalforsamlingen (samferdselsministeren) en plan for virksomheten. I tillegg til saker av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning og saker som gjelder utskilling av basisvirksomhet og vesentlige støttefunksjoner, skal planen omfatte følgende forhold:

  • Konsernets hovedvirksomhet de kommende år, herunder større omorganiseringer, endringer i konsernets distriktsmessige profil, videreutvikling av eksisterende virksomheter og utvikling av nye. Det samme gjelder større endringer av tjenestetilbudet.

  • Konsernets økonomiske utvikling.

  • Vesentlige investeringer, med finansieringsplaner for disse.

  • Porto-/takstutvikling o.l.

Annethvert år danner Postens plandokument grunnlag for en melding til Stortinget om virksomheten i selskapet.

Denne stortingsmeldingen fra Samferdselsdepartementet tar utgangspunkt i Postens plandokument for 2000-2002 (§10-planen 2000), som følger som trykt vedlegg til meldingen (vedlegg 1). Plandokumentet ble lagt frem for generalforsamlingen 13. juni 2000. På bakgrunn av den tid som er gått siden Posten la frem plandokumentet, den raske utviklingen i markedet m.m., er fremstillingen i denne meldingen supplert med oppdatert informasjon om ledelsens strategier og virksomheten i selskapet. En nærmere orientering om organiseringen av selskapet følger som trykt vedlegg til meldingen (vedlegg 2).

Den forrige stortingsmeldingen om virksomheten til Posten Norge BA ble lagt frem i november 1998, jf. St.meld. nr. 17 (1998-99). Det vises også til St.meld. nr. 37 (1999-2000) Om omlegging av Postens ekspedisjonsnett, som ble lagt frem for og behandlet av Stortinget i vårsesjonen 2000. Av begge stortingsdokumentene fremgår viktige rammevilkår for Postens virksomhet.

Da denne stortingsmeldingen er en «eiermelding», inneholder den ikke vesentlige drøftelser av regulatoriske spørsmål knyttet til postvirksomheten. På bakgrunn av bl.a. Riksrevisjonens merknader i Dokument nr. 3:6 (1999-2000) Riksrevisjonens undersøkelse av statens kjøp av posttjenester, er det i kapittel 8.1 likevel gitt en rapportering om resultatet av bevilgninger til statlig kjøp av posttjenester. Samferdselsdepartementet har funnet det mest hensiktsmessig å gi en slik rapportering i denne stortingsmeldingen, da mange av spørsmålene er nært knyttet til rammebetingelsene for Postens virksomhet og det ikke ville være hensiktsmessig å skille dette ut i et eget stortingsfremlegg.

Formålet med stortingsmeldingene om Postens virksomhet er å gi Stortinget en orientering om viktige saker som er vedtatt og/eller gjennomført i forrige planperiode og om Postens hovedutfordringer, strategier og planer for de kommende årene, for med basis i dette å utforme politikken for Regjeringens/Samferdselsdepartementets og Stortingets eierstyring av selskapet.

Posten er gjennom konsesjon pålagt å tilby postale basistjenester og grunnleggende banktjenester i hele landet. Konsesjonen og konsesjonsvilkårene fastsettes av Samferdselsdepartementet som regulatør av postmarkedet -- innenfor de rammer postloven og postforskriften setter. Konsesjonen har i dag et innhold i tråd med det som etter politisk drøfting har vært ansett som nødvendige minstekrav til tilbudet av og servicen på posttjenester i hele landet. Skal Posten også i fremtiden kunne oppfylle sine samfunnsforpliktelser, må selskapet ha en sterk økonomisk ryggrad. Staten må gjennom ordningen for statlig kjøp av posttjenester betale merkostnadene konsesjonsforpliktelsene påfører selskapet.

Posten har store utfordringer i forhold til å møte den økte konkurransen i postmarkedet, den teknologiske utviklingen, endrede kundekrav/kundebehov, inntektsreduksjon grunnet forventet nedgang i brevpostmengden m.m. og eventuell begrensning av enerettsområdet. For staten som eier er det viktig at Posten er konkurransedyktig i postmarkedet gjennom et kundetilpasset tjenestetilbud av høy kvalitet til konkurransedyktige priser og gjennom en effektiv organisering av virksomheten. Posten har også store utfordringer knyttet til å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Posten må ha rammevilkår som bidrar til at selskapet kan møte disse utfordringene på en god og effektiv måte.

Statens eierstyring av selskapet er særlig knyttet til fastsettelse av avkastningskrav og utbyttepolitikk. Det er også statens oppgave som eier å vurdere egenkapitalen i selskapet. Samferdselsdepartementets forslag til avkastningskrav og utbyttepolitikk fremgår av kapitlene 5.3 og 5.4.

