3 Regjeringens arbeid med samepolitiske saker og oppfølging av saker i Sametingets årsmelding

3.1 Konsultasjoner

Det vises til kap. 2.3 i Sametingets årsmelding.

ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater fastsetter at regjeringen har en plikt til å konsultere med samene i saker som kan få direkte betydning for dem. Avtale om nærmere prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget i slike saker ble inngått 11. mai 2005. Prosedyrene ble fastsatt ved kgl.res. 1. juli 2005. Omtale av konsultasjonsavtalen er gitt i St.meld. nr. 44 (2004 – 2005) Om Sametingets virksomhet i 2004, kap. 3.1.

Siden inngåelsen av avtalen om konsultasjonsprosedyrer er det blitt avholdt konsultasjoner med Sametinget i en rekke saker. Miljøverndepartementet og Sametinget arbeider nå også for å fastsette nærmere retningslinjer for konsultasjoner i saker om utarbeidelse av verneplaner, innenfor rammene av den generelle konsultasjonsavtalen.

Regjeringen legger også opp til å konsultere direkte med reindriftsnæringen i saker som direkte berører reindriften. I forbindelse med arbeidet med ny reindriftslov har Landbruks- og matdepartementet konsultert samtidig med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i samråd med øvrige departementer utarbeidet en veileder for statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser. Veilederen finnes på Arbeids- og inkluderingsdepartementets internettsider (http://odin.dep.no/aid/norsk/tema/same/p30009062/bn.html).

3.2 Utredning om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer

Sametinget er en spesiell virksomhet i norsk forvaltning og politikk. Sametinget er ingen ordinær statsetat, og heller ikke et underliggende organ i forhold til regjeringen. Den enkelte statsråd er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller for de politiske vedtakene Sametinget gjør på de ulike politikkområder. Den enkelte statsråd har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for oppfølging av bevilgninger gitt over sitt departements budsjett. Som forvaltningsorgan følger Sametinget forvaltningsloven, offentlighetsloven og økonomibestemmelsene i staten.

Sametinget skal ha stor frihet som folkevalgt organ. Sametinget har derfor overtatt forvaltningen av en rekke tilskuddsordninger og er gitt myndighet bl.a. gjennom sameloven og opplæringsloven. Det har videre vært fokus på å få til en tilknytningsform som passer for et organ som Sametinget. Tinget fikk i 1999 unntak fra bevilgningsreglementets § 4 (§ 3 i dagens reglement) om bruttobudsjettering og får i dag bevilgningen fra departementene over 50-poster. Sametinget gis på den måten særlig selvstendig ansvar og frihet med hensyn til ressursdisponeringen.

Under arbeidet med konsultasjonsavtalen ble det enighet om at det er nødvendig å se på prosedyrene i forbindelse med utarbeidelsen av Sametingets budsjett som en egen sak, fordi prosedyrer i forbindelse med budsjettarbeid reiser en rekke særskilte spørsmål og problemstillinger.

Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget nedsatte i 2004 en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på internkontroll, tilsyn og revisjon/eksternkontroll i/overfor Sametinget. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i april 2005. Rapporten er omtalt i St.meld. nr. 44 (2004 – 2005) Om Sametingets virksomhet i 2004, kap. 3.2. I rapporten har arbeidsgruppen avslutningsvis tatt opp spørsmålet om en mer selvstendig stilling for Sametinget, og viser til at det i dag er en spenning mellom Sametingets rolle som statsorgan/forvaltningsorgan og Sametinget som selvstendig folkevalgt organ. Konkret foreslår arbeidsgruppen at «en mulig løsning som bør utredes nærmere, er å etablere Sametinget som eget rettssubjekt, slik at Sametinget får en like uavhengig stilling, politisk og budsjettmessig, som kommuner». Sametinget behandlet rapporten i mai 2005, og ber i sitt vedtak om at spørsmålet blir utredet i konsultasjon med Sametinget.

På bakgrunn av ovennevnte problemstillinger er det oppnevnt en arbeidsgruppe som skal utarbeide en rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget innenfor rammen av Regjeringens ordinære budsjettprosess. Arbeidsgruppen skal bestå av medlemmer fra Sametinget, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet.

På bakgrunn av arbeidsgruppens rapport og Sametingets behandling av rapporten vil departementet drøfte disse spørsmålene i den neste prinsippmeldingen om samepolitikken.

3.3 Sametingsvalget

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.2.

Sameloven § 2 – 4 ble endret 15. april 2005 slik at det fra sametingsvalget i 2005 ble valgt inn 4 nye utjevningsmandater i tillegg til Sametingets 39 ordinære mandater. Antall stemmer bak hvert mandat varierer stort mellom de største og minste valgkretsene. Innføringen av utjevningsmandater skal utjevne noe av denne forskjellen. Sametingets krav om at utjevningsmandatene skal tildeles det underrepresenterte kjønn, ble ikke imøtekommet. Det ble i forskrift til sametingsvalg 2005 fastsatt at Sametinget kan stille krav til forslagsstillere av valglister om minst 40 % kjønnsfordeling på lister som stiller til valg. Sametinget fastsatte slik forskrift 15. desember 2004.

Det er tilfredsstillende at kjønnsfordelingen av valgte mandater til Sametinget og manntallsregistrerte i samemanntallet har utjevnet seg ved valget i 2005. Arbeids- og inkluderingsdepartementet deler Sametingets oppfatning om at det er behov for en større helhetlig gjennomgang av Sametingets valgordning. Kommunal- og regionaldepartementet har bidratt med kr 300 000 til Sametingets utredning som tar sikte på å se nærmere på alle sider av valget, – også valgoppgjøret, et eventuelt behov for endret valgkretsinndeling og endret antall representanter fra de ulike valgkretsene. Utredningen skal danne grunnlag for eventuelle nye endringer i valgordningen før valget i 2009.

3.4 Finnmarksloven

Finnmarkslovens bestemmelser om Finnmarkseiendommen, med overtakelse av grunnarealene fra Statskog SF, trådte i kraft 1. juli 2006. Ved kgl. res. av 25. november 2005 ble det fastsatt overgangsregler om bl.a. styrets kompetanse i perioden fram til overtakelsen. Styret i Finnmarkseiendommen ble konstituert 16. januar 2006. Kontrollkomiteen var på plass i løpet av februar.

