Kostnader, inntekter og økonomisk resultat

Endret presentasjonsform

Både lønnsomhetsundersøkelsens innhold og presentasjonsform ble vesentlig endret i forbindelse med 1994-undersøkelsen. Endringene ble gjort for at tallene skulle bli lettere tilgjengelige ved at generelle regnskapsbegreper erstattet spesialbegreper som i liten grad var kjent utenfor det fiskeriøkonomiske miljø. Tall for 1996 forelå ikke da utarbeidelsen av meldingen ble foretatt.

Driftsresultat

Gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy var kr 1 303 600 i 1995 for fartøy som driver «sildefiskerier». Gjennomsnittlige fangstinntekter for utvalget økte med omlag 25 prosent fra 1994 til 1995. Dette bekreftes også ved at samlet førstehåndsverdi og gjennomsnittsprisene for massen i «sildefiskeriene» har økt fra 1994 til 1995.

Mens industritrålflåten i 1994 hadde et negativt gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy med kr -30 700, viser tallene for 1995 et gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy på kr 621 200. Gjennomsnittlige driftsinntekter pr. fartøy var kr 6 961 800 i 1995, en økning på 38 prosent fra 1994. Samlet førstehåndsverdi for massen økte også med 38 prosent. Dette skyldes i hovedsak økt landet kvantum av tobis, øyepål og sild med henholdsvis 59 prosent, 30 prosent og 47 prosent, samtidig som også gjennomsnittsprisene økte spesielt for makrell. Kostnader til «arbeidsgodtgjørelse til mannskap» har økt med hele 39 prosent fra 1994 til 1995, mens kostnader til drivstoff er redusert med 13 prosent i samme periode. Gjennomsnittlige driftskostnader pr. fartøy økte med 25 prosent i samme periode og var kr 6340600 i 1995.

Fartøy som drev kystnotfiske etter brisling, mussa og småsild hadde også en økning i gjennomsnittlig driftsresultat fra 1994 til 1995. For 1994 var gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy kr 208 500 mens gjennomsnittlig driftsresultat for 1995 utgjør kr 319800 pr. fartøy. Gjennomsnittlige driftsinntekter og fangstinntekter økte med nesten 12 prosent fra 1994 til 1995, mens driftsmarginen gikk opp fra 6,8 prosent i 1994 til 9,4 prosent i 1995. Driftsmargin defineres som et måletall som viser prosentvis hvor mye driftsinntektene overstiger driftskostnadene, eventuelt er mindre enn driftskostnadene. Økningen i fangstinntekter skyldes høyere gjennomsnittspriser og da spesielt høyere priser for makrell. Når det gjelder kostnadssiden er utviklingen den samme som for industritrålflåten; vedlikeholdskostnadene øker mens kostnader til drivstoff og forsikring blir redusert. Lønnskostnadene (Arbeidsgodtgjørelse til mannskapet) økte med nesten 15 prosent fra 1994 til 1995.

Ringnotgruppen sett under ett hadde i 1995 et gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy på kr 2342000 mot kr 1 263 700 i 1994, en økning på 85 prosent. Dette gir en driftsmargin på 14,7 prosent mot 9,2 prosent i 1994. Både fartøygruppe «Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil 7 999 hl» og fartøygruppe «Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet 8 000 hl og over» viste en kraftig forbedring i gjennomsnittlig driftsresultat fra 1994 til 1995. Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil 7999 hl hadde i 1995 et gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy på kr 1 759 600. Driftsinntektene økte med 18 prosent fra 1994, mens driftskostnadene økte med nesten 13 prosent. Gjennomsnittlige fangstinntekter pr. fartøy gikk opp fra kr 9 558 000 i 1994 til kr 11 651 200 i 1995, en økning på 22 prosent, mens posten «herav fra annet» ble redusert med nesten 53 prosent. Økte fangstinntekter skyldes i hovedsak større landet kvantum av sild samt økte gjennomsnittspriser og da spesielt for makrell. Sild og makrell står for henholdsvis 44 og 42 prosent av samlet førstehåndsverdi for fartøy i denne gruppen. Alle kostnadsposter foruten andre forsikringer økte i perioden. Kostnader til arbeidsgodtgjørelse økte med vel 17 prosent.

Ringnotfartøy med tillatt lastekapasitet 8 000 hl og over hadde i 1994 kr 308 600 i gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy mot kr 2 421 600 i 1995. For denne fartøygruppen gikk gjennomsnittlige fangstinntekter opp fra kr 12 429 400 i 1994 til kr 15956900 i 1995, en økning på vel 28 prosent. Også for denne gruppen kan den kraftige økningen i fangstinntekter forklares med økt landet kvantum av sild og økte gjennomsnittspriser for alle fiskeslag, men spesielt for makrell. De viktigste fiskeslag for denne fartøygruppen er også makrell og sild. Gjennomsnittlige lønnskostnader økte med 24 prosent fra 1994 til 1995. Vedlikeholdskostnader fartøy har økt med vel 9 prosent, mens kostnader til drivstoff ble redusert med nesten 5 prosent.

Gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy i «torskefiskeriene» var kr 557 400 i 1995. Dette gir en driftsmargin på 11,9 prosent for 1995. Både mengdemessig og verdimessig fant det sted en økning i torskesektoren fra 1994 til 1995. Kvantumsøkningen utgjorde omlag 2,7 %, mens gjennomsnittprisen for torskefisk økte med 3,6 %. Det er store variasjoner i gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy fra fartøygruppe til fartøygruppe i «torskefiskeriene».

Innenfor kystgruppene som driver «torskefiskerier» er det fartøygruppen «Snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Nord-Norge» som hadde høyest gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy i 1995 med kr 136 000. Ser en på driftsmarginen kommer fartøygruppen «Div. kystfiske etter torskeartet fisk m.m. Sør-Norge» best ut med en driftsmargin på 7,9 prosent. Fartøygruppen «Reketråling med kombinasjoner» kommer også i 1995 klart dårligst ut med negativt gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy. Fartøy som driver reketråling på kysten kommer tradisjonelt dårlig ut sammenlignet med andre kystgrupper i lønnsomhetsundersøkelsene. For fartøy som fisker med line på kysten og kystbankene i Nord-Norge har driftsinntektene økt med vel 21 prosent fra 1994 til 1995, mens driftskostnadene økte med 24 prosent i samme periode. Dette gir denne fartøygruppen lavere driftsmargin i 1995 enn i 1994. For de andre kystgruppene har driftsmarginen forbedret seg i forhold til 1994, men må likevel betegnes som relativt dårlig. Forbedringen i driftsmargin kan for alle fartøygrupper utenom fartøygruppen «Reketråling med kombinasjoner» forklares med at driftsinntektene har økt mer enn driftskostnadene. For fartøy som driver reketråling med kombinasjoner var det ingen endringer i driftsinntektene fra 1994 til 1995. Kostnadene gikk imidlertid noe ned i 1995. Dette førte til litt mindre negativt resultat i 1995 enn i 1994.

For fartøygruppen «Ren reketråling» kan økt landet kvantum av reker og høyere gjennomsnittspris på reker forklare at gjennomsnittlige fangstinntekter har økt med nesten 25 prosent fra 1994 til 1995.

Fartøygruppen «Pigghå- og banklinefiske. Sør-Norge» hadde i 1995 et gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy på kr 1 567 500 mot kr 1 307 000 i 1994. Den gjennomsnittlige driftsmarginen utgjorde 11,6 prosent i 1995. Gjennomsnittlige fangstinntekter pr. fartøy økte med vel 14 prosent fra 1994 til 1995. Samlet førstehåndsverdi for massen i denne fartøygruppen økte med vel 10 prosent fra 1994 til 1995. Høyere inntekter skyldes i all hovedsak høyere landet kvantum av torsk og blåkveite. Denne fartøygruppen fikk på grunn av flere refordelinger fra kystgruppen til havfiskegruppen i 1995 sjansen til å fiske et høyere kvantum torsk enn den opprinnelige kvoten som var avsatt. Gjennomsnittsprisen for torsk gikk ned fra kr 9,94 pr. kg rund vekt i 1994 til kr 9,04 pr. kg rund vekt i 1995. Viktigste fiskeslag for denne fartøygruppen er torsk, lange, brosme og hyse. Ser en på kostnadssiden har lønnskostnadene økt med ca 19 prosent fra 1994 til 1995.

Fartøygruppen «Bankfiske med line, garn m.m. Nord-Norge» reduserte gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy fra kr 163 100 i 1994 til kr 130 900 i 1995. Denne fartøygruppen kjennetegnes ved mindre fartøy, lavere driftsintensitet og lavere gjennomsnittlig antall årsverk pr. fartøy enn fartøygruppen «Pigghå- og banklinefiske. Sør-Norge». Driftsmarginen var for 1995 3,5 prosent. Gjennomsnittlige driftsinntekter økte med nesten 17 prosent fra 1994 til 1995, mens driftskostnadene økte med nesten 19 prosent. For denne fartøygruppen er torsk og sild de viktigste fiskeslagene.

Høyest gjennomsnittlig driftsmargin av alle fartøygrupper etter driftsform har fartøy som driver garnfiske i Nordsjøen. Gjennomsnittlige driftsinntekter har økt med 33 prosent fra 1994 til 1995, mens driftskostnadene i samme perioden har økt med vel 26 prosent.

