2 Hovedprioriteringer i budsjettet

2.1 Samarbeidsregjeringens politikk for vekst og framgang

Hovedmålene for Samarbeidsregjeringen har vært arbeid til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling, bærekraftig utvikling og økt valgfrihet. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Samarbeidsregjeringen har lagt avgjørende vekt på langsiktighet i den økonomiske politikken og følger retningslinjene for budsjettpolitikken som Stortinget har sluttet seg til, med en langsiktig, jevn og forsvarlig innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi.

Norsk økonomi går godt. Verdiskapingen øker raskt, og det er stor optimisme både blant husholdninger og næringsdrivende. Renten er på et meget lavt nivå, og forholdene er lagt godt til rette for fortsatt sterk økonomisk vekst, økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet.

Over tid er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Uansett utvikling i petroleumspriser og produksjon, vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være langt større enn inntektene fra petroleumssektoren. Samarbeidsregjeringen har lagt vekt på tiltak som fremmer verdiskaping og produktivitet i både offentlig og privat sektor.

Samarbeidsregjeringen har bl.a. oppnådd følgende resultater:

• Rammevilkårene for privat næringsvirksomhet er forbedret gjennom skattereform og skatte- og avgiftslettelser på i alt 31 mrd. kroner medregnet forslag i budsjettet for 2006. Investeringsavgiften og flypassasjeravgiften er avviklet og avskrivningssatser økt. Alle inntektsgrupper har fått lavere skatt, og nedtrappingen av formuesskatten er godt i gang. Regjeringen har innført Skattefunnordningen, som gir støtte til dekning av FoU-kostnader. Fleksibiliteten i arbeidsmarkedet er økt som følge av endringer i arbeidsmarkedslovgivningen. Politikken gir resultater. I 2005 ble det satt rekord i antallet nye bedrifter med over 28 000 etableringer, og det er fortsatt sterk vekst i 2005. Eksporten fortsetter å øke, etter å ha nådd et historisk høyt nivå i 2004.

• Satsingen på innovasjon, forskning og utdanning er forsterket. Offentlige bevilgninger til forskning er økt med om lag 4,3 mrd. kroner fra 2002 til 2006. I tillegg vil avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping øke med ytterligere knapt 1,4 mrd. kroner i 2007 som følge av forslaget om fondsøkning i 2006. Det er innført en rekke nye virkemidler. Såkornfondene og fokuset på kommersialisering av forskning er styrket, og Innovasjonsløftet har blitt lansert. Regjeringen har reformert utdanningssektoren og satset sterkt på den offentlige skolen. Kvalitetsreformen i høyere utdanning er fullfinansiert, og Kunnskapsløftet forutsetter 2-3 mrd. kroner til kompetanseutvikling for skoleeiere, skoleledere, lærere og instruktører. Videre er det innført en ny friskolelov som sikrer grunnlag for etablering av friskoler som supplement til det offentlige skoletilbudet.

• Samarbeidsregjeringen har fått fart på moderniseringen av offentlig sektor gjennom bedre og økt bruk av ny teknologi, større konkurranse om offentlige innkjøp og tjenesteproduksjon, måling av resultater og bedre organisering. Tiltakene medfører at ressurser flyttes fra administrasjon til tjenesteyting.

• Regjeringen har ført en aktiv konkurransepolitikk, med bl.a. en ny og strengere konkurranselov. Dette har bidratt til lavere priser og reduserte kostnader for bedrifter og husholdninger, blant annet i markedene for flyreiser og bøker.

• Det er satset på samferdsel i hele landet. Veiinvesteringene er økt med om lag 20 pst. nominelt i perioden fra 2001 til 2005, og det er bygget 400 km ny veg. Stamvegnettet og de viktige transportkorridorene for næringslivet er prioritert. Modernisering av samferdselsetatene og konkurranseutsetting av oppdrag gir i tillegg flere og bedre veier for pengene.