Sametinget har utarbeidet midlertidige retningslinjer om vurderinger av samiske interesser ved endret bruk av utmark i samsvar med finnmarkslovens § 4. De midlertidige retningslinjene ble godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i brev av 26. juni 2006.

Et sentralt element i den brede enigheten om finnmarksloven var det at det skal opprettes en kommisjon som skal kartlegge kollektive og private bruks- og eierrettigheter som samer og andre har opparbeidet seg i Finnmark. Det skal også etableres en særdomstol for å pådømme tvister som kan oppstå i kjølvannet av kartleggingen. Justisdepartementet arbeider med sikte på at kommisjonen skal være opprettet til 1. januar 2007 og domstolen noen tid senere. Utkast til forskrifter for kommisjonen og domstolen ble sendt på høring 26. juni 2006.

Miljøverndepartementet har ansvaret for å utarbeide forskrifter om en lokal og rettighetsbasert forvaltning av fiskeressursene i Tana- og Neidenvassdragene. Arbeidet igangsettes i løpet av høsten 2006. Sametinget konsulteres om saken.

Det er oppnevnt et utvalg som skal utrede samers og andres rett til å fiske utenfor Finnmark, jf. Stortingets anmodningsvedtak 6. juni 2005 i forbindelse med behandlingen av finnmarksloven. Det har vært avholdt konsultasjoner mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om utvalgets mandat (se omtale under kap. 3.13).

3.5 Nordisk samekonvensjon

Ønsket om en nordisk samekonvensjon ble først fremmet av de samiske hovedorganisasjonene i Finland, Norge og Sverige under Nordisk Samekonferanse i 1986. Dette ble senere fulgt opp i Nordisk Samekonferanse i 1992, med tilslutning av russiske samer. Myndighetenes initiativ til å starte arbeidet med en nordisk samekonvensjon daterer seg til februar 1995. Da ble det under Nordisk Råds 46. sesjon i Reykjavik avholdt et møte med ansvarlige ministrer for samiske saker i Finland, Sverige og Norge.

Innenfor rammen av det nordiske samarbeidet om samiske saker ble initiativet videreført. I 2002 oppnevnte ministrene for samesaker og sametingspresidentene i Finland, Norge og Sverige en ekspertgruppe til å utarbeide et utkast til en nordisk samekonvensjon. Ekspertgruppen overleverte sin innstilling til oppdragsgiverne ved det årlige fellesmøtet mellom sameministrene og sametingspresidentene i november 2005 i Helsingfors. Innstillingen foreslår en konvensjonstekst med 51 artikler fordelt på syv kapitler. Konvensjonsutkastet tar utgangspunkt i at samene er urfolk i Finland, Sverige og Norge og utkastet er utarbeidet på bakgrunn av de folkerettslige instrumentene som de tre landene er bundet av. En nordisk samekonvensjon foreslås å ha som målsetting å lette samhandlingen mellom samer på tvers av landegrensene.

Konvensjonsutkastet ble sendt på samtidig høring i de tre landene i begynnelsen av 2006. Det er også arrangert lokale informasjonsmøter i det samiske bosettingsområdet på norsk side. Høringsuttalelsene vil bli presentert for sameministrene og sametingspresidentene på det årlige møtet for sameministrene og sametingspresidentene høsten 2006, og det legges opp til at den videre behandling av saken skal drøftes i dette møtet.

3.6 Likestilling

Barne- og likestillingsdepartementet anser det som viktig og interessant at resultatet i valget til Sametinget i 2005 ga et så kjønnsbalansert resultat, og at Sametinget vil fortsette å prioritere arbeidet med likestilling i forhold til valg og representasjon. Det er imidlertid like viktig at Sametinget følger opp pålegget i Lov om likestilling om aktivitetsplikten, jf. likestillingslovens § 1 a:

Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder.

Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sitt virkefelt.

Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. 

Sametinget er i denne henseende en offentlig myndighet og skal derfor arbeide for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder der Sametinget har virksomhet, ivareta likestillingspålegget som arbeidsgiver og rapportere i årsmeldingen om dette.

Departementet tar sikte på at man i løpet av 2006, der Norge har formannskapet i det nordiske samarbeidet, får iverksatt tiltak som kan sikre bedre deltakelse for de nordiske urfolkene i det nordiske samarbeidet om kjønnslikestilling. For samenes del skal dette skje i nært samråd med sametingene i de nordiske land, eller de organer eller organisasjoner sametingene vil delegere oppgaven til. Det er store utfordringer i det samiske samfunnet når det gjelder likestilling mellom kjønnene, og det er viktig at dette arbeidet styres gjennom samenes folkevalgte organ i samråd med blant annet Barne- og likestillingsdepartementet.

3.7 Helse

I Sametingets årsmelding kapittel 2.6 Helse vises det bl.a. til at Sametinget har jobbet for at barne- og familievernreformen skal ta hensyn til samiske barn og unges språklige og kulturelle identitet.

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord har et spesielt ansvar for å gi den samiske befolkningen et godt familie- og barnevernstilbud. Arbeidet med å integrere det samiske perspektivet inngår i regionens virksomhetsplaner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har bl.a. fått oversatt informasjonsmateriale om barn og unges rettigheter ved bruk av tvang ved barneverninstitusjoner til samisk.

Handlingsplanen Mangfold og likeverd utløp i 2005. Helse- og omsorgsdepartementet og Sametinget samarbeider om videreføringen av tiltakene i planen. Hovedprinsippene i planen danner grunnlaget for det videre arbeidet. Et hovedprinsipp i planen er knyttet til målet om likeverdige tjenester, og de spesielle utfordringer dette gir i tjenestene overfor den samiske befolkning. Det er etablert en samarbeidsgruppe på administrativt nivå mellom Sametinget, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet. En av gruppens oppgaver er å konkretisere videre oppfølging av tiltakene fra handlingsplanen. Som del av konsultasjonsordningen mellom regjeringen og Sametinget har Sametinget blitt konsultert ekstra i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om omsorgstjenesten og nasjonal helseplan.

Målet om likeverdighet og brukermedvirkning står sentralt i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er under etablering et samisk kompetansesenter for voksne og et for barn og unge. Hovedutfordringen for det kliniske arbeidet er dels å bygge opp kompetanse på språk og kultur samt flerkulturell forståelse, dels å åpne virksomhet for forskningsaktivitet og utvikle et system for formidling av klinisk erfaring.