I sin eierstyring av Posten er Samferdselsdepartementet opptatt av at:

  • Selskapet gir staten størst mulig verdiskaping over tid.

  • Selskapet oppfyller de samfunnspålagte forpliktelsene på en så god og kostnadseffektiv måte som mulig.

  • Selskapet ut over dette er opptatt av å gi et tilbud av posttjenester tilpasset de enkelte kundegruppenes behov og til konkurransedyktige priser for derved å styrke selskapets konkurranseevne. Dette bør skje både gjennom videreutvikling av eksisterende og utvikling av nye tjenester som støtter opp under postvirksomheten.

  • Selskapet tar ut synergiene av vedtatte omstillingsprosjekter.

  • Selskapet skal være en god og attraktiv arbeidsplass med dyktige og serviceinnstilte ansatte, og der de ansatte blir trukket inn i prosesser som berører deres arbeidssituasjon.

  • Selskapet utnytter teknologien til å opprettholde/etablere desentrale lokaliseringer der det er mulig og forretningsmessig lønnsomt.

1.2 Sammendrag

Kapittel 2 Sentrale utfordringer for Postens virksomhet

Posten står foran betydelige utfordringer, spesielt når det gjelder å bedre lønnsomheten. Posten må møte den økte konkurransen i postmarkedet og den forventede nedgangen i fysisk brevpost gjennom forbedring av service og kvalitet, utvikling av nye tjenester tilpasset kundenes etterspørsel og behov samt kostnadseffektivitet i alle deler av produksjonen. Ellers er utfordringene bl.a. knyttet til:

  • Strukturendringene og globaliseringen i postmarkedet.

  • Teknologiutviklingen.

  • Forventet volumnedgang innen kjerneområder.

  • Evnen til å ta ut synergiene av de omstillingsprosjektene som er vedtatt, både i form av lavere kostnader, mer effektiv drift og økt kundeservice.

  • Høye driftskostnader.

  • Bedre økonomistyring.

  • Å gjennomføre de vedtatte omstillingene på en slik måte at det ikke går ut over kvaliteten på posttjenestene og at motivasjonen og serviceinnstillingen til de ansatte opprettholdes.

  • Selskapets evne til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifisert arbeidskraft.

  • Reduksjon av antall sykemeldte og uføretrygdede.

For en nærmere omtale av Postens utfordringer vises det ellers til kapittel 2.

Kapittel 3 Postens organisering av og planer for virksomheten

I april 2000 ble det innført en ny konsernstruktur i Posten. I tillegg er det i forrige planperiode gjennomført en rekke endringer i organiseringen av selskapets virksomhet, både gjennom oppkjøp av nye selskaper og overføring av funksjoner til andre deler av virksomheten.

Det er vedtatt betydelige omorganiseringer innen bl.a. ekspedisjonsnettet, sorteringskontorstrukturen (Logistikk 2000) og administrative funksjoner som skal bidra til effektivisering av driften, bedre kundeservice og tilgjengelighet og betydelige kostnadsreduksjoner. I tillegg vurderer Posten for tiden organiseringen og tjenestetilbudet i landposttjenesten. Omorganiseringene er nærmere beskrevet i kapittel 3. Gjennomføringen av disse omorganiseringene vil prege virksomheten i Posten de nærmeste årene.

I kapittel 3.4 gis det en nærmere orientering om hvilke prinsipper Posten legger til grunn ved lokalisering av sin virksomhet. Det synes å være godt samsvar mellom Postens strategier og overordnede målsetninger om desentrale lokaliseringer der det er grunnlag for det.

En orientering om pris- og serviceutviklingen fremgår av kapitlene 3.5.1 og 3.5.2.

Utviklingen i markedet og konkurransesituasjonen setter løpende nye krav til Posten. Selskapet kan bare møte denne utviklingen gjennom å være best i Norge innenfor sine kjerneområder. Konsernet legger derfor i perioden opp til omfattende og gjennomgripende endringer i virksomheten, jf. bl.a. de forannevnte omorganiseringene. Ifølge § 10-planen vil Posten ha sterk fokus på følgende områder:

  • Utvikling av nye tjenester med stor vekt på å møte kundenes ønsker og behov for integrerte løsninger med høy grad av fleksibilitet og tilgjengelighet. Selskapet vil også knytte til seg eksterne samarbeidspartnere på aktuelle områder hvor Posten ikke har den nødvendige kompetanse eller kapasitet.

