Allmenn omtale

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har det helhetlige ansvaret for bevilgningene til kongehuset. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen, tas det sikte på å benytte følgende midler til kongelige formål under disse kapitlene i 2004:

Fylkesmannsrollen og arbeidsoppgaver

Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer følges opp regionalt og lokalt. På vegne av flere departementer ivaretar fylkesmannen oppgaver på flere sentrale samfunnsområder. Oppgavene er knyttet til iverksetting og oppfølging av Regjeringens sektorpolitikk på fagområdene som er nærmere omtalt i de respektive fagproposisjoner.

Fylkesmannen utfører viktige rettssikkerhetsoppgaver gjennom tilsynet med deler av kommunenes og fylkeskommunenes tjenesteproduksjon og gjennom lovlighetskontroll med kommunale vedtak og klagesaksbehandling av kommunale enkeltvedtak.

Ved integreringen av statens utdanningskontor og fylkeslegen er alle regionale statsetater med vesentlige styrings- og oppfølgingsoppgaver overfor kommunene lagt inn i fylkesmannsembetet. Fylkesmannen har en viktig funksjon som bindeledd mellom stat og kommune, ikke minst for å legge til rette for dialog og utvikling av felles forståelse mellom nivåene om gode og helhetlige løsninger. Fylkesmannsembetet er således et utviklings- og kompetanseorgan som skal stimulere til samarbeid og fellestiltak i forhold til kommunene og regional statlig forvaltning.

Fylkesmannsembetets rolle og utvikling skal fortsatt være forankret i arbeidet med å utvikle en desentralisert forvaltning som ivaretar viktige verdier som hensynet til det lokale folkestyret og enkeltmenneskets rettssikkerhet.

Endringer i den statlige utdanningsadministrasjonen

Utdannings- og forskningsdepartementet følger opp omtalen av den statlige utdanningsadministrasjonen som ble gitt i St.prp. nr. 65 (2002-2003), jf. St.prp. nr 1 (2003-2004) Utdannings- og forskningsdepartementet, spesielt kategori 07.10 Administrasjon og kap. 203 Statens utdanningskontor.

Modernisering av offentlig sektor

Fylkesmannen er gitt en forsterket rolle i moderniseringsarbeidet, bl.a. overfor kommunene. Som del av Regjeringens satsing på omstilling og effektivisering i kommunene foreslås det å avsette ressurser slik at embetene kan opprette egne stillinger av to års varighet, jf. St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004.

Fordeling av skjønnsmidler til kommunene

Fylkesmennene foretar fordeling av skjønnsmidler i inntektssystemet til kommunene. Denne oppgaven innebærer at fylkesmennene kan bidra økonomisk til omstilling og modernisering i kommunene.

Retningslinjene for tildeling av skjønnsmidler blir endret som følge av at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for miljø og landbruk i inntektssystemet. Dette medfører at kommunenes miljømessige utfordringer og særskilte utfordringer knyttet til landbruk skal vektlegges i fylkesmannens tildeling av skjønnsmidler, jf. St.prp. nr. 66 (2002-2003).

Fylkesmannens tilsynsfunksjon

I St.prp. nr. 66 (2002-2003) er fylkesmannens rolle som statens regionale tilsynsinstans overfor kommunene omtalt. Målet er et statlig tilsynssystem som bidrar til å ivareta rettssikkerheten til den enkelte og til at tjenestene holder tilstrekkelig kvalitet uten å komme i konflikt med det kommunale/fylkeskommunale folkestyret og de økonomiske rammebetingelsene som folkestyret utøves innenfor. Man skal søke å komme frem til organiserings- og tilsynsformer som sikrer at tilsynene har faglig legitimitet, samtidig som man ser tilsynsarbeidet i en større sammenheng. Samordningen skal sikre at påleggene ikke overstiger de økonomiske rammene som er til disposisjon, og sikre at ulike pålegg ikke motvirker hverandre. Det forventes en effektivisering som følge av bedret samordning innenfor tilsynsområdet i 2004.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gå igjennom statlig tilsyn med kommunesektoren. Utvalget skal se på tilsyn sammen med andre kontrollordninger overfor kommunesektoren, samt vurdere hvordan hjemmelsgrunnlaget for statlig tilsyn bør utformes. Utvalgets arbeid skal ha som utgangspunkt at tilsynet med kommunesektoren skal tilligge fylkesmannen for å sikre styring og samordning overfor kommunene. Tilsynet skal være dialogbasert og støttende, samtidig som det skal fremstå som klart når tilsynet har en kontrollrolle og når tilsynet har en veilederrolle. Utvalgets funksjonstid er frem til 01.09.2004.

Tilsyn etter sosialtjenesteloven

Kommunene har plikt til internkontroll etter sosialtjenesteloven kap. 4 Sosiale tjenester mv. og kap. 6A Rettigheter for og begrensning og kontroll med bruken av tvang og makt mv. overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Helsetilsynet har utarbeidet veiledningsmateriell og en implementeringsplan for fylkesmennenes bistand til kommunene for å sikre at internkontrollen utvikles til et effektivt og hensiktsmessig styringssystem for den enkelte kommune og de enkelte deltjenester. Tilsynet skal harmoniseres og samordnes slik at det utøves mest mulig likt i hele landet og at staten fremstår samordnet overfor den enkelte kommune.

Tilsyn etter barnevernloven

Fra 01.01.2004 overtar staten ansvaret for å etablere og drive barneverninstitusjoner. Endringene i ansvarsforholdene medfører også endring av forskrift om tilsyn i barneverninstitusjoner. Tilsynet skal i større grad basere seg på å utøve tilsyn etter systemrevisjonsmetoden med utgangspunkt i institusjonenes internkontrollplikt. Opplæring av ansatte i systemrevisjon skal prioriteres også i 2004 som ledd i en bedre samordning og effektivisering av fylkesmannens tilsynsvirksomhet.

Regjeringen har i den nye forskriften besluttet at det individbaserte tilsynet skal opprettholdes.

Nye strategier i landbrukspolitikken

For å møte de store endringene og utfordringene landbruket står overfor, har Regjeringen etablert satsingen Landbruk Pluss. Landbruk Pluss skal legge til rette for utvikling av ny næringsaktivitet og attraktive bosteder i bygdene parallelt med strukturendringene i landbruket. Fylkesmannen vil få en viktig rolle i realiseringen av Landbruk Pluss. Jf. for øvrig St.prp. nr. 1 (2003-2004) Landbruksdepartementet.

Andre endringer i oppgaveporteføljen

Nye oppgaver for kommunene innen landbruk og miljø

Fylkesmannen skal formidle nasjonal landbrukspolitikk og være et kompetansesenter generelt og for kommunene spesielt innen fagområdet. Fylkesmannen skal være aktiv i å skape arenaer der fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene kan møtes og gjensidig utveksle erfaringer, gi tilbakemeldinger og formidle forventninger. Videre skal fylkesmannen bistå kommunene med kompetanseheving og veiledning slik at en opprettholder kvaliteten og måloppnåelsen i løsningen av oppgavene. Endringene fører til at fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret får en sentral veileder- og rettssikkerhetsrolle innen de saksfelt som overføres. Fylkesmannen vil også få en viktig rolle i å fordele fylkesrammene for de økonomiske virkemidlene til de enkelte kommuner.

På miljøvernområdet vil kommunene få ansvaret for miljøvernutfordringer eller -interesser av lokal karakter bl.a. innen vilt- og fiskeforvaltning. Det tas sikte på en gradvis overføring av oppgaver og myndighet som krever lokalpolitisk skjønn fra staten til kommunene frem til 2005.

Jordbruksoppgjøret

I Jordbruksavtalen inngått i 2003 ble det enighet om å etablere et nasjonalt miljøprogram som skal starte i 2004. Fra 2005 skal programmet regionaliseres til hvert fylke. Fylkesmannen skal utarbeide forslag til regionalt miljøprogram etter samråd med næringsorganisasjonene i fylket.

Avtale om kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgstjenestene

Det er inngått avtale mellom Regjeringen og Kommunenes sentralforbund om kvalitetsutvikling innenfor pleie- og omsorgstjenesten. De føringer som er gitt i avtalen vil også medføre konsekvenser for regional stat, jf. St.meld. nr. 45 (2002-2003).

Tilskudd til tospråklig assistanse i barnehage

Tilskudd til tospråklig assistanse i barnehage, som administreres av fylkesmennene, foreslås avviklet fra og med 01.08.2004. Tilskuddet foreslås erstattet med en ny tilskuddsordning til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.

Saksbehandlingstid og systematisk sammenligning mellom embetene

Hvert enkelt embete er pålagt å gjennomgå sine rutiner for klagesaksbehandling og å gjennomføre nødvendige tiltak for å bedre saksbehandlingstiden. Tilbakerapporteringen fra fylkesmennene viser forbedringer i saksbehandlingstiden.

Enhetsfylket

Stortinget besluttet 20.02.2002 å igangsette forsøk med enhetsfylker gjennom behandling av St.meld. nr. 19 (2001-2002). Formålet er å innhente erfaringer med alternative måter å organisere forvaltningen på, og å forenkle og effektivisere forvaltningen på regionalt nivå.

For forsøk med enhetsfylket er det forutsatt at klage- og tilsynsoppgavene skal holdes atskilt fra øvrige oppgaver i enhetsfylket, og at nasjonale mål og oppgaver må ivaretas på en hensiktsmessig måte.

Regjeringen har gitt tilslutning til gjennomføring av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal og Hedmark fylke. I Hedmark fylke kombineres enhetsfylket med parlamentarisme, forutsatt endelig vedtak i nytt fylkesting. Det skal etableres et gjensidig forpliktende ledelsesorgan for enhetsfylket, der fylkesrådet, fylkesordføreren og fylkesmannen er medlemmer. I Møre og Romsdal vil fylkesrådmannen bli enhetsfylkets administrative leder. Forsøk med enhetsfylke iverksettes 01.01.2004, forutsatt at vedtektene fastsettes i løpet av høsten 2003.

Fylkesmannsembetenes tverrgående oppgaveområder

Kommunerettet virksomhet - samordning og veiledning

På fylkesplanet er Fylkesmannen det sentrale samordningsorganet for statlige etater med styringsoppgaver overfor kommunene. Dette skal sikre at de ulike delene av regional statsforvaltning tar hensyn til helheten i kommunenes virksomhet.

Til grunn for fylkesmannens samordning legges Kommunal- og regionaldepartementets Retningslinjer for fylkesmannens samordningsfunksjon i forhold til kommuneretta styring. Disse retningslinjene er under oppdatering og vil foreligge i ny utgave høsten 2003.

Fylkesmannen informerer om plikter og om hvilken frihet kommunene har ved iverksetting av statlig politikk. Fylkesmannen har ansvaret for å bidra med kunnskap om bruk av lover og gi rettledning om generell saksbehandling slik at kvaliteten i saksbehandlingen sikres samt tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom kommunene og interkommunal samordning.

I arbeidet med regional utvikling som fylkeskommunen etablerer er og skal Fylkesmannen være en naturlig samarbeidspartner.

Velferd, helse og personrettet tjenesteyting

Fylkesmannen fører tilsyn med sosiale tjenester og Helsetilsynet i fylket med helsetjenester. Formålet er å sikre forsvarlige tjenester og at sosial- og helselovgivningen for øvrig etterleves slik at befolkningens behov for tjenester ivaretas og ressursene utnyttes godt. Helsetilsynet i fylket, som er tilsynsmyndighet etter helselovgivningen, er direkte underlagt Statens helsetilsyn.

På helseområdet vil det i 2004 bli gjennomført et landsomfattende tilsyn med tjenestetilbudet i fødeinstitusjoner. Det skal også gjennomføres landsomfattende tilsyn med primærhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i mottak eller ved direkte bosetting i kommunene. For sosialtjenesten planlegges landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester til rusmisbrukere i henhold til sosialtjenestelovens kap. 4.

Arbeidet med Opptrappingsplanen for psykisk helse videreføres. Den statlige oppfølgingen regionalt er lagt til fylkesmannen som for dette arbeidet har tilsatt egne rådgivere i psykisk helsearbeid. Arbeidet omfatter rådgivning og oppfølging av arbeidet lokalt.

Barn, oppvekst og utdanning

Fylkesmennene følger opp nasjonal politikk knyttet til barn og oppvekst, forestår nødvendig samordning og iverksetter rettssikkerhetstiltak på regionalt nivå. Barn og unges oppvekst- og levevilkår må ses i sammenheng med utdanning, helse og miljø. Tverrsektorielt samarbeid, samordning over etats- og profesjonsgrenser i forhold til barn og unges vilkår er en forutsetning for å få til helhetlige, gode og varige løsninger for barn og unge lokalt. En prioritert oppgave blir dermed å motivere kommunene til å videreutvikle samarbeidet mellom institusjoner som barnehage, barnevern, helsestasjon og skole. Dette vil øke kompetansen og kunnskapen og kompetansen innenfor fagområdene, bidra til bedre ressursutnyttelse og forebygge sosiale problemer.

Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Fylkesmennene prioriterer de barneverntjenestene som ikke overholder frister etter lov om barnevern.

Mange fylkesmannsembeter har gjennomført omfattende forvaltningstilsyn med den kommunale barnevernvirksomheten i 2003 og gjennom dette avdekket avvik og mangler. Det forutsettes at fylkesmennene i 2004 utøver et mer systematisk tilsyn med den kommunale barnevernvirksomheten for å avdekke avvik og mangler og veilede kommunene på barnevernområdet.

Etablering av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering skal medvirke til kvalitetsutvikling i opplæringen og legge til rette for informerte avgjørelser i grunnutdanningen. Med utgangspunkt i de nasjonale målene for utdanningspolitikken skal det utvikles verktøy for bedre å kunne vurdere om og i hvilken grad målene nås. Staten skal føre tilsyn med skoleeiers måloppnåelse. Gjennom tilsynsvirksomheten skal fylkesmennene se til at barn, unge og voksne under utdanning får oppfylt sine lovbaserte rettigheter og skoleeier setter i verk nødvendige tiltak der det avdekkes mindre tilfredsstillende faglige resultater i kvalitetsvurderingene.

Likestilling

Fylkesmennene skal veilede kommunene i likestillingsarbeidet. Alle virksomheter, både offentlige og private, er pålagt årlig rapportering om hvordan likestillingsarbeidet ivaretas.

Regional planlegging og arealpolitikk

Fylkesmennene har ansvaret for regional stats deltagelse og medvirkning i den regionale planleggingen. Fylkesmannen har ansvaret for å gi kommuner og fylkeskommuner et helhetlig bilde av statens forventninger og krav til det regionale nivået i planleggingen. Fylkesmannen og regionale statsetater skal delta i ulike partnerskap for å stimulere den regionale utviklingen. Fylkesmannen bidrar til at det utarbeides ulike regionale planer som inneholder en helhetlig virkemiddelstrategi, herunder areal- og transportplaner, samt integrering av verneplanarbeidet i arealplanleggingen.

Fylkesmannen har et særskilt ansvar for at nasjonal politikk formidles og ivaretas, og bidrar til samordning av statlige interesser i behandlingen av kommunale planer. I samarbeid med fylkeskommunene veileder fylkesmannen om riktig forståelse av regelverk og planoppfølging, og følger om nødvendig opp enkeltsaker.

Arealdokumentasjon er et virkemiddel som får økt betydning i fylkesmannens myndighetsutøvelse, kompetansestøtte, rådgivning og veiledning. Fylkesmannen skal bidra til at areal- og miljødokumentasjon blir godt integrert i alle kommunale planer og enkeltsaker som berører viktige miljøverdier eller arealressurser.

Fylkesmannen skal gjennom veiledning og dialog bidra til at det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser i all planlegging etter plan- og bygningsloven og sørge for at samfunnssikkerhet legges til grunn for arealbruken.

