Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønns- og driftsutgifter for departementet. For 2005 foreslås bevilget kr 357 115 000. Den foreslåtte økningen i bevilgningen har bl.a. sammenheng med arbeidet med innføring av biometri i visum og pass, lønnsoppgjøret og prisjustering av budsjettet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget omfatter midler til utredning, opplæring og kompetansebygging, diverse EØS-tiltak mv. Det foreslås avsatt kr 400.000 til ordinære skjøtselsarbeider på grensen mot Sverige, Finland og Russland.

For 2005 foreslås bevilget kr 4 095 000.

Post 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader

Posten dekker erstatning av skadeverk påført utenlandske representasjoner i Norge, i henhold til de forpliktelser Norge har ifølge Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.

For 2005 foreslås bevilget kr 750 000.

Post 71 Diverse tilskudd

For å kunne øke bevilgningsforslagene på andre prioriterte områder, foreslås bevilgningen under denne posten redusert med 8,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2004. Dette vil innebære lavere tilskudd til opplysningsarbeid for freden, informasjon om europeisk samarbeid, tilskudd til nedrustningsformål og utenrikspolitisk forskning og utvikling. Det foreslås ingen særskilt bevilgning til tilskudd til internasjonale folkerettsinstitutter.

Det foreslås bevilget kr 23 348 000 til formålene spesifisert nedenfor:

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønn og drift av utenriksstasjonene, herunder flytteutgifter, innkjøp/drift/vedlikehold av stasjonenes bilpark, vakthold og sikring, leie, drift, inventar, utstyr og mindre vedlikehold knyttet til kontorer og boliger, samt kontorbidrag og embetsutgifter ved de honorære konsulatene og generalkonsulatene. Økningen har bl.a. sammenheng med rammeoverføringer fra Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Justisdepartementet til finansiering av spesialutsendinger, herunder politi- og tollsambandsmenn, tilknyttet utenrikstjenesten, pris-/kursjustering samt arbeidet med innføring av biometri i visum og pass.

For 2005 foreslås bevilget kr 825 751 000.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større utstyrsanskaffelser og innvendig vedlikeholdsarbeider ved utenriksstasjonene.

For 2005 foreslås bevilget kr 15 505 000.

Post 70 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker bl.a. dekning av uforutsette utgifter i forbindelse med bistand til nordmenn i utlandet.

For 2005 foreslås bevilget kr 128 000.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 101 Utenriksstasjonene, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3101, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

For 2005 foreslås bevilget kr 360 000.

Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker i at Utenriks­departementet i 2004 kan overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand, jf. forslag til romertalls­vedtak.

Post 01 Gebyrer

Inntektsforslaget omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester og bistand til enkeltpersoner ved utenriksstasjonene.

Post 02 Gebyrer – utlendingssaker

Inntektsforslaget omfatter behandlingsgebyrer på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser, samt fornyelse av tillatelser.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap 100, post 01 med tilsvarende merinntekter under kap. 3101, post 02.

Post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m.

Utenriksdepartementet mottar refusjon fra institusjoner til dekning av enkelte utgifter ved utenriksstasjonene der rammeoverføring av forskjellige grunner ikke er aktuelt. Dette gjelder blant annet oppgjør fra Innovasjon Norge for selskapets utsendinger og øvrige driftskostnader som følger av avtale om selskapets integrering i utenrikstjenesten. Posten benyttes videre til oppgjør fra Statsbygg til dekning av utenrikstjenestens utlegg for huseiers regning.

Det foreslås derfor fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene, post 01 Driftsutgifter og kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m., jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Ansvaret for budsjett og retningslinjer når det gjelder Regjeringens fellesrepresentasjon, er tillagt Utenriksdepartementet. Forvaltning av bevilgningen skjer etter behandling i Regjeringens representasjonsutvalg.

Utenriksdepartementet har en sentral rolle ved planlegging og gjennomføring av offisielle besøk fra utlandet. Departementet har budsjettansvaret for de utgiftene som ikke faller på Slottet ved statsbesøk til Norge, og for besøk på stats- og regjeringssjefsnivå. Utgifter i forbindelse med fagministerbesøk o.l. dekkes som regel av det enkelte fagdepartement.

Bevilgningen skal også dekke utgifter til bl.a. renhold av Regjeringens representasjonsbolig.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget kr 11 133 000. Økningen har i hovedsak sammenheng med 100 års-markeringen.

Post 01 Driftsutgifter

Kapitlet dekker utgifter ved DDMM Kongen og Dronningens statsbesøk og offisielle reiser til utlandet. Utgifter knyttet til HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessens samt Prinsesse Märtha Louises offisielle reiser i utlandet dekkes også over denne posten.

Rapport 2003

I 2003 ble det avlagt statsbesøk til Belgia og Brasil. HM Dronningen besøkte også Wien og Venezia i forbindelse med offisielle oppdrag, mens DDKKHH Kronprinsen og Kronprinsessen besøkte Russland og HKH Kronprinsen New York, også dette i forbindelse med offisielle oppdrag.

Budsjett 2005

For 2005 er det planlagt flere reiser til utlandet for DDMM Kongen og Dronningen. Disse omfatter både statsbesøk og offisielle besøk. Kronprinsparets besøksvirksomhet antas å bli betydelig i 2005. Aktivitetsøkningen har i hovedsak sammenheng med 100 års-markeringen.

For å dekke det økte aktivitetsnivå i 2005 foreslås bevilget kr 13 757 000.

Post 01 Driftsutgifter

Budsjett 2005

Posten dekker utgifter til departementets egen informasjonsvirksomhet i inn- og utland, departementets pressearbeid og besøksprogram samt kulturprosjekter og profileringsfremstøt i utlandet. Videre dekker posten nyhetsbasert informasjon om Norge, samt enkelte utgifter til honorar/godtgjørelse til kunstnere, konsulenter, oversettere m.m. Posten dekker også utvikling og vedlikehold av prosjekter på departementets intra- og internett samt ambassadenes hjemmesider under Norges­portalen.

For 2005 foreslås bevilget kr 25 085 000.

Post 70 Tilskudd til presse-, kultur- og informasjonsformål

Budsjett 2005

Posten dekker tilskudd til informasjons- og profileringsprosjekter samt presentasjon av norsk kunst og kultur i utlandet, herunder støtteordninger som forvaltes av kulturlivets egne organisasjoner. Videre dekkes tilskudd til informasjonstiltak om norske utenriks- og handelspolitiske spørsmål i Norge, og støtte til universitetssamarbeid i utlandet. Gjennom omprioriteringer vil prosjekter knyttet til 2005-markeringen utgjøre en betydelig andel av denne posten.

For 2005 foreslås bevilget kr 34 000 000.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det ble i 2000 opprettet en ordning for økonomiske overføringer rettet mot sosial og økonomisk utjevning i EU. Ordningen trådte i kraft 1. januar 2001, jfr. Innst. S. nr. 19 (2000-2001). Fristen for å gi tilsagn om støtte under ordningen løp ut 31. desember 2003, men utbetalingene vil fortsette utover denne dato.

Rammen for finansieringsordningen var på totalt 119 mill. euro. Den norske andelen ble beregnet til om lag 113,5 mill. euro, d.v.s. ca. 885 mill. kroner.

Mål

Finansieringsordningen ble opprettet med det formål å bidra til reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjellene mellom regionene i EØS-området med sikte på å fremme en vedvarende og balansert utvikling av handelen og de økonomiske forbindelsene mellom avtalepartene. Mottakerland var Portugal, Spania, Hellas og Irland. Målsettingen var at to tredeler av tilskuddene skulle gå til miljøprosjekter, herunder byfornyelse, tiltak mot forurensning i byområder og bevaring av europeisk kulturarv. Videre kunne prosjekter innen transport, herunder infrastruktur, og utdanning og opplæring, herunder akademisk forskning, motta støtte under ordningen.

Rapport 2003

Etter at finansieringsordningen kom i gang i 2001, tok det tid før sekretariatet for ordningen begynte å motta prosjektsøknader. De fleste søknadene måtte gjennom en konsultasjonsfase og var klare for behandling først i 2003, da samtlige 25 tilsagn under ordningen ble gitt. Det ble gitt tilsagn for totalt 113,6 mill. euro, d.v.s. 95 prosent av rammen. Av den samlede tilsagnsmassen svarer Norge for 95 prosent som utgjør 107,9 mill euro eller 841,6 mill. kroner. Av de samlede tilsagn gikk 93 pst. til miljøtiltak og resten til de øvrige prioriterte formål.

Det var ingen utbetalinger over denne posten i 2003.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås det bevilget 280 mill. kroner.

Post 72 Finansieringsordningen i det utvidete EØS, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Den utvidete EØS-avtalen som ble inngått 14. oktober 2003 omfatter bl.a. to nye finansieringsordninger, en EØS/EFTA-ordning på 120 mill. euro per år der Norges andel utgjør 94,59 pst., og en bilateral norsk ordning på 113,4 mill. euro per år. Begge ordningene gjelder for perioden 01.05.04 – 30.04.09. Formålet med ordningene er å bidra til reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjeller i EØS. Avtalen fastlegger formålet med støtten, hvilke land som skal motta støtte, fordeling av støtten mellom landene, hvilke innsatsområder midlene skal gå til samt visse retningslinjer for støtten. Finansieringsordningene vil også være viktig for å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og de respektive landene.

I henhold til utvidelsesavtalen vil mottakerlandene under denne ordningen være Estland, Latvia, Litauen, Polen, Den Tsjekkiske republikk, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta, Kypros, Hellas, Portugal og Spania. Søknadsbehandlingen av de første prosjektforslagene begynner høsten 2004. Norge er forpliktet til å stille til rådighet 113,4 mill. euro, tilsvarende 963 mill. kroner per år til den multilaterale ordningen, i henhold til dagens BNP-nøkkel for kostnader i EØS-relaterte aktiviteter.

Mål

Utvidelsesavtalen fastsetter at midlene skal stilles til rådighet for prosjekter innen vern av miljøet, fremme bærekraftig utvikling, bevaring av den europeiske kulturarv, utvikling av menneskelige ressurser, helse og barneomsorg og forskning innen de nevnte områdene.

Budsjett 2005

Det forslås bevilget 350 mill. kroner. Det foreslås videre at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakt på 960 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidete EØS, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Formålet med den norske ordningen er bl.a. å bidra til å redusere de sosiale og økonomiske forskjellene i EØS gjennom å styrke de nye medlemslandenes evne til å delta fullt ut i det indre marked i et utvidet EØS. Mottakerne under den norske ordningen er de nye medlemslandene Estland, Latvia, Litauen, Polen, Den tsjekkiske repubikk, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros.

Mål

I tillegg til de samme sektorene som for EØS-ordningen, kan støtte også gis til gjennomføring av Schengen-samarbeidet og styrking av rettsvesenet, regionalpolitikk, regionalt samarbeid over landegrensene og faglig bistand til å gjennomføre EUs fellesskapsregelverk.

Budsjett 2005

Det foreslås bevilget 350 mill. kroner. Det foreslås videre at Utenriksdepartementet gis tilsagns­fullmakt på 960 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forvaltning av ordningene under post 72 og 73

For EFTA/EØS-ordningen er det opprettet en styringskomite med medlemmer fra de tre landene. Det er opprettet et felles kontor for de to finansieringsordningene, administrativt lagt under EFTA-sekretariatet i Brussel. Det er tilsatt direktør og fire nye saksbehandlere. Ytterligere saksbehandlere kan bli rekruttert hvis behovet tilsier dette. Sammen med Island og Liechstenstein er det utformet et regelverk for den multilaterale ordningen, og på norsk side tilsvarende regelverk for den norske ordningen. I dette arbeidet ble det trukket på erfaringene fra de tidligere EFTA/EØS-ordningene, fra EUs førtiltredelsesstøtte til de nye EU-landene, fra Handlingsplanen for søkerlandene til EU og fra norsk bistandsvirksomhet. I henhold til avtalen vil alle administrative kostnader forbundet med forvaltning av ordningene dekkes innenfor de avtalefestede rammer for ordningene.

Parallelt med å etablere strukturen for ordningene i Brussel er det fra norsk side gjennomført konsultasjoner med alle 13 mottakerland for å utforme og undertegne et styringsdokument for hver av ordningene. Styringsdokumentet fastlegger ansvars- og rollefordeling mellom partene i gjennomføringen av ordningene, samt presiserer nasjonale prioriteringer for den økonomiske støtten innenfor avtalens innsatsområder. I flere av landene er det fortsatt risiko forbundet med å gi finansiell støtte. Det er derfor lagt vekt på krav til kontroll og revisjon i styringsdokumentene og retningslinjene.

For å legge til rette for at norske aktører kan delta i finansieringsordningene, har Utenriksdepartementet tett kontakt med andre departementer, lokale myndigheter og nærings- og samfunnsorganisasjoner i arbeidet med styringsdokumentene og regelverket.

Post 01 Driftsutgifter

For 2005 foreslås bevilget kr 423 132 000.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større anskaffelser og ombygginger samt krise- og evakueringstiltak ved norske utenriksstasjoner i utviklingsland.

For 2005 foreslås bevilget kr 13 500 000.

Post 70 Malawi, kan overføres

I henhold til intensjonsavtalen fra 2001 er samarbeidet mellom Norge og Malawi konsentrert om økonomiske reformer, helse, hiv/aids og styresett. Norge administrerer Sveriges bistand på de samme hovedområdene. Norge gir i tillegg budsjettstøtte. Etter matvarekrisen i 2002 ble det i tillegg besluttet å trappe opp den norske støtten til landbruk. Malawi vil være pilotland for økt norsk innsats innen landbrukssektoren. FN er en viktig kanal for deler av den norsk-svenske bistanden i tillegg til bilaterale kanaler og frivillige organisasjoner. Engasjementet fra norske organisasjoner og Fredskorpset er økende. Total norsk bistand var på 199 mill. kroner i 2003, hvorav 77 mill. over denne post. Den gjeldende intensjonsavtalen revideres i 2004, og i den forbindelse tas det sikte på en fokusering av samarbeidet og en betydelig reduksjon av antall enkelttiltak.

Situasjonsbeskrivelse

Etter et langvarig diktatur ble flerpartisystem etablert i 1994. Landet har gjort betydelige demokratiske fremskritt siden dette. Viktige kontrollfunksjoner er grunnlovsfestet og institusjonalisert. Det ble holdt president- og parlamentsvalg i mai 2004, og den nye regjeringen har som erklært mål å øke den økonomiske veksten, styrke menneskerettighetene, arbeide for godt styresett og bekjempe korrupsjon. Den nye regjeringen har allerede vist handlekraft på disse områdene. Malawi er et av verdens fattigste land. Forventet levealder er sunket fra 48 år i 1990 til ca. 38 år, og 14 pst. av den voksne befolkningen antas å være hiv-smittet. Anslagsvis 65 pst. lever under den malawiske fattigdomsgrensen på omlag en halv dollar om dagen. Den økonomiske utviklingen er fortsatt svak, men tok seg noe opp i 2003 til 4,4 pst. mot 2,8 pst. i 2002. Hovedårsaken til den svake veksten har vært svak styring av den økonomiske politikken og svikt i jordbruket. Omtrent en tredjedel av driftsutgiftene på statsbudsjettet går til rentebetaling på den innenlandske gjelden, og budsjettsituasjonen er svært vanskelig. Gjeldsbetjeningsraten ligger på 8 pst. Anslag antyder at bistanden utgjorde ca. 20 pst. av BNI i 2002. Malawi har utarbeidet en fattigdomsstrategi, men tusenårsmålene vil bli umulige å oppfylle uten vesentlig bedret økonomisk utvikling. Malawi er rangert som nr. 165 av 177 land på UNDPs levekårsindeks. Budsjettet for 2003/2004 har imidlertid en bedret fattigdomsprofil i forhold til tidligere år. Det er iverksatt tiltak for å styrke kontrollen med offentlige utgifter og for å bedre skatteinntektene. Den umiddelbare matkrisen som fulgte av svikten i jordbruksproduksjonen, ser nå ut til å være over for størsteparten av befolkningen, men fattige har fortsatt lav matvaresikkerhet. Giverkoordineringen har kommet langt i enkelte sektorer som helse, hiv/aids og budsjettstøtte, men det er et stykke fram til en generelt god koordinering på alle viktige sektorer.

Mål

Malawi har følgende mål innenfor samarbeidsprogrammets områder:

Styresett:

• videreføring av desentraliseringsprosessen og overføring av finansielle ressurser og ansvar til distriktsforvaltningene

• gjennomføring av frie lokalvalg

• styrke uavhengigheten til konstitusjonelle organer for styresett og menneskerettigheter gjennom økte tilskudd over Malawis statsbudsjett og fravær av innblanding fra myndighetenes side i organenes operative virksomhet

• økt uavhengighet av massemedia ved at den statlige kringkasting øker dekningen av aktiviteter og saker relatert til den politiske opposisjonen, MR-organisasjoner og styresettspørsmål

• nedgang i økonomisk og seksuell utnyttelse av barn gjennom styrking og reformering av relevant lovverk, opprettelse av barnevennlige mottak på politistasjoner og gjennomføring av utstrakt veilednings- og bevisstgjøringskampanjer.

Økonomiske reformer/Budsjettstøtte:

• økonomisk vekst på 6 pst. i henhold til ny vekststrategi

• andel av befolkningen under Malawis fattigdomsgrense skal reduseres fra 65 pst. i 2003 til 59 pst. i 2005.

Helse, hiv/aids:

• grunnleggende helsetjenester skal bli tilgjengelige for alle

• spedbarnsdødeligheten skal reduseres til 90 per 1000 spedbarn innen 2007

• forhindre at nye generasjoner smittes med hiv/aids.

Landbruk:

• øke matvaresikkerheten for befolkningen

• redusere avhengigheten av tobakk som eksportvare og mais som matvare.

Bevilgningen skal i 2005 brukes til å støtte:

Styresett:

• arbeidet med å styrke distriktsråd og lokalforvaltning gjennom støtte til Desentraliseringssekretariatet

• sentrale konstitusjonelle organer som menneskerettskommisjonen, ombudsmannen og antikorrupsjonsbyrået

• UNDPs program for konsolidering av demokratiet

• UNICEFs arbeid for barns rettigheter.

Økonomiske reformer/Budsjettstøtte:

• gjennomføring av fattigdomsstrategien gjennom budsjettstøtte og økonomiske reformer, inkludert bedret budsjettstyring

• malawisk riksrevisjon, statistisk sentralbyrå, planleggingsdepartement og finansdepartementet, bl.a. ved samarbeid med norsk statistisk sentralbyrå og Sveriges riksrevisjon.

Helse, hiv/aids:

• Malawis sektorprogram for helse, gjennomføringen av distriktenes helseplaner og utdanning av leger gjennom «Malawi college of Medicine»

• vaksinasjonsprogrammer gjennom UNICEF og det nasjonale tuberkuloseprogrammet

• det nasjonale aidsprogrammet og samarbeid med FN-organisasjoner om aidsarbeid blant barn og unge.

Landbruk:

• Malawis landbruksuniversitet og praktisk ­orientert forskning og landbruksveiledning, bl.a. i samarbeid med norske institusjoner

• utviklingen av et bredere samarbeidsprogram i lys av at Malawi vil være et pilotland for norsk landbrukssatsing.

Med den nye intensjonsavtalen med myndighetene, som en er i ferd med å utarbeide, tas det sikte på at bistandssamarbeidet vil bli konsentrert og innsatsen fokusert på tre sektorer og budsjettstøtte. En vil også redusere antall enkelttiltak.

Rapport 2003

Rapportering på nasjonale mål

Styresett:

Distriktsforsamlinger er opprettet, og distriktene har utarbeidet prioriterte investeringsplaner selv om desentraliseringen fortsatt går sakte. Antikorrupsjonsbyråets arbeid med korrupsjonsforebygging er intensivert, og 464 etterforskningssaker er ferdigstilt siden oppstarten i 1998, hvorav 59 saker med 159 mistenkte har havnet i retten. 15 saker har gått igjennom rettssystemet, med syv domfelte. Saksmengden i de konstitusjonelle «vaktbikkjeinstitusjonene» Ombudsmannen, Menneskerettighetskommisjonen og Antikorrupsjonsbyrået har økt. Dette tyder på at befolkningens kunnskap i forhold til korrupsjon og grunnleggende menneskerettighetsarbeid er bedret. Malawi har gjennomgått lovverket for å styrke kvinner og barns rettigheter, og to lovforslag som bedrer kvinner og barns eiendoms- og arverett ble ferdigstilt for framlegging for parlamentet.

Økonomiske reformer/Budsjettstøtte:

Malawi har ikke klart å komme opp til den årlig veksten på 6 pst. som anses nødvendig for å få bukt med fattigdommen, selv om det var en økning i 2003. Den positive utviklingen i de sosiale sektorene i 1990-årene har stagnert. Myndighetenes arbeid med overvåking av gjennomføringen av fattigdomsstrategien har kommet i gang, men systemet har foreløpig begrenset kapasitet, og reduserte budsjetter har gitt regjeringen lite handlingsrom. Det har vært en viss fremgang i offentlig finansforvaltning, og sentrale lover er vedtatt. Den finanspolitiske kontrollen er bedret, og fattigdomsorienterte poster på budsjettet er skjermet. Regjeringens innstramming har bidratt til å redusere inflasjonen til ca. 10 pst. og rentenivået fra 45 pst. til 25 pst. Skatteinngangen økte betydelig til omlag 20 pst. av bruttonasjonalproduktet. Dette er høyt i afrikansk sammenheng. Regjeringen har imidlertid hatt problemer med å overholde forpliktelsene i IMF-programmet. Dette har også ført til forsinkelser i utbetaling av budsjettstøtten og problemer med budsjettbalansen.

Helse og hiv/aids:

Malawi kan vise til gode resultater på flere områder innen helse, og landets vaksinasjonsprogram ble kåret til verdens beste i 2003. Personellkrisen innen helsevesenet er imidlertid enorm og skyldes dels at medisinsk personell, særlig sykepleierne, blir rekruttert til privat sektor eller til utlandet og dels at mange dør av aids. Til tross for de sterke økningen i tuberkulosepasienter som en følge av hiv/aids, har det nasjonale TB-programmet vært vellykket. Dødeligheten er kraftig redusert og 70 pst. blir friske. I de senere år er det tegn som tyder på at hiv-smitte blant ungdom er i ferd med å flate ut. Antall personer som tar hiv-test har økt, men det er kun en svak økning i kondombruk. Hiv/aids-problematikken er meget sterkt fremme i offentlig debatt, og landets politiske ledelse har vist åpenhet om og engasjement for bekjempelse av epidemien.

Landbruk:

Myndighetene har startet arbeidet med å utvikle en realistisk ernæringspolitikk som grunnlag for økt matvaresikkerhet. Malawi har videre utviklet en politikk for diversifisering av landbruksproduksjonen for å gjøre landet mindre avhengig av tobakk som eksportvare og mais som matvare. Produksjonen av cassava økte med 200 tonn fra 2002 til 2003, og økt produksjon av bomull ble stimulert gjennom veiledning og økt tilgjengelighet til innsatsfaktorer.

Rapportering på forvaltningsmål

Styresett:

Innenfor styresettområdet ble det anvendt 21 mill. kroner over denne bevilgningen. Norge var en av fire givere til det nasjonale desentraliseringsprogrammet som ble startet i 2002 med Kommunenes Sentralforbund som faglig samarbeidspartner. I de fleste av 36 lokaladministrasjoner kom infrastruktur og personell på plass, og kapasiteten styrkes gradvis. En tredjedel av den norske støtten gikk til gjennomføring av prioriterte investeringsplaner for distriktene. Støtten til Sivilombudsmannen, Menneskerettighetskommisjonen og Antikorrupsjonsbyrået bidro til at disse er blitt mer kjent og har mottatt flere henvendelser fra befolkningen. Lovkommisjonen gjennomgikk deler av lovverket for å styrke likestilling og barns rettigheter. Lov om vold i hjemmet ble utarbeidet, men er ikke vedtatt av parlamentet. Politistasjoner bedret rutiner for mottak av ofre, og viktig arbeid knyttet til håndheving av lover relatert til barns rettigheter igangsatt. Norsk støtte bidro videre til bedret nasjonal kunnskap og informasjon om barnearbeid, samt overvåking av omfanget. Den norske støtten bidro også til økt folkelig deltakelse i styre og politikk gjennom UNDP’s program for konsolidering av demokratiet.

Økonomiske reformer/Budsjettstøtte:

EU, Norge, Storbritannia, Sverige og Verdensbanken samarbeidet om betingelsene for å yte budsjettstøtte til Malawi. Støtten fokuserte særlig på kvaliteten på offentlig finansforvaltning og gjennomføring av et fattigdomsreduserende statsbudsjett og bidro således til at fattigdomsorienterte poster på budsjettet ble skjermet. Norge utbetalte 40 mill. kroner i 2003, men utbetalingene ble forsinket på grunn av Malawis problemer med å følge IMF-programmet.

Helse og hiv/aids:

Det ble brukt 35 mill. kroner til å støtte nasjonale programmer for helse og bekjempelse av hiv/aids. I påvente av et sektorprogram ga Norge øremerket støtte til distriktshelsetjenesten. Den norske støtten har bidratt direkte til bedring av kvalitet og kvantitet når det gjelder helsetjenester på lokalnivå. Norsk støtte via UNICEF har bidratt til bedrede vann- og sanitærforhold på landsbygda. Norge har også spilt en viktig rolle i forhold til vaksineprogrammet, GAVI, og det nasjonale tuberkuloseprogrammet. Norges støtte til innsatsen mot kolera har bidratt til at forekomsten av sykdommen ble redusert. Norge har videre bidratt med støtte til utdanning av leger, og legestudentinntaket økte fra 20 til 60 i 2003. Det ble knyttet gode faglige kontakter med norske medisinske miljøer, bl.a. Universitetet i Oslo. Norge bidro med støtte til Malawis aidssekretariat og til et fond hvor frivillige organisasjoner kan søke om midler til forebyggende hiv/aids-arbeid på lokalplan. Norge samarbeider særlig nært med Storbritannia om forvaltningen av bistanden innen helse og hiv/aids.

Landbruk:

Det ble gitt støtte til landbruksuniversitetet Bunda med Norges Landbrukshøgskole/Noragric som faglig partner.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås det bevilget 120 mill. kroner.

Post 71 Mosambik, kan overføres

I tråd med intensjonsavalen fra 2000 er samarbeidet konsentrert om fire satsingsområder; helse, energi, fiskeri og desentralisering/reformer i offentlig sektor. Det gis også budsjettstøtte. I 2003 ble det gjennomført en midtveisgjennomgang av intensjonsavtalen. I tråd med anbefalingene derfra er man i gang med å fokusere innsatsen på færre sektorer med klarere programtilnærming og redusere antall enkelttiltak. Flere norske statlige institusjoner samarbeider med tilsvarende institusjoner i Mosambik, i hovedsak med fokus på institusjonsbygging. Norsk næringslivs engasjement er i første rekke innen energisektoren. Flere norske frivillige organisasjoner er representert i Mosambik. Den samlede norske bistand var i 2003 på 383 mill. kroner, hvorav 235 mill. kroner over denne posten.

Situasjonsbeskrivelse

Mosambik fremstår i dag, 12 år etter fredsslutningen, som relativt stabilt. I november 2003 ble det avholdt lokalvalg. Valget foregikk i fredelige former, og regjeringspartiet FRELIMO gjorde et bra valg. Statsadministrasjonen er svak, og reformarbeid pågår i flere sektorer. Korrupsjon i offentlig sektor er et problem. En ny anti-korrupsjonslov er under utarbeidelse og forventes vedtatt i 2004. Media er relativt uavhengig, utfordringen er å nå ut til det brede lag av befolkningen. Grunnloven ivaretar mange av de grunnleggende menneskerettighetene, men i praksis skjer det stadig overtramp. Kvinner og barn er særlig utsatt. De siste 15 årene har FRELIMO endret den økonomiske politikken i markedsøkonomisk retning. Den økonomiske veksten har vært høy og har stabilt ligget på rundt 8 pst. Den var i 2003 på 7,1 pst. Mosambiks fattigdomsstrategi (PARPA) ble vedtatt i 2001, og landet ble godkjent for gjeldslette under HIPC-initiativet samme år. Fortsatt høy økonomisk vekst og bedre fordeling vil være viktig for å oppnå så vel målene i PARPA som tusenårsmålene. Med den veksten landet har opplevd de siste årene kan det være mulig å nå målet om å halvere andelen fattige innen 2015. Resultater fra en undersøkelse publisert av Statistikkbyrået viser at andelen av befolkningen som lever i ekstrem fattigdom er redusert fra 69 pst. i 1995/1996 til 54 pst. i 2002/2003. Men fattigdommen er fremdeles omfattende, og landet rangerte i 2003 som nr. 170 av 175 land på UNDPs indeks for levekår. 14 pst. i aldersgruppen 15-49 år er hiv/aids smittet. Bistanden finansierer omlag halvparten av statsbudsjettet, tilsvarende 14 pst. av BNI. Gjeldsbetjeningsraten er på 7 pst. Regjeringen og giverne har tatt viktige skritt når det gjelder harmonisering av bistanden. Et felles rammeverk for resultatrapportering og harmonisering basert på den nasjonale fattigdomsstrategien ligger nå til grunn for samarbeidet. Giverkoordineringen fungerer meget godt i Mosambik, og Norge er en aktiv bidragsyter til dette. Nesten halvparten av bilateral bistand til Mosambik ytes i form av generell budsjettstøtte sammen med 13 andre givere. Samtidig blir finansforvaltningen forbedret. Givernes samarbeid omkring reformarbeidet har blitt styrket gjennom opprettelse av fellesfond med felles finansiering og rapporteringsmekanismer.

Mål

Følgende mål i regjeringens fattigdomsstrategi og rammeverket for gjennomføringen av strategien (PAF) er sentrale for norsk utviklingssamarbeid:

Styresett, forvaltningsreform og desentralisering:

• reform av statens finansforvaltning og oppretting av et offentlig innkjøpssystem basert på internasjonale anerkjente prinsipper og regler for offentlige innkjøp

• utarbeide, godkjenne og gjennomføre en handlingsplan mot korrupsjon

• restrukturere, profesjonalisere og desentralisere forvaltningen, herunder utarbeide forskrifter til ny lov om lokalforvaltning

• styrke lokale myndigheters evne til å utarbeide sosiale og økonomiske planer og levere infrastruktur i samråd med lokalbefolkningen.

Helse:

• redusert mødredødelighet og spedbarns­dødelighet

• økt tilgang til grunnleggende helsetjenester

• redusert infeksjonsrate og dødelighet relatert til hiv/aids.

Energi:

• økt tilgang til strøm med 30 000 nye tilknytninger i 2005

• styrke myndighetenes kapasitet til å regulere og ivareta nasjonale økonomiske og miljømessige hensyn innen sektoren.

Fiskeri:

• øke nasjonale inntekter gjennom eksport, ­primært av reker

• økt tilflyt av fisk for nasjonal matforsyning gjennom økt produksjon innen småskalasektoren og bedre tilgang til markeder i større befolkningssentra.

Budsjettstøtte:

• prioritere offentlige tjenesteytende aktiviteter som bidrar til fattigdomsreduksjon, f.eks. primærhelse, grunnutdanning, vannforsyning og landbruksveiledning.

Bevilgningen skal i 2005 brukes til å:

Styresett, forvaltningsreform og desentralisering:

• bidra til gjennomføring av reformene i offentlig sektor gjennom et fellesfond

• bidra til styrking av antikorrupsjonsenheten under riksadvokatens kontor

• bidra til deltakende distriktsplanlegging og infrastrukturbygging i 24 distrikter gjennom FNs Kapitalutviklingsfond (UNCDF)

• bidra til en desentralisert statsforvaltning gjennom myndighetenes statlige reformprogram

• bidra til styrking av Mosambiks statistikkinstitutt gjennom et felles skandinavisk program.

Helse:

• bidra til oppfølgingen av Mosambiks helsestrategi gjennom et ubundet felles fond, herunder gjennomføring av den nasjonale hiv/aidsplanen

• bidra til bedre reproduktive helsetjenester for ungdom og hiv/aids-forebygging gjennom FNs befolkningsprogram (UNFPA).

Energi:

• bidra til økt tilgang til strøm gjennom utbygging av linjenettet på landsbygda

• bidra til institusjonell styrking i sektoren gjennom institusjonssamarbeid med norske institusjoner.

Fiskeri:

• bidra til kompetansebygging innen politikkutforming, forvaltning og forskning gjennom institusjonssamarbeid med norske institusjoner

• bidra til utbedrede rammebetingelser i privat sektor (industrifiske, småskalafiske, akvakultur) gjennom IFAD og norske institusjoner.

Budsjettstøtte:

• bidra til gjennomføringen av Mosambiks fattigdomsstrategi (PARPA) med de årlige framdriftsindikatorene i PAF og finansforvaltningsreformen.

I tråd med anbefalinger fra midtveisgjennomgangen av intensjonsavtalen vil arbeidet med fokusering av innsatsen til tre hovedsektorer og budsjettstøtte videreføres.

Rapport 2003

Rapportering på nasjonale mål

Styresett, forvaltningsreform og desentralisering:

Utvikling og introduksjon av et nytt system for finansforvaltning ble igangsatt, men er forsinket. Utkast til en ny forskrift, som skal definere regler og rutiner for et nytt innkjøpssystem, ble påbegynt. En korrupsjonsstudie ble påbegynt som en første del av prosessen med handlingsplanen mot korrupsjon. En ny lov om lokalforvaltning ble godkjent av nasjonalforsamlingen i 2003. 21 av 128 distrikter utarbeidet økonomiske og sosiale planer og bygget infrastruktur i samråd med lokalbefolkningen. To regionale opplæringsinstitusjoner for utdanning av offentlige funksjonærer har startet sin virksomhet.

Helse:

Tilgangen til medisiner og generelle helsetjenester økte, og det etablerte fellesfondet for medisinimport lyktes i en økonomisering av innkjøp og mer effektiv import og distribusjon. Antall fødsler som skjer på helseinstitusjoner økte fra 43 pst. i 2002 til 45 pst. i 2003. En helsedemografisk studie viser god framdrift i vaksinasjonen av barn i perioden 1997-2003, men de oppsatte målene ble ikke nådd. Vaksineringsprogrammet har økt dekningen fra 93 pst. i 2002 til 95 pst. i 2003. Selv om dødeligheten for barn under fem år sank fra 262.6 pr. 1000 levende fødte i 1997 til 178 pr. 1000 levende fødte i 2003, viser husholdsundersøkelsen at 41 pst. av alle barn under fem år er kronisk underernærte. En nasjonal hiv/aidsplan for helsesektoren, som inkluderer oppstart av behandling med ARV-medisiner, ble godkjent av myndighetene.

Energi:

25 000 nye tilknytninger til linjenettet mot planlagte 17 000 ble installert. Bare åtte av totalt 128 distriktshovedsteder gjenstår å elektrifisere. Et juridisk rammeverk for regulering, konsesjoner og lisensprosedyrer for elektrisitetssektoren ble utarbeidet. En gradvis økning av strømtariffer ble påbegynt. Tilknytting av Pemba og Lichinga til linjenettet ble startet. Regionalt samarbeid ble fremmet gjennom økt handel på den regionale kraftbørsen. Leting etter gass ble utført under privat konsesjon og ytterlige konsesjoner tildelt.

Fiskeri:

Det ble registret en økning i fangstvolumet av fisk og reker på 12,7 pst., men en mindre nedgang i eksportinntektene tilsvarende 1,1 pst. grunnet lavere priser på reker. Økt satsing på småskalafiske har gitt positive resultater på levestandarden i lokale fiskesamfunn.

Budsjettstøtte:

64 pst. av budsjettmidlene ble brukt på utgiftsområder prioritert i fattigdomsstrategien. Den årlige, felles gjennomgangen av budsjettstøtten viste stor grad av måloppnåelse innenfor helse, utdanning, jordbruk og infrastruktur. Skatte- og avgiftsinngang økte og tilsvarte i 2003 14,2 pst. av bruttonasjonalprodukt. Som et ledd i å øke innenlandsk verdiskapning ble det tatt initiativ til forenkling av regelverket for næringsvirksomhet, men dette arbeidet går sakte. Et ineffektivt byråkrati vurderes som en av de alvorligste hindre for vekst i den private sektor.

Rapportering på forvaltningsmål

Styresett, forvaltningsreform og desentralisering:

Utbetaling over denne bevilgningen utgjorde i 2003 18 mill. kroner.

En institusjons- og finansforvaltningsanalyse utarbeidet av Riksadvokatens kontor ble ferdigstilt.

Finansiell støtte via FNs Kapitalutviklingsfond bidro til at tre nye distrikter utarbeidet planer og bygget infrastruktur i 2003. Avtalen inkluderer finansiell støtte til restrukturering og desentralisering, nytt lønnssystem og utforming av en handlingsplan mot korrupsjon. Innledende fase av programmet for å bygge lokal forvaltningskapasitet for bygdeveier ble ferdigstilt. Programmet inkluderer bl.a. en samarbeidsavtale mellom Det norske veidirektoratet og Mosambik.

Helse:

Norsk støtte til helsesektoren over denne bevilgningen utgjorde i 2003 104 mill. kroner. Hoveddelen av støtten ble kanalisert ubundet til et fellesfond for å finansiere oppfølgingen av Mosambiks helsestrategi og den nasjonale fattigdomsstrategien. En intensjonsavtale med Helsedepartementet for finansiering av sektorprogrammet ble undertegnet av ni givere. Avtalen bidrar til å harmonisere ekstern finansiering og styrke nasjonale systemer og prosesser. Kapasitetsbygging og institusjonell styrking av helsedepartementet ble gitt fokus. Av den norske støtten utgjorde omlag 50 pst. bidrag til innkjøp av medisiner og medisinske forbruksvarer. Gjennom UNFPA støttet Norge et program for ungdommers reproduktive helse og bekjempelse av hiv/aids.

Energi:

Samlet norsk støtte til energisektoren utgjorde i 2003 84 mill. kroner. Støtten omfattet videreføring av institusjonssamarbeidet med Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat og tilsvarende institusjoner i Mosambik. Utbygging av en transmisjonslinje ble startet opp. Forberedelser til utvikling av et distribusjonsnett samt promovering av utbyggingen av et vannkraftverk ble gjennomført. Med faglig bistand fra Norge tildelte Mosambik konsesjoner for utvikling av gassfelt og til privat deltakelse i strømforsyningen. Norge støttet også utviklingen av det juridiske rammeverk for regulering av gass- og elektrisitetssektoren, samt tilrettelegging for økt elektrifisering på landsbygda. Framdriften er noe forsinket grunnet svak mottakerkapasitet. En gruppe ble nedsatt i 2003 for å fremme programtilnærming og giverkoordinering innen sektoren.

Fiskeri:

Programmet for forbedring av fiskeriforvaltning og kartlegging av fiskeressurser, som er et samarbeid med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, ble gjennomgått. Gjennomgangen pekte på positive resultater for Fiskeriministeriets forskningsbaserte forvaltningskompetanse, inkludert forbedret kapasitet for innsamling og bearbeiding av data, regulering av de marine rekefiskeriene og kvalitetskontroll, samt bedre rammevilkår for private aktører. Utbetalingen i 2003 var på 4 mill. kroner.

Budsjettstøtte:

I 2003 ble det gitt 76 mill. kroner i form av direkte budsjettstøtte. Dialogen fokuserte på å synliggjøre bruken av budsjettmidlene samt utbedrede systemer for intern og ekstern revisjon. Norge tok sammen med Danmark og Sverige initiativ til en systematisk og helhetlig vurdering av risiko knyttet til budsjettstøtte.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås det bevilget 210 mill. kroner.

Post 72 Tanzania, kan overføres

I henhold til intensjonsavtalen fra 2002 er samarbeidet konsentrert om styresett med vekt på offentlige reformer og kamp mot korrupsjon, utvikling av landsbygda med vekt på forvaltning av naturressurser og veier, sosial utvikling med vekt på utdanning og bekjempelse av hiv/aids. Samlet norsk støtte utgjorde i 2003 477 mill. kroner, hvorav 210 mill. kroner over denne post. Av samlet støtte på 477 mill. kroner ble 44 mill. kroner kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner. Intensjonsavtalen vil bli gjennomgått i 2004 med sikte på ytterligere å konsentrere stat-til-stat samarbeidet. Rundt 40 pst. av den totale bistanden til Tanzania var budsjett- eller sektorprogramstøtte.

