Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 41 (2003-2004)

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Verdien av den samlede eksporten av forsvarsmateriell i 2003 var omlag 3,024 milliarder kroner. Av dette utgjorde tjenester ca. 1,85 millioner kroner og reparasjoner utført i Norge for utenlandske oppdragsgivere nærmere 17 millioner kroner. Til sammenligning var den samlede verdien av eksporten omlag 2,4 milliarder kroner i 2002. Av dette utgjorde tjenester ca. 16,7 millioner kroner, mens reparasjoner for utenlandske oppdrags­givere utgjorde nærmere 42 millioner kroner.

Økningen i eksporten i 2003 skyldes i hovedsak levering av luftvernsystemer i forbindelse med Sjøforsvarets nye fregatter som er under bygging i Spania. I tillegg fant det sted en generell økning fordelt på de tradisjonelle mottakerne av norsk forsvarsmateriell. Dette gjaldt særlig eksport til Australia, Canada, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Det har vært noe nedgang i eksporten i 2003 til Finland, Frankrike, Hellas, Tyrkia og USA.

Utenriksdepartementets kontroll med eksport av våpen og militært materiell er basert på en egen lov, forskrift og retningslinjer for Departementets behandling av søknader om tillatelse til eksport av forsvarsmateriell. Utgangspunktet for gjeldende regelverk og praksis er en regjeringserklæring og et stortingsvedtak av 11. mars 1959. Erklæringen slo fast at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». Stortinget tok «til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurderingen må være avgjørende for om eksport skal finne sted».

Meldingen som Regjeringen legger frem gjelder kontroll med utførsel i 2003 av våpen og militært materiell 1 beskrevet på Utenriksdepartementets liste I, samt tjenester og teknologi knyttet til disse varene. Varene på liste I omfatter både A-materiell, som er våpensystemer og ammunisjon, og B-materiell, som er annet utstyr utviklet eller modifisert for militære formål.

Eksportkontrollen tar også sikte på å hindre at varer og teknologi for fremstilling av masseødeleggelsesvåpen utføres i strid med norsk regelverk, internasjonale avtaler og internasjonalt samarbeid som Norge har sluttet seg til.

Utenriksdepartementet varslet i meldingene om eksport av forsvarsmateriell i 2001 og i 2002 2 en gjennomgang av eksportkontrollregelverket med sikte på styrking i tilknytning til terrorismeaspektet. Utenrikskomiteen viste i Innst. S. nr. 41 (2003-2004) om eksport av forsvarsmateriell i 2002 til at det ikke forelå et resultat.

Gjennomgangen av eksportkontrollregelverket har måttet ses i sammenheng med andre rettslige prosesser som ble igangsatt etter terror­an­slag­ene mot amerikanske mål 11. september 2001. Hensikten med de forslag til lovendringer som er under utarbeidelse i Utenriksdepartementet er å bidra til å styrke kontrollen med eksport av sensitive varer, teknologi og tjenester som kan benyttes for terrorformål. Også andre departementer arbeider med forslag til lov- og regelendringer som ledd i kampen mot internasjonal terrorisme. Det har vært behov for samordning av lovgivningsaktivitene, og de nødvendige rettslige vurderinger og avklaringer har vist seg mer komplekse og tidkrevende enn opprinnelig forutsatt.

Regjeringen tar sikte på innen utgangen av 2004 å fremlegge et forslag til endring av eksportkontrolloven for å inkludere terrorismeaspektet. Endringsforslaget vil også inneholde regler om kontroll med formidling av visse kjernefysiske varer mellom tredjeland.

Det er også behov for å foreta endringer i forskriften til eksportkontrolloven. Hovedbegrunnelsen for forskriftsendringene er å forenkle regelverket og gjøre det mer tidsmessig. Det tas sikte på å avslutte arbeidet med forskriftsendringene i løpet av 2004. I kapittel 2 redegjøres det nærmere for eksportkontrollregelverket og arbeidet med regelverksendringene.

I internasjonal sammenheng var Norge tidlig ute med åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell. Offentlighetens behov for åpenhet og innsyn i denne handelen var en viktig begrunnelse da den første meldingen ble fremlagt i 1996.

I Innst. S. nr. 41 (2003-2004) anmodes Regjeringen om å utrede muligheten for å praktisere økt åpenhet om eksport av forsvarsmateriell nasjonalt og internasjonalt, herunder rutiner for Stortingets innsyn. Videre etterspørres en nærmere redegjørelse for dette i meldingen om eksport av forsvarsmateriell i 2003.