• Regjeringen har satset sterkt på kollektivtiltak. Bevilgningene til kollektivtrafikken er økt med til sammen 1,7 mrd. kroner reelt i perioden fra 2001 til 2005. Jernbaneinvesteringene er i samme periode økt med mer enn 50 pst. nominelt, og en rekke store prosjekter er igangsatt. Kollektivtrafikken vokser, og har blitt styrket gjennom lav og gunstig merverdiavgiftssats, bedre fremkommelighet, egen belønningsordning for storbyene og 40 pst. rabatt for elever og studenter på lokal kollektivtrafikk.

• Det er satset offensivt på utvikling av norske olje- og gassressurser gjennom utlysninger av leteareal, tilpassede rammebetingelser, økte midler til petroleumsforskning og en aktiv nordområdepolitikk. Gjennom en aktiv konsesjonspolitikk og etableringen av Energifondet og Gassteknologifondet er grunnlaget lagt for økt tilgang på miljøvennlig kraftproduksjon i Norge.

• Det er ført en aktiv miljøpolitikk med nye virkemidler for reduksjon av klimagasser. Lavutslippsutvalget skal utrede ytterligere reduksjoner. Vernearealet er økt med om lag 50 pst. i regjeringsperioden, og det er opprettet 8 nye nasjonalparker. Kulturminnefondet er opprettet, kulturminnevernet styrket og kampen mot miljøgifter forsterket.

• Regjeringen har gjennomført strukturelle tiltak som gir et bedre grunnlag for lønnsomhet for landbruket i distriktene. Næringen har fått økt fleksibilitet og bedre mulighet til å gjennomføre nødvendige omstillinger gjennom bl.a. økte konsesjonsgrenser, friere selskapsdannelser, liberalisert omsetning av melkekvoter og heving/fjerning av produksjonstak. Det er lagt til rette for alternativ næringsutvikling innen bl.a. turisme, bioenergi, pleie av kulturlandskapet og matmangfold.

• Konkurransekraften i fiskeri- og havbruksnæringen er styrket gjennom økt vekt på industri og marked og endret regelverk. Lønnsomheten og optimismen i næringen øker. Regjeringen har vist sterkt engasjement for bedret markedsadgang, stabilitet og forutsigbarhet i ressursfordelingen. Det er utarbeidet en ny akvakulturlov og iverksatt tiltak for å redusere ressurskriminalitet. Det har også vært en sterk satsing på forskning og utvikling, bl.a. gjennom etablering av et nytt marint innovasjonsprogram.

Samarbeidsregjeringen har ført en politikk for forbedringog videreutvikling av velferdstjenestene i Norge. Målet har vært at alle skal gis et likeverdig tilbud av omsorgs- og helsetjenester, uavhengig av bosted og økonomi. Folketrygden, som er bærebjelken i velferdssamfunnet, er videreutviklet. Samarbeidsregjeringen har satset på målrettede tiltak for å hjelpe mennesker ut av fattigdom, både i Norge og internasjonalt. Regjeringen har samtidig lagt vekt på at det viktigste velferdstiltaket er å få flest mulig personer i arbeid. Samarbeidsregjeringen har bl.a. oppnådd følgende resultater:

• Aktiviteten i sykehusene har fra 2001 økt med om lag 11 pst. for inneliggende pasienter. Poliklinisk aktivitet har økt vesentlig mer enn dette. Gjennomsnittlig ventetid for behandlede pasienter er redusert med 16 dager, fra en gjennomsnittlig ventetid på 96 dager for de som fikk behandling i første tertial 2001 til en gjennomsnittlig ventetid på 80 dager for de som fikk behandling i første tertial 2005. Antall pasienter som har ventet over ett år på behandling, er redusert fra 47 000 i 1. tertial 2001 til 5 400 i tilsvarende periode i 2005.

• Opptrappingsplanen for psykisk helse er fulgt opp. Det årlige bevilgningsnivået til drift er økt med om lag 3 mrd. kroner fra 2001 til 2006. Det er videre lagt til rette for 3 mrd. kroner i investeringer innen spesialisthelsetjenesten og for om lag 2700 omsorgsboliger i kommunene.