Situasjonsbeskrivelse

Tanzania har en stabil politisk situasjon. Opposisjonen er svak og splittet. Spenningen i unionsdannelsen mellom fastlandet med omlag 33 millioner innbyggere og Zanzibar med knapt 1 million innbyggere er en potensiell kilde til politisk uro. Til tross for den pågående tilbakevendingen av flyktninger har Tanzania fremdeles et stort antall flyktninger – ca. 450 000 – fra nabolandene. Menneskerettighetssituasjonen i Tanzania er sammensatt, og arven fra tiår med ettpartisystem er ennå ikke helt borte. På fastlandet er det relativt stor grad av pressefrihet, men stengingen av den eneste uavhengige avisen på Zanzibar høsten 2003 gir grunn til bekymring. Myndighetene gjennomfører en rekke reformer innen offentlig forvaltning, noe som er en stor utfordring gitt den begrensede kapasiteten til gjennomføring som finnes. Regjeringen har vist vilje til å etablere institusjoner og strategier for å bekjempe korrupsjon. Imidlertid opererer disse institusjonene ennå ikke effektivt, bl. a. grunnet begrenset kapasitet.

Tanzania er rangert som nr. 162 av 177 land på UNDPs levekårsindeks. Fattigdomsutviklingen i Tanzania har hatt en svak forbedring de siste ti årene. Tall fra 2001 viser at 18 pst. av befolkningen lever i ekstrem fattigdom, mot 21,6 pst. i 1991/1992. For å nå tusenårsmålet om halvering av andelen fattige innen 2015 kreves en økonomisk vekst på 8 pst. mot 5 pst. i 2003. I den kommende revisjonen av Tanzanias strategi for fattigdomsreduksjon (PRS) ønsker myndighetene å fokusere på områder som sikrer fortsatt økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon, herunder landbruk, infrastruktur og privat sektor. I tillegg ønsker myndighetene økt innsats for å formalisere eiendomsregistrering i uformell sektor.

Tanzania har de siste årene bedret sin makro­økonomiske situasjon. Inflasjonen er om lag 4 pst. Gjeldsbetjeningsraten viser en positiv trend og er nede på 7 pst. Budsjettunderskuddet er redusert som følge av bedret budsjettdisiplin. Innenlands ressursmobilisering er økende. Total bistand til Tanzania utgjorde i 2003 13,4 pst. av bruttonasjonalinntekt. Norge yter omfattende budsjettstøtte i samarbeid med andre givere. Samarbeidet mellom givere og myndigheter er godt, og giverne viser stor vilje til harmonisering. «Tanzania Assistance Strategy» (TAS) er et rammeverk for utviklingssamarbeidet der målet er å redusere transaksjonskostnader og bidra til en mer effektiv bruk av bistandsmidler.

Mål

Tanzanias mål for hovedsatsingsområdene er å:

Styresett:

• gjennomføre reformer i offentlig sektor, herunder lokalforvaltning, finansforvaltning og offentlig tjenesteyting

• styrke selvstyret til distriktene for å bedre sosiale tjenester og styrke deltagelse i planleggingsprosesser gjennom økt tilgang til midler og fullmakter gjennom programmet for reformer i lokalforvaltningen

• redusere korrupsjon i offentlig sektor ved å styrke offentlig finansforvaltning, riksrevisjonen, statlige innkjøpsprosedyrer og nasjonalt statsregnskapssystem gjennom pågående reformprogrammer. Nasjonal antikorrupsjonsstrategi og -handlingsplan følges opp gjennom bedret rapportering fra nasjonalt og lokalt nivå.

• gjennomføre frie og rettferdige valg.

Miljø og naturressursforvaltning:

• bedre offentlig sektors innsats for bærekraftig utvikling ved at innsatsen innen miljø samles til ett formelt sektorprogram

• øke folkelige deltakelse i forvaltningen av naturressursene, skape nye inntektskilder og bidra til fattigdomsreduksjon ved økt samhandling mellom nasjonale og regionale myndigheter og lokalbefolkningen gjennom lokalforvaltningsprogrammet.

Veisektoren:

• bedre adgang til markedene og tilflyt av innsatsfaktorer til landbruket gjennom distriktsutviklingstiltak, bl.a. utbedring av veinettet.

Utdanning:

• eliminere analfabetismen innen 2010

• sikre lik tilgang til utdanning for gutter og jenter innen 2005.

Hiv/aids:

• gjennom medisinering reversere smitteraten av hiv/aids innen 2015.

Budsjettstøtte:

• redusere fattigdom ved at midler sikres til ­prioriterte sektorer.

Bevilgningen skal i 2005 brukes til å:

Styresett:

• bidra til reformer innen offentlig finansforvaltning og lokalforvaltning gjennom støtte til aktuelle sektorprogrammer

• styrke offentlige institusjoner som er etablert for å bekjempe korrupsjon, samt frivillige organisasjoner, gjennom samfinansiering med UNDP

• bidra til frie og rettferdige valg i 2005 gjennom støtte til opprettelsen av et velgerregister og til gjennomføringen av valget.

Miljø og naturressursforvaltning:

• styrke arbeidet med bærekraftig utvikling og øke folkelig deltakelse i forvaltning av inntekter fra naturressurser gjennom støtte til miljøsektoren.

Veisektoren

• støtte utvikling av nasjonalt langtidsprogram for transportutvikling på landsbygda, veiutbedringer i utvalgte områder samt institusjonsbygging i Tanzanias veiadministrasjon.

Utdanning:

• bidra til bestrebelsene med å redusere analfabetisme og bedre muligheten for lik tilgang til utdanning for gutter og jenter gjennom støtte til sektorprogrammet for utdanning og til institusjonssamarbeid mellom norske og tanzaniske utdanningsinstitusjoner.

Hiv/aids:

• støtte tiltak rettet mot mor/barn og foreldreløse

• bidra til gjennomføring av den nasjonale planen for pleie og behandling av aids-syke.

Budsjettstøtte:

• bidra til redusert fattigdom ved at midler sikres til prioriterte sektorer.

Arbeidet med sterkere fokusering og konsentrasjon av den norske innsatsen i Tanzania vil gjennomføres parallelt med utviklingen av budsjettstøttesamarbeidet med andre sentrale giverland.

Rapport 2003

Rapportering på nasjonale mål

Styresett:

Reformer i lokalforvaltningen ble gjennomført i en rekke distrikter, opplæring igangsatt i samtlige ­distrikter og finansielle overføringsmekanismer etablert. Myndighetene startet opp en rekke tiltak innen reform av finansforvaltningen, men arbeidet med å integrere dette i et større program er forsinket.

Miljø- og naturressursforvaltning:

Rapporter fra Miljødepartementet og uavhengige evalueringer viser gode resultater når det gjelder å bedre forvaltningen innen fiske, skog og erosjonsbekjempelse. Bedre kapasitet innen lokalforvaltningen har ført til økt folkelig deltakelse og organisering omkring forvaltningen. Flere nye inntektskilder er skapt som et resultat av den bedrede forvaltningen innen jordbruk, skog, fiske og honningproduksjon.

Veisektoren:

Bygdeveiene er gitt høyere politisk prioritet, og tildelinger til utbedringer har økt. Standarden på bygdeveinettet er hevet, hvilket har ført til økt markedstilgang og reduserte transportkostnader. Forvaltningskapasiteten hos lokale myndigheter er bedret, både innen finansforvaltning, mer effektiv saksbehandling og økt bruk av lokale entreprenører.

Utdanning:

Det var en stor økning i antall barn som startet i grunnskolen, og målet om at 85 pst. av alle barn i skolepliktig alder skal starte i grunnskolen er oppnådd. Overgang fra grunnskolen til videregående opplæring er imidlertid svært lav, ca. 15 pst. og målene i PRS vil ikke bli oppfylt på dette punktet.

Hiv/aids:

Anslaget for hiv-forekomsten gikk ned fra 11 pst. i 2001 til 9,7 pst. i 2002.

Budsjettstøtte:

Den makroøkonomiske styringen bedret seg. Reformer innen finansforvaltning, offentlige tjenester, lokale myndigheter, utdanning og helse er satt i gang.

Rapportering på forvaltningsmål

Styresett:

Norsk støtte bidro til at tanzaniske myndigheter kunne etablere reformprogrammet innen offentlig finansforvaltning. Dette reformprogrammet er sentralt for å redusere offentlig korrupsjon. Annen norsk støtte for å bekjempe korrupsjon gikk til styrking av offentlige anti-korrupsjonsinstitusjoner. Norsk støtte på dette området var på om lag 25,5 mill. kroner.

Miljø og ressursforvaltning:

Gjennom miljøprogrammets satsing på bedret forvaltning og en sterkere lokal forankring av virksomheten, har norsk støtte bidratt til økt matvaresikkerhet og økte inntekter for småbønder, særlig kvinner. Samlet norsk støtte på området var 12 mill. kroner.

Veisektoren:

Den norske innsatsen på veisektoren resulterte i utarbeidelsen av et nasjonalt langtidsprogram for bygdeveier. Norge bidro også til utvikling av nasjonal entreprenørindustri, spesielt innen vedlikehold av hovedveinettet og utvikling av entreprenører med spesialisering innen arbeidsintensive metoder for bygdeveiene. Norge bidro til at arbeidsintensive metoder nå blir offisiell politikk. I tillegg bidro Norge til rehabilitering av hovedveiforbindelsen til Zambia. Total norsk støtte til veisektoren var i 2003 på 77 mill. kroner.

Utdanning:

Støtten gikk til programmet for grunnutdanning og til rammeavtaler med tre universiteter.

Den norske støtten til grunnutdanningen inngår i samfinansieringen med åtte land. Giverne og myndighetene gjennomførte i 2003 den første gjennomgangen av programmet. Den viste at relativt gode resultater var oppnådd når det gjelder antall barn i skolepliktig alder som starter i skolen, kjønnsdimensjonen og bygging av nye skoler. Det arbeides nå bevisst for å gi utdanningsprogrammet et motsvarende kvalitativt løft. Den norske støtten til universitetet i Dar es Salaam gikk i hovedsak til universitetets omstillingsprosess for å gjøre universitetet til en moderne, effektiv og relevant institusjon. Sluttgjennomgang av samarbeidet med Mzumbe Universitet slo fast at den norske støtten hadde bidratt til å gjøre universitetet til en mer bærekraftig institusjon. Støtten til jordbruksuniversitetet Sokoine viste at anvendt forskning er relevant for bøndene, og støtten har ledet til en tydeligere kobling til fattigdomsreduksjon. Total norsk støtte til utdanningssektoren var i 2003 på 78 mill. kroner.

Hiv/aids:

Norsk støtte gikk i hovedsak gjennom frivillige organisasjoner via det nasjonale aidsprogrammet og den nasjonale kommisjonen for aidsbekjempelse. Norge støttet også Haydom Hospital i arbeidet med hiv/aids. Støtten bidro bl.a. til introduksjon av metoder for pleie og behandling og erfaringsbaserte tiltak. Støtten sikret også større deltagelse fra det sivile samfunn. Norge bidro med 7,5 mill. kroner til arbeidet mot hiv/aids.

Budsjettstøtte:

Rundt 30 pst. av Norges bistand til Tanzania ble gitt som budsjettstøtte gjennom programmet for fattigdomsreduksjon og bidro til de positive makro­økonomiske resultatene. Dette er kombinert med støtte til styrket finansforvaltning. Programmet ble  også støttet av Canada, Danmark, Irland, ­Nederland, Norge, Sveits, Sverige og i fellesskap og var kombinert med Verdensbankens låneprogram.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås det bevilget 280 mill. kroner.

Post 73 Uganda, kan overføres

I henhold til intensjonsavtalen fra 2001 er sam­arbeidet konsentrert om tre hovedområder: ­styresett, demokrati og menneskerettigheter, økonomisk vekst og næringsutvikling og sosial utvikling. Den norske støtten bidrar til gjennomføringen av landets fattigdomsplan (Poverty Eradication Action Plan – PEAP). I den politiske dialogen vektlegges internkonflikten i nordområdene, demokratisk utvikling og landets rolle i en konfliktfylt region. Det foregår et utstrakt samarbeid mellom norske og ugandiske forskningsmiljøer, samt norske og ugandiske frivillige organisasjoner. Uganda er ett av pilotlandene under næringsutviklings­strategien, og det er et økende engasjement fra norsk næringsliv i Uganda. En gjennomgang av intensjonsavtalen mellom Norge og Uganda gjennomføres i 2004, og det tas sikte på en konsentrasjon av samarbeidet og reduksjon av antall enkelttiltak. Samlet bilateral bistand var i 2003 på 271 mill. kroner, hvorav 140 mill. kroner over landrammen. Av samlet støtte ble 67 mill. kroner kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner.

Situasjonsbeskrivelse

Uganda hadde en imponerende økonomisk utvikling i 1990-årene med en gjennomsnittlig vekst på over 6 pst. i året. De senere årene har veksten stagnert og var på 4,4 pst. i 2003. Målsettingen i PEAP om at andelen fattige skal ned til 10 pst. innen 2017 vil kreve en økonomisk vekst på minst 7 pst. Dette blant annet for å holde tritt med den høye befolkningsveksten som ligger på 3,4 pst.

Uganda rangeres som nr. 146 av 177 land på UNDPs indeks for levekår, og kampen mot fattigdom står i sentrum for den ugandiske regjeringens politikk. Andelen innbyggere som lever under fattigdomsgrensen gikk ned fra 56 pst. i 1992 til 35 pst. i 2000. Siste husholdsundersøkelse viste imidlertid at andelen fattige har økt til 39 pst. i 2003, samtidig som regionale ulikheter og velstandsforskjeller mellom grupper i samfunnet er økende. Det er sannsynlig at Uganda vil nå tusenårsmålet om en halvering av andelen fattige innen 2015, det vil si at andelen fattige kommer under 28 pst. Giverne finansierer omtrent halve statsbudsjettet. På tross av omfattende gjeldslette gjennom HIPC-initiativet utgjør nåverdien av Ugandas gjeld over 300 pst. av årlig eksport. Gjeldsbetjeningsraten er på 7 pst. I budsjettåret 2002/03 ble forsvarsutgiftene økt på bekostning av andre, ikke beskyttede budsjettposter. Fattigdomsfondet (Poverty Action Fund – PAF) er beskyttet mot utgiftskutt og ble ikke rammet.

Uganda er inne i en kritisk fase hva angår den økonomiske så vel som den politiske utviklingen. Regjeringen har erklært at den ønsker overgang til flerpartisystem. Samtidig har viljen til å endre på lover som begrenser partipolitisk aktivitet og legger til rette for flerpartivalg vært begrenset. Initiativ rettet mot å endre grunnlovens bestemmelse om at presidenten kun kan sitte i to perioder, tyder på at overgangen ikke vil foregå uten komplikasjoner. President- og parlamentsvalg skal holdes i 2006. Det rapporteres om brudd på menneskerettighetene. Media er relativt frie, men er også utsatt for ulike former for kontroll og sensur. Myndighetene viser ikke tilstrekkelig vilje til å følge opp sin politikk for bekjempelse av korrupsjon og styrking av rettsvesenet.

Konflikten i Nord-Uganda har bredt om seg. Den humanitære situasjonen er dramatisk forverret, og antallet internt fordrevne er nå oppe i 1,8 millioner. En løsning på konflikten er en forutsetning både for fattigdomsbekjempelse og videreutvikling av demokrati og politisk stabilitet i Uganda. Den regionale situasjonen er forbedret med en revitalisering av samarbeidet innen East African Community og forbedring av forholdet til Den Demokratiske Republikken Kongo og Rwanda.

Samarbeid med giverne er preget av stor grad av nasjonalt eierskap, og Uganda har kommet langt med hensyn til giverkoordinering, harmonisering og effektiv bruk av bistandsmidler. Det er utarbeidet et sett med prinsipper for partnerskap mellom myndighetene og giverne som blant annet angir budsjettstøtte som den foretrukne bistandsform.

Mål

Følgende mål i Ugandas fattigdomsstrategi og tilhørende sektorstrategier er relevante for norsk utviklingssamarbeid:

Godt styresett, demokrati og menneskerettigheter:

• bedre rettssikkerheten gjennom styrking av justissektoren (straffe- og forretningsrettspleie)

• bedre menneskerettighetssituasjonen med ­hensyn til tortur, tilfeldige arrestasjoner, rett­sikkerhet og ytringsfrihet

• mer effektiv og transparent bekjempelse av ­korrupsjon gjennom finansforvaltning, etterforskning og straffeforfølgning

• demokratisering ved styrking av nasjonalforsamlingen og valgkommisjonen.

Økonomisk vekst og næringsutvikling:

• øke økonomisk vekst fra 5 pst. til 6,5 pst. og redusere inflasjonen fra 5,7 pst. til 3,5 pst.

• øke skatteinntektene fra 12,1 pst. av BNP i 2002/2003 til 16,3 pst. i 2013/2014

• øke private investeringer fra 17 pst. av BNP i 2002/2003 til 21,1 pst. i 2013/2014

• bedret infrastruktur, herunder økt produksjon og forbruk samt stabil forsyning av elektrisitet.

Sosial utvikling:

• bedring av fattiges livskvalitet gjennom allmenn grunnutdanning og bedre kvalitet og tilgang på utdanning på alle nivåer, blant annet:

  • 100 pst. netto innskrivningstall i grunnskolen innen 2017

  • 100 pst. av elevene fullfører 4 års grunnutdanning innen 2017

  • økning i antall studenter som tar høyere utdanning fra 75 000 til 126 000 i 2015

• bedring av fattiges livskvalitet, særlig redusere sykelighet og dødelighet, gjennom en tilgjengelig og velfungerende primærhelsetjeneste, basert på 1999/2000 nivå:

• reduksjon av barnedødelighet fra 97 til 68 per 1000 i 2005

• reduksjon av mødredødelighet fra 506 til 354 per 100 000 i 2005

• reduksjon i hiv/aids forekomst fra ca. 10 pst. til 6 pst. i 2005.

Budsjettstøtte:

• redusere andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen til under 10 pst. innen 2017.

Bevilgningen skal i 2005 brukes til å:

Godt styresett, demokrati og menneskerettigheter:

• bidra til at sentrale offentlige institusjoner knyttet til godt styresett, som Nasjonalforsamlingen og Menneskerettighetskommisjonen, settes i stand til å etterleve sitt mandat ved direkte støtte til deres arbeid

• bidra til oppfølging av myndighetenes antikorrupsjonsstrategi ved støtte til direktoratet for etikk og integritet

• styrke rettsvesenet gjennom støtte til justis­sektorprogrammet

• bidra til demokratiutvikling gjennom folkeopplysning og velgeropplæring, menneskerettighets- og valgovervåking, hovedsakelig i samarbeid med andre givere og i regi av sivilt samfunn

• videreføre tiltak som styrker barns rettigheter.

Økonomisk vekst og næringsutvikling:

• bidra til god forvaltning av elektrisitetssektoren og økt tilgang på elektrisitet ved støtte til institusjonelle reformer og investeringer, inkludert utbedring av elektristetsnettverket

• bidra til omstrukturering og effektivisering av skogsektoren gjennom institusjonelt samarbeid

• bidra til etablering av et bedre rammeverk for privat sektor investeringer og bedriftsutvikling ved støtte til bl.a. en policy-enhet i Finansdepartementet og Africa Enterprise Fund

• videreføre innsatsen for å bidra til økt samarbeid mellom ugandisk og norsk næringsliv.

Sosial utvikling:

• styrke nasjonal kapasitet og mekanismer for koordinering av hiv/aids-innsatsen

• bidra til nasjonal kompetanse- og kapasitets­bygging samt styrking av utdanningssystemet gjennom videreføring av støtte til Makerere ­universitetet.

Budsjettstøtte:

• støtte gjennomføringen av landets fattigdomsplan, PEAP, gjennom budsjettstøtte til fattigdomsfondet PAF

• bidra til makroøkonomisk stabilitet.

I forbindelse med midtveisgjennomgangen av samarbeidet med Uganda tas det sikte på å redusere antall sektorer og antall enkelttiltak.

Rapport 2003

Rapportering på nasjonale mål Godt styresett, demokrati og menneskerettigheter:

Nasjonalforsamlingen, menneskerettighetskommisjonen og media har en tiltakende aktiv rolle og bidrar til kritisk offentlig debatt. Samtidig rapporteres det jevnlig om brudd på menneskerettighetene. Store investeringer er imidlertid foretatt under et program for justissektoren med sikte på økt kapasitet og kvalitet i politiet, fengselsvesenet og domstolene. Det er lagt frem rapporter fra offentlige granskningsutvalg om involvering i plyndring av naturressurser i DR Kongo fra ugandiske aktørers side og korrupsjon i forbindelse med innkjøp av helikoptre til militæret. Personene implisert i rapportene er ikke blitt straffeforfulgt. Innenfor hæren ble det igangsatt en omfattende opprulling av korrupsjon knyttet til utbetaling av lønninger til fiktive soldater. En ny lov for offentlig innkjøp er i ferd med å innføres på sentralnivået. I 2003 ble for første gang politikere og offentlige toppledere forpliktet til å oppgi og offentliggjøre eiendeler og inntekter.

Økonomisk vekst og næringsutvikling:

Den økonomiske veksten flatet i 2003 ut til 4,4 pst. På grunn av tørke i første halvdel av året, var gjennomsnittlig inflasjonsrate på hele 7,8 pst. Skatteinntektene begrenset seg til 12,1 pst. av BNP i 2002/03. Investeringer økte fra 19 til 21 pst. av BNP fra 1998/1999 til 2002/2003 i all hovedsak økning i private investeringer. Uganda sliter med å få privat sektor til å investere i ny infrastruktur for energi, bl.a. trakk investoren seg fra det neste store planlagte vannkraftprosjektet (Bujagali Falls). Myndighetene lyktes imidlertid med å overføre produksjonsvirksomheten fra det statlige elektrisitetsselskapet (UEB) til private operatører i 2003. Fra 2000 til 2003 er andelen av befolkningen tilknyttet elektrisitetsnettet økt fra 5 til 9 pst. nasjonalt, og fra 2 til 3 pst. på landsbygda.

Sosial utvikling:

Innen helsevesenet ble arbeidet med å bekjempe mødre- og barnedødelighet og fattigdomsrelaterte sykdommer som malaria intensivert, men det er for tidlig å måle resultater av innsatsen. Vaksinedekningen økte fra 68 pst. i 2001/02 til 84 pst. i 2003.

Uganda blir sett på som et foregangsland når det gjelder bekjempelse av hiv/aids. Forekomsten har ligget stabilt i overkant av 6 pst. de siste årene. Det gjenstår fortsatt store utfordringer, særlig knyttet til foreldreløse barn, konfliktområder og et svakt helsesystem.

Uganda innførte allmenn grunnskoleutdanning i 1997. Dette har ført til at nær 80 pst. av barna nå begynner på skolen, men bare omlag 40 pst. av elevene fullfører 4-årig grunnskole. Særlig er frafallet blant jenter stort. Det er derfor neppe lenger realistisk at Uganda kan nå tusenårsmålet om full grunnskoledekning i 2015.

Budsjettstøtte:

Uganda økte i 2003 offentlige utgifter til området som dekkes av fattigdomsfondet (PAF) fra 35,2 til 36,6 pst. av statsbudsjettet.

Rapportering på forvaltningsmål

Godt styresett, demokrati og menneskerettigheter :

Norge ledet en givergruppe som var i kontinuerlig dialog med myndighetene om spørsmål knyttet til demokratisk utvikling, menneskerettigheter og antikorrupsjon. Gruppen har etablert et felles fond for finansiering av tiltak som støtter opp om demokratisering og et åpnere politisk rom. Fondet støtter et flerårig program for velgeropplæring samt tiltak rettet mot å styrke sivilt samfunns evne til å overvåke den demokratiske utviklingen. Norsk støtte til justissektorprogrammet har bidratt til etablering av egne domstoler for næringslivssaker. Bedring av offentlig finansforvaltning er norsk hovedfokus i oppfølging av budsjettstøtten. På dette området anses Uganda for å være relativt avansert.

Økonomisk vekst og næringsutvikling:

Som oppfølging av næringslivsstrategien besøkte en ugandisk næringslivsdelegasjon Norge i november 2003, og åtte intensjonsavtaler om samarbeid mellom ugandiske og norske bedrifter om investerings- og handelssamarbeid ble undertegnet. Norsk støtte til institusjonelle reformer og investeringer i elektrisitetssektoren på 36 mill. kroner bidro blant annet til å dekke økt etterspørsel etter kraft, redusert behov for rasjonering, økt forsyningssikkerhet og reduksjon/fjerning av statlige subsidier. Andelen av befolkningen som er knyttet til elektrisitetsnettet er på de tre siste årene økt fra 5 til 6-7 pst. Den norske støtten bidro også til at det nå iverksettes omfattende tiltak for å omstrukturere og effektivisere skogsektoren.

Sosial utvikling:

Gjennom en samfinansieringsavtale med Sverige ble 30 mill. kroner tilført helsesektorprogrammet. Støtten til Makerereuniversitet bidro til betydelig styrking av nasjonal og regional kompetanse og kapasitet innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Budsjettstøtte.

Budsjettstøtten på omlag 61,8 mill. kroner ble øremerket til fattigdomsfondet PAF, og Norge bidro slik til økt fokus på fattigdomsrelaterte sektorer som helse, utdanning m.fl.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 140 mill. kroner.

Post 74 Zambia, kan overføres

I intensjonsavtalen fra 2002 valgte Zambia og Norge å konsentrere samarbeidet om områdene utdanning, styresett, vei og naturressursforvaltning. I 2002, bl.a. på grunn av matvarekrisen det året, ble det enighet om å øke den norske støtten til landbruk. Norge har arbeidet aktivt med å få til en ytterligere konsentrasjon av bistanden det siste halvannet året, og antallet avtaler er redusert fra 142 til 55. Total norsk bistand til Zambia var 252 mill. kroner i 2003, hvorav 130 mill. kroner over denne posten. Den nåværende intensjonsavtalen utløper i 2005, og en tar sikte på at en ny samarbeidsavtale mellom Norge og Zambia vil være resultatet av et tett samarbeid med så vel nasjonale myndigheter som andre givere. Målsettingen er et ytterligere fokusert og konsentrert samarbeid.

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringspartiet MMD har styrket sin posisjon gjennom suppleringsvalg det siste året og har nå rent flertall i nasjonalforsamlingen. President Mwanawasa har gjort kampen mot korrupsjon til sin fanesak, og det er tatt ut tiltale mot tidligere president Chiluba og en rekke av hans medarbeidere. Rettssaken mot den tidligere presidenten har startet, men noen fellende dom er ikke ventet før tidligst mot slutten av 2004.

Manglende budsjettdisiplin førte til at Zambia i juni 2003 kom ut av kurs i forhold til avtalen med IMF og dermed spolerte muligheten til å nå gjennomføringspunktet for gjeldslette i desember 2003. Siden den gang har den politiske debatten i stor grad fokusert på behovet for å komme til ny enighet med IMF. Enighet ble oppnådd våren 2004 og godkjent av IMF i juni samme år. Forholdene burde dermed ligge til rette for at Zambia når gjennomføringspunktet for gjeldslette i løpet av første kvartal 2005, og med dette får nedskrevet USD 3,8 mrd. av en samlet utenlandsgjeld på USD 6,5 mrd., tilsvarende 160 pst. av bruttonasjonalprodukt. Zambiske myndigheter vedtok i juni 2004 et omfattende reformprogram innenfor offentlig finansforvaltning. Implementering av dette programmet vil forhåpentligvis redusere risikoen for at problemene som oppstod i 2003 gjentar seg. Korrupsjon fortsetter å være et stort problem. Zambia ble i 2003 nr. 92 av 113 land på Transparency International’s (TI) Global Corruption Report, omlag på samme nivå som tidligere.

Etter mange år med økonomisk nedgang har veksten i Zambia tatt seg opp de siste fem årene. Kombinasjonen av en god jordbruksproduksjon, satsing på turisme og økt eksport bidro til en vekst i BNP på over 5 pst. i 2003. Utsiktene for 2004 er også gode. Eksport av ikke-tradisjonelle varer som bl.a. blomster, grønnsaker, bomull og tobakk, utgjør en voksende andel av eksportinntektene. Det anses som positivt at Zambia nå klarer å redusere den ensidige avhengigheten landet har hatt av kopper. Statsbudsjettet i Zambia for 2004 er basert på en forutsetning om at 37 pst. av budsjettet finansieres av eksterne midler. Dette er noe mindre enn før, men det reelle tallet kan være noe høyere. Zambia er et MUL-land, og den økonomiske veksten er lavere enn hva som er nødvendig for å få til en vesentlig reduksjon i fattigdommen. Zambia er rangert som nr. 164 av 177 land på UNDPs levekårsindeks. Andelen av befolkningen som lever i ekstrem fattigdom har ikke gått vesentlig ned de siste årene, og Zambia er derfor ikke ventet å nå tusenårsmålet om en halvering av denne andelen innen 2015 (fra 58,2 pst. i 1991 til 29,1 pst.). Manglende kontroll i finanspolitikken har bidratt til at implementeringen av Zambias fattigdomsstrategi fra 2002 (PRSP) har gått langsomt, men det ser nå ut til at dette bedrer seg.

Menneskerettighetssituasjonen er relativt god, men overfylte fengsler er et problem. Presidenten har uttalt at han er prinsipiell motstander av dødsstraff, og ingen dødsdommer er fullbyrdet etter at han ble president i januar 2002. Ifølge en landsomfattende undersøkelse var andelen hiv/aids-smittede i Zambia 16 pst. i 2003. Dette er noe lavere enn indikert i tidligere undersøkelser. Implementeringen av den nasjonale hiv/aids-planen er kommet i gang, og regjeringens mål er at 100 000 skal ha tilgang på ARV-medisin innen utgangen av 2005.

Giversamarbeidet har utviklet seg positivt og Harmonisering i Praksis (HIP) initiativet, hvor Norge har vært en ledende aktør, har bidratt til at stadig flere givere slutter seg til harmoniserings­agendaen.

Mål

Zambia har satt følgende mål for hovedsektorene Norge er inne i:

Styresett:

• kostnadseffektiv og transparent forvaltning av knappe offentlig ressurser, bl.a. gjennom en styrking av kontrollinstitusjoner som riksrevisjonen

• rettssikkerhet for alle gjennom å øke antallet rettssaler og redusere antallet som venter på straffesak.

Utdanning:

• full tilgang til grunnskoleutdanning for begge kjønn innen 2015

• ingen forskjell i skoledeltakelse mellom kjønnene i grunn- og videregående skole innen 2007

• bedre kvalitet på undervisningen slik at både eksamensresultater og andelen som gjør ferdig grunnskolen øker.

Veisektoren:

• øke den vedlikeholdbare veimassen (veier som holder en standard det er mulig å bibeholde kun ved løpende vedlikehold) til 40 113 km for den kommende 10-års perioden.

Naturressurs- og viltforvaltning:

• forbedre forvaltningen av naturressursene, blant annet ved aktivt å trekke inn lokalsamfunn.

Bevilgningen skal i 2005 brukes til å:

Styresett:

• bidra til en mer effektiv bruk av knappe offentlige ressurser gjennom støtte til et sektorprogram innen offentlig finansforvaltning, inkludert samarbeidet mellom den norske og zambiske riksrevisjonen

• styrke rettssikkerheten ved å bidra til bygging av et rettskompleks i Lusaka som bl.a. er ventet å bidra til at antallet varetektsfanger reduseres til 4000 i løpet av 2005

• bidra til bekjempelse av korrupsjon gjennom støtte til myndighetenes anti-korrupsjonsprogram.

Utdanning:

• støtte opp om det nasjonale sektorprogrammet for utdanning, inkludert samarbeidet mellom utdanningsdepartementene i Norge og Zambia.

Veisektoren:

• støtte gjennomføring av et program for kontroll av aksellasten som vil bidra til å redusere slitasjen på veinettet med støtte fra det norske Veidirektoratet

• støtte igangsettelse av et rehabiliteringsprosjekter for veinettet knyttet til Kafue nasjonalpark, jf. satsingen innenfor viltforvaltning.

Naturressurs- og viltforvaltning:

• bidra med støtte til Zambias viltdirektorat, bl.a. til viltforvaltning i flere nasjonalparker, herunder Kafue og South Luangwa.

En vil i 2005 starte arbeidet med å fokusere bistandssamarbeidet på maksimum tre sektorer. En vil også fortsette arbeidet med å redusere antall tiltak.

Rapport 2003

Rapportering på nasjonale mål

Styresett:

Myndighetene i Zambia la høsten 2003 frem det første rammeverket for et flerårig budsjett (Medium Term Expenditure Framework). Dette skal bidra til å bedre arbeidet med overordnet planlegging og styring. Køen av saker som venter på å bli behandlet av rettssystemet er økende. Gjennomsnittlig ventetid var i 2003 om lag tre år, mot to år for noen år siden.

Utdanning:

Netto grunnskoledeltakelse økte fra 72 pst. i 2002 til 76 pst. i 2003. 77 pst. av gutter og 75 pst. av jenter i skolepliktig alder går på skole. Zambia ligger dermed godt an til å nå FNs tusenårsmål om lik rett til utdanning. Andelen som fullførte grunnskolen er økt fra 66 pst. til 73 pst. i samme tidsrom. En større andel gutter, 80 pst., enn jenter, 60 pst., fullfører grunnskolen. Fra 2002 til 2003 var det en ­nedgang i antallet lærere fra 40 488 til 38 891, bl.a. pga hiv/aids-epidemien. Arbeidsledigheten blant lærere er stigende. Dette skyldes ansettelsesstopp i offentlig sektor på grunn av stramme budsjettrammer.

Veisektoren:

Ved utgangen av 2003 var 15 500 km vei, hvorav nær 100 pst. av stamveinettet, oppgradert til en standard som det er mulig å bibeholde kun ved løpende vedlikehold.

Naturressurs- og viltforvaltning:

Redusert krypskyting har ført til en vesentlig økning i bl.a. elefantbestanden i South Luangwa Nationale Park hvor Norge har vært aktiv i 15 år. South Luangwa Nationale Park er i dag den mest veldrevne parken i Zambia. Med 400 observerte fuglearter og 50 ulike pattedyr utgjør parken med jaktreservatene på utsiden av denne et av de viktigste områdene for biologisk mangfold i det sørlige Afrika. Antallet turister har økt fra 6000 i 1993 til 20 000 i 2003, bl.a. pga. en betydelig forbedring av infrastrukturen. Omsetningen fra turismen i området er anslått til om lag 50 mill. kroner. I dette beløpet inngår inntekter fra kommersiell jakt i jaktreservatene på utsiden av nasjonalparken som delvis tilføres lokalbefolkningen.

Rapportering på forvaltningsmålene

Styresett:

Støtte til styresett over denne bevilgningen utgjorde i 2003 16 mill. kroner. Dette omfattet støtte til finansforvaltning, myndighetenes antikorrupsjonsarbeid, media og rettsvesenet. I løpet av året ble institusjonssamarbeidet mellom riksrevisjonene i Norge og Zambia styrket som del av et større kapasitetsoppbygningsprogram finansiert av Norge og Nederland. Dette samarbeidet bidro til at årsrapporten fra den zambiske riksrevisjonen for første gang ble lagt frem innen tidsfristen nedfelt i grunnloven.

Utdanning:

Samlet støtte til utdanning over denne bevilgningen utgjorde i 2003 78 mill. kroner. Norges støtte kanaliseres inn i et felles fond. Sektorsamarbeidet preges av en god dialog mellom departementet og samtlige givere. Gjennomføringen av en strategisk plan har gått tregere enn planlagt p.g.a. begrenset kapasitet i departementet.

Veisektoren:

Samlet norsk støtte til veisektoren finansiert over denne bevilgningen utgjorde i 2003 12 mill. kroner. Støtten gikk i hovedsak til reparasjoner på Chipata-Mfuwe veien, utprøving og opplæring i veibygging, en bakgrunnsstudie for aksellast – programmet og etablering av samarbeid mellom veimyndighetene i Zambia og Norge.

Naturressurs- og viltforvaltning:

Samlet norsk støtte til viltforvaltning finansiert over denne bevilgningen var i 2003 17 mill. kroner. Støtten gikk i hovedsak til et større nasjonalt program for å sikre ressursgrunnlaget i de viktigste parkene i landet samt en spesifikk støtte til South Luangwa parken. Den norske støtten har bl.a. bidratt til at elefantbestanden i denne parken har blitt fordoblet siden 1992 og til reduksjon i ulovlig jakt, noe som har ført til økte inntekter for viltforvaltningen. Som en oppfølging av toppmøtet i Johannesburg har Norge gitt bistand til vannressursforvaltning, forvaltning av farlig avfall og et program for utbredelse av renere teknologi. Støtten utgjorde 4.8 mill. kroner. For det to siste programmene har henholdsvis Statens forurensningstilsyn (SFT) og Det Norske Veritas vært faglige samarbeidspartnere.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås det bevilget 180 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Bevilgningen omfatter støtte til samarbeid med hovedsamarbeidslandene Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda og Zambia, samarbeidslandene Angola, Etiopia, Eritrea, Kenya, Madagaskar, Mali, Nigeria og Sør-Afrika, samt til regionalt samarbeid. Økningen i støtten over regionbevilgningen for 2005 vil bli brukt til økt satsing på utdanning, landbruk og tiltak for oppfølging av Johannesburgkonferansen samt støtte til frie media.

Tiltak for totalt 80 mill. kroner som i 2004 ble finansiert over regionbevilgningen, vil i 2005 bli finansiert over kap/post 160.70 Sivilt samfunn. Det vil imidlertid fortsatt bli gitt støtte over regionbevilgningen til norske frivillige organisasjoner for regionale tiltak innen satsningsområdene, samt for tiltak innen prioriterte sektorer i samarbeidsland.

Post 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland

Bevilgningen på denne posten omfatter forpliktelser i samarbeidet med land som ikke lenger inngår i gruppen av samarbeidsland. I Botswana er man i startfasen av et samarbeid i kampen mot den meget alvorlige hiv/aids-situasjonen gjennom rekruttering av norsk helsepersonell. Det har tidligere gått midler til et begrenset samarbeid med Namibia. Disse tiltakene er nå avsluttet, og det foreslås ikke bevilget midler til Namibia i 2005. Zimbabwe ble i 2003 tatt ut av gruppen andre samarbeidsland. Tiltak gjennomført av ikke-statlige aktører, herunder engasjement for å bidra til utvikling mot et mer demokratisk samfunn, bidra til dialog og nasjonal forsoning, avhjelpe den humanitære krisesituasjonen samt bidra til bekjempelse av hiv/aids, vil bli støttet over denne posten. Ny vurdering av Zimbabwes status som samarbeidsland vil bli foretatt dersom situasjonen utvikler seg mot en politisk løsning på konflikten.

Rapport

Total støtte over denne bevilgningen var i 2003 på 44,9 mill. kroner, fordelt med 24,9 mill. kroner til Madagaskar (omtalt under post 78), 4,2 mill. kroner til Botswana og 15,8 mill. kroner til Namibia. Støtten til Botswana gikk til samarbeidstiltak innen helsesektoren rettet inn mot å bekjempe hiv/aidsepidemien. Støtten til Namibia gikk til utfasing av samarbeidet på fiskerisektoren, energi, miljø, maritim sektor samt til utdanning. Alle bilaterale tiltak vil avsluttes senest ved utgangen av det namibiske budsjettåret 2004/2005.