Fylkesmannen skal påse at Regjeringens politikk på barne- og ungdomsområdet følges opp i kommunenes planlegging og har ansvaret for at barnerepresentantordningen er gjennomført i kommunene.

Fylkesmannen er klageinstans for kommunale enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven, og fatter også vedtak i første instans, bl.a. i saker om ekspropriasjon, forhåndstiltredelse og saksomkostninger. Dette er saker av betydning for utbyggingsinteresser som også angår enkeltmenneskers rettsstilling direkte.

Fylkesmannen har en veiledningsplikt overfor kommunene innenfor disse temaene, først og fremst med sikte på bedre kommunal saksbehandling og færre klager, men også med sikte på at kommunene skal bruke regelverket etter intensjonen, samt ivareta særskilte hensyn f.eks. til tilgjengelighet, miljø og estetikk.

Naturressursforvaltning - landbruk og miljø

Fylkesmannens oppgaver er knyttet til arbeidet for å sikre verdier som vurderes som viktigst for bevaring av livsmiljøet. For å nå de nasjonale målene innenfor miljøvernarbeidet, har fylkesmannen en sentral rolle i forhold til samarbeid og samordning med andre sektorer.

Regjeringen prioriterer vern av biologisk mangfold gjennom oppfølging av Johannesburg-konferansen og gjennom oppfølgingen av St.meld. nr. 42 (2000-2001) om biologisk mangfold. Fylkesmennene må derfor opprettholde tempoet i vernplanarbeidet i tråd med gjeldende fremdriftsplaner.

Fylkesmannens oppgaver innen arealforvaltning omfatter deltagelse i planprosesser og kontroll med kommunenes arealdisponering. Hensynene til vern om verdifulle landbruksarealer i et langsiktig perspektiv har høy prioritet i den nasjonale politikken. Fylkesmannen skal innenfor nasjonale rammer og disponible virkemidler bidra til å unngå omdisponering av slike områder.

Utvikling og verdiskapning

Fylkesmannen har viktige oppgaver knyttet til koordinering og mobilisering av verdiskaping innenfor jord- og skogbruk. Fylkesmannen skal i samarbeid med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond arbeide for å få frem ny næringsvirksomhet knyttet til eksisterende ressurser.

Fylkesmannen skal delta når premissene for et miljøtilpasset næringsliv legges og når strategisk næringsplan og regionale utviklingsprogram utformes. Fylkesmannen fungerer som et kompetansesenter innen landbruks- og miljøvernområdet, og bidrar med støttefunksjoner overfor kommunene.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen har ansvar for å samordne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer i fylket. Særskilte risikoforhold må identifiseres, og de samlede beredskapsressursene i fylket må ses i sammenheng for å oppnå en best mulig beredskap overfor kriser og alvorlige ulykker. Fylkesmannen skal særskilt prioritere å være veileder og pådriver for at kommunene skal arbeide systematisk med forebyggende samfunnssikkerhet.

Fylkesmennene har ansvar for å motivere kommunene til å samarbeide om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser, og å implementere ressurskrevende samfunnssikkerhetstiltak.

Arbeids- og administrasjonsdepartementets styringsansvar for fylkesmannsembetene

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har et hovedansvar for tilrettelegging, sikring og kontroll av kvalitet i styringssystem, organisasjonsutvikling og for øvrig et generelt ansvar for de administrative rammebetingelser i embetene.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har siden 2001 igangsatt flere prosjekter med formål å forenkle og strømlinjeforme styringen av fylkesmannsembetene. Selve embetsoppdraget er nå i ferd med å bli lagt ut i et elektronisk søkbart system.

Fylkesmannsembetenes hovedarbeidsoppgaver for kongehuset og fagdepartementene

Kongehuset

• Forberedelse av saker om ordenstildeling.

• Tilrettelegging og gjennomføring av kongelige besøk.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Forvaltning av tilskuddsmidler til politiske partier.

Barne- og familiedepartementet

• Lovpålagte oppgaver bl.a. etter barneloven og ekteskapsloven.

• Klagebehandling av kommunale vedtak etter barnehageloven og barnevernloven.

• Forvaltning av tilskuddsordninger spesielt knyttet til drift og utbygging av barnehager.

• Fordeling av skjønnsmidler for å utjevne kostnadsforskjeller mellom kommuner når det gjelder barnehager.

• Føre tilsyn med barnehager, barnevern og familievern.

• Råds-, utviklings-, veilednings- og opplæringsoppgaver særlig overfor kommunesektoren innen barnehagefeltet, barnevern og gjeldsrådgivning.

• Pådriverrolle for å gjennomføre Regjeringens likestillingspolitikk.

Helsedepartementet

• Bidra i arbeidet med Opptrappingsplan for psykisk helse.

• Behandle klager etter rettighetsbestemmelser i helselovgivningen.

• Gi råd og støtte til virksomhetenes innføring av internkontroll og kvalitetssystemer.

• Gi råd og veiledning til kommunene i forbindelse med implementering av nye forskrifter og veiledere for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og for miljørettet helsevern.

• Bidra til å koordinere folkehelsearbeidet regionalt og lokalt gjennom partnerskap og formidle kunnskap og kompetanse som støtte til tverrsektorielt folkehelsearbeid.

• Videreføre og videreutvikle lokalt forebyggende arbeid innen tobakk, ernæring og fysisk aktivitet som er igangsatt på kommunalt og regionalt plan gjennom nasjonal kreftplan.

• Sikre videre oppfølging og satsing på rekruttering og kompetanseoppbygging av helse- og sosialpersonell.

• Bidra til å gjennomføre kvalitetsstrategien og se denne i sammenheng med andre satsinger som er rettet inn mot utviklingen av kvaliteten på de kommunebaserte sosial- og helsetjenestene.

Justisdepartementet

• Føre tilsyn med kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og være pådrivere for at samfunnssikkerhet følges opp i kommunenes ordinære planleggings- og styringssystemer.

• Bistå kommunene ved kartlegging av aktuelle hendelser og veilede om forebyggende samfunnssikkerhet.

• Ivareta beredskapsoppgaver innen olje- og matvarerasjonering.

• Ivareta sivilt-militært samarbeid i fylkene og samordne behandlingen av beredskapsspørsmål og -planer innen bl.a. miljø-, landbruk-, og helse- og sosialsektorene for kommuner og regionale etater.

• Ha ansvar for at viktige utfordringer i fylket knyttet til arealbruk og særskilte hendelser er kartlagt.

• Ha krise- og beredskapsplaner for å ivareta det regionale samordningsansvaret og koordinere en eventuell krise, samt ha en øvet kriseorganisasjon.

• Ha særskilt ansvar for planmessig koordinering i tilfelle atomulykke.

• Bidra aktivt til å bevisstgjøre kommunene om deres rolle ved større hendelser og kriser i fred, og synliggjøre viktigheten av å ha kunnskap om og oversikt over offentlige og private lokale ressurser.

• Motivere kommunene til interkommunalt samarbeid for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap på en god måte.

• Ivareta forebyggende samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven, og forvalte innsigelsesretten på området sikkerhet og beredskap.

• Gjennomføre øvelser i kriseledelse for kommunenes ledelse.

• Tilsynsoppgaver i forhold til stiftelser, vergemål og overformynderier.

• Rettshjelpsoppgaver som omfatter vedtak overfor enkeltmennesker etter rettshjelpsloven og tomtefesteloven.

Kommunal- og regionaldepartementet

• Tilsyn og kontroll av kommunenes budsjett og økonomiforvaltning.

• Veiledning om kommuneproposisjonen/statsbudsjettet og regelverk inkludert KOSTRA.

• Fordeling av skjønnsmidler til kommunene.

• Samordning av regional statsforvaltning i forhold til kommunene. Bidra til arbeidet med handlingsprogram til fylkesplanen.

• Behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven, oreigningsloven, lov om kommunal forkjøpsrett, eierseksjonsloven og ny lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.

• Foreta lovlighetskontroll etter kommuneloven av kommunale vedtak etter klage eller av eget tiltak.

• Oppgaver etter valgloven, inndelingsloven og lov om norsk riksborgarrett.

• Behandling av klager over kommunale og fylkeskommunale vedtak om dokumentinnsyn (forvaltningsloven og offentlighetsloven).

• Forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen til norskopplæring for voksne innvandrere.

Kultur- og kirkedepartementet

• Oppfølging av registrerings-, godkjennings- og tilskuddsordningene (Lov om trudomssamfunn og ymist anna og Lov om livssynssamfunn).

• Lovpålagte oppgaver knyttet til helligdagsloven og gravferdsloven.

Landbruksdepartementet

• Ivareta de nasjonale målene i landbrukspolitikken og være ansvarlig for gjennomføringen av den nasjonale landbrukspolitikken på regionalt nivå.

• Være utviklings- og kompetanseorgan for landbruksnæringen og kommunene, og stimulere til samarbeid og fellestiltak, innovasjon og verdiskapning.

• Være pådriver i regional og kommunal planlegging og se til at nasjonale mål om vern av jordsmonnet og landbrukets interesser for øvrig blir ivaretatt.

• Ha et ansvar for å samordne og skape samhandling overfor kommuner, fylkeskommuner, Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond og andre statlige aktører.

• Fordele tilskuddsmidlene til skog- og miljøtiltak i jordbruket til kommunene, samt rådgivning, kontroll og tilsyn med ordningene over jordbruksavtalen.

• Veilede kommunene i saker etter jordloven, skogbruksloven, konsesjonsloven og odelsloven.

• Være sekretariat for fylkeslandbruksstyret som er klageorgan etter landbrukets særlover og forvalte økonomiske og juridiske virkemidler.

Miljøverndepartementet

• Naturforvaltning

  • gjennomføring av nasjonalparkplanen, marin verneplan, utvidet barskogvern og sluttføring av fylkesvise verneplaner.

  • kartlegging av biologisk mangfold, veilede kommuner, innhenting av data, kvalitetssikring og levering av data for sentral innlegging.

  • forvaltning av vilt- og innlandsfisk slik at naturens mangfold og produktivitet bevares.

  • forvaltning av truede og sårbare arter.

• Forurensing

  • myndighetsutøvelse overfor kommunale avløp, avfallsvirksomheter, havbruksnæringen og en rekke ulike industribransjer.

  • oppfølging og håndtering av forurenset grunn og sedimenter.

  • utøve tilsyn og kontroll med tillatelser og forskrifter etter forurensningsloven.

• Regional planlegging

  • bidra i kommune- og fylkesplanleggingen.

  • veilede og behandle klagesaker etter plan- og bygningsloven.

  • påse at enkeltsaker behandles i tråd med overordnete rammer, f.eks. strandsonen.

  • arbeid med EUs vanndirektiv.

• Miljøinformasjon

  • innhente, forvalte og videreformidle miljødata.

  • sørge for lett tilgjengelig beslutningsgrunnlag og allmennhetens rett til miljøinformasjon.

Sosialdepartementet

• Veiledning og informasjon for å bidra til at det fattes rettsriktige og forsvarlige avgjørelser i kommunene.

• Tilsyn og klagebehandling etter kommunehelseloven og sosialtjenesteloven.

• Gi råd om og støtte kommunenes innføring av internkontroll.

• Informasjonsvirksomhet og kompetanseutvikling innenfor de aktuelle fagområdene som er prioritert.

• Følge videre utbygging og gjennomføring av handlingsplan for eldreomsorgen i kommunene frem til og med 2006, i nært samarbeid med Husbanken.

• Bidra til gjennomføringen av utviklingsprogrammet for bedre kvalitet og enklere ordninger (kvalitetsprogrammet) i pleie- og omsorgstjenesten.

• Gi råd og veiledning til kommuner i utviklingen av tjenestetilbudet for å hindre bostedsløse.

• Veilede og følge opp at kommunene utarbeider beredskapsplaner for helse- og sosialtjenester de er ansvarlige for.

Utdannings- og forskningsdepartementet

• Føre tilsyn og kontroll med at aktuelle lover i skolesektoren blir fulgt opp av lokal skoleeier, klagebehandling og legalitetskontroll.

• Informasjon og rettledning til kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere, elever foreldre og befolkningen generelt om den nasjonale skolepolitikken, rettigheter mv.

• Oppgaver i forbindelse med kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.

• Ansvar for delegerte forvaltningsoppgaver, bl.a. tilskuddsforvaltning.

Utenriksdepartementet

• Behandling av saker etter Apostillekonvensjonen.

• Forberedelser av saker om honorære konsuler.

Rapport 2002

Barne- og familiedepartementet

Fylkesmennene har i 2002:

• Forvaltet statlige tilskudd til barnehagesektoren.

• Informert og veiledet om nasjonal barnehagepolitikk gjennom nettverksamlinger, kommunemøter og konferanser. Utvikling av kommunenes rolle som barnehagemyndighet har vært et viktig tema i møter med kommunene. Fylkesmennene har hatt et bevisst fokus på utviklingen i kommuner hvor en har gått over til tonivåsystem og redusert den barnehagefaglige kompetansen i administrasjonen.

• Kartlagt barnehagesituasjonen i eget fylke og utarbeidet statusrapporter/tilstandsrapporter som er formidlet til kommunene.

• Videreført arbeidet med den treårige kvalitetssatsingen «Den gode barnehagen» i landets kommuner og barnehager.

• Gjennomført tilsyn ved offentlige og private barneverninstitusjoner og med den kommunale barneverntjenesten. Flere embeter har hatt ressursmessige problemer med å gjennomføre barnevernlovens krav om antall tilsyn, men alle institusjoner har fått tilsyn.

• Arbeidet videre i samarbeid med Barne- og familiedepartementet med å utvikle en ny tilsynsmetodikk mht. barnevernet.

Justisdepartementet

Fylkesmennene har i 2002:

• Gjennomført tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i 95 kommuner.

• Gjennomført øvelser med kriseledelsen i 116 kommuner.

• Gjennomført tilsyn med sivilforsvarskretsene.

• Arbeidet med forebyggende samfunnssikkerhet gjennom informasjon og dialog, herunder påsett at samfunnssikkerhet ivaretas i konsekvensutredninger og i kommunal arealplanlegging.

• Ivaretatt beredskapsoppgaver innen olje- og matvarerasjonering.

• Ivaretatt samordningsansvaret innen regional krisehåndtering gjennom oppdatering av planer, øvelser i egen kriseorganisasjon og møter i fylkesberedskapsrådene og atomberedskapsutvalgene.

• Behandlet 1780 søknader om voldsoffererstatning.

• Besvart en rekke henvendelser om rettshjelploven og forståelsen av den, og behandlet søknader om rettshjelp.

Kultur- og kirkedepartementet

Fylkesmennene har i 2002:

• Forvaltet registrerings-, godkjennings- og tilskuddsordningene som er opprettet i medhold av Lov om trudomssamfunn og ymist anna og Lov om tilskott til livssynssamfunn.

Kommunal- og regionaldepartementet

Fylkesmennene har i 2002:

• Arbeidet for at statlig forvaltning fungerer mest mulig samordnet i forhold til sin dialog med kommunene. Det varierer noe mht. hvor godt embetene arbeider i forhold til samordning, f.eks. å ha utviklet rutiner for bedre samkjøring av den regionale statsforvaltningens styringsdialog overfor kommunene.

• Bistått kommunene i økonomiforvaltning. Fylkesmennene har også kontrollert og godkjent budsjettene og låneopptak i kommuner som er ført opp i Register for betinget godkjenning og kontroll.

• Veiledet kommunene i KOSTRA-rapportering og bruk av KOSTRA-data.

• Informert kommunene om kommuneopplegget i forbindelse med fremlegging av kommuneproposisjonen og statsbudsjettet.

