1. Formål, hovedprioriteringer og tilstandsvurdering

1.1 Pleie- og omsorgstjenester

Pleie- og omsorgstjenestene er av avgjørende betydning for mange mennesker med funksjonsnedsettelser i alle aldre. Handlingsplanen for eldreomsorgen og opptrappingsplanen for psykisk helse har muliggjort en nødvendig utbygging og modernisering av pleie- og omsorgstjenestene. Det gjelder både tjenester i sykehjem, omsorgsboliger og vanlige hjem. Pleie- og omsorgstjenestene må organiseres slik at brukerne så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Tjenestetilbudet må utformes i samråd med brukeren, slik lovgivningen forutsetter. Det er særlig viktig at yngre funksjonshemmede som ønsker det, får tjenester i en vanlig eller tilpasset bolig i et vanlig bomiljø.

Personellet er pleie- og omsorgstjenestenes viktigste ressurs. Departementets satsing på personelltiltak omfatter rekruttering, kvalifisering, ledelse, arbeidsmiljø og bruk av IT.

Kommunene har ansvaret for utformingen av pleie- og omsorgstjenestene. Kommunene skal settes i stand til å tilby brukerne nødvendige tjenester når de trenger det, og imøtekomme ønsker om individuell tilpasning av tjenestene. Tjenestene må utformes ut fra lokale forhold og tilpasses brukernes individuelle behov og rettigheter. Større frihet for kommunene som tjenestetilbyder og økt valgfrihet for brukerne vil innebære større mangfold og økt differensiering av tilbudene. Regjeringen har satt i gang et utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere ordninger som omfatter bedre harmonisert regelverk for sektoren, enklere brukerbetalingsordninger, krav om enerom, kvalitetsforskrifter og tilsynsordninger. Dette utviklingsprogrammet blir også fulgt opp med en egen stortingsmelding om kvalitet i tjenestene våren 2003.

Plasser i sykehjem, aldershjem, omsorgsboliger og andel enerom. Utvikling i dekningsgrader for årene 1992-2001.

For øvrig vises det til prognosetabell under punkt 2.1.1 nedenfor.

Andel mottakere av hjemmetjenester i ulike aldersgrupper.

Personellutviklingen i pleie- og omsorgssektoren 1992-2001. Dekningsgrader pr. bruker og pr. innbygger 80 år og eldre¹⁾

Institusjonsplasser og omsorgsboliger

I følge Statistisk sentralbyrås foreløpige statistikk for 2001 har antall sykehjemsplasser økt med om lag 550 plasser til 36 690 plasser fra 2000 til 2001, mens antall aldershjemsplasser er redusert med om lag 750 til 5 300 plasser i 2001. Erfaringsmessig øker tallene noe etter at statistikken er kvalitetsikret.

Statistisk sentralbyrå har foreløpig ikke pålitelige tall for omsorgsboliger i 2001. I følge en særskilt rapportering fra kommunene knyttet til Handlingsplan for eldreomsorgen, har antall omsorgsboliger økt med om lag 3 000 fra 2000 til 2001.

Mottakere av hjemmetjenester

Antall mottakere av hjemmetjenester har økt med 1 900 personer til 161 600 personer fra 2000 til 2001.

Det er i aldersgruppen 0-66 år man har den sterkeste prosentvise økningen med om lag 1.500 personer fra 2000 til 2001. Det er en nedgang i antall mottakere i aldersgruppen 67-79 år. Antall mottakere over 80 år er økt med nærmere 1.600 personer fra 2000 til 2001. På tross av at flere personer i aldersgruppen mottar hjemmetjenester er dekningsgraden omtrent uendret fra 2000 til 2001. Dette skyldes at antall personer over 80 år har økt sterkt.

Årsverk

Fra 1992 har antall årsverk pr. bruker økt fra 0,35 til 0,45 i 2001. En av årsakene til økningen er at det blir stadig flere brukere med omfattende behov. Antall brukere som mottar hjemmetjenester mer enn 35,5 timer eller mer pr. uke har økt fra 6 000 mottakere i 2000 til 6 300 i 2001.

Andre tjenester

Mottakere av avlastning har økt fra 7 950 i 2000 til 8 050 i 2001. Økningen skjer i hovedsak i aldersgruppe 0-17 år, mens det er nedgang i de eldste aldersgruppene. Antall mottakere av støttekontakt har økt fra om lag 19 900 i 2000 til 20 500 i 2001. Det har vært en økning i alle aldersgrupper.

Antall mottakere av omsorgslønn har økt svakt fra 2000 til 2001. Drøyt 6.000 personer mottok omsorgslønn i 2001.

Antall personer med stimuleringstilskudd til brukerstyrt personlig assistent er 796 i 2001 og 762 i 2002

1.2 Eldre og funksjonshemmede

Det overordnede mål er å sikre mulighet for deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv, uavhengighet, omsorg, selvutfoldelse, trygghet og verdighet. Regjeringen ønsker framover å rette søkelyset mot seniorpolitikk og aldersgruppen 50+ og hvilke utfordringer og ressurser som er knyttet til denne aldersgruppen.

Personer med funksjonsnedsettelser skal likestilles med andre samfunnsborgere, enten funksjonsnedsettelsen har vart fra fødselen av eller den er oppstått senere i livet. Disse overordnede målene er i tråd med FN's prinsipper for eldre i verden og FN's standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning. Målene forutsetter en helhetlig politikk med tiltak som omfatter flere departementers saksområder.

Samfunnet må tilrettelegges for at både yngre og eldre mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne delta. Handlingsplanen for funksjonshemmede, som sluttføres i 2002, inneholder en lang rekke tiltak med dette formål. NOU 2001:22 Fra bruker til borger ble lagt fram i 2001. Den foreslår strategier for det videre arbeidet. Utredningen har vært ute på bred høring.

Regjeringen har besluttet å nedsette et eget lovutvalg for å vurdere behovet for en lov mot diskriminering av funksjonshemmede og eventuelt legge fram forslag til en slik lov. Regjeringens samlede vurdering av forslagene i utredningen vil bli lagt fram i en stortingsmelding våren 2003.

1.3 Rus

Frihet fra rusmiddelproblemer er valgt som visjon for Regjeringens arbeid på feltet. Hovedmålet for rusmiddelpolitikken er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk.

Statens institutt for rusmiddelforskning, A/S Vinmonopolet, Sosial- og helsedirektoratet og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har ansvar for sentrale oppgaver innenfor sosialtjenesten og på det rusmiddelpolitiske området.

Omorganisering av behandlingsapparatet - Rusreform

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten medførte at enkelte institusjoner/ avdelinger for behandling av rusmiddelmisbrukere, som er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, ble overført til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2002. Dette gjaldt de psykiatriske ungdomsteamene og enkelte fylkeskommunale institusjoner/avdelinger for rusmiddelmisbrukere, samt Statens klinikk for narkomane. Sosialdepartementet vil høsten 2002 legge fram en odelstingsproposisjon om statlig overtakelse av også de øvrige fylkeskommunale institusjonene som yter spesialiserte helsetjenester (Rusreform I). Målet med omorganiseringen er å bedre rusmiddelmisbrukernes tilgang til nødvendige helsetjenester og sikre at helsetjenestene for rusmiddelmisbrukere har lik tilknytning, likt lovgrunnlag og lik finansiering som øvrige helsetjenester. Sosialdepartementet vil sende på høring et forslag til framtidig organisering av de resterende fylkeskommunale tiltakene for rusmiddelmisbrukere hjemlet i sosialtjenesteloven (Rusreform II).

Bruk av rusmidler

Totalforbruket av alkohol i den norske befolkningen har siden 1993 vært økende. I 1993 var forbruket 4,55 liter ren alkohol pr. innbygger over 14 år, mens det i 2001 var økt til 5,5 liter. Parallelt var det en betydelig økning i narkotikamisbruket, først og fremst som følge av økt tilgjengelighet og geografisk spredning av de ulovlige stoffene innenlands. I tillegg til kjente stoffer som cannabis, amfetamin og heroin, er det kommet nye amfetaminlignende stoffer, som f. eks. ecstacy. Disse har tiltrukket nye misbrukere utenfra de tradisjonelle stoffmisbruksmiljøene. Antallet tungt problembelastede narkotikamisbrukere kan være fordoblet i løpet av 1990-årene, og anslås nå til 12-14 000. Det har samtidig vært en kraftig økning i antallet overdosedødsfall, som toppet seg i 2001 med 336 døde på landsbasis.

Bruk av rusmidler blant ungdom

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) foretar årlige spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom i alderen 15 - 20 år. Årets undersøkelse viser at den relativt dramatiske økningen i alkoholforbruket blant ungdom i alderen 15-20 år vi har sett i de senere år, ser ut til å ha stoppet opp. Det samme gjelder den eksperimenterende bruken av narkotiske stoffer. Tallene for årets undersøkelse er likevel betydelig høyere enn for ti år siden. De kommende års undersøkelser vil kunne fortelle hvorvidt nedgangen vi nå ser representerer en endring i utviklingen, eller om den skyldes mer tilfeldige forhold.