Samlet bistand til Zimbabwe i 2003 var 49,5 mill. kroner hvorav 43 mill. kroner over kap/post 0150.78 Regionbevilgning for Afrika, da Zimbabwe da fortsatt var et samarbeidsland. All norsk innsats i Zimbabwe kanaliseres gjennom ikke-statlige partnere. Støtten til sivilt samfunn har vært med på å holde liv i sentrale endringsagenter, noe som har vært viktig for å kunne nå folk på landsbygda med informasjon om rettigheter og demokrati. En sentral del av denne støtten har gått til prosjekter som overvåker og rapporterer om situasjonen for menneskerettighetene i landet. Samarbeidet med nasjonale partnere som overvåker og arbeider for å bevare de uavhengige mediene har bidratt til å opprettholde plattformer og kanaler for kritisk informasjon og debatt samt forsvare presse- og ytringsfriheten. Det har vært gitt støtte til partnere som fremmer dialog mellom regjeringsparti og opposisjon. Det har videre vært en kontinuerlig oppfølging av den humanitære krisen gjennom støtte til ulike organisasjoner samt FN-systemet.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 20 mill. kroner.

Post 70 Bangladesh, kan overføres

I henhold til intensjonsavtalen fra 2003 er hovedmålet for samarbeidet med Bangladesh å støtte ­landets arbeid for å redusere fattigdommen. Hovedsatsingsområder er utdanning og nærings­utvikling. Godt styresett og respekt for menneskerettighetene er overordnede hensyn. Utvikling av institusjoner for godt styresett står sentralt i dialogen med myndighetene i utviklingssamarbeidet. Samlet norsk støtte til Bangladesh er blitt redusert de siste årene på grunn av svak framdrift i programmer og vanskelig styresettsituasjon. Støtten utgjorde i 2003 brutto 128 mill. kroner, hvorav 60 mill. kroner over denne posten. En tapsavsetning til Norfund på 41,6 mill. kroner gjorde at netto støtte til Bangladesh ble på 86 mill. kroner i 2003. En økende del av støtten går gjennom lokale frivillige organisasjoner. Det vil bli lagt økt vekt på å fokusere samarbeidet om prioriterte sektorer blant annet gjennom et tettere samarbeid med andre givere. Antall enkelttiltak vil bli redusert.

Situasjonsbeskrivelse

Bangladesh er preget av sterke motsetninger mellom de to største partiene Bangladesh Nationalist Party og Awami League. Landet gjennomfører demokratiske valg, men reelle demokratiske verdier og rettigheter har dårlige vekstvilkår. Dette kommer blant annet til uttrykk i at opposisjonen har boikottet parlamentet i lange perioder og at politisk motivert vold er utbredt. Lov- og ordensituasjonen har over lengre tid utviklet seg i feil retning. Retten til trygghet for liv og helse er derfor ikke oppfylt. Uavhengige medier har blitt styrket i de siste årene. Trusler og vold mot journalister er et tiltagende problem og bidrar til selvsensur blant landets journalister. Korrupsjonsproblemet i Bangladesh er betydelig, noe som ikke minst fremgår av landets plassering på korrupsjonsindeksen til Transparency International. Hovedinntrykket er at myndighetenes løfter om styresettforbedringer på mange områder sjelden følges opp. Bangladesh kommer likevel relativt godt ut på Verdensbankens rangering av lands politikk og institusjonelle rammeverk for bekjempelse av fattigdom og bærekraftig vekst. Dette skyldes i hovedsak den økonomiske politikken som har ført til stabil vekst, betydelig bedring av levekår for befolkningen og reduksjon av fattigdomm. Bedret styresett er imidlertid en forutsetning for landets videre økonomiske og sosiale utvikling så vel som for effektiviteten av norsk bistand. Bangladesh står overfor store utfordringer knyttet til gjenoppbygging etter flommen sommeren 2004, som førte til at over 30 millioner mennesker ble hjemløse eller isolerte.

Bruttonasjonalproduktet har økt jevnt med 4-5 pst. per år i over 20 år og ligger på ca. 380 USD (2627 kr) per innbygger. Ventet økonomisk vekst i inneværende budsjettår (juli 2004-juni 2005) var nærmere 6 pst., men etter flommen i juli og august 2004 er det nå angitt anslag på under 5 pst. Til tross for billig arbeidskraft, har landet problemer med å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Dette skyldes dårlig infrastruktur, den utbredte korrupsjonen og politisk ustabilitet. Det er usikkerhet om eksportutsiktene for tekstiler, den viktigste eksportvaren, i forbindelse med at multifiberavtalen oppheves ved slutten av 2004. Inntektsulikheten har økt de siste ti årene. Andelen fattige sank fra 59 pst. i 1991 til 50 pst i 2000. For å nå tusenårsmålet om reduksjon i fattigdom, er det anslått at den årlige økonomiske veksten må opp på omlag 6 pst. årlig frem til 2015.

Myndighetene legger vekt på at arbeidet med fattigdomsstrategien skjer nasjonalt, og at givernes rolle er begrenset. Innen utgangen av 2004 forventes en fullstendig fattigdomsstrategi (PRSP) å foreligge. Utfordringen er å nedfelle planene for fattigdomsreduksjon i de årlige budsjettene.

Den totale internasjonale bistanden til Bangladesh var 913 mill. USD (6,3 mrd. kroner) i 2002 (OECD/DAC) og utgjorde 2,1 pst. av BNI, ned fra 7 pst. i 1990. Bangladeshere i utlandet sender hjem omlag 3 mrd. USD (21 mrd. kroner) og eksportinntektene er omkring 7 mrd. USD (48 mrd. kroner) per år. Givermidler finansierer i underkant av 50 pst. av statsbudsjettets utviklingsdel og 15 pst. av hele budsjettet. Budsjettunderskuddet er på 4,8 pst. Utenlandsgjelden er liten og gjeldsbetjeningsraten er 8 pst. De multi- og bilaterale giverne koordinerer seg i en lokal givergruppe, og framstår som godt samordnet i dialogen med myndighetene. De multilaterale organisasjonene har en fremtredende rolle, blant annet som koordinatorer for flere av de tematiske undergruppene. Norge deltar i grupper knyttet til de norske innsatsområdene og arbeider for økt giverharmonisering. Innen grunnutdanning deltar de fleste sentrale givere i et felles sektorprogram, ledet av Asiabanken.

Mål

De nasjonale målene for samarbeidsområdene omfatter:

Utdanning:

• sikre full grunnutdanning for både jenter og gutter innen 2015,

• sikre lik andel gutter og jenter i grunn- og videregående skole innen 2015.

Næringsutvikling og energi:

• sikre fattigdomsreduserende vekst i bruttonasjonalproduktet på omlag sju pst. i de neste ti år,

• sørge for økt sysselsetting og inntektsvekst blant de fattige,

• sikre god forvaltning av landets petroleumsressurser,

• sikre rimelig og pålitelig strømforsyning for alle innen 2020.

Styresett og menneskerettigheter:

• øke deltakelsen fra det sivile samfunn for å fremme utviklingen av en åpen stats­forvaltning,

• sikre kvinners innflytelse og fjerne forskjellsbehandling av kjønnene,

• sikre innbyggernes rettigheter gjennom å redusere korrupsjon i offentlig forvaltning

Bevilgningen skal i 2005 brukes til å:

Utdanning:

• støtte opp under det nasjonale målet om å sikre full likestilt grunnutdanning, gjennom støtte til det nyetablerte sektorprogrammet for grunnutdanning,

• bidra til lik andel gutter og jenter i skolen innen 2015 gjennom stipendprogram for jenter i ungdomsskolen,

• gi skoletilbud i 2005 for ca 185 000 barn fra utsatte grupper som ikke er blitt innskrevet i offentlig grunnskole gjennom støtte til skoler drevet av frivillige organisasjoner.

Næringsutvikling og energi:

• bidra til utformingen og gjennomføringen av en økonomisk politikk for å underbygge målet om en fattigdomsreduserende økonomisk vekst ved å støtte en økonomisk idegruppe og en rådgiver til sentralbanken,

• skape sysselsettingstilbud for ca 68 000 mennesker og øke lønnsomhet for ca 22 700 små og mellomstore bedrifter, hvorav 20 pst ledet av kvinner, gjennom kreditt og rådgiving,

• bidra til å sikre nasjonale interesser i utnyttelse av landets gassressurser gjennom norsk faglig støtte,

• videreføring av bidrag til utbygging av distribusjonsnett for sikker strømforsyning.

Styresett og menneskerettigheter:

• bidra til å redusere korrupsjon gjennom støtte til en frivillig organisasjon som arbeider med å mobilisere befolkningen mot korrupsjon,

• bidra til å styrke det sivile samfunn gjennom støtte til pressen

• øke respekten for menneskerettigheter, spesielt for kvinner, gjennom støtte til frivillige organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter.

I 2005 vil arbeidet med økt fokusering bli fortsatt med sikte på ytterligere konsentrasjon om de tre sektorene og reduksjon av antall enkelttiltak.

Rapport 2003

Rapportering på nasjonale mål

Utdanning:

Andelen barn i aldersgruppen som gikk i barneskolen økte fra 56 pst. i 1990 til 75 pst. i 2000. Det er framgang når det gjelder tusenårsmålet om å nå lik skoledeltakelse for jenter og gutter, mens det krever stor innsats for å oppnå full grunnskoleutdanning for alle.

For barn i ungdomsskolealder økte andelen fra 28 pst. til 65 pst. i samme periode. Jenter utgjorde i 2003 halvparten av elevene i grunn- og ungdomsskolen.

Næringsutvikling:

Elektrifisering av landsbygda fortsatte, og andelen av landsbybefolkningen med innlagt strøm økte fra nær null i 1983 til over 20 pst. i 2002.

Styresett og menneskerettigheter:

Etter flere forsinkelser ble loven om en antikorrupsjonskommisjon vedtatt i februar 2004, og det er håp om at kommisjonen kan komme i arbeid i 2004. Ut over dette går forbedringer når det gjelder styresett og respekt for menneskerettigheter langsomt.

Rapportering på forvaltningsmål

Utdanning:

Norge samarbeidet med Asiabanken og andre givere om forberedelsene av et sektorsamarbeid for grunnutdanning. Norge videreførte dessuten støtten til et stipendprogram for omlag 125 000 ungdomsskolejenter. Dette programmet bidro til økt skoledeltakelse for jenter. Bedrede admini­strative rutiner innen dette programmet er innført i 2003 etter at misbruk ble avdekket i 2002. I tillegg ble det gitt støtte til lokale frivillige organisasjoner som arbeider innen uformell grunnutdanning og bekjempelse av barnearbeid. Omkring 67 000 elever som ikke gikk i den offentlige grunnskolen fikk på denne måten utdanning. Den samlede norske støtten til utdanningssektoren over denne bevilgning utgjorde 32 mill. kroner i 2003.

Næringsutvikling og energi:

Kreditt og bedriftsrådgivning for småentreprenører ble støttet med 25 mill. kroner. Et av kredittprogrammene bidro til å skape nær 50 000 arbeidsplasser, hvorav mer enn 20 pst. for kvinner. Gass er den viktigste energikilden i Bangladesh. Hydrokarbonenheten under Energidepartementet mottok faglig bistand fra Oljedirektoratet i Norge. Støtten omfattet blant annet kartlegging av landets gassreserver og utredning av eksportmuligheter, noe som bidro til å styrke landets forvaltning av ressursene. I 2003 utgjorde støtten til næringsutvikling og energi over denne bevilgning 46 mill. kroner.

Styresett og menneskerettigheter:

Det ble gitt støtte til antikorrupsjonsarbeid, til fremme av kritisk journalistikk og til en idegruppe for fattigdomsorientert økonomisk politikk. Norge har støttet organisasjoner som arbeider for kvinners rettigheter og som yter direkte tjenester til kvinner, blant annet rettshjelp. De frivillige organisasjonene som ble støttet nådde over en million kvinner med direkte tiltak. I tillegg nådde organisasjonene over åtte millioner kvinner med tiltak gjennom nettverk og allianser. Med norsk støtte ble om lag 4 000 kvinnelige kommunestyrerepresentanter gitt opplæring. Ved hjelp av støtte til en jordrettighetsorganisasjon har Norge det siste året bidratt til omfordeling av om lag 2.500 mål til fordel for jordløse fattige. Støtten til godt styresett og menneskerettigheter over denne bevilgning utgjorde 9 mill. kroner i 2003.

Fattigdomsstrategi:

Norge har sammen med andre givere støttet utarbeidelsen av publikasjoner som har bidratt til en informert samfunnsdebatt om fattigdomsstrategien.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 60 mill. kroner.

Post 71 Nepal, kan overføres

Samarbeidet er konsentrert om styresett og menneskerettigheter, grunnutdanning, og næringsutvikling med fokus på energi. Så lenge den væpnede konflikten varer prioriteres tiltak som kan redusere de negative konsekvensene av konflikten og på sikt bidra til fredsbygging. Stat-til-stat samarbeidet og landrammen vil under de rådende forhold være begrenset og suppleres med midler fra regionbevilgningen. Samlet støtte i 2003 var 143 mill. kroner, hvorav 65 mill. over denne post. En positiv utvikling innen demokrati og menneskerettigheter, samt en troverdig fredsprosess, vil være en forutsetning for å gjenoppta intensjonen om en oppbygging av et samarbeidsprogram basert på prinsippene for hovedsam­arbeidsland. Det arbeides med å fokusere samarbeidet, forenkle forvaltningsmekanismer, styrke samordning med andre givere og utfase tiltak utenfor de prioriterte sektorer.

Situasjonsbeskrivelse

De fremste årsakene til konflikten i Nepal er stor fattigdom, manglende muligheter for ungdom, sosial diskriminering og korrupsjon. Den maoistiske opprørsbevegelsen har i økende grad bygget opp egne strukturer på landsbygda på lokalt og regionalt nivå. Myndighetene kontrollerer alle landets sentra og byer. Maoistenes primære krav er utforming av ny grunnlov og målet er en folke­republikk. Regjeringen oppløste parlamentet i mai 2002 og de lokale folkevalgte organene i juni samme år, men sikkerhetssituasjonen har gjort nyvalg umulig. Landet ledes nå av en flerpartiregjering som med støtte fra kongen arbeider for å finne en fredelig løsning på konflikten. Maoistene som to ganger tidligere har brutt våpenhvilen, hevder at de ønsker en forhandlingsløsning. Etter bruddet på våpenhvilen i august 2003 har men­neske­rettig­hets­over­grepene igjen økt kraftig. Media spiller en viktig rolle og er svært frittalende. Sikkerhetssituasjonen, mangelen på folkevalgte organer, og bruddene på menneske­rettighetene reduserer mulighetene for langsiktig utviklingsarbeid. Giverne samarbeider om å utvikle mekanismer for å verne og støtte småskala infrastrukturtiltak og levering av tjenester uten å bli hindret av maoistene.

Etter bruddet på våpenhvilen har veksten holdt seg, mye på grunn av arbeidsmigrasjon, vekst i landbruket og økning i turisme. Den makro­økonomiske situasjonen er stabil og inflasjonen lav, grunnet meget stram budsjettstyring. Nepal betjener sine lån og mottar ikke gjeldsslette. I 2002/03 utgjorde samlet offentlig gjeld ca 65 pst. av BNI og bistanden i underkant av 3 pst. Gjelds­betjeningen var på rundt 19 pst. av statens samlede utgifter. Pga. sviktende inntekter og økte sikkerhets­utgifter, har landet få midler til å realisere sine utviklingsplaner. Myndighetene innførte i 2002/03 et treårig rullerende budsjett der utviklingstiltakene er strengt prioritert. Dette benyttes til å holde utgiftene innenfor tildelt budsjett og skjerme kjerneprosjekter fra kutt. Sammen med betydelig inntekter fra arbeidsmigrasjon og intensivert skatteinnkreving har dette brakt landet ut av en alvorlig budsjettkrise. Nepals femårsplan/fattigdomsstrategi for 2002/03-2007/08 har som mål å redusere den absolutte fattig­dommen fra 38 pst. til 30 pst. Middelet er bred økonomisk vekst, økt sosial tjenesteyting, tiltak rettet mot diskriminerte grupper og bedring av styresett. Strategien har to scenarier, ett basert på at fred oppnås raskt og ett på at konflikten trekker i langdrag. Strategien forplikter til en mer fattigdoms­bekjempende politikk og til å gjøre noe med årsakene til konflikten. Planen legger opp til at tusenårsmålet om å halvere andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom og sult først nås i 2020. I 2003 overtok myndighetene ledelsen for den lokale givergruppen i Nepal og de tematiske samarbeidsgruppene. De har også ledet arbeidet med en handlingsplan for harmonisering av bistandssamarbeidet der hovedmålet er å få flest mulig givere til å akseptere femårsplanen og dens prioriteringer som rammeverk for samarbeidet. Stadig flere givere viser vilje til å forholde seg til dette nasjonale rammeverket, samtidig utvises en viss tilbakeholdenhet grunnet konflikten.

Mål

Følgende nasjonale mål i fattigdomsstrategien som skal oppnås innen 2008, er relevante for samarbeidsområdene:

Styresett:

• videreføre desentraliseringen gjennom overføring av ansvar og ressurser til lokalt nivå og øke deltakelsen fra det sivile samfunn

• gjennomføre reformer i offentlig sektor og bedre økonomistyringen

• styrke innsatsen mot korrupsjon, blant annet ved å åpne lokale kontorer for det nasjonale antikorrupsjonsorganet CIAA.

Utdanning:

• øke andelen barn som begynner i 1. klasse fra 82 til 90 pst., andelen kvinnelige lærere fra 26 til 30 pst, og andelen jenter i forhold til gutter over 15 år som kan lese og skrive fra 0,6 til 0,9 pst.

• stimulere deltakelse av jenter og barn fra diskriminerte grupper gjennom spesielle tiltak

• desentralisere forvaltningen av grunnskolen (jfr. Styresett mål over).

Næringsutvikling/energi:

• øke andelen av befolkningen som har strømforsyning fra 40 til 55 pst.,

• øke tilgangen på strøm i utkantstrøk gjennom spesielle tiltak, blant annet ved å øke deltakelsen fra privat sektor, inkl. kooperativer,

• øke produksjonskapasiteten fra 527 til 830 MW,

• øke deltakelsen fra privat sektor, spesielt innenfor energi, 70 pst. av landets investeringer skal komme fra privat sektor,

• styrke de institusjonene som er ansvarlige for gjennomføring av krav som følger av WTO-­medlemskap, for derigjennom å åpne for eksport av landbruksprodukter.

Bevilgningen skal i 2005 brukes til å:

Styresett:

• støtte opp under de nasjonale målene for desentralisering gjennom støtte til det nasjonale programmet for sosial mobilisering og utviklingstiltak i lokalsamfunn,

• støtte opp under arbeidet mot korrupsjon gjennom hele utviklingssamarbeidet.

Utdanning:

• støtte opp under de nasjonale målene for utdanning om bedret likestilling og økt andel barn som begynner på skolen, gjennom støtte til neste fase av sektorprogrammet for utdanning,

• bidra til at programmets samarbeid med frivillige organisasjoner og Unicef økes for å kunne nå ut til diskriminerte barn og barn i konfliktutsatte områder,

• gjennom støtte til sektorprogrammet bidra til at eierskap, gjennomføringsansvar og -evne styrkes både hos sentrale myndigheter og på distrikts- og skolenivå, samt at lokale aktører involveres i skolenes planlegging, budsjettering og bruk av midler.

Næringsutvikling/energi:

• støtte opp under de nasjonale målene for landsbygdelektrifisering gjennom støtte til det nasjonale programmet for utbygging av mikrokraftverk og solenergi i regi av lokalsamfunnsorganisasjoner,

• bidra med støtte til grunn­lags­­studier av vannkraft­prosjekter for å tiltrekke private investeringer,

• bidra til nyttiggjørelse av Nepals nylig godkjente WTO-medlemskap gjennom faglig støtte til utvikling av kvalitetssikringstiltak av honning som vil muliggjøre eksport til Europa.

Vannforsyning:

• oppfylle forpliktelser for arbeidet med planleggingen av drikkevannsprogrammet for Kathmandudalen under løpende avtale. Endelig utbygging er avhengig av bedring i sikkerhetssituasjonen, og er ventet påbegynt tidligst i 2006/07.

I Nepal arbeides det videre med å fokusere på de prioriterte sektorene, samt med fortsatt reduksjon i antall enkelttiltak. Det arbeides også med felles finansieringsmekanismer sammen med andre givere. Innretning og volum vil måtte tilpasses utviklingen av konflikten og menneskerettssituasjonen.

Rapport 2003

Rapportering på nasjonale mål

Styresett:

Desentralisering til distriktsnivå er stoppet opp grunnet mangelen på lokalt folkevalgte. Isteden overføres større midler direkte til lokalsamfunnsbaserte organisasjoner. Nye antikorrupsjonslover ga grunnlag for en offensiv etterforskning og opprettelse av en egen domstol. Dette førte til at antallet saker som ble ført til doms økte fra 26 i 2000/01 til 147 i 2002/03. Av avsluttende saker førte 85 pst til domfellelse. Den uavhengige nasjonale menneskeretts­kommisjonen ble styrket, men kan ennå ikke undersøke alle antatte brudd. Sikkerhetsstyrkenes mange brudd på menneskerettighetene og manglende oppfølging av antatte overgrep er et stort problem.

Utdanning:

Andelen av utdanningsbudsjettet som gikk til grunnutdanning økte til nær 60 pst. i 2003. Fra 1998 til budsjettåret 2002/2003 har antall elever som begynner på barneskolen økt til vel 82 pst. fra 69 pst. Tilsvarende tall for jenter økte fra 61 pst. til 74 pst. Frafallet av elever i barneskolen er redusert fra 19 pst. til 14,5 pst. i samme periode. Andel elever som fullfører grunnskolen på normal tid økte fra 42 pst. til 54 pst.

Næringsutvikling/energi:

Ytterligere skritt for omstrukturering av energisektoren ble foretatt og 25 lokale kooperativer er i ferd med å overta ansvaret for lokal elektrisitetsdistribusjon. Produksjonskapasiteten er økt fra 527 til 606 MW.

Rapportering på forvaltningsmål

Styresett:

Lokalbefolkningen i 60 distrikter fikk støtte til sosial mobilisering og mindre utviklingstiltak, som støtte til økonomisk aktivitet, bedret drikkevann og irrigasjon. 430 000 kvinner og menn har deltatt. Programmet var samfinansiert med Storbritannia og FNs utviklingsprogram (UNDP) og administrert av UNDP. Støtte fra Norge til nepalsk deltakelse i arbeidet med FNs Korrupsjonskonvensjon bidro til kompetansebygging. Samlet støtte til sektoren over denne bevilgning var på 10 mill kroner.

Utdanning:

Norsk støtte gjennom det nasjonale grunnutdanningsprogrammet bidro til tiltak for å nå den nasjonale målsetningen i femårsplanen om økning av antall barn som blir innskrevet i skolen til 90 pst. Alle 75 distrikter fikk støtte til gjennomføring av sine egne skoleplaner. 87 pst. av budsjettet til grunnutdanning ble allokert til distriktene, mot 44 pst. i 1999/00. Andelen lærere som fullfører etterutdanning ble økt betydelig. Driften av over 700 skoler ble overført til lokale skolekomiteer og over 11 000 medlemmer har fått opplæring. Utbetalingene på utdanningsprogrammet økte i 2003 både fordi aktivitetene tok seg opp under våpenhvilen og fordi regnskapsføringen ble effektivisert. Programmet er samfinansiert med Danmark, EU, Verdensbanken og Finland. Samlet støtte til sektoren over denne bevilgning var på 45 mill kroner.

Næringsutvikling/energi:

Grunnlagsstudier av Upper Tamakoshi vannkraftverk ble igangsatt. Direktoratet for Naturforvaltning har bistått i å utvikle kompetanse til å vurdere miljøkonsekvenser av vannkraftprosjekter og International Center for Hydropower ved NTNU har bidratt til kompetanseutvikling når det gjelder hydrologiske undersøkelser og modellstudier. I samarbeid med Danmark har en bidratt til utbygging av mikrokraftverk og lokal strømforsyning i regi av lokalsamfunn. Støtten var på 9 mill kroner.

Vannforsyning:

Planleggingen av drikkevannsprogrammet for Kathmandudalen har fortsatt. Støtten var på 1 mill. kroner.

Budsjett 2005

Det foreslås bevilget 65 mill. kroner for 2005.

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Bevilgningen omfatter støtte til hovedsamarbeidslandene Bangladesh og Nepal, og samarbeidslandene Afghanistan, Indonesia, Kina, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam og Øst-Timor, samt støtte til regionalt samarbeid. Det legges vekt på støtte til utdanning, godt styresett og menneskerettigheter, samt oppfølging av Johannesburgkonferansen når det gjelder energi og miljø. Formalisering av bruks- og eiendomsrettigheter vil være relevant både i forhold til styresett og naturressursforvaltning.

Økningen i støtten over regionbevilgningen for 2005 vil blant annet bli brukt til økt satsning på utdanning og tiltak for oppfølging av Johannesburgkonferansen (WEHAB), samt for å fremme frie medier. En del av økningen i budsjettet skyldes også at en større del av støtten til Afghanistan vil finansieres over regionbevilgningen, fremfor over bevilgningen til overgangsbistand (kap. 162 post 70).

Tiltak for totalt 8 mill. kroner som i 2004 ble finansiert over regionbevilgningen, vil i 2005 bli finansiert over kap. 160 post 70 Sivilt samfunn. Det vil imidlertid fortsatt være aktuelt å gi støtte over regionbevilgningen til norske frivillige organisasjoner for tiltak innen prioriterte sektorer i samarbeidsland, samt for regionale tiltak innen satsingsområdene.

Post 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres

Bevilgningen på denne posten omfatter inngåtte forpliktelser i samarbeidet med land som ikke lenger inngår i gruppen av samarbeidsland under programkategori 03.10 Bilateral bistand. Inngåtte forpliktelser i det bilaterale samarbeidet med Bhutan, Laos, Kambodsja og India for 2005 foreslås dekket under denne bevilgningen.

Rapport 2003

India besluttet i 2003 å avvikle stat-til–stat bistand fra små bilaterale givere, blant dem Norge. Utfasing av den tradisjonelle stat-til-stat støtten har medført at det i samarbeidet med de indiske partnerne ble lagt større vekt på konsolidering og på aktiviteter som kunne føre til økt kompetanse hos partnerne og bidra til bedret bærekraft. Samarbeidet med India vil endre karakter, institusjonelt og faglig samarbeid vil fortsatt kunne motta noe støtte over globale ordninger. Total bistand til India utgjorde i 2003 57 mill. kroner, hvorav 36 mill. gikk over Regionbevilgningen. I Bhutan ble det i 2003 totalt brukt 9,1 mill., hvorav 2,7 mill. til utfasings­tiltak over bevilgning for tiltak i tidligere sam­arbeidsland. Det ble utbetalt 4,8 mill. kroner i Laos gjennom UNDP til ressurs- og informasjonssenter for likestilling og landsbygdutviklingsprogram i Sekong provinsen, som er under utfasing. I Kambodsja gikk midlene for 2003 til helsetiltak ­gjennom IOM (International Organization for Migration) og til arbeidet med kvinners og barns rettigheter gjennom en lokal menneskerettighetsorganisasjon. Kun helsetiltaket gjennom IOM ble videreført i 2004, og utfases i løpet av 2005. Støtten til Kambodsja over bevilgningen tiltak under utfasing utgjorde i 2003 3,4 mill. kroner.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 19 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres

Regionbevilgningen for Midtøsten foreslås i hovedsak benyttet til tiltak innen det palestinske området. Bevilgningen vil i tillegg kunne benyttes til tiltak i regionen som kan bidra til å styrke fredsbestrebelsene, og tiltak som kan bidra til å fremme reform, demokrati og dialog med land i Midtøsten. Krisen i regionen gjør det nødvendig med stor fleksibilitet og aktiv tilpasning til utviklingen. Det er tett samordning mellom bruken av regionbevilgningen og midler kanalisert over kap. 163 Humanitær bistand og menneskerettigheter, og kap. 164 Fred, forsoning og demokrati.

Post 78 Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres

Hovedmålet for norsk utviklingssamarbeid i Mellom-Amerika er å bidra til fattigdomsbekjempelse med vekt på godt styresett, og sikring av menneskerettigheter samt bærekraftig bruk av naturressursene. Formalisering av bruks- og eiendomsrettigheter kan være relevant både i forhold til styresett og naturressursforvaltning. Bevilgningen skal brukes til samarbeid med Guatemala og Nicaragua, samt til regionalt samarbeid, der også karibiske land kan inngå. Utviklingssamarbeidet skal i den grad det er praktisk mulig følge landenes egne fattigdomsstrategier. I Guatemala er norsk støtte i all hovedsak knyttet til implementeringen av fredsavtaleverket.

Norges utviklingssamarbeid med Mellom-Amerika utgjorde i 2003 totalt 257,2 mill. kroner (gjeldslette ikke inkludert), hvorav til sammen 121 mill. kroner over regionalbevilgningen. Økning i støtten over regionbevilgningen for 2005 vil blant annet bli brukt til økt satsing på bærekraftig bruk av naturressurser som ledd i oppfølgingen etter Johannesburgtoppmøtet, og eventuelt budsjettstøtte til Nicaragua.

Tiltak for totalt 10 mill. kroner som i 2004 ble finansiert over denne posten, vil i 2005 bli finansiert over kap./post 160.70 Sivilt samfunn. Det kan imidlertid fortsatt være aktuelt å gi støtte over regionbevilgningen til norske frivillige organisasjoner til tiltak innen prioriterte områder i samarbeidsland, og til regionale tiltak innen satsingsområdene.

Post 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres

Bevilgningen på denne posten omfatter inngåtte forpliktelser i samarbeid med land som ikke inngår i gruppen av samarbeidsland under programkategori 03.10 Bilateral bistand. Inngåtte forpliktelser i samarbeidet med Cuba foreslås dekket under denne bevilgningen.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Kunnskapsnivået omkring utviklingspolitiske spørsmål og utviklingssamarbeid er generelt lavt i den norske befolkning, samtidig som undersøkelser viser høy tilslutning til norsk utviklingspolitikk. Å bidra til et økt engasjement og bevisstgjøring i befolkningen er et sentralt siktemål. Viktige målgrupper i arbeidet er barn, ungdom og media.

Som et ledd i moderniseringsprosjektet er arbeidsfordelingen mellom Utenriksdepartementet og Direktoratet for utviklingssamarbeid endret. Sistnevnte vil etter dette informere om egen virksomhet i tråd med sitt nye mandat, mens departementet har fått et utvidet og nå samlet informa­sjonsansvar på området. Som et resultat av dette ønsker Utenriksdepartementet i 2005 å opprette et eget Informasjonssenter for utviklingssamarbeid. Det vil også bli avsatt midler til oppfølging av Tusenårsmålskampanjen som ble igangsatt i 2004. Formålet er å styrke kjennskapet til disse målene og slik bidra til økt kunnskap om internasjonale utviklingsspørsmål.

Mål

Bevilgningen skal bidra til å stimulere interessen for og debatten omkring generelle utviklingspolitiske spørsmål og øke kunnskapen om Norges internasjonale rolle. Dette arbeidet har følgende konkrete former:

• Tilrettelegging av bistandsdebatt og engasjement gjennom møter, konferanser, kampanjer og arrangement av «Internasjonale Uker»

• Tiltak direkte rettet mot ungdom, skoleverket og utdanningsinstitusjoner

• Kunnskapsformidling gjennom media, trykt materiale, audiovisuelle kanaler og nettbasert informasjon

• Gjennom dialog med fagmiljøene sikre at erfaringer fra evalueringer og kvalitetssikring blir kjent

Et sentralt mål for arbeidet vil være å gjøre FNs tusenårsmål kjent, og skape debatt om hvordan disse kan oppnås. Et viktig virkemiddel i dette vil være den påbegynte tusenårsmålskampanjen, som også ses i sammenheng med en tilsvarende global kampanje ledet av UNDP.

Rapport 2003

Utenriksdepartementet og Norad hadde et samlet forbruk på 18,2 millioner kroner til tiltak under denne posten i 2003. Det ble avviklet to omfattende internasjonale uker i Stavanger og Tromsø. Temaene var hentet fra FNs Tusenårsmål. Både frivillige organisasjoner, lokale myndigheter og private aktører engasjerer seg i disse tiltakene. Gjennomføring av internasjonale uker på forskjellige steder i landet har vist seg å være et stadig viktigere virkemiddel i informasjonsvirksomheten som sikrer større aktivitet over hele landet. Siden 2002 er det årlig avviklet 2-3 slike arrangementer. Det oppnås stor oppmerksomhet i lokalsamfunnet og store grupper engasjeres i de forskjellige arrangementene som har form av bl.a. fagkonferanser, folkemøter, ungdomsmøter og kulturaktiviteter.

Det ble også arrangert en rekke kurs, møter, seminarer og konferanser med utviklingspolitiske tema. Høsten 2003 ble det for annen gang arrangert en Fattigdomskonferanse. For første gang ble det også arrangert en egen, nasjonal Ungdomskonferanse – begge med drøyt 200 deltakere. Konferansene fikk god dekning i lokale og regionale medier.

Samlet gikk nær 30 pst. av bevilgningen – eller om lag 5,3 mill kroner – med til denne type arrangementer.

Det ble dessuten bidratt til utgivelse av undervisningsmateriale til skolene, studiereiser for lærere i videregående skole, mediastudenter og journalister. Disse tiltak medvirket til økt vektlegging av Nord/Sør temaer i skolen så vel som i media. Det ble benyttet om lag 3,2 mill kroner til disse formål.

Faktaorienterte informasjonstiltak bidro til økt kunnskap om Norges internasjonale rolle. Utarbeidelse av informasjonsmateriale, rapporter mv utgjorde omlag halvparten av forbruket (9,1 mill kroner) og omfattet bl.a. utgivelsen av fagbladet Bistandsaktuelt som har 10 papirutgaver årlig – samt en nettutgave.

Departementet medvirket dessuten til publisering av skriftlig informasjonsmateriale og audiovisuelle produksjoner i samarbeid med flere eksterne aktører, og det ble satset på utviklingen av nettbasert informasjon med både norske og utenlandske målgrupper.

Det ble også lagt til rette for besøk i Norge av presse fra utviklingsland. Det ble brukt ca 0,6 mill. kroner til denne typen tiltak.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 26,5 mill. kroner.

Post 50 Fredskorpset

Situasjonsbeskrivelse

Fredskorpsets formål er å medvirke til varige bedringer i økonomiske, sosiale og politiske kår i utviklingsland gjennom å tilrettelegge for partnerskap mellom organisasjoner og institusjoner i Norge og utviklingsland og mellom organisasjoner og institusjoner i utviklingsland. Dette skjer gjennom utveksling av personell. Hensikten er at samarbeidet skal bidra til kompetanseoverføring, innsats for å redusere fattigdom, skape engasjement og øke kunnskapene rundt utviklingsspørsmål både i Norge og i utviklingsland. På bakgrunn av forundersøkelser finansiert av Fredskorpset (FK) inngås samarbeidsav­taler.

Det er en forutsetning at samarbeidet baseres på gjensidighet. Hoveddelen av samarbeidet er rettet inn mot deltakere mellom 22-35 år og med en utplassering av en varighet mellom 1-3 år. For å styrke ungdomsprofilen ble det i 2002 tatt initiativ til opprettelse av et eget ungdomsprogram, Fredskorpset Ung (FK Ung). FK Ung er rettet inn mot ungdommer mellom 18 og 25 år og har særlig til hensikt å bidra til at deltakerne utvider sin kunnskap og erfaring gjennom uteopphold av minst tre måneders varighet. I 2003 startet planleggingen av Fredskorpset Senior (FK Senior). Programmene innen FK Senior skal legge særlig vekt på å bidra til kompetanseheving av ledere og/eller sentrale fagpersoner innenfor prioriterte sektorer innen norsk utviklingssamarbeid. Som en hovedregel legges det til grunn at de norske deltakerne er i aldersgruppen 55 til 70 år. Gjensidighet er her ikke et krav. Utover disse programlinjene kan det være aktuelt å etablere særskilte tiltak for samarbeid der FK ses som hensiktsmessig aktør.

For å styrke innsatsen i de fattigste landene forsøker man å konsentrere innsatsen om partnerskap i Norges samarbeidsland. Økt kvalitets­sikring vil bli vektlagt i det videre arbeid.

I tråd med intensjonen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om en moderat vekst i 2005 foreslås en økning i bevilgningen.

Mål

Fredskorpset skal:

• tilrettelegge for utveksling av medarbeidere og samarbeid mellom organisasjoner, institusjoner og bedrifter i Norge og utviklingsland og mellom organisasjoner, institusjoner og bedrifter i utviklingsland innen de ulike programlinjene, herunder FK Ung og FK Senior

• legge til rette for størst mulig grad av gjensidighet i samarbeidet

• se til at de inngåtte avtalene er fordelt på ulike land og at minst halvparten av midlene går til tiltak som inkluderer land som tilhører gruppen av minst utviklede land

• sikre at de inngåtte avtalene er fordelt på sektorer og at likestillingshensyn ivaretas

Rapport 2003

I løpet av 2003 ble det undertegnet 17 nye samarbeidsavtaler, hvorav 13 var innen den nyopprettede programlinjen FK Ung. Av de fire øvrige, var tre av avtalene mellom organisasjoner og institusjoner i Norge og i utviklingsland, mens en var en avtale mellom to partnere i utviklingsland (sør-sør samarbeid). I løpet av 2003 ble nye retningslinjer for FK Senior utformet.

De nye samarbeidsavtalene la til rette for utveksling av til sammen 339 deltakere, hvorav 151 fra utviklingsland. Ved utgangen av 2003 var over 300 organisasjoner, institusjoner og bedrifter tilknyttet Fredskorpset i form av samarbeidsavtale eller forundersøkelse. Samarbeidsavtalene omfattet organisasjoner og institusjoner i til sammen 65 utviklingsland, hvorav Sør-Afrika og Tanzania var de største målt i antall deltakere. 2/3 av organisasjonene og institusjonene var basert i utviklingsland. I underkant av 55 pst. av midlene i 2003 gikk til tiltak som inkluderte de minst utviklede land.

Samarbeidsavtalene representerer samarbeid mellom et mangfold av organisasjoner, offentlige og private institusjoner samt bedrifter som arbeider innenfor et bredt spekter av fagsektorer som sosialt arbeid, utdanning, kommunikasjon, idrett og kultur. Målt i antall deltakere var sosialt arbeid, organisasjonsutvikling og utdanning de største fagsektorene.

Av deltakerne i 2003 var over halvparten kvinner.

I 2003 ble det gjennomført en studie av måloppnåelsen i ni partnerskap. Studien fremhever at partnerskapene har bidratt til økt samarbeid og læring, både institusjonelt, men særlig individuelt. Studien påpeker at muligheten for at partnerne når sine mål betinger en klar bevissthet blant partnerne om hva de ønsker å oppnå. Studien fremhever også at tilbakeføring av kunnskap og erfaring til institusjonene/organisasjonene er størst der kandidatene er rekruttert internt. Studien peker på at målformuleringene i enkelte tilfeller var vage, og at det er et behov for mer presise målformuleringer. Som del av oppfølgingen av studien vil Fredskorpset blant annet gå gjennom kravene til målformuleringer i avtalene. Studien vil også danne grunnlag for Fredskorpsets videre arbeid med kvalitetssikring.

I løpet av 2003 hadde Fredskorpset et særlig fokus på kvalitetssikring. Som ledd i dette arbeidet opprettet Fredskorpset en ny stilling med hovedansvar for kvalitet og oppfølgning av partnerskap. I tillegg ble det utarbeidet en mal for partnerrapportering, avholdt utsjekksmøter for partnerne for å bevisstgjøre dem om deres operative ansvar i utvekslingen samt gjennomført følgeevaluering av to partnerskap, Det panafrikanske barnerettighetsnettverket (ANNPCAN) og Den tanzanianske mediaorganisasjonen for kvinner (TAMWA).