3.8 Barnehager, opplæring og forskning

3.8.1 Barnehager

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.8.1.

Sametinget tildeles midler til tilskudd til samiske barnehager, til språkopplæring og til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. I 2005 ble 47 barnehager (915 barn) tildelt særskilt tilskudd til samiske barnehager. 18 barnehager (25 barn) fikk samisk språkopplæring i barnehagen, mens 4 barnehager fikk tildelt prosjektmidler.

Ny lov om barnehager (lov av 17. juni 2005) trådte i kraft 1. januar 2006. I § 2 fjerde ledd om barnehagens innhold heter det at Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Kommunens ansvar er presisert i lovens § 8 tredje ledd : Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt 1. mars 2006 og trådte i kraft 1. august 2006. Det samiske perspektivet er en integrert del av rammeplanen. Sametinget har for øvrig deltatt i en arbeidsgruppe som kom med forslag til revidert rammeplan for barnehagen. Sametinget utarbeider våren 2006 veiledningsmateriell til rammeplanen.

Både ny lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, er under oversetting til samisk.

Kunnskapsdepartementet skal i løpet av 2006 iverksette en kompetanseplan for barnehagesektoren. En viktig utfordring innenfor den samiske barnehagesektoren er barnehagepersonalets kunnskaper i samisk språk og kultur. God kompetanse er avgjørende forutsetninger for at barn i samiske barnehager skal få styrket og utviklet sitt språk og sin identitet. I departementets kompetanseplan for barnehagesektoren legges det opp til et nært samarbeid med Sametinget i utforming av strategier og tiltak.

Kunnskapsdepartementet har jevnlige møter med Sametinget på administrativt plan for å drøfte felles tiltak og utfordringer.

3.8.2 Grunnopplæringen

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.8.2.

Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Sametinget har samarbeidet om utviklingen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk. Læreplanarbeidet har direktoratet og Sametinget samarbeidet om, og Sametinget har fått overført midler fra direktoratet til dette arbeidet. Sametinget og departementet har hatt samarbeid om fag- og timefordeling for grunnopplæringen.

Fag- og timefordeling for elever som har samisk opplæring blir innarbeidet i det ordinære læreplanverket for Kunnskapsløftet for å gjøre det enklere for skoleeiere utenfor forvaltningsområdene og legge forholdene til rette for elever som har rett til opplæring i samisk.

Ved en endring i opplæringsloven er det åpnet for utvikling av likeverdige parallelle læreplaner for fag i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet er opptatt av at disse blir tatt i bruk ved flest mulig videregående skoler i de områdene der det er naturlig. Det er gjennomført konsultasjoner mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget om læreplanene for Kunnskapsløftet.

Det arbeides med en framtidig modell for eierskap og drift av de to samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino. Spørsmålet vil bli omtalt i statsbudsjettet for 2007.

Fjernundervisning er en forutsetning for at samiske elever som bor utenfor forvaltningsområdene skal få sine rettigheter til språkopplæring oppfylt. På bakgrunn av de ulike prosjektene med fjernundervisning i samisk har Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å utvikle ordninger for fast drift av fjernundervisning for elever med rett til opplæring i samisk.

Språkmotiveringsprosjektet ved Elgå oppvekstsenter er finansiert av Sametinget fra skoleåret 2001/2002 og avsluttes våren 2006. Målsettingen med prosjektet har vært at barna skulle lære å snakke sørsamisk, og at de skal være så sterke i språket at de er i stand til å følge opplæring på sørsamisk. Undersøkelser viser at opplæringen ved oppvekstsenteret har ført til at barna i dag forstår sørsamisk dagligspråk, og at de til en viss grad kan delta i sørsamisk dagligtale. De gode resultatene henger blant annet sammen med at Elgå er et lite og trygt læringsmiljø, med 50 pst. samiske og 50 pst. ikke-samiske elever. Kunnskapsdepartementet v/Utdanningsdirektoratet har sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet tildelt midler for at prosjektet skal videreføres skoleåret 2006/2007.

Det er innledet samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og svenske skolemyndigheter for å se på muligheter for grunnskoleopplæring over landegrensene, spesielt i sørsamiske områder.

3.8.3 Høyere utdanning

Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall påpeker at det er positivt at et nytt vitenskapsbygg nå vil bli oppført i Kautokeino, og at det lenge har vært et ønske om å samlokalisere flere sentrale samiske institusjoner og slik kunne etablere et samlet kompetansesenter i et større miljø (Innst.S.nr. 92 (2005 – 2006)). Over statsbudsjettet for 2006 har regjeringen tildelt en startbevilgning på 10 mill. kr til et nytt vitenskapsbygg. Midlene er tildelt over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett.

For at Samisk Høyskole eventuelt skal kunne utvikle seg til en vitenskapelig høyskole må institusjonen akkrediteres ifølge universitets- og høyskolelovens regler om akkreditering til vitenskapelig høyskole.

3.8.4 Samisk forskning og statistikk

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.8.4.

Forskningsrådet utøver forskningspolitikk og –forvaltning på vegne av statens myndigheter. Dette gjelder også for samisk forskning. Viktige rammebetingelser er gitt i Grunnlovens §110a, ILO-konvensjon nr. 169, særlig artiklene 6 og 7, og avtalen om konsultasjoner med Sametinget. Norges Forskningsråds «Program for samisk forskning» (2001 – 2005) hadde 8,2 mill. kr til disposisjon i 2005. Programmet ble oppsummert på en konferanse i Tromsø i februar 2006 blant annet på grunnlag av programstyrets egenevaluering av programmet.

I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet finansiert etableringen av Senter for samisk helseforskning tilknyttet Universitetet i Tromsø, med administrativ forankring i Karasjok. Senterets forskning er rettet inn mot forhold knyttet til helse, sykdom og levekår i den samiske befolkning. Senteret fikk i 2006 tildelt 4,6 mill. kr over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Forskningsrådet har etablert kontakt og dialog med Sametinget om hvilken profil og form programmet skal ha i årene fremover. Også samiske fag- og forskningsmiljøer er kontaktet og invitert til å komme med innspill. Regjeringen har understreket at Forskningsrådet ikke må begrense forskning av samiske problemstillinger til kun den særskilte samiske programsatsningen. Forskningsrådet er pliktig til å vurdere om samiske problemstillinger er relevante å forske på, og finansiere, innenfor rammene av Forskningsrådets andre satsninger og programmer.