Mens det beregnede gjennomsnittlige alkoholforbruket i første halvdel av 1990-tallet i aldersgruppen 15-20 år på landsbasis var omkring 3 liter ren alkohol pr. år, steg det til omkring 5 liter i årene 2000 og 2001. Resultater fra 2002-undersøkelsen indikerer imidlertid et brudd på denne utviklingen ved at det har vært en nedgang på noe over 0,5 liter rein alkohol (figur 13.1). Det ser ut til at nedgangen er større blant gutter enn blant jenter. Gutter drikker imidlertid klart mer enn jenter.

Også når det gjelder andelen unge i aldersgruppen 15-20 år som oppgir å ha brukt ulike narkotiske stoffer, kan det se ut som om økningen vi har sett de siste årene, har stoppet opp. Mens andelen på landsbasis som oppgir at de har brukt cannabis noen gang, lå på 18-19 pst. i årene 1998-2000 har denne andelen i de siste par år vært henholdsvis 17 og 15 pst. (figur 13.2). Når det gjelder andelen som oppgir at de har brukt cannabis i løpet av de siste seks måneder, skjedde det en økning fra omkring 7 pst. i 1997 til omkring 10 pst. i årene 1998-2001. I 2002 er imidlertid andelen 15-20 åringer på landsbasis som oppgir å ha brukt cannabis i løpet av de siste seks måneder igjen redusert til i underkant av 7 pst.

Når det gjelder andelen som oppgir at de har brukt andre stoffer, har det stort sett vært en utflating eller nedgang de siste par år. Eksempelvis har andelen 15-20 åringer på landsbasis som oppgir at de noen gang har bruk ecstasy, holdt seg på omkring 3 pst. Det ser videre ut til å ha vært en liten nedgang i andelen som oppgir at de noen gang har brukt amfetamin.

Kilde: SIRUS

Kilde: SIRUS

Kilde: SIRUS.

Tunge misbrukere

For første gang ble det i 2001 registrert en viss nedgang i antallet overdosedødsfall i Oslo, mens det fortsatte å øke for landet for øvrig. I 2001 registrerte dessuten Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i sin årlige ungdomsundersøkelse tegn til nedgang i narkotikamisbruket generelt, en nedgang som ser ut til å fortsette i 2002. Det er likevel for tidlig å trekke mer vidtgående konklusjoner om utviklingen.

Sosialtjenesten har et helhetlig ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere, herunder langsiktig oppfølging. Ikke minst på grunn av en betydelig økning i bruk av rusmidler, flere tungt belastede misbrukere med høy dødelighet og nye misbruksgrupper og misbruksmønstre, stilles sosialtjenesten overfor nye utfordringer både når det gjelder kapasitet og kompetanse. Behovet for nært samarbeid med andre etater, ikke minst helsetjenesten, er blitt tydeligere.

1.4 Sosialtjenesten, herunder fattigdom

Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet, forebygge sosiale problemer og bedre levevilkårene for vanskeligstilte. I samarbeid med andre instanser skal den arbeide for at mennesker med behov for hjelp blir i stand til å fungere selvstendig i samfunns- og arbeidslivet.

Bruken av økonomisk sosialhjelp økte sterkt på 1980- og første del av 1990-tallet, og nådde toppen i 1994 med om lag 166 500 mottakere. I siste halvdel av 1990-tallet gikk antall sosialhjelpsmottakere ned, til 126 200 mottakere i 1999. I 2000 ble det registrert en svak økning til 127 300 mottakere, og foreløpige tall tyder på en fortsatt svak økning også i 2001. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger flere personer, var det i 2000 om lag 250 000 personer, eller 5,6 pst. av befolkningen, som levde i husholdninger som mottok sosialhjelp. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp var høyest i 1995 med i underkant av 4,5 mrd. kroner, men hadde deretter en nedgang fram til 1998 til drøyt 3,8 mrd. kroner. I 1999, 2000 og 2001 har det vært en økning i samlede utbetalinger, til anslagsvis 4,3 mrd. kroner i utbetalt sosialhjelp i 2001 (foreløpig tall). Dette antas å ha sammenheng med at den relative andelen av langtidsbrukere, som gjennomgående har et omfattende hjelpebehov, holder seg på et høyt nivå, samt økningen i antall mottakere.

Det store flertallet av sosialhjelpsmottakerne er relativt unge (20-49 år). Andelen enslige blant sosialhjelpsmottakerne er høy, nær to av tre stønadsmottakere i 2000 (63 pst.) var enslige.

I 2000 var kun om lag 27 pst. av mottakerne av økonomisk sosialhjelp i ordinært arbeid, på statlige eller kommunale arbeidsrettede tiltak eller under utdanning. 29 pst. var registrert som arbeidsledige. Øvrige (om lag 43 pst.) var verken i arbeid, under utdanning, deltok i arbeidsrettede tiltak eller var registrert som arbeidssøkere. Sistnevnte gruppe er for en stor del sykmeldte, uføretrygdede og alderspensjonister. Tallene viser at flertallet av sosialhjelpsmottakerne har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og at det er sambruk av sosialhjelp og arbeidsmarkedsetatens tjenester (ledighetstrygd og tiltak).

Det er betydelig sambruk av sosialhjelp og trygdeytelser. Ca. 57 400 av sosialhjelpsmottakerne i 2000 (45 pst.) hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde. Resterende mottakere hadde sosialhjelp som supplerende inntekt. Om lag 45 500 (35 pst.) hadde trygd som hovedinntektskilde. I forhold til det totale omfanget trygdemottakere, er andelen, som må supplere med sosialhjelp imidlertid relativt lav. En del personer mottar også sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om trygd.

Det er relativt mange sosialhjelpsmottakere som mottar stønad over lang tid. I 2000 fikk om lag 38 pst. sosialhjelp i 6 måneder eller mer. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at om lag 10 000 personer mottok sosialhjelp sammenhengende i treårsperioden 1998-2000. Langvarig bruk av sosialhjelp har sammenheng med problemer på andre levekårsområder: lav utdanning, marginal eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og påfølgende inntektssvikt. Mange har i tillegg helse- og/eller sosiale problemer og dårlige boforhold.

Sosial- og helsedepartementet ga i februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold. De veiledende retningslinjene er prisjustert i 2002. I tillegg er satsene for barns livsopphold i retningslinjene hevet utover det som følger av prisjusteringen. I rundskriv til kommunene har departementet opprettholdt retningslinjene når det gjelder forholdet mellom økonomisk sosialhjelp og kontantstøtte. Kontantstøtte kan på lik linje med andre inntekter medregnes ved vurdering av søkerens hjelpebehov slik Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002.

Utfordringene til sosialtjenesten framover er knyttet til at en stor andel personer har langvarige og sammensatte hjelpebehov. Enkelte vil ha behov for behandling / rehabilitering og forbedring av både sosial- og faglig kompetanse før de eventuelt kan forsørge seg selv gjennom arbeid. Sosialtjenesten rår ikke selv over alle nødvendige virkemidler, og må samarbeide med arbeidsmarkedsetaten, trygdeetat, helsetjenesten og andre etater, samt med frivillige og pårørende.

2. Satsingsområder

2.1 Pleie- og omsorgstjenestene

2.1.1 Videre oppfølging av Handlingsplanen for eldreomsorgen

Handlingsplan for eldreomsorgen har i perioden 1998 - 2002 hatt som hovedmål å sette kommunenes helse- og sosialtjeneste bedre i stand til å møte veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester som en følge av at det er blitt flere eldre. Dette har krevd en kraftig utbygging av kapasiteten både når det gjelder personell og bygninger, og en opprustning og kvalitetsforbedring av pleie- og omsorgstjenestens bygningsmasse.

Ved behandling av St. meld. nr. 31 (2001-2002) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen sluttet Stortinget seg til at handlingsplanen kunne avsluttes med utgangspunkt i de søknader som var kommet inn fra kommunene innen fristen 1. oktober 2001. Stortinget vedtok å utvide tilsagnsrammen for handlingsplanen med 3.000 sykehjemsplasser i tillegg til regjeringens forslag om 2.000 boenheter. De 2.000 enhetene fordeles ut fra de mål som er satt for kapasitetsvekst, eneromsdekning og modernisering av gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse. Samlet betyr dette at handlingsplanen er utvidet med til sammen 14.000 boenheter i forhold til utgangspunktet og at endelig ramme blir 38.400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Handlingsplanen har hatt målsetting om å styrke bemanningen tilsvarende 12.000 nye årsverk.

Regjeringens mål for avslutningen av handlingsplanen har vært:

• at alle kommuner som har søkt om det, gjennom handlingsplanen skal få mulighet til å bygge opp et tilbud om heldøgns pleie- og omsorg svarende til 25 pst. av befolkningen over 80 år, enten dette gis i sykehjem, aldershjem eller omsorgsbolig

• at kommunene, innenfor rammen av 25 pst. samlet dekning, også skal gis mulighet til å sikre en tilfredsstillende eneromsdekning og helt nødvendig opprustning/utskifting av gamle institusjonsbygg

• at eneromsdekningen ved alders- og sykehjemmene skal være godt over 90 pst. for landet sett under ett før utbyggingen er sluttført i 2005.