Som del av arbeidet med tilbakeføring av erfaringer fra uteopphold samt skape engasjement, tok Fredskorpset initiativ til regionale nettverk i Norge gjennom internasjonale uker i samarbeid med lokale aktører i Fredrikstad, Bergen og Kristiansand. I tillegg ble det høsten 2003 avholdt tre nasjonale partner- og deltakersamlinger i henholdsvis Kenya, Tanzania og Uganda. Formålet med samlingene var å gå gjennom partner- og deltakererfaringene samt legge til rette for videre selvdrevne nettverk.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 145 mill. kroner.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen har som hovedformål å støtte norske frivillige organisasjoners langsiktige utviklingsarbeid. Norads samarbeidsavtaler med norske frivillige organisasjoner forutsettes i hovedsak finansiert over denne bevilgningen. Bevilgningen er den viktigste finansieringskilde for støtte til norske organisasjoners utviklingsarbeid. Hensynet til resultatrapportering, forutsigbarhet og administrativ likebehandling tilsier at tilskuddene til organisasjonene i størst mulig grad, og i større grad enn i dag, finansieres over denne bevilgningen. Bruk av regionbevilgningene for Afrika, Asia, Mellom-Amerika og Midtøsten (kap. 150-153) knyttes fortrinnsvis til oppdragsbasert støtte. Forøvrig vil organisasjonene også i 2005 være en viktig kanal under bevilgningen for overgangsbistand (kap. 162 post 70) og under kapitlene for humanitær bistand (kap. 163-164). Ved tildeling av midler skal det tas hensyn til den totale støtten organisasjonene mottar over de ulike bevilgningene.

Direkte støtte til lokale frivillige organisasjoner i utviklingsland finansieres normalt over regionbevilgningene, jf. kap. 150-153. Støtte til internasjonale organisasjoner og nettverk forutsettes i all hovedsak finansiert over kap. 160, post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk.

I tildelingen av midler skal det legges vekt på å fremme de fattiges sivile, politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter. Gjennom støtte til kompetanseutvikling, organisering, utvikling og konsolidering av sosiale nettverk, informasjonsutveksling, kunnskapsutvikling og entreprenørvirksomhet, skal det sivile samfunns evne og rolle som selvstendig aktør i samfunnsutviklingen styrkes.

Aktører i det sivile samfunn kan være et korrektiv til statlig maktutøvelse. Et aktivt sivilt samfunn har en viktig påvirkerrolle og kontrollfunksjon overfor myndighetene, bl.a. for å fremme godt styresett, demokratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene. Tiltak for å styrke det sivile samfunnets kompetanse og kapasitet til å spille en aktiv rolle i denne sammenhengen gis høy prioritet.

Det sivile samfunnet har også en viktig rolle å spille mht. tjenesteyting. I de fleste utviklingslandene bidrar frivillige organisasjoner til drift av skoler og sykehus og gir derved viktige bidrag til at fattige kan få oppfylt sine sosiale og økonomiske rettigheter, og til oppfyllelse av tusenårsmålene.

Støtte til denne type innsats er også å betrakte som rettighetsbasert bistand og har en sentral plass under denne bevilgningen. Når frivillige organisasjoner engasjerer seg i tjenesteytende virksomhet, er det imidlertid avgjørende at dette arbeidet blir et supplement til offentlige tilbud og støtter opp om overordnede nasjonale strategier og utviklingsplaner, herunder sektorprogrammer. Slik samordning er en forutsetning for å få norsk støtte. Innsatsen skal samtidig bidra til kompetanse- og institusjonsbygging hos samarbeidspartnerne. Siktemålet må være at finansieringen av den tjenesteytende virksomheten gradvis kan overtas av lokale partnere og/eller utviklingslandene selv.

En grunnleggende forutsetning for å kanalisere midler gjennom norske frivillige aktører til langsiktig utviklingsarbeid er at organisasjonene tilfører samarbeidet en merverdi. Organisasjonene må derfor synliggjøre sammenhengen mellom egen kompetanse og kapasitet og de tiltakene det søkes støtte til. Det forutsettes videre at tiltak allerede fra starten av baseres på strategiske partnerskap og inneholder mål og planer for å oppnå nødvendig bærekraft, slik at den langsiktige virkningen av tiltaket kan opprettholdes, også etter at den eksterne bistanden evt. er faset ut.

Målet om en samlet og sterk norsk innsats mot FNs tusenårsmål fordrer at norske organisasjoners og deres samarbeidspartneres prioriteringer og strategier reflekterer disse utfordringene. Tilsvarende vil Johannesburg-erklæringen og Nasjonal Agenda være viktige referansedokument for samarbeid om bevaring av miljø og biologisk mangfold som fortsatt skal være et prioritert innsatsområde. Det samme gjelder innsats, herunder samarbeidstiltak mellom frivillige organisasjoner og næringslivet, som retter seg mot hiv/aids-epidemiens årsaker og konsekvenser.

Ordningen under denne bevilgningen kan brukes i hovedsamarbeidsland og samarbeidsland så vel som i andre ODA-godkjente land. Regjeringen legger imidlertid til grunn at også disse ordningene fortsatt skal bidra til å opprettholde Regjeringens mål om at minst 40 pst. av norsk bilateral bistand skal gå til de minst utviklede landene. Den enkelte frivillige organisasjonen kan ikke påregne økt samlet støtte til land som ikke tilhører gruppen av de minst utviklede land. Unntatt fra denne forutsetningen er tiltak for støtte til urfolk og andre særlige sårbare og utsatte grupper.

Høsten 2003 ble hovedlinjene for nye retningslinjer for støtte til urfolk godkjent. Formålet med retningslinjene er å styrke støtten til urfolk gjennom å sikre helhetlig tilnærming, økt synliggjøring, faglig kompetanse og en hensiktsmessig forvaltningsmodell. Innsats for urfolk i bistanden er forankret i ILO-konvensjon nr. 169, og har en rettighetsbasert tilnærming. Samarbeidet skal på et overordnet plan bidra til anerkjennelse av urfolks grunnleggende rettigheter, og på det operative plan styrke urfolks muligheter og evne til å fremme og forvalte sine interesser. Innsatsen overfor urfolk skal også ses i nær sammenheng med oppfølgingen av handlingsplanen fra toppmøtet i Johannesburg. En vesentlig andel av urfolkssatsingen vil kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner.

Det vil også bli gitt prioritet til tiltak som fremmer kvinner, barns og funksjonshemmedes rettigheter. Dette er grupper hvis situasjon og behov skal ivaretas som et tverrgående hensyn i utviklingssamarbeidet.

Oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse skal følges opp ved at bevilgningene til effektive tiltak i regi av frivillige organisasjoner økes.

Det settes klare kvalitetsmessige krav til støtte gjennom frivillige organisasjoner, noe som reflekteres i avtalene med organisasjonene. Ny håndbok og forvaltningsinstruks ble ferdigstilt i 2003 som et viktig redskap for å sikre mest mulig lik behandling og kvalitet. I de nye avtaleformatene som nå er i bruk er det lagt vekt på mer systematisk bruk av gjennomganger og evalueringer. Det arbeides med å etablere en nettbasert database for evalueringer av frivillige organisasjoners prosjekter/program. Databasen vil bl.a. bidra til å forbedre arbeidet med resultatrapportering fra de frivillige organisasjonene og gi et bilde av hvordan de bidrar til utvikling på sektor og landnivå.

Gjennom omorganiseringen av bistandsforvaltningen som ble gjennomført i 2004 er landfokuset i utviklingssamarbeidet ytterligere styrket, blant annet gjennom økt delegering til ambassadene. Evne til koordinering og synliggjøring av innsats i forhold til nasjonale planer, fattigdomsstrategier og andre giveres innsats er en grunnleggende forutsetning for støtte til frivillige organisasjoner som arbeider med langsiktig utviklingsarbeid eller tjenesteytende virksomhet. Støtten vil også vurderes i forhold til overordnede norske politiske føringer og prioriteringer for samarbeidet med det enkelte land. I tråd med St.meld. nr. 35 (2003-2004) vil slike krav ikke stilles til organisasjoner som arbeider med demokrati og menneskerettigheter i land der en ikke er inne i denne typen utviklingssamarbeid.

Det foreslås en vesentlig økning av posten for 2005 for å kunne finansiere organisasjonenes søknadsbaserte tiltak som i dag finansieres over regionbevilgningene (ca. 100 mill. kroner), jf. kap. 150-153, og for å kunne opprettholde støtten til sivilt samfunns aktørers medvirkning i utviklingssamarbeidet på et høyt nivå. I tillegg til den ytterligere økning som det legges opp til over denne budsjettposten, vil det også være rom for tilskudd til frivillige organisasjoner over regionbevilgningene.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å finansiere

• samarbeidsavtaler av 3-5 års varighet med norske frivillige organisasjoner

• enkeltavtaler av 1-3 års varighet med norske frivillige organisasjoner innenfor avgrensede felt

• samarbeidstiltak mellom aktører innen det sivile samfunn og næringslivet innen prioriterte bistandsområder, inkludert bekjempelse av hiv/aids

Bevilgningen kan også brukes til tiltak i regi av andre sivilt samfunn aktører, forutsatt at virksomheten faller inn under gjeldende retningslinjer og prioriteringer for bistand gjennom frivillige aktører.

Rapport 2003

I 2003 ble det utbetalt kr 960,3 mill. kroner til norske organisasjoner over bevilgningen, fordelt på totalt 167 avtalepartnere. Det ble inngått samarbeidsavtaler over 3-5 år med 28 av de største organisasjonene i Norge. De største bidragene over denne posten gikk til Redd Barna (105,8 mill. kroner), Kirkens Nødhjelp (97 mill. kroner), Norsk Folkehjelp (94,5 mill. kroner), Atlas Alliansen med 10 medlemsorganisasjoner (55,8 mill. kroner) og Care Norge (47,7 mill. kroner), mens 116,2 mill. kroner ble fordelt på de 16 medlemsorganisasjonene i Norsk Misjonsråds Bistandsnemd. Andre store avtalepartnere var Strømmestiftelsen, Fokus, FORUT og Det Kgl Selskap for Norges vel. I tillegg ble det gitt betydelige tilskudd over andre bevilgninger, se boks 8.30 Frivillige organisasjoner og andre aktører i sivilt samfunn som kanal for norsk bistand.

Til enkeltprosjekter innenfor avgrensede felt ble det inngått 90 prosjektavtaler av 1-3 års varighet. Under denne kategorien hører i overkant av 60 solidaritetsorganisasjoner som til sammen mottok 111 mill. kroner. Disse organisasjonene ble møtt med de samme kvalitetsmessige krav til rapportering, økonomistyring og resultater, men sett i forhold til de større aktørene, ble engasjement, mobilisering og frivillighet i Norge vektlagt noe mer som kriterium for støtte.

De øvrige avtalene omfatter bl.a. samarbeidstiltak mellom frivillige organisasjoner og næringslivet og støtte til utviklingsrettede film- og tv-produksjoner.

Dreiningen mot de minst utviklede land (MUL) fortsatte i 2003, og tiltak i disse landene mottok 38 pst. av bevilgningen i 2003. Dette utgjorde 359,7 mill. kroner, og av dette gikk 283,5 mill. kroner til tiltak i Afrika. De frivillige organisasjoners virksomhet som ble finansiert over bevilgningen var imidlertid spredt på til sammen 77 land. I tillegg kommer støtte til regionale tiltak. Det største mottakerlandet i 2003 var som i 2002 Sudan (42 mill. kroner), etterfulgt av Nicaragua (39 mill. kroner), Guatemala (36 mill. kroner), Uganda (35 mill. kroner) og Det palestinske området (30 mill. kroner).

Størstedelen av virksomheten var av tjenesteytende karakter, særlig innenfor helse og utdanning. Tiltak innen helse, i hovedsak primærhelsetjeneste og hiv/aids-bekjempelse, utgjorde 16,3 pst. av støtten til organisasjonene med 156,5 mill. kroner, mens andelen til utdanning var 11,1 pst. og 106,6 mill. kroner. I tillegg gikk om lag 185 mill. kroner til andre tilak innen sosial sektor, herunder sysselsetting, vannforsyning og sanitær og tiltak innen reproduktiv helse.

I dialogen med organisasjonene, ble det gjennomgående lagt vekt på å drøfte overordnede utviklingspolitiske føringer i relasjon til organisasjonenes mandat og behov for handlingsrom. Kravet om en dreining av innsatsen mot de minst utviklede land sto her sentralt. Sentralt i dialogen sto også spørsmål knyttet til koordinering og behovet for at organisasjonene forholder seg aktivt til nasjonale planer og fattigdomsstrategier.

Gjennom tallmateriale, rapporter og søknadsdokumenter kan en konstatere en positiv utvikling på disse områdene.

Våren 2003 tok NORAD initiativ til en uavhengig undersøkelse om graden av samarbeid mellom aktører i det sivile samfunn og lokale myndigheter omkring nasjonale fattigdomsstrategier og sektorprogrammer. Resultatene fra fire landstudier med fokus på helse i Mosambik, Malawi og Uganda og utdanning i Zambia, ble oppsummert i en sluttrapport fra Senter for helse og sosial utvikling (HESO) i oktober 2003. Den viser at medvirkning fra det sivile samfunn i utarbeidelse og gjennomføring av fattigdomsreduserende tiltak i all hovedsak skyldes internasjonalt press på nasjonale myndigheter. Videre viser den at det sivile samfunn bare i svært liten grad har innflytelse på det politiske innholdet og gjennomføringen av slike prosesser. Samtidig peker studien at det er betydelige forskjeller fra land til land, avhengig av myndighetenes holdning til slikt samarbeid, samt faglig innsikt og organisatorisk styrke hos de sivile aktørene. Det er i det alt vesentlige organisasjoner med veldokumentert ekspertise som tjenesteyter innenfor et sektorområde som trekkes inn, mens aktivistorganisasjoner anses som lite ønskede dialogpartnere av myndighetene i alle land. Studien setter fokus også på de norske frivillige aktørenes rolle og anbefaler at Norad tar ansvar for å følge opp den faglige diskusjonen med organisasjonene om hvordan man kan øke medvirkningen særlig innenfor helse- og sosialområdet.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 1 026 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen brukes til støtte for de frivillige organisasjoners opplysningsarbeid. Målgruppene for dette arbeidet er i første rekke den norske befolkningen med vekt på barn og unge. Bevilgningen styrker den eksisterende flora av norske frivillige organisasjoner på det utviklingspolitiske feltet. Bevilgningen gjør det mulig for de FN-tilknyttede organisasjoner, de store bistands- og nødhjelpsorganisasjonene, opplysningsorganisasjonene og de mindre frivillige tiltak å kunne nå ut til brede lag av befolkningen med informasjon om nord-sør-spørsmål så vel som norsk utviklingspolitisk engasjement. En bred gjennomgang av virksomheten har ledet til visse administrative endringer.

En ekstern gruppe foretok en gjennomgang av støtteordningene for de frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsarbeid. Gjennomgangen ga et relativt positivt inntrykk av virksomheten, men fremmet også forslag til endringer i innrettingen av arbeidet. Dette ble videreført gjennom etablering av en intern arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet som avla sin rapport juli 2004. Rapporten ble lagt ut til ekstern høring. Uttalelsene avspeilet ulike holdninger til hvordan støtteordningene skal organiseres. Utenriksdepartementet valgte et alternativ som innebærer at de bistandsrettede frivillige organisasjonene behandles under ett og at tilskudd til deres informasjonsvirksomhet blir en integrert del av samarbeidsavtalene med Norad over kap. 160 post 70 Sivilt samfunn. De frivillige organisasjonene som i hovedsak er innrettet mot opplysningsarbeid, vil som tidligere, få regulert sine tilskudd via rammeavtaler over denne posten. Den budsjettmessige omfordeling som følge av dette vil bli foretatt i løpet av 2005, og vil kunne få konsekvenser for fordelingen mellom kap. 160, post 70 og 71.

Tusenårsmålskampanjen som ble startet opp i 2004 i et samarbeid mellom departementet og fire frivillige aktører (FN-sambandet, UNICEF/Norge, UNDP/Norge og Fredskorpset) vil bli styrket i 2005.

Mål

Bevilgningen skal brukes til:

• å støtte tiltak i regi av frivillige organisasjoner for å spre informasjon omkring nord-sør-spørsmål og utviklingspolitiske tema

• å støtte tiltak i regi av frivillige organisasjoner for å skape møteplasser for ordskifte og debatt om utviklingspolitiske spørsmål

• å bidra til samarbeid mellom organisasjonene,

• å støtte gjennomføringen av Tusenårsmålskampanjen i samarbeid med FN-sambandet, UNICEF/Norge, UNDP/Norge og Fredskorpset, inkludert mulige tiltak innenfor det planlagte informasjonssenteret

Rapport 2003

Støtten til de FN-relaterte organisasjonene (FN-sambandet, UNICEF-komiteen og ILO-komiteen) ble videreført om lag på samme nivå som året før. Disse er viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å skape engasjement for tusenårsmålene og har et bredt nettverk for å nå fram med informasjon. FN-sambandet spiller en særlig viktig rolle som koordinator av de internasjonale uker. Støtten til Sambandet og de øvrige FN-tilknyttede organisasjoner i 2003 utgjorde over denne posten 23,6 mill. kroner.

Informasjonsstøtten til de fem store frivillige bistandsaktørene (Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Flyktningeråd, Norsk Folkehjelp og Redd Barna) utgjorde 10 mill. kroner for 2003. Nye rammeavtaler ble inngått som følge av de endringer som er beskrevet under situasjonsbeskrivelsen ovenfor. Disse midlene vil senere inngå i samarbeidsavtalene over kap. 160, post 70.

Gjennom forvaltning av rammeavtaler med 34 frivillige organisasjoner om informasjonstiltak har tildelingen på 21,4 mill. kroner i 2003 bidratt til å skape folkelig engasjement. Nye retningslinjer ble iverksatt og nye rammeavtaler for fire år ble inngått, det ble også i 2003 avholdt to informasjonsfaglige/administrative seminarer.

Over den såkalte nord/sør-bevilgningen ble det gitt 4 mill. kroner i 2003. Et stort antall organisasjoner mottar støtte herfra til et bredt spekter av aktiviteter.

Det ble også gitt 4 mill kroner til skoleutveksling som omfatter vel 40 skoler som igjen har samarbeid med like mange skoler i sør.

Det ble totalt utbetalt 63 mill. kroner, som i 2003 ble dekket over post 70 Sivilt samfunn.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 68 mill. kroner.

Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Velfungerende politiske partiorganisasjoner er en forutsetning for et tilfredsstillende demokrati. Samtidig må partiene ha evne og mulighet til å kanalisere interessene i samfunnet inn i sentrale beslutningsprosesser. Et velfungerende demokrati er en nøkkel i kampen mot korrupsjon og fattigdom i Norges hovedsamarbeidsland og er et viktig ledd i arbeidet for et godt styresett.

For å utnytte den kompetanse norske politiske partiorganisasjoner har innen dette felt, tok Regjeringen i 2002 initiativet til å etablere Norsk Senter for Demokratistøtte, NDS. Senteret består av et råd og et sekretariat. Rådet består av representanter for de politiske partiene som er representert på Stortinget og tre uavhengige medlemmer. De tre uavhengige representantene er tilknyttet Christian Michelsens Institutt, Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Norsk senter for menneskerettigheter. Rådets rolle er å avgi innstillinger på søknader, diskutere strategier for videre samarbeid og gjennomgå prosjektrapporter. Vedtak om støtte fattes av Utenriksdepartementet. Senteret er samlokalisert med Fredskorpset. Ordningen forvaltes av Utenriksdepartementet som et treårig prøveprosjekt. Det tas sikte på å gjennomføre en evaluering av ordningen i 2005.

Støtten skal først og fremst legge til rette for samarbeid om langsiktig, demokratisk organisasjonsbygging og kommunikasjon gjennom kunnskapsoverføring, rådgivning og utveksling. Senteret skal særlig stimulere til fellesprosjekter av tverrpolitisk karakter. Det er ønskelig at tiltakene styrker kvinners og ungdoms deltakelse samt partiorganisasjonens forankring i lokalbefolkningen og kontakten med det sivile samfunn for øvrig. Samarbeidspartnerne i sør skal utgjøre politiske partier eller tilknyttede organisasjoner som arbeider for demokratisk styre og like muligheter for kvinner og menn, respekt for menneskerettigheter, toleranser overfor minoriteter og som søker å overbygge religiøse og etniske motsetninger.

Støtte til frie medier som tidligere ble finansiert over denne posten, vil fra 2005 bli finansiert over regionbevilgningene under programkategori 03.10 Bilateral bistand.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å støtte de politiske partiene som er representert på Stortinget, samt deres sideorganisasjoner, i deres arbeid for å styrke partipolitiske organisasjoner i Norges hovedsamarbeidsland. Tiltak i andre samarbeidsland vil også kunne bli støttet, samt prosjekter der involvering av andre land i sør styrker tiltak i et samarbeidsland.

Rapport 2003

I 2003 ble det gitt støtte til flere prosjekter i regi av norske politiske partier og tilknyttede organisasjoner. Det gjelder bl.a. støtte til prosjekter for styrking av lokaldemokratiet i Guatemala/El Salvador (Sosialistisk Venstreparti) og i Tanzania (Senterpartiet), to prosjekter for å styrke kvinnenes stilling i palestinsk politikk (Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti), prosjekt med vekt på organisasjonsarbeid, demokrati og likestilling i det palestinske området (AUF), prosjekt for styrking av tillitsvalgte på lokalt nivå i Uganda (AUF) og økonomisk støtte til felles samarbeidsprosjekt (alle partiene) i Malawi som administreres av NDS i samarbeid med de politiske partiene.

NDS ble opprettet høsten 2002 og flere av prosjektene i 2003 er forundersøkelser og dermed mindre ressurskrevende enn gjennomføring av hovedprosjekter. Samlet støtte i 2003 utgjorde ca. 2,9 mill. kroner.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 5 mill. kroner. Administrasjonskostnadene foreslås dekket av bevilgningen.

Post 73 Kultur, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Kunst og kultur er grunnleggende for menneskelig velferd, identitet og utvikling. Kultursamarbeid bidrar til innsikt og respekt på tvers av landegrenser og fremmer dialog mellom sivilisasjoner. Gjennom kulturutveksling bringes norske kulturuttrykk til land i sør, og verdifulle impulser fra andre kulturer tilføres det norske samfunn. Dette har stor betydning for mangfold globalt. Betydningen av Norges kultursamarbeid med land i sør for fremme av kulturelt mangfold er også nedfelt i St.meld. nr. 35 (2003-2004).

Idrett inkluderes i definisjonen på kultursamarbeid. Idrett, som sikrer lek, bred deltagelse og utfoldelse, er utviklingsfremmende i seg selv, samtidig som det er et egnet verktøy til å sette søkelys på utviklingspolitiske spørsmål, eksempelvis freds- og forsoningsarbeid, samt helse-, miljø- og demokratispørsmål. Barn og ungdom er en prioritert målgruppe.

Det arbeides med å utforme en kultur- og idrettsstrategi som vil legge føringer for det videre arbeidet på feltet kultur og idrett.

Mål

Bevilgningen skal brukes til:

• kulturutveksling mellom Norge og land i sør

• kultursamarbeid via UNESCO, herunder materiell og immateriell kulturarv samt kulturindustrier

• langsiktig institusjons- og kompetanseutvikling på kultursektoren hovedsakelig i hovedsamarbeidslandene, herunder kulturminnevern

• idrettssamarbeid

Rapport 2003

Samlet støtte til kultursamarbeid utgjorde i 2003 totalt 85 mill. kroner, herav 5 mill. kroner overført fra 2002.

Støtte til kulturutveksling utgjorde 36 mill. kroner. Flere av de viktigste internasjonale festivalene i Norge som Oslo World Music Festival, Festspillene i Bergen og Førde internasjonale folkemusikkfestival inkluderte artister fra land i sør i sine programmer noe som bidro til økt kunnskap og interesse i Norge. Dette ble gjenspeilt bl. a. i økt mediedekning av kunst- og kulturuttrykk fra land i sør.

Flere sentrale norske kulturinstitusjoner retter nå arbeidet sitt inn mot ikke-vestlige land som f.eks. Musikkinformasjonssenteret (MIC) og Office of Contemporary Art (OCA).

En andel av midlene ble benyttet til Vennskapssamarbeid Nord/Sør og til frivillige organisasjoners kulturtiltak.

Støtte til UNESCOs internasjonale kulturprosjekter utgjorde 11 mill. kroner.

Samarbeidet med UNESCO omfattet bl.a. støtte til vern av kulturarv i Sørøst-Asia, opplæringsprogram for oppbygging av kulturindustrier i land i sør samt utvikling av undervisningspakker rettet mot barn og unge med sikte på å styrke bevisstheten om vern av kulturminner.

Støtte til langsiktig institusjons- og kompetanseutvikling utgjorde 38 mill. kroner.

I 2003 ble det lagt vekt på å styrke samarbeidet på musikk- og scenekunstfeltet med fokus på organisatorisk og institusjonelt samarbeid. I samarbeid med Rikskonsertene ble samarbeidsprogrammer med henholdsvis Sør-Afrika (PLASMAE) og de palestinske områder (SABREEN) videreført. På scenekunstfeltet ble det etablert samarbeid med teatermiljøer i vestafrikanske land samt i Bangladesh og i Nepal. Videre ble det etablert et samarbeid mellom kulturskoler i Norge og i utvalgte land i det sørlige Afrika.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 82 mill. kroner.

Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter støtte til internasjonale organisasjoner og nettverk, herunder både ikke-statlige organisasjoner og flerstatlige organisasjoner som ikke er FN-organisasjoner.

Internasjonale organisasjoner og nettverk har som oftest et globalt eller regionalt fokus og bidrar til samarbeid over landegrensene. I tillegg har flere av disse organisasjonene og nettverkene en viktig pådriverrolle overfor statlige myndigheter i forhold å etterleve internasjonale konvensjoner. Internasjonale organisasjoner og nettverk har således gjerne en arbeidsmåte, eller et geografisk nedslagsfelt som ikke dekkes tilsvarende av norske frivillige aktører, lokale frivillige organisasjoner og multilaterale organisasjoner eller gjennom stat-til-stat samarbeidet. Støtten til internasjonale organisasjoner og nettverk kan således utgjøre et supplement til bistand gjennom andre kanaler.

I 2003 ble det foretatt en samlet gjennomgang av støtten til langsiktige utviklingstiltak i regi av internasjonale organisasjoner og nettverk og utfyllende retningslinjer for støtte til internasjonale organisasjoner og nettverk ble utarbeidet. De utfyllende retningslinjene kommer i tillegg til retningslinjene for tilskuddsordninger for norske og internasjonale frivillige aktørers humanitære bistands- og utviklingssamarbeid fra 2001. De utfyllende retningslinjene innebærer blant annet at støtte skal gis til organisasjoner og nettverk innenfor prioriterte samarbeidsområder hvor det finnes få eller ingen alternative kanaler og hvor overnasjonal innsats er viktig.

Det stilles samme krav til internasjonale organisasjoner og nettverk som for andre bilaterale samarbeidspartnere når det gjelder rapportering, evaluering og ivaretakelse av sektorovergripende hensyn som likestilling. I de tilfeller hvor organisasjonene og nettverkene har aktiviteter på landnivå, skal prinsippene om nasjonalt eierskap og om å arbeide innenfor rammen av utviklingslandenes plandokumenter i den grad det er praktisk mulig legges til grunn for virksomheten.

Tilskudd skal fortrinnsvis gis i form av kjernebidrag, forutsatt at slik støtte tilfredsstiller kravene som OECDs utviklingskomité har fastsatt når det gjelder ODA-godkjent bistand. Tilskudd som gis utenfor disse premisser må øremerkes for bruk i eller for aktiviteter rettet mot utviklingsland.

En overordnet føring i de nye retningslinjene er at hoveddelen av støtten til internasjonale organisasjoner på sikt samles og finansieres over post 160.75.

Regjeringen ser støtte til tiltak gjennom internasjonale organisasjoner og nettverk som et viktig supplement til øvrig satsning innen prioriterte tema. For å kunne støtte opp under organisasjoner og nettverk som har en arbeidsmåte eller geografisk nedslagsfelt som ikke dekkes tilsvarende av andre kanaler innen øvrig norsk utviklingssamarbeid foreslås det at bevilgningen økes.

Mål

Bevilgningen skal benyttes til:

• internasjonale ikke-statlige og flerstatlige organisasjoner og nettverk som driver langsiktig utviklingsrettet virksomhet primært innenfor følgende tema:

• helse med hovedvekt på reproduktiv helse

• miljø, herunder biologisk mangfold

• styresett, herunder demokratisk utvikling

• menneskerettigheter

Støtte til organisasjoner og nettverk som arbeider innenfor fredsbygging, utdanning og idrett kan også vurderes.

Rapport 2003

Den samlede støtten på omlag 125 mill. kroner over denne posten var fordelt på rundt 30 organisasjoner. I påvente av ytterligere føringer for støtte til internasjonale organisasjoner og nettverk, ble det i 2003 ikke inngått nye flerårige avtaler.

Om lag 47 mill. kroner gikk til tiltak innen helse, herunder reproduktiv helse. Mesteparten av midlene, 40 mill. kroner, ble gitt som et generelt bidrag til Den internasjonale føderasjon for familieplanlegging (IPPF). IPPF har som hovedmål å styrke reproduktiv helse og arbeider gjennom regionale familieplanleggingsforeninger med kampanjer, informasjonsarbeid og rådgivning. Population Council mottok 2 mill. kroner. Støtte ble også gitt til International Union for Scientific Study of Population (IUSSP) som arbeider for å fremme vitenskapelige studier innen demografi og befolkningsspørsmål.

Rundt 18 mill. kroner gikk til tiltak innen miljø og energi. Den internasjonale unionen for bevaring av miljø og naturressurser (IUCN) var største mottaker med 11,3 mill. kroner over denne posten.

Tiltak innen godt styresett, herunder korrupsjonsbekjempelse, media og demokratiutvikling ble støttet med til sammen omlag 20 mill. kroner. Organisasjonen for internasjonale riksrevisjoner (INTOSAI) mottok i underkant av 2,4 mill. kroner i støtte til sitt arbeid for kapasitets- og kompetansebygging innen revisjon med særlig fokus på faglig assistanse. Transparency International mottok i 2003 støtte på 2 mill. kroner til sitt anti-korrupsjonsarbeid.

IPS og Panos-instituttet var de største mottakerne av bistand til mediarelaterte tiltak, med henholdsvis 4,3 mill. og 4 mill. kroner. Begge organisasjoner har som mål å bidra til å gi utviklingslandene en større stemme i det internasjonale mediebildet. IPS er et uavhengig nyhetsbyrå som har som hovedmål å styrke nyhets- og aktualitetsformidling fra utviklingsland, mens Panos-instituttets aktiviteter i stor grad er knyttet opp til kapasitetsbygging blant journalister.

Om lag 13 mill. kroner gikk til tiltak innen utdanning. Rundt 5,9 mill. kroner gikk til tiltak bl.a. rettet inn mot kvinner og utvikling samt vannforsyning og sanitær. For øvrig ble det gitt et tilskudd på 10 mill. kroner til Kvinners internasjonale garantifond (WWB) i 2003.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 125 mill. kroner.

Post 70 Nærings- og handelstiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Tilskuddsordningene under denne posten har som formål å stimulere til økt næringsvirksomhet og handel i utviklingsland og omfatter ordninger for støtte til tiltak for å øke utviklingslandenes handelskompetanse og eksport, tiltak i forbindelse med etablering av og samarbeid om næringsvirksomhet samt informasjonstiltak.

Støtte kan ytes til bedrifter og nærings- og bransjeorganisasjoner i utviklingsland og i industrialiserte land og til samarbeidstiltak, blant annet under Matchmaking programmene som skal fremme kommersielt samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter i Norge og utvalgte utviklingsland.

I samsvar med anbefalingene i næringslivsgjennomgangene foreslås det å øke bevilgningen på denne posten også i 2005.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å finansiere:

• tiltak for å øke utviklingslands handelskompetanse og eksport, herunder prosjektforberedelse, produkt- og markedsutvikling, inkludert kvalitetssikring, opplæring/kompetanseoppbygging, samt finansiering av garantiordningen for tap som skyldes kvalitetsmangler og for sen levering ved import til Norge fra utviklingsland.

• tiltak i forbindelse med etablering av næringsvirksomhet i utviklingsland, herunder forundersøkelser/prosjektidentifikasjon. Tiltak for å fremme samarbeid innen næringsutvikling og handel, herunder mellom bedrifter og næringsorganisasjoner, blant annet under Matchmakingprogrammene, samt denne type samarbeid mellom utviklingsland; konsulentoppdrag i forbindelse med prosjektvurderinger samt trainee­programmet for yngre ansatte i råd­giv­nings­firmaer

• sosiale og hiv/aids-forebyggende tiltak, miljøinvesteringer, samt opplæring/kompetanseoverføring

• informasjonstiltak, herunder overfor bedrifter som er etablert eller vurderer å etablere seg i utviklingsland, bransjer og bedrifter for å fremme økt eksport fra utviklingsland/import til Norge, samt sektor- og bransjestudier for å kartlegge muligheter for næringsutvikling og handel, inkludert også studier initiert av bistandsadministrasjonen

Rapport 2003

I alt ble det utbetalt om lag 61,1 mill. kroner i 2003 fordelt på 145 tiltak.

Tiltak for å øke utviklingslands handelskompetanse og eksport

Det ble i 2003 utbetalt i alt om lag 14,6 mill. kroner til handelsrelaterte tiltak for å fremme import av varer fra utviklingsland til Norge, produktutvikling samt tiltak for å øke utviklingslandenes handelskompetanse.

For at utviklingsland skal kunne øke sin eksport må deres varer tilfredsstille de kvalitetskrav som stilles på det internasjonale marked, spesielt gjelder dette matvarer. Norad har i samarbeid med Sida utarbeidet en studie vedrørende kvalitetssikring og sertifisering av matvarer i ulike afrikanske land. Studien danner grunnlag for et videre samarbeid om prosjekter innenfor dette feltet. Konkrete prosjekter er igangsatt i SADC- området og i Uganda. I Asia har Norad gitt støtte til flere regionale og nasjonale prosjekter som tar sikte på å bygge opp nødvendige kontrollorganer for sertifisering- og akkreditering av produksjon og eksport.

Et flerårig prosjekt for foredling av jute i Bangladesh ble avsluttet i januar 2004. En markedsundersøkelse som skal kartlegge markedspotensialet for juteprodukter er under utarbeidelse og vil være ferdigstilt i løpet av høsten 2004. Studien vil danne grunnlag for et mulig videre samarbeid for videreutvikling av juteprodukter.

For å stimulere til økt import fra utviklingsland, og da spesielt de minst utviklede land (MUL), er det gitt støtte til bransjeorganisasjoner og frivillige institusjoner, bl. med sikte på å øke forbrukernes kunnskaper om produkter fra utviklingsland. Norad inngikk i 2003 en samarbeidsavtale med Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasajon (HSH) hvor det gis støtte til etablering av et kontaktnettverk og veiledning om import fra utviklingsland overfor norske importører. I samarbeid med den nederlandske import organisasjonen CBI har HSH etablert en database med informasjon om eksportbedrifter i utviklingsland og norske importører.

Det ble i 2003 gitt støtte til et pilotprosjekt for import av soya fra Mosambik med Felleskjøpet og Norges Vel som samarbeidspartnere. Forundersøkelsen har avdekket store utfordringer med hensyn til bl.a. lagring og transport, samt behov for opplæring og kompetansebygging, samtidig som den viser at slik import kan være kommersielt interessant for den norske importøren. Med dette prosjektet vil flere tusen fattige småbønder i Mosambik kunne få økte inntekter og derved muligheter til å bedre sin livssituasjon.

Det ble gitt støtte til flere tiltak for å bedre kvalitet og mattrygghet ved varer fra utviklingsland. Gjennom FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) ble det gitt støtte til prosjekter i Mekong-landene (Kambodsja, Laos, Thailand og Vietnam) samt til et samarbeidsprosjekt med den regionale samarbeidsorganisasjonen i Sør-Asia (SAARC) der målsettingen har vært å bygge opp og styrke institusjoner som arbeider med kvalitetskontroll. Det ble også gitt støtte til Consumers International Africa for arbeid innen forbrukerrettigheter.

Samarbeidsavtalene med Initiativet for etisk handel, Max Havelaar og Forum for utviklingshandel, som ble inngått i 2002 med sikte på å øke importen av varer fra utviklingsland, ble videreført i 2003.

Det ble ikke foretatt noen utbetalinger under garantiordningen for tap som skyldes kvalitetsmangler og for sen levering ved import til Norge fra utviklingsland.

Tiltak i forbindelse med etablering av næringsvirksomhet i utviklingsland

Det ble utbetalt i alt ca. 14,5 mill. kroner i tilskudd til 41 forundersøkelser, prosjektidentifikasjon, traineeprogram og konsulentvirksomhet. Mange bransjer var representert, bl.a. fiskeri/akvakultur, miljø, energi, informasjonsteknologi og skipsfart. Flest forundersøkelser ble i 2003 foretatt i Sri Lanka og Sør-Afrika. Som resultat av forundersøkelser har bl.a. en norsk bedrift inngått samarbeid om produksjon av IT-løsninger innen telekommunikasjon i Sør-Afrika, og en annen bedrift startet opp produksjon av filtersystemer til oppdrettsanlegg i Sri Lanka.

Det er gitt støtte til en studie for å kartlegge lokale bedrifters muligheter for leveranser til olje- og gassindustrien i Nigeria. Rapporten som ble ferdigstilt i desember 2003 konkluderte bl.a. med at industribasen i Nigeria er svak, men at det foreligger et lokalt potensiale for å levere til olje- og gassindustrien. Det er på dette grunnlag bevilget midler til kompetanse- og kvalitetsheving i nigerianske bedrifter for leveranser til denne sektoren. Det er videre inngått en intensjonsavtale (MoU) om et institusjonssamarbeid mellom Oljedirektoratet og tilsvarende etat i Nigeria.

Under Matchmaking-programmene med Sør-Afrika , Sri Lanka og India ble det i 2003 utbetalt 7,6 mill kroner. Det ble i alt registrert 41 «matcher» og inngått 8 avtaler om samarbeid. I programmet for Sri Lanka ble handel inkludert som en prøveordning.

Støtte ble gitt til finansieringen av NHOs bistandssekretariat, se boks nedenfor. Også traineeprogrammet for yngre personer i rådgivningsfirmaer dekkes under denne bevilgningen. NORFUND utbetalte 4,3 mill. kroner under denne bevilgningen til faglig bistand knyttet til sin investeringsvirksomhet.

I 2002 ble det inngått en treårig samarbeidsavtale med NHO om etablering av et bistandssekretariat. Sekretariatet leder gjennomføring og oppfølging av annen fase av næringslivsgjennomgangene, bidrar til å styrke arbeidsliv- og næringsorganisasjoner i samarbeidslandene samt utgjør et ressurssenter for norske bedrifter og myndigheter vedrørende næringsutvikling i utviklingsland. Sekretariatet mottok omlag 2 mill. kroner i støtte i 2003.

Sosiale tiltak, inkl. hiv/aids-forebyggende tiltak, miljøinvesteringer og opplæring/kompetanse­overføring.

Støtte til sosiale tiltak, miljøinvesteringer og opplæring utgjorde 12,7 mill. kroner, herunder støtte til to prosjekter i Tanzania og Ghana. Miljø- og grunnlagsinvesteringer ble støttet med omlag 5 mill. kroner, blant annet i forbindelse med investeringer i et energiprosjekt på landsbygda i Nepal, fiskeoppdrett i Kina og et næringsbygg i Sri Lanka. 14 bedrifter mottok støtte til opplæring, blant annet innen fiskeoppdrett, informasjonsteknologi, båtbygging og fiskeutstyrsproduksjon.

Det er gitt ulike former for støtte til miljø- og infrastrukturforbedringer for å styrke virksomheten til den norske bedriften Norpalms produksjon av palmeolje i Ghana. Bedriften innhenter palmeolje fra et stort geografisk område og sysselsetter opp til 600 personer deler av året. Norad har gitt støtte til rehabilitering av veier som er viktige for transport av råstoffer til produksjonen, samt støttet bedriftens arbeid for å bidratt til å forbedre de sanitære forhold og vannforsyningen for de ansatte. Bedriften har videre engasjert en lokal NGO til opplysningsarbeid relatert til hiv/aids.