• Regjeringen har fått bred tilslutning i Stortinget til en pensjonsreform for fremtiden som sikrer grunnlaget for en bærekraftig folketrygd med god sosial profil, med blant annet levealderjustering og endret indeksering. Sykefraværet har falt med 10 pst. siden 2001 som følge av regelverksendringer og samarbeid med partene i arbeidslivet (IA-avtalen). Lavere sykefravær vil over tid bidra til å redusere antallet personer som mottar rehabiliterings- og attføringspenger eller ulike uføreytelser i stedet for å delta i arbeidslivet.

• Kommunenes handlefrihet er styrket bl.a. gjennom økte frie inntekter. Regjeringen har sørget for bedre samsvar mellom oppgaver og finansiering i kommunesektoren bl.a. gjennom ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere.

• Eldreomsorgen er styrket. Regjeringen har godkjent utbygging og modernisering av om lag 9 000 sykehjemsplasser og om lag 5 000 omsorgsboliger i perioden. Regjeringen har dermed lagt til rette for at handlingsplanen for eldreomsorg og eneromsreformen fullføres med totalt 38 600 plasser utbygd fra 1997 til 2005.

• Regjeringen har forbedret og styrket arbeidet med integrering av innvandrere og flyktninger. Introduksjonsordningen og innføring av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er de to mest sentrale reformene. I tillegg kommer bedre juridisk vern mot diskriminering og organisatorisk styrking av integrerings- og mangfoldsarbeidet gjennom opprettelse av et eget direktorat. Målsettingen er at nyankomne raskere skal komme inn i arbeidslivet og klare seg selv, og dermed bli en bedre støtte for sine barn i det norske samfunnet.

• Bevilgningene til internasjonal bistand er økt med mer enn 6 mrd. kroner siden 2001, tilsvarende en nominell vekst på om lag 50 pst. Bistandsbudsjettet er økt fra 0,89 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) i saldert budsjett 2001 til 0,96 pst. av anslått BNI i 2006. Bistand til Afrika, utdanning, hiv- og aidsbekjempelse og godt styresett er særlig prioritert. Samtidig er hele bistandsforvaltningen reformert. De fattigste utviklingslandene har fått full tollfrihet og kvotefri adgang til norske markeder. Siden 2002 har Regjeringen bidratt med nær 1,4 mrd. kroner til internasjonale gjeldsletteoperasjoner og relatert faglig bistand. I tillegg er 1,5 mrd. kroner av utviklingslands gjeld til Norge slettet uten bevilgning over bistandsbudsjettet.

• Regjeringen har igangsatt en tiltaksplan mot fattigdom i Norge. I perioden fra 2002 til 2005 er bevilgningene innenfor tiltaksplanen mot fattigdom økt nominelt med om lag 1,3 mrd. kroner. I 2006 legges det opp til en ytterligere økning på 263 mill. kroner. Med dette har Regjeringen økt nivået på bevilgningene til fattigdomstiltak, inkl. tiltak for de tyngste rusmisbrukerne, med nær 1,6 mrd. kroner i perioden fra 2002 til 2006. Dette kommer i tillegg til etablerte velferdsordninger under folketrygden og velferdstiltak i regi av kommunene.

• Det er satset sterkt på at flest mulig skal kunne forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Regjeringen har fått tilslutning til å samle arbeidskontor, trygdekontor og den økonomiske sosialhjelpen i kommunene til en ny arbeids – og velferdsforvaltning. Videre har det i regjeringsperioden vært en kraftig økning i antallet arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmedearbeidssøkere. Fornyelser i arbeidsmiljøloven som reduserer tersklene inn til arbeidsmarkedet og motvirker utstøting fra arbeidslivet for ungdom og andre utsatte grupper, er vedtatt.