  • Investere og ta i bruk ny teknologi for å utvikle nye tjenester og for å effektivisere interne produksjons- og styringsprosesser. Dette skal bidra til et styrket fremtidig grunnlag for økte inntekter og reduserte enhetskostnader i produksjonen.

  • Søke å oppnå rolle som «tiltrodd tredjepart» med nasjonal status for elektronisk identitet og sammenknyting av elektroniske og fysiske adresser.

  • Gjennomføre nødvendig omstilling og kapasitetstilpassing innenfor forskjellige funksjoner og deler av konsernet. Både endring i kundebetjeningsformer og økt bruk av teknologi skaper behov for omfattende tilpassing av produksjons- og styringssystemer. Konsernet vil ha stor fokus på gjennomføringen av omstillingsprogrammene.

  • Vurdere behov for mulig endring i Postens selskapsform fra særlovselskap («BA-formen») til heleid statsaksjeselskap. Dette for å sikre mest mulig like selskaps- og styringsmessige rammebetingelser som for Postens konkurrenter.

  • Vurdere allianser og mulige oppkjøp for å sikre tilgang til internasjonale transport- og logistikksystemer m.v.

Posten satser sterkt på utvikling av nye tjenester for å posisjonere seg i netthandelsmarkedet. Det satses også sterkt på nye elektroniske tjenester, f.eks. gjennom etablering av ePosten som er en ny elektronisk kanal for selskapet.

Det synes etter Samferdselsdepartementets vurdering å være godt samsvar mellom de utfordringer selskapet står overfor og de overordnede strategier og planer selskapet har for de kommende år.

Departementet understreker også viktigheten av at selskapet kontinuerlig arbeider for å utvikle og bedre sitt tjenestetilbud i tråd med endrede kundekrav i markedet, og at driften av selskapet må være så effektiv som mulig. Skal Posten overleve i konkurransen med andre nasjonale og internasjonale aktører i markedet, er god kvalitet og oppfyllelse av kundekravene helt avgjørende. Departementet legger også til grunn at omstillinger vil være kontinuerlige prosesser i Posten som skal bidra til å gjøre selskapet så konkurransedyktig som mulig. Spørsmålet om Postens selskapsform er kommentert i kapittel 6.1.

Kapittel 4 Personale

En oversikt over bemanningsutviklingen i selskapet fremgår av kapittel 4.1.

Etter Postens beregninger vil de vedtatte omorganiseringene innen ekspedisjonsnettet, sorteringsterminalstrukturen og administrasjon og støttetjenester samt løpende rasjonaliseringer medføre en bemanningsreduksjon i selskapet på om lag 5000 årsverk, eller i underkant av 6000 ansatte, innen 2005. Det vil ikke lenger være mulig å tilby ansatte nytt arbeid i selskapet i samme grad som ved tidligere omorganiseringer. Dessuten har selskapet et stort behov for å redusere personalkostnadene. Det må derfor forventes at et betydelig antall ansatte vil måtte sies opp som følge av omorganiseringene. Bemanningsreduksjonene vil komme innen alle deler av virksomheten og i alle deler av landet. Det er etablert en sentral og flere lokale omstillingsenheter i selskapet som skal være en støtte for linjen i arbeidet med nedbemanning og bidra til administrering av ulike virkemidler. Omstillingsenhetene bidrar også ved administrering av tiltak for ansatte som berøres av omorganiseringene. I tillegg er det inngått en ny omstillingsavtale mellom Posten og personalorganisasjonene.

Samferdselsdepartementet legger stor vekt på at omstillinger som gjennomføres i selskapet skjer i samarbeid med og med stor åpenhet i forhold til de ansatte. Videre er det viktig at omstillinger gjennomføres slik at motivasjonen og serviceinnstillingen til de ansatte opprettholdes og at berørte kommuner holdes orientert og gis anledning til å uttale seg om omstillinger som berører dem.

I kapittel 4.3 omtales Postens tiltak når det gjelder rekruttering av personale m.v.

Posten sliter med høyt sykefravær og stort antall uføretrygdede. Det er satt i verk en rekke tiltak for å redusere dette, og departementet legger til grunn at dette arbeidet gis høy prioritet.

Kapittel 5 Økonomi

En orientering om den økonomiske utviklingen i Posten i perioden 1997 til 2000 fremgår av kapittel 5.1.1. Mens den økonomiske utviklingen i selskapet frem til og med 1999 var god, gir de økonomiske resultatene for 2000 grunn til bekymring. Resultatet i 2000 bærer bl.a. preg av at Posten fortsatt sliter med høye driftskostnader, noe som har bidratt til at driftsresultatet dette året ble vesentlig lavere enn de siste par årene. Samtidig er det i 2000 foretatt avsetninger til restrukturering og økte pensjonskostnader på 1,2 mrd. kroner. Etter de foreløpige regnskapstallene for 2000 ble ordinært resultat før skatt i konsernet dermed på ÷ 878 mill. kroner. Driftsresultatet i konsernet er beregnet til 352 mill. kroner. Når det gjelder morselskapet, er resultat før skatt beregnet til ÷ 951 mill. kroner.