Status - resultat og prognoser:

Handlingsplan for eldreomsorgen har gitt resultater godt over måltallene for planen. I perioden 1998-2001 er pleie- og omsorgstjenesten tilført mer enn 12.000 nye årsverk. Så langt har kommunene bygd og utbedret 19.300 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Ytterligere 22.500 boenheter vil stå ferdige innen utgangen av 2005, etter at tilsagnsrammen underveis er blitt utvidet med til sammen 14.000 boenheter. Samlet investeringsramme for handlingsplanen er om lag 32 milliarder kroner i statlige tilskudd, mens driftstilskuddet er økt fra 500 millioner kroner i 1997 til 3,7 milliarder kroner i 2001.

Hovedtall før - nå og etter Handlingsplan for eldreomsorgen

I løpet av 4 år har personelldekningen i pleie- og omsorgstjenesten økt fra 43 til 46 årsverk pr 100 innb. over 80 år. Den samlede dekningsgraden for aldershjem, omsorgsboliger og sykehjem har samtidig økt fra 26,4 pst. i 1997 til 29,6 pst. i 2001. Tilbudet er altså bygd ut raskere enn befolkningsutviklingen i samme periode tilsier. Handlingsplanen har til nå både holdt tritt med veksten i antall eldre og skapt ytterligere kapasitetsvekst.

Sosialdepartementet har sammen med landets fylkesmenn utarbeidet en prognose for sluttresultatet i 2005. Prognosen omfatter hele handlingsplanens investeringsramme inkludert den siste utvidelsen med 5 000 boenheter. Prognosene gir en samlet dekning av sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger på 32,5 pst. av antall eldre over 80 år. Av dette er dekningsgraden for sykehjemsplasser 19 pst., 1,5 pst. for aldershjemsplasser og 12 pst. for omsorgsboliger.

Samtidig vil nesten halvparten av sykehjemmene i Norge enten være nybygd eller opprustet og modernisert.

Handlingsplanen ble utvidet med 5 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger ved behandlingen av St.meld. nr. 31 (2001-2002) om avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen. Fylkesmannen har i samarbeid med fylkeslegene gjennomgått gjenværende søknader og utarbeidet sin innstilling og prioritering til Husbanken. Utfra denne foreløpige innstillingen, vil det bli gitt tilsagn til 3 100 sykehjemsplasser og 1 900 omsorgsboliger. Samtidig vil søknader om ca. 600 sykehjemsplasser og 3 300 omsorgsboliger bli avslått. Dette er søknader som faller utenfor handlingsplanens vedtatte målsettinger.

Utbyggingsmønsteret innebærer for landet samlet at:

• sykehjemsutbyggingen holder tritt med økningen i antall eldre over 80 år

• eneromsreformen blir gjennomført

• sykehjemmene rustes opp og gjennomgår en omfattende standardheving og modernisering

• en stor del av aldershjemmene blir nedlagt og erstattet med omsorgsboliger

• dekningsgraden øker først og fremst i form av vekst i tallet på omsorgsboliger med felles serviceareal

• utbyggingen av nye omsorgsboliger følges opp med bemanningsøkning i hjemmetjenestene

Selv om det er store forskjeller mellom kommunene, har handlingsplanen bidratt til å heve de kommunene som hadde lavest dekningsgrad og skapt større likhet i samlet tjenestetilbud kommunene imellom.

Vurdering av framtidig finansieringsmodell for omsorgsboliger og sykehjemsplasser

I St. meld. nr. 31 (2001-2002) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen som ble lagt fram og behandlet i Stortinget våren 2002, jf. Innst. S. nr. 263 (2001-2002), varslet Regjeringen at den i statsbudsjettet for 2003 ville vurdere ulike modeller for framtidig finansiering av kommunale investeringer i sykehjem og omsorgsboliger etter at handlingsplanen er avsluttet.

Stortinget vedtok ved behandlingen av St. meld. nr. 31 (2001-2002) at handlingsplanens investeringsprogram utvides med 5 000 boenheter, hvorav 3 000 enheter først gis som tilsagn i 2003. Dette innebærer at det er bedre tid for å fastlegge rammene for en framtidig finansieringsordning.

Regjeringen vil komme tilbake til videre finansieringsmodell for investeringer i den kommunale eldreomsorgen i forbindelse med den varslede gjennomgangen av finansiering av investeringer i kommunesektoren. Denne gjennomgangen vil foreligge før Handlingsplanen for eldreomsorgen er avsluttet. Regjeringen vil også legge frem en stortingsmelding om kvaliteten i eldreomsorgen i 2003.

2.1.2 Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell 2003 - 2006

Regjeringen sier i Sem-erklæringen at den vil utarbeide en ny handlingsplan for rekruttering av personell til helse- og sosialsektoren. Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002), vedtok Stortinget følgende romertallsvedtak (XIV), jf. Budsjettinnst. S. nr. 11 (2001-2002):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for rekruttering av helsepersonell 2002-2005 der det legges vekt på konkrete tiltak for å rekruttere sykepleiere og annet pleie- og omsorgspersonell og på å stabilisere bemanningssituasjonen. I denne sammenheng ber Stortinget om at det vurderes endringer bl.a. i arbeidsmiljøloven slik at det arbeides videre med at tredelt turnusarbeid likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid.»

Departementet vil her redegjøre for rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell. Når det gjelder spørsmålet om endringer av arbeidsmiljøloven vises det til Arbeidslivslovutvalget. Utvalget skal gjennomgå arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Helkontinuerlig skiftarbeid og tredelt turnus inngår som del av utvalgets drøftinger. Utvalget skal legge frem sitt arbeid 1. desember 2003.

Med ny rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell ønsker regjeringen å legge til rette for å imøtekomme behovene for helse- og sosialpersonell særlig innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten.

For å oppnå tilstrekkelig rekruttering av personell til helse- og sosialtjenesten er det helt avgjørende med aktiv handling og samarbeid mellom alle aktører som har ansvar og myndighet i sektoren. Det gjelder også iverksetting av tiltak for å beholde personell. Arbeidsgivere, yrkesorganisasjoner, den enkelte utdanningssøker og arbeidstaker må aktivt benytte virkemidler disse rår over.

Landets kommuner er den sentrale arbeidsgiveren og dermed en avgjørende aktør for at planen skal lykkes. Det er en hovedintensjon i planen at regjeringen vil styrke kompetansegivende opplæring som er initiert/støttet av arbeidsgiver. Fylkesmannsembetene får større handlefrihet når det gjelder forvaltning av tilskuddsmidlene og organisering av opplæringstilbud i samarbeid med partene lokalt.

Helsedepartementets bevilgninger i rekrutteringsplanen, tidligere kap 701 og kap 705 samles i ett budsjettkapittel, nytt kap 705 post 60.

Sosialdepartementets midler vil ligge på nytt kap. 621, postene 21, 60 og 63.

Denne rekrutteringsplanen representerer ikke alene regjeringens satsing på utdannings- og rekrutteringstiltak i helse- og sosialsektoren. Den må sees i sammenheng med opptrappingsplanen for psykisk helse. Videre vil også stortingsmeldingen om pleie- og omsorgstjenestene, som Sosialdepartementet vil legge frem våren 2003, behandle utfordringer som er beskrevet i rekrutteringsplanen.

Sykehusreformen, med overføring av eierskap av helseforetakene til staten, medfører at foretakene selv har et særlig ansvar for utdannings- og rekrutteringstiltak, jfr Helseforetakslovens § 3-5 Om deltakelse i undervisning og opplæring og § 3-10 Opplæring, etterutdanning og videreutdanning.

Samlet foreslås avsatt 110 mill. kroner til rekrutteringsplanen over kap. 621 og 705 i 2003. I tillegg kommer 126 mill. kroner til personelltiltak i opptrappingsplanen for psykisk helse, kap. 743. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgningene i de etterfølgende år i de årlige budsjetter.

Status for personellsituasjonen i helse- og sosialsektoren

Arbeidet med handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001 («Rett person på rett plass») ga god oversikt over personellsituasjonen i helse- og sosialsektoren. Generelt har veksten i utførte årsverk i pasient- og klientrettet arbeid i helse- og sosialsektoren vært tilfredsstillende - om lag 3 pst. pr. år og 12 pst. for perioden 1997-2001. Dette har vært tilstrekkelig til å nå målene i handlingsplan for eldreomsorgen og til å gjennomføre opptrappingsplanen for psykisk helse i tråd med forutsetningene, uten at det har skjedd vesentlig personelloverføring fra den øvrige helse- og sosialsektoren.

Geografiske forskjeller

Rapportering fra fylkesmennene viser store geografiske forskjeller både i vekst i utførte årsverk og når det gjelder kompetanseutvikling. Mens Oslo har hatt en nedgang i utførte årsverk i sin kommunale helse- og sosialtjeneste på nesten 5 pst. i perioden 1997-2001, har det vært en vekst på mellom 17 og 20 pst. i Rogaland, Troms, Østfold, Telemark og Akershus. Andelen helsepersonell uten fagutdanning varierer mellom 20 og 24 pst. Den øker i noen fylker og går ned i andre. De store ulikhetene i tilgangen på fagpersonell er et hinder for å nå målet om geografisk likeverdige tjenester.

Svikt i tilgang på hjelpepleiere

Rekruttering av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere framstår som den største utfordringen på personellfeltet i helse- og sosialsektoren i kommunene i årene framover.