• Regjeringen har lagt til rette for at full barnehagedekning kan oppnås i løpet av 2006, med utbygging av om lag 30 000 plasser i perioden fra 2001 til 2005. Budsjettforslaget for 2006 legger til rette for ytterligere 7600 plasser i 2006. Sammen med videreføring av kontantstøtten, sikrer dette valgfrihet for barnefamiliene.

Samarbeidsregjeringen har hatt som hovedmål å fremme et velferdssamfunn hvor den enkelte tar medansvar og opplever tilhørighet gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement. Regjeringen har bidratt til å sikre et bredt kulturliv og sørget for gode vilkår for frivillige organisasjoner bl.a. gjennom skattefradrag for gaver. Folkekirken er styrket gjennom en omfattende trosopplæringsreform. Bevilgningene til kultur- og kirkeformål har økt med 25 pst. i denne regjeringsperioden. Samarbeidsregjeringen har hatt som mål å bevare, styrke og videreutvikle samenes livsform, språk, kultur, næringsliv og rettigheter. Vedtakelsen av finnmarksloven i juni 2005 markerer en milepæl i en prosess som har vart i 25 år.

Utenrikspolitikken har hatt som overordnet mål å sikre sentrale verdier som frihet og rettferdighet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter. Samarbeidsregjeringen har tatt initiativet til en helhetlig nordområdepolitikk og prioritert arbeidet med å sikre stabile rammebetingelser for næringslivet i de pågående WTO-forhandlingene. Regjeringen har lagt vekt på at Norge utvikler et moderne og sterkt nasjonalt forsvar, med evne både til å løse nasjonale forsvarsoppgaver og til å bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for fred og sikkerhet.

Rettsikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom er viktige forutsetninger for livsutfoldelse. Derfor har forebygging og bekjempelse av kriminalitet, både hverdagskriminalitet og organisert kriminalitet, vært en viktig oppgave for Samarbeidsregjeringen. Samfunnssikkerheten styrkes også gjennom utbygging av første del av et nytt felles, digitalt radiosamband for nødetatene (nødnett).

Samarbeidsregjeringens hovedprioriteringer gjenspeiles også i budsjettforslaget for 2006, hvor det særlig er satset på følgende områder:

• Gjennomføring av skattereformen

• Kunnskapsløftet - reformen i grunnopplæringen

• Økt internasjonal bistand

• Forskning og innovasjon

• Tiltak mot fattigdom og rusmisbruk

• Full barnehagedekning

• Kollektivtransport og investeringer i veg og bane

• Psykisk helse

• Styrket kommuneøkonomi.

2.2 Gjennomføring av skattereformen

Regjeringen fremmet i mars 2004 forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform (skattemeldingen) og Innst. S. nr. 232 (2003-2004). I skattemeldingen ble det lagt opp til at reformen skulle fases inn over budsjettårene 2005, 2006 og 2007.

Det overordnede målet med skattereformen er et mer effektivt og rettferdig skattesystem gjennom økt likebehandling og redusert skatte- og avgiftsnivå. Et effektivt skattesystem er viktig for å sikre høyest mulig verdiskaping. Bedrifts- og kapitalbeskatningen bør innrettes slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir gjennomført. Dette krever bl.a. forutsigbarhet, stabile regler og stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og investeringer. Samtidig må skattesystemet legge til rette for god utnyttelse av arbeidsstyrken.

Skattereformen bygger videre på prinsippene fra reformen i 1992 med lave satser, brede skattegrunnlag som bidrar til at alle reelle inntekter blir skattlagt, og stor grad av likebehandling mellom næringer og investeringer. Reformen sikrer at kapital kan overføres skattefritt mellom selskaper (fritaksmetoden), og at kun avkastning utover risikofri rente får høyere skatt enn 28 pst. (skjermingsmetoden). De vedtatte reglene innebærer også stor grad av likebehandling mellom ulike finansieringsformer og stor grad av skattemessig likebehandling uavhengig av om virksomheten organiseres som enkeltpersonforetak, deltakerlignet selskap eller aksjeselskap. Fritaksmetoden kombinert med skjermingsmetoden m.m. sikrer at den norske skattleggingen av aksjeinntekter er i samsvar med EØS-avtalen.