Norges forskningsråd vil i samarbeid med Sametinget sette i gang en utredning som skal vurdere etablering av et felles samisk forskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland, jf. St.meld. nr. 20 (2004 – 2005) Vilje til forskning (se Innst. S.nr. 92 (2005 – 2006) og St.meld. nr. 44 (2004 – 2005)). Et felles samisk forskningsutvalg vil kunne legge strategier for samisk forskning og bidra til bedre ressursutnyttelse gjennom at forskningsaktivitetene i de nordiske landene koordineres. Behov for etablering av et eget samisk etikkutvalg skal også vurderes i denne sammenheng.

Kommunal- og regionaldepartementet har i årene 2003 – 2005 tildelt til sammen 2,850 mill. kr til Sametingets utviklingsarbeid med sikte på å samle og systematisere samiskrelaterte data for statistikk- og forskningsformål. Utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med Nordisk samisk institutt og Statistisk Sentralbyrå. Det er gitt ut en samisk statistisk årbok i begynnelsen av 2006. Forskningsrådet har i gang et forskningsprogram (KUNSTI) – hvor ett av målene er å få fram språkteknologiske ressurser og verktøy – ikke bare for talt og skrevet norsk, men også for samisk. Målsettingen er at forskere skal ha elektroniske verktøy med tilgang til nødvendige data på en effektiv måte og på et IT-teknologisk språk som også ivaretar samisk.

3.9 Kultur, språk, medier og idrett

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.7 og kap. 2.10 – 2.12.

Kultur- og kirkedepartementet og Sametinget har også i 2005 hatt regelmessige kontaktmøter på administrativt nivå for å sikre en god dialog.

3.9.1 Samisk kultur

Forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og -tiltak ble overført til Sametinget fra 2002. Sametinget har forvaltningsansvaret for blant annet Samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste, samiske kunstnerstipend, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samiske museer, samisk arkiv, samiske musikkfestivaler og Beaivvá Sámi Teáhter. I Innst.S. nr. 92 (2005 – 2006) til St.meld. nr. 44 (2004 – 2005) Om Sametingets virksomhet i 2004 går Kommunal- og forvaltningskomiteen inn for en omfattende satsing på kultur og at bevilgningene må økes. Spesielt mener komiteen det er viktig at bevilgningene til samiske kulturinstitusjoner er tilstrekkelige slik at disse kan utbygges og vedlikeholdes.

Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål, og det er opp til Sametinget å prioritere innenfor denne rammen. I 2006 er det som et ledd i arbeidet med museumsreformen gitt en økning på 1 mill. kr til arbeidet med konsolidering av de samiske museene. I tillegg er det gitt en generell økning på 7 mill. kr til samiske kulturtiltak. Videre er det overført 3 mill. kr fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til investeringer i samiske bokbusser, slik at både drifts- og investeringsmidler til samisk mobil bibliotektjeneste fra 2006 forvaltes av Sametinget.

3.9.2 Samisk språk

Tysfjord kommune er fra og med 1. januar 2006 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, jf sameloven § 3 – 1. Kultur- og kirkedepartementet avventer en endelig søknad fra Snåsa kommune om å bli en del av samisk språkområde (jf. St.meld. nr. 44 (2004 – 2005)). Endelig søknad vil så bli vurdert i henhold til prosedyrene for innlemming av nye kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk..

Det er i samarbeid med Sametinget utarbeidet et mandat for evaluering av samelovens språkregler. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på at endelig rapport avleveres departementet høsten/vinteren 2006.

3.9.3 Lov om stadnamn

Stortinget vedtok i 2005 endringer i Lov om stadnamn. Endringene tok særlig sikte på forenklinger i saksbehandlingen, og på å gi klarere og mer funksjonelle bestemmelser. For samiske stedsnavn var den viktigste endringen at det skal reises samtidig navnesak for parallellnavn på norsk, samisk og kvensk.

Arbeidet med nye forskrifter til loven er i gang, og forskriftene vil bli fastsatt i løpet av høsten 2006. Sametinget har kommet med innspill til departementet under arbeidet med å utarbeide høringsforslaget til forskriftene.

3.9.4 Samiske kulturbygg

I Innst.S. nr. 92 (2005 – 2006) ba Kommunal- og forvaltningskomiteen regjeringen om å arbeide for realiseringen av Østsamisk museum i Neiden, Ája Samisk Senter i Kåfjord, Saemien Sijte i Snåsa og Samisk kunstmuseum i Karasjok i løpet av stortingsperioden.

I investeringsplanen for nasjonale kulturbygg, som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2005 – 2006), ble disse byggeplanene omtalt og ført opp med tilskudd i løpet av perioden fra 2007 til 2009. Regjeringen arbeider for at byggeprosjektene blir realisert i løpet av stortingsperioden. I investeringsplanen som skal rulleres og bli presentert i budsjettproposisjonen for 2007, vil Kultur- og kirkedepartementet presentere status i dette arbeidet. Realiseringen vil avhenge av bl.a. at det enkelte prosjekt er planlagt og bearbeidet tilstrekkelig slik at det vil være realistisk å gjennomføre det, størrelsen på bevilgningen på budsjettposten det enkelte år i perioden, og at øvrig finansiering er på plass.

Byggeprosjektet Østsamisk museum ble ikke igangsatt høsten 2005 fordi anbudene fra entreprenørene var høyere enn prosjektbudsjettet. Det er forutsatt at Kultur- og kirkedepartementet skal finansiere nybygget. Statsbygg, som er byggherre, har foreslått forenklinger i planene og ny anbudskonkurranse. På dette grunnlag videreføres planene i 2006 med sikte på å igangsette prosjektet i 2007. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til Stortinget med saken i budsjettproposisjonen for 2007.

Kultur- og kirkedepartementet er i tillegg kjent med planer for utbygging av Várdobáiki i Evenes/Skånland.