• Godkjent til sammen 226 kommunale garantier av 235 som det ble fattet vedtak om.

• Utført lovlighetskontroll av kommunale vedtak.. Til sammen 84 saker ble behandlet. 27 kommunale vedtak ble kjent ulovlige.

• Behandlet klagesaker etter plan- og bygningsloven. Enkelte embeter har lang saksbehandlingstid.

Landbruksdepartementet

Fylkesmennene har i 2002:

• Fylkesmannen har samarbeidet med fylkeskommuner, kommuner og annen statlig forvaltning i forbindelse med utviklingsprosjekter, fylkesplaner, kommuneplaner, landbruksplaner og strategiske næringsplaner. Det er godt samspill mellom utviklingsmidlene hos fylkesmannen og midlene hos Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, slik at det blir en helhetlig forvaltning av bygdeutviklingsmidlene.

• Vært aktiv i rettleding, informasjon, holdningsskapende arbeid, mobilisering og nettverksbygging innen tradisjonelt landbruk og i nye næringer.

• Formidlet sentrale skogpolitiske styringssignaler til kommuner og næringsutøvere, fungert som pådriver og kompetansesenter i skogpolitiske spørsmål og bidratt til kontroll og kvalitetssikring.

• Vært en pådriver for å oppnå størst mulig aktivitet og verdiskapning innenfor skogsektoren.

• Vært aktiv i forbindelse med utviklingsprosjekt innen matområdet, bl.a. med Norsk Gardsmat, Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon og innen reiseliv i samarbeid med Norsk Bygdeturisme.

• Prioritert kontakt og dialog med kommunene på landbruksområdet høyt.

• Arbeidet for å sikre landbrukets arealressurser på en bedre måte.

• Arbeidet for å sikre at de nasjonale målene innen jord- og konsesjonslovgivningen blir oppfylt, samt veiledet, avgjort og saksforberedt i saker etter jord-, skogbruks-, konsesjons- og odelsloven.

• Hatt det regionale ansvaret for forvaltning og kontroll av de direkte tilskuddene i jord- og skogbruket. Ordningene er en del av det totale virkemiddelapparatet.

Miljøverndepartementet

Fylkesmennene har i 2002:

• Arbeidet med gjennomføring av verneplanarbeidet etter naturvernloven i henhold til sentralt fastsatte retningslinjer, mål og fremdriftsplaner, og ivaretatt arbeidet og ansvaret for forvaltningsmyndighet for verneområder.

• Bestilt tjenester fra Statens naturoppsyn (SNO) i verneområder og andre viktige områder og forekomster, og hatt ansvar for lokalt oppsyn i verneområder der SNO ikke har vært bemannet.

• Ivaretatt arbeidet og ansvaret som forvaltningsmyndighet innenfor rovviltforvaltningen.

• Innen strandsoneforvaltningen arbeidet med politikkformidling, beslutningsstøtte til kommunene og myndighetsutøvelse (planoppfølging og oppfølging av enkeltsaker). I enkelte fylker, spesielt Hordaland, har saksmengden vært så stor at en tilfredsstillende oppfølging ikke har vært mulig.

• Fordelt tilskudd til kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold til ca. 80 kommuner og fulgt opp kommunene gjennom samlinger, veiledning og oppsøkende virksomhet.

• Ivaretatt rollen som forurensningsmyndighet overfor både næringslivet og kommunale virksomheter. Det har skjedd en viss økning i tilsynsaktiviteten i 2002. Blant annet har det vært en landsomfattende aksjon knyttet til PCB.

• Forberedt satsningen i forbindelse med forurenset grunn og fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter som var et prioritert arbeidsområde i 2003.

• Arbeidet med innhenting, presentasjon og formidling av miljøets tilstand og utvikling.

• Videreført iverksetting av tiltak og revidert geodataplaner som legges til grunn for intern samlet organisering av geodatafunksjonene i embetene, herunder leveranser av kartdata til kommuner gjennom Arealis og veiledning i bruken av dem.

• Dokumentert verneverdier i en rekke vassdrag som ble vurdert vernet i forbindelse med utvidelsen av vernplan for vassdrag. Ferdigstilt rapporter om verdier i vernede vassdrag (VVV-rapporter). Enkelte embeter har brukt mye ressurser til å vurdere konsesjonsplikt for mini- og makrokraftverk, og uttak av vann til oppdrettsvirksomhet. Arbeidet med drift av Samlet plan for vassdrag har vært gjennomført som planlagt.

Sosialdepartementet og Helsedepartementet

Fylkesmennene har i 2002:

• I samarbeid med fylkeslegene bidratt til at måltallene for utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger som er satt i handlingsplanen for eldreomsorgen er nådd. Det er laget en oppsummeringsrapport for hvert fylke som viser helheten av arbeidet med handlingsplanen.

• Bidratt i arbeidet med Opptrappingsplan for psykisk helse.

• I samarbeid med fylkeslegene bidratt til gjennomføringen av Sosialdepartementets personellplan innenfor områdene eldreomsorg, psykisk helsearbeid og kreftomsorg.

• Forvaltet tilskuddsmidler til opplæringstiltak for helse- og sosialpersonell.

• Veiledet enkeltkommuner. Prioriterte temaer har vært tilsyn, kontroll og statistikk.

• Drevet formidling av kunnskap og bistått kommunene i arbeidet med kompetanse- og kvalitetsutvikling i sosialtjenestens førstelinje.

• Tilrettelagt og koordinert opplæringstiltak for arbeid med tunge rusmiddelmisbrukere i kommunene.

• Drevet generell informasjonsvirksomhet overfor kommuner og institusjoner gjennom konferanser, kurs og seminarer overfor ansatte, folkevalgte og brukere. Prioriterte temaer har bl.a. vært sosialtjenestelovens kap. 6 A, samarbeid mellom instanser og informasjon knyttet til gjennomføring av handlingsplanene.

• Administrert økonomiske overføringsordninger til kommunene.

Allmenn omtale

Statskonsult foreslås omdannet til aksjeselskap fra 01.01.2004. Nærmere begrunnelse for forslaget og formål for omdanningen samt begrunnelse for de enkelte budsjettforslagene i den forbindelse er gitt under punkt 5 Omtale av særskilte saker «Omdannelse av Statskonsult til aksjeselskap» og under kap. 1520 Statskonsult.

Statens forvaltningstjeneste (Ft) er tjenesteleverandør for departementene og Statsministerens kontor. Ft skal tilby effektive administrative rutiner og tjenester for brukerne. Jf. for øvrig omtale under kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste.

Allmenn omtale

Hovedutfordringer og utviklingstrekk

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn, samt for skoleverket. Tjenestepensjonsordningen er finansiert dels gjennom pensjonstrekk i den enkelte arbeidstakers lønn, og dels ved bidrag fra arbeidsgiver. Ytelsene fra Statens Pensjonskasse omfatter:

• Alderspensjon

• Uførepensjon

• Enke- og enkemannspensjon

• Barnepensjon

I tillegg utbetales det etter bestemte regler:

• Gruppelivsforsikring

• Erstatning ved yrkesskade

• Vartpenger ved overtallighet

• Pensjoner av statskassen

• Førtidspensjon

• Avtalefestet pensjon (AFP)

• Boliglån

Pensjonsytelsene samordnes med ytelsene fra folketrygden. Statens tjenestepensjonsordning har gjennom årene vært den største pensjonsordningen i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige og private tjenestepensjonsordninger.

De statlige pensjonstjenestene administreres av Statens Pensjonskasse. Prognoser viser en betydelig økning i antall pensjoner de neste årene. Det forventes en økning av antall pensjoner fra dagens nivå på ca. 190 000 til nærmere 300 000 i 2015. I tillegg til økt antall pensjoner vil arbeidsoppgavene øke som følge av økt krav til informasjon, økt kompleksitet i pensjonsberegningene samt regelverksendringer.

Hovedmål og strategier

Pensjonsordningen

Hovedmålet med den statlige tjenestepensjonsordningen er at tjenestepensjonen, sammen med ytelser fra folketrygden, skal gi statens arbeidstakere en trygg pensjonisttilværelse etter at de har forlatt tjenesten. Tjenestepensjonsordningen er en sentral del av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, og bidrar til at staten kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft.

For å følge opp denne målsettingen vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeide for å forenkle lov og regelverk i pensjonsfaglige spørsmål og derved gjøre informasjonen overfor medlemmene enklere.

Pensjonskommisjonen

Pensjonskommisjonens arbeid vil legge viktige føringer og premisser for den videre utviklingen av pensjonssystemene i samfunnet. Pensjonskommisjonens rapport vil også omfatte vurderinger og anbefalinger knyttet til offentlige tjenestepensjoner generelt, og trolig også mer direkte i forhold til ordningene under Statens Pensjonskasse. Kommisjonens rapport skal legges frem innen 15. desember 2003.

Premiefinansiering

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble Stortinget orientert om at det var igangsatt et utredningsarbeid med sikte på å innføre aktuarielt beregnet premie for alle medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse. Det ble videre opplyst at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ville komme tilbake med en helhetlig vurdering av en eventuell omlegging i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2003. Departementet vurderer omleggingen til full premiefinansiering i sammenheng med oppfølgingen av Andreassen-utvalgets arbeid, jf NOU 2003:6 Hva koster det?. En utvikling med overgang fra kontantprinsippet til periodiseringsprinsippet er begrunnet bl.a. med behovet for bedre oversikt over økonomiske forpliktelser i et langsiktig perspektiv. Dette har relevans for statens tjenestepensjoner i Statens Pensjonskasse. Det vises for øvrig til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet for 2004.

Investerings- og utviklingsprosjekter i Statens Pensjonskasse

Statens Pensjonskasse vil få en sterk økning i arbeidsoppgaver. Det er tre hovedårsaker til veksten:

• Antall pensjoner vil øke fra ca. 190 000 til ca. 300 000.

• Økte krav til individualisert informasjon om fremtidige pensjonsrettigheter både fra medlemmer og arbeidsgivere.

• Økt kompleksitet i pensjonsberegningene som følge av nye karrieremønstre, endrede familieforhold, nye pensjonsprodukter, regelverksendringer med mer.

Det stilles store krav til virksomheten for å kunne møte volumutfordringene samtidig som kvalitet og service skal opprettholdes i tjenesteleveransene. For å møte disse utfordringene har Statens Pensjonskasse iverksatt tre strategiske utviklingsprogrammer:

• Program for IKT-utvikling.

• Program for elektronisk samhandling.

• Program for kvalitet og prosess.

Hovedutfordringer og utviklingstrekk

Det er to hovedelementer i konkurransepolitikken:

• Konkurransepolitikken i snever forstand består av de tradisjonelle virkemidlene i konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler. Disse virkemidlene vil fortsatt stå sentralt i gjennomføringen av konkurransepolitikken ovenfor næringslivet. Regelverket setter forbud mot konkurranseskadelige handlinger som prissamarbeid og markedsdeling, og gir hjemmel for konkurransemyndighetene til å foreta inngrep mot konkurranseskadelig adferd og bedriftserverv som begrenser konkurransen.

• Konkurransepolitikken i vid forstand er rettet inn mot å sikre at konkurransehensyn vektlegges på alle andre politikkområder.

Norsk økonomi generelt preges av stadig økende internasjonalisering i form av økt samarbeid over landegrensene og sterkere økonomisk integrasjon. Dette har positive virkninger for norsk økonomi, bl.a. i form av økt konkurranse, men representerer også utfordringer, bl.a. fordi norske konkurransemyndigheter i mange tilfeller ikke alene kan gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre konkurransen:

• En utvikling hvor markedsbaserte løsninger i større grad tas i bruk der det tidligere har vært offentlige monopoler eller sterk offentlig regulering, har gitt konkurransemyndighetene utvidet ansvarsområde og økt betydningen av et effektivt tilsyn med konkurransen.

• Økt internasjonalisering skaper behov for omstruktureringer i næringslivet i form av fusjoner og bedriftsoppkjøp, både mellom norske bedrifter og over landegrensene. Dette vil som hovedregel være positivt, men kan i visse tilfeller føre til konsentrasjoner i markedet som svekker konkurransen og således motvirker formålet med økt internasjonalt handelssamarbeid. Det er en utfordring å finne fram til samarbeidsformer med andre lands konkurransemyndigheter for å håndtere konkurransebegrensninger på tvers av landegrensene.

EØS-avtalen er av særskilt konkurransepolitisk betydning. Konkurransereglene i avtalen tilsvarer EUs konkurranseregler og håndheves av Europakommisjonen og ESA. Konkurransetilsynet skal i nødvendig grad bistå i håndhevingen. Europakommisjonen har vedtatt rådsforordning 01/2003 om desentralisert håndheving som gir nasjonale myndigheter i EU kompetanse til å håndheve sentralt regelverk på konkurranseområdet. Forordningen trer i kraft 1. mai 2004. Vedtaket er relevant for EØS-avtalen. Gjennomføringen i norsk rett, som bl.a. må skje ved lovendring, er under behandling. Desentralisert håndheving betyr at Konkurransetilsynet på egen hånd vil kunne kontrollere konkurransebestemmelsene for foretak i EØS-avtalen, og at overtredelser vil kunne sanksjoneres av norske myndigheter. Desentralisering er et markert utviklingstrekk ved moderniseringsprosessene i EU.

Det regjeringsoppnevnte Konkurranselovutvalget har foretatt en bred gjennomgang av konkurransepolitikken, konkurranselovgivningen og konkurransemyndighetenes organisasjon. Lovutvalget fremla sitt forslag til ny konkurranselov i NOU 2003: 12 «Ny konkurranselov» 01.04.2003. Lovutvalget anbefaler at en ny norsk konkurranselov utformes etter mønster av EØS-avtalens konkurranseregler. Utvalget har utarbeidet en lovmodell i samsvar med dette der forslaget til klageordning innebærer at departementet som hovedregel ikke skal være klageinstans. Klagesaksbehandlingen bør, etter utvalgets oppfatning, skje i egen klagenemnd. Utvalget mener videre at norske myndigheter bør få kompetanse til å håndheve EØS-avtalens artikkel 53 og 54, i tråd med Kommisjonenes program for desentralisert håndheving.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil fremlegge Ot.prp. om ny konkurranselov høsten 2003, med sikte på ikrafttredelse av ny lov fra 1. mai 2004. Ved behandling av St. melding nr 17 (2002-2003) om statlige tilsyn har Stortinget lagt føringer som innebærer at departementet fortsatt skal være klageorgan over vedtak fattet av Konkurransetilsynet i inneværende stortingsperiode.

Hovedmål og strategier

Nærmere om handlingsplanen for styrking av konkurransepolitikken

Det viktigste grunnlaget for Arbeids- og administrasjonsdepartementets konkurransepolitiske arbeid i 2004 vil være handlingsplanen for å styrke konkurransepolitikken, som ble lagt fram av Regjeringen 26. november 2001. Handlingsplanen gjennomføres som et samarbeid mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet. Målsetningen med den konkurransepolitiske handlingsplanen er å styrke konkurransepolitikken, bl.a. ved at konkurransehensyn skal vektlegges på alle politikkområder. Handlingsplanens formål er å bidra til effektiv ressursbruk, et konkurransedyktig næringsliv og en styrking av forbrukernes stilling. Handlingsplanene skal bidra til å styrke alle deler av konkurransepolitikken, men er særlig viktig med hensyn til å implementere konkurransepolitiske hensyn på andre politikkområder. Handlingsplanens fem hovedpunkter er:

• Styrking av Konkurransetilsynets posisjon og uavhengighet som tilsynsmyndighet, herunder vurderes om tilsynet med konkurranseforhold skal samles i Konkurransetilsynet.