Reformen bygger på at formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007, og deretter trappes videre ned med sikte på avvikling. Lavere skatt på sparing kan bl.a. bedre kapitaltilgangen til små og mellomstore bedrifter som ofte vil være avhengige av norske investorer. Sett i sammenheng med innføringen av skjermingsmetoden, som fører til økt skatt på aksjeinntekter, er det en forutsetning for reformen at formuesskatten trappes ned. Dette er nødvendig for at ikke den samlede beskatningen av kapital skal øke, noe som ville være stikk i strid med utviklingen i andre land.

Skal skattesystemet bli allment akseptert bør inntekter fra arbeid skattlegges likt, enten de er opptjent av en lønnstaker, aktiv eier i eget aksjeselskap eller personlig næringsdrivende. Med Regjeringens forslag vil marginalskattesatsene på aksjeinntekt og arbeidsinntekt bli om lag de samme. Det er dette som gjør det mulig å fjerne delingsmodellen.

Skattereformen innebærer lavere marginalskatt for de aller fleste arbeidstakere. Det bidrar til å styrke tilgangen på arbeidskraft, særlig blant arbeidstakere med lave og middels inntekter, og til å redusere motivene til å unndra og omgå skatt.

I skattereformen er det lagt vekt på å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Det er også fornuftig av hensyn til likebehandling og omfordeling. Særlig personbeskatningen kjennetegnes av særregler som ikke alltid er godt begrunnet. Disse snevrer inn skattegrunnlaget, svekker omfordelingen gjennom skattesystemet, gjør det vanskeligere å holde lave skattesatser samt øker kompleksiteten og kostnadene ved skattlegging.

Hovedtrekkene i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2006 er:

• Toppskatten reduseres fra 12 pst. til 7 pst. i trinn 1 og fra 15,5 pst. til 12 pst. i trinn 2. Dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig tilnærming av marginalskatten på arbeidsinntekt og aksjeinntekt når delingsmodellen avvikles og skjermingsmetoden innføres fra 2006 i tråd med Stortingets vedtak. Regjeringen foreslår at også grupper som ikke betaler toppskatt, skal få redusert marginalskatt, slik at det blir mer lønnsomt å arbeide. Med forslaget til redusert toppskatt og økt minstefradrag i 2006 vil i underkant av 1 mill. personer få redusert marginalskatt. Med Regjeringens forslag vil anslagsvis 290 000 færre personer betale toppskatt i 2006 enn i 2001.

• For å hindre at den samlede beskatningen av kapital øker når skjermingsmetoden innføres, må formuesskatten gradvis trappes ned med sikte på fjerning. Regjeringen foreslår å redusere formuesskatten med 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006.

• Regjeringen ønsker også å videreføre arbeidet med å rydde opp i og forenkle skattesystemet slik Skaugeutvalget anbefalte. I 2006 foreslås det blant annet å forenkle og stramme inn i hjemme-PC-ordningen og i skattlegging av telefon betalt av arbeidsgiver.

• Regjeringen foreslår å øke avskrivningssatsen for maskiner mv. fra 20 pst. til 25 pst.

• Det foreslås å doble innslagspunktene for betaling av arveavgift til 500 000 kroner i trinn 1 og 1,1 mill. kroner i trinn 2, samt innføre betalingsutsettelse for arveavgift i familiebedrifter.

• Regjeringen foreslår enkelte endringer i merverdiavgiften, blant annet å øke merverdiavgiften på matvarer fra 11 til 13 pst., øke den laveste satsen i merverdiavgiften fra 7 til 8 pst. og ta overnattingstjenester inn i merverdiavgiftssystemet med en sats på 8 pst.