I kapittel 3 redegjøres det nærmere for arbeidet med økt åpenhet. En rekke tiltak er iverksatt i tilknytning til årets melding for å gi økt innsyn i eksporten av forsvarsmateriell. Informasjonen som gis om eksporten er mer detaljert enn i tidligere meldinger. Det er lagt vekt på å beskrive i større detalj varene og teknologien som er utført, samt å opplyse hvilke land som har mottatt varene. Med sikte på å oppnå en mer oversiktelig fremstilling av omfanget av eksporten er det utarbeidet diagrammer og grafiske fremstillinger. I tillegg gis det for første gang informasjon om avslag på lisensøknader. Det gis også informasjon om formidling av forsvarsmateriell mellom tredjeland og om overføring av produksjonsrettigheter av forsvarsmateriell til utlandet.

Utenriksdepartementet kan kreve at eksportørene fremlegger enhver opplysning som anses nødvendig i forbindelse med behandlingen av søknader om eksportlisens. Den vide retten til innhenting av bedriftssensitiv informasjon har sitt motstykke i taushetsbestemmelsene i loven. Departementet tilstreber økt åpenhet i eksportkontrollsaker, og er innstilt på å være så åpen som mulig uten å komme i konflikt med taushets­bestemmelsene i loven.

Regjeringen anser at Stortingets løpende behov for innsyn i eksporten av forsvarsmateriell bør kunne ivaretas gjennom den årlige Stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell med de endringer som nå er iverksatt for å sikre økt åpenhet og innsyn.

Som ledd i målsettingen om åpenhet omkring internasjonal våpenhandel vil et sammendrag av Stortingsmeldingen med tabellene bli oversatt til engelsk og fordelt i FN og andre aktuelle internasjonale fora. Meldingen vil også bli lagt ut på departementets hjemmeside (www.eksportkontroll.mfa.no).

I kapittel 4 gis det en beskrivelse av Utenriksdepartementets saksbehandling i eksportkontrollsaker. Det redegjøres for Utenriksdepartementets behandling av søknader om utførselstillatelse for både forsvarsmateriell (liste I) og flerbruksvarer 3 (liste II).

I Innst. S. nr. 41 (2003-2004) om eksporten av forsvarsmateriell i 2002 vises det til at politiske situasjoner stadig skifter, at nødvendig oppdatering av regelverket må skje fortløpende, at dette også må gjelde varer i forbindelse med vedlikehold, reparasjoner og reservedeler, og at det krever et nært samarbeid mellom Utenriksdepartementet og eksportørene.

Utenriksdepartementet arbeider fortløpende med å sikre et tidsmessig og effektivt regelverk til enhver tid. Som forvaltnings- og kontrollorgan legger Utenriksdepartementet betydelig vekt på nært samarbeid med den enkelte eksportør fra sak til sak. Når det gis tillatelse til salg av forsvarsmateriell vil spørsmålet om fremtidig vedlikehold, reparasjoner og leveranse av reservedeler inngå i departementets totalvurdering. Hensynet til norske leverandørers troverdighet som handelspartnere er også et forhold som myndighetene må ta i betraktning når det gjelder å gi tillatelse til oppfølgingsleveranser.

For å sikre gjennomføring av en forsvarlig og effektiv eksportkontroll samarbeider Utenriksdepartementet med andre instanser, særlig Tollvesenet, Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvarets forskningsinstitutt. Utenriksdepartementet tok i 2003 initiativ til å styrke dette samarbeidet.

Norge deltar i det omfattende internasjonale samarbeidet som er etablert på eksportkontroll- og ikke-spredningsområdet. Kontrollen med flerbruksvarer (liste II) bygger i sin helhet på det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet. Handelen med konvensjonelle våpen og militært materiell (liste I) er i utgangspunktet et nasjonalt ansvar, men også her har utviklingen de senere år gått i retning av økt internasjonal dialog og koordinering. Arbeidet har de siste årene vært ytterligere drevet frem av kravet til økt åpenhet om handelen med forsvarsmateriell.