For fartøygruppene som driver havfiske etter reke, var det fartøygruppe 011 «Rekefrysetrålere med rekekvote i grønlandske farvann» som hadde best resultat både når en ser på gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy, kr 3 503 400, og på driftsmarginen som var vel 15 prosent i 1995. Dette er likevel en nedgang fra 1994 da gjennomsnittlig driftsresultat og driftsmargin utgjorde henholdsvis kr 4 797 200 og 18 prosent. Fangstinntektene gikk ned med vel 11 prosent fra 1994 til 1995. En av årsakene til den negative utviklingen er lavere landet kvantum av reke, samt at gjennomsnittsprisen på torsk ble redusert fra 1994 til 1995 for fartøy i denne fartøygruppen. En reduksjon i gjennomsnittlige driftsinntekter burde bli motvirket av en like stor reduksjon i gjennomsnittlige driftskostnader. Dette er ikke tilfelle, og kostnader til blant annet drivstoff og vedlikehold viser økning fra 1994 til 1995.

Blant torsketrålerne var det på samme måte som i 1994 ferskfisktrålerne som hadde høyest driftsmargin, på tross av lavere driftsmargin i 1995 enn i 1994. Dette skyldes at gjennomsnittlige driftskostnader økte med vel 16 prosent fra 1994 til 1995, mens gjennomsnittlige driftsinntekter «bare» økte med nesten 14 prosent. Høyere fangstinntekter kan begrunnes med høyere landet kvantum av sei, reke og hyse i 1995 enn i 1994, samt økt pris på sei og reke. Torsketrålerne med ombordproduksjon hadde et gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy på kr 7228200 i 1995 mot kr 7 073 500 i 1994. Både for ferskfisktrålerne og torsketrålerne med ombordproduksjon økte lønnskostnadene (arbeidsgodtgjørelse til mannskapet) i perioden med henholdsvis 12 og 4 prosent. Også kostnader til drivstoff og vedlikehold har økt fra 1994 til 1995.

Resultat før ekstraordinære poster

Mens 1994-undersøkelsen viste negativ gjennomsnittlige resultat før ekstraordinære poster innen «sildefiskeriene» både for industritrålgruppen, kystnotgruppen og ringnotgruppen med tillatt lastekapasitet 8 000 hl og over, viste 1995-undersøkelsen positive gjennomsnittlige resultat før ekstraordinære poster for alle fartøygruppene i «sildefiskeriene». På samme måte som ringnotsnurperne med tillatt lastekapasitet 8 000 hl og over hadde høyest gjennomsnittlig driftsresultat pr. fartøy hadde fartøy i denne gruppen også høyest gjennomsnittlig resultat før ekstraordinære poster. Den kraftige forbedringen i resultat før ekstraordinære poster skyldes i all hovedsak at driften i gjennomsnitt har generert høyere resultat og ikke at netto finansposter har blitt redusert.

For kystgruppene som fisker etter torskeartet fisk var det fartøygruppe «Div. kystfiske etter torskeartet fisk m.m. Sør-Norge» som hadde høyest gjennomsnittlig resultat før ekstraordinære poster i 1995 med kr 40 800 pr. fartøy. Generelt sett er gjennomsnittlig resultat før ekstraordinære poster svært lavt for kystgruppene som fisker etter torskeartet fisk. Ser en på netto finansposter kommer fartøygruppen «Snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Nord-Norge» svært dårlig ut. Forklaringen på de høye finanskostnadene er at denne fartøygruppen gjennomsnittlig har mye langsiktig gjeld sammenlignet med de andre kystgruppene, gjeldsandelen utgjør 98 prosent i 1995. Både fartøy som driver ren reketråling og reketråling med kombinasjoner hadde, som i 1994, negativt resultat før ekstraordinære poster.

For havfiskeflåten som fisker etter torskeartet fisk hadde fartøy som fisker med line, garn m.m. i Nord-Norge negativt resultat før ekstraordinære poster i 1995. Høyest gjennomsnittlig resultat før ekstraordinære poster hadde rekefrysetrålere med rekekvote i grønlandske farvann og torsketrålere med ombordproduksjon med henholdsvis kr 3 326 200 og kr 5604100 pr. fartøy. Mens torsketrålerne med ombordproduksjon har økt sitt gjennomsnittlige resultat før ekstraordinære poster med vel 37 prosent fra 1994 til 1995, har rekefrysetrålerne med rekekvote i grønlandske farvann redusert sitt resultat med 11 prosent i samme periode.

For torsketrålerne med ombordproduksjon skyldes bedringen i gjennomsnittlig resultat før ekstraordinære poster i hovedsak økte finansinntekter og reduserte finanskostnader. Tallmateriale for 1995 viser at balanseposten «kontanter, bankinnskudd» har gått relativt mye opp i forhold til 1994, samt at sum langsiktig gjeld er kraftig redusert. Noe av forklaringen på disse endringene kan være at utvalget består av færre fartøy i 1995 enn i 1994. Også for rekefrysetrålerne med rekekvote i grønlandske farvann har posten netto finansposter blitt kraftig redusert fra 1994 til 1995. Dette kan forklares med at gjennomsnittlig valutagevinst har vært høyere i 1995 i forhold til 1994. Til tross for reduserte finanskostnader har gjennomsnittlig resultat før ekstraordinære poster blitt redusert på grunn av vesentlig lavere driftsresultat i 1995 enn i 1994.