• Gjennomgang av offentlige reguleringer og ordninger som kan ha konkurransebegrensende virkninger.

• Sikre at offentlige innkjøp bidrar til å stimulere konkurranse og etableringsmuligheter.

• Sikre at salg av statlige selskaper ikke bidrar til konkurransebegrensninger og monopoldannelser.

• Sørge for at offentlig virksomhet blir organisert og drevet på en måte som fremmer konkurranse.

Handlingsplanen setter fokus på effektiv håndheving av konkurranseloven og identifisering av «kritiske» områder og markeder med store konkurransepolitiske utfordringer. Handlingsplanen er et viktig ledd i Regjeringens program for brukerretting, effektivisering og forenkling av offentlig sektor. Bruk av konkurransepolitiske virkemidler vil være sentralt med sikte på å innfri målsettingen om økt effektivitet i den offentlige tjenesteproduksjon. Det vil bli lagt økt vekt på å fastsette rammevilkår for offentlige virksomheter som gir incitamenter til konkurranse, effektivitet og brukerrettet organisering. Utskilling av enkelte offentlige virksomheter, konkurranseutsetting av offentlige tjenester og konkurranse mellom offentlige tjenesteprodusenter vil være viktig i denne sammenheng. På denne måten vil konkurranse og konkurransepolitikk få økt betydning for hele samfunnsutviklingen, og bidra til en effektiv offentlig sektor som kan være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

For å styrke oppfølgingen av planen er det opprettet en egen prosjektgruppe i departementets konkurransepolitiske avdeling med særskilt ansvar for oppfølgingen.

A) Styrke konkurransemyndighetene

Regjeringen vil legge økt vekt på konkurransemessige hensyn i behandlingen av klagesaker etter konkurranseloven. Andre hensyn må derfor dokumenteres grundig av de myndigheter eller parter som påberoper seg disse. Herunder skal det godtgjøres at slike hensyn ikke kan ivaretas tilstrekkelig på annen måte enn ved endring/omgjøring av Konkurransetilsynets vedtak. Departementet følger dette som gjeldende arbeidsordning.

Arbeidet med å fremme ny konkurranselov og oppfølgingen av forslaget om nasjonal håndheving av EØS-avtalens artikkel 53 og 54 er viktige ledd i styrkingen av konkurransemyndighetene.

Konkurransetilsynets posisjon og uavhengighet drøftes i St.meld. nr. 17 (2002-2003) om statlige tilsyn. Regjeringen mener det må foretas en klarere avgresning mellom Konkurransetilsynet og sektortilsyn slik at Konkurransetilsynets overordnede ansvar for konkurranse på alle sektorer kommer tydeligere frem. Sektortilsynenes konkurransemessige ansvar må begrenses til å supplere det generelle tilsyn der spesielle sektorhensyn gjør dette nødvendig, dvs. der generelle konkurransehensyn ikke er tilstrekkelig for å skape virksom konkurranse.

Regjeringens beslutning om å flytte ut åtte statlige tilsyn, herunder flytting av Konkurransetilsynet til Bergen, bidrar også til å styrke tilsynets posisjon og uavhengighet. Et forslag i den nye konkurranseloven om at det kan innføres begrensninger i statsrådens adgang til å instruere Konkurransetilsynet i tilsynets behandling av enkeltsaker etter loven, vil ytterligere styrke uavhengigheten. Hensynet til nødvendig politisk styring vil likevel bli ivaretatt gjennom lov og forskriftsverk og gjennom en adgang for Kongen til å omgjøre Konkurransetilsynets vedtak dersom det foreligger tungtveiende samfunnsmessige hensyn.

B) Gjennomgang av offentlige reguleringer og ordninger som kan ha konkurransebegrensende virkninger

Offentlige reguleringer skaper i en rekke tilfeller konkurransehindre som bidrar til dårligere utnyttelse av samfunnets ressurser. Regjeringen har derfor iverksatt en omfattende gjennomgang av offentlige reguleringer med sikte på å kartlegge og endre reguleringer som bidrar til å begrense konkurransen. Gjennomgangen er delt inn i tre faser:

• En kartleggingsfase der en går igjennom aktuelle reguleringer og ordninger som kan gi unødige konkurransebegrensninger.

• En analysefase der en går nærmere inn på utvalgte reguleringer og ordninger.

• En beslutningsfase der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, i samarbeid med departementene skal fremme forslag til oppfølging av Regjeringens moderniserings- og forenklingsprogram.

Som ledd i konkurransepolitisk handlingsplan har derfor samtlige departementer systematisk gjennomgått sine og underliggende etaters ansvarsområder med sikte på å avdekke offentlige/statlige reguleringer og ordninger som kan ha konkurransebegrensende virkninger, herunder ulike typer autorisasjonskrav og konsesjons- og etableringsordninger. Mange reguleringer kan være nødvendige ut i fra andre viktige hensyn enn samfunnsøkonomisk effektivitet. Målsettingen er imidlertid å fjerne unødvendige skadelige konkurransebegrensende regelverk, eller å endre reguleringer for å oppnå de samme hensyn på en mindre konkurranseskadelig måte.

Konkurransetilsynet har i tillegg innhentet synspunkter på konkurranseregulerende virkninger av offentlige reguleringer fra en rekke organisasjoner og representanter for større næringer. Konkurransetilsynet har laget en database med utgangspunkt i et stort antall av innrapporterte reguleringer og ordninger som vil danne en basis for den videre gjennomgangen. Arbeidetvil være en hovedoppgave for prosjektgruppen som skal stå for oppfølgingen av handlingsplanen. Målsettingen er å analysere nærmere de konkurransemessige virkninger av utvalgte ordninger og eventuelt fremme forslag til endringer som kan bidra til økt konkurranse. Det vil i den sammenheng være viktig å sikre like rammevilkår for private og offentlige aktører.

Gjennomgangen av materialet tyder på at spesielt etableringshindringer, skatter og avgifter og konkurranse med offentlig virksomhet oppleves som konkurransebegrensende, og at en står overfor konkurransepolitiske utfordringer i mange bransjer.

Regjeringens gjennomgang av offentlige reguleringer er i tråd med anbefalinger fra OECD, jf. «OECD Regulatory Reform Program» som startet opp i 1995. En del av programmet er landgjennomgangen av reguleringsreformer i medlemslandene. Landgjennomgangen av Norge ble gjennomført våren 2003 som det 18. land i rekken. Rapporten fra landgjennomgangen er et viktig bidrag i arbeidet med reguleringsreformer i årene fremover. Her står gjennomføringen og utviklingen av Regjeringens moderniseringsprogram sentralt. Rapporten har en særskilt gjennomgang av viktige sektorer som sivil luftfart, sykehus, arbeidsmarkedsinstitusjoner, statlig eierskap og markedseksponering av offentlige tjenester. Rapporten gir konkrete anbefalinger om reguleringspolitikk.

Det er også et mål i konkurransepolitisk handlingsplan å styrke Konkurransetilsynets generelle kompetanse til å ta opp saker i medhold av konkurranseloven pgf. 2.2 d) som gir tilsynet adgang til å påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak. Konkurransetilsynet er fra 2003 gitt anledning til å henvende seg direkte etter konkurranseloven pgf. 2-2 til berørte departementer med orientering til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

C) Sikre at offentlige innkjøp bidrar til å stimulere konkurranse og etableringsmuligheter

Regjeringen har satt fokus på faren for at offentlig innkjøp kan skape leverandørmonopoler dersom innkjøpene konsentreres i for store anbud. Ønsket om effektiv innkjøpsvirksomhet må balanseres opp mot faren for at offentlige/statlige innkjøp bidrar til å begrense konkurransen i markedene på kort og lang sikt.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har bedt samtlige departementer foreta en gjennomgang av rammeavtaler, som innkjøpsavtaler og storkundeavtaler, under sine respektive ansvarsområder.

Konkurransetilsynet har gjennomgått alle sentrale storkundeavtaler og rammeavtaler under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det har bl.a. bidratt til at flere av avtalene er avviklet. På enkelte områder, som avtale om kjøp av flyreiser innenlands og utenlands, er det inngått nye avtaler som i større grad enn tidligere ivaretar konkurransehensyn.

I den videre oppfølging tas det sikte på å utarbeide generelle retningslinjer for statlige innkjøp som sikrer at den offentlige innkjøpspolitikken fremmer konkurranse og etableringsmuligheter i markedene på lang sikt. Saker som angår inngåelse av større statlige rammeavtaler, bør forelegges konkurransemyndighetene før disse inngås, eksempelvis i forkant av anbudsutlysning.

D) Sikre at salg av statlige selskaper ikke bidrar til konkurransebegrensninger og monopoldannelser

Stort statlig eierskap i næringslivet vil i seg selv kunne være en konkurransepolitisk utfordring i mange markeder. Statlige eierskap kan lede til rollekonflikter mellom Staten som markedsaktør, tilsynsmyndighet og politisk organ. Videre oppstår det uheldige konkurransevridninger i markeder når statlige aktører med ubegrenset ansvar konkurrerer med private aktører med andre rammevilkår.

Regjeringen ønsker derfor på sikt å redusere det statlige eierskapet. Salg og nedsalg i statlige selskaper må imidlertid gjennomføres slik at en unngår for sterk konsentrasjon i markedene, men fremmer konkurransen.

I henhold til St.meld. nr. 22 (2001-2002) et mindre og bedre statlig eierskap, har Regjeringen lagt til grunn at salg av eller nedsalg i statlige bedrifter skal skje uten avkorting av Konkurransetilsynets adgang til inngrep etter inngrepbestemmelsene i konkurranseloven pgf. 3-11 om bedriftserverv med mindre Stortinget bestemmer noe annet. Etter at meldingen ble lagt fram har Nærings- og handelsdepartementet bedt om fullmakt til nedsalg i selskaper som Raufoss ASA, NOAH Holding AS og Moxy Trucks AS, jf. St.prp. nr. 39 (2002-2003). Det ble i proposisjonen presisert at de foreliggende erverv skulle kunne behandles av konkurransemyndighetene på vanlig måte i ettertid.

E) Sørge for at offentlig virksomhet blir organisert og drevet på en måte som fremmer konkurranse

Dette punktet i handlingsplanen har nær tilknytning til moderniseringsprogrammets målsetting om mer effektiv statlig tjenesteproduksjon. Eksponering av offentlig tjenesteproduksjon for reell konkurranse ved at brukerne kan velge mellom tjenesteprodusenter som konkurrerer om å tilby brukertilpassede løsninger, vil gi incitamenter til mest mulig effektiv produksjon. Større selvstendighet, blant annet ved å gi virksomhetene en friere tilknytningsform, og hensiktsmessig utforming av finansieringssystemene er viktige virkemidler.

Ny vurdering av konkurransemyndighetenes inngrep mot Statkrafts oppkjøp i Agder Energi og Trondheim Energiverk

Konkurransemyndighetenes vedtak

I 2002 fattet Konkurransetilsynet vedtak om inngrep mot Statkrafts oppkjøp av 45,5 pst. av Agder Energi AS og 100 pst. av Trondheim Energiverk AS. Vedtakene ble pålaget til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Når det gjaldt oppkjøpet av Agder Energi AS omgjorde departementet tilsynets vedtak, slik at oppkjøpet kunne gjennomføres på den betingelse at Statkraft solgte seg ut av E-CO Vannkraft AS og Hedmark Energiverk AS. Videre ble Statkraft innen en gitt dato pålagt å avhende produksjonskapasitet tilsvarende minst 1 TWh med mindre importkapasiteten til Sør-Norge innen samme dato er økt med minimum 200 MW. Når det gjaldt oppkjøpet av Trondheim Energiverk AS opprettholdt departementet Konkurransetilsynets vedtak om at Statkraft måtte avhende 100 pst. av aksjene, produksjonsvirksomheten i Trondheim Energiverk AS eller annen produksjonskapasitet tilsvarende en gitt reduksjon av magasinkapasiteten.

Vedtak i Stortinget

I Stortinget ble det i vårsesjonen 2003 behandlet to Dokument nr. 8-forslag der konkurransemyndighetenes vedtak i ovennevnte saker sto sentralt. I Dokument nr. 8:99 (2002-2003) ble det fremmet forslag om og vedtatt endring av konkurranseloven ved tilføyelse av en ny pgf. 3-12 som lyder:

«Dersom en eller flere aktører på det norske marked er så dominerende at konkurranse hindres, skal Konkurransetilsynet likevel ikke etter § 3-11 gripe inn dersom det i bransjen foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked, forutsatt at dominansen ikke virker negativt for de norske kunder.»

I bakgrunnen for forslaget heter det bl.a.:

«Fra politisk hold må det være ønskelig å utvikle Norge til å bli energistormakten i Europa på grunn av de naturgitte forutsetninger som vi har innen energi. Da må vi utvikle bedrifter som kan bli stormakter i Europa. Få norske aktører har mulighet til å bli dette, men Statkraft har en mulighet dersom mulighetene legges til rette for det. Statkraft blir i dag stoppet av Konkurransetilsynet for videre oppkjøp i Norge, og har nå blitt pålagt å selge unna virksomheter før nyerverv godkjennes. Det norske energimarkedet er i dag et nordisk marked, og vil på sikt utvikle seg til å bli et europeisk marked. Det innebærer at Statkraft ikke kan dominere det norske markedet så lenge det finnes et velfungerende nordisk marked. At Statkraft da blir nektet erverv av nye virksomheter, er etter forslagstillerens oppfatning urimelig fordi en slik politikk hindrer Statkraft i å bygge seg opp til å bli en stor nordisk eller europeisk aktør i energibransjen.»

I Innst. O. nr. 109 (2002-2003) uttaler familie-, kultur- og administrasjonskomiteen:

«Flertallet er enig i at det er for snevert å regulere Statkraft kun med utgangspunkt i det norske markedet. Flertallet er enig i at Statkraft må få større albuerom til å vokse i det norske markedet all den tid Statkrafts posisjon bør vurderes opp mot svenske og finske selskap.»

Den nye paragrafen ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 27. juni 2003.

På grunnlag av forsalg i Dokument nr. 8:114 (2002-2003) fattet Stortinget 18. juni 2003 følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber Regjeringen, i lys av endringene i konkurranseloven § 3-12 og på bakgrunn av Stortingets behandling av Dokument nr. 8:114 (2002-2003), vurdere vedtaket om Statkrafts plikt til å selge sine eiendeler i Hedmark Energi, E-CO og Trondheim Energiverk på nytt.»

Konkurransetilsynets fornyede vurdering

På bakgrunn av Stortingets vedtak har departementet bedt Konkurransetilsynet om å vurdere de aktuelle sakene på nytt, der det også tas hensyn til utviklingen i kraftmarkedet etter at vedtakene ble fattet. Konkurransetilsynet har i brev av 22. august 2003 til departementet foretatt en slik vurdering.

Når det gjelder forståelsen av pgf. 3-12 anfører Konkurransetilsynet bl.a.:

«Som det fremgår av tilsynets tidligere uttalelser vedrørende ny § 3-12 i konkurranseloven, kan vi ikke se at bestemmelsen bringer nye elementer inn i konkurranseanalysen som foretas under hovedregelen i § 3-11. Ny § 3-12 er slik bestemmelsens tittel «Unntak ved nordisk eller europeisk marked» gir uttrykk for, ment å være et unntak fra inngrepsbestemmelsen i § 3-11. Det er et vilkår for å anvende § 3-12 at det i bransjen foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked. Dersom det foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked som Norge er en del av, vil imidlertid Konkurransetilsynet heller ikke kunne gripe inn med hjemmel i § 3-11.Vilkåret for inngrep er at et erverv fører til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med konkurranselovens formål om effektiv ressursbruk. En annen måte å si dette på er at et erverv må føre til at en eller flere aktører får markedsmakt/dominans for at det skal være grunnlag for inngrep. Et eventuelt velfungerende nordisk eller europeisk marked vil forhindre at det er mulig for en eller flere aktører å oppnå dominans på det norske markedet med mindre dominans kan oppnås på det nordiske/europeiske markedet.»