Veidekke fikk gjennom sitt datterselskap Noremco i Tanzania tilsagn om støtte til opplæring av bedriftens lokalt ansatt personell når det gjelder sikkerhet, og helseinformasjon med vektlegging av hiv/aids. Opplegget er basert på tidligere erfaringer fra slikt arbeid som har gitt positive resultater både når det gjelder sikkerhet og helse, spesielt relatert til hiv/aids.

Informasjonstiltak og sektor-/bransjestudier

Databasen som ble etablert i 2002 med bl.a. informasjon om anbudsutlysninger av prosjekter finansiert med norske bistandsmidler og med lenker til tilsvarende internasjonale nettsteder under bl.a. Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene, ulike FN-organisasjoner og Det nordiske utviklingsfond ble videreutviklet i 2003. Hovedmålgruppen for databasen er bedrifter som ønsker å delta i anbudskonkurranser om bistandsfinansierte prosjekter i utviklingsland.

Arbeidet med de landvise gjennomganger for utvikling av næringslivet i hovedsamarbeidsland og utvalgte samarbeidsland ble videreført i 2003. I løpet av året ble det gjennomført slike studier i Vietnam, Nepal og Nicaragua. Disse studiene danner grunnlaget for norsk bistand til de respektive land innen næringsutvikling. I Uganda ble det gjennomført en fase 2-gjennomgang i regi av NHO som fokuserte på mulige kommersielle samarbeidsprosjekter mellom norsk og ugandisk næringsliv. Som en oppfølging av gjennomgangen besøkte en ugandisk næringslivsdelegasjon Norge i november 2003 og et gjenbesøk til Uganda fant sted i mars 2004. Besøket til Uganda resulterte i flere intensjonsavtaler mellom norske og ugandiske bedrifter, bla. om utvikling av småkraftverk og fiskeoppdrett.

I alt 4,8 mill. kroner ble utbetalt.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 80 mill. kroner.

Det foreslås at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakt innenfor en totalramme på 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Garantiordningen for tap som skyldes kvalitetsmangler og for sen levering foreslås fastsatt til 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 72 Finansieringsordning for utviklingstiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Posten har ulike virkemidler, herunder ubundet blandet kreditt som ble innført fra 2002 og støtte til opplæring av kjøper i utviklingsland i forbindelse med import av investeringsvarer. I tillegg dekkes forpliktelser inngått før 31. desember 2001 under daværende ordning for parallellfinansiering.

Formålet med tilskudd til blandede kreditter er å bidra med gunstig fullfinansiering av prioriterte prosjekter og investeringer i utviklingslandene ved å kombinere bistandsmidler med kommersiell finansiering. Ordningen gjelder tiltak som ikke kan finansieres utelukkende på kommersielle vilkår og som det ikke er ønskelig å fullfinansiere med gavemidler.

En blandet kreditt gis vanligvis i form av rentesubsidie på en kommersiell kreditt og/eller til nedbetaling av selve kontrakten i form av kontantstøtte eller til finansiering av selvstendige, identifiserbare underprosjekter. OECDs utviklingskomité har fastsatt gaveelementet i en blandet kreditt til minimum 25 pst. av kreditten. På norsk side er det besluttet at gaveelementet i de ubundne kredittene skal være på samme nivå som for de tidligere bundne kredittene og utgjøre minimum 50 pst. i de minst utviklede land og 35 pst. i øvrige utviklingsland. Finansiering i form av ubundet kreditt skjer på bakgrunn av internasjonal anbudskonkurranse. Konkurransen om et tiltak kan i enkelte tilfeller også fremstå ved at kjøper forhandler med flere potensielle leverandører i forskjellige land, dersom dette ikke er konkurransevridende eller i strid med anerkjente regler på området.

En ubundet blandet kreditt forutsetter en garanti, vanligvis fra leverandørens nasjonale garantiinstitutt. Dersom en norsk leverandør vinner en kontrakt finansiert med ubundet blandet kreditt, vil garanti kunne gis av Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). I mindre kredittverdige utviklingsland vil garanti måtte gis under GIEKs garantiordning for eksport til og investeringer i utviklingsland. Rammen for denne ordningen har i perioder vært nær full utnyttelse, og dette har bidratt til at relativt få garantisøknader under ordningen er blitt behandlet i 2003. Dette har gjort det vanskeligere for norske bedrifter å engasjere seg i disse landene, og er en vesentlig begrensning på mulighetene til økt engasjement i de fattigste utviklingslandene fra norske bedrifter, og dermed også til å utvikle kommersielle markedsmuligheter på sikt. Ordningen er nå operativ, men finanseringsrammen er begrenset. Regjeringen vil derfor arbeide videre med sikte på å finne en robust løsning på det langsiktige finansieringsbehovet for særordningen.

OECD-landenes finansiering med blandede kreditter var gjennomgående bundet fram til 2002. Det har vist seg å ta tid å gjøre bruk av ubundne blandede kreditter, blant annet fordi det har vært usikkerhet omkring hvordan internasjonale anbudskonkurranser om kontraktene ved en ubundet ordning vil fungere. Etter hvert som flere land introduserer ubundne kreditter og flere utviklingsland får erfaring med slik finansiering, antas det at identifikasjon av nye prosjekter for norsk finansiering også blir enklere. Det er videre interesse og muligheter for samfinansiering med utviklingsbankene der man fra norsk side påtar seg å finansiere deler av et større prosjekt ved ubundne blandede kreditter. Identifiseringen og planleggingen av et større antall nye prosjekter forventes imidlertid fortsatt å ta noe tid. Blandede kreditters andel av finansieringen under dette kapittel forventes å øke i 2005, både på grunn av at flere prosjekter blir realisert og at behovet for midler for å følge opp gamle parallellfinansieringsprosjekter blir redusert. I 2003 ble det undertegnet en intensjonsavtale med Vietnam om bruk av blandede kreditter og de første prosjektene under denne er under forberedelse.

Ved import av investeringsvarer til utviklingsland er det ofte behov for en mer omfattende opplæring av kjøper enn det som er tilfellet i industrialiserte land. Tilskudd til opplæring i hvert enkelt prosjekt er begrenset til 3 pst. av den aktuelle kontraktsverdi og gis etter søknad fra leverandøren. Tilskudd kan gis både når leveransen er fullt ut kommersielt finansiert og helt eller delvis bistandsfinansiert, f.eks. ved en blandet kreditt.

Bevilgningen har også vært anvendt til å dekke konsulentfond i Det internasjonale finansieringsinstitutt (IFC), Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) og Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB). Disse fondene er delvis bundet til bruk av norske konsulenter (50 pst. for IDB-fondet, 50 pst. for IFC-fondet og 60 pst. for AfDB-fondet). Påfylling foretas på bakgrunn av henvendelse fra de aktuelle bankene når de tildelte midler er benyttet.

Mål

Bevilgningen kan brukes til:

• ubundet blandet kreditt

• støtte til opplæring av kjøper i utviklingsland ved import av investeringsvarer

• forpliktelser til parallellfinansiering inngått før 31. desember 2001

• dekning av eventuelt garantiansvar knyttet til Norads tidligere låneordning for utvikling av næringslivet i utviklingsland

• bidrag til konsulentfondene i IDB, IFC og AfDB

Rapport 2003

Den samlede støtten beløp seg til 163,4 mill. kroner.

Det var ikke utbetalinger under ordningen for ubundne blandede kreditter i 2003. Dette skyldes bl.a. at et planlagt avløpsrensingsanlegg med et støttebeløp på ca. 20 mill kroner i det nordlige Kina ble forsinket. Utbetaling forventes i 2004. Det foreligger anmodninger om prosjekter under denne ordningen fra Sri Lanka, Bangladesh, Kenya og Vietnam. Utbetaling av støtte under ordningen for opplæring av kjøpere i utviklingsland beløp seg til 5 mill. kroner. Støtte ble bl.a. gitt til opplæring i forbindelse med leveranse av et havforskningsfartøy til Indonesia, flynavigasjonssystemer til Indonesia og Filippinene, kapasitetsbygging innenfor vannsektoren i Laos, elektrifisering i Øst-Timor og Laos og navigasjonssimulatorer i Namibia og Kina.

Støtten til parallellfinansieringstiltak utgjorde 158,5 mill. kroner. Tiltakene gjaldt bl.a. elektrifisering i Det palestinske området, Mosambik og Laos, rehabilitering innen kraftsektoren i Tanzania, Uganda og Zambia og vann og miljøprosjekter i Vietnam. I det palestinske området har Norge vært den største bidragsyter innen energiforsyningen, både på distribusjons- og på institusjonssiden (energiadministrasjon og energiverk). Til tross for de politiske vanskelighetene i området har man hatt stor nytte av den norske bistanden som har bidratt til en sikrere strømforsyning. Prosjektene har bidratt til å nå de langsiktige målsettinger i Det palestinske områdets sektorpolicy. I Laos har bistanden satt landet i stand til å forvalte sine vann- og avløpsprosjekter på en faglig tilfredsstillende måte. I Mosambik er en kraftlinje under bygging til Namcurra-området. Derved sikres en bedre tilgang på kraft til industriutvikling i området. I Tanzania er Kidatu-vannkraftverket som er et viktig kraftverk i landets kraftforsyning, rehabilitert og oppgradert. I Vietnam ble det gitt støtte til lokale institusjoner som har satt disse i stand til å forbedre vann- og avløpsforholdene i fem byer og to distrikter i midt- og sør-Vietnam.

Det ble gjennomført en evaluering av konsulentfondet til IDB i 2003. Evalueringen er positiv med hensyn til hvordan fondet er blitt benyttet og viser til positive resultater i mottakerland. I løpet av de 9 år fondet har vært i virksomhet, er i alt 58 studier finansiert. I hovedsak er fondets midler benyttet til prosjektforberedende studier. Evalueringen framholder at fondet i denne forbindelse har vært viktig som finansiør for å kunne forhåndsvurdere prosjekter for realisering. Videre har fondet bidratt til å gjennomføre studier på nye områder som rettigheter for urbefolkning, skattereformer og styrking av kvinnelige bedriftsledere. Evalueringen anbefaler fortsatt norsk deltakelse i fondet. Det tas sikte på å reforhandle og forlenge avtalen om konsulentfondet med IDB i 2005.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 150 mill. kroner.

Det foreslås at Utenriksdepartementet for 2005 gis tilsagnsfullmakt innenfor en totalramme på 500 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 73 Institusjonsutvikling i utviklingsland, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen anvendes til å støtte oppbygging og styrking av institusjonelle rammebetingelser for næringsvirksomhet og handel i utviklingsland. Den vil blant annet bli benyttet ved oppfølging av anbefalingene i næringslivsgjennomgangene i hovedsamarbeidsland og utvalgte samarbeidsland.

Det er ønskelig å bidra til økt samarbeid mellom offentlig sektor, privat sektor og forskningsinstitusjoner i utviklingsland og industrialiserte land. Det legges vekt på å trekke på kompetansen innen norsk næringsliv, forskningsinstitusjoner og forvaltningsorganer på områder der Norge er konkurransedyktig og har spesiell kompetanse.

Støtte skal normalt baseres på en anmodning om finansiering av konkrete tiltak fra mottakerlandet.

I samsvar med anbefalingene i næringslivsgjennomgangene ble denne bevilgningen betydelig økt i 2004 og foreslås også ytterligere økt i 2005.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å finansiere økonomisk begrensede tiltak hovedsakelig i form av faglig støtte til å:

• bedre rammebetingelsene for næringsøkonomisk utvikling, herunder styrke lovverk, institusjoner og kompetanse på områder som bruks- og eiendomsrettigheter, ressursforvaltning/miljø, primærnæringer, energi og maritim sektor.

Rapport 2003

Den samlede støtten beløp seg til 19,7 mill. kroner. Sri Lanka var den største mottaker av støtte under denne bevilgningen, særlig til styrking av Sri Lankas kompetanse innen oljeforurensning og beredskap. Bl.a. ble landets oljevernberedskap styrket mht. administrasjon av krav og erstatning i forbindelse med oljeforurensing. Det ble videre gitt støtte til tre lankesiske universiteter for oppbygging av systemer for registrering og administrasjon av studenter, eksamener og resultater. Bhutan mottok støtte for å utarbeide en masterplan for vurdering og prioritering av vannkraftverk samt for vannressursforvaltning. I Filippinene er en strategi finansiert for å fremme Filippinene som et attraktivt land for oljeleting samt opplæring av personell for forhandlinger med utenlandske partnere. Det ble gitt støtte til flere mindre prosjekter innenfor miljøsektoren og maritim sektor i Filippinene og Indonesia.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 45 mill. kroner.

Det foreslås videre at Utenriksdepartementet for 2005 gis tilsagnsfullmakt innenfor en totalramme på 80 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland – NORFUND

Post 75 NORFUND – tapsavsetting

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Situasjonsbeskrivelse

Behovet for risikokapital og kompetanse for å utvikle næringslivet er stort i de fleste utviklingsland. NORFUNDs oppgave er å bidra med investeringskapital, lån og garantier til etablering av lønnsom og bærekraftig næringsvirksomhet i disse landene. NORFUNDs investeringer gjøres på kommersielle vilkår i form av direkte investeringer eller deltakelse i lokale investeringsfond. Fondets investeringer foretas ofte i samarbeid med en lokal eller regional partner, eller via samarbeidsselskaper etablert sammen med strategiske partnere slik som Commonwealth Development Corporation (Aureos) og Statkaft (SN Power). Alle investeringene vurderes i forhold til sosiale og miljømessige hensyn, og det legges også vekt på å arbeide for økt bevissthet i de selskapene man investerer i om hiv/aids-epidemien.

Ved å medvirke til økte investeringer bidrar NORFUND til etablering av lønnsom næringsvirksomhet som kan skape økonomisk utvikling og bidra til å redusere fattigdom. På denne måten bidrar NORFUND til å nå tusenårsmålene.

Gjennom etablering av lokale investeringsfond bidrar NORFUND til å øke tilfanget av risikokapital til mindre, lokale bedrifter, samtidig som man bidrar til å bygge opp lokal finansiell og forretningsmessig kompetanse. NORFUND medvirker dermed til at også andre, kommersielle investorer, i større grad kan engasjere seg i utviklingsland.

Ved investeringer i fond arbeider NORFUND tett sammen med andre finansieringsorganisasjoner, blant annet Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) og det britiske Commonwealth Development Corporation (CDC), samt de nordiske søsterorganisasjonene. Samarbeidet mellom NORFUND og CDC er formalisert gjennom etableringen av forvaltningsselskapet Aureos Capital som forvalter lokale fond rettet mot små og mellomstore bedrifter.

Det er foretatt en særskilt avsetning av fondets kapital til energiformål. Gjennom selskapet Statkraft Nordfund Power Invest AS (SN Power), som NORFUND har etablert i samarbeid med Statkraft, bidrar NORFUND til økte investeringer innenfor energisektoren i utviklingsland. Dette er i tråd med Regjeringens oppfølgning av WEHAB-målsettingene. SN Power skal delta i investeringer innen vannkraftsektoren, herunder utvikling, modernisering og drift av små og mellomstore vannkraftanlegg, samt engasjere seg i utviklingen av andre fornybare energiressurser i utviklingsland. Spesiell vekt skal legges på å utvikle fornybare energiressurser i fattige land i Afrika.

NORFUNDs samarbeid med sin britiske søsterorganisasjon CDC Capital Partners om fondsforvaltningsselskapet Aureos og med Statkraft om SN Power Invest AS, er strategiske investeringer som har som formål å utnytte disse to samarbeidspartenes kompetanse med sikte på å bidra til flere bærekraftige investeringer i utviklingsland. Spørsmålet om NORFUNDs eierandel i disse selskapene er av de spørsmål som ble drøftet av Stortinget på grunnlag av Riksrevisjonens merknader i Dokument 3:2 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 135 (2003-2004). I lys av dette vil Regjeringen foreta en presisering i NORFUNDs instruks, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en orientering om dette. Dette arbeidet har tatt lengre tid enn forutsatt i forbindelse med Stortingets behandling. NORFUNDs engasjement i Aureos og SN Power inngår som en del av selskapets organisering av virksomheten sin på de viktige områdene fondsinvesteringer og energi. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og i St.prp. nr. 1 (2003-2004), eier NORFUND 50 pst. av aksjekapitalen i hvert av disse to selskapene. NORFUNDs samarbeid med britiske CDC og Statkraft sikrer NORFUND tilgang til betydelig kompetanse på viktige satsingsområder der det både ville ha vært vanskelig og kostbart å bygge opp egen kompetanse internt. Gjennom fondsforvaltningsselskapet Aureos har NORFUND fått tilgang til CDCs omfattende internasjonale nettverk for fondsinvesteringer, og man har sammen opprettet en rekke lokale fond rettet inn mot de fattigste landene. Dette har i betydelig grad bidratt til å kanalisere investeringsvillig kapital til disse landene. Gjennom opprettelsen av SN Power i samarbeid med Statkraft, har NORFUND sikret seg en viktig alliansepartner i satsingen på å utvikle fornybare energiressurser i utviklingsland. Investeringer i energisektoren i utviklingsland, herunder utvikling av nye vannkraftprosjekter er ofte svært kompliserte og forbundet med høye kostnader og høy risiko. Tilgang til Statkrafts kompetanse på dette området er i så måte verdifull, og har gjort det mulig for NORFUND å komme raskt i gang med sin satsing, i tråd med norske forpliktelser i forhold til Johannesburg-erklæringen og WEHAB.

Innenfor bevilgningene til NORFUND har det de siste tre årene også vært foretatt en særskilt avsetning av midler til de minst utviklede land (MUL). Hensikten er å styrke NORFUNDs aktiviteter i disse landene ut over det som er mulig gjennom fondets ordinære virksomhet. NORFUND skal sørge for at minst 1/3 av fondets investeringer finner sted i MUL.

NORFUNDs drift skal på sikt finansieres av dets løpende kapitalinntekter og avkastning på investeringer. Fordi avkastningen ligger flere år frem i tid, og som et ledd i arbeidet for å bygge opp fondet til en viss størrelse, vil NORFUND fortsatt i en periode, årlig bli tilført ny kapital. Dette er nødvendig for at fondet skal være en forutsigbar partner for bedrifter som ønsker å foreta større etableringer i næringsvirksomhet i utviklingsland, og for at fondet over tid skal bli en selvbærende økonomisk enhet. NORFUNDs virksomhet krever et langsiktig perspektiv og er av natur følsom for svingninger i de internasjonale konjunkturer og valutakurser. Dette er særlig reflektert gjennom fondets betydelige investeringer i lokale investeringsfond som har en 8-10 års tidshorisont. NORFUNDs mandat som egenkapitalinvestor i utviklingsland hvor en må forholde seg til politisk risiko så vel som uklare rettsforhold og mangelfull næringslovgivning, innebærer at fondet har en betydelig risikoeksponering.

Spørsmålet om NORFUNDs MUL-andel og dets risikovillighet ble drøftet i evalueringen av NORFUND i 2002/2003. I evalueringen vurderes NORFUND å være for lite risikovillig i sin investeringsvirksomhet, og at en for liten andel av investeringene er i MUL. Det fremgår av høringsuttalelsene at risikotaking er et komplekst spørsmål, og at det gjør seg gjeldende ulike oppfatninger om fastsetting av risikoprofil i forhold til avkastningskrav. Fra flere aktørers side vises det også til at investeringer i de minst utviklede land i seg selv er risikofylt, og at fondet, med omlag 1/3 av sine investeringer i slike land, tar betydelig risiko. Spørsmålet om risikotaking må også sees i forhold til fondets overordnede målsetting om å få til flest mulig levedyktige investeringer i utviklingsland. Dette krever en balanse mellom risikotaking og forretningsmessig tilnærming.

Regjeringen vil samtidig understreke at bistandsmidler fortrinnsvis ikke skal benyttes til investeringer som eller vil kunne finansieres kommersielt. NORFUND skal bidra til at det skjer investeringer der en slik kommersiell finansiering ikke er tilstede og/eller der prosjekter gjennom NORFUNDs engasjement sikres en reell og positiv utviklingseffekt. Regjeringen mener at NORFUND bør styrke sin MUL-profil, ikke minst gjennom økte investeringer i Afrika sør for Sahara. MUL-andelen skal beregnes med utgangspunkt i foretatt investeringer, m.a.o. planlagte investeringer skal ikke inkluderes i beregningen. Regjeringen følger dessuten opp spørsmålet om fondets risikoprofil og satsing på små og mellomstore bedrifter i nær dialog med NORFUNDs ledelse og styre. NORFUND skal, samtidig som prinsippet om ubundet bistand ivaretas, tilstrebe å styrke samarbeidet med norske bistandsaktører og norsk næringsliv hjemme og ute med sikte på å skape positive synergier og styrke evnen til å identifisere gode investeringsmuligheter, ikke minst i Norges samarbeidsland. Det skal legges større vekt på investeringer i forhold til små og mellomstore bedrifter.

NORFUND er fra og med 1. januar 2001 tillagt forvaltningen av låneporteføljen under Norads tidligere låneordning for utvikling av næringslivet i utviklingsland. Utestående fordringer samt renter og avdrag på de gjenstående lånene tillegges NORFUNDs kapitalbase.

Samlede overføringer til NORFUND i 2003 var 493 mill. kroner, hvorav 8 mill. kroner over post 70 Nærings- og handelstiltak.

Mål

NORFUND skal gjennom sin virksomhet:

• foreta direkte investeringer og delta i lokale investeringsfond, herunder småbedriftsfond

• ha minst 1/3 av sine samlede investeringer (ekskl. planlagte investeringer) i de minst ut­viklede land, med særlig vekt på Afrika sør for Sahara

• gi lån og garantier til bedrifter i utviklingsland

• ha en særskilt satsning på fornybar energi og nye fornybare energiformer i utviklingsland

• sikre at miljøhensyn er tilstrekkelig ivaretatt i fondets investeringer

• sørge for at virksomheten som ledd i arbeidet med virksomheters samfunnsansvar ivaretar grunnleggende standarder mht. helse, miljø og sikkerhet

• forvalte porteføljen av utestående lån under Norads tidligere låneordning.

Rapport 2003

Pr. 31.12.03 hadde NORFUND forpliktet seg til investeringer for i alt 1,2 mrd. kroner i bedrifter og investeringsfond. Gjennom Aureos Capital Ltd. forvaltes nå 16 ulike investeringsfond med en totalkapital på 2 mrd. kroner, hvorav 1,7 mrd. kroner er tilført fra andre investorer enn NORFUND. I tillegg til investeringsporteføljen har NORFUND en portefølje av lån til bedrifter i utviklingsland som ble overført fra Norad i 2001. Porteføljen var p.r. 31.12.03 utestående med 250,2 mill. kroner. P.r. 31.12.03 var 33 prosent av NORFUNDs investeringer foretatt i de minst utviklede landene (MUL). Det arbeides målrettet for å identifisere flest mulig investeringsprosjekter i MUL.

Ved utgangen av 2003 bestod NORFUNDs direkteinvesteringsportefølje av 12 ulike investeringer og ytterligere en prinsippgodkjent investering. I tillegg kommer investeringer i til sammen 17 investeringsfond med ytterligere to prinsippgodkjente investeringer. NORFUND har også to investeringer i fondsforvaltningsselskaper. Totalt hadde NORFUND pr. 31.12.03 gjennom lokale fond indirekte investert i 127 virksomheter i utviklingsland.

I 2003 ble det gjennomført en ny direkteinvestering i Fjord Marin Tyrkia, en fiskeoppdrettsbedrift som produserer hvitfisk for salg til det europeiske markedet. NORFUND investerte 25 mill. kroner i prosjektet. NORFUND gav også et lån på 3 mill. kroner til selskapet Interkraft Nepal (IKN) til kjøp av eierandel i selskapet Butwal Power Company (BPC), som eier og driver to vannkraftverk i Nepal. IKN er et konsortium av norske interesser, inkludert Den norske Tibetmisjonen, som har lange tradisjoner i Nepal. I forbindelse med omstruktureringen av oppdrettselskapet Pan Marine Qingdao i Kina overtok NORFUND eierandeler i to mindre selskaper innenfor foredling av fisk. NORFUND foretok i 2003 også to mindre investeringer i selskaper i den tidligere Norad-låneporteføljen i India og Tanzania.

Som en del av NORFUNDs satsing på småbedrifter ble det i 2003 investert i Micro Kenya, et selskap som gir usikrede lån på kommersielt grunnlag til privatpersoner og småbedrifter i Kenya og Uganda. Selskapet dekker særlig behovene til mange mindre forretningsdrivende, som ikke får lån i vanlige banker selv om de er betalingsdyktige. Tidligere har NORFUND investert i mikrofinansieringsfondet LACIF som dekker Latin-Amerika, og i 2003 ble det ytterligere prinsippgodkjent en investering innen dette forretningsområdet. Gjennom disse investeringene bidrar NORFUND til å gjøre kapital tilgjengelig for den fattige delen av befolkningen. Det er beregnet at LACIFs lånevirksomhet alene når ca 500 000 låntakere i denne kategorien.

Finanssektoren ble høsten 2003 etablert som et eget forretningsområde i NORFUND. Gjennom deltakelse med egenkapital og lån til lokale/regionale banker og finansinstitusjoner forventes NORFUNDs engasjement å bidra til effektivisering av kapitalmarkedene i utviklingsland og understøtte NORFUNDs øvrige aktiviteter i de samme markedene. Disse kapitalmarkedene er vanligvis svært lite utviklet og til dels lite tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter. «Leasing» er et annet virkemiddel som kan gi småbedrifter nye muligheter. NORFUND har allerede foretatt enkeltinvesteringer på dette området. Samarbeidsavtaler med lokale banker blir viktige for å øke investeringene. NORFUND foretok i 2003 en tilleggsinvestering i leasingselskapet Finarca i Nicaragua. Det ble i tillegg prinsippgodkjent tre tilsvarende investeringer i 2003.

I 2003 har NORFUND arbeidet videre med oppbygging av fondsforvaltningsselskapet Aureos Capital, som ble etablert sammen med det britiske CDC Capital Partners i 2001. Aureos har 13 fondsforvaltningsselskaper i Afrika, Asia og Latin-Amerika med 81 ansatte globalt herav 8 i London. Selskapet forvaltet pr. 31.12.03 til sammen ca. 2 mrd. kroner gjennom 16 investeringsfond. Totalt har disse fondene investert i 150 lokale, private bedrifter. Av disse har man solgt seg ut igjen av nærmere halvparten, slik at de pr. 31.12.03 har investeringer i ca 80 lokale selskaper. Aureos gjør det lettere for NORFUND å satse i de minst utviklede landene gjennom det utvidede nettverk som de lokale kontorene gir. I løpet av 2003 har Aureos etablert tre nye regionale fond i henholdsvis det østlige Afrika, det vestlige Afrika og det sørlige Afrika, med en samlet forvaltningskapital på ca. 800 mill. kroner. NORFUND investerte 200 mill. kroner i disse tre småbedriftsfondene i 2003.

NORFUND deltok i 2003 aktivt i NIS-gjennomgangene i samarbeidslandene, og bidro til å identifisere investeringsmuligheter i Mosambik, Sri Lanka og Uganda. NORFUND har sammen med Norad lagt vekt på å veilede og dele erfaringene med norske bedrifter som ønsker å investere i disse landene. Investeringer innen fornybar energi og herunder spesielt vannkraft fremstår blant de mest interessante mulighetene.

NORFUNDs satsing innenfor fornybar energi er konsentrert omkring aktivitetene i SN Power. Dette selskapet investerte i 2003 ca. 110 mill. kroner i to vannkraftselskap i Peru, Cahua S.A. og Energia Pacasmayo S.R.L. SN Power har også kjøpt en eierandel på 30 pst. i småkraftverket Nividhu Ltd. i Sri Lanka. Økt fokus er lagt på å identifisere forretningsmuligheter i Afrika. SN Power deltar nå aktivt i NIS-arbeidet og ser blant annet på mulighetene for utvikling av småkraftverk i Uganda og rehabilitering av kraftverk i Mosambik.

Innen låneporteføljen som ble overtatt fra Norad i 2001, ble i løpet av 2003 fire lån fullt tilbakebetalt. Porteføljen omfattet 37 lån pr. 31.12.03. Lånene er blitt nedbetalt med 48,7 mill. kroner i 2003. I tillegg er det innbetalt 7,9 mill. kroner i renter. Gjenstående lån p.r. 31.12.03 er 250,2 mill. kroner. NORFUND gir oppfølging av utsatte bedrifter høy prioritet og har medvirket til refinansiering av enkelte av engasjementene.

I 2003 har NORFUND gått ut av to investeringer med positiv avkastning: Scancement i Bangladesh og Nividhu på Sri Lanka. Sistnevnte ble solgt til SN Power.

Ved utgangen av 2003 var det ca 2.500 arbeidsplasser ved bedriftene NORFUND har investert i direkte. Ved bedriftene NORFUND har investert i gjennom lokale fond, var det på samme tid i alt ca 33.000 ansatte. I tillegg kommer ringvirkninger som oppstår ved at underleverandører og andre næringer får del i økte investeringer og økonomisk aktivitet i området.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 485 mill. kroner, fordelt mellom en bevilgning på 143,75 mill. kroner under post 75 Tapsavsetning og en bevilgning på 341,25 mill. kroner under post 95 Grunnfondskapital. Av det samlede forslag til bevilgninger avsettes 285 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling, fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetting (post 75) og 213,75 mill. kroner til grunnfondskapital (post 95). Det foreslås videre avsatt 90 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene, hvorav 45 mill. kroner til tapsavsetning og 45 mill. kroner til grunnfondskapital, og 110 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren, fordelt med 27,5 mill. kroner til tapsavsetning og 85,5 mill. kroner til grunnfondskapital.

Post 70 Tilbakeføringer av støtte

Det foreslås at posten utgår da de nye retningslinjer for næringslivssamarbeid ikke åpner for tilbakeføringer av støtte.

Post 71 Tilbakeføringer av tilskudd til blandede kreditter

Under ordningen med blandede kreditter vil det i enkelte saker være aktuelt å tilbakeføre deler av utbetalt rentesubsidie (tilskudd) eller påløpne renter på innskudd fra konto i Eksportfinans ASA. Gitt omfanget av slike tilskudd forventes ikke tilbakeføringer i 2005.

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Overgangsbistand omfatter innsats i en rekke land som befinner seg i en kritisk fase av egen utvikling. En skjør fred, svake offentlige institusjoner, et svakt sivilt samfunn, infrastruktur i ruiner, demokratiske prosesser som er svakt utviklet, en svak nasjonal økonomi, er ofte rammebetingelsene for overgangsbistand. Bistand må samordnes med politiske og diplomatiske initiativ, og en tett internasjonal samordning er nødvendig.

Stor fleksibilitet er påkrevd, samtidig som en bør være beredt til å ta større risiko enn ved langsiktig bistand. I uoversiktlige situasjoner der tid er en kritisk faktor, er inngående kunnskap om de ulike aktørers spesialkompetanse, både i forhold til tema og land, av avgjørende betydning.

Arbeidet med reformer i FN for å fremme en mer samordnet og effektiv innsats i land som er i overgangssituasjoner pågår med stor tyngde. En arbeidsgruppe innen både utvikling og humanitær virksomhet har skissert en rekke tiltak for økt samordning og harmonisering mellom FNs organisasjoner, både på strategisk og operasjonelt nivå. I 2005 vil det være en sentral utfordring å innrette arbeidet med overgangsbistand slik at Norge bidrar til å styrke FNs organisasjoner i oppfølgingen av dette og annet reformarbeid, både institusjonelt og på landnivå.

Utfordringene når det gjelder å bidra til å bygge fred og fremme utvikling bl.a. i Sudan, DR Kongo og de andre landene rundt de store sjøer i Sentral-Afrika er store og vedvarende. Dette tilsier at disse områdene også i 2005 vil være blant de største mottakerne av overgangsbistand. Nivå og innretning av arbeidet vil i stor grad avhenge av den politiske utviklingen og framdriften i arbeidet for å skape fred, stabilitet og grunnlag for samfunnsbygging og utvikling. Afghanistan står fremdeles ovenfor store og vedvarende utfordringer og norske støtte til landet vil opprettholdes på et høyt nivå. Andelen finansiert over overgangsbistand vil imidlertid bli redusert mens regionalbevilgningen til Afghanistan økes tilsvarende.

I lys av den sterkere rolle regionale og subregionale organisasjoner spiller i arbeidet for fred og stabilisering, bør samarbeidet med slike organisasjoner forsterkes.

Utfordringene når det gjelder å bidra til å bygge fred og fremme utvikling bl.a. i Afghanistan, Sudan, DR Kongo og de andre landene i Sentral-Afrika er store og vedvarende. Dette tilsier at disse områdene også i 2005 vil være blant de største mottakerne av overgangsbistand. Nivå og innretting av arbeidet vil i stor grad avhenge av den politiske utviklingen og framdriften i arbeidet for å skape fred, stabilitet og grunnlag for samfunnsbygging og utvikling. I tillegg tilsier situasjonen i Irak at Norge bør være beredt til å bidra med bistand i en overgangsperiode. Det vil også være viktig å vurdere en videreføring av den norske støtten til det internasjonale arbeidet for fred og utvikling i Sierra Leone og Somalia gjennom målrettet bruk av overgangsmidler. Utviklingen i Liberia vil kunne tilsi at det blir aktuelt å vurdere støtte. Flere av Norges samarbeidsland og hovedsamarbeidsland har vært rammet av interne konflikter eller konflikter med nabolandene, og det vil i 2005 være aktuelt å vurdere bruk av posten for overgangsbistand som virkemiddel i denne sammenheng. Fredsprosessen på Sri Lanka, konflikten med maoistene i Nepal, konsolidering av freden i Angola og mellom Etiopia og Eritrea, samt konflikten i nordområdene i Uganda, kan tilsi at overgangsbistand kan bli benyttet. Det er også nødvendig å kunne respondere raskt dersom nye situasjoner oppstår i løpet av året.

Mål

Bevilgningen planlegges brukt til å bidra til utvikling og fredsbygging i land som søker å arbeide seg ut av voldelige konflikter eller har vært utsatt for naturkatastrofer.

Overgangsbistand skal i den sammenheng;

• bidra til å styrke det internasjonale samfunns kapasitet og kompetanse til å bidra i slike sammenhenger

• støtte tiltak med oppbygging/gjenoppbygging av infrastruktur, samt grunnleggende offentlige funksjoner og sivile strukturer (politiske og administrative)

• bidra med støtte til tiltak for varige løsninger for flyktninger, internt fordrevne og tidligere soldater, og støtte opp om demobiliserings- og reintegreringstiltak

• støtte tiltak for fremme av forsoning, demokrati og respekt for menneskerettigheter

Rapport 2003

Erfaringene så langt indikerer at bevilgningen i hovedsak har fungert etter forutsetningene i forhold til politiske prioriteringer, kanalvalg, geografisk konsentrasjon samt innsats og støtte til fredsbyggende prosesser. En gjennomgang av erfaringene med overgangsbistand viste at det var behov for visse forvaltningsmessige forbedringer og justeringer i retningslinjene. Dette arbeidet er nå fullført.

Overgangsbistand har i 2003 omfattet støtte til en rekke ulike prosjekter og programmer. Innsatsen er imidlertid kjennetegnet ved at de utspiller seg i en kontekst preget av konflikt og ustabilitet og ved at de har hatt et bevisst og eksplisitt formål om å bidra til varig og stabil fred. Enkelte av elementene i overgangsbistand er tilsvarende den humanitære innsatsen eller mer tradisjonelt utviklingssamarbeid, men kontekst og formål er annerledes og krever en freds- og konfliktsensitiv tilnærming. Det har også i 2003 vært satset på å bidra til å bygge eller gjenoppbygge infrastruktur og viktige offentlige funksjoner gjennom støtte til politiske og administrative myndigheter og strukturer.

Dialogen med FN-organisasjonene og de internasjonale finansinstitusjonene om deres rolle, innsats og samvirke i overgangssituasjoner har blitt videreført og styrket i 2003. Disse institusjonene har vært de mest brukte kanalene for overgangsbistand og de mottok 75 pst. av bevilgningen. FNs utviklingsprograms (UNDP) fond for konfliktforebygging og gjenoppbygging ble støtte med 20 mill. kroner. Gjennom støtte til dette fondet har Norge blant annet støttet de faglige og utviklingspolitiske temaene som framstår som særlig sentrale i det internasjonale arbeidet for fredsbygging. UNDP mottok i tillegg 65,8 mill. kroner fordelt på ni tiltak i seks land. FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) har med sitt mandat vært spesielt opptatt av å finne varige løsninger for flyktninger. Slike løsninger inkluderer et helt sett av ulike utviklingstiltak og programmer. Dette er tiltak UNHCR ikke vil eller er ment å klare alene. Norge har derfor støttet UNHCRs arbeid med å involvere andre utviklingsaktører på en koordinert og helhetlig tilnærming til overgangssituasjoner på landnivå.

Blant de norske organisasjonene var Kirkens Nødhjelp største mottaker av overgangsmidler i 2003 med 23,3 mill. kroner, mens Norsk Folkehjelp mottok 18,1 mill. kroner og Flyktningerådet 13,3 mill. kroner.

Det var en hovedinnsats på sektorene økonomisk utvikling inkludert infrastruktur (38 pst.), helse og utdanning (24 pst.) og godt styresett (14 pst.). Innen helse og utdanning omfattet støtten alle utdanningsnivåer, oppbygging av skolebygninger, opplæring av lærere, yrkesutdanning, helsetjenester og medisiner, opplæring av personell etc. 17 pst. av overgangsbistanden i 2003 var rettet mot kvinner og likestilling mens 35 pst. av forbruket var rettet mot menneskerettigheter.

Tiltak i Asia mottok 122,5 mill. kroner. Afghanistan mottok 120 mill. kroner og størstedelen ble kanalisert til et multilateralt flergiverfond. Afghanske myndigheter har behov for betydelig støtte til driftsbudsjettet, til tross for innsatsen for å høyne de nasjonale inntektene. Fondets hovedoppgave er å bidra med finansiering til afghanske myndigheter slik at de kan komme i gang med å bygge samfunnsinstitusjoner og gjennomføre sine utviklingsplaner. Fondet administreres av Verdensbanken. Videre mottok Kirkens Nødhjelp og Afghanistankomiteen støtte til rehabiliteringstiltak i provinsene. Det ble også gitt støtte til rehabilitering av Salangtunnelen på hovedfartsåren mellom nord og sør. På Sri Lanka ble det gitt 2,5 mill. kroner til yrkesopplæring i relevante tekniske og yrkesrelaterte fag for ca. 5000 barn i nord og øst i landet.

Det ble overført 186,2 mill. kroner til tiltak i Afrika. I Sudan ble det anvendt 67,3 mill. kroner. Midlene ble knyttet til å styrke begge parters kapasitet mht sivil administrasjon og tjenesteyting, videreføring av et utdanningsprogram, samt tiltak innen helse, matvaresikkerhet, vann og skolegang for barn. Tiltak i Nuba-fjellene mottok støtte. På grunn av forsinkelser i fredsforhandlingene ble 40 mill. kroner som var stilt til rådighet for Sudan i 2003 overført til 2004. Hensikten med denne disponeringen var å bedre kunne møte det enorme behovet for støtte som vil oppstå ved inngåelsen av en fredsavtale for Sudan.

Det ble overført 4,5 mill. kroner til Eritrea gjennom UNHCRs program for å sikre en varig reintegrering av returnerende flyktninger gjennom prosjekter som inkluderer beskyttelse og juridisk assistanse, jordbruksaktiviteter og husdyrhold, sosiale tjenester og inntektsbringende aktiviteter. I Somalia ble det benyttet 15,5 mill. kroner til å stabilisere utviklingen i det nordøstlige Somalia (Somaliland) hvor flyktninger har vendt tilbake. Støtten ble gitt til FNs utviklingsorganisasjoner og FNs Høykommissær for flyktninger. Norsk Folkehjelp og Care Norge mottok støtte til arbeid innen helse, utdanning, bekjemping av hiv/aids og kjønnslemlesting av kvinner.

