1 Innledning og bakgrunn
1.1 Innledning
Moderne samfunn er kunnskapssamfunn basert på utdanning og forskning. Den kunnskapspolitikken som blir ført, er i høy grad med på å bestemme samfunnsutviklingen.
Det samiske samfunn befinner seg i en overgang fra å være et tradisjonsorientert samfunn preget av primærnæringene til et moderne kunnskapssamfunn basert på forskning og utdanning. Tradisjonsviten og tradisjonskunnskap er fra gammelt av grunnleggende elementer i den samiske kulturen. Det er et viktig kunnskapsgrunnlag som må ivaretas ved utvikling og overlevering av ny kunnskap med sikte på å bevare så vel den samiske kultur som identitet.
Men tradisjonskunnskap eller erfaringsbasert/taus kunnskap er ikke bare av verdi for det samiske samfunn. Samisk forskning basert på et slikt kunnskapsgrunnlag vil samtidig kunne gi verdifulle bidrag til tradisjonell akademisk forskning ved at det skaper større forståelse for praksisnær kunnskap i akademiske miljøer generelt. Anerkjente forskere har påpekt at det er vanskelig å tenke seg en vitenskapelig problemforståelse uten taus kunnskap, og at forskeropplæring også handler om å sosialisere kandidatene inn i det enkelte fags tause kunnskapsområder.
Tilgang til kunnskap og mulighet til utdanning er dessuten en forutsetning for den enkeltes frihet. Det er også den beste forutsetningen for å utnytte samfunnets ressurser på den beste måten. Lik rett til utdanning, uavhengig av sosial eller etnisk bakgrunn, bosted og kjønn har vært og er en grunnleggende verdi i vårt samfunn.
Utdanning og forskning anses som en vesentlig del av den generelle utviklingen av norsk samepolitikk og danner et grunnleggende fundament for regjeringens politikk overfor den samiske befolkningen.
Den politiske plattformen som ligger til grunn for regjeringens samarbeid (Sem-erklæringen) gir anerkjennelse til samene som urfolk i Norge og fastslår at «det er helt avgjørende for urfolkets egenart at deres livsform, kultur, og verdier kan videreføres, samtidig som egenarten også utvikles og forandres med tiden.» Det er videre eksplisitt sagt at regjeringen vil «støtte samisk kultur gjennom å styrke det samiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø og ved Samisk høgskole i Kautokeino.» I meldingen blir denne politiske prioriteringen fulgt opp.
1.2 Grunnlagsdokument
Denne meldingen bygger på omtale av høyere utdanning og forskning for det samiske samfunn i to offentlige utredninger: NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning – mellom ulike tradisjoner (Nergård-utvalgets utredning) og NOU 2000: 14 Frihet med ansvar – Om høyere utdanning og forskning i Norge (Mjøs-utvalgets utredning). Videre bygger den på to utredninger om forskning, Sametingets utredning fra 1996 og Norges forskningsråds utredning fra 1998. I tillegg kommer andre dokumenter som berører oppfølging av disse to utredningene, blant annet St.meld. nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille.
1.3 Nergård-utvalgets innstilling
Nergård-utvalget ble oppnevnt av departementet 8. januar 1998 og fikk et omfattende mandat som i all hovedsak var knyttet til samisk lærerutdanning spesielt, men også punkter med et videre perspektiv knyttet til høyere utdanning og forskning generelt.
Utvalget la frem sin innstilling i september 1999. Innstillingen ble våren 2000 sendt på høring til aktuelle instanser i Norge, Sverige og Finland. Departementet mottok 26 høringsuttalelser. Høringsinstansene sluttet seg i all hovedsak til forslagene i Nergård-utvalgets innstilling.
Utvalget har innledningsvis gitt en bred omtale av utdanningshistoriske forhold for å understreke den betydning utdanningssystemet generelt har hatt for utviklingen i de samiske samfunn. Det er særlig lagt vekt på å begrunne behovet for bevaring og revitalisering av det samiske språket som en grunnleggende forutsetning for videre utvikling av det samiske samfunn. Samisk lærerutdanning er omtalt ut fra dette perspektivet.
Utvalget har kommet med en rekke detaljerte forslag når det gjelder utvikling og kompetanseheving. Forslagene er særlig knyttet til samisk lærerutdanning, men sentrale deler av forslagene berører høyere utdanning og forskning generelt. Utvalget har blant annet foreslått:
Styrking av samisk forskning ved at det opprettes en rekke stipendiatstillinger på hoved- og doktorgradsnivå
Oppretting av et rådgivende organ for Sametinget for samisk høyere utdanning og forskning
Utbygging av Samisk høgskole til vitenskapelig høyskole
Etablering av et IKT-nettverk for samisk utdanning med Samisk høgskole som faglig koordinator
Etablering av et utvekslingsprogram for å styrke kontakten med andre urbefolkninger.
Forslag som angår spesielt faglig innhold og organisering av samisk lærerutdanning, videre- og etterutdanning for lærere m.m., blir omtalt i stortingsmeldingen om lærerutdanning, jf. St.meld. nr. 16 (2001–2002) Om ny lærerutdanning Mangfold – krevende – relevant.