I konkurranserettslig sammenheng brukes ordet «marked» i betydningen «det relevante marked». Dette er et viktig og nødvendig begrep for å kunne analysere de konkurransemessige virkninger av bedriftserverv og andre forhold av konkurransemessig betydning. Konkurransetilsynet anfører bl.a.:

«I markeder med infrastruktur hvor det til tider er begrenset transportkapasitet, kan avgrensningen av det relevante geografiske markedet variere ut ifra hvilket tidsrom man snakker om. Selv om det relevante geografiske marked til tider er for eksempel nordisk eller europeisk, kan de tidsrom hvor markedet er snevrere geografisk avgrenset være tilstrekkelig grunnlag for å gripe inn mot en konsentrasjon. Den konkrete vurdering vil avhenge av den konkurransemessige betydningen av kapasitetsbegrensningene. Dette innebærer at det i et marked som tilsynelatende er nordisk eller europeisk også må tas hensyn til forhold som gjør at vedkommende marked regelmessig i realiteten er for eksempel nasjonalt eller regionalt.

Tilfellet i Statkraft-sakene var nettopp at det relevante geografiske markedets utstrekning varierte avhengig av om det forelå kapasitetsbegrensninger i overføringsnettet eller ikke. Det relevante geografiske marked ble avgrenset til nordisk i perioder uten flaskehalser i overføringsnettet. Ved fulle flaskehalser er imidlertid henholdsvis elspotområde NO1 og NO2 separate prisområder, og dermed til tider egne geografiske markeder. Departementet kom i sine avgjørelser til at periodene med flaskehalser totalt sett og etter en samlet konkurransemessig vurdering, var tilstrekkelig til å begrunne et inngrep eller at det ble satt vilkår for at erverv kunne gjennomføres. Tilsynet mener derfor det ikke er naturlig å betegne det nordiske markedet som «velfungerende» i konkurranserettslig forstand. Et marked kan ikke sies å være «velfungerende» når det er mulig for en aktør å utøve markedsmakt i deler av markedet, slik konkurransemyndighetene vurderte var tilfelle i Statkraft-sakene.»

I krrl pgf. 3-12 er det en betingelse for å tillate et bedriftserverv som gir dominans på det norske marked at det ikke skal virke negativt for de norske kunder. Konkurransetilsynet anfører:

«Det standpunkt at § 3-12 ikke bringer nye elementer inn i konkurranseanalysen forsterkes av vilkåret i bestemmelsen om at dominansen på det norske markedet ikke skal virke negativt for de norske kunder. Dersom konkurransemyndighetene kommer til at en konsentrasjon ikke virker negativt for norske kunder, vil det normalt heller ikke være grunnlag for inngrep etter § 3-11. I Statkraft-sakene var begrunnelsen for inngrep at man fryktet at ervervene ville kunne gjøre det mulig for Statkraft å utøve markedsmakt. Videre la man til grunn at på grunn av kraftmarkedets egenskaper ville det oppstå økt potensial for stilltiende samarbeid mellom kraftprodusenter som følge av ervervet. Det var også et moment at det omfattende krysseierskapet i norsk kraftproduksjon bidrar til å redusere kraftprodusentenes insentiver til å konkurrere. De negative samfunnsøkonomiske konsekvensene av ervervene, derunder ikke minst virkningene for kundene, ble vurdert som vesentlige, og ble ikke oppveid av eventuelle effektivitetsgevinster av ervervene. Konkurransetilsynet er fortsatt av den klare oppfatning at disse forhold ville kunne virke negativt for norske strømkunder dersom Statkrafts plikt til å selge sine eierandeler i Hedmark Energi, E-CO og Trondheim Energiverk skulle bli opphevet eller lempet på.»

I brevet til departementet drøfter Konkurransetilsynet hvordan forarbeidene, herunder debatten av Dokument nr. 8:99 (2002-2003) i Stortinget, skal forstås. Tilsynet anfører:

«Representanter for flertallet ga under debatten i Odelstinget uttrykk for at vedtakelsen av § 3-12 burde få konsekvenser for Statkraft-vedtakene. Spørsmålet som må stilles er derfor om forarbeidene til § 3-12 fører til at bestemmelsen må tolkes slik at den får anvendelse på Statkraft-sakene, selv om dette - slik tilsynet ser det - ville være i strid med den utforming bestemmelsen har fått. Det fremgår av forarbeidene at stortingsflertallet er uenig i den markedsavgrensning som konkurransemyndighetene har lagt til grunn i Statkraft-sakene. Det kan hevdes at denne oppfatningen må innfortolkes i § 3-12. Dette er et komplisert juridisk spørsmål både konkurranserettslig og rettskildemessig som det ikke er lett å gi et klart svar på.

Det forhold at bestemmelsen er generelt uformet taler mot at ovennevnte oppfatning skal innfortolkes i bestemmelsen. Verken Statkraft eller kraftmarkedet er nevnt uttrykkelig i lovbestemmelsen. Videre vil det kunne være i strid med EØS-avtalen å gi et norsk foretak særbehandling i en konkret sak ved anvendelsen av en lovbestemmelse som den aktuelle. Slik tilsynet forstår uttalelsene til flertallet i debatten i Odelstinget om § 3-12 ble det også forutsatt at denne bestemmelsen skal tolkes i overensstemmelse med EØS-avtalen og at den skal gjelde likt for norske og utenlandske eiere og uavhengig av bransje.

Tilsynet legger således under tvil til grunn at § 3-12 ikke fører til at Statkraft-sakene må vurderes annerledes enn det som allerede følger av § 3-11.»

Konkurransetilsynet har vurdert vedtakene i lys av utviklingen i kraftmarkedet etter at vedtakene ble fattet, og anfører:

«Konkurransetilsynet følger utviklingen i kraftmarkedet fortløpende. Siden Statkraft-sakene har det ikke skjedd nevneverdige strukturelle endringer. Videre har tilsynet vært i kontakt med Statnett, som på vår forespørsel har utarbeidet et notat (vedlegg 3) om utviklingen i overføringskapasitet mellom de aktuelle prisområder. Notatet viser at kapasiteten i overføringsnettet snarere er mer begrenset nå enn da Statkraft-vedtakene ble fattet. Etter Konkurransetilsynets vurdering er det følgelig ikke forhold som tilsier at vedtakene bør omgjøres på et konkurranseøkonomisk grunnlag.»

De nordiske konkurransemyndighetene har i samarbeid utarbeidet rapporten «A Powerful competition Policy» om konkurranseforholdene i det nordiske kraftmarkedet. Rapporten ble offentliggjort 29. august 2003. Konkurransetilsynet har trukket frem noen viktige funn fra denne rapporten som støtter opp om konkurransemyndighetenes vurderinger i Statkraft-sakene. Det framgår av rapporten, iflg Konkurransetilsynet, at de øvrige nordiske konkurransemyndigheter legger tilsvarende markeds- og konkurransemessige vurderinger til grunn når det gjelder det nordiske kraftmarkedet. I tilsynets brev til departementet heter det bl.a.:

«Analysen gir god dokumentasjon på at konsentrasjonen i det norske kraftmarkedet i dag er høy selv om det fortsatt finnes mange aktører. Kun Danmark, som i prinsippet består av to eksklusive monopoler, har høyere markedskonsentrasjon enn Norge. (...) Eltras analyser (Eltra er den danske systemoperatøren, dep. anm.) underbygger konkurransemyndighetenes analyser i sakene vedrørende Statkraft/Agder Energi og Statkraft/TEV om at det er mulig å utøve markedsmakt i dag som følge av konsentrerte nasjonale markeder og begrenset overføringskapasitet. Analysene viser at utøvelse av markedsmakt vil påføre norske og nordiske forbrukere vesentlige velferdstap. Videre viser analysene at ytterligere konsentrasjon av kraftmarkedet vil være et vesentlig hinder for velfungerende konkurranse i fremtiden.»

På bakgrunn av ovennevnte konkluderer Konkurransetilsynet med at verken ny pgf. 3-12 i konkurranseloven eller utviklingen i kraftmarkedet tilsier at vedtakene som innebærer at Statkraft skal selge sine eierandeler i de aktuelle kraftselskapene, bør omgjøres.

Departementets vurderinger

I oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak, har departementet tatt utgangspunkt i vedtakets ordlyd om å vurdere Statkraftsakene på nytt i lys av endingene i konkurranseloven pgf. 3-12. Markedsavgrensningen er i denne sammenheng det viktigste elementet i vurderingen av de aktuelle sakene. Departementet har tatt med i vurderingen om forutsetningene for markedsavgrensningen, dvs. utbredelsen av flaskehalser i overføringsnettet, har endret seg vesentlig etter at vedtakene ble fattet. Departementet har ikke funnet grunnlag for å vurdere alle sider ved de aktuelle sakene, men vurderer altså om det i henhold til pgf. 3-12 eksisterer et velfungerende nordisk marked som tilsier andre vedtak enn de som ble fattet i hhv. oktober 2002 og februar 2003.

Departementet er enig med Konkurransetilsynet i at krrl. pgf. 3-12 etter sin ordlyd ikke bringer nye elementer inn i konkurranseanalysen som foretas under hovedregelen i pgf. 3-11. Det framgår også av departementets brev av 14. mai 2003 til familie-, administrasjons- og kulturkomiteen som er tatt inn som vedlegg i Innst. O. nr. 109 (2002-2003). Et spørsmål er hvordan komiteens merknader i innstillingen og innlegg i debatten skal vektlegges i vurderingen av konkrete saker. Departementet oppfatter at det er et ønske fra Stortinget at Statkraft skal få en størrelse og markedsposisjon som gjør selskapet i stand til å konkurrere med bl.a. svenske og finske selskaper, jf. komiteens merknader som er referert ovenfor. Samtidig legger departementet til grunn at regelverket skal praktiseres i overensstemmelse med EØS-avtalen slik at ikke norske selskaper skal behandles annerledes enn utenlandske aktører, slik det også er forutsatt fra Stortingets side. Det kan m.a.o. ikke legges til grunn andre vurderinger når det gjelder mulig utøvelse av markedsmakt fra Statkrafts side i forhold til andre aktører i det norske markedet, for eksempel selskaper med utenlandske eiere. Selv om det under stortingsbehandlingen av Dokument nr. 8:99 har vært gitt uttrykk for at Statkraft må kunne vokse også i det norske marked, oppfatter ikke departementet at Stortinget har pålagt departementet å omgjøre sine tidligere vedtak i sakene som gjelder Agder Energi AS og Trondheim Energiverk AS. Det vises i denne forbindelse også til Stortingets anmodningsvedtak av 18. juni 2003 der Stortinget, i lys av endringene i konkurranseloven pgf. 3-12 og på bakgrunn av Stortingets behandling av Dokument nr. 8:114 (2002-2003), ber Regjeringen vurdere vedtakene på nytt.

Som det framgår av Konkurransetilsynets brev, er begrepet «det relevante marked» viktig i behandlingen av saker etter konkurranseloven. Det er etablert et felles nordisk marked for kraft, men dette markedet vil periodevis være satt ut av funksjon på grunn av flaskehalser i overføringsnettet mellom ulike områder. Det innebærer at både Sør-Norge (NO1) og Nord- og Midt-Norge (NO2) er separate markeder i deler av tiden. Ved behandlingen av Agder Energi-saken kom departementet til at Sør-Norge var et eget marked i ca.1/3 av tiden og i Trondheim-saken at Nord- og Midt-Norge var et eget marked i ca. 1/4 av tiden. Departementet kom til, i likhet med Konkurransetilsynet, at Statkraft i perioder med flaskehalser kunne utøve markedsmakt, og at disse periodene var av så lang varighet at en slik utøvelse av markedsmakt ville føre til en vesentlig konkurransebegrensning i strid med konkurranselovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det var departementets klare vurdering at en slik utøvelse av markedsmakt ville virke negativt for de norske kundene. Forutsetningen i pgf. 3-12, for ikke å gripe inn mot bedriftserverv som gir en dominerende markedsposisjon i det norske marked, var således ikke til stede.

Selv om pgf. 3-12 hadde vært vedtatt før departementet behandlet Statkraftsakene, hadde det etter paragrafens ordlyd ikke vært grunnlag for noen annen konklusjon enn den departementet kom til, fordi det på grunn av flaskehalser i overføringsnettet ikke var et velfungerende nordisk marked, og utøvelse av markedsmakt ville da ha virket negativt for de norske kundene. Slik departementet ser det, angir pgf. 3-12 hvordan konkurransemyndighetene skal forholde seg dersom det foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked. Paragrafen sier derimot ikke at den konkrete faglige vurderingen av hva som er et velfungerende nordisk eller europeisk marked, skal gjøres på en annen måte etter pgf. 3-12 enn i loven for øvrig, eller at det relevante geografiske marked skal avgrenses på en annen måte. Hvorvidt det foreligger et nordisk marked må dermed fortsatt vurderes etter anerkjente faglige prinsipper for markedsavgrensning, jf. komitéinnstillingen der det heter: «Endringen innebærer at loven tilpasses de situasjoner hvor det foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked.» Noen slik situasjon forelå ikke da departementet behandlet sakene.

Det kan reises spørsmål om utviklingen i kraftmarkedet tilsier at forutsetningene for vurdering av de to sakene er annerledes i dag eller den nærmeste tiden framover enn de var da vedtakene ble fattet, hhv. høsten 2002 og februar 2003. Departementet vil da bl.a. legge vekt på forhold som er av betydning for utbredelsen av flaskehalser. Eventuell utbygging av overføringskapasitet mellom hhv NO1 og NO2 og andre områder vil da være en viktig, men ikke den eneste vurderingsfaktor. Departementet legger her til grunn antatt utvikling framover innenfor en toårsperiode på linje med det som legges til grunn når andre sider ved et bedriftserverv vurderes, for eksempel mulige samfunnsøkonomiske gevinster av et erverv.

Som nevnt ovenfor har Konkurransetilsynet vært i kontakt med Statnett om utviklingen i overføringskapasitet mellom de aktuelle prisområder. Konkurransetilsynet anfører i denne forbindelse at kapasiteten i overføringsnettet snarere er mer begrenset nå enn da Statkraft-vedtakene ble fattet. Tilsynet sikter i denne forbindelse til det Statnett opplyser om, at den framtidige eksport over Hasle-snittet (mellom NO1 og Sverige) forventes å bli lavere enn tidligere antatt, bl.a. fordi nye analyser viser en svært stor økning i nettapene ved ytterligere økninger. For øvrig har departementet merket seg følgende som er anført av Statnett:

• Det er realisert en økning i importkapasiteten over Hasle-snittet som er noe større enn det som tidligere er forventet. En økning i importkapasiteten på ytterligere 200 MW er under utredning.

• Lønnsomheten ved å bygge en fjerde kabel over Skagerak vurderes ikke som god nok til at prosjektet blir prioritert. Spørsmålet om kabel til England er til behandling i OED og skal etter planen legges fram for Stortinget til høsten.

• Kabelen til Nederland er fortsatt svært usikker.

• Kapasiteten mellom NO2 og Sverige forventes å øke med inntil 500 MW, men forutsetter at det blir bygd en ny ledning mellom Nea og Jãrpstrømmen.