Postens økonomiske utvikling de nærmeste årene vil være preget av de betydelige utfordringer postbransjen generelt står overfor, med forventet liberalisering av brevmarkedet og den teknologiske utviklingen som de viktigste faktorene. For Posten innebærer dette skjerpede krav til omstillings-, fornyelses- og utviklingsevne. Det er ventet at konsernets driftsinntekter og driftskostnader fortsatt vil øke noe frem mot 2003. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet til prognosene når det gjelder fremtidig inntekts- og kostnadsutvikling.

Postens investeringsbehov for å sikre en rasjonell og effektiv drift og tilpasning til de strukturelle endringene er meget stort i årene som kommer. Løpende driftsinvesteringer samt investeringer i kostnadsreduserende tiltak er beregnet til om lag 7,2 mrd. kroner for perioden 2000-2004. I tillegg kommer eventuelle investeringer knyttet til strategiske investeringer/oppkjøp. Posten foretar for tiden analyser av egenkapitalsituasjonen i selskapet, herunder behovet for eventuell tilførsel av egenkapital.

Styret har valgt å ikke kommet med konkret forslag om økning av egenkapitalen, men vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Departementet er enig med Posten i at det vil kunne bli nødvendig å foreta strategiske investeringer/oppkjøp og inngå allianser i årene som kommer for å sikre Postens evne til å oppfylle de samfunnspålagte krav om landsdekkende posttjenester. Når selskapet kommer med konkrete forslag til slike investeringer, vil departementet nøye vurdere forslagene, inklusive forventet avkastning og risiko, før Regjeringen tar stilling til behovet for eventuell tilførsel av ny egenkapital.

Som et ledd i eieroppfølgingen vil Samferdselsdepartementet hvert annet år gjennomføre verdivurderinger av Posten for å kunne synliggjøre endringer i formuesverdi. En ekstern verdivurdering våren 2000 ga konsernet en verdi på 4,8 mrd. kroner, mens bokført verdi pr. 31.12.1999 var på 2,7 mrd. kroner. Det er i analysen pekt på de store utfordringene Posten står overfor, med en betydelig usikkerhet om den fremtidige utviklingen.

Ved vurdering av avkastningskrav til Posten har Samferdselsdepartementet pekt på de verdiene som synes å ligge i selskapet, kombinert med de utfordringer som Posten står overfor. Etter en samlet vurdering vil departementet skjerpe kravet til avkastning og legger til grunn at det i perioden 2001-2002 skal stilles krav til Posten om en årlig avkastning etter skatt på 10,8 pst. av egenkapitalen. Departementet foreslår at man for perioden viderefører gjeldende utbyttepolitikk og stiller krav om et utbytte som svarer til 30 pst. av resultatet etter skatt.

Kapittel 6 Enkelte organisatoriske forhold

I kapittel 6 omtales Postens selskapsform, fremlegg av saker for generalforsamlingen og avvikling av bedriftsforsamlingen i selskapet.

Etter departementets vurdering fungerer dagens tilknytningsform tilfredsstillende for den situasjon Posten nå befinner seg i. Departementet vil imidlertid komme tilbake med forslag om endringer i enkelte elementer i særloven.

I kapittel 6.1 foreslår Samferdselsdepartementet en presisering av hvilke saker som skal legges frem for Stortinget før selskapet kan gjennomføre endringene. Stortingsfremlegg bør etter departementets vurdering gjelde saker om utskilling av basisvirksomhet av en viss størrelse og ikke mindre, konserninterne utskillinger. Behovet for å forelegge saker for generalforsamlingen og eventuelt Stortinget i forkant av endelig styrebeslutning må etter departementets vurdering i det enkelte tilfellet også veies opp mot selskapets behov for raskt å kunne inngå forpliktende avtaler med tredjepart.

Kapittel 7 Samfunnspålagte oppgaver

I kapittel 7 er det inntatt en orientering om status vedrørende konsesjonskrav og om Postens oppfylling av de samfunnspålagte oppgavene i 1999.