I det sentrale Afrika ble det overført 20 mill. kroner til fredsbyggende tiltak i Rwanda. Midlene ble bl.a. kanalisert til UNDPs programmer for fred og forsoning. UNHCR mottok støtte til programmer for å legge forholdene til rette for integrering av returnerte flyktninger. Care mottok støtte til natur ressursforvaltning i konflikt område.

I Burundi ble det anvendt 21 mill. kroner. Det ble gitt støtte til UNDPs program for gjenoppbygging av sosial infrastruktur rettet mot internt fordrevne. Care mottok støtte til aktiviteter i forbindelse med landbruk og miljø. Flyktningerådet mottok støtte til prosjekter rettet mot tilbakevendte flyktninger.

I D R Kongo ble det anvendt 27,4 mill. kroner hvorav ulike FN organisasjoner mottok største del av midlene. Flyktningerådet mottok støtte til sitt utdanningsprogram utviklet for å drive undervisning i krise og postkonfliktsituasjoner.

Utenfor de nevnte konsentrasjonsområder ble bevilgningen også anvendt til å støtte fredsbyggende utviklingsinnsatser i Madagaskar og Sierra Leone. På Madagaskar ble det gitt 5,5 mill. kroner i støtte til et program for rehabilitering av offentlig infrastruktur i regi av ILO. I Sierra Leone ble størstedelen av tildelingen på 25 mill. kroner kanalisert gjennom UNHCR og UNDPs felles program for rehabilitering og bygging av skoler, boliger, vei, samt helseklinikker og -tjenester. Gjennom Flyktningerådet ble det gitt støtte til et program for elever som mistet skolegang under konflikten.

I Irak ble det anvendt 37,5 mill. kroner. Overgangsbistanden ble kanalisert gjennom FN. UNDPs levekårsundersøkelse ble finansiert med 15 mill. kroner. Vannsektoren ble støttet med 12 mill. gjennom FNs barnefond (UNICEF), og elektrisitetssektoren ble støttet med 10 mill. kroner UNDP. I tillegg ble det gitt et mindre beløp til teleutstyr gjennom UNDP.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 471,5 mill. kroner.

Post 70 Naturkatastrofer, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

De siste årene har flere store naturkatastrofer rammet utviklingsland, og det er særlig de fattige som rammes. Behovet for nødhjelp i forbindelse med disse katastrofene er stort, særlig i Afrika. De omfattende matvarekrisene både i det sørlige Afrika og på Afrikas Horn, som følge av tørke over flere år, kombinert med politiske og strukturelle forhold, stiller særlige krav til det internasjonale samfunn. Menneskelige aktiviteter er en medvirkende årsak til tap av liv og eiendom i en katastrofesituasjon. Norge bidrar aktivt internasjonalt for å bevisstgjøre beslutningstakere med sikte på bedre naturforvaltning. Bedre nasjonal planlegging kan bidra til å begrense katastrofene (jordras, flom, tørke osv.).

Mål

Bevilgningen skal brukes til å yte rask, effektiv og kvalitativt god humanitær bistand til ofre for naturkatastrofer i ulike deler av verden samt bidra til beredskap for håndtering av kriser. Bevilgningen brukes også til tiltak som kan forebygge skadene ved naturkatastrofer. Dette kan bare lykkes ved samarbeid over landegrensene og i internasjonale fora. I tillegg til gode beredskapsordninger, f.eks. lagre nær utsatte områder, og trening av hjelpepersonell, vil bevilgningen bli brukt til tiltak og forskning for å redusere skader ved flom, tørke, jordskjelv osv.

Rapport 2003

Behovet for humanitær bistand til ofre for naturkatastrofer var stort. FN har beregnet at det var 700 naturkatastrofer i 2003, som drepte 50 000 mennesker og som rammet ytterligere 200 millioner andre. 90 pst. av de drepte var i utviklingsland. Norge bidro tidlig med hjelp til de rammede. Det ble gitt omfattende bistand i forbindelse med den vedvarende tørke på Afrikas Horn og i det sørlige Afrika. En vesentlig del av hjelpen gikk til mat til barn, inkludert utdeling av skolemåltider som synes å ha positiv effekt både på barns helse og skolegang. Støtte til det internasjonale beredskapsarbeidet ble videreført.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 220 mill. kroner.

Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse.

En rekke konflikter har ført til et stort antall flyktninger og internt fordrevne med behov for betydelig humanitær hjelp. UNHCR har ansvar for vel 17 millioner personer. Av disse har knappe 10 millioner krysset en internasjonal grense. De øvrige er for det meste internt fordrevne. I følge estimater er det totalt nær 25 millioner internt fordrevne. Selv om disse i utgangspunktet faller utenfor UNHCRs mandat, har UNHCR i enkelte situasjoner fått i oppdrag å bistå internt fordrevne personer.

Størstedelen av den humanitære bistanden gis i områder der det pågår væpnede konflikter. Dette illustrerer at de humanitære utfordringer verdenssamfunnet står overfor primært har politiske årsaker. Det er derfor viktig å se den humanitære bistand i sammenheng med arbeidet for fred og forsoning. De fleste konfliktene forekommer innenfor, snarere enn mellom stater, eller de utspiller seg på flere lands territorium, men med borgerkrigens karakteristika. Tendensen er at konfliktene blir mer langvarige, at sivile – særlig kvinner og barn – blir mer utsatt og i stadig større omfang oppfattes som angrepsmål i konflikter. Dette gjelder også i økende grad humanitære hjelpearbeidere i felt.

Menneskerettighetssituasjonen er spesielt alvorlig i land med borgerkrig og i land med konflikter som følge av etniske og religiøse motsetninger. Kampen mot internasjonal terrorisme har skapt valgsituasjoner som setter de grunnleggende menneskerettighetenes ukrenkelighet på prøve. Grove brudd på menneskerettigheter preger dessverre fortsatt hverdagen i de fleste utviklingsland.

Minetiltak er i mange situasjoner avgjørende for gjenoppbygging og normalisering av livsgrunnlaget i samfunn som har vært rammet av krig og konflikt. Støtte til minerelaterte tiltak bevilges over flere budsjettposter. Tiltakene omfatter behandling, rehabilitering og reintegrering av mineofre, minerydding, tillitsskapende tiltak, opplysningsarbeid, forebyggende tiltak og støtte til universalisering av Minekonvensjonen. Det legges for hvert område vekt på styrking av lokal kompetanse.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å gi beskyttelse, yte rask, effektiv og kvalitativt god humanitær bistand til flyktninger, internt fordrevne og andre som er rammet av nødsituasjoner som følge av krig og konflikt. Det er også en viktig målsetting å bidra til bedre beskyttelse av sivile i væpnete konflikter. Målet er videre å bidra til politiske prosesser for fred, forsoning og demokrati samt fremme menneskerettigheter ved å støtte globalt menneskerettighetsarbeid og tiltak i utviklingsland med en særlig vanskelig menneskerettighetssituasjon. I denne forbindelse er det viktig å ha et særlig fokus på menneskerettighetsforsvarere. Det er viktig å bidra til økt kunnskap om og respekt for internasjonal humanitær rett. Det er videre viktig å bidra til å integrere rettigheter og beskyttelse i den humanitære bistand, herunder også kjønnsdimensjonen og tiltak for å beskytte barn i krig og konflikt. Støtte til reintegrering av barnesoldater og hjelp til barn i krig vil bli prioritert. Arbeidet for internasjonal oppfølging av Konvensjonen om forbud mot antipersonellminer og støtte til humanitære minetiltak videreføres. Man vil videreføre støtte til arbeidet for å hindre humanitære problemer knyttet til illegal omsetning og bruk av håndvåpen.

Regjeringen ønsker å bidra til at flere land deltar aktivt i det humanitære hjelpearbeidet. I samarbeid med FNs kontor for humanitær koordinering vil man se på muligheten for å lage partnerskapsordninger mellom FN, tradisjonelle giverland og land i den tredje verden for å legge forholdene til rette for bl.a. økte personellbidrag. Man vil videre arbeide for å gjøre den internasjonale humanitære dialog mer inkluderende enn den er i dag, hvor et fåtall vestlige land dominerer.

Innsatsen konsentreres om land der det er store udekkede humanitære behov, og der tiltakene støtter opp under freds- og forsoningsprosesser. Regjeringen legger vekt på å bidra til bedre koordinering mellom humanitære og politiske tiltak slik at humanitær bistand blir et supplement til, og ikke en erstatning for, politisk handling. Dette innebærer at humanitær innsats bør sees i sammenheng med støtte til politiske prosesser for fred, forsoning og fredsbyggende tiltak. Tilsvarende er det viktig å skape størst mulig klarhet i forholdet mellom humanitær og militær innsats, slik at humanitære grunnprinsipper som uavhengighet, upartiskhet og nøytralitet ikke undergraves. En viktig utfordring er også planlegging av innsatser etter konflikt. Det legges i denne sammenheng opp til samordning mellom virkemidlene under denne posten og kap. 162 post 70 Overgangsbistand.

Målet for Regjeringens menneskerettighetspolitikk er å bidra til økt respekt for menneskerettighetene, nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å fremme og sikre bedre etterlevelse av statenes menneskerettighetsforpliktelser, samt fremme kunnskapen om og forståelsen for disse rettighetene.

Oppfølging av St.meld. nr. 21 for 1999-2000, Handlingsplan for menneskerettigheter, er et sentralt mål for Regjeringen. Handlingsplanen dekker årene 2000-2004, og det vil i Utenriksdepartementets årsrapport om menneskerettigheter for året 2004 bli gitt en bred omtale av oppfølgingen av planen. En rekke av de internasjonalt rettede tiltakene i handlingsplanen har karakter av langsiktige prosesser og vil bli videreført i en tidsramme utover planens femårsperspektiv. Prioriterte grupper vil fortsatt være barn, kvinner, minoriteter, urfolk og menneskerettighetsforkjempere. I tillegg vil arbeidet for ytringsfrihet, religions- og livssynsfrihet, bekjempelse av tortur og rasisme samt økonomiske og sosiale rettigheter vektlegges. Arbeidet til FNs høykommissær for menneskerettigheter vil gis høy prioritet. Støtte til styrking av internasjonale mekanismer for etterlevelse av menneskerettigheter opprettholdes.

Regjeringens arbeid med menneskerettighetsdialoger med utvalgte land – Kina, Indonesia og Vietnam – vil i tråd med Sem-erklæringen bli videreført og forsterket i 2005. Det samme gjelder arbeidet med næringslivets samfunnsansvar i internasjonal sammenheng. Menneskerettighetsdialogene utvikles etterhvert i retning av økt konkretisering og operasjonalisering av samarbeidet.

Rapport 2003

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Krig og væpnet konflikt preger mange fattige land, særlig i Afrika. Et sentralt element ved dagens konflikter er at de har sterke regionale trekk. Selv om de utspiller seg innenfor et lands territorium snarere enn mellom stater, er ofte en rekke stater direkte eller indirekte involvert, hvilket kan bidra til å svekke stabiliteten i en hel region. Behovet for å komme tidlig inn med tiltak som kan forebygge eller bidra til å løse konflikter er følgelig stort. Det er vesentlig å fokusere på de underliggende motsetninger som skaper eller forsterker konflikter og humanitære kriser.

Internasjonal fred og sikkerhet er en hovedoppgave for FN. I en rekke konflikter, særlig i Afrika, ser vi imidlertid at FN og det internasjonale samfunn ikke har vært i stand til å mobilisere tilstrekkelig innsats og ressurser til å forebygge og løse konflikter, planlegge og gjennomføre fredsbevarende operasjoner og andre fredsbyggende tiltak.

Freds- og forsoningstiltak igangsettes og gjennomføres i ulike sammenhenger og på ulike nivåer. Dyptgående konflikter løses ikke bare gjennom fredsprosesser hvor politiske ledere deltar, men også gjennom aktiv deltakelse fra det sivile samfunn. Samtidig preges mange konflikter av at det sivile samfunn har begrenset påvirkningsmulighet.

Tilskuddene er engangsbidrag og gis vesentlig som støtte til konkrete programmer og prosjekter. Utbetalingene kanaliseres i hovedsak gjennom FN-systemet, norske og internasjonale organisasjoner samt til internasjonale overvåkingsmekanismer.

Mål

Bevilgningen skal bidra til forebygging og/eller løsning av lokale eller regionale konflikter ved støtte til freds- og forsoningsprosesser og fredsbyggende tiltak. Sentrale elementer i den norske innsatsen vil være: politisk og diplomatisk engasjement, bl.a. ved tilrettelegging av dialog mellom partene, støtte til mekanismer som overvåker gjennomføringen av fremforhandlede avtaler mellom partene samt støtte til tiltak som demonstrerer fordelene ved fred for den krigs- og konfliktrammede befolkning. På denne måten kan støtte til politiske prosesser også samspille med og forsterke den humanitære innsatsen. Målet er videre å bidra til en prosess mot demokratisk styreform og styrke utvikling i demokratisk retning.

Dialogtiltak som inkluderer representanter for det sivile samfunn vil være viktige, enten for å bane vei for fredsprosesser på høyt politisk nivå eller for å supplere disse. Styrking av det sivile samfunns rolle i freds- og forsoningsprosesser gjennom bygging av demokratiske institusjoner og organisasjoner samt økning av det generelle kunnskapsnivået om demokrati, internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter vil være sentralt. Målrettede bidrag for å fremme kvinners deltakelse i fredsprosesser og i forbindelse med etablering av fredsbyggende tiltak, er viktig i arbeidet med å styrke det sivile samfunns rolle.

Regjeringen vil arbeide videre for å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner gjennom direkte støtte til FN samt til tiltak som bygger opp under FNs arbeid, f.eks. gjennom frivillige organisasjoner. Tiltakene kan bl.a. innrettes mot nasjonal og regional politisk stabilisering, herunder forebyggende diplomati, krisehåndtering samt tillitsskapende tiltak. Det vil bli lagt vekt på støtte til demobilisering, avvæpning og reintegrering av tidligere soldater samt deltakelse med sivilt personell i fredsbevarende operasjoner, herunder utlån av sivilt politi.

Rapport 2003

Det ble gitt betydelig støtte til tiltak som skulle bidra til å støtte opp under fred og forsoning i Midtøsten. Det ble bidratt til å styrke de palestinske selvstyremyndighetene i form av budsjettstøtte. Støtten til sekondering av norske eksperter til TIPH-styrken i Hebron ble videreført. I tillegg ble det gitt støtte til folk-til-folk-tiltak. I Afghanistan ble det gitt støtte til ulike freds- og menneskerettighetsfremmende tiltak, herunder forberedelse til demokratiske valg og utarbeidelse av ny konstitusjon. Det ble gitt betydelig støtte til tiltak som støtter opp under fredsprosessen på Sri Lanka. Støtte ble også gitt til tiltak som fremmer dialog i Indonesia.

I tråd med Norges aktive rolle i fredsarbeidet mellom Etiopia og Eritrea ble det gitt støtte til tillitsskapende tiltak og forsoningsprosesser. Det ble også gitt støtte til fredsforhandlingene samt til fredsbyggende tiltak i Somalia. Norge deltar i observatørgruppen for fredsforhandlingene for Sudan. I tråd med dette ble det gitt økonomisk støtte til fredsforhandlingene samt en rekke lokale forsoningsprosesser. Norge har et spesielt ansvar for gjennomføringen av våpenhvileavtalen i Juba-fjellene, gjennom lederskap for observatørgruppen Joint Military Commission.

Til tross for manglende fremgang i fredsprosessen i Colombia var det viktig å videreføre støtten til lokale freds- og forsoningstiltak samt FNs engasjement i landet. Det ble tatt nye initiativ for å bidra til en intern dialog på Haiti.

Støtte ble gitt til utlån av sivile politistyrker i fredsbevarende FN-operasjoner og til fredsbevarende aktiviteter bl.a. gjennom FN.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 378,4 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Vest-Balkan

Landene på Vest-Balkan står fortsatt overfor betydelige økonomiske, politiske og sosiale omstillings- og reformprosesser. Reformprosesser er innledet i alle landene, men disse er gjenstand for politiske kontroverser. Faren for konflikt og politisk uro er fortsatt til stede i regionen (jf. urolighetene i Kosovo i mars 2004), selv om konfliktpotensialet er avtakende i regionen som helhet.

Thessaloniki-toppmøtet i juni 2003 stadfestet EUs vilje til styrket innsats for å trekke Vest-Balkan-landene tettere inn i den europeiske integrasjonsprosessen. Dette vil bl.a. skje gjennom en revitalisert Stabiliserings- og assosieringsprosess med de enkelte land i regionen, samtidig som EU i økende grad påtar seg stadig større ansvar for internasjonale operasjoner som bl.a. EUPM i Bosnia og Hercegovina, Proxima i Makedonia og nylig ALTHEA som etterfølger etter SFOR i Bosnia og Hercegovina. Utfordringene på Vest-Balkan er således en sentral drivkraft for videreutviklingen av EUs samarbeid om den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken. Fra norsk side legges det vekt på å bidra til euroatlantisk integrasjon og samarbeid for å fremme stabilitet og demokratisering i landene enkeltvis, så vel som i regionen. I samarbeid med mottakerlandene og EU legges det opp til mer fokusert norsk støtte til gjennomføringen av Thessaloniki-agendaen.

For alle landene i regionen er målet medlemskap i EU og NATO. Kroatia og Makedonia har levert søknader om EU-medlemskap. EU-Kommisjonens positive tilrådning vedrørende Kroatias medlemssøknad er av stor betydning for landet og regionen. EU-Kommisjonen fastslår imidlertid at det fortsatt er behov for innsats for justisreform, minoritetsrettigheter, flyktningeretur, regionalt samarbeid og samarbeid med Jugoslaviadomstolen, ICTY. Kroatias status som EU-søkerland styrker de euroatlantiske reformprosesser i hele regionen. En vellykket integrasjonsprosess for Kroatia vil således ha stor betydning for regional stabilitet og utvikling. Det er derfor viktig at Norge viderefører sitt engasjement overfor Kroatia.

Mens bl.a. USA viser tegn til nedprioritering av Vest-Balkan, er det motsatte tilfellet for EUs vedkommende. Mye tyder på at den internasjonale bistanden overfor regionen vil bli mer selektiv og mer fokusert på støtte til reformprosesser. Institusjonsbygging i forbindelse med gjennomføringen av EUs Stabiliserings- og assosierings prosess forventes å bli høyt prioritert. Samtidig er det blitt en større forståelse for at mer må gjøres for å bidra til næringsutviklingen i regionen. Arbeidsløshet truer den sosiale og politiske stabiliteten. I tillegg er det behov for sterkere fokus på sikkerhetssektorreform, reform av rettsvesen og tiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel. Det vil fortsatt være et sterkt internasjonalt engasjement til støtte for stabiliseringsprosesser i Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Makedonia, der det internasjonale engasjementet er betydelig. Den internasjonale støtten for Office of the High Representative (OHR) i Bosnia-Hercegovina og UNMIK i Kosovo forventes videreført på høyt nivå. Det vil fra norsk side være viktig å støtte opp om dette arbeidet.

OSSE har sine største sendelag i regionen og et nærvær i samtlige land. OSSE er det internasjonale samfunnets viktigste virkemiddel for praktisk demokratiserings- og institusjonsbyggingsarbeid på Vest-Balkan. Et internasjonalt militært nærvær på Vest-Balkan er fortsatt en viktig forutsetning for regional stabilitet. NATO-operasjonenes oppgaver er betydelig endret i løpet av de siste årene, med større vektlegging av blandingsoppgaver av militær/sivil karakter. Samarbeidet mellom EU og NATO forventes å bli utvidet.

Det vil fortsatt være nødvendig med internasjonalt engasjement i regionen, både militært, politisk og i bistandssammenheng. Alternativet vil kunne være stagnasjon, uro og kaos, med de negative følger dette vil ha for både regionen og Europa som helhet. Det er således fortsatt en utbredt forståelse for at et internasjonalt engasjement er nødvendig for å sikre en akseptabel utvikling i regionen.

Moldova, Kaukasus og Sentral-Asia

Kaukasus, Sentral-Asia og til dels Moldova er preget av sosial urettferdighet, fattigdom og indre motsetninger. Flere av landene har lite demokratiske styresett og et stort konfliktpotensial. OSSE har nærvær i alle landene, og FN er representert i Georgia og Tadsjikistan, samt ved særorganisasjoner som UNHCR og UNDP i de øvrige landene. Tre av republikkene i Sentral-Asia, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan, er viktige partnere i NATOs antiterrorismeoperasjoner i Afghanistan. En regional tilnærming ved gjenoppbyggingen av Afghanistan er viktig. Så vel radikal islamisme som handel med narkotika, mennesker og våpen er regionale utfordringer knyttet til de porøse grensene. Det er en viktig oppgave for Norge å bidra i kampen mot denne ulovlige handelen.

I Nord-Kaukasus er den humanitære situasjonen som en følge av konflikten i Tsjetsjenia fortsatt meget vanskelig. Sivilbefolkningen er også utsatt for terroraksjoner, som i Beslan i Nord-Ossetia i september 2004. Internasjonale organisasjoners nødhjelpsoperasjoner vanskeliggjøres av dårlig infrastruktur og store sikkerhetsproblemer.

De politiske og etniske konfliktene i Sør-Kaukasus, både i Georgia og i konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh, har ført til mange flyktninger og internt fordrevne. Disse lever under meget kummerlige forhold. Myndighetene prioriterer i liten grad disse gruppene, som ofte blir avhengige av internasjonal bistand. Konfliktene hemmer økonomisk og sosial utvikling. Georgia har gjennomgått en positiv politisk utvikling den senere tid, mens demokrati- og menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan er forverret. Moldova er et av Europas fattigste land, og det er stort behov for både humanitær bistand og hjelp til oppbygging av bærekraftige samfunnsinstitusjoner. De innenrikspolitiske motsetningene er store. Transnistria-konflikten er fortsatt uløst.

I Kaukasus utgjør de norske frivillige organisasjonene en viktig samarbeidspartner. I Sentral-Asia legges det vekt på å styrke OSSEs rolle. Organisasjonen har lenge satt fokus på demokrati og menneskerettigheter i regionen. Oppmerksomheten har i den senere tid også dreid i retning av problemstillinger knyttet til spredning av våpen, organisert kriminalitet, menneske- og narkotikasmugling – alle viktige elementer i kampen mot internasjonal terrorisme.

Mål

Målsetningen med bistanden fra Norge og det internasjonale samfunn er å styrke demokratiske institusjoner, politiske og økonomiske reformer, respekt for menneskerettighetene, bekjempe korrupsjon og arbeide for et bredt regionalt samarbeid. Det legges særlig vekt på at nasjonale myndigheter viser vilje til å oppfylle sine internasjonale forpliktelser med sikte på å få et tettere samarbeid med europeiske og transatlantiske institusjoner.

Nærmere omtale av satsningsområdene i 2005

Vest-Balkan

• Bevilgningen skal brukes til å videreføre norsk støtte til politiske, økonomiske og sosiale reformprosesser som bidrar til å styrke euroatlantisk integrasjon og samarbeid i regionen.

• Hovedtyngde på mellomlangsiktig arbeid innen institusjonsbygging, næringsutvikling og fredsprosessrelatert bistand videreføres.

• Det tas sikte på å opprettholde et sterkt norsk engasjement når det gjelder sikkerhetssektorreform, herunder på politi- og justissektoren, bl.a. gjennom samarbeid med norske justismyndigheter. Det norske engasjement når det gjelder tiltak for å bekjempe menneskehandel videreføres. Tiltak rettet mot barn, kvinner og ungdom videreføres, blant annet med vekt på tiltak innen demokratibygging, forsoningsprosesser og menneskerettigheter.

• Utvelgelse av satsningsområder tar hensyn til prioriteringer som foretas i internasjonale samarbeidsorganisasjoner og fora (herunder FN og EU), samt av de enkelte mottakerlandene.

• Det bilaterale prosjektsamarbeidet med serbiske, kroatiske og makedonske myndigheter videreføres, samtidig som tilsvarende samarbeid vurderes iverksatt med myndighetene i Montenegro.

• Fokus på institusjonsbygging og prosessrelatert bistand påvirker valg av kanaler. Norske frivillige organisasjoners andel av den samlede bistanden til Vest-Balkan forventes å synke, selv om deres arbeid innen demokratibygging og menneskerettigheter kommer til delvis erstatning for reduksjonen i den humanitære innsatsen. Norske offentlige og halvoffentlige aktørers involvering i bistanden øker.

• Stabilitetspakten for Sørøst-Europa vil fortsatt være en aktuell kanal og ramme for prosjektbistanden. Stabilitetspaktsamarbeidet utgjør en nyttig mekanisme for konsultasjoner med europeiske institusjoner, andre giverland og mottagerlandene.

• Kortsiktig humanitær hjelp og bistand til flykningeretur, vil være begrenset til aktuelle områder og samfunnsgrupper.

Moldova, Kaukasus og Sentral-Asia

Det legges opp til en økt satsing på prosjektaktiviteter i 2005. Dette gjelder i særlig grad Kaukasus. De aktuelle satsningsområdene er:

• Reform av sikkerhetssektoren, bl.a. på politi- og justissektoren og innen rettskjeden.

• Humanitær hjelp rettet inn mot ofrene for Tsjetsjenia-konflikten, som ventes å skape behov også i 2005, vil bli videreført.

• De store udekkede humanitære behov, først og fremst blant flyktninger og internt fordrevne i Kaukasus, men også i enkelte av de andre landene, må avhjelpes.

• Det må bidras til bygging av sterke statsinstitusjoner for å demme opp for et økende konfliktpotensial, spesielt i Sør-Kaukasus. Her er også beskyttelse av fordrevne en stor og viktig oppgave.

• Støtten til demokrati- og menneskerettighetsfremmende tiltak skal økes.

• Såfremt den positive utviklingen i Georgia fortsetter, legges det opp til en betydelig økt satsing, særlig innen rettskjeden.

• Det legges stor vekt på støtte til mer langsiktige prosjekter innen kapasitetsbygging og infrastruktur. Bruk av norsk ekspertise innen energiøkonomisering skal videreføres.

• I Sentral-Asia skal den norske bistanden økes betydelig. Det skal satses på prosjekter innenfor rettskjeden og bruk av norsk ekspertise på områder som vann, energi og oppbygging av demokratiske institusjoner.

Rapport 2003

Vest Balkan

Av den totale bevilgning på 867 mill. nok, ble 705 mill. kroner benyttet i Vest-Balkan regionen.

Fokus på demokratiseringstiltak, tiltak av mer langsiktige kapasitets- og institusjonsbyggende karakter, og næringsutvikling, ble forsterket i 2003. Prosjektbistanden var spesielt rettet inn på tiltak til støtte for landenes bestrebelser for politisk og økonomisk reform, herunder deres arbeid for å nå europeiske standarder. Vektlegging av støtte til tiltak innen institusjonsbygging, demokratiseringsprosjekter og næringsutvikling ble prioritert. Tiltak rettet mot barn, kvinner og ungdom ble styrket. Det ble arbeidet spesielt med å utvikle og støtte prosjekter mot menneskehandel. Innsatsen innen sikkerhetssektor reform og rettsreform ble videreført og styrket innen visse områder. Det samme gjelder utdanningssamarbeid og kompetanseoverføring innen utdanningssektoren. Tiltak til fremme av interetnisk dialog og forsoningsprosesser ble også videreført i 2003, herunder understøttelse av fredsprosesser i regionen bla. Dayton-prosessen i Bosnia-Hercegovina, Ohrid-prosessen i Makedonia, og Covic-prosessen i sør-Serbia. Det bilaterale prosjektsamarbeidet med myndighetene i Serbia og Kroatia ble videreført. Det er også innledet samarbeid med makedonske myndigheter for et bilateralt prosjektsamarbeid for 2004. Det har vært lagt vekt på å ha tettere dialog med EU og andre givere. Den regionale dimensjon ble styrket ved prosjektvirksomheten under Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Stortinget økte sitt engasjement med ulike former for parlamentarisk samarbeid med landene på Vest-Balkan i 2003. Fokus for dette samarbeidet var Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Serbia-Montenegro.

Norske frivillige og andre organisasjoner, i tillegg til norske statsinstitusjoner, FN-systemet, andre multilaterale aktører (OSSE, UNMIK, OHR, m.fl.), samt myndighetsorganer i mottakerland utgjorde også i 2003 hovedkanalene for prosjektbistanden til Vest-Balkan. Av prosjektbistanden for 2003 ble 91 millioner kroner kanalisert gjennom FN og 135 millioner kroner gjennom norske frivillige organisasjoner.

Det ble i 2003 gjennomført en større evaluering av Nansen-dialogprosjektet på Vest-Balkan, som har resultert i en omorganisering av prosjektet for å bidra til bedre fokusert og samordnet innsats. Det er også foretatt en gjennomgang og evaluering av støtteapparatet for norsk næringsliv på Vest-Balkan, herunder Norges Eksportråds virksomhet. Evalueringsrapport av de norskstøttede prosjektene for registerutvikling i Makedonia ble ferdigstilet i 2003. Det er igangsatt et oppfølgingsarbeid i samarbeid med Statens Kartverk for å styrke prosjektets bærekraft. Det ble høsten 2003 innledet en regional evaluering av Kirkens Nødhjelps religiøs dialog prosjekter, som forventes avsluttet medio 2004.

Moldova, Kaukasus og Sentral-Asia

Av den totale bevilgningen på 867 mill. kroner, ble 162 mill. kroner benyttet til tiltak i Moldova, Kaukasus og Sentral-Asia.

Norske frivillige organisasjoner ble særlig brukt som kanaler for nødhjelpstiltak overfor flyktninger og internt fordrevne i Kaukasus, i tillegg til FN-organisasjoner, det internasjonale Røde Kors-systemet og utenlandske frivillige organisasjoner. I Sør-Kaukasus ble det foruten nødhjelpstiltak lagt vekt på institusjonsutbygging og kompetanseoverføring. Ulike energirelaterte prosjekter, med overføring av norsk kompetanse, fikk stor oppmerksomhet. Innsatsen i Sentral-Asia, særlig i Kirgisistan, ble økt i 2003, bl.a. som en følge av en styrket prioritering av OSSEs aktiviteter, norsk militært nærvær i Kirgisistan og ettervirkninger av flyktningetilstrømning fra Afghanistan. Støtte til demokrati- og MR-tiltak ble bl.a. gjennomført i regi av OSSE, mens det i samarbeid med FNs kontor for narkotikakontroll og kriminalitetsbekjempelse ble gitt økt støtte til lokal kompetanse for bekjempelse av narkotikatrafikk. Politiopplæring og grensekontroll ble også prioritert, først og fremst gjennom OSSEs politiprogram i Kirgisistan.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 1021,25 mill. kroner.

Post 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres

Mål

Bidra til oppfølging i forbindelse med arbeid for utvikling og nedrustning, særlig gjennom å støtte opp under arbeidet til internasjonale organisasjoner i FN-sammenheng.

Rapport 2003

Den vesentlige del av bevilgningen på 1,7 mill. kroner ble brukt til tilskudd til internasjonale organisasjoner i FN-sammenheng som arbeider med nedrustningsrelaterte spørsmål. Norge har i flere år vært en betydelig bidragsyter til FNs institutt for nedrustning i Genève (UNIDIR). Dette engasjementet fortsatte i 2003. Norge støttet også opp om arbeidet for å styrke håndhevelsen av kjemivåpenkonvensjonen og for å forhindre spredning av biovåpen.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 3,1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen brukes i all hovedsak til kjøp av konsulenttjenester. Som et ledd i bestrebelsene for kvalitetsmessig forbedring av utviklingssamarbeidet, styrket fagkompetanse for bruk i utviklingssamarbeidet og effektiv bruk av norske bistandsmidler er det nødvendig å bruke faglige rådgivningstjenester til evalueringer, studier, utred­ninger, program- og prosjektvurderinger mv. På denne måten blir bistandsadministrasjonen, samarbeidspartnere og offentligheten tilført viktig kunnskap om ulike aspekter ved virksomheten. Studier og gjennomganger finansieres i tillegg også som en integrert del av pågående programmer og prosjekter.

For å sikre tilgjengeligheten av faglige tjenester er det inngått rammeavtaler mellom NORAD og en rekke norske institusjoner. Nye prioriteringer og endret vektlegging innenfor utviklingspolitikken innebærer en endring av den kompetansen som etterspørres innenfor eksisterende samarbeidsavtaler og vil også medføre endringer med hensyn til hvilke institusjoner det er viktig å ha et fast samarbeid med. Ved utgangen av 2003 forelå det rammeavtaler med 21 institusjoner.

Organisasjoner med rammeavtale vedrørende faglige tjenester:

• Chr. Michelsens Institutt

• Direktoratet for naturforvaltning

• Fiskeridirektoratet/Havforskningsinstituttet

• Forskningsstiftelsen FAFO

• Høgskolen i Oslo/ Lærerutdanningens internasjonale senter (LINS)

• Kommunenes Sentralforbund

• NORAGRIC/Norges Landbrukshøgskole

• Norges Fiskerihøgskole

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR)

• Oljedirektoratet

• Riksantikvaren

• Selskapet for Norges Vel

• Senter for helse og sosial utvikling (HeSo)/Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin (IASAM) Universitetet i Oslo

• Senter for Menneskerettigheter

• Sjøfartsdirektoratet

• Statens forurensningstilsyn

• Statens helsetilsyn

• Statens kartverk

• Statistisk sentralbyrå

• Veidirektoratet

Det er også inngått rammeavtaler mellom NORAD og Miljøverndepartementet, samt Utdannings- og forskningsdepartementet. I tillegg kjøpes faglige tjenester fra andre institusjoner og private firmaer i Norge og internasjonalt, også i utviklingsland.

Gjennom evalueringsarbeidet blir erfaringer systematisert. Bistandsforvaltningens evalueringsvirksomhet er derfor et viktig virkemiddel i det kontinuerlige arbeidet for å sikre kvalitet, synliggjøre hvordan norsk innsats bidrar til resultater og virkninger i samarbeidslandene, og for å vurdere innretting av samarbeidet. Analyser av hvorvidt utviklingslandene gjennomfører en utviklingsrettet politikk og av hvordan norsk utviklingssamarbeid er tilpasset nasjonale fattigdomsstrategier og prioriteringer vil stå sentralt, sammen med analyser av hvordan Norge bidrar til at utviklingslandene kan nå tusenårsmålene. Slike analyser kan bl.a. omhandle valg av samarbeidsområder, samarbeidsformer og kanaler. Evalueringer blir i økende grad gjennomført i samarbeid med andre bilaterale og med multilaterale givere.

I 2005 vil evaluering av bistandsformer/kanaler/harmoniseringstiltak være høyt prioritert. Dette vil bl.a. omfatte oppfølging/avslutning av den internasjonale evalueringen av generell budsjettstøtte og flergiverevalueringer av bistandsformer i utvalgte land. Evaluering av multilaterale organisasjoners programmer og av deres evalueringsfunksjoner med sikte på å kvalitetssikre disse, er blant de planlagte tiltakene. I nordisk sammenheng vil handlingsplanen for harmonisering, som bl.a. har som mål å samordne alle evalueringer av sektorstøtteprogrammer, bli fulgt opp. Bistandens effekt på fattigdomsreduksjon og oppfølging av tusenårsmålene vil være sentrale elementer i disse evalueringene.

Samarbeidet med Verdensbanken, innenfor en ny, flerårig avtale, vil bli gitt høy prioritet. Etter initiativ fra Norge planlegges en felles evaluering av bankens regionale programmer. Samarbeidet vil også omfatte fortsatt innsats for å bygge egen evalueringskompetanse i utviklingsland.

Evaluering av fredsbyggingsstrategier og bistand i konfliktområder, i oppfølging av Utstein-studien som Norge tok initiativet til, vil bli videreført. Andre givere er interessert i et samarbeid. Innenfor avtalen med Norge ønsker Verdensbanken et samarbeid om evaluering av erfaringene med pre- og postkonfliktinnsats.

Mål

Bevilgningen skal brukes til:

• kjøp av faglige tjenester i forbindelse prosjekt- og programvurderinger, studier, utredninger mv.

• kjøp av faglige tjenester i forbindelse med utarbeidelse av eksterne evalueringer, også i samarbeid med andre givere, av tiltak hvor Norge bidrar med finansiering

• finansielle bidrag til utredninger og studier i regi av OECDs utviklingskomite, multilaterale organisasjoner og andre bilaterale givere innenfor områder av felles interesse.

Bevilgningen kan også brukes til:

• finansiering av kurs og nettverk som omhandler evalueringsvirksomhet.

• opplæring/forberedelser for junioreksperter for FN-organisasjoner og Bretton Wood-institusjoner

Rapport 2003

Det ble til sammen utbetalt i overkant av 94 mill. kroner. Om lag 79 mill. kroner ble benyttet til kjøp av faglige tjenester i forbindelse med kvalitetssikringen av norskstøttede tiltak gjennom program- og prosjektutredninger, studier og gjennomganger, hvorav ca. 36 mill. kroner til finansiering av rammeavtalene med norske institusjoner. Ca. 9 mill. kroner ble benyttet i forbindelse med evalueringsvirksomheten, herunder finansielle bidrag til utredninger og studier i regi av bl.a. Verdensbanken. Institusjoner som har rammeavtaler med NORAD for levering av faglige tjenester utgjør en viktig del av den norske fagbasen innen utviklingssamarbeidet. Avtalene gir institusjonene anledning til å utvikle kunnskap som setter dem i stand til å levere tjenester av høy relevans og faglig kvalitet. Hovedmengden av oppdrag blir utført på bestilling fra ambassadene, men har også inkludert oppgaver av mer omfattende karakter, identifisert av NORAD og Utenriksdepartementet.

I regi av NORAGRIC ble det i 2003 bl.a. gjennomført en kartlegging av privat sektors krav til landbruksutdannelsen i Etiopia, Malawi, Tanzania og Uganda. Formålet var å peke på behov for reformer innen utdanningssektoren. Det ble også gjennomført en studie om formalisering av landrettigheter for kvinner i landene i sørlige og østlige Afrika. Oljedirektoratet ble engasjert til å kartlegge Øst-Timors behov i forhold til etablering av lovgivning og forvaltning innen petroleumssektoren, en sektor som står for hovedinntektskilden på landets statsbudsjett. Norges vassdrags- og energidirektorat ble engasjert til å vurdere mulighetene for å utnytte fornybare energikilder i landet. Gjennom miljøfagsentrene, under koordinering av Miljøverndepartementet ble det i 2003 påbegynt et omfattende arbeide for å bedre integrering av miljøhensyn i bistanden. Miljøintegrering i overordnete målsettinger og strategier, i PRSP-prosesser og i utvalgte sektorer inngår i arbeidet.

Statens Forurensningstilsyn deltok i planleggingen av et større program for å motvirke forurensning av sårbare kystområder i Vest-Afrika, og Statens Kartverk har bidratt til planlegging av sjøkartlegging i Mosambik og på Øst-Timor.

Under rammeavtalen med Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har det bl.a. vært arbeidet med tematiske utredninger og seminarer. Et eksempel er en rapport hvor UFD systematiserer erfaringer med institusjonssamarbeid med Nepal og Zambia om sektorprogram og reform. Et lignende arbeid for Bangladesh og Tanzania ble påbegynt mot slutten av året. Et annet eksempel er bakgrunnsrapport om UFDs og tilknyttede miljøers kompetanse innenfor yrkesfaglig utdanning som innspill til NORADs næringslivsprosjekt. Oppdraget blir supplert med mer eksplisitt kartlegging i 2004. UFD startet i 2003 arbeid med kultur og språkproblematikk i utdanningen og holdt i den forbindelse et seminar hvor utvalgte norske fagfolk la fram erfaringer fra arbeid med samisk språk og kultur, fra arbeid i innvandrermiljøer og fra konsulentarbeid i afrikansk kontekst. UFDs stab ble videre benyttet til landbaserte rådgivningsoppdrag i Eritrea, Tanzania, Uganda og Vietnam. I Bangladesh utførte UFD et omfattende rådgivningsarbeid for ambassaden knyttet til forberedelsene til landets første sektorprogram for utdanning.