Samlet sett kan ikke Arbeids- og administrasjonsdepartementet se at det pr. i dag er sikre holdepunkter for at overføringskapasiteten vil være vesentlig annerledes om et par år enn det som ble lagt til grunn da vedtakene om Statkrafts oppkjøp ble fattet. Uten å ta konkret stilling til spørsmålet nå, kan det se ut til at det blir realisert en økning i importkapasitet som er tilstrekkelig til at kravet om at Statkraft skal avhende produksjonskapasitet tilsvarende 1TWh i Sør-Norge, faller bort. Departementet har imidlertid merket seg at Statnetts søknad om konsesjon for bygging av overføringskabel mellom Norge og England er avslått av Olje- og energidepartementet med henvisning til at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet anses for usikker. (OEDs pressemelding 16.09.2003). Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan ut fra dette ikke se at det er grunnlag for andre vurderinger enn de som lå til grunn da vedtaket vedrørende Statkrafts oppkjøp i Agder Energi AS ble fattet. Det synes også å være en viss usikkerhet knyttet til utbygging av overføringskapasiteten mellom NO2 og Sverige i tillegg til at utbyggingen vil ta tid. Pr. i dag ser derfor departementet heller ikke grunnlag for andre vurderinger knyttet til Statkrafts oppkjøp av Trondheim Energiverk AS enn de som lå til grunn på vedtakstidspunktet.

Som nevnt ovenfor er ikke overføringskapasitet den eneste faktoren som avgjør utbredelsen av flaskehalser. Utviklingen i forbruk og produksjonskapasitet vil også være avgjørende for hvor ofte og lenge det vil være flaskehalser. Økning i forbruket vil innebære at utbredelsen av flaskehalser ikke behøver å bli redusert selv om overføringskapasiteten økes. På den annen side vil økt produksjonskapasitet innenlands kunne redusere utbredelsen av flaskehalser selv om overføringskapasiteten holdes konstant. Det er m.a.o. flere faktorer som må vurderes for å kunne si noe om den framtidige utbredelsen av flaskehalser, og dermed mulighetene for at en dominerende aktør i de innenlandske markedene kan utøve markedsmakt som medfører en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet om effektiv ressursbruk og til skade for de norske kundene. Departementet kan imidlertid ikke se at det med særlig stor sannsynlighet vil finne sted utbygging av overføringskapasitet, utbygging av produksjonskapasitet eller redusert el-forbruk i løpet av de neste par år som vil bidra til vesentlig reduksjon av flaskehalser og dermed et vesentlig mer velfungerende nordisk marked. Pr. i dag er departementet enig i Konkurransetilsynets konklusjon om at det ikke er grunnlag for å omgjøre vedtakene i sakene som gjelder Statkrafts oppkjøp av Agder Energi AS og Trondheim Energiverk AS.

Hovedutfordringer - utviklingstrekk

Statsbygg er en viktig bidragsyter for å ivareta ulike mål innen statlig tjenesteproduksjon og forvaltning. Dette gjøres gjennom å være rådgiver ved anskaffelse av lokaler, som byggherre på vegne av ulike departementer, som forvalter av statens eiendommer, som ivaretaker av statlige interesser i større utviklingsprosjekter og som arealplanlegger mm.

Modernisering og omstilling av offentlig sektor vil medføre behov for relokalisering og nye lokaler. I lys av dette vil Statsbygg bli stilt overfor betydelige utfordringer mht. rask og fleksibel oppfølging av de behov som foreligger. Dette gjør at Statsbygg løpende må videreutvikle sin rådgivningskompetanse overfor departementer og andre statlige etater. Bl.a. gjelder dette bistand i forbindelse med vurdering av behov, markedsundersøkelser, alternativvurderinger, kostnadsanalyser mm.

På byggherresiden vil den viktigste utfordringen fortsatt være å sikre god styring av prosjektene med hensyn til kostnader, kvalitet og framdrift. Videre vil risikostyring bli vektlagt i alle faser av prosjektene.

I forhold til eiendomsforvaltning vil de viktigste utfordringene være løpende å tilpasse eiendomsmassen til brukernes behov, samt å redusere energiforbruket og bruken av miljøfarlige stoffer. Det gjenstår også arbeider i forhold til å bedre tilgangen for bevegelseshemmede i bygg som forvaltes av Statsbygg.

På utviklingssiden er den største utfordringen å ivareta og samordne de statlige interessene på Fornebu, i Pilestredet Park og på Vestbanen. Bl.a. gjelder dette i forhold til opprydning, gjennomføring av infrastrukturtiltak og ivaretakelse av byøkologiske hensyn.

Hovedmål og strategier

Statsbygg skal innen vedtatte rammer for økonomi, kvalitet og fremdrift:

• Ivareta statlig sivil sektors behov for rådgivning og utredning i forbindelse innleie av lokaler og planlegging av byggeprosjekt.

• Ivareta statlig sivil sektors behov for byggherretjenester ved å organisere, planlegge og gjennomføre byggeprosjekter innenfor vedtatte rammer for økonomi, fremdrift og kvalitet.

• Sikre kostnadseffektiv drift av eiendomsmassen samtidig som hensynet til tilgjengelighet, miljø, arkitektur og kulturhistoriske verdier blir avveid og ivaretatt.

• Sørge for effektiv utnyttelse av statens eiendomsmasse gjennom eiendomsutvikling, kjøp og salg.

• Ivareta statens behov i utviklingsprosjekter ved å rådgi organisere, planlegge og gjennomføre prosjekter innenfor vedtatte rammer for økonomi fremdrift og kvalitet, herunder realisere verdien av større eiendommer som fristilles.

I budsjettet for 2004 vektlegges å:

• Videreføre omstillingsarbeidet i Statsbygg basert på prinsipper for Regjeringens arbeid for modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor.

• Videreføre arbeidet med å fremme god arkitektur, bærekraftig arealplanlegging og sikre ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer, herunder utarbeide en verneplan for Statsbyggs eiendommer.

• Videreføre arbeidet for å bedre tilgangen for funksjonshemmede i bygg som Statsbygg har ansvar for, herunder iverksette handlingsplan for å implementere begrepet universell utforming i både nye og eksisterende bygg.

• Initiere og delta i forsknings- og utviklingsprosjekter som kan bidra til å bedre Statsbyggs eiendomsforvaltning og prosjektgjennomføring, samt bidra til utvikling i BAE-næringen.

Modernisering

Departementet arbeider med modernisering innenfor Statsbyggs område med målsetting om en omstilling som vil gi bedre ivaretakelse av brukernes behov, klarere og ryddigere rolle- og ansvarsfordeling og økt tilrettelegging for konkurranse. Forhold som vurderes er blant annet at ordningen med å utvide skillet mellom bruker og forvalter/eier, sterkere ansvarliggjøring av leietaker/bestiller kombinert med bedret rådgivning og konkurranseutsetting av virksomhet gjennom utskilling i selskap(er).

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med sak om modernisering av Statsbygg så snart saken er ferdig utredet.

Resultatmål

Følgende resultatmål gjelder for Statsbygg i 2004.

Rapport 2002

Mål: Riktig styring innen kostnadsrammen

Resultatkrav 2002: 2,5 pst.

I 2002 ble det ferdigstilt 10 prosjekter. Av disse var det en overskridelse i et prosjekt på 2,1 mill. kroner, og innsparing i andre prosjekter på til sammen 12,8 mil kroner. Dette medførte en samlet netto innsparing på 10,7 mill kroner. Dette er en klar resultatforbedring mot tidligere år, som skyldes det arbeidet som er foretatt i Statsbygg for å bedre prosjektstyringen, herunder at prosjektene føres frem til endt forprosjekt før det tas stilling til kostnads og styringsramme.

Mål: Riktig periodisering av budsjettmidler for byggeprosjekter

Resultatkravet i 2002: 10 pst.

Mindreforbruket var relatert til mindre avvik på forskjellige enkeltprosjekt. Resultatet innebærer en forbedring sammenlignet med 2001. Dette skyldes bla. at prosjektene nå først fremlegges etter endt forprosjekt, dvs. at grunnlaget for budsjetteringen og beregning av fremdrift er bedret. I tillegg kommer det arbeid som er foretatt i de senere år for å forbedre prosjekt- og økonomistyringen i Statsbygg.

Mål: Avkastning på Statsbyggs totalkapital

Resultatkravet 2002: 6,0 pst.

Totalkapitalens rentabilitet er definert som resultat før finanskostnader i prosent av gjennomsnittlig investert kapital for året.

Mål: Effektiv energiforbruk i Statsbyggs bygningsmasse

Resultatkrav 2002: 220 kWh/kvm.

Den gjennomsnittlige energibruken for Statsbyggs totale eiendomsmasse i 2002, korrigert for antall graddager mot ett normalår, var 198,6 kWh/m. Energibruken i byggene har de siste to årene blitt redusert med 9 pst., til tross for økende energibehov som følge av flere energikrevende tekniske installasjoner. Med en gjennomsnittlig energipris på ca. 70 øre/kWh, utgjør dette en årlig besparelse på nærmere 28 mill. kroner.

Mål: Høy utleiegrad

Resultatkrav 2002: 98 pst.

Statsbygg hadde i 2002 en utleiegrad på 98 pst., dvs. om lag på samme nivå som i 2001. Stabiliteten skyldes i hovedsak et relativt lavt antall utgåtte kontrakter, og at kontrakter som har uløpt i stor grad har blitt fornyet.

Mål: Ivaretakelse av samfunnsmessige føringer innen områdene miljø, arkitektur og kulturminnevern

I 2002 er det utarbeidet retningslinjer for arkitekturpolitikk i Statsbygg. Viktige virkemidler i denne sammenheng er valg av konkurranseform tilpasset prosjektet og en god sammensetning av juryer og evalueringsutvalg.

Arbeidet med mål og strategi for Statsbyggs arbeid med kulturminnevern, startet opp i 2002 og er fullført i 2003. Kulturminnearbeidet i Statsbygg er definert som et eget prosjekt som gjennomføres parallelt med Arbeids- og administrasjonsdepartementets hovedprosjekt om statens kulturhistoriske eiendommer.

Miljøomtale

De viktigste arbeidsområdene for Statsbygg vil fortsatt være knyttet til å utvikle energieffektive løsninger, redusere bruken av miljøskadelige materialer, samt avfallshåndtering og gjenbruk. For å bedre oppfølgingen av disse områdene er det en sentral oppgave for Statsbygg å etablere systemer for miljøoppfølging, samt bedre kompetansen om miljøspørsmål.

Statsbygg forvalter et stort antall eiendommer som har kulturhistorisk verdi. Det er en utfordring for Statsbygg å forene bruk og vern av de kulturhistoriske eiendommene. Økt kompetanse vil bidra til at forvaltning og vedlikehold av disse eiendommene utføres i samsvar med antikvariske retningslinjer og at byggeprosjektene ikke vil medføre skade eller forringelse av bevaringsverdige kulturminner og miljøer.

I 2004 er det lagt opp til å arbeide videre med følgende:

• utvikle den miljøfaglige kompetansen til Statsbygg

• økt energieffektivitet i eksisterende bygningsmasse og i nybygg

• sanering av PCB-holdige lysarmaturer i eksisterende bygg

• videreutvikle miljøhensyn i programmering, prosjekteringsanvisninger, ytelsesbeskrivelser og i bedømming av prosjektkonkurranser.

• videreutvikle miljøregnskap for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg som forvaltes av Statsbygg.

• innarbeide kulturminnefaglige hensyn i prosedyrer og rutiner.

Rapport, hovedmål og strategier

For å møte utfordringene på arbeidsmarkedet i 2004 er arbeidsmarkedspolitikken rettet inn mot å stimulere de arbeidsledige til aktiv jobbsøking. I tilfeller der det er nødvendig, vil arbeidsmarkedstiltak bli brukt overfor langtidsledige, innvandrere, ungdom og yrkeshemmede. Samlet vil denne innretningen bidra til at arbeidsledige raskt kommer inn i ordinært arbeid, at lange ledighetsperioder og avgang fra arbeidsstyrken blir motvirket.

Aetat står for den operative gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken.

Brukerretting av arbeidsmarkedstjenestene

Regjeringens hovedstrategi for å møte arbeidsledigheten er å stimulere til aktiv jobbsøking gjennom informasjon, rådgivning og tett oppfølging av arbeidssøkerne. Først ved behov for mer strukturert jobbsøkertrening eller arbeidstrening og opplæring, vil det være aktuelt å sette inn arbeidsmarkedstiltak. Studier gjort av OECD viser bl.a. at tiltak som sikter mot å assistere den ledige i jobbsøkerprosessen gjennom rådgivning, veiledning, krav til dokumentasjon av jobbsøkeradferd eller krav om deltakelse på jobbsøkerkurs, øker overgangen fra ledighet til arbeid.

Aetat registrerer alle ledige stillinger som blir annonsert i media eller meldt direkte til Aetat. Tilgangen på ledige stillinger ved Aetat var 26 pst. lavere i 2002 enn i 2001. Nedgangen har fortsatt 1. halvår 2003, og tilgangen på ledige stillinger ved Aetat 1. halvår 2003 var pr. virkedag 25 pst. lavere enn i samme periode året før. Denne nedgangen må i hovedsak sees i sammenheng med svekkelsen på arbeidsmarkedet i denne perioden.

Aetats internettsider aetat.no inneholder oversikt over alle offentlig utlyste stillinger, og arbeidssøkere kan her legge inn informasjon om seg selv og sin kompetanse. Det har vært en kraftig økning i bruken av nettsiden. Nettsiden har i 2003 fått ny design og ny teknisk plattform. Samtidig har fylkene fått egne fylkessider.

Til tross for et svakere arbeidsmarked er det mange arbeidsgivere som rekrutterer arbeidskraft. For å bidra til at ledige stillinger besettes raskt og for å utnytte ledig arbeidskraft utvikler Aetat nye selvbetjeningstjenester på aetat.no hvor arbeidssøkere skal kunne registrere seg som arbeidssøker uten oppmøte på Aetat lokal, og arbeidsgivere får tilgang til registrerte CV-opplysninger. Støtte til søk etter ledige stillinger og ledig arbeidskraft forbedres. Det legges til rette for å fremskaffe oppdatert informasjon om ledige stillinger og arbeidssøkere slik at koblinger mellom aktørene på arbeidsmarkedet kan gjennomføres raskt og effektivt. Denne tilgangen på informasjon gir i tillegg Aetat en posisjon som den fremste kunnskapsbasen om arbeidsmarkedet.

Det er fortsatt mange arbeidsgivere som melder om ledige stillinger direkte til Aetat. Det vil bli lagt vekt på at Aetat lokal skal gi nødvendig bistand til disse arbeidsgivere. Gjennom denne bistanden vil arbeidet for å redusere ledigheten understøttes ved at ledige stillinger besettes av arbeidsledige.

Flere arbeidsgivere og arbeidssøkere kan betjene seg selv når det legges tilrette for dette gjennom gode internettsystemer. Denne tilretteleggingen vil også være med på å frigjøre personellressurser i Aetat.

Kommersielle aktører er også aktuelle brukere av internettbasert informasjon. Aetat vil derfor tilrettelegge sin database slik at den i større grad blir tilgjengelig for private leverandører av formidlingstjenester. Aetats arbeid med utvikling av bedre selvhjelpssystemer knyttet til aetat.no er viktig for å oppnå dette.

I tillegg til utvikling og forbedring av selvbetjeningsløsninger vil Aetat legge vekt på rådgivning og tett oppfølging av arbeidsledige som ikke kommer i arbeid på egen hånd. Fokus på å sikre at arbeidssøkerne er aktive jobbsøkere vil være en viktig del av oppfølgingsarbeidet. Aktiv jobbsøking vil motvirke passivitet og øke overgangen til ordinært arbeid.

Nettstedet Kvinnebasen er en kompetansedatabase for rekruttering av kvinner til lederstillinger, styrer, råd og utvalg. For å sikre styrking og permanent drift av Kvinnebasen ble driftsansvaret overført fra Likestillingssenteret til Aetat fra 01.07.2003.