3.9.5 Samiske aviser

Kultur- og kirkedepartementet har merket seg at flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst.S. nr. 92 (2005 – 2006) til St.meld. nr. 44 (2004 – 2005) Om Sametingets virksomhet i 2004 uttrykte bekymring for den økonomiske situasjonen for samiske publikasjoner. Forskriften om tilskudd til samiske aviser ble endret i august 2005 (forskrift nr. 248 av 17. mars 1997). Dette ble gjort som følge av behandlingen av St.meld. nr. 33 (2001 – 2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000 – 2001) Om samepolitikken. Ved behandlingen gikk Stortinget inn for at tilskuddet i noe større grad skulle rettes inn mot de samiskspråklige avisene, dog med visse forbehold. Dette er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005 – 2006) under Programkategori 08.30 Andre mediepolitiske spørsmål. Omleggingen har medført endringer for enkelte mottakere av tilskudd i henhold til denne forskriften, og departementet vil følge utviklingen nøye fremover. Når det gjelder spørsmålet om etablering av landsdekkende dagsaviser på norsk og samisk, vil dette være et budsjettspørsmål.

3.9.6 Samisk idrett

Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping AS til idrettsformål i 2006, vedtatt i statsråd 5. mai 2006, ble det avsatt 300 000 kr til samisk idrett i 2006. Det samme beløp ble også tildelt i 2005. Tilskuddet ble overført til Sametinget, som er ansvarlig for den videre fordelingen av midlene i tråd med målsettingen for tilskuddet. Tilskuddet for 2005 ble i sin helhet overført til Samenes Idrettsforbund.

Formålet med tilskuddet til samisk idrett er å støtte opprettholdelse og videreutvikling av de særegne samiske idrettsaktiviteter som er en del av tradisjonell samisk kultur. Tilskuddet skal også bidra til økt omfang av idrett og fysisk aktivitet i befolkningen. Tilskuddet skal primært benyttes til aktiviteter rettet mot barn (6 – 12 år) og ungdom (13 – 19 år).

3.10 Fiskerispørsmål

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.14.2.

Sametinget har vært representert i Havressurslovutvalget som fremla sin innstilling i juni 2005, og møter fast i Reguleringsrådet (Fiskeri- og kystministerens rådgivende utvalg i reguleringssaker).

Den 10. mai 2005 ble det avviklet et møte mellom representanter fra Sametinget og departementets politiske ledelse om innretningen på fremtidige reguleringer i kongekrabbefisket. Sametinget har videre vært representert i Arbeidsgruppe for evaluering av forvaltningen av kongekrabbe, som la frem sin innstilling 1. mars 2006.

Sametinget var også representert i den norske delegasjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjons 34. sesjon i Kaliningrad i Russland, 24. – 29. oktober 2005.

Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementets politiske ledelse avviklet et møte 6. desember 2005 der Sametinget ønsket å drøfte saker det hadde lagt frem i Reguleringsrådet, status i arbeidet med ny havressurslov og fremtidige konsultasjoner om reguleringssaker m.m.

Som en oppfølging har Fiskeri- og kystdepartementet i januar 2006 gjennomført konsultasjoner med Sametinget om prosedyrer for regulære, årlige konsultasjoner i forbindelse med fastsettelse av deltakerreguleringer og reguleringsforskrifter i fisket.

Fiskeri- og kystdepartementet har også gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Finnmark fylkeskommune om mandat m.m. for utredningen om samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Dette er en oppfølging av vedtak fattet av Stortinget under behandling av finnmarksloven den 6. juni 2005. Stortingets vedtak lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.»

Departementet har fremmet forslag til behandling i regjeringen om utkast til utredningsmandat i forbindelse med den videre oppfølging av Stortingets vedtak. Forslaget ble vedtatt av regjeringen sist i mars 2006 og mandatutkastet er departementets utgangspunkt for konsultasjoner med Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Den 30.6.2006 er det nedsatt et utvalg som skal utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, m.m. Utvalget ledes av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, og utredningen skal være ferdig innen utgangen av 2007.

3.11 Reindrift

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.14.3.

Arbeidet med å sikre grunnlaget for en bærekraftig reindrift er en kontinuerlig prosess som også innebærer at utviklingen i næringen må følges nøye. Nødvendige tiltak må settes inn dersom det viser seg at reindriftens biologiske basis i alvorlig grad er truet. I forbindelse med det pågående arbeidet med revisjon av reindriftsloven, har det vært gjennomført konsultasjoner på administrativt og politisk nivå med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund.

3.11.1 Konsultasjoner

Landbruks- og matdepartementet legger vekt på gode konsultasjonsprosesser i forhold til Sametinget og reindriftsnæringen. Departementet ser dette som nødvendig for at de samiske interessene skal bli involvert på en tilfredsstillende måte, og for at myndighetene skal få et best mulig beslutningsgrunnlag når avgjørelser skal treffes. I forbindelse med det pågående arbeidet med revisjon av reindriftsloven er konsultasjonene i gang, og det har vært avholdt flere møter med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.

3.11.2 Ressurslovgivning/rettigheter

Landbruks- og matdepartementet har som utgangspunkt at de overordnede prinsippene for ressurslovgivningen skal være i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk. Ved den pågående revisjonen av reindriftsloven er dette et forhold som vil bli gitt oppmerksomhet. Ved anvendelsen av annen ressurs- og areallovgivning må det også tas høyde for at det folkerettslige vernet skal ivaretas på en tilfredsstillende måte. Den norsk stat og norske myndigheter har et samlet ansvar for dette. Landbruks- og matdepartementet har nå tatt fatt på et mer omfattende arbeid med det siktemål å legge et bedre grunnlag for en helhetlig arealpolitikk i forhold til reindriften. For øvrig vil departementet se nærmere på den problemstillingen Sametinget reiser i tilknytning til avtaler mellom reinbeitedistrikter og utbyggerinteresser om avståelse av beitebruk, for eksempel ved etablering av vindmølleparker.

3.11.3 Norsk-svensk reinbeitekonvensjon

Forhandlingene med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon er tatt opp igjen etter at de to land ble enige om et nytt felles mandat for videre forhandlinger. Fastsettelse av mandat og oppnevning av ny norsk forhandlingsdelegasjon fant sted ved en kongelig resolusjon av 4. november 2005, og forhandlingene startet i desember 2005. Det er ikke grunnlag for å si bestemt når forhandlingene vil være sluttført.

3.12 Jordbruk

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.14.1.

Sametinget omtaler de pågående WTO-forhandlingene. Landbruks- og matdepartementet vil understreke at regjeringen møter utfordringene som forhandlingene i WTO skaper på en offensiv måte. Det arbeides kontinuerlig med å oppnå et forhandlingsresultat som sikrer grunnlag for et aktivt landbruk over hele landet. Forhandlingene har nå stoppet opp. Når forhandlingene eventuelt kommer i gang igjen, og et forhandlingsresultat foreligger, vil politikken bli tilpasset og virkemidlene endret slik at målene i landbrukspolitikken kan nås. Sametinget tar opp kvoteordningen for melk og er opptatt av å få tilført økte melkekvoter til samiske områder. Landbruks- og matdepartementet viser til at partene under årets jordbruksoppgjør, som et tiltak for å styrke kumelkproduksjonen i Finnmark, ble enige om at det avsettes en kvoteramme på 1 mill. liter øremerket til melkeproduksjonen i fylket, jf. pkt. 4 i sluttprotokoll fra forhandlingene.

Sametinget har påpekt at institusjonen må trekkes inn i de årlige jordbruksforhandlingene på et mye tidligere tidspunkt enn tidligere. Landbruks- og matdepartementet viser til møte 22. april 2004 med representanter for Sametinget der det var enighet om å arrangere et møte mellom Sametinget og departementet i forkant av hvert jordbruksoppgjør. Tidspunktet for et slikt møte kan tilpasses ønsker fra Sametinget. Landbruks- og matdepartementet mener møtet bør baseres på et skriftlig innspill fra Sametinget med temaer som ønskes drøftet med departementet. Departementet vil for øvrig vise til møte 5. april 2006 mellom Sametinget og statsråden der Sametingets innspill til årets jordbruksoppgjør ble drøftet.

3.13 Miljøspørsmål

3.13.1 Verneplaner og arealvern

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.4.2.

Det pågår konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget om retningslinjer for verneplanarbeidet i samiske områder. Retningslinjene skal ligge innenfor rammen av den generelle konsultasjonsavtalen. Sametinget har bedt om at det ikke settes i gang nye verneplansaker etter naturvernloven før slike retningslinjer foreligger. Miljøverndepartementet har tatt dette synspunktet til etterretning, men vil samtidig legge vekt på at arbeidet med nye retningslinjer ikke i unødvendig grad forhindrer fremdriften i arbeidet med verneplaner i samiske områder. Departementet vil overfor sine underliggende etater gi beskjed om at dersom arbeidet med nye vernesaker skal starte opp før de nærmere retningslinjene er fastsatt, skal arbeidet skje innenfor rammen av den generelle konsultasjonsavtalen.

3.13.2 Plan- og bygningsloven

Planlovutvalget har i sin utredning NOU 2003:14 Bedre kommunal- og regional planlegging etter plan- og bygningsloven drøftet og foreslått visse lovbestemmelser for å fremme samiske hensyn og interesser i samfunns- og arealplanleggingen. Aktuelle tema i forslaget er sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, ivaretakelse av internasjonale forpliktelser knyttet til ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter og Sametingets rolle i planleggingen. Videre har utvalget forslag som tar sikte på å bedre reindriftens posisjon i arealplanleggingen. Utvalgets forslag har vært på bred høring og det arbeides nå for å legge frem en lovproposisjon for en ny plandel av plan- og bygningsloven. Utvalgets forslag om samiske interesser og hensyn vil bli vurdert i den forbindelse.

3.13.3 Rovvilt

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.4.5.

Med bakgrunn i et eget møte mellom NRL og Miljøverndepartementet i februar 2006 ble det bestemt at departementet skal gjennomføre årlige møter med NRL der rovvilt og evt. andre aktuelle spørsmål drøftes. Videre vil det årlig bli vurdert felling av jerv ved uttak fra medio mars og utover, parallelt med registrering og dokumentasjon av lokaliteter. Kalvingsområder for tamrein vil bli tillagt betydelig vekt i disse vurderingene. Det skal også i løpet av 2006 foretas en gjennomgang av fylkesmennenes skjønnutøvelse i forhold til erstatning for udokumenterte tap for å sikre mest mulig likebehandling mellom fylkene. Det er videre gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2006 innført en kompensasjon for produksjonspremien i erstatningsordningen for tap av rein grunnet rovvilt fra reindriftsåret 2005 – 2006.

I tråd med anmodningen fra Sametinget er budsjettet til registrering og metodeutvikling i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt øket betydelig fra 2005 til 2006. Det bevilges i år 9,7 mill. kr til bestandsovervåking av rovvilt. Det settes videre inn betydelig med midler til forebyggende tiltak. Også denne posten har øket i 2006, og er nå på til sammen 37 mill. kr.

Når det gjelder spørsmål om dagens rovviltpolitikk og folkeretten vises det til St.meld. nr. 15 (2003 – 2004) Rovvilt i norsk natur kapittel 5.2 og 5.3.

Sametinget har fått direkte oppnevningsmyndighet til de regionale rovviltnemndene i områder der det er samiske interesser. Her oppnevnes et av fem medlemmer samt varamedlem til regionene 5, 6, 7 og 8 fra Sametinget. Rovviltnemndene har det overordnede ansvaret for felling og jakt på rovvilt, samt ansvaret for fordeling av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Det er også nylig presisert at reindriftsforvaltningen skal trekkes aktivt inn i sekretariatet til rovviltnemndene i disse regionene sammen med fylkesmannen. Sametinget har også fast plass i Kontaktutvalget for rovviltforvaltning. Sametinget ble også trukket aktivt inn i forbindelse med utviklingen av ny rovviltpolitikk i tilknytning til utarbeidelsen av St.meld. nr. 15 (2003 – 2004), blant annet gjennom deltagelse i Rådgivende utvalg for rovvilt og samfunn (ROSA) og gjennom møter i Sentralt rovviltutvalg

3.13.4 Motorferdsel i utmark

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.15.

Tradisjonelle samiske næringsinteresser er tilgodesett gjennom gjeldende motorferdsellov § 4 første ledd bokstav c som tillater motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport til faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæringen.

Departementet viser til gjennomførte forsøk etter forsøksloven med forvaltningsordning for motorferdsel i utmark. Forsøket er avsluttet, men syv av de deltakende kommunene har fått anledning til å videreføre ordningen til 2007. Hovedintensjonen med forsøket har vært å klarlegge om formålet med motorferdselloven kan oppfylles, og motorferdselpolitikken bli mer enhetlig enn i dag, ved å koble motorferdselpolitikken til lokale planvedtak og planprosesser etter plan og bygningsloven, og ved at kommunene får større myndighet etter motorferdselloven. Erfaringene fra dette forsøket inngår i MoSa-prosjektet der også Sametinget deltar. MoSa avsluttes i 2006. Erfaringene fra forsøkskommunene og MoSa-prosjektet vil danne grunnlag for vurdering av om dagens regelverk skal endres og hvilke endringer som eventuelt er aktuelle.