LINS utarbeidet i 2003 to kartleggingsstudier – en om samarbeidsavtaler mellom lærerutdanningsinstitusjoner i Norge og partnere i utviklingsland og en om kapasitet innen utdanningsforskning i Tanzania og Uganda. Det ble også utarbeidet studier om lærerutdanning, om NGOenes rolle i sektorprogrammet i Zambia og om sammenhengen mellom hiv/aids og fattigdom – sistnevnte som del av en større studie om utdanningens rolle i et fattigdomsperspektiv. LINS-konsulenter utførte en lang rekke rådgivningsoppdrag for ambassadene – fra omfattende vurderinger knyttet til sektorprogramprosesser i Bangladesh og Nepal, til gjennomgang av pågående aktiviteter bl.a. i Guatemala, Madagaskar, Pakistan og De palestinske områder.

Evalueringsvirksomheten i 2003 omfattet både evalueringer av tiltak innen prioriterte områder og studier av relevans for utviklingssamarbeidet. Det har vært lagt økt vekt på evalueringer i samarbeid med andre givere.

Innen næringsliv og privat sektor ble det gjennomført en evaluering av Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND). Under samarbeidsavtalen med Verdensbanken ble det foretatt en evaluering av bankens støtte til utvikling av privat sektor innen kraftforsyning. En studie om internasjonal handel med fisk og matvaresikkerhet ble videreført i samarbeid med FAO. Innen utdanning og helse bidro Norge, sammen med en rekke av medlemslandene i OECDs utviklingskomité, til fullføringen av en omfattende evaluering av ekstern støtte til grunnutdanning i utviklingsland. Norges bidrag til et Trust Fund for utdanning i Verdensbanken var også gjenstand for evaluering. Norge deltok i en felles giverevaluering av FNs befolkningsfond (UNFPA) og Den internasjonale føderasjon for familieplanlegging (IPPF). Evalueringen var konsentrert om innsats for reproduktive rettigheter for ungdom i utvalgte land som ledd i oppfølging av Kairo-konferansen.

Bistand til konfliktområder/fredsbygging var også gjenstand for vurdering. En studie av Norges rolle i Midtøsten i forbindelse med fredsforhandlingene i perioden 1993-96 ble fullført tidlig i 2004. Likeledes ble en evaluering av arbeidet til Senter for miljø- og ressursstudier (CESAR) med vannspørsmål i Midtøsten som ledd i underbygging av fredsprosessen påbegynt i 2003. Med utgangspunkt i Utsteinsamarbeidet besluttet de fire landene å foreta en studie av sine respektive bidrag til fredsbyggende prosesser i et utvalg av land. På basis av disse fire studiene av britiske, nederlandske, tyske og norske erfaringer, ble det utarbeidet en synteserapport som vil bli publisert i 2004. Synteserapporten vil gi nyttig bakgrunn for strategisk analyse og planlegging av fredsbyggende tiltak og framtidig evaluering av disse. Ekstern konsulentbistand relatert til ulike faser av Norges engasjement i fredsforhandlingene i Sudan ble dekket over denne posten.

Evalueringer i 2003 har også omfattet bistandsformer, kanaler for utviklingssamarbeid og harmonisering. Norge bidro i en felles evaluering av Verdensbankens initiativ for et felles rammeverk for utviklingssamarbeid på landnivå, Comprehensive Development Framework (CDF). Bl.a. med harmonisering som utgangspunkt, ble det innenfor rammen av DAC tatt initiativ til en flerårig evaluering av budsjettstøtte som bistandsform. Norge bidro også med et tilskudd til OECD/DACs harmoniseringsarbeid gjennom en arbeidsgruppe for bistandens virkninger og giverpraksis. Ut fra økt interesse for norske frivillige organisasjoners arbeid i utviklingsland, ble det igangsatt en studie over 2 år av FORUTs virksomhet i Sri Lanka og Redd Barnas virksomhet i Etiopia. Studien er også tenkt å bidra til metodeutvikling for bedre resultatrapportering og vil bli fullført i 2004. En evaluering av paraplyorganisasjoners rolle i forvaltning av støtte til frivillige organisasjoner ble også igangsatt. Det ble gitt støtte til et internasjonalt nettverk for evaluering av humanitær bistand.

Som ledd i kompetansebygging og metodeutvikling fortsatte samarbeidet med Verdensbanken. Siktemålet er styrking av evalueringskompetansen i banken samt i evalueringsmiljøer i Norge og i utviklingsland. Som i tidligere år, bidro departementet til et kurs i evaluering av utviklingsarbeid i regi av Verdensbanken. Det rådgivende utvalget for resultater i utviklingspolitikken avsluttet sitt arbeid i 2003. Utvalget utarbeidet en sluttrapport som gir mange nyttige innspill til bistandsforvaltningen, ikke minst mht styrking av kvalitetssikring og evaluering. Forskningens rolle framheves og behovet for bedre lærings- og formidlingsprosesser. Utvalget vil bli erstattet av et eksternt kontaktforum knyttet til evaluerings- og forskningsarbeidet.

For å medvirke til utviklingen av felles standarder for evalueringsvirksomhet, deltok Norge også i 2003 i evalueringsnettverket til OECDs utviklingskomité. Samarbeidet også med de andre nordiske landene om både enkeltprosjekter og faglig utvikling har fortsatt vært høyt prioritert. Evalueringsspørsmål inngår også som en del av det utviklingspolitiske samarbeidet mellom Nederland, Norge, Storbritannia, Sverige og Tyskland (Utsteinsamarbeidet).

Som ledd i effektiviseringen av bistandsadministrasjonen ble det gjennomført en omfattende gjennomgang av norsk utviklingspolitikk og bistandsforvaltningen, som resulterte i en betydelig omlegging. Arbeidet med utvikling av elektronisk dokumentbehandlingssystem ble videreført i 2003.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 117,5 mill. kroner

Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Strategien av 1999 for styrking av forskning og høyere utdanning i tilknytning til Norges forhold til utviklingslandene ligger til grunn for den norske satsningen på kompetanseoppbygging i utviklingssamarbeidet. Blant virkemidlene i denne sammenhengen er direkte støtte til institusjoner i utviklingsland, støtte til forskningssamarbeid mellom institusjoner i utviklingsland og institusjoner i Norge, ulike ordninger for studenter fra utviklingsland, samt støtte til styrking av forskerkompetansen i Norge. Kompetanse til å drive egen forskning er en forutsetning for at utviklingsland skal klare å følge opp strategier for utvikling og for å bekjempe fattigdom. Samtidig er det viktig å sikre at det til enhver tid finnes relevant kompetanse i norske forskningsmiljøer om forholdet mellom industrialiserte land og utviklingsland, og om endringsprosesser i utviklingsland. Forskningsbasert kunnskap om utviklingsspørsmål er av stor betydning for utformingen av norsk utviklingspolitikk og for innrettingen av utviklingssamarbeidet.

Kunnskapsgapet mellom rike og fattige land forsterkes av at viktige samfunnsinstitusjoner som universiteter og andre læringsinstitusjoner for teknisk og yrkesrettet utdanning lider under mangel på ressurser og manglende institusjonell kapasitet. Utviklingslandenes mulighet til å delta i kunnskapsutviklingen avhenger også av at de har tilgang til internasjonal forskning og internasjonale nettverk. Regjeringen ønsker å videreføre støtten til god og nyskapende forskning i samarbeidslandene, særlig innen områder som er relevant for langsiktig utvikling og bekjempelse av fattigdom. Samarbeidet mellom institusjoner i utviklingsland og i Norge er et viktig bidrag til kompetansebygging ved institusjonene i Utviklingsland, samtidig som samarbeidet tilfører norske institusjoner verdifull kunnskap og kompetanse på utviklingsområdet. Forskningssamarbeidet er basert på likeverd og partnerskap i forskningsprosessen.

Kompetanseheving i utviklingsland støttes også gjennom NORADs Stipendprogram, som gir kandidater fra utviklingsland tilbud om videreutdanning på mastergradsnivå, i første rekke i Norge, men også ved tilrettelegging av kurs ved institusjoner i utviklingsland.

På en del områder har norsk forskning spesielle forutsetninger for å kunne yte faglig bistand i utviklingssamarbeidet. I en del tilfeller kan det således være aktuelt å gå inn med bistand av kompetansebyggende karakter hvor det vil være behov for å engasjere norske fagmiljøer. Dette gjelder særlig kjerneområder, som utdanning, helse, hiv/aids-bekjempelse og -forebygging, næringsutvikling, landbruk, godt styresett, formalisering av bruks- og eiendomsrettigheter, makroøkonomiske forhold og miljø- og naturressursforvaltning. Det foreslås at posten åpnes for et slikt faglig samarbeid mellom partnere i utviklingsland og norske forskningsmiljøer.

Bevilgningen benyttes til bl.a. å kunne møte nye kunnskapsbehov i Norge særlig knyttet til fattigdomsforskning, global helse samt kunnskapsbehov knyttet til konflikt, fred og utvikling. Dette vil legge grunnlag for framtidig forskningssatsing på disse områdene. Det foreslås å etablere et lærerutdanningsprogram i regi av SIU med fokus på forskningssamarbeid og pedagogisk kompetanseutvikling rettet mot skole- og klasseromnivå. Gjennom etablering av kontakt og samarbeid mellom institusjoner som arbeider med lærerutdanning i våre samarbeidsland og i Norge er siktemålet å bidra til å bedre kvaliteten på den utdanning som leveres.

Mål

Bevilgningen skal benyttes til å gi støtte til:

Forskning i utviklingsland

• Regionale forskningsorganisasjoner, forskningsfond og forskningsnettverk, med hovedvekt på Afrika

• Nasjonale forskningsinitiativ, inkludert følgeforskning knyttet til områder som er sentrale innen norsk og internasjonal bistand

Utdanning og opplæring av kandidater i og fra utviklingsland

• Videreutdanning på mastergradsnivå i Norge for kandidater fra utvalgte land gjennom NORADs stipendprogram.

• Tilrettelegging av kurstilbud på mastergradsnivå ved institusjoner i utviklingsland hvor en økt andel av stipendene skal gå til kortere eller lengre opphold ved institusjoner i utviklingsland.

• Utvekslingsordning for studenter fra utviklingsland som tar deler av sin utdanning ved norske læresteder

Det er ønskelig å styrke det forskningsbaserte grunnlaget for norsk innsats innen de ovennevnte områder.S

Ettergivelse av gjeld for studenter fra utviklingsland

• Ettergivelse av studiegjeld for studenter fra utviklingsland som får sin utdanning i Norge på ordinære lånebetingelser fra Statens Lånekasse (Kvoteordningen) og som vender hjem etter endt utdanning i Norge.

Forskningssamarbeid nord-sør

• Videreføring av avtalen med Universitets- og høgskolerådet om programmet for utviklingsrelatert forskning og utdanning (NUFU-programmet)

• Anvendt forskning og institusjonssamarbeid mellom norske forskningsinstitutter og institusjoner i utviklingsland.

Faglig samarbeid

• Kompetansebyggende faglig samarbeid mellom partnere i utviklingsland og norske forskningsmiljøer innen kjerneområdene for utviklingssamarbeidet.

Utviklingsforskning i Norge samt Norges bidrag til Det nordiske Afrikainstituttet

• Forskning om utviklingsspørsmål i Norge, i hovedsak gjennom rammeavtalen med Norges forskningsråd og basisbevilgningen til Chr. Michelsens institutt.

• Norges bidrag til Det nordiske Afrikainstituttet.

Det er ønskelig å styrke det forskningsbaserte grunnlaget for norsk innsats innen de ovennevnte områder.

Rapport 2003

Forskningsorganisasjoner i utviklingsland

2003 var det første året med nye retningslinjer for støtten til forskningsorganisasjoner i utviklingsland. Bevilgningene var konsentrert om regionale forskningsorganisasjoner og forskningsfond som gir økt tilgang på frie forskningsmidler for forskere i utviklingsland. Midlene var i hovedsak rettet mot forskningsprogrammer innen samfunnsvitenskap og samfunnsøkonomi. Det gis også støtte til et samarbeidsprogram innen fattigdomsforskning mellom forskere i de fattigste landene i Sentral- og Latin-Amerika og norske forskere. I tillegg ble det bevilget støtte til målrettede tiltak for å stimulere sør-sør samarbeid. Gjennom Organisation for Social and Science Research in Eastern and Southern Africa(OSSREA) ble det gitt støtte til et flerårig hiv/aids-program som består av brede komparative studier på sosiale og økonomiske konsekvenser av epidemien i Botswana, Tanzania, Uganda og Zambia. I 2003 var støtten til regionale organisasjoner i utviklingsland på 24,5 mill. kroner, hvorav 75 pst. gikk til Afrika sør for Sahara.

De nye retningslinjene åpner også opp for at støtte kan gis til nasjonale forskningsinitiativ som utvikler kompetanse innen sentrale satsingsområder for norsk bistand, og til nasjonale forskningsorganisasjoner som bidrar til kunnskapsutvikling på områder som har relevans for flere land i regionen. I 2003 ble det foretatt en kartlegging av nasjonale forskningsmiljøer som driver utdanningsforskning i Afrika sør for Sahara. Dette arbeidet er ment å danne grunnlag for vurdering av fremtidig støtte.

Utdanning og opplæring av kandidater fra utviklingsland

Under NORADs Stipendprogram ble det gitt kurstilbud på mastergradsnivå for studenter fra utviklingsland ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Norges Teknisk-naturvitensskapelige Universitetet, og Norges Landbrukshøgskole. I alt 192 studenter deltok, fordelt på 14 kurs. Universitetet i Oslo har i samarbeid med institusjoner i utviklingsland videreutviklet en mastergrad som gjennomføres i utviklingsland. I alt 12 studenter deltok ved disse mastergradsstudiene, fordelt på tre kurs i Sør-Afrika og Mosambik. I 2003 ble en ny tildelingsrunde vedtatt for kurs som starter opp høsten 2004. Fire kurs i utviklingsland ble godkjent i denne tildelingsrunden. Det ble anvendt vel 58 mill. kroner på NORADs stipendprogram i 2003.

Kulturutdanningsprogrammet, som ble etablert ved utgangen av 2001, anvendte ca 3,4 mill. kroner i støtte til videreføring av kulturutdanning som tidligere var basert på enkeltkontrakter med utdanningsinstitusjoner i Norge. Dette programmet involverer flere kunstfaglige utdanningsinstitusjoner i Norge og i det sørlige Afrika. I 2003 startet tre nye kurs i Tanzania, innen musikk, moderne dans, kulturminnevern og turisme.

Ettergivelse av gjeld for studenter fra utviklingsland.

Studenter som kommer fra utviklingsland og som har fått sin utdanning i Norge på ordinære betingelser fra Statens Lånekasse (Kvoteprogrammet), motiveres til å vende tilbake til hjemlandet gjennom ettergivelse av lånet etter ett år i hjemlandet. Det arbeides med at en større del av dette utdanningstilbudet skal gjennomføres innenfor et institusjonelt samarbeid mellom læresteder i Norge og i samarbeidslandene. På den måten mener Regjeringen at utviklingslandene vil ha samlet større nytte av utdanningstilbudet i Norge og at antall studenter som reiser hjem etter fullført utdanning kan øke. I 2003 ble det som i 2002 brukt 9,5 mill kroner til å ettergi studiegjeld for kvotestudenter fra utvik­lingsland.

Forskningssamarbeid nord-sør

NUFU-programmet er inne i sin tredje periode (2001- 2005) med en avtalefestet årlig ramme på 60 mill. kroner. I 2003 gikk man over til et forbruksbasert utbetalingssystem for programmet. Overgangen til det nye systemet forklarer den nominelle nedgangen i utbetalingene i 2003. Aktivitetene under programmet påvirkes ikke av dette. 15 nye NUFU-prosjekter startet opp i 2003. Dette bringer NUFUs totale portefølje opp i 70 prosjekter. Det er i alt 31 institusjoner i utviklingsland som samarbeider med 11 institusjoner i Norge.

Som et direkte resultat av samarbeidet gjennom NUFU-programmet ble det i 2003 publisert 444 vitenskapelige artikler, mange i fremstående internasjonale tidsskrifter. Siden 1991 har over 1000 kandidater fått utdanning på Master- eller Ph.D.-nivå. I en rekke prosjekter oppstår det imidlertid forsinkelser på grunn av at flere kandidater og forskere som skulle delta, faller fra på grunn av hiv/aids. Tallet på dødsfall er ikke foruroligende høyt, men merkbart. Denne situasjonen understreker viktigheten av å drive kontinuerlig kapasitetsbygging.

Et spennende aspekt ved NUFU-programmet er dets evne til å kople sammen ulike partnere som i sin tur skaper positive synergieffekter. Et eksempel er samarbeidet mellom NUFU, Norads Stipendprogram og Kvoteprogrammet. I tillegg til institusjonssamarbeidet nord-sør legger NUFU-programmet vekt på å utvikle regionale sør-sør-nettverk. Eksempel på et slikt nettverk er samarbeidet mellom Norges Veterinærhøgskole og fire universiteter i Zimbabwe, Zambia, Tanzania og Sør-Afrika om forskning innen veterinærmedisin med betydning for matvareproduksjonen i samarbeidslandene.

Totalt ble det i 2003 bevilget ca 67 mill. kroner til samarbeid mellom forskningsmiljøer i Norge og utviklingsland, gjennom NUFU-programmet eller ved annen støtte til norske forskningsinstitusjoners samarbeid med partnere i utviklingsland. Av den totale bevilgningen til norske universiteters, høyskolers og forskningsinstitutters samarbeid med institusjoner i utviklingsland gikk 64 pst. til Afrika, 23 pst. til Asia, 5 pst. til Latin-Amerika og 5 pst. til Midtøsten. Andelen til MUL-land var 53 pst. I 2003 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 8,5 millioner kroner øremerket langsiktige prosjekter i De palestinske områder i regi av NUFU-programmet.

Nye retningslinjer og en påfølgende utlysing av støtte til anvendt forskning og institusjonssamarbeid mellom norske forskningsinstitutter og institusjoner i Utviklingsland gav 10 nye prosjekter med oppstart i 2003. Totalt ble det bevilget ca 40 mill over 3 år til prosjekter i hovedsak innen miljøforskning, styresett og næringsutvikling.

Utviklingsforskning i Norge

Det ble i 2003 anvendt 56,6 mill. kroner til utviklingsforskning i Norge, inklusive Norges bidrag til Det Nordiske Afrikainstituttet i Uppsala (3 mill. kroner). Størstedelen, nærmere 53 mill. kroner, ble forvaltet gjennom en rammeavtale med Norges forskningsråd, herunder basisbevilgningen til Chr. Michelsens institutt på 10 mill. kroner.

Det største forskningsprogrammet under Forskningsrådet var i 2003 Globalisering og marginalisering: Utviklingsveier i sør, som mottok 20 mill. kroner i tilskudd. Fokus i 2003 ble skjerpet i retning av forskning om og for fattigdomsbekjempelse. Prosjekter av større omfang med støtte til stipendiater og nettverksarbeid prioriteres. Programmet har gitt en betydelig rekrutteringsgevinst med hittil i alt 34 doktorgradsstipend og to avlagte doktorgrader. Flertallet av stipendiatene er kvinner.

Støtte til Forskningsrådets program Det multilaterale systemet på utviklingsområdet er blitt videreført. I 2003 ble det foretatt en faglig gjennomgang av de viktigste resultatene fra programmet, med sikte på å skrive en populærvitenskapelig rapport som skal være klar til programmets avslutningskonferanse i oktober 2004. Publisering av forskningsresultatene i internasjonale fagtidsskrifter har vært tillagt vekt. Særlig fruktbart i så måte har et prosjekt ved CMI vært: Between Emergency and Development: The Role and Experience of the Multilateral System. Prosjektet kan vise til flere artikler i vitenskapelige tidsskrifter og antologier, samt populærvitenskapelige artikler og kronikker i mange av landets ledende aviser.

Norsk Utviklingshjelps Historie ble publisert i 2003. Bokverket er det første i sitt slag internasjonalt og gir interessante analyser omkring de politiske beslutningene som førte til valg og prioriteringer i Norges politikk overfor utviklingslandene.

Programmet Bistandsrelevant Kvinnerett setter søkelys på FNs kvinnekonvensjon som redskap for utvikling. En av studiene fra 2003 retter oppmerksomheten mot kjønn, kjønnskvotering, valgsystemer og godt styresett. Studien munner ut i forslag til mer kjønnssensitive valgstandarder, og skal følges opp med en studie av parlamentsvalgene i Pakistan. Gjennom et prosjekt om tvangsekteskap belyses forholdet mellom menneskerettigheter, kultur og religion.

Som ledd i en større satsing framover på fattigdomsreduksjon i utviklingsland, ble det i 2003 innledet en dialog med Norges forskningsråd. Det ble også satt i gang et forberedende arbeid knyttet til forskning rundt konflikt, fred og utvikling. Chr. Michelsens Institutt og Institutt for fredsforskning (PRIO) fikk i oppdrag og leverte i 2003 en forstudie om forskningsfront, forskningsbehov og kompetanse på dette området. Arbeidet med en satsing på forskning om globale helsespørsmål ble innledet i 2003 i dialog med Helsedepartementet og andre berørte instanser, inklusive Norges forskningsråd. Dette er også ledd i det pågående arbeidet med økt koherens i utviklingspolitikken.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 268 mill. kroner.

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Mange utviklingsland er interesserte i å få tilgang til norsk kompetanse og norske erfaringer på områder der Norge har internasjonalt anerkjent kompetanse. Normalt dreier det seg ikke om store pengeoverføringer, eller om langsiktig, bredt anlagt sektorsamarbeid, men om å stille relevant faglig kompetanse til rådighet for landet. Slik kompetanse finnes i relevante norske fagmiljø, både innen offentlig og privat sektor.

I nært samarbeid med relevante fagmiljø, vil det bli etablert effektive rutiner for å svare på slik etterspørsel. Det er en forutsetning at utviklingslandet selv etterspør norsk kompetanse på et område der Norge vurderes å ha spesielle fortrinn, og som vurderes som viktig i utviklingssammenheng.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å gjøre relevant norsk kompetanse tilgjengelig for samarbeidsland og andre utviklingsland på en effektiv måte. Bevilgningen skal spesielt benyttes til å støtte faglig samarbeid innenfor følgende områder:

• godt styresett

• miljø

• fisk

• energi, herunder petroleumsforvaltning

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 15 mill. kroner

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Utenriksdepartementet foreslår at fullmakten Utenriksdepartementet har for å gi tilskudd til enkelttiltak på inntil 2 mill. kroner videreføres, og at bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner, kan besluttes ved Kgl. res. Bruk av midler til enkelttiltak utover 6 mill. kroner legges frem for Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten forutsettes bare brukt når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små. Fullmakten forutsettes også brukt til å dekke merbehov som følge av valutasvingninger.

Videre foreslås, jf. romertallsvedtak, at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2005 i samråd med Finansdepartementet kan forskuttere norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25 mill. kroner årlig. Utbetaling til FN og tilbakebetalt kreditt fra FN nettoføres denne posten, øvrige bevilgninger omdisponeres til aktuell post under bistandsbudsjettet.

For 2005 foreslås bevilget 8 mill. kroner.

Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner m.v., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Utviklingslandene vil kunne høste store fordeler av økt deltakelse i multilateralt samarbeid og et bedret internasjonalt rammeverk. Som følge av mangler på midler og begrenset kompetanse kan særlig de fattigste landene ha problemer med å ta tilstrekkelig del i multilaterale prosesser.

Bevilgningen brukes i hovedsak til å finansiere utviklingslands oppfølging av internasjonale toppmøter- og konvensjonene, bl.a. på miljøområdet. Oppfølgingen av arbeidet innenfor FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD) vil være viktig også i 2005. Miljø samt handels- og investeringsområdet er særlig viktig. Regjeringen legger også vekt på at utviklingsland skal ha reell tilgang til WTOs tvisteløsningsmekanisme. Prioritet gis normalt til de minst utviklede landene. En mindre del av bevilgningen kan brukes til tiltak i regi av ikke-statlige organisasjoner og nettverk.

Mål

Bevilgningen skal brukes til:

• oppfølging av internasjonale toppmøter og gjennomføring av konvensjoner

• støtte utviklingslandenes deltagelse i internasjonale konferanser og prosesser, herunder faglig bistand og reisestøtte

• støtte til konferanser, seminarer og initiativ m.v. om spørsmål av spesiell interesse for utviklingsland, bl.a. innen biologisk mangfold, landbruk og klima.

• juridisk bistand til utviklingsland i forbindelse med tvisteløsningssaker i WTO, gjennom støtte til Det rådgivende senter for WTOs regelverk.

Bevilgningen kan også benyttes til:

• handelsrelatert faglig bistand i forbindelse med forhandlinger om og iverksettelse av frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og aktuelle utvik­lingsland.

• støtte til internasjonale prosesser for å styrke rammebetingelsene for utviklingslands økonomiske utvikling, herunder formalisering av eiendomsrettigheter

Rapport 2003

Bevilgningen ble bl.a. brukt til kapasitetsbygging i utviklingsland, samt utviklingslands deltakelse under FNs Kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD). Det ble gitt støtte til prosjekter og ulike aktiviteter knyttet opp til CSDs fokus i 2004 og 2005 på vann, sanitær og bosetting, bl.a til avholdelse av konferansen “Water for the Poorest» i november 2003. Konferansen bidro til å løfte fattigdomsperspektivet for områdene vann og sanitær og resultatet av konferansen ble presentert under CSD 12 våren 2004. Det gis også støtte via UNEPs program for kapasitetsbygging til å integrere politikk på områdene handel, miljø og fattigdomsbekjempelse. Programmet er et samarbeid mellom UNEP, UNCTAD og WTO.

Støtte ble gitt til utviklingslandenes oppfølging av bl.a. Biodiversitetskonvensjonen, Forørkningskonvensjonen og Klimakonvensjonen. Det ble også gitt støtte til utvikling av strategiske konsekvensanalyser og kapasitetsbygging innen integrert analyse av sammenhengene mellom handel, miljø og fattigdomsbekjempelse. Det ble også gitt støtte til arbeid i den Internasjonale Organisasjonen for Tropisk Tømmer (ITTO) for å sikre en bærekraftig utnyttelse av regnskogen og miljøsertifisering.

Det ble gitt støtte til deltakelse fra de minst utviklede landene på WTOs ministerkonferanse i Cancún, Mexico i september 2003 samt til gjennomføring av flere seminarer og programmer for kompetanseoppbygging om WTO-relaterte spørsmål. Støtten til Det rådgivende senter for WTOs regelverk ble videreført. Det ble også gitt støtte til annen handelsrelatert bistand til de minst utviklede landene (MUL), bl.a. innenfor rammen av Det integrerte rammeverk for handelsrelatert faglig bistand til MUL samt UNCTAD.

Midler ble også ytt til urfolks deltakelse på Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), og oppfølging av konvensjoner og prosesser på landbruksområdet gjennom FAO. Det ble også gitt støtte til en FN-studie om globale fellesgoder over denne posten.

Det ble totalt utbetalt 60,6 mill. kroner.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 65,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningsforslaget utgjør utgifter som etter OECD/DACs regelverk kan rapporteres som utviklingshjelp. Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse utgifter knyttet til opphold av flyktninger i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette er ordninger som administrativt ligger under Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet, men den ODA-godkjente andelen av utgiftene foreslås refundert over bistandsbudsjettet. Budsjettforslaget for 2005 er basert på følgende anslag ODA-godkjente utgifter:

Det vises forøvrig til omtale i de respektive departementers fagproposisjoner for 2005.

For 2005 foreslås bevilget 713,991 mill. kroner.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) og underliggende fond

Post 71 FNs befolkningsprogram (UNFPA)

Situasjonsbeskrivelse

FNs befolkningsprogram (UNFPA) er verdens største internasjonale aktør på befolkning og programmer innen reproduktiv helse. Fondets mandat er å bistå i utvikling av nasjonale strategier for befolkningsrelatert politikk, og bistå i utvikling av helsetilbud innenfor reproduktiv helse, inklusiv familieplanlegging. Rammeverket for UNFPAs arbeid er målsettingene i handlingsprogrammet fra FN-konferansen om befolkning og utvikling (ICPD) fra 1994 og oppfølging av tusenårsmålene.

Reproduktiv helse er UNFPAs hovedinnsatsområde med fokus på familieplanlegging, innsats for å sikre kvinner en trygg graviditet og fødsel, herunder tusenårsmålet om å redusere mødredødeligheten, kontroll med seksuelt overførbare sykdommer, spesielt hiv/aids , og andre sykdommer knyttet til menneskelig reproduksjon. I tillegg er det en prioritert oppgave å arbeide for å avskaffe kvinnelig kjønnslemlestelse og fødselsskader hos barnebruder samt å bekjempe vold mot kvinner.

UNFPA har aktiviteter i 136 land og landkontorer i 112 av dem. Av kjerneressursene går 66 pst. til de minst utviklede landene (MUL).

Norsk politikk er å gi støtte til handlingsprogrammet fra Kairo (ICPD-konferansen) og å aktivt forhindre forsøk på å isolere UNFPA. Regjeringen vil prioritere støtte til UNFPA i arbeidet med å bistå utviklingslandene med å følge opp tusenårsmålet om reduksjon av mødredødelighet, som er et særlig ansvar, ved siden av barnedødelighet og integrerte strategier for bedring av reproduktiv helse og bekjempelse av hiv/aids. Norge er medlem av styret og satt som visepresident i 2003.

Den siste tiden har UNFPA vært utsatt for et sterkt politisk press, hovedsakelig fra USA, rettet mot UNFPAs mandat innen reproduktiv helse. USA holder nå tilbake midler for 3. året på rad. Samtidig høster fondet, og lederen Thoraya Obaid fra Saudi-Arabia, bred støtte fra et rekordstort antall givere (149 land). Oppslutningen blant arabiske land er også økende. Regjeringen legger opp til at en også fra norsk side gir en viss økning i støtten til UNFPA for 2005.

Mål

FNs befolkningsfond (UNFPA) konsentrerer seg om tre hovedoppgaver

• Utvikling av nasjonal helse- og befolkningspolitikk

• Bidra med å utvikle helsetilbud innenfor reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging.

• Kunnskaps- og informasjonsformidling om reproduktiv helse og befolkningsspørsmål.

Rapport 2003

UNFPA har vært en pådriver for å inkludere reproduktiv helse og hiv/aids i nasjonale programmer, fattigdomsreduksjonsstrategier og sektorprogram, innen helse og sosial utvikling. På grunn av nye arbeidsmetoder, fra prosjekthåndtering til rådgivning på nasjonalt nivå, har UNFPA satt i gang flere tiltak for kapasitetsbygging. For å redusere mødredødelighet bidro fondet til å styrke fødselsklinikker i fattige land. Det ble lagt stor vekt på hiv/aids-arbeidet og spesielt på nødvendigheten av integrerte planer for forebygging av hiv/aids og reproduktiv helse. Dette skjedde både gjennom opplysningsarbeid, forebyggende arbeid og gjennom å fremme bruk av kondomer. UNFPA fortsatte sine interne reformer. En av de viktigste pågående prosessene er innføring av resultatbasert styring. UNFPA har vært aktivt med i samarbeidet med andre FN-organisasjoner og i FNs felles bestrebelser for reform, forenkling og harmonisering.

Norge deltok i 2002 i en flergiverevaluering av UNFPA og Den internasjonale føderasjon for familieplanlegging (IPPF) med fokus på organisasjonenes fremming av reproduktive rettigheter og helse, spesielt rettet mot ungdom. Evalueringen trekker frem flere tiltak rettet mot ungdom, som kan vise til gode resultater, og som bør videreføres i større skala. Kapasitetsbygging med fokus på offentlige myndigheter, for mer effektiv implementering av programmer for reproduktiv helse og rettigheter, trekkes frem som et generelt behov. Det arbeides nå videre med hvordan Norge best kan følge opp anbefalingene fra evalueringen. Norge bidro med 10, 4 prosent av UNFPAs kjerneressurser og var i 2003 fondets 3. største giver. I 2003 gav Norge 230 mill. kroner over denne posten. Over ulike budsjettposter bidro Norge med i alt 267,9 millioner kroner til UNFPA i 2003.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 240 mill. kroner.

Post 72 FNs barnefond (UNICEF)

Situasjonsbeskrivelse

UNICEFs mandat er å fremme barns grunnleggende rettigheter til overlevelse, utvikling, beskyttelse og deltakelse. UNICEF har et særskilt ansvar for barn i spesielt vanskelige situasjoner, inkludert barn i ekstrem fattigdom og barn i humanitære nødssituasjoner. UNICEF støtter programtiltak i 158 land og territorier. Om lag 50 pst. av ressursene går til minst utviklede land (MUL). Norge har tatt initiativ i styret for å øke ressursandelen som går til MUL. Norge er medlem av styret i 2004 og 2005.

UNICEFs virksomhet finansieres gjennom frivillige midler fra giverland og fra privat sektor, inkludert 37 nasjonale UNICEF-komitéer. Midler fra giverland utgjør omlag to tredeler av UNICEFs samlede inntekter.

Over ulike poster bidro Norge med i alt 775 mill. kroner til UNICEF i 2003. Dette inkluderer regulære midler, tilleggsmidler til jenters utdanning, vaksinearbeid og beskyttelse av barn, samt humanitær bistand og overgangsbistand.

Mål

UNICEF fokuserer arbeidet rundt fem tematiske satsningsområder:

• Jenters utdanning.

• Småbarns utviklingsvilkår

• Vaksinearbeid

• Bekjempelse av hiv/aids

• Beskyttelse av barn mot vold, utnytting, misbruk og diskriminering

Rapport 2003

UNICEFs arbeid var preget av gjennomføringen av fondets strategiske plan for 2002-2005. Hovedfokus i planen er konsentrasjon av virksomheten rundt de fem prioriterte satsningsområdene. I sterkere grad enn før bevilges også midler til disse tematiske satsningsområdene. UNICEF presenterte for første gang i 2003 tematiske rapporter. Norge arbeidet aktivt for bedre og mer resultatorienterte rapporter. UNICEF har spesielt arbeidet med de 25 utviklingsland som har lengst vei å gå for å nå målet om likestilling i utdanning.

Styret vedtok i 2003 å intensivere innsatsen for at minst 60 prosent av kjerneressursene skal gå til MUL. Styret ba også eksekutivdirektøren om å rapportere på UNICEFs deltakelse i felles FN-programmer og andre nye samarbeidsformer.

Innsatsen for jenters utdanning ble ytterligere trappet opp i 2003, blant annet gjennom styrking av FNs initiativ for jenters utdanning som UNICEF leder. Situasjonen er fortsatt vanskelig, men UNICEF rapporterer om fremgang i alle regioner. Når det gjelder småbarns utviklingsvilkår, arbeider UNICEF for å støtte utviklingen av nasjonal politikk, med særlig fokus på barn under tre år, utvikling av primærhelsetjeneste og fødselsregistrering. UNICEF satset i 2003 store midler og andre ressurser på innsatsen for beskyttelse av barn mot vold, utnytting, misbruk og diskriminering.

UNICEF spiller en sentral rolle i det globale vaksinearbeidet. Dette skjer i tett samarbeid med WHO og de andre partnerne i GAVI-alliansen (se egen omtale under post 170.80). Ikke minst arbeider UNICEF for å sikre vaksinasjon av barn i nød og i humanitære situasjoner. I 2003 kjøpte UNICEF omlag 2,5 milliarder vaksiner.

UNICEF har innenfor UNAIDS hovedansvar for spesifikk innsats overfor barn og unge og leder i mange land tematiske givergrupper på hiv/aids. Innsatsen er trappet opp og utvidet til å gjelde nødhjelp. UNAIDS rapporterer at få land kan ventes å nå målet om å snu utviklingen med mindre ressurser og innsats trappes opp ytterligere.

Når det gjelder beskyttelse av barn fokuserte UNICEF bl.a. på hjelp til barnearbeidere og reintegrering av barnesoldater.

Norge var i 2003 den nest største giveren til UNICEF av generelle bidrag, med omlag 11 prosent av ressursene. Over denne posten fikk UNICEF 327 millioner kroner i 2003. Dersom øremerkede midler medregnes, var Norge UNICEFs tredje største giver.

For 2005 legges det opp til en viss reduksjon av de generelle bidragene blant annet begrunnet i at UNICEF bør vise større vilje til giverkoordinering og -harmonisering. Samtidig foreslås en økning på 150 mill. kroner til UNICEFs program for jenters utdanning over post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet. UNICEFs nødhjelpsaktiviteter finansieres over kap. 163 Nødhjelp og naturkatastrofer.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 300 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget omfatter inntektene fra de sivile tjenestepliktiges arbeid ført på Justisdepartementets budsjett, jf. Innst. S. nr 175 (1985-86).

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verdens matvareprogram (WFP) er FNs organisasjon for matvarebistand. Mandatet er å benytte mat for å fremme global matvaresikkerhet, langsiktig økonomisk og sosial utvikling, avhjelpe flyktninge- og andre humanitære kriser og til overgangsbistand. Mandatet spenner fra nødhjelp til utvikling og gir organisasjonen fleksibilitet og mulighet til hurtig innsats ved kriser. WFP har egne operative strategier for kvinner og likestilling samt for hiv/aids.

WFP skal også yte tjenester overfor bilaterale givere, andre FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner i operasjoner som er i samsvar med WFPs mandat og hensikter. WFP er det av FNs fond og programmer som har mest ressurser, med nær 18 mrd. kroner. Mens WFP de siste årene har fått stadig mer til nødhjelp, har programmet opplevd merkbart synkende midler til utviklingsporteføljen. 71 pst. av organisasjonens disponible midler til utviklingsarbeid ble i 2003 benyttet i minst utviklede land (MUL), mens 99 pst. ble benyttet i lavinntektsland med matvareunderskudd. WFP har den største MUL-andelen i FN-systemet.

Norge fikk i 2003 gjennomslag for en langt sterkere fattigdomsinnretning av WFPs utviklingsarbeid. Et norsk forslag om at 90 pst. av WFPs multilaterale utviklingshjelp skal gå til MUL, ble vedtatt etter vanskelige forhandlinger.

Regjeringen anser WFP som en viktig bidragsyter til å fremme sosial og økonomisk utvikling og humanitær innsats. Fra norsk side legges det vekt på at matvarehjelpen skal være fleksibel og utfases når det ikke lenger er behov for den. Norge oppfordrer WFP til å foreta innkjøp av matvarer i utviklingsland med matvareoverskudd blant annet for å styrke landbruket i utviklingslandene. Regjeringen har anmodet WFP om ikke å benytte norske midler til innkjøp av genmodifisert mat for slik å gi mottakerlandene et valg med hensyn til om de ønsker å motta matvarehjelp som er genmodifisert eller ikke. Norge gikk i 2004 inn som medlem av WFPs styre, men byttet plass med Danmark. Norge går derfor inn igjen i WFPs styre i 2005.

Norges samlede midler til WFP var 359 million kroner over ulike poster i 2003. Regjeringen har etter dialog med WFP og norske leverandører fattet vedtak om full avbinding av vareleveransene fra og med 2007. Regjeringen har allerede avbundet all annen bistand gjennom FN-systemet. I 2005 og 2006 legges det opp til innkjøp fra norske leverandører for 15 millioner kroner årlig.

Mål

Den overordnede målsettingen for WFP er å bekjempe sult. WFP er bevisst sin rolle i å bidra til å oppnå tusenårsmålene.

I utviklingsbistanden har WFP fem målsettinger

• Redde liv i akutte kriser.

• Beskytte levekår i krisesituasjoner.

• Sikre barn, mødre og utsatte grupper bedre ernæring

• Støtte tilgang til utdanning, og redusere kjønnsforskjellene når det gjelder utdanning og opplæring.

• Støtte myndighetene til å etablere og å drive matutdelingsprogrammer.

Rapport 2003

WFP ga i 2003 matvarehjelp for utviklingsformål til 104,2 millioner mennesker i 81 land. Hovedmålgruppene var utsatte grupper med utilstrekkelig ernæring, spesielt skolebarn, barn i førskolealder, gravide og ammende mødre.

