Del 3
Levekårssituasjonen i Indre Finnmark

17 Indre Finnmark – Utjamningsmeldinga

Utjamningsmeldinga om fordeling av inntekt og levekår i Norge(St.meld. nr. 50(1998–99)) har som mål å redusere uønskede forskjeller i økonomiske ressurser og levekår blant folk, med særlig vekt på å forbedre situasjonen for de vanskelig stilte. Meldingen tar for seg og berører områder som

• inntektsfordeling

• utdanning

• arbeid

• helse

• boligsituasjonen

Meldingen viser til at de fleste som har dårlige levekår, ikke bare har problemer på ett område, men som regel har sammensatte problemer på flere områder. Det er et klart skille mellom de som har arbeid og de som ikke har det. De som ikke har arbeid har gjerne vedvarende lav inntekt, og de står ofte utenfor arbeidslivet fordi de har et kompetanse-/kvalifikasjonsproblem, eller et sosialt og/eller helsemessig problem.

Indre Finnmark består av de fem kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby og Porsanger. Kommunene i Indre Finnmark(OFFA-gruppa) fikk i august 1998 utarbeidet et hefte med statistikk om sysselsettingsbehovet og stønadsomfanget i omstillingskommunene i Indre Finnmark. Dette ble i april 2000 fulgt opp med et innspill til behandlingen av Utjamningsmeldinga fra omstillingskommunene i Indre Finnmark. I denne utredningen ble det gjort en gjennomgang av sentrale levekårsindikatorer og foreslått tiltak og satsinger for å bøte på levekårsproblemene. Utredningen viste bl.a. at Indre Finnmark hadde tilsvarende levekårsproblemer som i indre Oslo øst.

I forbindelse med Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga, viste sosialkomitens flertall til utredningen, og ba om at regjeringen på egnet måte orienterer Stortinget om situasjonen i Indre Finnmark (Innst.S.nr. 222 (1999–2000)). Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedepartementet har som oppfølging av dette finansiert en regional prosjektgruppe som har utarbeidet en handlingsplan for en bærekraftig utvikling i Indre Finnmark. Prosjektgruppen har gjennom rapporten «Oppfølging Indre Finnmark», datert den 21. januar 2002, foreslått en rekke tiltak for å fremme utvikling i Indre Finnmark.

17.1 Levekårsindikatorer – utdypning

Indre Finnmark kommer dårlig ut på de fleste levekårsindikatorene. Det er fortsatt en høy arbeidsledighet i området, spesielt i Kautokeino. I tillegg er det mange sosialhjelpstilfeller, stor andel enslige forsørgere, lavt inntekts- og formuesnivå og mange uten utdanning utover grunnskolen. Indre Finnmark har også en stor andel ikke yrkesaktive.

Tilgang til arbeidsmarkedet henger sammen med andre levekårsindikatorer. Arbeid er derfor avgjørende for å avhjelpe situasjonen. Utfordringen er størst når det gjelder å skaffe arbeid til menn mellom 30 og 50 år uten høyere utdanning. Situasjonen i reindriftsnæringen tilsier at flere må finne alternativ sysselsetting i framtiden. Dette medfører behov for tiltak, spesielt for menn.

Sosialdepartementet utarbeider årlig statistikk over sentrale levekårsindikatorer for alle landets kommuner og større bydeler. Tabell 17.1 nedenfor viser indikatorene utarbeidet i 2001 (høy indeksverdi betyr store levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner). Indre Finnmark ligger fortsatt høyt over lands- og fylkesgjennomsnittet.

Samisk helseforskning i Karasjok skal i løpet av 2002 sette i gang en egen helse- og levekårsundersøkelse for den samiske befolkningen. Det er naturlig at det i en slik undersøkelse legges vekt på andre levekårsindikatorer enn det som Sosialdepartementet gjør for alle landets kommuner.

17.2 Arbeidsledighet

Arbeidsledigheten i Indre Finnmark har gått tilbake på 90-tallet, men ligger fortsatt på et høyt nivå, jf. figur 17.1. Arbeidsledigheten blant ungdom mellom 16 og 29 år er spesielt redusert etter 1995. Andelen arbeidsledige 16–29 åringer 1 i 1995 var i gjennomsnitt 12,5 % for kommunene Kautokeino, Porsanger, Karasjok og Tana. I 2000 var andelen redusert til i underkant av 8 %. Kautokeino har hatt en nedgang, men har fortsatt en høyere ungdomsledighet enn de andre kommunene.