1.4 Mjøs-utvalgets innstilling
Mjøs-utvalgets innstilling, som ble avgitt 8. mai 2000, inneholder et eget kapittel om høyere utdanning og forskning i det samiske samfunn. Utvalget har tatt opp flere av de samme forslagene som ble fremmet i Nergård-utvalgets innstilling. Når det gjelder forskning, støtter utvalget seg til de to tidligere nevnte utredninger, Sametingets utredning og vedtak om samisk forskning og Norges forskningsråd utredning om samisk forskning. Mjøs-utvalget fremmet følgende forslag:
Det bør utvikles et samlet samiskspråklig kompetansemiljø med sikte på å legge forholdene til rette for en utvikling av Samisk høgskole til akkreditert vitenskapelig høgskole. En samisk vitenskapelig høgskole bør få knutepunktansvar i forhold til øvrige høgskoler hvor samisk utdanning og forskning finner sted og ellers ha en viss koordinerende rolle innenfor samisk forskning og høgre utdanning
Det bør opprettes et rådgivende organ som samtidig identifiserer, uttrykker og tar initiativ til nyskapende virksomhet innen samisk høgre utdanning og forskning
Det bør etableres et 10-årsprogram for oppbygging og utvikling av samisk forskning
Det bør etableres et organ for etiske problemer innen samisk forskning
Undervisningsspråket på Samisk høgskole bør til vanlig være samisk
Det bør vurderes opprettet et utvekslingsprogram for høgre utdanning og forskning mellom samene og andre urfolk
Det bør etableres en egen database om samiske samfunnsforhold
Mjøsutvalget innstilling dannet blant annet grunnlagsmateriale for St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – krev din rett, Kvalitetsreform av høyere utdanning. Det ble lagt vekt på at denne meldingen skulle være av prinsipiell og overordnet karakter for å synliggjøre politiske hovedvalg og prioriteringer. En rekke mer detaljerte forslag ble dermed ikke tatt opp. Når det gjelder samisk utdanning, ble det sagt at departementet ønsker å foreta en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning både ved Samisk høgskole og ved andre institusjoner på ulike nivåer. Departementet uttalte at det ville komme tilbake til Stortinget med det i en egnet form. Ved Stortingets behandling av meldingen ble det gjort følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 337 (2001–2002):
Stortinget ber Regjeringa leggje fram sak om samisk høgare utdanning og forsking seinast ved årsskiftet 2001/2002.
1.5 Sametingets uttalelse til innstillingene
Sametinget fikk oversendt alle høringsuttalelsene til Nergård-utvalgets innstilling. Sametinget valgte å se på Nergård-utvalgets utredning om samisk lærerutdanning og det aktuelle kapitlet i Mjøs-utvalgets utredning i sammenheng og har avgitt en uttalelse som bygger på begge disse innstillingene. Sametinget har sluttet seg til hovedpunktene i begge innstillingene. Det er innledningsvis understreket at en oppbygging av samisk lærerutdanning ikke må ses løsrevet fra den satsing som anses nødvendig for utvikling av høyere utdanningstilbud og forskning sett ut fra øvrige behov i det samiske samfunnet.
Sametinget har videre lagt vekt på og foreslått:
det gjennomføres en helhetlig vurdering av samisk opplæringssektor på alle nivåer
det igangsettes en prosess på nordisk samiskpolitisk basis for å avklare overordnet styring blant annet av innhold og ansvarsfordeling i tilknytning til samisk høyere utdanning og forskning
det opprettes et eget samisk fagorgan som gjennom økonomiske rammer legger premisser for høyere utdanning og forskning
det utvikles en felles samisk lærerutdanning for både nord-, lule- og sørsamisk
Sametinget gis myndighet til å fastsette rammeplaner for samisk lærerutdanning (både førskole-, allmenn-, yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning)
det utvikles et samisk utdannings- og IKT-nettverk hvor alle samiske utdanningsinstitusjoner inngår
ansvars- og oppgavefordelingen mellom de aktuelle høyere utdanningsinstitusjonene defineres klart
Samisk høgskole har det overordnede ansvar for samisk lærerutdanning – undervisningsspråket bør til vanlig være samisk
det igangsettes et 10 års rekrutteringsprogram innen samisk forskning.
Det er videre vist til at miljøet ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole skaper muligheter for oppbygging av et samisk universitet som vil kunne utgjøre et større fagmiljø hvor det samiske helhetsperspektivet ivaretas, og hvor det samiske språket har en sentral dimensjon ved det forsknings- og utviklingsarbeid som utføres.