Det har vært en nedgang i andelen av personell uten fagutdanning i helse- og sosialsektoren, men nedgangen har stoppet opp i 2001. Hovedårsaken er svikt i tilgangen på hjelpepleiere. I helse- og sosialsektoren var det en økning på kun 0,4 pst. i hjelpepleierårsverk i perioden 1997-2001. Det ser ut til at denne tendensen vil forsterkes i tiden framover fordi ungdommen i mindre grad søker helse- og sosialfag i videregående opplæring, og fordi tilbudet om hjelpepleierutdanning for voksne er trappet ned. Svikten i tilgangen på hjelpepleiere er i noen grad kompensert ved at voksne med minst fem års praksis tar fagprøve i omsorgsarbeid.

God tilgang på universitets- og høgskoleutdannede

Ut over 2000-tallet vil det hvert år komme over 4000 flere helse- og sosialarbeidere med universitets- og høgskoleutdanning ut på arbeidsmarkedet enn på 1990-tallet. HELSEMOD-modellen til Statistisk sentralbyrå viser at det vil kunne bli overskudd for noen grupper og underskudd for andre grupper høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell fram til 2020.

Rekrutteringssituasjonen for sykepleiere viser en vekst på 9 pst. i kommunene og 14,6 pst. i fylkeskommunene i perioden 1997-2001. På grunn av den sterke økningen i opptaket til sykepleierutdanningen, vil det være noenlunde balanse når det gjelder sykepleiere fram mot 2010. Det vil imidlertid kunne bli mangel på helsesøstre.

Rekrutteringen av leger har i handlingsplanens perioden 1997-2001 vært tilfredsstillende både til kommunehelsetjenesten og til sykehusene. Reguleringen av legemarkedet i kombinasjon med økende tilgang på leger har ført til en omdisponering i veksten av legeårsverk fra sykehusene til kommunehelsetjenesten.

Som følge av netto nedgang i antallet yrkesaktive tannleger, vil det kunne bli stor underdekning for denne yrkesgruppen dersom veksten i etterspørselen etter tannhelsetjenester holder seg på samme nivå som for andre helsetjenester.

Det er forventet en mangel på psykologer også etter 2006. I Opptrappingsplanen for psykisk helse er det lagt til grunn at knappheten på psykologer skal kompenseres ved å rekruttere andre personellgrupper.

Rekruttering fra utlandet

Arbeidsmarkedsetaten (Aetat) driver rekruttering av helsepersonell fra utlandet og organiserer norskkurs for disse på oppdrag og med midler fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Helsedepartementet. Aetat har spurt de som er rekruttert og deres arbeidsgivere om erfaringene. De er stort sett tilfreds, og 91 pst. av arbeidsgiverne vil anbefale ordningen til andre arbeidsgivere. Aetat vil heretter konsentrere seg om rekruttering av tannleger, sykepleiere og hjelpepleiere.

De fleste som har sin utdanning fra land utenfor EØS-området må ha tilleggsutdanning av varierende omfang for å kunne få norsk autorisasjon. Ved lov av 15. juni 2001 ble utlendingslovens § 6 endret for å gjøre det lettere å rekruttere arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Som følge av denne endringen foreslås det at tilskuddet fra 2003 økes med 18 mill. kroner for å utvide tilbudet om slik tilleggsutdanning til sykepleiere og tannleger.

Arbeidskraftreserver

Ved siden av innvandrergrupper som i mindre grad er integrert i arbeidslivet, er det grunn til å spørre om helse- og sosialsektoren, så vel som andre sektorer, har mulige arbeidskraftreserver. Det har vært hevdet at sykepleiere har forlatt yrket i stort antall og at disse kan hentes tilbake bl.a. ved hjelp av store lønnstillegg. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er en relativt liten del av pleiergruppene som er sysselsatt utenfor helse- og sosialsektoren. Det er heller ingen urovekkende store andeler som er gått til offentlig administrasjon og undervisning. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 for 2001-2002.

Det er imidlertid mulig det foreligger en reserve som følge av undersysselsetting (deltidsarbeid). Men mange av de som har en deltidsstilling arbeider mer enn avtalt stillingsbrøk, og registreringen av slikt ekstraarbeid er usikker. I den grad det finnes en reserve her, ser det ut til at den er større blant hjelpepleiere enn blant sykepleiere og vernepleiere.

Unge nyutdannete arbeidssøkere ønsker som regel full stilling, mens personale som vil kombinere yrkesaktivitet med omsorgsansvar, ofte ønsker å arbeide deltid. Den optimale utnyttelse av arbeidskraften oppnås derfor ved at arbeidsgiver tilbyr 100 pst. stilling, og at de som ønsker det, får tilbud om redusert stilling.

Det er en stor avgang av hjelpepleiere/ hjemmehjelpere p.g.a. uførhet. Det er derfor behov for mer forebygging av psykiske og fysiske belastningslidelser for at de skal kunne bli i yrket. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv er et viktig virkemiddel i denne forbindelse.

Etter- og videreutdanning

Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001 har stimulert kommuner og fylkeskommuner til å kvalifisere sitt helse- og sosialpersonell. Målet har først og fremst vært å bedre kvaliteten på tjenestene.

I årene 1998-2001 ble det bevilget til sammen om lag 300 mill. kroner i tilskudd til opplæring av helse- og sosialpersonell. Fylkesmannen har i samarbeid med fylkeslegen fordelt midlene etter en vurdering av kommunenes opplæringsplaner og rekrutteringsbehov og rapportert til departementet. Det er etablert fylkesvise koordineringsgrupper mellom statens representanter, Kommunenes Sentralforbund, kommunene i fylket, fylkeskommunene og organisasjonene. Rapportene fra fylkesmennene viser at i følge kommunenes rapporter og planer vil tilsammen over 52 000 ansatte ha deltatt i en av de prioriterte opplæringsaktivitetene fram til 2004.

Prioriterte kvalifiseringstiltak i handlingsplanen (1998-2001):

• Kvalifisering av ufaglærte. Til sammen vil om lag 10 000 ha deltatt i opplæring til fagprøve som omsorgsarbeider eller hjelpepleierutdanning for voksne fram til 2004.

• Videreutdanning for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere m.fl. Fram til 2004 vil, etter foreliggende rapporter og planer, til sammen 7 700 ha deltatt i videreutdanning av minst 6 måneders varighet. Utprøving av læreplaner har vært sentralt.

• Desentralisert sykepleierutdanning. Fra og med 1998 er det bevilget midler til desentralisert sykepleierutdanning særlig lagt til rette for erfarne hjelpepleiere/omsorgsarbeidere i kommunene. Fylkesmennene rapporterer at disse tilbudene er meget viktige for å rekruttere sykepleier som blir i kommunen.

• Videreutdanning av høgskoleutdannet personell. Den samlete deltakelsen i videreutdanningstilbud på dette nivå vil fram til 2004 bli nesten 11000. Tilbakemeldingen fra sektoren er at at videreutdanningsmulighetene er en viktig årsak til god rekruttering av sykepleiere, vernepleiere og andre høgskoleutdannete grupper.

Hovedmålet i planen er å styrke rekrutteringen og kompetanseutviklingen i helse- og sosialtjenesten, med særlig vekt på pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. Den årlige veksten i personell med fagutdanning på videregående nivå søkes økt fra 2,4 pst. til om lag 5 pst. Målet er at andelen uten fagutdanning vesentlig reduseres i løpet av planperioden ved at det gjennomføres tiltak slik at andelen uten fagutdanning bringes ned. Den er i dag 23 pst.

Den årlige veksten i personell med universitets- og høgskoleutdanning på 4-5 pst. søkes videreført.

Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell 2002- 2006. Hovedmål

På bakgrunn av resultater fremlagt av Sosial- og helsedirektoratet fra Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001, forskningsrapporter, samtaler med yrkesorganisasjonene, arbeidsgivere, øvrige departement m.fl., har Helsedepartementet og Sosialdepartementet i samarbeid definert hovedmål og tiltak for rekrutteringsplanen.

Tiltak i ny rekrutteringsplan

Styrke tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere

Nedgang i antall ungdommer som søker helse- og sosialfag i videregående skole gjør det viktig å rekruttere voksne til hjelpepleier- og omsorgsarbeideryrkene. Regjeringen vil stimulere fylkeskommunene til å gjennomføre tilbud om videregående opplæring i helse- og sosialfag for voksne. Målet er å øke den årlige tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere til et nivå på ca 4500 pr. år i planperioden, mot ca 3000 pr år i dag, dvs. en nivåøkning på 1500 kandidater.

Opplæringstilbud til voksne, som arbeider som assistenter og hjemmehjelper, må legges til rette slik at opplæringen kan gjennomføres ved siden av arbeidet, slik at de kan ta fagbrev som omsorgsarbeidere, gå opp til hjelpepleiereksamen som privatist eller ved tilbud som er særlig lagt til rette for voksne (komprimert løp).

Regjeringen vil prioritere å lage tilbud til minoritetspråklige som trenger supplerende opplæring for å oppnå autorisasjon som hjelpepleier eller sykepleier.