Kilde: Aetat Finnmark. Månedsrapporter.

Kilde: Aetat Finnmark. Månedsrapporter.

I Kautokeino har arbeidsledigheten vært vedvarende høy over lengre tid. Under omstillingsprogramperioden på 90-tallet var ledigheten på omtrent samme nivå som i dag. Det er flere årsaker til dette. En årsak er at den samiske tilknytningen gjør at arbeidsledige ikke ønsker å forlate Kautokeino. I tillegg har mange av de ledige lav utdanning, noe som gjør at arbeidskraften deres i liten grad er etterspurt på arbeidsmarkedet. Høsten 2000 ble antallet helt ledige i Kautokeino redusert. Årsaken til dette var at det da ble satt inn betydelige ressurser på tiltakssida, jf. figur 17.2.

I gjennomsnitt har Indre Finnmark også en betydelig høyere andel ikke sysselsatte enn landet totalt sett. I Nesseby og Kautokeino er det over 40% som ikke er sysselsatt, mens Karasjok og Tana har den laveste andelen i Indre Finnmark. Sysselsettingsandelen i en region viser både forsørgelsesbyrden i området, og mulige arbeidstakere ved oppstart av større næringsaktivitet i området.

17.3 Inntektsnivå

Inntektsnivå er en viktig indikator for velferd. Indre Finnmark har en lavere gjennomsnittlig bruttoinntekt enn fylket totalt sett og landet for øvrig. Kautokeino er den kommunen i landet som har lavest inntekt pr. innbygger. Kautokeino er også den kommunen med størst andel med bruttoinntekt under kr 100 000. Mens det i Finnmark er 23% og i Norge 24% av de over 17 år som har en bruttoinntekt på under kr 100 000, er andelen i Kautokeino på 37%.

Menn i Norge har generelt høyere bruttoinntekt enn kvinner. I Kautokeino er det motsatt, med en gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinner på kr 158 234 mot kr 146 791 for menn. Forskjellen skyldes først og fremst at kvinnene har høyere utdanning og i større grad er tilsatt i offentlige stillinger, mens mange menn er aktive i reindriften med dertil hørende lav inntekt. Mennene i Kautokeino har i gjennomsnitt bare vel halvparten av bruttoinntekten i forhold til menn i resten av landet, jf. tabell 17.3.

17.4 Sosialhjelpstilfeller

Indre Finnmark har flere sosialhjelpstilfeller pr. 100 innbyggere enn fylket og landet for øvrig, jf. tabell 17.4.

Antallet sosialhjelpstilfeller viser stor stabilitet fra 1995 til 2000. Det er imidlertid store forskjeller i utviklingen mellom kommunene, jf. tabell 17.5. Mens Kautokeino har fått færre tilfeller, har Porsanger fått betydelig flere.

17.5 Forsøk med kommunalt ansvar for aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere

En del personer mottar økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt eller supplerende inntekt over lang tid. Av 126 200 sosialhjelpsmottakere i 1999 mottok 37 % stønad i seks måneder eller mer i løpet av året. Disse personene har liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet og fyller ofte ikke vilkårene for varig inntektssikring i folketrygden.

På bakgrunn av Utjamningsmeldinga satte daværende Sosial- og helsedepartementet, i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, i september 2000 i gang et 4-årig forsøk hvor noen utvalgte kommuner fikk et utvidet og mer helhetlig ansvar for å sikre aktive, arbeidsrettede tiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Forsøket har som mål å forebygge ytterligere marginalisering og få flere ut i arbeidslivet.

I forsøket legges det vekt på aktive tiltak overfor langtidsledige unge og barnefamilier. Dette gjøres i regi av kommunen, og i samarbeid med Aetat og næringslivet lokalt. Som en del av forsøket er det utviklet en mal for samarbeidet mellom sosialtjenesten og Aetat – kalt «Veiviser-rute fra sosialhjelp til arbeid».