3.13.5 Tradisjonell urfolkskunnskap

Kommunal- og regionaldepartementet har i 2005 tildelt 400 000 kr til Samisk høgskole – Nordisk samisk institutt til et prosjekt som skal dokumentere og frembringe ny og relevant kunnskap med utgangspunkt i tradisjonelle kunnskaper innen natur, – ressurs- og arealforvaltning og utøvelse av reindriftsnæringen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2006 fulgt opp med ytterligere tilskudd til prosjektet.

3.13.6 Samarbeid på regionalt nivå vedrørende GIS (Geografiske informasjonssystemer)

Det vises til Sametingets årsmelding 2.5.1, siste avsnitt.

Miljøverndepartementet og Statens kartverk har hatt møte med representanter fra Sametinget og Finnmark fylkeskommune om deltakelse i Norge digitalt og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS) i forvaltningen. Partene var enige om at Sametinget og Finnmark fylkeskommune samarbeider om geodata i Finnmark som en prøveordning i forhold til Norge digitalt, og så vurderes en bredere tilknytning etter hvert. Sametinget vil se nærmere på sin bruk av geodata og hvilke temadata som er mest interessante å utarbeide, både med hensyn på standarder og innhold. Når det gjelder samiske stedsnavn, er det viktig at Statens kartverk, Sametinget og stadnamnkonsulentene samarbeider godt om navnsetting av stedsnavn på kart og i registre.

3.14 Kulturminneforvaltning

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.13.

Forvaltningsmyndigheten for samiske kulturminner er delegert direkte til Sametinget som en prøveordning fra 2001. En evaluering av ordningen i 2003 foreslo å opprette en arbeidsgruppe for å utrede framtidig organisering av samisk kulturminneforvaltning. Forslaget ble fulgt opp i St.meld. nr. 16 (2004 – 2005) Leve med kulturminner og Miljøverndepartementet opprettet i 2005 en gruppe i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Riksantikvaren og Sametinget. Arbeidsgruppen tar sikte på en avklaring av den framtidige samiske forvaltningen i løpet av inneværende år, eller tidlig i 2007.

Sametinget forvalter en tilskuddsordning på 2 mill. kr som er finansiert av Miljøverndepartementet. Tilskuddet skal ivareta de overordnende kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med samiske kulturminner og kulturmiljøer og i hovedsak nyttet til større vedlikeholds- og restaureringsarbeid, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2005 – 2006) for Miljøverndepartementet.

3.14.1 Bygningsvern

Sametingets utredninger viser at samisk bygningsvern må vies større oppmerksomhet for å sikre verdier og hindre forfall. I St.meld. nr. 16 (2004 – 2005) Leve med kulturminner, tas dette opp og det fremgår at det er behov for bedre og mer kompetanse når det gjelder samisk bygningsvern. Riksantikvaren tildelte derfor 500 000 kr til Sametinget for å styrke bygningsvernet og kompetanseoppbyggingen innenfor dette feltet.

3.15 Minerallov

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.4, siste avsnitt.

Finnmarksloven, som ble vedtatt i 2005, endret enkelte regler i bergverksloven for Finnmark fylke. Videre ble det gitt en forskriftshjemmel i finnmarksloven § 42 om forhøyet grunneieravgift for gruver på Finnmarkseiendommens grunn. NHD arbeider nå med å utarbeide en slik forskrift. Det har vært avholdt konsultasjoner med Sametinget om saken.

Det har vært gjennomført møter mellom Bergvesenet og Sametinget. Bergvesenet er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralske ressurser og er en forvaltningsetat direkte underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Ved behov vil ytterligere konsultasjoner bli gjennomført av Nærings- og handelsdepartementet i 2006.

3.16 Vindkraft

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.4.2.

Reindriftsinteressene ivaretas i konsesjonsbehandlingen av vindkraftanlegg ved at reindriften er et tema under konsesjonsbehandlingen med konsekvensutredning (KU). I tillegg er reindrift et eget vurderingstema i de tematiske konfliktvurderingene av vindkraft, som inngår i grunnlaget for konsesjonsbehandlingen. Reindriftsforvaltningen har det faglige ansvaret for konfliktvurderingene mellom reindrift og vindkraftprosjekter i de tematiske konfliktvurderingene.

I løpet av det siste året har Reindriftsforvaltningen foretatt konfliktvurderinger av alle konsesjonssøkte og meldte prosjekter med mulig konflikt med reindrift. Resultatet av konfliktvurderingene var på høring våren 2006. Konfliktvurderingene ble også sendt på høring til Sametinget. I høringen fikk høringspartene mulighet til å vurdere metodikken bak konfliktvurderingene, og til å uttale seg om flere prosjekter i sammenheng. Med bakgrunn i høringsuttalelsene iverksettes en evaluering av de tematiske konfliktvurderingene høsten 2006.

I saker om vindraftutbygginger som direkte berører samiske interesser har Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser også en rett til å bli konsultert, jf. konsultasjonsavtalen med Sametinget og veilederen til denne.

Regjeringen arbeider nå også med å utarbeide retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Retningslinjene vil redegjøre for viktige hensyn som bør tas ved tiltakshavers vurdering av aktuelle utbyggingslokaliteter og ved plan- og konsesjonsmyndighetenes behandling av reguleringsplaner og konsesjonssøknader i framtiden. Samiske interesser, herunder statlige myndigheters konsultasjonsplikt overfor Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser, vil bli omtalt i retningslinjene. Det tas sikte på å ha retningslinjene klare for høring i løpet av høsten 2006.

Retningslinjene vil også omhandle regionale planer for vindkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fått i oppdrag å utarbeide forslag til faglig veileder for regionale planer for vindkraftanlegg. NVE skal samarbeide med berørte instanser og interessenter, herunder Reindriftsforvaltningen.

3.17 Petroleumsvirksomhet i Barentshavet

3.17.1 Konsultasjoner

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.4.3.

Petroleumsvirksomhet i Barentshavet kan få direkte betydning for samiske interesser, særlig ved ilandføringen av olje og gass fra denne virksomheten. Det vil derfor kunne foreligge konsultasjonsplikt i forbindelse med planlegging av slik virksomhet.