Det internasjonale samarbeidet om eksportkontroll og ikke-spredning er betydelig styrket etter terroranslagene mot amerikanske mål 11. september 2001. Økt internasjonal innsats har også ført til økte forventninger når det gjelder de enkelte lands evne til etterlevelse og gjennomføring av eksportkontroll. Innenfor rammen av de fem multilaterale eksportkontrollregimene er det siden 2001 oppnådd enighet om å styrke og videreutvikle samarbeidet på flere områder, og drøftelser pågår fremdeles om hvordan økt innsats gjennom eksportkontroll kan bidra til ytterligere å hindre spredning av våpen og oppbygging av offensiv militær slagkraft som kan true internasjonal sikkerhet.

Egne ekspertfora for håndhevelse og kontroll er etablert, og informasjonsutvekslingen mellom deltakerlandene er betydelig styrket. I 2003 gjennomførte Wassenaar-samarbeidet omfattende forhandlinger som førte til styrking og videreutvikling av samarbeidet om kontroll med konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi. Det ble bl.a. oppnådd enighet om felles kriterier for kontroll med bærbare luftvernsystemer (MANPADS) og håndvåpen. Norge ledet forhandlingene innenfor Wassenaar-samarbeidet 4 som førte til enighet om felles kriterier for kontroll med formidling av våpen mellom tredjeland.

Norge sluttet seg til EUs adferdskodeks for eksport av våpen og militært materiell i 1998. Som ledd i arbeidet for styrket kontroll er Norge i dialog med EU om et nærmere samarbeid og åpenhet innenfor rammen av EUs adferdskodeks. Kodeksen danner i økende grad et internasjonalt rammeverk for prinsippene om leveranser av våpen og militært materiell. EU-kodeksen, samt vedtakene om standarder for eksport av forsvarsmateriell fattet av Wassenaar-samarbeidet (WA) legger også føringer for den norske praktiseringen på dette området. Kodeksens åtte kriterier og WA-vedtakene etterleves innenfor rammen av det norske regelverket.

Norge gjennomfører relevante vedtak om våpenembargoer fattet av FNs Sikkerhetsråd og i OSSE, uavhengig av om de har bindende eller ikke-bindende karakter. Imidlertid er det bare bindende FN-vedtak som blir gjort til norsk rett. I praksis har Norge også sluttet seg til og etterlever EU-vedtak om våpenembargoer. Dette er en politikk Regjeringen tar sikte på å videreføre.

Norge har et nært samarbeid med øvrige nordiske og andre nærstående land om eksport­kontrollspørsmål. Det avholdes halvårlige nordisk-baltiske konsultasjoner om ikke-spredning og eksportkontroll. Det er tatt et særlig initiativ rettet mot styrking av eksportkontrollen i de baltiske landene. Fra norsk side legges det betydelig vekt på å bidra til å styrke det internasjonale ikke-sprednings- og eksportkontrollarbeidet gjennom dialog og kompetanseoverføring. I kapittel 5 redegjøres det nærmere for det internasjonale samarbeidet om eksportkontroll og ikke-spredning, herunder tiltak mot terrorisme.

De siste årene har forsvarsindustrien gjennom­gått betydelige tilpasninger til et endret inter­nasjonalt marked. Omstrukturering og internasjonalisering har ført til at norske forsvarsmateriellbedrifter har satset på utvikling av nisjekompetanse innenfor rammen av flernasjonalt sam­arbeid. Regjeringen tar sikte på å videreføre denne linjen for å sikre norske bedrifters deltakelse i internasjonalt materiellsamarbeid. Det redegjøres nærmere for dette i kapittel 6.

Tallmaterialet som ligger til grunn for oversiktene over eksport, utførte tjenester og reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere på forsvarsmateriellområdet fremgår i kapittel 7. Verdien av eksporten representerer reelle salg og er basert på eksportørenes egne rapporter. Departementet kontrollerer rapportene mot innvilgede tillatelser og lisenser.

Fotnoter

1.

Heretter omtalt som forsvarsmateriell. Utenriksdepartementets liste I (vedlegg 1) bekriver dette materiellet og tilhørende teknologi. Oversiktene i meldingens kapittel syv omfatter bare verdien av utførte varer og tilhørende teknologi beskrevet på liste I, samt tjenester knyttet til disse varene.

2.

Hhv. St.meld.nr. 29 (2001-2002) og St.meld.nr. 35 (2002-2003).

3.

Flerbruksvarer har i utgangspunktet sivile bruksområder, men kan i tillegg ha viktige militære anvendelser.

4.

Multilateralt eksportkontrollregime for konvensjonelle våpen og sensitive flerbruksvarer.

Til toppen
Til dokumentets forside