Posten utarbeider årlig en rapport til Post- og teletilsynet over selskapets oppfylling av samfunnspålagte oppgaver og fastsatte service- og kvalitetsmål. Tilsynet har gjennomgått Postens årsrapport for 1999 og foreliggende kvartalsrapporter. Fra Post- og teletilsynets side er det generelt gitt uttrykk for at Posten oppfyller fastsatte konsesjonskrav med unntak av tilsynets vedtak om dispensasjon, og at resultatene av målinger og vurderinger gir en forholdsvis god karakter til Posten. Dette er også noe en brukerundersøkelse utført av Opinion AS på oppdrag fra Post- og teletilsynet indikerer. Ved årsskiftet 2000/2001 foretar Posten de kvalitetsmålinger selskapet er pålagt å utføre, og de fastsatte kvalitetskrav i konsesjonen oppfylles mht. de aktuelle tjenestene. Til tross for dette har Posten for sin virksomhet og oppfyllelse av konsesjonskrav etter departementets vurdering fortsatt behov for å forbedre resultatene og iverksette enkelte tiltak. Posten arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på fremsending av A-post. Kvalitetsmålingene for fremsendingstidene på A-post i fjerde kvartal 2000 viser at utviklingen går den rette veien og at selskapet nå oppfyller konsesjonskravet også på dette området. Videre understreker departementet at det er viktig at Posten fortsetter med å utarbeide rutiner for å bedre dokumentasjonen og rapporteringen overfor tilsynet mht. enkelte forhold, f.eks. konsesjonens krav om tilgjengelighet.

Kapittel 8 Statlig kjøp av posttjenester

Riksrevisjonen har i Dokument nr. 3:6 (1999-2000) Riksrevisjonens undersøkelse av statens kjøp av posttjenester tatt opp spørsmålet om Samferdselsdepartementet har fulgt opp at servicenivået i de ulønnsomme delene av postnettet blir opprettholdt, og om rapporteringen til Stortinget er tilstrekkelig. Riksrevisjonen mener at departementet ikke har utarbeidet gode nok oppfølgingskriterier og rapporteringsrutiner som samsvarer med Stortingets intensjon med tilskuddsordningen.

Når det gjelder klargjøring av servicebegrepet, peker departementet i meldingen på at det er Postens konsesjon som er virkemiddelet staten bruker for å få gjennomført de samfunnspålagte oppgavene på postområdet. I den reviderte konsesjonen til Posten som ble fastsatt 29. oktober 1999, er det tatt inn en del endringer som definerer servicekravene mer presist enn det som gjaldt tidligere. Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at det ikke lages særskilte ordninger der statens betaling for bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester blir gjort avhengig av Postens måloppnåelse, ettersom dette skal være ivaretatt gjennom bestemmelsene i konsesjonen.

Som en oppfølging av bestemmelsene i konsesjonen, gir Posten hvert år en rapport til Post- og teletilsynet om oppfølging av kravene i konsesjonen. Posten foretar nå målinger mht. tilgjengelighet og fremsendingstider m.v. og tilfredsstiller kravene til fremsendingstider. Fra tilsynets hovedkonklusjoner peker departementet særlig på utsagnet om at det ikke er «konstatert forskjeller i tilbudet av betydning mellom ulike deler av landet.» Ut fra dette bør det, med de målinger som har vært til rådighet, kunne konkluderes med at alle deler av landet har likeverdig tilgang til posttjenester.

Posten har dessuten gjort ytterligere målinger for første halvår 2000 for deler av landet. Disse gir etter departementets mening en brukbar indikasjon på at leveringspålitelighet i og mellom sentrale og spredtbygde strøk ikke skiller seg i vesentlig grad fra hverandre. Dette skulle bety at hensikten med bruk av statlige midler til kjøp av posttjenester er oppnådd. Departementet vil i samarbeid med Posten og Post- og teletilsynet videreutvikle rapporteringen vedrørende tilbudet av posttjenester til ulike deler av landet.

Stortingets Samferdselskomité har ved behandlingen av revidert statsbudsjett 2000 pekt på at en modell for kjøp av posttjenester ville kunne være tilsvarende den som brukes i forbindelse med statens kjøp av tjenester fra NSB BA. Samferdselsdepartementet har vurdert dette, men er kommet frem til at det ikke er hensiktsmessig å legge opp til bruk av samme modell for statens kjøp av posttjenester som for kjøp av persontransporttjenester fra NSB. En nærmere orientering om bakgrunnen for dette går frem av kapittel 8.2. Departementet vil imidlertid arbeide videre med alternative løsninger til dagens ordning for kjøp av posttjenester. I den forbindelse vurderes også et innspill fra Posten om en mer kjøpsavtale-basert ordning for statlig kjøp.

Til toppen
Til dokumentets forside