I tillegg bidro WFP med skolemat til over 15 millioner elever i fattige land for å sikre tilgang til utdanning. WFPs likestillingsstrategi for perioden 2003-2007 har som målsetting at halvparten av dem som deltar i skolematordningen skal være jenter innen 2007. WFP arbeider bl.a. med dette i 9 av 14 land som i 2004 ble vurdert til å ikke å nå likestillingsmålet innen 2015.

Arbeidet med å forebygge sultkatastrofer ble blant annet gjennomført gjennom analyser av ernæringssituasjonen blant sårbare grupper. I 2003 bidro WFP til å redusere virkningen av tørkekatastrofen i det sørlige Afrika. WFP støtter husholdninger der begge foreldre er falt fra på grunn av hiv/aids.

Midlene til WFP i 2003 over denne posten var 220 millioner kroner. Av dette ble 25 million kroner overført i form av matvarer (herdet marint fett og fiskehermetikk). Norge var i 2003 sjuende største giver totalt (2,5 prosent), men den tredje største giver til utviklingsformål, med 10 prosent. Midler til WFPs utviklingsarbeid har vært på nedadgående, og de nordiske lands bidrag utgjør 23 prosent av disse bidragene.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 205 mill. kroner.

Post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Situasjonsbeskrivelse

UNHCRs mandat er å gi beskyttelse og assistanse til personer som er forfulgt og flykter på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell samfunnsgruppe, samt å finne varige løsninger på flyktningproblem. I tillegg er UNHCR engasjert i enkelte «flyktningliknende» situasjoner etter pålegg fra FNs generalsekretær og Generalforsamlingen. Dette gjelder blant annet Høykommissærens arbeid for internt fordrevne. Som et resultat av en omfattende organisasjonsgjennomgang («UNHCR 2004«) vedtok FNs generalforsamling høsten 2003 å gjøre UNHCRs mandat permanent, mens det tidligere ble fornyet hvert femte år.

Norge har tradisjonelt vært en solid støttespiller for UNHCR og organisasjonens virksomhet. Norge er medlem av UNHCRs styrende organ, Eksekutivkomitéen og den faste komité. Den samlede norske bistand til UNHCR i 2003 beløp seg til vel 342 mill. kroner.

I lys av flyktningproblemenes fortsatte store omfang og UNHCRs avhengighet av tilleggsmidler (står for nær 98 prosent av virksomheten) for å kunne finansiere arbeidet sitt, går Regjeringen inn for å opprettholde det høye nivået på det faste bidraget til UNHCR. Det vil som tidligere bli lagt vekt på UNHCRs beskyttelsesmandat, særlig tiltak for kvinner og barn som utgjør flertallet av flyktningene, så vel som midler til en forsterket innsats for å få i stand varige løsninger. Som tidligere vil også midler over andre budsjettposter bli benyttet til å finansiere enkeltoperasjoner.

Mål

UNHCRs hovedmål er å sikre flyktningenes rettigheter og ivareta deres ve og vel, samt bidra til å løse verdens flyktningproblemer.

Rapport 2003

Det omfattende arbeidet med reformer av UNHCR («UNHCR 2004«) ble foreløpig avsluttet ved at FNs generalforsamling vedtok en resolusjon (58/153) som bl.a. gir støtte til forsiktige forsøk på å få til en mer forutsigbar finansiering av UNHCRs arbeid og en bedre byrdefordeling. Resolusjonen gir også støtte til en sterkere innsats for varige løsninger av flyktningproblemene. Den omfattende handlingsplanen for å styrke den internasjonale beskyttelsen av verdens flyktninger som ble resultatet av de globale konsultasjonene om beskyttelse, legger også sterk vekt på arbeidet for å finne varige løsninger av verdens flyktningproblemer. I 2003 fant det første møtet i Høykommissærens Forum sted. Møtet drøftet framgangen i arbeidet med Convention Plus. Convention Plus innebærer at det i tillegg til Flyktningkonvensjonen som ligger fast, tas initiativ til bedre internasjonal byrdefordeling og sterkere innsats for varige løsninger av flyktningsituasjoner. Det forutsettes at tilleggsoverføringer til utviklingsland som er vertsland for flyktninger, både vil kunne bidra til å bedre flyktningenes situasjon og styrke utviklingen i områder der flyktningene har vært vertslandet til særlig byrde. I tillegg til slik målrettet bruk av addisjonelle utviklingsmidler har initiativet to hovedspor: strategisk bruk av gjenbosetting for å få flest mulig ut av en flyktningsituasjon og tiltak for å motvirke uønskede sekondærforflytninger som kan sette flyktningers sikkerhet i fare og bidra til å undergrave respekten for asylinstituttet.

Antallet flyktninger som UNHCR har ansvar for ble i 2003 redusert med nesten 1 million til omlag 9,7 millioner mennesker. De ca. 4 millioner palestinske flyktningene under UNRWAs mandat er ikke inkludert i dette tallet. Det fant også sted en nedgang i det totale antall personer under UNHCRs ansvarsområde fra knappe 21 millioner ved begynnelsen av året til i overkant av 17 millioner mennesker ved utgangen av året. Også i 2003 var Norge UNHCRs sjette største bidragsyter samlet sett og den største målt i midler per capita. De samlede norske midlene står for om lag 5 prosent av tilleggsmidlene til UNHCR.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 170 mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Situasjonsbeskrivelse

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, har som mandat å ivareta de grunnleggende behov for omlag 4,1 millioner palestinske flyktninger bosatt i Libanon, Syria, Jordan, Gaza og Vestbredden. Den negative utviklingen i fredsbestrebelsene mellom Israel og Den palestinske myndigheten siden september 2000 har hatt store virkninger for UNRWA. Situasjonen på Vestbredden og i Gaza er spesielt vanskelig. Den generelle sosiale og økonomiske virkningen av økt konfliktnivå rammer flyktningene, samtidig som direkte ødeleggelser av hjem og UNRWA bygninger i leirene fører til økt behov for nødhjelp

UNRWAs virksomhet omfatter støtte til utdanning, helse, sysselsetting, samt nødhjelp og sosialhjelp til utsatte grupper. UNRWAs arbeid bidrar til å bedre levekårene for en stor gruppe palestinske flyktninger bosatt i store deler av regionen. Det er et mål fra norsk side å bidra til en politisk og økonomisk stabilisering i Midtøsten, og norsk støtte til UNRWA vurderes som et tiltak for slik regional stabilisering. Konfliktnivået i Gaza og på Vestbredden har vært spesielt høyt i flyktningeleirene, og dette har ført til økt behov for humanitære tiltak som legger ytterligere press på UNRWAs budsjetter.

UNRWA har store utfordringer med hensyn til å kunne fylle sitt mandat. Det er imidlertid en aktiv dialog mellom UNRWA, vertsland og giverne, og givernes rolle vis-à-vis UNRWA ble satt på dagsorden i 2003. Det ble i 2004 holdt en giverkonferanse der fokuset var å øke kunnskapen om den humanitære situasjonen, se på UNRWAs arbeid og ressursstyring og å mobilisere for bredere støtte. På initiativ fra sentrale givere vil en ekstern gjennomgang av UNRWAs strategier og programmer igangsettes i 2004. I 2003 var Norge tredje største giver, og bidro med 100 millioner kroner til UNRWAs generelle budsjett, samt ytterligere 30 millioner fra det humanitære budsjett som svar på UNRWAs anmodning om nødhjelpsstøtte. Det er viktig at Norge opprettholder støtten til UNRWA, ikke minst i den nåværende vanskelige sosiale og økonomiske situasjonen på Vestbredden og i Gaza.

Mål

UNRWA hovedoppgave er å ivareta de palestinske flyktningenes grunnleggende behov. Innenfor programområdene spesifiseres følgene mål:

• Sikre en minimumsstandard for bolig og ernæring, med fokus på de aller fattigste.

• Tilgang til grunnskole og videregående skole for alle palestinske flyktningebarn. Gjennom lærerutdanning øke kvaliteten på undervisningen.

• Beskytte og fremme helsen for palestinske flyktninger og bistå med tjenester som skal dekke flyktningenes grunnleggende helsebehov.

Rapport 2003

Fra 2000 har UNRWA lansert syv anmodninger om nødhjelp. Disse appellene har fått mindre støtte ettersom konflikten har vedvart. UNRWA har bistått mer enn 5000 flyktninger som har fått ødelagt hjem på grunn av militære operasjoner. Antallet familier som mottar mathjelp har under intifadaen økt fra 11 000 til 220 000 familier. Sysselsettingsprogrammer er satt i gang for å støtte arbeidsløse. I tillegg drives det ordinære arbeidet innen utdanning, helse, og mikrofinansiering av små bedrifter i hele regionen. Innen utdanning fokuseres det på grunnutdanning, det tilbys noe yrkesutdanning, men støtte til høyere utdanning er av budsjettmessige grunner redusert

Budsjett 2005

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner.

Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv. kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Over denne posten ytes tilleggsmidler til FN-systemet. Også organisasjoner utenom FN-systemet, som Verdens Handelsorganisasjon(WTO) og Felles fond for råvarer kan motta støtte over denne posten. Regjeringen ønsker å støtte ytterligere opp under multilaterale organisasjoner på områder som er prioritert av organisasjonene og innenfor norsk utviklingssamarbeid. Dette gjelder spesielt utdanning, helse, miljø, godt styresett samt næringsutvikling, handel og landbruk.

For de største av FNs fond og programmer, UNDP og UNICEF er det behov for tilleggsmidler for å gjøre organisasjonene bedre i stand til å bidra innenfor sine kjerneoppgaver. De fleste av FNs mindre fond og programmer støttes utelukkende eller hovedsakelig over denne posten. Det gjelder for eksempel FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs bosetningsprogram (UN-HABITAT), UNCTAD og Det internasjonale handelssenteret (ITC).

FNs særorganisasjoner er avhengig av tilleggsmidler for å støtte utviklingslandene i å oppnå tilfredsstillende standarder innenfor sine mandatområder. De pliktige midlene er ikke store nok til å dekke bistandskomponenten på en tilstrekkelig måte. Posten er et virkemiddel til å fremme oppfølging av tusenårsmålene og FNs ulike toppmøter, som toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002. Regjeringen vil styrke FN-systemets evne til å bidra på disse områdene. De norske midlene vil i hovedsak komme lavinntektslandene til gode. Regjeringen ønsker dessuten å bidra til at FN-systemet blir så sterkt som mulig, gjennom omorganisering, effektivisering og kompetansebygging.

Institusjons- og systemreform

Mål

Bevilgningen kan blant annet brukes til å:

• styrke FNs rolle i å være pådriver for å nå tusenårsmålene, blant annet gjennom midler til UNDPs flergiverfond om oppfølging av tusenårsmålene

• styrke FNs arbeid gjennom reform, effektivisering og harmonisering i regi av FN-sekretariatet, FNs utviklingsgruppe UNDG eller enkeltorganisasjoner.

Rapport 2003

Midler til institusjons- og systemreform utgjorde 37,7 mill. kroner i 2003. Norge var en pådriver for å få opprettet FNs utviklingsgruppe (UNDG) for å styrke samordningen mellom FN-organisasjonene. Denne omfatter alle utviklingsorienterte FN-organisasjoner og med deltakelse av Verdensbanken og IMF som observatører. Regjeringen bidrog til at FNs utviklingsgruppe (UNDG) kunne fortsette sitt arbeid med å samordne FNs utviklingsaktiviteter. På landnivå har UNDG spesielt arbeidet for å utvikle de nye rammeverkene for FNs utviklingsaktiviteter (UNDAF) – FNs arbeidsplan for virksomheten i enkelt land. Dette innebærer tiltak for å sikre bedre samsvar mellom utviklingslandenes prioriteringer, nasjonale fattigdomsstrategier (PRSP) og tusenårsmålene Videre har UNDG utviklet en rekke instrumenter og retningslinjer for å sikre bedre harmonisering mellom de enkelte FN-organisasjoner inkludert felles programvirksomhet. UNDG har også vært sentral i å effektivisere FN-systemet på landnivå gjennom økt bruk av felles tjenester. I land rammet av konflikt har UNDG bidratt til å etablere felles behovsvurdering for å sikre koordineringen av internasjonal innsats i fredsbyggingsaktiviteter.

Regjeringen har videre bidratt til å overvåke fremgangen mot tusenårsmålene gjennom å støtte det arbeid som gjøres i regi av UNDP, gjennom Tusenårsfondet. UNDP er av FN gitt et særskilt mandat til å overvåke og rapportere på oppfølgingen av tusenårsmålene. Det er utarbeidet en rekke forskningsrapporter som har utredet ulike viktige problemstillinger vedrørende oppnåelsen av målene. En forsøker å oppnå enighet om hvilke tiltak som er nødvendig både med hensyn til politikk, reformer og investeringer for å nå de enkelte målene. Det er også gitt støtte til en Tusenårskampanje for å gjøre målene kjent i alle land og for å mane til økt innsats da en er avhengig av at den politiske vilje er til stede i både industriland og utviklingsland. Videre er det utarbeidet et femtitalls framdriftsrapporter med økonomisk og faglig bistand fra Tusenårsfondet.

Regjeringen legger stor vekt på styrking av FN gjennom reform av FNs institusjoner og effektivisering av samarbeidet innen det helhetlige FN-systemet. I tråd med de prinsipielle målsetninger for Norges arbeid med institusjons- og systemreform innen FN, har Regjeringen bidratt med midler til FNs høynivåpanel for vurdering av globale sikkerhetstrusler og -utfordringer. Opprettelsen av dette høynivåpanelet ble kunngjort av Generalsekretæren under åpningen av Generalforsamlingen høsten 2003. Panelet fremlegger sin avsluttende rapport i november/desember 2004.

Generalsekretærens høynivåpanel om FN og det sivile samfunn (Cardoso-panelet) ble oppnevnt i 2003. Panelets mandat er å gi anbefalinger om hvordan FNs forhold til det sivile samfunn, herunder NGOer, parlamentarikere, lokale myndigheter og privat sektor, ikke minst i utviklingsland, kan forbedres og gjøres tettere. Cardoso-panelet fikk norsk økonomisk støtte i 2003. Kommisjonen la fram sin rapport i 2004.

Figuren er justert for ny budsjettstruktur. I 2004 ble UNAIDS, de globale fondene UNAIDS, GFATM, IAVI, GAVI, IPM samt CGIAR flyttet til kap. 170, post 77, 80 og 81.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 1066,2 kroner. Som det indikative plantall legges det opp til å øke støtten til utdanning med 150 mill. kroner fra 2004 til omlag 476 mill. kroner. Videre legges det indikativt opp til omlag 251 mill. kroner til hiv/aids- og helseformål, omlag 93 mill. kroner til bærekraftig utvikling og oppfylling av Johannesburgtoppmøtet, omlag 102 mill. kroner til godt styresett, omlag 118 mill. kroner til næringsliv, handel og landbruk, mens omlag 26 mill. kroner av bevilgningen vil bli benyttet til institusjons- og systemreform i 2005.

Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

Posten dekker Norges generelle bidrag til UNAIDS som inntil 2004 ble dekket over kap. 170, post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv.

Situasjonsbeskrivelse

Hiv/aids representerer et utviklingsproblem av store dimensjoner, ikke minst i Afrika sør for Sahara. Kampen mot hiv/aids-epidemien krever omfattende og koordinert innsats. FNs fellesprogram om hiv/aids, UNAIDS, er hovedforkjemperen for helhetlig, global tilnærming til epidemien. UNAIDS ble etablert i 1996 for å sikre en koordinert innsats på landnivå og en integrert tilnærming i bekjempelsen av hiv/aids, i første rekke blant FN-organisasjonene. UNAIDS skal sørge for lederskap på feltet. Programmet har et ansvar for å følge, overvåke og evaluere epidemien og den totale innsatsen som gjøres for å bekjempe den. Strategisk informasjon skal gjøres tilgjengelig. Videre skal UNAIDS motivere til deltakelse fra sivilt samfunn og stimulere til partnerskap på feltet mellom ulike aktører.

UNAIDS består av et sekretariat og ti medeierorganisasjoner: FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs befolkningsprogram (UNFPA), FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs barnefond (UNICEF), Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), Verdens arbeidsorganisasjon (ILO), Verdensbanken, Verdens matvareprogram (WFP) og FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR). De fleste aktivitetene på landnivå gjennomføres av medeierorganisasjonene. Innsamling og utgivelse av epidemiologisk informasjon er et meget viktig område som ivaretas av UNAIDS" sekretariat i samarbeid med WHO. UNAIDS utgir også rapporter og generell informasjon om hiv/aids epidemien og arbeidet for å bekjempe epidemien.

På landnivå inngår FN-organisasjonenes stedlige representanter i en temagruppe på hiv/aids. I stadig flere land har UNAIDS lokale representanter som inngår i disse gruppene. I 2003 fantes det slike grupper i mer enn 130 land, hvorav omlag 60 land i Afrika. Blant de minst utviklede landene er det etablert grupper i 40 land, hvorav 34 afrikanske land. I tillegg til å koordinere FNs egne aktiviteter, bidrar temagruppene til å fremme etableringen av og støtte opp om nasjonale aidsprogrammer og yter også service i form av informasjon og rådgivning til vertslandet.

Norge trådte ut av UNAIDS’ styre 1. januar 2003, men deltar som observatør på styremøtene. Norge har spesielt lagt vekt på at UNAIDS må styrkes for å bli bedre i stand til å støtte nasjonale myndigheter i prosessen med å integrere hiv/aidsstrategier i nasjonal planlegging. For 2005 vil UNAIDS få økt norsk støtte på 10 mill. kroner til sitt arbeid på landsbasis.

Mål

UNAIDS arbeider for å styrke FN-systemets kapasitet til å:

• utvikle felles politikk og programmer for bekjempelse av hiv/aids, både på globalt og nasjonalt nivå

• kartlegge epidemiens utvikling

• bistå nasjonale myndigheters kapasitet til å utvikle strategier og gjennomføre hiv/aids tiltak

• fremme en bred politisk og sosial mobilisering i kampen mot hiv/aids

• bistå og være en pådriver i mobiliseringen av ressurser.

Rapport 2003

UNAIDS jobber konstant med overvåkning av epidemien og i partnerskap med andre sentrale aktører har man de senere år kommet frem til nye verktøy for beregning av forekomsten av hiv/aids. Totaltallene for epidemiens utbredelse har blitt justert noe ned. Dette har sammenheng med mer nøyaktige måleinstrumenter utarbeidet av UNAIDS. Nå rapporteres det om 38 millioner smittede, opp tre millioner fra forrige år.

Evalueringen av UNAIDS" første fem år ble forelagt styret i desember 2002. I følge evalueringsrapporten har UNAIDS hatt størst suksess på globalt nivå, spesielt med henblikk på å utøve lederskap. Forventningen til UNAIDS om at FN-systemet gjennom et bedre samarbeid skulle bli i stand til å bistå nasjonale regjeringer, er i mindre grad innfridd. Styrkingen av innsatsen på landnivå vil i først rekke vil komme de minst utviklede land og andre lavinntektsland til gode, særlig landene i Afrika sør for Sahara.

UNAIDS har i 2003 tatt viktige grep for å komme konklusjonene fra evalueringen i møte, spesielt med tanke på koordinering og styrking av landfokus. I løpet av året bidro UNAIDS til å fremme en koordinert tilnærming og samarbeid mellom medeierorganisasjonene, på landnivå, regionalt og globalt. Verdens matvareprogram (WFP) har i praksis fungert som ny medeierorganisasjon fra oktober 2003, noe som styrker mulighetene for koordineringen internt i FN. I tråd med føringer fra styret i organisasjoner, er UNAIDS sin tilstedeværelse på landnivå styrket i 2003, man har nå kontorer i over 70 land og er representert gjennom medeierorganisasjoner i et dusin andre. UNAIDS samarbeidet blant annet med Den afrikanske union (AU) og laget forslag til hvordan hiv/aids kan integreres i New Partnership for Africa’s Development (NEPAD) ulike sektorplaner. I Øst-Europa og Sentral-Asia støttet UNAIDS Samveldet av uavhengige stater (SUS) i utarbeidelsen av et felles aidsprogram. UNAIDS har også styrket samarbeidet med andre internasjonale aktører, blant annet et stort amerikansk aidsprogram opprettet som et initiativ fra landets president, Gatesstiftelsen og Clintonstiftelsen. Dette er spesielt viktig med tanke på harmonisering. UNAIDS bistår mottakerlandene i koordinering av initiativene på landnivå. Viktig i den forbindelse er UNAIDS’ oppgave med å gi faglig assistanse til nasjonale aidsråd og -kommisjoner i deres arbeid med å utvikle og gjennomføre nasjonale planer. Ved utgangen av 2003 er mer enn 100 nasjonale aidsråd etablert. Også gjennom medeierorganisasjonene bidro UNAIDS med faglig bistand til myndigheters oppfølging av nasjonale programmer.

En milepæl i internasjonalt koordineringsarbeid ble oppnådd i første kvartal 2004 på bakgrunn av en prosess som startet opp i 2003. Det er nå internasjonal enighet om UNAIDS-konseptet the three ones. Dette går ut på at hvert land på skal ha én omforent hiv/aids handlingsplan som skal koordinere alle involverte parters arbeid; én koordinerende aids-aktør med et bredt fler-sektorielt mandat; og ett omforent overvåknings- og evalueringssystem. Det har vært en bred og omstendelig prosess for å få konseptet på plass, men alle parter, inkludert USA og UNDP, har nå i prinsippet godtatt denne tilnærmingen. Lykkes man med å få dette til i felt, vil det representere en vesentlig strukturell forbedring og effektivisering av kampen mot hiv/aids.

I desember 2003 presenterte WHO og UNAIDS sin «3 by 5»-strategi. Målsettingen er å gi behandling til tre millioner smittede i lav og middelinntektsland innen 2005. Prisen på aidsmedisin er nå vesentlig redusert, og gjennom dette initativet ønsker man å tilby medisinsk behandling til grupper i land der kostnader tidligere har forhindret dette. «3 by 5» vil styrke UNAIDS sitt landfokus.

I løpet av 2003 bidro UNAIDS til å styrke kapasiteten til å overvåke spredningen av epidemien og vurdere effektiviteten av programmene, globalt og i enkeltland.

Flere kvinner enn menn rammes av hiv/aids. I Afrika sør for Sahara dør kvinnelige aids-ofre i gjennomsnitt 10 år tidligere enn menn. For å rette søkelyset på det økende antall hiv-smittede kvinner, startet UNAIDS et globalt initiativ for å se på sammenhengen mellom kvinner og aids. Dette arbeidet vil bli fulgt opp i 2004 med Verdens aidskampanje som tar for seg jenter og kvinner.

I sitt arbeid med å støtte opp under en bred mobilisering har UNAIDS innledet samarbeid med et bredt spekter av organisasjoner og nettverk, herunder livssyns-og interesseorganisasjoner, samt næringslivet.

UNAIDS mottok i 2003 USD 118,666 millioner, tilsvarende omtrent 820 mill. kroner fra 30 givernasjoner. I 2003 er Nederland suverent største giver med 35 prosent av kjernebudsjettet, fulgt av USA og Norge. Norges generelle bidrag var på 107,5 mill. kroner. I tillegg kommer mindre prosjektrelaterte bidrag, viktigst var finansiering av stillinger som junioreksperter i organisasjonen. Norsk støtte utgjorde omlag 11 pst. av organisasjonens giverinntekter. Denne andel er noe mindre enn tidligere år, noe som skyldes at Nederland for 2003 nesten tredoblet sitt bidrag sammenliknet med 2002.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 125 mill. kroner.

Post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner

Posten omfatter ODA-delen av kontingenter til FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner. I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan en bestemt andel av de enkelte lands midler til de enkelte organisasjonenes virksomhet registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). For FNs regulære budsjett er ODA-andelen 12 prosent, for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen 15 prosent, for FNs organisasjon for industriell utvikling 100 prosent, for FNs organisasjon for ernæring og landbruk 51 prosent, for Verdens helseorganisasjons 70 prosent. Den øvrige delen av disse tilskuddene er ført opp under kapittel 116, post 70.

Bevilgningen skal også dekke ODA-andelen av kontingenten til organisasjoner der midlene forvaltes av andre departementer. Dette gjelder støtten til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), Den internasjonale teleunionen (ITU), Verdens postunion (WMO) Verdensorganisasjonen for åndsverkrett (WIPO), Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) og Verdensunionen for bevaring av naturens mangfold (IUCN).

Bevilgningsforslaget dekker også pliktige midler til Den internasjonale miljøfasiliteten (GEF), Montrealprotokollens Ozonfond og Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO).

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps

Situasjonsbeskrivelse

Junioreksperter er yngre fagfolk som rekrutteres og finansieres fra Norge, men som blir ansatt og forvaltet av den enkelte organisasjon. Siden Norge inngikk de første juniorekspertavtalene i 1961, er ca. 485 junioreksperter stilt til disposisjon for 17 FN-organisasjoner.

I 2003 ble ingen eksperter finansiert over posten. Slik finansiering bør primært dekkes innenfor rammene av program- og prosjektbevilgningene.

Det gjennomføres i 2004 en forsøksordning med stipend til hospitanter i FN-organisasjoner. En nærmere vurdering av erfaringene med forsøksordningen kan føre til forslag om en utvidet ordning.

På grunn av økte administrative kostnader legges det opp til en viss økning av bevilgningen for 2005.

Mål

Rekrutteringen, spesielt av junioreksperter, bidrar til å styrke utviklingsarbeidet i FN ved å stille yngre norske fagfolk til disposisjon, tilbakefører innsikt i organisasjonenes arbeid til norske miljøer og utgjør en viktig rekrutteringsbase for videre arbeid i internasjonale organisasjoner. Mange junioreksperter er blitt tilbudt stillinger for fortsatt arbeide i FN, og de er et viktig virkemiddel for rekruttering av nordmenn til FN-systemet. Bevilgningen skal i hovedsak brukes til å finansiere rekruttering av junioreksperter. En mindre del av bevilgningen kan også benyttes til å finansiere nordmenn i FNs fredskorps.

Rapport 2003

Ingen eksperter ble finansiert over posten.

Juniorekspertprogrammet representerte 54 årsverk fordelt totalt på 54 personer, hvorav 46 kvinner og 8 menn, i løpet av året. Geografisk fordeling av årsverkene var 24 ved organisasjonenes hovedkontorer, 18 i Afrika, 10 i Asia og 2 i Latin-Amerika.

Seks nordmenn gjorde tjeneste i FNs fredskorps med til sammen 5 årsverk. Juniorekspertene og fredskorpsdeltakerne arbeider i det alt vesentlige innenfor prioriterte områder i utviklingssamarbeidet, herunder landbruk, utdanning, godt styresett, menneskerettigheter, hiv/aids, fattigdomsreduksjon, kvinner og flyktninger.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 47 mill. kroner.

Post 80 Bidrag til globale fond, kan overføres

Flere globale fond for helseformål er blitt etablert utenom FN-systemet i løpet av de seneste år. Disse partnerskapene representerer et særegent samarbeid mellom statlige og private aktører, for enkelte fonds vedkommende også multilaterale organisasjoner. Fondene representerer en måte å tiltrekke tilleggsressurser og å kanalisere ressurser til viktige oppgaver som ikke mottar tilstrekkelige finansielle ressurser på annen måte. Den samlede norske støtten over denne posten til de globale helsefondene var 310,8 mill. kroner i 2003.

Post 81 Tilskudd til internasjonal ­landbruksforskning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Langt de fleste fattige i utviklingslandene bor på landsbygda. En bedring av deres kår vil i første omgang avhenge av landbruksutvikling. Landbruksforskningen må derfor bli mer relevant i kampen mot fattigdom og sult. Forskningen må vektlegge bærekraftig utvikling og ta inn over seg at landsbygdbefolkningen i sine tilpasninger oftest integrerer ulike former for bruk av natur­ressursene som fisk, dyr, skog og jordbruksvekster. Den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) bidrar med sine 15 forskningssentra til å fremskaffe kunnskap for å fremme landbruket i utviklingsland. Sentrenes virksomhet omfatter alt fra forskning på produksjonsvekst, skadedyrbekjempelse, akvakultur og utnyttelse av skogprodukter, til forskning på ressursforvaltning og lokale tilpasningsformer.

CGIAR har i stor grad vært organisert i form av sentre som har konsentrert seg om visse typer produkter, som poteter, ris, hvete og mais, eller spesielle agroøkologiske soner, som tørrland eller tropisk område. Sentrene har i stor grad fungert uavhengig av hverandre. Kontakten med nasjonale forskningsinstitutter har vært varierende, og i flere utviklingsland har de funnet det krevende å forholde seg til individuelle sentre med egne prosjekter. CGIAR ser ut til å være i en kontinuerlig omstillingsprosess for bedre å imøtekomme givernes økte krav om fattigdomsfokus. Norge har i styre­sammenheng vært en pådriver for denne omstillingen. For å bedre sammenhengen mellom CGIAR og innsatsen for fattigdomsreduksjon, har forskningen blitt mer fattigdomsfokusert, og samarbeidet med nasjonale forskningssystemer i utviklingsland er styrket.

Det sitter norske forskere i en rekke av CGIAR-sentrenes styrer I disse styrene sitter forskerne i egen kapasitet, og ikke som representanter for Norge.

Bevaringen av verdens plantearv trues av de utilstrekkelige finansieringen av viktige og sårbare genbanksamlinger. FAO, Den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning CGIAR og en rekke enkeltpersoner har sammen tatt initiativ til å danne et internasjonalt fond til bevaring av plantegenetiske ressurser for framtidige generasjoner, Det globale fondet for frømangfold (GCDT). Fondet vil være uavhengig, men vil knytte sterke bånd til Traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Fondets målsetting er USD 260 millioner og rentene skal brukes til å gjennomføre fondets formål.

Det er tatt en rekke initiativ for å sikre verdens plantegenetiske ressurser. Det legges derfor opp til en økning i bevilgningen med 25 mill. kroner i tråd med Regjeringens handlingsplan for landbruksutvikling.

Mål

Bevilgningen kan brukes til:

• internasjonal forskning innen Den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning, CGIAR, for å bidra til fattigdomsreduksjon og å redusere sult gjennom bærekraftig landbruksutvikling

• å støtte Det globale fondet for frømangfold for å ivareta verdens plantegenetiske ressurser

• å vurdere søttte til initiativ for å fremme tilgang til og bruk av genetiske ressurser som fellesgode.

Rapport 2003

For at CGIAR i større grad skal kunne bidra med kunnskap som bedrer de integrerte ressursutnyttingssystemene som karakteriserer mye av landbruket i utviklingsland, har Norge i styresammenheng gått inn for å styrke samarbeidet mellom sentrene. Norge har derfor støttet seks av de tverrgående «endringsprogrammene» og «systemsammenføyende» programmene. Endringsprosessen i retning av sentersamarbeid er tung, og i tilfellet programmet for Afrika sør for Sahara går prosessen så langsomt at Regjeringen i 2004 valgte å ikke videreføre støtte til programmet. I lys av omstillings­prosessene er det også satt i gang et arbeid for å vurdere kriteriene for fordeling av støtten mellom sentre.

Den kritiske evalueringen av Kapasitetsbyggingssenteret for landbruksforskning (ISNAR) med sete i Nederland, førte til at ISNAR i 2003 ble vedtatt nedlagt som eget senter og lagt inn under Det internasjonale forskningssenter for matpolitikk (IFPRI) fra april 2004.

ICIPE, et uavhengig insektsforskningsinstitutt i Kenya, mottok også støtte fra Norge. Regjeringen vil trappe ned støtten til senteret for å konsentrere innsatsen under denne posten til CGIAR og det globale fondet for frømangfold.

Norge bidro med 84,5 millioner kroner til CGIAR og ICIPE i 2003. Norge rangerte som giver nr. 11 med 3 pst. av totale bidrag til CGIAR.

Budsjett 2005

For 2005 foreslås bevilget 110 mill. kroner.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verdensbankgruppen består av International Bank for Reconstruction and Development (IBRD), International Development Association (IDA), International Finance Corporation (IFC) og Multilateral Investment Guarantee Agency (MIGA). IBRD gir hovedsaklig lån til mellominntektsland. For tiden tilfredsstiller 81 land kravene til IDA-lån. 15 av disse kan låne både fra IDA og IBRD. Fra og med 2003 gis 18-21 pst. av IDAs bistand til de fattigste landene som rene gavemidler. IFC og MIGA fokuserer på utvikling av privat sektor.

Verdensbankens styre har 24 medlemmer. Norge deler styreplass med de øvrige nordiske og baltiske land. For tiden er styrerepresentanten islandsk. Norges formelle stemmevekt i Verdensbanken er 0,64 pst.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har man vært vitne til en betydelig endring i Verdensbankens politikk, og det er i dag stor grad av samsvar mellom denne og norske utviklingspolitiske prioriteringer. Hovedutfordringen fremover er å sikre at den nye politikken omsettes i praksis og reflekteres i alle ledd av bankens virksomhet.

Verdensbanken legger nå tusenårsmålene til grunn for sin støtte til utviklingslandene. Utviklingskomitéen, som er på ministernivå og møtes to ganger i året, skal jevnlig vurdere de forskjellige aktørenes politikk i lys av tusenårsmålene. Den første årlige rapporten («Global Monitoring Report«) utarbeidet av Verdensbanken og IMF i den forbindelse ble lagt fram våren 2004.

Fra norsk side har man lenge vært opptatt av at banken skal sette fattigdomsreduksjon høyest på sin dagsorden og dens støtte til arbeidet med nasjonale fattigdomsrettede utviklingsstrategier («Poverty Reduction Strategy Papers» – PRSP) står sentralt i dialogen med banken. Norge har i mange år arbeidet for at banken må legge vekt på den sosiale dimensjon ved utviklingsprosessen, og integrere miljø- og likestillingshensyn i sin virksomhet. Norge er sterkt engasjert i det såkalte HIPC-initiativet (Heavily Indebted Poor Countries), som er en gjeldslettemekanisme for de fattigste og mest gjeldstyngede land administrert i fellesskap av Verdensbanken og IMF (se for øvrig Kap. 172 – Gjeldslette). De siste 3-4 år er dessuten Verdensbankens tilnærming til menneskerettigheter kommet på agendaen, og Norge har engasjert seg i bankens arbeid for fredsbygging, ikke minst i land i en post-konflikt situasjon.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å støtte Verdensbankens innsats for å bekjempe fattigdom gjennom å bistå mottakerland i å oppnå sosial utvikling og bærekraftig vekst. Dette skal gjennomføres på grunnlag av de kriterier og målsettinger som fremkommer i sluttrapporten fra den 13. påfylling av IDA. Dette innebærer at bevilgningen vil gå til å støtte den fattigste gruppen utviklingsland, hvorav mange er i Afrika. Det legges særlig vekt på at Verdensbanken legger mottakerlandenes egne utviklingsstrategier til grunn for sin bistand. Gitt at Verdensbanken arbeider innenfor et svært bredt spekter av temaer og sektorer som er sentrale i kampen mot fattigdom, er alle de åtte tusenårsmålene relevante for Verdensbankens virke. Bevilgningen vil således bli brukt til tiltak for å oppnå alle åtte tusenårsmål.

Rapport 2003

Verdensbanken ga i 2003 tilsagn om lån for USD 18 513.mill. dollar (omlag 128 000 mill. kroner), hvorav USD 7.282 mill. dollar (omlag 50.000 mill. kroner) var på konsesjonelle vilkår fra IDA. 20 pst. av bankens samlede utlån gikk til Afrika sør for Sahara, mens 51 pst. av bistanden fra IDA ble denne regionen til del. IDAs vektlegging av bistand til Afrika er i tråd med norsk politikk.

I 2003 ble det lansert en strategi for IDAs støtte til Afrika. Hovedelementer er forbedring av styresett, støtte til konfliktrammede land, utvikling av menneskelig kapital, utvikling av et mer variert og konkurransedyktig næringsliv og sterkere samarbeid med andre givere.

Verdensbankens styre behandlet i 2003 gjennomføringen av Verdensbankens initiativ for å finne egnede måter for å støtte de land som er i en særlig vanskelig situasjon p.g.a. væpnet konflikt, svakt styresett og/eller mangel på fungerende institusjoner (LICUS – «Low-Income Countries Under Stress«). For de aktuelle landene lages det egne strategier for Verdensbankens bistand. Flere nye land ble inkludert i initiativet i 2003.

Verdensbankens uavhengige evalueringsenhet la i 2003 fram en rapport om bankens tilnærming til de fattigste landenes utfordringer. Der blir det bl.a. konkludert med at landenes egne utviklingsstrategier fortsatt må utgjøre grunnlaget for bistand fra Verdensbanken. Rapporten tyder på at bankens tilnærming i så måte er et stort skritt i riktig retning, men at prosessen må videreutvikles og forbedres. Norge har understreket at banken ikke må overstyre landenes arbeid med PRSP og at de nasjonale myndigheter må gis handlingsrom. Norge har særlig fremhevet at Verdensbanken må bidra sterkere til giverkoordinering og harmonisering på landnivå. Dette er fortsatt en betydelig utfordring selv om Verdensbanken de siste årene har foretatt en omfattende omstillingsprosess som følge av økt landnivåfokus. Dette har blant annet innebåret at landrepresentasjonen er blitt styrket. I mange tilfeller er landansvarlige direktører plassert i felten sammen med en betydelig stab og gitt utvidede fullmakter.

Høsten 2003 ble det lagt frem et utkast til en helhetlig strategi for Verdensbankens støtte til sosial utvikling. Grunnet uenighet i Verdensbankens styre om den videre behandlingen, har prosessen gått saktere enn forventet. Dette synes særlig å skyldes at flere representanter fra utviklingslandene er skeptiske til at Verdensbanken skal engasjere seg i saker som grenser opp til aspekter som menneskerettigheter og demokratisering. Fra norsk og nordisk side arbeidet man aktivt i styresammenheng for at bankens mangeårige sosiale profil skulle nedfelles i en helhetlig strategi for sosial utvikling der fremme av menneskerettigheter vil ha en naturlig plass.

Gjeldsspørsmål står fortsatt sentralt i Verdensbankens arbeid. Ved utgangen av 2003 var ni land ferdigbehandlet under HIPC-initiativet, herunder Benin og Mali i 2003. Ytterligere 18 land får gjeldslette under HIPC-initiativet, hvorav Kongo ble inkludert i ordningen i 2003. Disse landene må gjennomføre ytterligere reformer før de blir ferdigbehandlet. Verdensbanken og IMF lanserte høsten 2003 i fellesskap en ny strategi for å bistå land med å opprettholde en bærekraftig gjeldssituasjon etter at de er ferdigbehandlet under HIPC-initiativet.

Spørsmålet om hvordan man skal øke utviklingslandenes innflytelse i Verdensbanken har vært jevnlig drøftet det siste året. I 2003 iverksatte man tiltak for å øke kapasiteten ved valggruppekontorene til de afrikanske representantene i Verdensbankens styre, å bedre dialogen mellom afrikanske hovedsteder og deres representanter i Verdensbanken og å styrke deltakelse fra utviklingslandene i IDA-forhandlingene. Ytterligere initiativer forventes å bli drøftet i tiden fremover.

I tråd med norske holdninger har Verdensbanken i 2003 fortsatt arbeidet for større åpenhet i institusjonens virke, bl.a. med forslag om økt offentliggjøring av dokumentasjon og styrket dialog med frivillige organisasjoner. Det er i første rekke utviklingslandene som til nå har bremset denne bevegelsen i retning av større åpenhet.

Budsjett 2005

Det ble i 2004 innledet forhandlinger om den 14. påfylling av IDA (IDA 14) som etter planen skal sluttføres i løpet av 2004 og vil dekke perioden 2005-2008. Norges bidrag påvirkes av nivået på den samlede påfylling, valutakurs og resultatet av forhandlingene om prioriteringene for IDAs operative virksomhet de kommende år. Lånene fra IDA går i sin helhet til de fattigste landene på svært gode vilkår. Bl.a. i lys av det store ressursgapet som eksisterer i forhold til hva som ansees som nødvendig for å nå Tusenårsmålene, er det grunn til å anta at forhandlingene vil lede til en betydelig påfylling.

For 2005 foreslås bevilget 730 mill. kroner.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres