3 Departementets behandling og forholdet til Stortinget
Departementets behandling
Da forslaget om bygging av en skipstunnel gjennom Stadlandet ble tatt opp på 1980-tallet, var det sikkerheten som var viet mest oppmerksomhet. Etterhvert kom forhold som angikk samferdsel, særlig muligheten for en hurtigbåtforbindelse forbi Stad, og nytten for lokalt næringsliv sterkere inn. Det forelå på dette tidspunkt utredninger om nytte og anslag på kostnadene, men ikke noen samlet nyttekostnadsanalyse.
Fram til juni 1991 hadde det vært en rekke henvendelser fra lokalt hold om tunnel gjennom Stadlandet, både til Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet. I juni 1991 ble det enighet mellom statsministeren, samferdselsministeren og fiskeriministeren om at Fiskeridepartementet, i samråd med Samferdselsdepartementet, skulle ha primæransvaret for behandling av forhold som angikk en mulig skipstunnel gjennom Stadlandet.
Med brev av 5. november 1991 søkte Sogn og Fjordane fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune om statlig støtte i forbindelse med prosjektering av en skipstunnel gjennom Stadlandet. Fylkeskommunene tok samtidig kontakt med Kystverket for å få utredet hvilke tilleggsopplysninger som måtte anses som relevante og viktige å få fram i en søknad om støtte. Det ble i 1992 holdt flere møter mellom Kystverket og fylkeskommunale organer i denne forbindelse. Kystverket og fylkeskommunale organer samarbeidet om en videreføring av den opprinnelige søknaden. Det er senere forutsatt at søknaden gjelder 6 mill. kroner til forprosjektering av tekniske og miljømessige forhold i forbindelse en bygging av Stad skipstunnel.
Et av de vesentlige momentene var de samferdselsmessige konsekvenser av en skipstunnel og nytten ved en skipstunnel i forhold til kostnadene. Kystdirektoratet engasjerte Transportøkonomisk institutt for å få vurdert de transportmessige konsekvensene for skipstrafikken ved en Stad skipstunnel. Senere inngikk Fiskeridepartementet en avtale med Transportøkonomisk institutt om en nyttekostnadsanalyse av Stad skipstunnel. Denne forelå i oktober 1994. Analysen ble finansiert over Fiskeridepartementets og Samferdselsdepartementets budsjett. Analysen tydet på at prosjektet er samfunnsøkonomisk marginalt, også om man regnet med nytten av en forlengelse av hurtigbåtruten forbi Stad. Et avgrenset forprosjekt, som ble gjennomført i tråd med redegjørelsen i St prp nr 51 (1994-95), tydet på at det kunne gjøres forenklinger i forhold til de premisser som lå til grunn for Transportøkonomisk institutts nyttekostnadsanalyse. Prosjektet viste imidlertid ikke markert større nytte enn den som tidligere var beregnet, og at kostnadene vanskelig kunne reduseres i vesentlig grad.
Forholdet til Stortinget
Spørsmålet om bygging av en skipstunnel gjennom Stadlandet har vært tatt opp i Stortinget ved flere anledninger, senest i forbindelse med behandlingen av St prp nr 58 (1995-96) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1996. Finanskomiteen ba i Budsjettinnst S II (1993-94) om at Regjeringens vurdering av Stad skipstunnel ble lagt fram for Stortinget på «en egnet måte». Skipstunnel gjennom Stadlandet er omtalt i forbindelse med St prp nr 1 (1994-95) Fiskeridepartementet, St prp nr 1 (1993-94) Tillegg nr 9 Fiskeridepartementet, samt i St prp nr 51 (1994-95) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1995.
Etter gjennomføringen av et begrenset forprosjekt, i tråd med redegjørelsen i St prp nr 51 (1994-95), fant Regjeringen at de midlene som en slik tunnel ville kreve ikke stod i forhold til den økningen i sikkerheten som kunne oppnås. Regjeringen la så i St prp nr 58 (1995-96) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1996 fram spørsmålet om bygging av skipstunnel, og Regjeringen konkluderte som følger:
«På bakgrunn av resultatene fra forprosjektet og det som ellers er utredet i saken, herunder den nytten en skipstunnel kan ha for hurtigbåttrafikken, er Regjeringen kommet til at den ikke vil gå inn for at det bygges skipstunnel ved Stad, og finner derfor heller ikke å ville støtte videre prosjektering som omsøkt.»
Regjeringen foreslo i stedet støtte til et bølgevarslingssystem. Regjeringen la vekt på at det er de spesielle bølgeforholdene i området som skaper farefulle forhold for skipstrafikken. Skip kan utsettes for mindre risiko ved å unngå de farligste bølgeforhold og bruke de deler av farvannet der effekten av bølgene er minst. Et bølgevarslingssystem ble ansett å være av stor nytte og Regjeringen foreslo derfor samtidig i St prp nr 58 (1995-96) at det ble bevilget 4 mill. kroner til videreutvikling og implementering av et prosjekt for bølgevarsling.
Under behandlingen av St prp nr 58 (1995-96) sluttet Finanskomiteen i Innst S nr 283 (1995-96) seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 4 mill. kroner til bølgevarslingssystem, samtidig som et flertall i komiteen ba Regjeringen legge fram spørsmålet om bygging av en Stad skipstunnel som egen sak. Stortinget sluttet seg til komiteinnstillingen.