På bakgrunn av et stort antall søknader fra interesserte kommuner og anbefalinger fra fylkesmennene, valgte Sosial- og helsedepartementet i 2000 ut 8 kommuner til å delta i forsøket. I 2001 ble antallet utvidet med 5 nye kommuner.

Kautokeino kommune er en av kommunene som deltar i forsøket. De andre deltakerkommunene er: Nedre Eiker, Gjøvik, Narvik, Harstad, Oppegård, Moss, Randaberg, Bergen (Åsane bydel), Oslo (bydel Sagene/Torshov), Kristiansund, Molde og Orkdal (i samarbeid med Agdenes, Meldal og Skaun). Forsøket er under evaluering.

Sosialdepartementet vil legge til rette for at de andre kommunene i Indre Finnmark skal få ta del i de foreløpige erfaringene som er gjort i hovedprosjektet. Disse kan legge grunnlaget for videreutvikling av virkemidler i forhold til de særlige utfordringene kommunene i Indre Finnmark opplever når det gjelder sysselsetting av langtidsmottakere av sosialhjelp. Kautokeino kommune vil kunne spille en viktig rolle når det gjelder samordning og erfaringsspredning av prosjektet.

Utover de øvrige tiltakene som vil bli iverksatt overfor Indre Finnmark, er det behov for bredt anlagte aktiviteter rettet mot geografisk avgrensede områder som har en opphopning av vedvarende dårlige levekår i befolkningen. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen i disse områdene for å stimulere til økte sysselsettingsmuligheter, bedret næringsgrunnlag, skole, fritidstiltak osv. etter behov. Formålet med tiltakene vil være å legge til rette for bedrede levekår i utsatte kommuner og utjevning av levekårsforskjeller.

17.6 Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet

Barne- og familiedepartementet har valgt Kautokeino kommune som en av åtte nye kommuner for deltagelse i Utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet fra 2002. Programmet startet i 1998 og vil strekke seg over flere år. Målet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Å bedre barn og ungdom sine muligheter til deltagelse, medvirkning og mestring står sentralt. Samtidig skal innsatsen mot vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme i barne- og ungdomsmiljøene styrkes.

18 Næringsliv Indre Finnmark

Indre Finnmark er et ressursrikt område. I utgangspunktet har regionen gode betingelser for å øke markedsandeler i opplevelsesbasert turisme. Indre Finnmark er også kjent internasjonalt og har dessuten en ung befolkning. Mye positivt arbeid er på gang. Det er bl.a. etablert kompetansemiljøer ved Høgskolen i Finnmark og Samisk høgskole i Kautokeino. Kommunene i Indre Finnmark vil samarbeide gjennom et eget utviklingsselskap for å sette fokus på næringsutviklingen, og i rapport «Oppfølging Indre Finnmark» er det arbeidet fram en handlingsplan med konkrete tiltak for et bærekraftig Indre Finnmark.

Målet er å ta tak i hovedutfordringene for Indre Finnmark og å få til nyskaping og innovasjon slik at det legges til rette for nye muligheter for den oppvoksende generasjon i denne regionen.

18.1 Utfordringer framover

Kompetanse, levekår, omstilling og generelle rammebetingelser (risikokapital) er sentrale utfordringer for Indre Finnmark. Regjeringen mener at generelle rammebetingelser, blant annet knyttet til skatte- og avgiftslettelser, samt tiltak innenfor distrikts- og regionalpolitikken, er viktig i forhold til de utfordringer Indre Finnmark har.

Regjeringen vil føre en framtidsrettet og mulighetsorientert distrikts- og regionalpolitikk, og vil legge til rette for at det skapes varige og lønnsommer arbeidsplasser, og at det skal være godt å bo og leve over hele landet.

Regjeringen vil også legge til rette for å utløse mer av det store verdiskapingspotensialet som i dag er uutnyttet. De verdier som skapes i næringslivet er grunnlag for velferd, sysselsetting og bosetting over hele landet.

Sikring av eksisterende og utvikling av nye lønnsomme arbeidsplasser krever styrking av innovasjonsevnen. De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene må innrettes slik at de bidrar til å bringe flere ideer fra idéstadiet og over i kommersiell virksomhet. Dette er viktig for å få opp nyskapingstakten, spesielt i Indre Finnmark.

For at virkemidlene i regionen skal ha tilsiktet effekt, er det nødvendig å ta innover seg de kulturelle forutsetningene for næringsvirksomhet som er til stede i regionen, med sterkt innslag av husholdsrasjonalitet og husholdsøkonomi, jf. kapittel 13.

Regjeringen vil i distrikts- og regionalpolitikken arbeide etter noen hovedlinjer, som også er viktige for Indre Finnmark. Disse er å:

• sikre grunnlaget for gode levekår i alle deler av landet,

• etablere rammebetingelser som er gode for bedrifter, kapital og arbeidskraft,

• prioritere virkemidler som kan bidra til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering i alle deler av landet.

Med denne bakgrunn ser regjeringen noen utfordringer for Indre Finnmark:

• Bedre rammebetingelser for verdiskaping i Indre Finnmark.

• Stimulere til økt nyskapning og innovasjon.

• Legge til rette for utvikling av regionale verdiskapingsmiljøer.

• Arbeide for bedrede kommunikasjoner.

• Arbeide for bedrede bostedskvaliteter.

• Tilrettelegge for en satsing innenfor samisk næringsliv.

Regjeringen vil legge til rette for utvikling av samisk næringsliv. Dette gjelder særlig næringsliv basert på samisk kultur eller som bidrar til utvikling i tradisjonelle samiske områder. Regjeringen vil gjennom økt frihet til næringsutøvere stimulere til virksomhet som er tilpasningsdyktig, økonomisk og økologisk bærekraftig, og som i liten grad er basert på offentlig støtte.

I det følgende gis en kortfattet sammenstilling av tiltakene som er foreslått av den regionale prosjektgruppen, og en skissering av hovedutfordringer i regionen.

18.2 Natur og primærnæring

Bærekraftige næringer er nødvendig for både økonomisk utvikling og kulturell identitet. Regjeringen vil arbeide for at samiske næringsutøvere ikke støter på strukturelle hindringer i møtet mellom regelverk og samiske tradisjoner, kultur, sedvane og språk.

18.2.1 Reindrift

Innenfor reindriftsnæringen er det viktig at myndigheter og næring arbeider sammen for å utvikle en livskraftig reindrift innenfor de rammer naturgrunnlaget setter. Dette krever et høyt kunnskapsnivå hos myndighetene om de ulike sidene ved den samiske reindriften, og om endringsprosesser og årsaksforhold. En viktig utfordring blir å legge forholdene til rette for i større grad å nyttiggjøre seg den samiske fagterminologi og den realkompetansen som utøverne innen reindriftsnæringen besitter. Gjennom reindriftsavtalen og verdiskapingsprogrammet vil regjeringen legge til rette for å øke verdiskapingen i reindriftsnæringen.

18.2.2 Jord- og skogbruk

Regjeringen vektlegger at man fortsatt kan ha et levedyktig og bærekraftig jordbruk i Indre Finnmark. I mange av tilskuddsordningene over jordbruksavtalen har man derfor en differensiering gjennom bl.a. høyere tilskuddssatser for å støtte opp om jordbruket i hele Nord-Norge, derunder Indre Finnmark. Distriktsjordbruket vil også i kommende jordbruksoppgjør bli vektlagt, bl.a. gjennom en prioritering innenfor de økonomiske virkemidlene over jordbruksavtalen.

Regjeringen mener at en av hovedutfordringene innenfor primærnæringene i Indre Finnmark er behovet for en omstilling innen forvaltningen av lokale ressurser. Innenfor landbrukspolitikken vil regjeringen legge fram forslag for å delegere flere viktige oppgaver til kommunene. En slik økt medbestemmelse vil være positivt også for kommunene i Indre Finnmark. Blant annet er kommunene gitt økt ansvar for konsesjonssaker og delingssaker. Kommunene vil videre overta ansvaret for forvaltningen av de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene, miljømidlene og skogmidlene under Landbrukets utviklingsfond.

18.2.3 Innlandsfisk

Innlandsfisk er en stor ressurs i Indre Finnmark, som foreløpig ikke har blitt utnyttet, bl.a. på grunn av fiskekvaliteten. Tilstanden på de enkelte vann medfører at vrakfiskandelen er forholdsvis stor. Det er nødvendig å gjennomføre kultivering av vannene før det kan bli et økonomisk drivverdig fiske. Kommunal- og regionaldepartementet har gått inn med støtte til de tre første årene av et femårig prosjekt. Målet med prosjektet er å bedre kvaliteten på fiskevannene, utvikle oppdrettsvirksomhet, gi økt kunnskap, samt arbeide for mer effektive fangstmetoder. Et vellykket prosjekt kan gi spennende perspektiver i framtiden på utnyttelse av innlandsfisk som økonomisk ressurs. Regjeringen mener at oppdrett av innlandsfisk kan bli en viktig ressurs i framtiden for Indre Finnmark og vil følge resultatene av prosjektet, jf. kapittel 13.7.

18.2.4 Havbruk i samiske fjorder

Konsumet av sjømat forventes fortsatt å øke globalt, mens de ville bestander av sjømatressurser antas å være tilnærmet fullt utnyttet. Av den grunn vil havbruk være et viktig alternativ for å dekke det forventede økte behov i framtiden. Det forventes fortsatt vekst i markedet for laks og produksjon av laks. Oppdrett av andre marine fiskearter, kråkeboller, skjell og ikke minst havbeite vil i framtiden imidlertid kunne stå for en langt større del av verdiskapningen enn i dag. Finnmark har på grunn av de lange fjordene gode forutsetninger for å kunne ta del i denne forventede økte verdiskapningen.

Til Porsanger kommune er det gitt 13 konsesjoner for prøvedyrking av skjell. Tana kommune har fått seks konsesjoner, og Nesseby kommune to. Konsesjonene er gitt for to år og utløper i november 2002. Deretter kan det søkes om regulære skjellkonsesjoner. I Nesseby kommune er det i tillegg to konsesjoner for oppdrett av laks, og i Tana kommune er det gitt tre konsesjoner à 1 000 m³ for oppdrett av viltfanget torsk.

Regjeringen mener at havbruk er en viktig vekstnæring med et stort potensiale for Finnmark. For å oppnå resultater er man avhengig av samarbeid mellom private aktører og kommunale og andre offentlige myndigheter.

18.3 Kompetanseutvikling og infrastruktur

Stadig flere kommuner påpeker betydningen av en god IKT-infrastruktur. For Indre Finnmark, som for resten av landet, er slik infrastruktur sentral for å kunne ta del i de moderniseringsprosessene som skjer i samfunnet, både i næringslivet, det offentlige og i de private hjem. En hovedutfordring for dette arbeidet er å skape gode rammebetingelser for utvikling innenfor sektoren.

I kommunesektoren vil bredbåndsløsninger kunne styrke intern kommunikasjon mellom administrasjon, skoler og andre kommunale driftsenheter. Mange kommuner har allerede funnet stor nytte av dette. Dette muliggjør effektiv drift av felles intranett og derved tilgang for de ytre etater til økonomi- og saksbehandlingssystemer og ikke minst besparelser i utbyggingskostnader. Det er viktig å samordne offentlig etterspørsel. Samarbeid mellom kommunen og private bedrifter er også en hensiktsmessig strategi. Programmet HØYKOM kan bidra med eksempler og erfaringer på en rekke ulike prosjekter og modeller.

I arbeidet for bredbåndsløsninger skal en bedre organisert offentlig etterspørsel gi drahjelp. Det er likevel viktig at utbyggingen er basert på lønnsomhet og konkurranse. For å sikre tilgjengelighet i områder der konkurranse og offentlig etterspørsel ikke strekker til, vil det bli satt inn ekstraordinære tiltak.

Regjeringen mener at det må arbeides aktivt for å ta ut potensialet for utvikling og verdiskaping som ligger i den enkelte region og i den nasjonale arbeidsdelingen mellom ulike deler av landet. Virkemidlene skal konsentreres mer mot idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasene av bedriftenes liv. Dette forutsetter målrettet samarbeid mellom forsknings- og utdanningsmiljøer, næringsliv, finansinstitusjoner og offentlige myndigheter. For å sikre verdiskapingen og øke konkurranseevnen, må det etableres flere kunnskapsintensive bedrifter. Det vil kreve en arbeidsstyrke med høyt utdannede kvinner og menn. Regjeringen har satt i gang en gjennomgang av virkemiddelapparatet for å få en mer helhetlig innovasjonspolitikk og et mer sammenhengende virkemiddelapparat. Dette vil også bedre innretningen av virkemidlene også i forhold til utfordringer i Indre Finnmark.

Potensielle nyskapere skal være hovedmålgruppen for de selektive næringsrettede distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Økt evne og vilje til nyskaping blant unge jenter og gutter er en viktig strategi. Regjeringen styrker derfor arbeidet med entreprenørskap i utdanningssystemet, blant annet ved å gi organisasjonen Ungt entreprenørskap bedre rammebetingelser. Gjennom prioriteringene i det regionale utviklingsprogrammet for Finnmark, er betydningen av entreprenørskapsarbeid vektlagt og kommet til uttrykk gjennom konkrete tiltak. Regjeringen mener at dette er et viktig og riktig arbeid. De unge møter ofte senere et offentlig virkemiddelapparat for næringsutvikling. God kjennskap til og forståelse for hva den samiske delen av befolkningen oppfatter som riktig og nødvendig kompetanse, næringsutvikling og livsform blir derfor en viktig kompetanse som virkemiddelapparatet må besitte.

18.3.1 Næringshager

Generelt er næringslivet i Indre Finnmark preget av små bedrifter, hvorav mange er enkeltmannsforetak. I hovedsak ligger bedriftene spredt i den geografisk store regionen. En strategi for så vel lokale aktører som virkemiddelapparatet vil være å stimulere til samarbeid mellom små bedrifter for å bidra til synergieffekter vedrørende produktutvikling, innovasjon, distribusjon, markedsføring, distribusjon til eksportmarkedet osv.

Gode erfaringer kan høstes fra ulike samarbeids-, nettverks- og samlokaliseringskonsepter. I Finnmark er det pr. i dag etablert næringshager i regi av SIVA og lokale aktører i Hammerfest, Kirkenes og Vadsø. Videre er det i Midt- og Nord-Troms næringshager i Senja, Målselv og Nordreisa. I Alta ligger dessuten Kunnskapsparken Nord AS, som ble stiftet i januar 2001, og der bl.a. SIVA, samt en rekke lokale og regionale interessenter er medeiere. Parken skal arbeide for økt nyskaping og vekst innen kunnskapsbasert næringsvirksomhet i regionen, og skal som et ledd i dette etablere nettverk til andre utviklings- og kompetansemiljø både regionalt og nasjonalt. I Kautokeino eier SIVA et næringsbygg hvor man driver med opplæring innen samisk håndverk (duodji).

Regjeringen mener det er viktig at miljøene og myndighetene i Indre Finnmark aktivt spiller på de eksisterende kunnskapsmiljøene i ulike deler av fylket og andre steder i landet. Indre Finnmark Utviklingsselskap (IFU) vil få en viktig funksjon i denne sammenheng.

18.4 Kultur og reiseliv

Innsatsen framover må særlig konsentreres om produkt- og reisemålsutvikling, internasjonal profilering og markedsføring av norsk og samisk næringsliv. Som en del av denne satsingen ble det utarbeidet en utredning av finansieringssystem for dekning av fellesgoder i reiselivet. Midlene som ordningen skal generere skal gå til utvikling og vedlikehold av fellesgoder i reiselivet for å sikre konkurransedyktige reiselivsprodukt. Det vil være opp til reiselivsnæringen og regionene selv å vurdere hvorvidt det bør utvikles finansieringsmodeller for felleskostnader i reiselivsnæringen.

Stortinget vedtok i desember 2001 å bevilge 6 mill. kr over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til å gjennomføre en satsing på reiseliv i Finnmark. Midlene er bevilget til Finnmark fylkeskommune og skal gå til å finansiere tiltak innenfor reiselivsprosjektet «Vintersatsing i Finnmark».

Et viktig næringsmessig potensiale for Indre Finnmark er utvikling av reiseliv og reiselivsbaserte produkter, både nasjonalt, men ikke minst internasjonalt. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for merkevarebygging av Norge som reisemål. Regjeringen har satt av midler til dette arbeidet i 2002.

Regjeringen mener at vektlegging av kultur er viktig for regioners vekst og utvikling. Prosjektgruppen som har utredet handlingsplan for et bærekraftig Finnmark, trekker fram at samisk kultur og tradisjon oppfattes som særpreget og spennende både nasjonalt og internasjonalt. Riktig bruk av denne arven vil øke verdiskapingen i næringslivet i Indre Finnmark og legge grunnlag for nye næringer. Sametinget gjør et viktig arbeid både for utvikling av den kulturelle bevissthet og identitet, samt for den næringsmessige utvikling.

Samisk kultur og næringsutvikling er prioritert også gjennom det grenseregionale programmet INTERREG. Delprogrammet SAPMI skal bidra til å styrke samisk identitet i Barentsregionen hvor både Sverige, Finland og Russland deltar, i tillegg til Norge.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at samisk kultur kan bli en av flere bærebjelker for utvikling av næringsliv i Indre Finnmark, men som samtidig i liten grad skal være basert på offentlig støtte.

18.5 Rammebetingelser for næringslivet, omstilling og investering

De ulike statlige virkemidler innenfor ulike sektorer og distrikts- og regionalpolitikken har en sentral plass i det offentlige virkemiddelapparatet også i Indre Finnmark. Tilskuddsordningene gjennom SND og andre aktører er viktige for muligheten til bedriftsetableringer og til å utvikle eksisterende bedrifter. Den tidligere nevnte virkemiddelgjennomgangen vil sette fokus på tidlige faser i bedrifters utvikling og på satsing i forhold til kvinner og ikke minst ungdom. En satsing på ungdom er spesielt gunstig på grunn av den relativt unge befolkningen i Indre Finnmark.

Ved fordeling av midler til det regionale partnerskap, gjennom fylkeskommunen, vil Finnmark få en forholdsvismessig større andel, som reflekterer behovet for tiltak i Indre Finnmark. Regjeringen har som utgangspunkt at pengene regionalt vil bli disponert på en slik måte at de dekker de særskilte behov som er dokumentert i Indre Finnmark.

Innenfor de ulike sektorene er det også tatt spesifikke distriktshensyn. Det er satt i gang en utredning som skal vurdere den distriktspolitiske effekten av de samlede sektortiltakene. Utover dette har tiltaksonen for Nord-Troms og Finnmark stor betydning for innbyggere også i Indre Finnmark. Sonen ble etablert i 1990, og regjeringen har nå satt i gang en strategisk analyse for å vurdere de ulike tiltakene i sonen. Målet er å styrke tiltakssonen og tilstrebe større treffsikkerhet med de enkelte tiltakene. Analysen vil foreligge i midten av 2002, og regjeringen vil komme tilbake til eventuelle justeringer av tiltakssonen.

18.5.1 Kommunesektorens rolle

Gjennom årene med ekstraordinært omstillingsarbeid (1993–1998 + 2 år) i Indre Finnmark, er det gjennomført en rekke prosjekter, og det er gjort en del erfaringer som både kommunene og fylkeskommunen bygger videre på i det framtidige arbeidet for næringsutvikling i regionen. Dersom en skal oppnå bedre rammebetingelser for næringslivet må kommunene vise seg som profesjonelle tilretteleggere for lokal næringsvirksomhet. Konkurransen om mennesker, kompetanse og arbeidsplasser blir i stadig større grad avgjort av at folk synes lokalsamfunnet er et attraktivt sted å bo og jobbe/drive næringsvirksomhet. Gode kultur- og fritidstilbud, oppvekstmiljø, skole- og helsetilbud er viktige. Mange kommuner har de samme type utfordringer, og samarbeid på tvers av kommuner kan ofte være et viktig konkurransefortrinn og bidra til at oppgaver løses totalt sett mer effektivt enn om hver kommune satser på egenhånd.

Det regionale partnerskapet har også en sentral rolle for den regionale/lokale uviklingen i området. Regjeringen mener at kunnskap og innovasjonsevne blir de viktigste suksessfaktorene for regional utvikling framover. Tilgang på relevant utdanning har svært mye å si for rekruttering til arbeidslivet på et sted. Her har fylkeskommunen en svært viktig rolle. Partnerskap mellom kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, og ikke minst private aktører i et område er svært viktig i det felles ansvar de ulike aktørene har for et områdes utvikling. Målet er å få til en mer effektiv og målrettet offentlig ressursbruk som styrker næringslivets forutsetninger og utviklingsmuligheter.