Olje- og energidepartementet vil legge til rette for slike konsultasjoner ved deltagelse etter behov på de faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og sametingspresidenten (jf. prosedyrene for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter, pkt. 5).

Olje- og energidepartementet vil videre konsultere Sametinget ved konsesjonsbehandling av store energianlegg, deriblant vindkraft, der dette følger av konsultasjonsprosedyrene.

3.17.2 Spørsmål om opprettelse av et urfolksfond

I henhold til gjeldende rett har staten eiendomsretten til undersjøiske petroleumsforekomster og eksklusiv rett til ressursforvaltningen, jf. petroleumsloven § 1 – 1. Petroleumsloven § 1 – 2 slår fast at petroleumsressursene skal forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode.

Sametinget uttaler i sin årsmelding at myndighetene har en forpliktelse til å opprette et urfolksfond bestående av deler av avkastningen fra alle typer utvinning av olje, gass og mineralressurser i samiske områder. Sametinget uttaler videre at olje- og gassressursene utenfor «de samiske områder» utløser særlige folkerettslige forpliktelser overfor det samiske folk. Det kommer ikke klart fram hvilke forpliktelser Sametinget sikter til på dette punktet i årsmeldingen.

Regjeringen kan ikke se at det foreligger folkerettslige forpliktelser i forhold til samene når det gjelder avkastningen fra petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Dette gjelder også spørsmålet om opprettelsen av et eventuelt urfolksfond.

3.18 Internasjonale spørsmål

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.5.3.

3.18.1 Arbeidet med FNs urfolkserklæring

Arbeidet med å få utarbeidet en erklæring om urfolks rettigheter innen FN gjorde betydelige fremskritt i løpet av 2005. Formannen for den arbeidsgruppen som forhandlet om erklæringen har lagt fram et forslag til erklæringstekst. Dette forslaget fikk tilslutning i det nye FNs Menneskerettighetsråd og skal behandles i FNs Generalforsamling i løpet av 2006.

Utenriksdepartementet har gitt støtte til Sametingets deltakelse i disse forhandlingene.

3.18.2 Barentssamarbeidet

2005 var urfolksår i Barentssamarbeidet og urfolkenes situasjon var blant annet derfor gjenstand for særlig oppmerksomhet under utenriksministermøtet i Barentsrådet i Harstad i november 2005. Drøftingen bekreftet at urfolkene forblir en viktig dimensjon i Barentssamarbeidet. I september 2005 var det dessuten et møte på statssekretærnivå i Moskva for å styrke samarbeidet på regjeringsplan med Russland.

Regjeringen arbeider med urfolksspørsmålene i Barentsregionen særlig på to plan: Urfolkenes mulighet til å delta og bli hørt i det omfattende samarbeidet i regionen, og innhold i og iverksetting av tiltak for å bedre deres livssituasjon, utdanning, helse m.v. I dette arbeidet står Sametinget og Samisk parlamentarisk råd sentralt. Med midler fra Utenriksdepartementet som blant annet blir forvaltet gjennom Barentssekretariatet, gjennomføres likeledes en rekke tiltak innrettet på å styrke samarbeidet med og mellom samer og andre urfolk i Barentsregionen, og utvikle næringsliv og etablere styrkede forutsetninger for kulturell og annen utvikling.

Urfolksåret 2005 ga anledning til å sette forsterket søkelys på saker hvor Barentssamarbeidet har en funksjon i samspillet mellom lokalsamfunn, myndigheter og samfunnsorganisasjoner i å nå de målsettinger om bærekraftig utvikling også for urfolkene som hele tiden har ligget til grunn for samarbeidet i regionen. De fleste tiltak innenfor rammen av urfolksåret ble finansiert og gjennomført på regionalt og lokalt plan. Målsettingen om resultatorientert samarbeid gjenspeiles også i den nye handlingsplanen for urfolkssamarbeidet i Barentsregionen som også har regjeringenes oppmerksomhet.

I lys av regjeringens nye nordområdesatsning høsten 2005 ble det også lagt til rette for styrket dialog og samvirke med nordnorske regionale myndigheter, og med Sametinget. Til oppfølging av dette og de avtalte prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget legges det opp til halvårlige møter om nordområdespørsmål på politisk nivå med deltakelse fra Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget.

3.18.3 Arktisk råd

Representanter fra urfolksorganisasjoner i Arktis har siden opprettelsen av Arktisk Råd i 1996 hatt status som «permanente deltagere» i samarbeidet. I praksis innebærer dette tilnærmet fulle deltagerrettigheter med tale- og forslagsrett, og plass ved bordet på linje med landene.

Det er i dag seks permanente deltagere: Samerådet, inuittorganisasjonen ICC, den russiske organisasjonen RAIPON, athabaskere, aleuitter og gwitchin. Organisasjonen for verdens reinfolk (World Reindeer Herders, WRH) er observatør.

Den sterke urfolksdeltagelsen i Arktisk Råd er unik i internasjonal sammenheng. Landene kan dra nytte av innspill fra utsatte befolkningsgrupper, mens urfolkene selv får mulighet til å ta opp prioriterte saker direkte med representanter fra landene. Dette er nyttig for begge parter.

Urfolksorganisasjonene gir i sine innlegg høy prioritet til arbeidet med bærekraftig utvikling og til ønske om deltagelse i arktiske beslutningsprosesser. I praktisk arbeid har de også viet stor interesse for forurensningsarbeidet gjennom miljøovervåkningsprogrammet AMAP og arbeidet med klimaendring ved klimastudien ACIA (Arctic Climate Impact Assessment). Det er en kjensgjerning at urfolk med tradisjonelt kosthold er blant de mest utsatte for det høye nivået av miljøgifter og tungmetaller i arktisk fauna. Klimaendringer kan gi store miljøvirkninger og påvirke folk som lever nært naturen. Dette gjelder spesielt inuitter som jakter på is, men også samisk reindrift gjennom bl.a. endrete beiteforhold.

Arbeidet i Arktisk råd ledes i perioden 2004 – 2006 av Russland. Norge overtar i oktober 2006 formannskapet for to år.

Norge har en årlig bevilgning på 600 000 kr til urfolksdeltagelse i Arktisk samarbeid. Midlene fordeles i hovedsak mellom samerådet og den russiske urfolksorganisasjonen RAIPON.