Arbeidet med å utarbeide nye, forenklede rutiner for melding til Aetat er igangsatt. Forenklingen av meldekort for ytelser under yrkesrettet attføring er planlagt gjennomført i løpet av få måneder. Dette vil redusere antall spørsmål som må besvares, og at veiledningen for utfylling gjøres mer brukervennlig. Tjenesten for elektronisk innsending av meldekort over internett vil også forbedres. En ny samlet meldekortløsning for dagpenger, attføringspenger og individstønad er planlagt igangsatt høsten 2004. Brukere medvirker i dette forenklingsarbeidet.

Aetat Arbeidsdirektoratet gjennomfører hvert år brukerundersøkelser blant arbeidssøkere og arbeidsgivere. Arbeidssøkerne har blitt mer tilfreds med Aetat det siste året. Høsten 2002 viste brukerundersøkelsen blant arbeidssøkere at 65 pst. var fornøyd med Aetats service, helhetlig sett. Våren 2003 var denne andelen økt til 70 pst. Når det gjelder opplevelsen av å bli møtt med respekt, har også andelen som svarer positivt økt. Denne andelen var våren 2003 på 74 pst., en økning med 3 prosentpoeng fra høsten 2002.

Brukerundersøkelsen blant arbeidsgiverne for 2002 viste at en stor andel av virksomhetene i undersøkelsen (knappe 80 pst.) uttrykker høy grad av tilfredshet med Aetats tjenester, totalt sett. Dette er en liten nedgang fra 2001.

Brukerretting i Aetat

I forbindelse med behandling av endringer i sysselsettingsloven ba Stortinget Regjeringen legge frem forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat, jf. Innst.O. nr. 77 (2001-2002). Forslag som sikrer slik brukermedvirkning, inngår i et forslag til en ny lov om offentlige arbeidsmarkedstjenester, som er sendt på høring og etter planen vil fremlegges for Stortinget våren 2004. Brukerråd og annen brukermedvirkning er allerede etablert i Aetat.

I forslaget til ny lov om offentlige arbeidsmarkedstjenester inngår også forslag om å innføre en rett for brukerne av Aetats tjenester til å få sitt behov for arbeidsmarkedstjenester vurdert. Forslaget bygger på prinsippene i moderniseringsprogrammet og vil styrke brukernes reelle rettssikkerhet.

Likestilling - redegjørelsesplikt i offentlig sektor

Aetat har en egen handlingsplan for likestilling. Organisasjonen har et sentralt oppnevnt likestillingsutvalg og flere lokale utvalg som arbeider med likestilling. 40 pst. av lederne i Aetat er kvinner. Blant topplederne (arbeidsdirektør, assisterende arbeidsdirektør, avdelingsdirektør og fylkesarbeidssjef) er andelen kvinner 27 pst. Blant lederne har kvinner tilnærmet lik eller høyere lønn enn menn. Blant saksbehandlerne har menn i gjennomsnitt litt høyere lønn enn kvinner. Det er planlagt og iverksatt tiltak innenfor lederopplæring, lønn, rekruttering og virksomhetsmål/rapportering for å fremme likestilling i Aetat.

Nærmere om innsatsen overfor ordinære arbeidssøkere

For 2004 foreslår Regjeringen om lag 12 300 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Dette er en økning på 1 300 plasser sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået som planlegges gjennomført i 2003 og en økning på 2 400 plasser sammenlignet med faktisk gjennomføring i 2002. Dette tilsier at rundt 50 000 arbeidssøkere vil få tiltaksplass i løpet av 2004. Innenfor denne rammen er tiltak som gir strukturert og målrettet jobbsøkertrening prioritert. Dette er tiltak som har hatt god effekt på overgang til arbeid, og som samtidig er mindre kostnadskrevende enn andre arbeidsmarkedstiltak. Denne rammen gir i tillegg rom for økt innsats i forbindelse med Regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom.

I budsjettet for 2003 ble Aetat tilført om lag 220 nye årsverk. I forbindelse med St.prp. nr. 44 (2002-2003) Økt innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003, ble Aetat styrket med ytterligere 200 årsverk. Dette har bidratt til å gi Aetat bedre kapasitet til informasjon, rådgivning og oppfølging av den enkelte arbeidssøker.

Langtidsledige, innvandrere og ungdom vil fortsatt bli prioritert ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, garanteres tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Valg av type arbeidsmarkedstiltak avgjøres av Aetat lokalt ut i fra hva som er mest hensiktsmessig for å få ledige raskest mulig tilbake i jobb.

Tidligere erfaring har vist at mange ledige er blitt tatt inn på arbeidsmarkedstiltak etter kort tids ledighet. Flere forskningsinstitusjoner har bl.a. pekt på at gode incentiver for jobbsøking i mange tilfeller er vel så viktig for overgang til jobb som bruk av mer kostnadskrevende arbeidsmarkedstiltak av lengre varighet. Økt vekt på informasjon, rådgivning og ulike jobbsøkingsaktiviteter skal være et alternativ til bruk av arbeidsmarkedstiltak tidlig i ledighetsperioden.

Aetat vil i 2004 videreutvikle sin bestillerkompetanse av arbeidsmarkedstiltak og andre tjenester for å kunne gi et bedre tilbud til arbeidsledige og yrkeshemmede. Dette vil alt i alt gi en mer effektiv ressursbruk, herunder flere tiltaksplasser.

Forskningsstiftelsen FAFO har undersøkt Aetats praktisering av mobilitetskravet i dagpengeregelverket. Hovedkonklusjoner fra rapporten er at det ikke er en entydig praktisering i etaten. Omfanget av tilvisninger til arbeid over fylkesgrenser er lavt, og omfanget av midlertidig bortfall av dagpenger som følge av manglende geografisk mobilitet er også lavt. Etter departementets vurdering må disse resultatene dels ses i sammenheng med nedbemanningen i Aetat som tidligere fant sted. Flere personellressurser i 2003 gir grunnlag for tettere og bedre oppfølging. Dette vil kunne gi bedre mobilitet på arbeidsmarkedet.

I 2002 kom 60 pst. av registrerte ledige innvandrere som sluttet å melde seg til Aetat, over i ordinært arbeid. For å mobilisere innvandrere med behov for arbeidsmarkedsrettet kvalifisering benyttes i stor grad de samme tiltakene som overfor andre arbeidsledige. Innvandrernes andel av deltakerne på arbeidsmarkedstiltak i 2002 var 31,3 pst., mens de utgjorde om lag 17 pst. av de registrerte ledige. Som ledd i Regjeringens fattigdomssatsing er det satt av 1 250 tiltaksplasser for 2003, herunder 300 plasser øremerket innvandrere.

For best mulig å ta i bruk innvandreres ressurser, vil arbeidssøkere som ikke har rett til realkompetansevurdering etter opplæringsloven eller gjennom det kommunale introduksjonsprogrammet for nyankomne, henvises til prøving og godkjenning av realkompetanse via Aetat. Videre vil Aetat samarbeide aktivt og systematisk med kommunene om oppfølging av lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har i felles rundskriv gitt retningslinjer for samarbeidet mellom kommunene og Aetat om dette.

Undersøkelser viser at det er en større andel med lese- og skrivevansker blant arbeidssøkere enn blant sysselsatte. Samtidig stiller arbeidsmarkedet stadig større krav til lese- og skriveferdigheter. Aetat har arbeidet målrettet for å bedre tilbudet til arbeidssøkere med lese- og skrivevansker for å legge til rette for økt yrkesdeltakelse. Det gjennomføres et pilotprosjekt i 2003 med utprøving av jobbklubb tilpasset arbeidssøkere med lese- og skrivevansker. Målet er at lese- og skrivevansker skal avdekkes så tidlig som mulig i arbeidssøkerprosessen, og at målrettede og effektive tiltak skal iverksettes for å bringe arbeidssøkeren ut i arbeidslivet.

Aetat Helserekruttering rekrutterte 389 personer fra utlandet i 2002, i hovedsak fra Tyskland, Finland og Polen. I dagens ledighetssituasjon er det ikke i samme grad behov for rekruttering av utenlandsk helsepersonell, og prosjekt avvikles derfor i løpet av 2003. Rekrutteringsbistand for denne typen personell vil fra 2004 skje gjennom EU-programmet EURES. Aetat vil informere interesserte arbeidsgivere om hvordan norskopplæring hensiktsmessig kan organiseres, men arbeidsgiverne forutsettes å stå for opplæringen selv. Aetat vil i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet videreføre tiltakene i 2004 for å rekruttere tannleger fra EØS-land.

Evaluering av kurstilbudet «Skole på byggeplass» under opplæringstiltaket AMO

De siste årene er det gjennomført et AMO-tiltak som er kalt «Skole på byggeplass» i fem fylker. Kursene gjennomføres etter læreplanene for videregående opplæring i bransjerelaterte fag, særlig betongfag. Opplæringen foregår i stor grad ute på byggeplasser med instruktør/lærer.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) om en evaluering av prosjektet. En ekstern evaluering igangsettes høsten 2003. Fokus i evalueringen vil være knyttet til mål og resultater, samt organisatoriske og pedagogiske problemstillinger. Evalueringen er planlagt gjennomført i løpet av 2004.

Nærmere om innsatsen overfor yrkeshemmede arbeidssøkere

Det foreslås 22 450 plasser under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er en økning på 550 plasser sammenlignet med planlagt nivå for 2003 og gir et godt grunnlag for å tilby yrkeshemmede målrettede tiltak. Dette tilsier at rundt 45 000 yrkeshemmede vil få tiltaksplass i løpet av 2004. Innenfor denne rammen er Regjeringens innsats for å motvirke fattigdom og arbeidet for å inkludere personer med psykiske lidelser styrket. Videre deltar yrkeshemmede i ordinær skole og hospitering i bedrifter finansiert av attføringsytelser (kap. 2543). Til sammen deltok gjennomsnittlig 51 000 yrkeshemmede på ulike arbeidsmarkedstiltak i 2002.

Parallelt med en økning i antall yrkeshemmede i Aetats register, fant det i 2002 sted en opphopning av yrkeshemmede i vente- og utredningsfaser til om lag 30 pst. av alle yrkeshemmede. Flere av de yrkeshemmede har sammensatte problemer og omfattende behov for bistand. Styrking av administrative ressurser og stykkpris for avklaring av yrkeshemmede, jf. omtalen under nye finansieringsformer, har medført at andelen i vente- og utredningsfaser er redusert i 1. halvår 2003. Arbeidet med økt prøving av attføring og reaktivisering av uførepensjonister vil bli videreført.

Kvaliteten på tjenestene, individuelle tilpasninger og kravsetting til tiltaksarrangører samt resultater i attføringsarbeidet vil ha fokus i 2004. Det legges vekt på å holde unødig ventetid før og mellom tiltak nede. Hele spekteret av tjenester og tilbud som Aetat har utviklet når det gjelder informasjon, veiledning, formidlingsbistand og arbeidsmarkedstiltak, vil bli nyttet overfor yrkeshemmede arbeidssøkere.

I St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, omtales bl.a. mål, strategier og konkrete tiltak for å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Det vil bl.a. bli satt økt fokus på jobbsøking og formidling gjennom jobbklubber overfor funksjonshemmede.

Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som hvert år deltar i arbeidsmarkedstiltak, har økt fra rundt 7 000 personer i 1998 til rundt 10 400 i 2002. Som ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse, men også som følge av skjerpede krav til attføring før eventuelt uførepensjon innvilges, øker antallet tiltaksplasser spesielt tilpasset målgruppen. Gruppen yrkeshemmede i tiltak har økt med 25 pst. blant yrkeshemmede generelt i perioden 1998-2002, mens den har økt med nesten 50 pst. blant yrkeshemmede med psykiske lidelser. Særlig har det vært en vekst i bruken av tiltak som Arbeid med bistand, Arbeidspraksis i skjermet virksomhet og Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Kurs/skolegang er klart det største tiltaket for denne målgruppen.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) om at det ble utarbeidet en opptrappingsplan for flere plasser i tiltaket VTA. Innenfor rammen av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, foreslår Regjeringen å opprette 200 nye tiltaksplasser for Varig tilrettelagt arbeid (VTA) i 2004. Det ble i 2002 opprettet om lag 340 plasser og i 2003 opprettes det ytterligere 100 nye VTA-plasser. Det tas sikte på en ytterligere opptrapping av VTA-plasser i årene fremover.

Departementet finner det ikke hensiktsmessig utover dette å konkretisere en plan som vil være avhengig av årlige budsjetter for realisering. Det er for øvrig vanskelig å tallfeste behovet i den aktuelle målgruppen for VTA, bl.a. fordi mange av disse ikke er registrerte som arbeids- eller attføringssøkere i Aetat. Behovet for VTA-plasser må videre ses i sammenheng med bruken av tiltakene Arbeid med bistand, Arbeidspraksis og Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift.

Det er igangsatt forsøk med funksjonsvurdering og differensierte satser for driftsstøtte til tiltaksarrangører av VTA. Ved utvelgelsen av bedrifter ble det lagt vekt på variasjon mht. yrkeshemning, bedriftenes størrelse, lokalisering og type arbeidsoppgaver. Bedriftene gjennomfører nå funksjonsvurdering av yrkeshemmede arbeidstakere i VTA.

Kommunalkomiteen ba videre i fjorårets budsjettinnstilling om at det ble utredet hvordan ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket VTA kan få lønn og trygdeytelser mest mulig på linje med ordinært arbeidsliv. Arbeids- og administrasjonsdepartementet samarbeider med Sosialdepartementet om å tilrettelegge for samlet utbetaling av uførepensjon og bonus fra bedriften til den enkelte deltaker.

Komiteen ba også om en vurdering av den økonomiske situasjonen til bedrifter som tilbyr tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). En slik vurdering er igangsatt, og resultatene vil foreligge i 2004. Det er også igangsatt en undersøkelse av langtidsvirkninger av arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med bistand slik komiteen ba om. Resultatet fra undersøkelsen vil foreligge i 2004.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har sammen med Sosialdepartementet igangsatt en evaluering av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering slik det ble vedtatt i Innst.S. nr. 141 (2001-2002). Det tas sikte på å legge resultatene fra evalueringen fram for Stortinget i løpet av 2004.

Fra 01.01.2003 ble det innført en øvre grense (kostnadstak) på 50 000 kroner pr. år til finansiering av skolegang/utdanning for personer på attføring. Videre ble det innført en øvre grense på 100 000 kroner for hele skolegangsløpet. Bakgrunnen for endringene var en markert økning de seneste år i utbetaling til kurs/skoleavgifter til kostnadskrevende kurs. Samtidig ble det ikke funnet indikasjoner på at dyrere kurs i større grad enn rimeligere kurs førte til raskere overgang til ordinært arbeid. Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) om at det ble fulgt nøye med på hvilke utslag kostnadstaket ville få for yrkeshemmede under utdanning. Arbeids- og arbeidsdepartementet har foretatt en gjennomgang av effektene av kostnadstaket på stønad til skolegang. Det er ennå noe tidlig å belyse effektene av regelverksendringen. Basert på erfaringene hittil i 2003 har en registrert at kostnadstaket i flere tilfeller har medført at private kursleverandører har redusert sine priser på kurs for yrkeshemmede. Det er også registrert noe mer bruk av utdanningstilbud i offentlige skoler.

Nye finansieringsformer

Det er satt i gang et målrettet arbeid for å innføre nye finansieringsformer i arbeidsmarkedspolitikken. For å fremme økt effektivitet i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken har Arbeids- og administrasjonsdepartementet igangsatt resultat- og aktivitetsbasert finansiering for enkelte av Aetats tjenester. For å redusere antall yrkeshemmede som venter på avklaring i forhold til attføringstiltak, ble stykkpris for avklaring av yrkeshemmede innført som et landsdekkende forsøk 2. halvår 2002. Forsøket er videreført i 2003 og har bidratt til flere avklaringer og reduksjon i antall yrkeshemmede som venter på handlingsplan.