18.5.2 Kapitaltilgang

Kommunene i Indre Finnmark er i ferd med å gå sammen om å etablere et utviklingsselskap som skal arbeide for økt næringsvirksomhet i Indre Finnmark. Kommunal- og regionaldepartementet har gitt midler til oppstarten av selskapet og bidrar i tillegg med utviklingskapital. Regjeringen forutsetter at midlene anvendes etter områdets behov. For tiden arbeides det med den framtidige profil og arbeidsform for selskapet. En viktig utfordring framover er å bidra til løsninger som kan sikre tilgang til risikovillig egenkapital til Indre Finnmark.

18.6 Forsvarsomstilling

Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000–2001) bestemte Stortinget at deler av Forsvarets virksomhet i ulike deler av landet skal reduseres eller legges helt ned. I denne sammenheng har Stortinget bevilget 40 mill. kroner for 2002 over Forsvarsdepartementets budsjett til omstillingstiltak i de kommunene som blir sterkest berørt av omstruktureringene i Forsvaret. Bevilgningen forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet har, i samråd med Forsvarsdepartementet, i 2002 desentralisert 39 mill. kr til de mest berørte fylkeskommuner, som forvalter midlene etter nærmere fastsatte retningslinjer. Porsanger kommune i Indre Finnmark er blant de kommuner som på landsbasis er informert om muligheten til å søke om statlige midler over denne ordningen. Regjeringen vil legge opp til en effektiv og målrettet forvaltning av midlene til forsvarsomstilling.

18.7 Evaluering av omstillings- programmet for Indre Finnmark

Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2002 sette i gang en evaluering av omstillingsprogrammet/-arbeidet for Indre Finnmark. Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark ble satt i gang i 1993 og avsluttet i sin opprinnelige form ved årsskiftet 1998–1999. I statsbudsjettet for 1999 ble det imidlertid bestemt at det i en overgangsperiode på to år (1999 – 2000) fortsatt skulle drives ekstraordinært omstillingsarbeid før overføring til det ordinære virkemiddelapparatet.

Bakgrunnen for omstillingsprogrammet var den forestående omlegging av reindriftsnæringen som på sikt skulle bidra til å sikre en bærekraftig reindriftsnæring. Formålet med omstillingsprogrammet/-arbeidet var på bred basis å legge forholdene til rette for utvikling av alternativ virksomhet. Programmet ble konsentrert om tiltak for utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet, utdannings- og kompetanseheving, samt tiltak for å bedre levekårene for de gruppene som var direkte berørt av omleggingen av reindriftsnæringen.

Omstillingsprogrammet/-arbeidet gikk over lang tid, og det er behov for en oppsummering/evaluering for å gi de deltagende kommuner erfaringsmateriale som kan være nyttig i forhold til deres videre utviklingsarbeid – både i egen kommune og som et ledd i et samarbeid med andre kommuner i det aktuelle området.

Problemstillingene en ønsker å få belyst, er stort sett de samme som ble utredet ved underveisevalueringen. Sentrale spørsmål som må stilles i denne sammenheng, er om rammebetingelsene for omstillingsarbeidet kan karakteriseres som hensiktsmessige i forhold til programmets mål og resultater. Som eksempel på rammebetingelser kan nevnes økonomiske betingelser, organisering, tilrettelegging og oppfølging av arbeidet hos de ulike forvaltningsnivåene, styrets sammensetning og arbeidsmåte, kommunene som næringsaktør i omstillingsarbeidet etc. Som eksempler på gode prosjekter i Indre Finnmark kan UNIREG-prosjektene nevnes. Prosjektet ble etablert i 1997 som et samarbeidsprosjekt mellom Finnmark fylkeskommune, kommuner i Indre Finnmark, Aetat og universitetene i Norge. Medarbeiderne i prosjektet registrerer og arkiverer samlinger fra Universitetenes museums- og forskningsarkiver. Sammen med denne arbeidspraksisen får deltakerne opplæring som gir formell kompetanse og kvalifikasjoner som er etterspurt i det regionale arbeidsmarkedet. For Indre Finnmark har registreringsarbeidet med å opprette samiske arkiver og bilder høyest prioritet.