Bevilgningene som i 2002 er disponert til rekrutteringskampanjen over kap. 675, post 21, til program for kvalifisering av ufaglærte over kap. 670, post 61 og kap. 743, post 70 og til kvalifisering av innvandrere over kap. 705, post 60, tilsammen ca. 44 mill. kroner, foreslås videreført til dette formålet som tilskudd til kommunene fra fylkesmannen.

Tilgang fra høyere utdanning

Det høye opptaksnivået til helse- og sosialfagene ved høgskolene vil bli opprettholdt gjennom planperioden. Det skal stimuleres til mer fleksibel bruk av helse- og sosialpersonell. Særlig er det ønskelig at sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere i større grad skal kunne forsterke rekrutteringen til kommunale pleie- og omsorgstjenester, og til arbeidet med oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helsearbeid.

Som følge av stor tilgang av norske medisinstudenter fra læresteder i utlandet, ventes legemarkedet å komme i balanse rundt 2005. Dersom ikke opptaket til odontologi- og psykologistudiene øker, viser fremskrivninger ved SSBs beregningsmodell HELSEMOD at det kan forventes stor tannlegemangel samt vedvarende underdekning på psykologer fram til 2020. Regjeringen vil derfor gå inn for økt opptak til odontologi- og psykologistudiene i årene framover. Det vises her til Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettforslag.

Vikarordningen for tannleger, tilleggskurs for tannleger fra land utenfor EØS- området (lisensprogrammet), samt midler til spesialistutdanning og regionale kompetansesentra videreføres og styrkes. Se omtale under kap. 705, post 61 og kap. 701, post 21 Utvikling av tannhelsetjenesten. For å legge til rette for at økt opptak til psykologistudiet samarbeider Helsedepartementet med Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) om nybygg ved Universitetet i Oslo. For å opprettholde og øke utdanningskapasiteten er det behov for flere psykologer med både forskningskompetanse og spesialistkompetanse innen anvendte deler av psykologi. Et 7-årig program for utdanning av psykologer med slik dobbeltkompetanse blir koordinert fra Universitetet i Bergen. Se omtale under kap 743, post 70.

Helsedepartementet har iverksatt tiltak for å styrke kapasiteten i farmasistudiet i Tromsø for å øke tilgangen på farmasøyter. Departementet har i inneværende år finansiert 16 studieplasser. Bevilgningen foreslås videreført. Se omtale under kap 751, post 70.

Til tross for vekst i antallet årsverk for helsesøstre fra 2001 til 2002, peker SSB på en mulig fremtidig underdekning. Problemstillingen vil bli behandlet i forbindelse med regjeringens stortingsmelding om folkehelsa.

Desentralisert sykepleierutdanning

Det er gode erfaringer med denne ordningen når utdanningen legges opp i samarbeid mellom høgskolen og kommunen som arbeidsgiver. Regjeringen foreslår derfor å videreføre bevilgningen på 7 mill. kroner over kap. 705, post 60 og særlig rette den mot erfarne hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste.

For å oppnå en mer målrettet bruk av pengene legges bevilgningen inn i porteføljen til fylkesmannsembetene.

Rekruttering fra utlandet

Aetats helserekruttering fra utlandet videreføres med hovedvekt på sykepleiere, hjelpepleiere og tannleger. Tilskuddene til nødvendig tilleggsutdanning for å få norsk autorisasjon vil bli trappet opp. Bevilgning på kap.705, post 60 foreslås videreført. Det skal utarbeides rutiner for å kartlegge kompetanse blant flyktninger og personer med oppholdstillatelse. Departementet har igangsatt et arbeid med sikte på å forbedre og forenkle godkjenningssystemet for helsepersonell med utenlandsk utdanning. I første omgang vil godkjenningsordningene for leger, sykepleiere, tannleger og psykologer bli gjennomgått.

Videreutdanning for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere m. fl.

For å styrke karrieremuligheter og videreutdanningstilbud til hjelpepleiere og omsorgsarbeidere vil regjeringen foreslå å innpasse videreutdanninger i helse- og sosialfag i den nye fagskoleordningen. Utdannings- og forskningsdepartementet legger fram en Ot. prp. om Lov om fagskole høsten 2003. Inntil videre vil Sosial- og helsedirektoratet gi foreløpig godkjenning av planer for slike videreutdanninger. Bevilgningen på 11 mill. kroner til kommunene via Fylkesmannen og 2 mill. kroner til sentralt læreplanarbeid (kap. 705, post 60), til sammen 13 mill. kroner, foreslås videreført.

Helse- og sosialfagene i videregående opplæring - rekruttering, fagstruktur og yrkestitler

Regjeringen mener det er behov for en modernisering av fagstruktur og yrkestitler i helse- og sosialfagene i videregående opplæring med sikte på tydeligere yrkesroller. Regjeringen vil sørge for at dette blir grundig utredet. Innspill til en ny og forbedret struktur, herunder yrkesorganisasjonenes forslag om å slå sammen hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene, vil bli vurdert når utdanningsmyndighetene skal modernisere strukturen i hele utdanningsløpet på grunnlag av Kvalitetsutvalgets utredning.

Rekrutteringskampanjen foreslås videreført med 2,5 mill. kroner (kap. 621, post 60) til sentralt rekrutteringsarbeid i samarbeid med yrkesorganisasjonene.

Videreutdanning av høgskoleutdannet personell

Både erfaringene fra forrige handlingsplan og kontakten med yrkesorganisasjonene har understreket betydningen av kompetanseutvikling i form av videreutdanning. Regjeringe n vil stimulere til dette ved å videreføre tilskuddsordningene med ca 3 mill. kroner til sosialtjenesten (kap. 621, post 63) og ca 6 mill. kroner til videreutdanninger generelt (kap. 705, post 60), til sammen vel 9 mill. kroner. Midlene fordeles i sin helhet via fylkesmannsembetene fra og med 2003.

I opptrappingsplanen for psykisk helse videreføres ordning for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid i 2003 med ca 26 mill. kroner, se kap. 743, post 62.

Program for utvikling av kliniske spesialiteter/ kliniske stiger

Sosial- og helsedirektoratet har etablert et samarbeid med berørte parter for å kartlegge hvordan kompetansen benyttes av arbeidsgiverne og hvordan tjenesteutøverne selv opplever effekter av kompetansehevingen som foregår under betegnelsen «kliniske stiger, kliniske spesialiteter». Kartleggingen skal gi grunnlag for å vurdere innholdet i utdanningsprogrammene, behovet for tilpasninger til ulike personellgrupper og hvordan flere eventuelt kan få mulighet til å delta i slike utdanningsløp og bevilgningsbehovet i denne forbindelse. Det skal på bakgrunn av denne kartleggingen utvikles et program for slik utdanning.

Program for etterutdanning i samarbeid med sykehusene

I løpet av planperioden vil det utvikles et program for samarbeid om etter- og videreutdanning av helse- og sosialpersonell mellom sykehus og kommunenes sosial- og helsetjeneste. Dette skal omfatte en utredning av behov og tiltak for felles (tverr)faglige utdannings- og kompetansetiltak, iht. sykehusenes veiledningsplikt etter §7.4 i Lov om spesialisthelsetjenesten. Formålet er å styrke integrasjonen mellom nivåene i tjenestene, samt å øke kvaliteten på tjenesten.

Undervisningssykehjemprosjektet

Prosjektperioden forlenges med ett år, ut 2003. Bevilgningen til prosjektet foreslås videreført i 2003 med ca 5 mill kroner (kap. 621, post 21). Prosjektet ble utformet under Nasjonalt geriatriprogram. Det ble videreutviklet og startet opp som et 4-årig prosjekt i 1999.

Undervisningssykehjemprosjektet skal etablere avtaler om samarbeid mellom sykehjem, høgskoler og universitet. Samarbeidet har som formål å utvikle sykehjem til arena for forskning, bedre studentundervisning og styrket kompetanseheving i pleie- og omsorgstjenesten.

Prosjektperioden forlenges med ett år for at det skal gjenomføres en helhetlig og oppdatert evaluering. Plan for videre tiltak utarbeides.

Intensjonsavtalen og tiltak rettet mot arbeidsmiljø

Regjeringen har oppfordret kommunene til å undertegne intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Dersom det skal kunne utvikles stabile og rekrutterende arbeidsmiljø i pleie- og omsorgstjenestene, er det svært viktig at kommunene følger opp intensjonsavtalen.

I handlingsplanen for helse- og sosialpersonell 1998-2001 ble det etablert et prosjektprogram med fokus på arbeidsmiljøet i pleie- og omsorgssektoren. Målsettingen var å utvikle gode modeller for arbeidsplasser som kan bidra til stabilitet og redusert sykefravær i arbeidsstyrken. Satsingen evalueres på grunnlag av en sluttrapport.

Høsten 2001 ble det gitt et oppdrag til De Facto for å se nærmere på bruken av personellressurser innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten. Tiltak vil bli vurdert.

Motvirke økende geografiske ulikheter

Arbeidsmarkedsutfordringene er svært ulike i fylkene. Departementet vil i planperioden vurdere fordelingen av opplæringsmidler med sikte på å jevne ut geografiske ulikheter i kompetanseutviklingen.