1.6 Fremtidig faglig myndighetsfordeling
Stortinget har ved behandlingen av St.meld. nr. 27 (2000–2001) sluttet seg til at institusjonene skal få større frihet i både faglige, økonomiske og organisatoriske spørsmål, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–20001). Når det gjelder institusjonenes faglige myndighet, er det vedtatt at statlige høyskoler selv skal få myndighet til å opprette og nedlegge fag, emner og emnegrupper på lavere grads nivå. Høyskolene gis også myndighet til å etablere studier på høyere nivå innen de områder de kan tildele doktorgrad, mens myndigheten på høyere nivå for øvrig fortsatt vil ligge i departementet. Universitetenes myndighet vil omfatte studier på alle nivåer fra lavere grad til doktorgrad. For de vitenskapelige høyskolene vil samme myndighet være avgrenset til de fagområder som kan relateres til høyskolenes særskilte faglige virksomhet.
Det er foreslått å opprette et uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan for høyere utdanning. Organet vil bli gitt myndighet til å akkreditere både institusjoner og de ulike studietilbud institusjonene gir. Ordningen innebærer at studier som alt er etablert ved institusjonene anses akkrediterte, samt at statlige utdanningsinstitusjoner anses akkrediterte for å kunne tilby nye studier som de selv vil få myndighet til å etablere.
Oppretting av et akkrediterings- og evalueringsorgan innebærer en innskrenkning av departementets myndighet til å opprette studier da det forutsettes at det foreligger en positiv faglig bedømmelse av akkrediteringsorganet før studiet kan opprettes. Endring av status for en institusjon forutsetter også positiv faglig vurdering av organet i henhold til de faglige kriterier som måtte bli fastsatt av departementet. Bestemmelser om akkrediterings- og evalueringsorganet vil bli fastsatt med hjemmel i universitets- og høgskoleloven.
Institusjonene er som tidligere pålagt å samarbeide om og samordne den faglige virksomheten innenfor et nasjonalt nettverk – Norgesnettet. Universitets- og høyskolerådet med sine underliggende organer vil i denne sammenheng ha en viktig samordnende funksjon.
Det vil på denne bakgrunn ikke være aktuelt i denne meldingen å ta stilling til en rekke konkrete forslag om oppretting av nye fag som måtte være nedfelt i institusjonenes handlingsplaner, og som vil ligge innenfor institusjonenes kommende myndighetsområde. Etablering som forutsetter tildeling av nye ressurser, vil på vanlig måte bli vurdert av departementet årlig i budsjettsammmenheng. Omtalen av dette vil av den grunn begrense seg til områder som det anses å være av særlig betydning for de aktuelle utdanningsinstitusjoner å få avklart.
1.7 Tidligere utredninger og meldinger om forskning
I løpet av 1990-tallet kom det to utredninger om samisk forskning på bakgrunn av St.meld. nr. 36 (1992–93) Forskning for fellesskapet og St.meld. nr. 52 (1992–93) Om norsk samepolitikk, der Sametinget og Forskningsrådet ble bedt om å utrede forholdene for samisk forskning.
Sametingets utredning fra 1996 ser på rammevilkår for og organisering av samisk forskning. Ansvaret for samisk forskning blir karakterisert som uklart og fragmentert. Utredningen fremmer forslag om et samisk forskningsråd, som skal være et utøvende og rådgivende organ for Sametinget. Det blir samtidig foreslått å styrke samisk forskning innenfor det eksisterende forskningssystemet. Utredningen gjennomgår også forskjellige etiske problemstillinger knyttet til samisk forskning. Ved behandlingen av utredningen understreket Sametinget at det på sikt burde opprettes et nordisk samisk forskningsråd for hele det samiske bosettingsområdet. Sametinget støttet også utredningens forslag om et eget samisk organ for etiske problemstillinger.
Forskningsrådets utredning fra 1998 gjennomgår kunnskapsbehov, forskerutdanning, faglige fokusområder og forskningstemaer. Utredningen peker på at
det er stort behov for kompetanseoppbygging og rekruttering til samisk forskning
samer må rekrutteres til alle forskningsfelt
det trengs særskilte tiltak for samisk forskerutdanning
samisk språk utgjør en egen dimensjon i forskningen
det er stort behov for bredde i disipliner og temaer
tverrfaglighet bør vektlegges
St.meld. nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille viste til de utredninger som var foretatt. Meldingen la vekt på at flere samer bør få forskerkompetanse, og at rekruttering til samisk forskning bør skje innenfor et større faglig spekter enn i dag. Når det gjaldt organiseringen av samisk forskning, la meldingen vekt på mulighetene som ligger i dagens forskningssystem, blant annet for en mer helhetlig behandling av samisk forskning i Forskningsrådet og for økt nordisk samarbeid. Utover dette slo meldingen fast at Sametinget selv kunne vurdere eget behov for et underliggende organ til å ta seg av forskningsspørsmål. Når det gjaldt forslaget om et eget samisk organ for etiske problemstillinger, viste meldingen til de nasjonale etiske komitéer, som også tar seg av samiske spørsmål. Meldingen viste for øvrig til at det synes å være behov for forskeropplæring i samiske emner, som blant annet kunne vektlegge etiske problemstillinger i samisk forskning, og fortrinnsvis være organisert på nordisk basis. Stortinget sluttet seg til meldingens synspunkter når det gjaldt samisk forskning.