Bonus for rask behandling av dagpengesøknader ble igangsatt som et landsdekkende forsøk 1. halvår 2003. Formålet med forsøket er å redusere tiden fra arbeidssøkeren fremmer søknad om dagpenger til Aetat har behandlet søknaden. Ordningen innebærer at Aetat mottar et beløp for hver dagpengesak som behandles innen 14 dager. Videre gjøres det et fratrekk i bonus for dagpengesaker som ikke er behandlet innen 28 dager. Foreløpig statistikk for april-juli 2003 viser at 93 pst. av dagpengesakene er behandlet i løpet av 14 dager, mens bare 1 pst. av sakene har passert en saksbehandlingstid på 28 dager.

For å oppnå bedre utnyttelse av tiltaksressursene blir bonus ved mer effektiv tiltaksbruk igangsatt som forsøk i utvalgte fylker 2. halvår 2003. Målgruppen for forsøket blir i første omgang yrkeshemmede. Bonusen vil bli knyttet til gjennomstrømmingen i tiltakene og andelen tiltaksdeltakere som kommer i arbeid eller egenfinansiert utdanning.

Videre er det satt i verk forsøk med økt bruk av eksterne tjenesteleverandører. Det har vært stor interesse fra et bredt spekter av tilbydere av formidlingstjenester overfor utsatte grupper. For å fremme tilbudet av formidlingstjenester overfor utsatte grupper på arbeidsmarkedet, ble det igangsatt forsøk med kjøp av formidlingsrettede arbeidssøkertjenester (KAT-prosjektet) i 2. halvår 2002. Forsøket omfatter 13 tilbydere i Buskerud, Vest-Agder og Hordaland i 2003. Målgruppen er langtidsledige og yrkeshemmede, og forsøket omfattet i august 2003 om lag 380 deltakere. I tillegg startes forsøk i Hedmark rettet inn mot langtidsledige personer over 50 år. KAT-prosjektet blir videreført i 2004. Inntil 30 mill. kroner under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak kan nyttes til prosjektet.

For å styrke formidlingstilbudet overfor ventelønnsmottakere, ble forsøk med bonus for formidling av arbeidssøkere med ventelønn (VALS-prosjektet) igangsatt i 1. halvår 2003. I tillegg til at private leverandører får utbetalt bonus ved formidling av ventelønnsmottakere, vil Aetat oppnå en tilretteleggingsbonus når arbeidssøkeren kommer i arbeid. Målgruppen for forsøket er ventelønnsmottakere i alle fylker unntatt Finnmark. Inntak av deltakere vil skje fra september 2003.

For å intensivere tiltak med fokus på jobbsøkeraktiviteter, ble forsøk med bonus til arrangører av jobbklubb med formidling igangsatt i 1. halvår 2003. Arrangørene av jobbklubb vil i tillegg til en grunnpris motta en bonus ved formidling av deltakerne til jobb. Forsøket startet opp med 4 prøvefylker i 1. halvår 2003, og det er utvidet til 9 fylker i 2. halvår 2003.

Departementet følger de igangsatte forsøkene nøye, og vil gjennom kartlegging og evaluering utvikle og forbedre de ulike forsøk med aktivitets- og resultatsbasert finansiering.

Handelshøyskolen BI har på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennomført en utredning om nye finansieringsformer i arbeidsmarkedspolitikken. I utredningen skisseres ulike modeller for offentlig finansiering av private formidlingstjenester. Det vil noe senere kunne bli aktuelt å igangsette et forsøk med bruk av privat arbeidsformidling som arbeidsmarkedstiltak i utvalgte fylker.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å vurdere hvilke tjenester og oppgaver som forvaltningen bør utføre selv, og hvilke som bør settes ut til eksterne leverandører.

Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten

I det pågående arbeidet med å samordne Aetat, trygdeetat og sosialtjenester i kommunene er arbeidsmarkedsmyndighetene en aktiv partner. Hovedmålet med Regjeringens arbeid på dette feltet er å få flere i arbeid og færre på trygd og sosiale stønader. Det er vesentlig at pågående samordningsbestrebelser bl.a. innrettes slik at flere trygde- og stønadsmottakere langt raskere får aktive, arbeidsrettede tilbud, og at dette også blir en sentral gevinst av en kommende organisatorisk reform.

Dagpenger og utdanning

Det ytes som hovedregel ikke dagpenger under arbeidsløshet til personer som gjennomgår utdanning eller opplæring. Dagens regelverk er komplekst og kan oppfattes som lite fleksibelt. Adgangen til å kombinere dagpenger og utdanning bør fortsatt være restriktiv. Departementet vurderer enkelte endringer

Harmonisering av dagpengeperioden

Ved endringene i regelverket om dagpenger under arbeidsløshet som ble gjort gjeldende fra 01.01.2003, jf. Ot.prp. nr. 15 (2002-2003) og Inst.O. nr. 50 (2002-2003), ble maksimal dagpengeperiode satt til 104 uker for personer med arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet. Før disse lovendringene var dagpengeperioden 156 uker for gruppen med arbeidsinntekt over 2G (lang dagpengeperiode), og 78 uker for personer med arbeidsinntekt under 2G (kort dagpengeperiode). For den sisnevnte gruppen ble det ikke gjort endringer fra 01.01.2003.

Bakgrunnen for de to dagpengeperiodene er ønsket om å skille mellom dagpengeperiodens lengde for personer med ulik grad av arbeidslivstilknytning.

Departementet ønsker nå å harmonisere regelverket og gjenopprette prinsippene bak utformingen av lange og korte stønadsperioder, ved at kort dagpengeperiode bør være halvparten av lang periode. Personer med svakere tilknytning til arbeidslivet og med arbeidsinntekt under 2G, foreslås derfor å få en maksimal dagpengeperiode på 52 uker. Endringsforslaget vil bli fremmet i egen odelstingspoposisjon, og foreslås gjort gjeldende for nye tilfeller fra ikrafttredelsestidspunktet. Forslaget har ikke budsjettvirkning i 2004.

Permitteringsregelverket

Stortinget vedtok i juni 2003 endringer i lov om lønnsplikt og folketrygdloven, som ga Regjeringen adgang til ved forskrift å forlenge permitteringsperioden med rett til dagpenger innenfor bestemte næringer. Arbeids- og administrasjonsdepartementet fastsatte deretter forskrift med utvidelse av permitteringsperioden med rett til dagpenger til inntil 42 uker i løpet av en 18 måneders periode for enkelte næringer. Forskriften gjelder fram til 01.11.2003, men vil bli forlenget til 31.12.2003.

Permitteringsordningen benyttes i dag regelmessig av mange bedrifter, noe som kan tyde på at det i et visst omfang finner sted en tilpasning der en del av lønnskostnadene i bedriftene overtas av samfunnet. Dette bekreftes bl.a. av at det er et betydelig antall gjengangere blant de permitterte. Slik regelmessig bruk av permitteringsinstituttet innebærer at det i realiteten fungerer som et næringssubsidium. Det er relativt liten avgang fra permittering og over i annen jobb. Frischsenterets analyse av permitteringsregelverket i 2001 viste også at økt generøsitet i permitteringsregelverket gjennom 1990-tallet har medført økt varighet av permitteringsperiodene. En lang trygdeperiode og kort arbeidsgiverperiode i permitteringsordningen kan således bidra til å binde arbeidskraft til ulønnsomme bransjer og virksomheter og øke den gjennomsnittlige ledighetsperioden for denne gruppen arbeidstakere.

I 2002 ble det alt i alt utbetalt 1 006 mill. kroner til permitterte arbeidstakere. På et usikkert grunnlag anslås utbetalingene til permitterte arbeidssøkere til 1 250 mill. kroner i 2003 og 1 400 mill. kroner i 2004.

Lov om lønnsplikt under permitteringer ble foreslått endret av Regjeringen Stoltenberg, da maksimal periode med dagpenger under permitteringer ble satt ned fra 52 til 26 uker. Den daværende Regjeringen uttrykte i Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) at «endringer bør tåle konjunktursvingninger og endret aktivitet i de utsatte sektorer.» Regjeringen foreslår at unntaksforskriften ikke forlenges inn i 2004.

I egen Odelstingsproposisjon vil det bli foreslått endringer i lønnspliktloven når det gjelder permittering, parallelt med endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder midlertidige tilsettinger. Det vil bli foreslått følgende endringer i lønnspliktloven:

• Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode på 30 dager etter at permittering er iverksatt.

• Skyldes permitteringen brann, ulykker, naturomstendigheter eller andre uforutsette hendelser, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.

• Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid.

I folketrygdloven vil det bli foreslått følgende endringer:

• Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering.

• Hjemmelen som Stortinget vedtok i juni 2003 om adgang til å forlenge permitteringsperioden med dagpenger innenfor bestemte næringer, foreslås opphevet da en slik utvidelse antas å være i strid med EØS avtalens artikkel 61 nr. 1 (selektiv statsstøtte).

Samtidig med endringene i permitteringsregelverket ønsker Regjeringen å gjøre det lettere for norsk næringsliv å ta på seg spesielle tidsbegrensede oppdrag og håndtere arbeidstopper og sesongmessige svingninger. Som nevnt foran vil departementet derfor i samme proposisjon foreslå endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige tilsettinger.

Endringer i regelverket for ytelser under yrkesrettet attføring

I løpet av de siste årene har det vært en betydelig økning i antall personer som mottar attføringsytelser. Fra 1999 til 2002 økte antall personer med slike ytelser med 33 pst. Et høyt antall yrkeshemmede har også sammenheng med at mange er lang tid på attføring. 58 pst. av de yrkeshemmede registrert i Aetat i 1. halvår 2003 hadde vært registrert over ett år. I 2004 vil det bli arbeidet målrettet med å forkorte den samlede perioden på medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring for å sikre raskere tilbakeføring til arbeidslivet. Dette vil være gunstig for den enkelte og vil på noe sikt kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster.

Samlet periode utenfor arbeidslivet vil i noen tilfeller bli forlenget på grunn av at attføringen starter lenge etter at personen var i ordinært arbeid, som følge av en lang syke- og rehabiliteringsperiode. En raskere og bedre avklaring av den enkelte trygdemottakers muligheter for jobb, tilvisning til tilpasset tiltak, samt en tettere oppfølging, vil bidra til raskere overgang til arbeid.

Regjeringen foreslår at det fra 01.01.2004 lovfestes plikt til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt, senest ved utløpet av sykepengeperioden. Videre innføres plikt til ny, tilsvarende vurdering etter seks måneder med rehabiliteringspenger. Dette vil bidra til å korte ned den samlede perioden under rehabilitering og attføring, og personer på disse ordninger vil dermed bringes raskere frem til avklaring og tilbake til ordinært arbeid. Det vil bli lagt til rette for et nært samarbeid mellom trygdeetaten og Aetat i vurderingen av overføring til yrkesrettet attføring. Det vil bli tatt særlig hensyn til personer der de medisinske vilkårene ikke er til stede for rask avklaring.

I dag fatter trygdeetaten vedtak om at attføring skal forsøkes ut i fra en vurdering av medisinske vilkår, mens Aetat fatter vedtak om en person oppfyller vilkårene for rett til nødvendig og hensiktsmessig attføringstiltak ut fra en arbeidsmarkedsfaglig vurdering. For å forenkle og effektivisere saksbehandlingen vil det bli foreslått å samle myndigheten til å fatte vedtak i Aetat med virkning fra 01.07.2004. Smidig og rask overgang fra trygdeetaten til Aetat forutsetter tett kontakt mellom de to etatene. Det vil være fordel for den enkelte å forholde seg til en etat, og forankring i Aetat vil gi økt fokus på arbeidsevne. Samlet vil forslaget innebære raskere gjennomstrømning på medisinsk rehabilitering og attføring, og raskere overgang til arbeid.

For å styrke incentivene til rask overgang til arbeid vil Regjeringen fremme en odelstingsproposisjon med følgende forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 11 (yrkesrettet attføring):

• Innføring av varighetsbegrensning på tre år for skolegang som attføringstiltak.

  • Det er i dag ingen varighetsbegrensning i retten til å motta ytelser i forbindelse med utdanning under yrkesrettet attføring. Samtidig finnes det ikke klare indikasjoner på at utdanning med lang varighet øker overgangen til arbeid sammenlignet med noe kortere utdanning. Forslaget bidrar til raskere tilbakeføring til arbeid og økt fokus på yrkesrettete utdanninger med arbeid som mål. Det kan gjøres unntak fra varighetsbegrensningen for yrkeshemmede dersom de på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn andre.

• Heving av aldersgrensen for skolegang som attføringstiltak fra 22 til 26 år.

  • Mange vil normalt befinne seg i en utdanningssituasjon opp til 26 år. Forslaget bidrar til å motvirke at folketrygden finansierer ordinær utdanning. Det vil fortsatt kunne gjøres unntak for ungdom som på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn annen ungdom. Eksempel på yrkeshemmede som etter dette vil falle inn under unntaket er unge uføre, herunder ungdom som er født uføre, som er blitt uføre etter alvorlige trafikkskader og personer med alvorlige og langvarige sykdommer.

• Begrensning av rett til enkelte stønader for tiltaksdeltaker som samtidig mottar ordinær lønn gjennom tiltaksdeltakelsen eller lønn under sykdom.

  • Gjeldende regelverk gir ikke hjemmel for avkortning av attføringsstønadene pga. samtidig lønnsinntekt eller lønn under sykdom. Dette innebærer at den som er i et attføringstiltak kan få stønader i tillegg til ordinær lønn eller sykepenger, og dermed få enkelte utgifter kompensert både gjennom attføringsstønadene og gjennom skattemessige fradragsordninger. Dette svekker insentivet til å komme over i ordinært arbeid. For å hindre overkompensasjon foreslås det å begrense retten til enkelte stønader.

Perioden med rett til attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid foreslås redusert fra maksimalt tolv til seks måneder. Tiltaket vil bli kombinert med tettere oppfølging av målgruppen fra Aetat. Dette vil styrke insentivene til å få ferdig attførte ut i arbeid.

Hovedprioriteringer innen FOU-området

Departementet finansierer ulike utredninger, analyser, forsknings- og evalueringsprosjekter for å videreutvikle arbeidsmarkedspolitikken. Departementet vil vektlegge prosjekter som kan belyse forutsetninger for at flere blir inkludert i arbeidsmarkedet. Arbeidslivsprogrammet i regi av Norges Forskningsråd har satt i gang prosjekter i en rekke forskningsmiljøer som vil utvikle et bredt kunnskapsgrunnlag på dette feltet. OECD gjennomfører i 2003 en analyse av arbeidsmarkedet i Norge for eldre arbeidstakere. Prosjektvirksomheten i regi av departementet vil også bidra med forskningsresultater, blant annet om innvandrere, seniorer og personer med redusert funksjonsevne sin tilpasning på arbeidsmarkedet. På levekårsfeltet vil prosjekter som gir økt forståelse av sammenhenger mellom arbeidsmarkedsdeltakelse og fordeling av inntekt og lønn vektlegges. Blant annet vil prosjekter knyttet til likestilling og marginalisering stå sentralt. Norge deltar i internasjonalt samarbeid gjennom deltakelse i komiteer og møter i regi av OECD og EU, og bidrar økonomisk innenfor enkelte program. I tillegg foregår det en betydelig forsøksvirksomhet i regi av Aetat for bl.a. å utvikle og forbedre arbeidsmarkedstiltakene.