2.1.3 Kvalitet og innhold

Når handlingsplanen for eldreomsorgen avsluttes er det tatt et krafttak for å ruste opp norsk eldreomsorg både bygningsmessig og på personellsiden. Men det er fortsatt mange og store utfordringer og uløste oppgaver i eldreomsorgen. Fokuset fremover vil handle mer om kvalitet og tjenesteinnhold enn om bygninger og kapasitet. Det er avdekket svikt i grunnleggende rutiner ved enkelte sykehjem, flere får ikke de tilbud de har krav på etter helse- og sosiallovgivningen og deler av tjenesteapparatet sliter med manglende rekruttering. Regjeringen vil derfor la handlingsplanen for eldreomsorgen bli avløst av et utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere ordninger i helse- og sosialtjenesten, med følgende hovedpunkt:

• Bedre harmonisert regelverk for helse- og sosialtjenestene.

• Utforming av enklere finansierings- og brukerbetalingsordninger

• Felles overordnet tilsyn for helse- og sosialtjenestene.

• 4-årig satsing på ledelse og kvalitetsutvikling - et samarbeid mellom Kommunenes sentralforbund og Sosialdepartementet.

• Kompetanse og rekruttering gjennom ny rekrutteringsplan

• Felles kvalitetsforskrift og internkontrollforskrift for helse og sosialtjenesten

• Bedre saksbehandling og økt rettssikkerhet, bl.a. gjennom ny saksbehandlerveileder

• Regional stats oppfølging og rådgivning overfor kommunene

Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om kvalitet i tjenestene våren 2003.

Satsingsprosjektet om ledelse- og kvalitetsutvikling i samarbeid med Kommunenes sentralforbund ble startet opp høsten 2002. Det vil bestå av kommunale, regionale og sentrale tiltak. Målgruppa er den direkte arbeidsledelsen i kommunenes helse- og sosialtjeneste.

2.2 Eldre og funksjonshemmede

2.2.1 50+

Et hovedmål for Regjeringen er å styrke seniorbefolkningens deltakelse i arbeidslivet og i samfunnet, og utforme en fremtidig eldreomsorg som er tilpasset endringer i seniorbefolkningen når det gjelder helsesituasjon, ressurser og livsstil. Seniorpolitikken må også omfatte den økende andel av innvandrere i befolkningen. Det er nødvendig å frembringe en mer helhetlig kunnskap om befolkningsgruppen for å utforme en langsiktig politikk, og regjeringen vil derfor sette i gang en utredning med fokus på aldersgruppen 50-74 år. Statens seniorråd, berørte fagmiljøer og organisasjoner skal trekkes inn i arbeidet. De første resultatene presenteres i stortingsmeldingen om kvalitet og innhold i pleie- og omsorgssektoren våren 2003.

2.2.2 Oppfølging av Manneråk-utvalgets innstilling (NOU 2001:22)

Som et ledd i oppfølging av Handlingsplanen for funksjonshemmede 1998 - 2002 ble det i 1999 nedsatt et eget utvalg for å gjennomgå situasjonen for mennesker med funksjonshemming. Utredningen forelå i 2001 og peker på at mange mennesker med funksjonsnedsettelser møter samfunnsskapte barrierer som er til hinder for deltakelse og likestilling. Det foreslås en rekke strategier og tiltak for å bedre situasjonen. Utredningen har vært på bred høring og Regjeringen vil følge opp dette gjennom en egen stortingsmelding om mål, strategier og tiltak i politikken for funksjonshemmede. Stortingsmeldingen vil foreligge våren 2003. Det vil bla. også bli nedsatt et lovutvalg for å vurdere behovet for en lov mot diskriminering av personer med funksjonsnedsettelser og eventuelt utarbeide et lovforslag. Se for øvrig omtale under punkt 1.4 i innledningen.

2.2.3 Unge funksjonshemmede ut av alders- og sykehjem

Bevilgningen under kap. 673, post 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede muliggjorde at 301 yngre funksjonshemmede i tidsrommet 1996 til 2000 fikk et individuelt bo- og tjenestetilbud utenfor institusjon. Bevilgningen ble opprettet for å løse et akutt problem med mange unge funksjonshemmede som var innlagt på alders- og sykehjem. Den var derfor forutsatt å være midlertidig.

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 (St. prp. nr. 62 (1999 - 2000)) ble tilskuddet foreslått avviklet i 2003 og Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. S. nr. 252 (1999 - 2000).

Under behandlingen av St. prp. nr. 1 (2001 - 2002) vedtok Stortinget følgende romertallsvedtak (IX), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001 - 2002):

«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med brukerorganisasjonene å utarbeide en handlingsplan med tiltak som iverksettes for å sørge for at alle unge funksjonshemmede som ønsker det, er flyttet ut av eldreinstitusjon innen utgangen av 2005.»

I forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2003 (St. prp. nr. 64 (2001 - 2002)), jf. Innst. S. nr. 253 (2001 - 2002) foreslo kommunalkomiteens flertall at bevilgningen skulle opprettholdes. Under behandlingen i Stortinget fikk følgende alternative forslag flertall:

«Stortinget ber Regjeringen avsette 30 mill. kroner til utflytting av unge funksjonshemmede som er bosatt i alders- og sykehjem innenfor en uendret totalramme for skjønn.»

I 2001 ble det startet et to-årig bo- og rehabiliteringstilbud for sterkt funksjonshemmede som bor i aldersinstitusjon eller som står i fare for å måtte flytte inn i slik institusjon, og som ønsker et individuelt botilbud.

Tilbudet ble satt i gang ved tre rehabiliteringsinstitusjoner: Muritunet i Møre og Romsdal, Valnesfjord helsesportssenter i Nordland og Eiken opptreningssenter i Vest Agder. Funksjonshemmede som bor i institusjon eller som står i fare for å bli institusjonsbeboere kan her få et opphold på inntil 4 måneder. Målet er å gjøre dem i stand til å nyttegjøre seg et individuelt botilbud. Tilbudet er i 2001 og 2002 fullfinansiert over kap. 673, post 62.

30 mill. kroner av Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) skjønnsmidler er foreslått satt av til formålet i 2003, jf. St. prp. nr. 1 (2002-2003) for KRD. Kommunal- og regionaldepartementet vil gi Sosialdepartementet fullmakt til å belaste kap. 571, post 64 med 7 mill. kroner i 2003 for å finansiere bo- og rehabiliteringstilbudet ved Valnesfjord og Muritunet innenfor rammen på 30 mill. kroner til utskriving av unge funksjonshemmede fra alders- og spesialsykehjem. 23 mill. kroner fordeles av aktuelle fylkesmannsembeter til kommuner som har funksjonshemmede under 50 år på alders- og sykehjem og som iverksetter utflyttingstiltak.

Ovennevnte bo- og rehabiliteringstilbud evalueres nå av Sosial- og helsedirektoratet. Det vil bli vurert en videreføring av tilbudet som eventuelt vil inngå som ett av flere tiltak for at funksjonshemmede under 50 år som i dag bor i aldersinstitusjon skal få et individuelt bo- og tjenestetilbud i kommunen. For å få et best mulig vurderingsgrunnlag vil departementet gjennomføre en kartlegging av antall personer, og hvilke muligheter og ressurser som må til for å nå målsettingen. Ansvaret for utforming av tilbudet til unge funksjonshemmede ligger hos kommunene.

Sosialdepartementet er nå i dialog med interesseorganisasjonene for funksjonshemmede om utarbeidelse av tiltak for å nå målsetningen om at ingen yngre funksjonshemmede mot sin vilje skal bo på alders- og sykehjem.

2.3 Rus

2.3.1 Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer

Det vises til omtalen i kap. 1.2. Regjeringen legger opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Regjeringen ønsker økt engasjement, bedre samarbeid og bedre styring av ressursene. Regjeringens mål på rusmiddelområdet skal nås gjennom et strategisk arbeid med tiltak som regulerer tilbudet av - og påvirker etterspørselen etter - rusmidler, og gjennom behandling og skadereduserende tiltak. Gjennom rusreformen, jf. pkt. 2.3.2 nedenfor, tas det siste på en generell styrking av behandlingstilbudet, herunder helstetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere.

Som ledd i handlingsplanen mot rusmiddelproblemer og rusreformen foreslår Regjeringen 65,5 mill. kroner i budsjettet for 2003. For fordeling av midlene vises det til hovedinnledningens punkt 2.1.1. I tillegg foreslås det under tiltaksplan mot fattigdom 40,5 mill. kroner til bedre behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere og tiltak for sosial inkludering. En rekke av tiltakene i tiltaksplan mot fattigdom vil også ha innvirkning på handlingsplan mot rusmiddelproblemer.

Frihet fra rusmiddelproblemer er valgt som visjon for Regjeringens arbeid på feltet. Hovedmålet for rusmiddelpolitikken er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk.

Viktige strategiske mål for rusmiddelpolitikken:

• forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og ungdom

• bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende

• oppnå en vesentlig reduksjon av forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader og antallet rusmiddelrelaterte dødsfall

Strategiske mål for alkoholpolitikken:

• redusere totalforbruket av alkohol

• endre skadelige drikkemønstre

• redusere ulovlig omsetning av alkohol

• heve debutalderen for alkohol

• øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid

Strategiske mål for narkotikapolitikken:

• redusere tilbudet av ulovlige narkotiske stoffer

• motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge under 18 år

• øke andelen misbrukere som ved hjelp av legemiddelassistert rehabilitering og medikamentfri behandling kommer seg ut av misbruket eller får betydelig bedret livskvalitet

• etablere fullgode alternativer som gjør det mulig å fjerne og motvirke åpne salgs- og samlingssteder for narkotikamisbrukere

• redusere kriminaliteten som følge av narkotikamisbruk

Spilleavhengighet og andre tvangsmessige tilstander er nær knyttet til rusmiddelproblematikk. Det er ønskelig å samordne arbeidet mot slike problemer med arbeidet mot rusmiddelproblemer der dette er formålstjenelig. Bl.a. har et av de regionale kompetansesentra også et ansvar for bl.a. spilleavhengighet.

Det legges opp til en bred virkemiddelstrategi over tid. Ut fra dagens situasjon og utfordringer, er det dessuten valgt ut noen særskilte innsatsområder:

Bedre forebyggende arbeid på kommunenivå

Kommunene i to prøvefylker inviteres til et 3-årig prosjekt der eksisterende virkemidler utviklet av Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Helsedepartementet, Undervisnings- og forskningsdepartementet, og Sosialdepartementet settes inn samtidig. Målet er å hindre rekruttering av barn og ungdom til rusmiddelmisbruk gjennom en mer målrettet og samordnet innsats. Forsøket evalueres forskningsmessig.

Styrking av behandlings- og omsorgstilbudene til de tyngste rusmiddelmisbrukerne

Det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet og lavterskel helsetiltak vil bli utviklet videre, som redegjort for i Helsedepartementets budsjettproposisjon. Det vil bli satt i gang et kompetanseutviklingsprogram for helsetjenesten. Med utgangspunkt i «Prosjekt bostedsløse», jf. Tiltaksplan mot fattigdom, tas det bl. a. sikte på et samarbeid med Oslo kommune, politiet og frivillige organisasjoner om å avvikle det åpne misbruksmiljøet ved Oslo Sentralstasjon (Plata). Det legges opp til å etablere bolig- og oppfølgingsopplegg for de enkelte misbrukerne. I dette innsatsområdet inngår også tilrettelegging av et forsøk med sprøyterom i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.

Økt behandling av domfelte med rusmiddelproblemer

Bruk av behandling under soning (§ 12 soning) og betinget dom med promilleprogram ved bilkjøring i beruset tilstand, kan også bidra til å redusere domfeltes rusmiddelproblemer. Regjeringen vil derfor styrke begge disse tiltakene i 2003. Promilleprogrammet vil bli gjort landsdekkende. Dette vil styrke tiltak for rusmiddelmisbrukere og sikre rettslikhet mellom fylkene.

Økt kontrollinnsats

Samarbeidet mellom politiet og tollvesenet foreslås styrket gjennom felles kompetanseutvikling. Politiets forebyggende arbeid for å hindre rekruttering til rusmiddelmisbruk styrkes, likedan samarbeidet med kommunene om økt kontroll av salgs- og skjenkesteder. Det vises til Justisdepartementets budsjettproposisjon.

Økt kunnskapsproduksjon

Forsøksprosjektet med bedre forebyggende arbeid på kommunenivå foreslås evaluert forskningsmessig, likedan forsøk med sprøyterom. Den rusmiddelrelaterte, samfunnsvitenskapelige forskningen foreslås styrket i et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet og Sosialdepartementet om tilskudd til Senter for studier av problematferd og innovativ praksis ved Universitetet i Oslo.

Styrket internasjonalt samarbeid

Regjeringen vil motarbeide de internasjonale tendensene til liberalisering av narkotikapolitikken. Støtte til innsats for å styrke den internasjonale kontrollen med ulovlig produksjon av og handel med narkotika vil bli prioritert. Det vil bli arbeidet for å videreutvikle samarbeidet med EU på det alkoholpolitiske området.

Styrket samordning

Regjeringen vil styrke samordningen på sentralt nivå, og bidra til forsterket samordning av innsatsen i kommunene. Det vil bli nedsatt to rådgivende ekspertutvalg for henholdsvis forebygging og behandling/skadereduksjon, hvor også pårørende og tidligere misbrukere vil bli anmodet om å delta.

Det vises for øvrig til tiltak omtalt under Tiltaksplan mot fattigdom.

2.3.2 Rusreformen

Regjeringen vil styrke behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere. Sosialdepartementet arbeider derfor blant annet med å gjennomgå organiseringen av behandlingsapparatet for denne gruppen. Den overordnede målsettingen er å få bedre tjenester og bedre behandlingsresultater.

Regjeringen tar sikte på at forslag knyttet til den første delen av gjennomgangen (rusreform I), vil bli lagt frem for Stortinget i en odelstingsproposisjon høsten 2002. Denne proposisjonen vil handle om framtidig organisering av spesialiserte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere, herunder eieransvaret for institusjoner som yter slike tjenester. Etter sosialtjenesteloven ligger dette ansvaret i dag i fylkeskommunen. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget våren 2003 med forslag knyttet til spørsmålet om framtidig organisering av fylkeskommunens gjenværende ansvar for behandlings- og omsorgstiltak (rusreform II).

Mange rusmiddelmisbrukere har omfattende helseproblemer og behandlingsbehov, og målet med proposisjonen er å legge det organisatoriske grunnlaget for en styrking av den delen av behandlingstilbudet som gjelder spesialisthelsetjenester. Dette er blitt aktualisert ved overføringen av spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunen til staten fra 1. januar 2002 (sykehusreformen). Omorganiseringen har medført at en del institusjoner og tiltak med tilbud til rusmiddelmisbrukere (som fylkeskommunene hadde valgt å legge under spesialisthelsetjenesteloven), ble overført fra fylkeskommunen til staten og omfattet av foretaksorganiseringen. Dette har igjen medført at ansvaret for relativt likeartede spesialiserte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere nå ytes av staten etter spesialisthelsetjenesteloven og av fylkeskommunen etter sosialtjenesteloven, samtidig som fylkeskommunen fortsatt sitter med sektoransvaret etter sosialtjenesteloven. Til grunn for gjennomgangen ligger derfor et behov for å tydeliggjøre spesialisthelsetjenestens ansvar for behandling av rusmiddelmisbrukere, og å styrke helsetjenestetilbudet for denne gruppen. Regjeringen vil sikre rusmiddelmisbrukeres tilgang til nødvendige helsetjenester, og en videreutvikling av disse innenfor en helhetlig ramme.

Gjennomgangen er dessuten initiert av et behov for klargjøring av ansvarsdelingen mellom helse- og sosialtjenesten, og mellom de ulike forvaltningsnivåene. I denne sammenheng vil et av de sentrale hensynene være å gjøre ansvarsforholdene mellom de forvaltningsnivåer som skal ha ansvaret for behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere, klare og formålstjenlige.

Arbeidet med å forberede gjennomføringen av reformens del I vil starte høsten 2002, med sikte på gjennomføring fra 1. januar 2004.

2.3.3 Forsøk med sprøyterom

Sosialdepartementet vil i samarbeid med berørte departementer følge opp Stortingets anmodningsvedtak av 21. juni 2002 om å legge til rette for forsøk med sprøyterom:

«Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for forsøk med sprøyterom utfra de premisser som framkommer i merknadene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti angående forsøk med sprøyterom i Innst. S. nr. 255 (2001 - 2002).»

Sosialdepartementet har på denne bakgrunn tatt initiativ overfor involverte departementer til avklaring av juridiske og andre spørsmål knyttet til forsøk med sprøyterom. Videre er de berørte departementer i dialog med Oslo kommune som ønsker å iverksette et slikt forsøk. Det er lagt vekt på at en avklaring skal skje raskt.

2.4 Sosialtjenesten herunder fattigdom

2.4.1 Tiltaksplan mot fattigdom

Regjeringen legger samtidig med St.prp. nr 1 (2002-2003) fram en egen stortingsmelding om tiltak mot fattigdom. Det foreslås økte bevilgninger med en samlet ramme på 335 mill. kroner.

Regjeringens visjon er at ingen skal leve i fattigdom i Norge. Regjeringen vil med utgangspunkt i tiltaksplan mot fattigdom iverksette tiltak både for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Tiltaksplanens tidsramme er 2002 - 2005.

Fattigdom i Norge rammer i dag ikke store, lett identifiserbare grupper, men enkeltpersoner med ulik bakgrunn. Årsakene til at enkelte faller utenfor er ofte mange, og er forskjellige fra person til person. Brede velferdsordninger bidrar til å hindre at store grupper i befolkningen havner i fattigdom på grunn av arbeidsledighet, sykdom, uførhet, alderdom mv. Til tross for et høyt velferdsnivå og et godt utbygd velferdssystem er det likevel enkelte som faller utenfor. Regjeringen mener derfor at fattigdomsproblemet ikke bare løses gjennom universelle velferdsordninger og en bred utjamningspolitikk. Bekjempelse av fattigdom fordrer i tillegg målrettede tjenester tilpasset den enkeltes spesielle situasjon og behov.

Tiltaksplan mot fattigdom omfatter både tiltak målrettet mot personer som lever i fattigdom og mot årsakene og risikofaktorene for å utvikle fattigdom. I tillegg til målrettede tiltak, vil Regjeringen videreutvikle de universelle velferdsordningene for at disse i større grad skal bidra til å hjelpe personer ut av fattigdom og forebygge fattigdom.

Fattigdommen, slik den arter seg i dagens Norge, er kompleks og sammensatt, og det finnes ingen enkle løsninger. Visjonen om et samfunn uten fattigdom lar seg ikke virkeliggjøre i løpet av ett år. Tiltaksplan mot fattigdom er et første skritt i en langsiktig, systematisk og målrettet innsats.

Regjeringen legger følgende strategier til grunn for denne innsatsen:

• Arbeid - styrke evne til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet

• Målretting av velferdsordningene

• Sosial inkludering

Flertallet av personer som lever i fattigdom over lengre tid er ikke i arbeid eller arbeider kun sporadisk. Regjeringens hovedstrategi for å bekjempe fattigdom er derfor å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid.

Tiltak i budsjettet for 2003 er:

• Øremerkede plasser i arbeidsmarkedstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere m.v. (AAD 142,0 mill. kroner)

• Arbeidsmarkedsrettet kvalifisering for innvandrere (AAD 33,0 mill. kroner)

• Forbedre bostøtteordningen for barnefamilier (KRD 77,0 mill. kroner)

• Utvidet rett til overgangsstønad under utdanning (SOS 35,0 mill. kroner)

• Styrking av oppfølgingstjenesten for bostedsløse (SOS 30,0 mill. kroner)

• Tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring (UFD 8,0 mill. kroner)

• Tiltak til storbytiltak for ungdom (BFD 2,5 mill. kroner)

• Fattigdomstiltak via frivillige organisasjoner (SOS 2,5 mill. kroner)

• Evaluering og sosial rapportering (SOS 5,0 mill. kroner)

Øremerkede plasser i arbeidsmarkedstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere m.v. og arbeidsmarkedsrettet kvalifisering for innvandrere

Innenfor rammen av ressurser til arbeidsmarkedstiltak under kap. 1594, er det avsatt midler til 1 200-1 300 nye plasser som ledd i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Dette fordeler seg med omlag 1 000 nye plasser til langtids sosialhjelpsmottakere og omlag 300 nye plasser til kvalifiseringstiltak for innvandrere.

Både velferdstjenestene og stønadsordningene må i større grad rettes inn mot målet om at flere skal bli selvforsørget gjennom eget arbeid. Noen har dårlig helse og andre problemer som gjør at de ikke er i stand til å arbeide. Disse personene har det offentlige et ansvar for å sikre en tilstrekkelig levestandard, samtidig som de skal gis mulighet for meningsfylt aktivitet og samfunnsdeltakelse. Velferdstjenestene må utvikles slik at de i større grad er «skreddersydd» og tilpasset tjenestemottakernes behov. Det gjelder ikke minst for de personer med store og sammensatte behov, eksempelvis de med et alvorlig rusmiddelproblem. I tillegg til å arbeide videre med å målrette velferdsordningene, foreslår Regjeringen i 2003-budsjettet følgende tiltak:

Forbedre bostøtteordningen for barnefamilier

Det anslås at om lag 5000 vanskeligstilte barnefamilier og enslige forsørgere med lave inntekter og høye boutgifter i dag faller utenfor bostøtteordningen fordi de eier bolig som ikke er finansiert i Husbanken eller SND. Forslaget på Kommunal- og regionaldepartementets område innebærer fjerning av finansieringskravet for de som bor i de største byene.

Utvidet rett til overgangsstønad under utdanning

Ordningen er i dag utformet slik at stønaden opphører når den opptil 5-årige stønadsperioden er utløpt, selv om stønadsmottakeren ikke har fullført sin utdanning. Forslaget innebærer at enslige forsørgere får beholde stønaden ut skoleåret. Dette vil gi flere stønadsmottakere mulighet til å fullføre påbegynt utdanning, og dermed styrke tilknytningen til arbeidslivet.

Styrking av oppfølgingstjenester for bostedsløse

Som ledd i tiltaksplan mot fattigdom foreslås en styrking og utvikling av oppfølgingstjenester i bolig i storbykommunene. Det legges videre opp til at de åpne misbruksmiljøene, som for eksempel «Plata» ved Sentralstasjonen i Oslo og tilsvarende i andre byer gis gode alternativ, individuelle bolig- og oppfølgingsopplegg og dermed kan løses opp. Satsingen må sees i sammenheng med det pågående utviklingsarbeidet i sju større byer for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

Det er spesielt uakseptabelt at barn lever i fattigdom. Vanskeligstilte barnefamilier er en prioritert målgruppe i den samlede innsatsen for å bekjempe fattigdom.

Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøtning som har sammenheng med fattigdomsproblemer. Det er særlig viktig å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utestengt fra aktiviteter i tilknytning til skole og fritid. Videre er det viktig å forhindre at ungdom faller fra i videregående opplæring. Aktuelle tiltak i budsjettet for 2003 er:

Tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring

Forslaget innebærer kompetanseutvikling og utviklingsarbeid i oppfølgingstjenesten i videregående opplæring og bedre samarbeid med Aetat. Formålet er en styrket innsats for å hindre at ungdom avbryter utdanningen og på den måten svekker mulighetene for inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Tiltaket finansieres over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Tilskudd til storbytiltak for ungdom

Forslaget innebærer en opptrapping av tilskuddsordningen «Ungdomstiltak i større bysamfunn» på Barne- og familiedepartementets område. Eksempler på tiltak som omfattes av ordningen er leksehjelp, alternativ undervisning og helge- og ferieturer. Tiltaket er målrettet i forhold til utsatt ungdom i storbyene.

Regjeringen ønsker bredt samarbeid om å utvikle gode og målrettede tiltak mot fattigdom. Regjeringen har derfor innledet en dialog med sentrale brukergrupper, interesseorganisasjoner og ulike forskningsmiljøer, om hvordan fattigdom mest effektivt kan bekjempes. Stat og kommuner har som velferdsprodusenter en sentral rolle i å tilrettelegge tiltak som er tilpasset den enkeltes behov. Frivillige organisasjoner er viktige medspillere til det offentlige i dette arbeidet. Regjeringen vil styrke:

Fattigdomstiltak via frivillige organisasjoner

De frivillige organisasjonene gjør allerede en betydelig innsats for å bekjempe fattigdom og avhjelpe problemene for dem som har liten inntekt å leve av. Organisasjonene er viktige som talerør for de som lever i fattigdom, de er viktige tjenesteleverandører til denne gruppen og utfører viktig likemanns-/selvhjelpsarbeid. Regjeringen vil gå i dialog med de frivillige organisasjonene med sikte på legge til rette for at de skal kunne spille en enda mer sentral rolle på disse områdene. Det avsettes midler til dette formålet.

Tiltakene som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2002 er sammen med tiltakene som foreslås i 2003- budsjettet, de første trinnene i en målrettet og langsiktig strategi for å bekjempe fattigdom i Norge. Regjeringen legger stor vekt på løpende dokumentasjon av fattigdomsproblemene og oppfølging av iverksatte tiltak. Regjeringen vil styrke:

Evaluering og sosial rapportering. Gjennomgang av velferdsordninger

Som et ledd i gjennomføringen av tiltaksplanen, vil Regjeringen utvikle et system for sosial rapportering. Formålet er å fremskaffe informasjon om omfanget og utviklingen av fattigdom, levekårsproblemer og sosial utstøtning, som grunnlag for politikkutforming. Det vil også bli lagt avgjørende vekt på evaluering av enkelttiltak og en systematisk gjennomgang av eksisterende velferdsordninger. Siktemålet er en bedre målretting av den samlede virkemiddelbruken mot å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Det avsettes midler til disse formålene.

2.4.2 SATS (samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten)

Mange av sosialhjelpsmottakerne er kjennetegnet av at de har sammensatte problemer som krever en samordnet innsats fra samfunnets side. Dette gjelder særlig langtidsmottakerne som kan ha problemer med rus, helse, manglende kvalifikasjoner mv. Hjelpeapparatet klarer i dag ikke å oppfylle målsettingen om å møte den enkelte bruker med et samordnet tilbud av god kvalitet, tilpasset den enkeltes behov. Hjelpeapparatet er heller ikke tilstrekkelig innrettet mot at flest mulig skal ledes mot arbeid slik at færrest mulig havner på langvarig eller varig stønad. Det må sikres at tiltaksapparatet ikke har flaskehalser og ordninger som hindrer at folk kommer i arbeid. Aetat, trygdekontor og sosialtjenesten er de etatene som i dag har hovedansvaret for arbeidsmarkedstiltak og inntektssikring for personer som står utenfor arbeidslivet. En bedre samordning av disse etatene er særlig viktig for grupper av sosialhjelpsmottakere med sammensatte problemer. Kombinert med en styrking av arbeidsmarkedstiltakene for sosialhjelpsmottakere, vil en bedre samordning være et sentralt virkemiddel for å sikre flest mulig i denne gruppen et bedre liv der de klarer seg selv gjennom eget arbeid. Regjeringen utreder spørsmålet om endret organisering av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, herunder spørsmålet om sammenslåing av etatene, på bakgrunn av vedtak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2002. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om spørsmålet høsten 2002.