• Bruken av miljøavgifter styrkes. De reduserte CO₂- og SO₂-avgiftssatsene justeres opp slik at de tilsvarer den generelle avgiftssatsen for mineralolje. Videre foreslås det å innføre en miljødifferensiert årsavgift på kjøretøy mellom 7,5 og 12 tonn.

• Regjeringen foreslår å avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer fra 1. desember 2006.

Regjeringens forslag innebærer nye netto skatte- og avgiftslettelser i 2006 på om lag 2,8 mrd. kroner bokført. Samlede netto skatte- og avgiftslettelser utgjør nesten 4,2 mrd. kroner bokført i 2006 inkludert virkninger for budsjettet i 2006 av vedtak for 2005. Påløpte skattelettelser for 2006 utgjør nær 6,7 mrd. kroner.

Med Regjeringens forslag er hovedelementene i skattereformen på plass, i tråd med planen som ble skissert i skattemeldingen. Ifølge reformskissen gjenstår nå ytterligere lettelser i formuesskatten, samtidig som arbeidet med å forenkle og rydde opp i skattesystemet bør videreføres.

2.3 Kunnskapsløftet - reformen i grunnopplæringen

Kunnskapsløftet er den omfattende reformen i grunnopplæringen som Stortinget sluttet seg til i 2004. Målet med reformen er å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, blant annet ved å sette tydeligere kompetansemål for fagene. Reformen omfatter nye læreplaner, ny fag- og timefordeling, ny struktur i videregående opplæring, kompetanseutvikling og videreutvikling av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Reformen stiller store krav til at skoleeiere og skoler utnytter den lokale handlefriheten, de nasjonale virkemidlene og tilgjengelig kunnskap om tilstanden i grunnopplæringen til å finne gode lokale løsninger for å realisere reformen. Kvaliteten på opplæringen skal heves og elevenes læringsutbytte styrkes. For å gjennomføre Kunnskapsløftet vil Regjeringen bruke 2–3 mrd. kroner til kompetanseutvikling.

Kunnskapsløftet innebærer at 1.–9. trinn i grunnskolen og videregående trinn 1 skal ta i bruk nye læreplaner og ny fag- og timefordeling fra høsten 2006. Reformen blir innført høsten 2007 på 10. trinn i grunnskolen og videregående trinn 2, og fra høsten 2008 også på videregående trinn 3.

Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til Kunnskapsløftet på i overkant av 700 mill. kroner fra 2005 til 2006. Totalt foreslår Regjeringen å bevilge om lag 1,6 mrd. kroner til reformen i 2006. Dette inkluderer hele bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen på om lag 960 mill. kroner. Av dette vil om lag 600 mill. kroner gå til kompetanseutvikling for skoleeiere, skoleledere, lærere og instruktører. Dette gir rom for oppfølging av «Strategi for kompetanseutvikling 2005–2008» og andre høyt priorterte tiltak som allerede er satt i gang i tråd med intensjonene i reformen. Av bevilgningen til kompetanseutvikling vil 375 mill. kroner gå direkte til skoleeier. Om lag 80 mill. kroner skal gå til ferdigstilling av nye læreplaner. Innføring av nye læreplaner i alle fag krever en raskere utskifting av læremidlene enn normalt. I Regjeringens forslag til vekst i kommunenes frie inntekter er det derfor lagt til grunn at 400 mill. kroner er kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnskolen i 2006. Videre er 190 mill. kroner i rammeoverføringene til kommunene helårseffekten av å utvide timetallet i grunnskolen med fire uketimer fra høsten 2005.

2.4 Internasjonal bistand

Regjeringen legger stor vekt på den globale kampen mot fattigdom. Regjeringen foreslår at det bevilges 18,5 mrd. kroner til offisiell utviklingshjelp (ODA) under programområde 03 Internasjonal bistand i 2006. Dette innebærer en økning på knapt 1,9 mrd. kroner fra 2005. Bistandsbudsjettets andel av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) øker fra 0,95 pst. i saldert budsjett 2005 til 0,96 pst. i 2006. I saldert budsjett 2001 utgjorde bevilgningen til offisiell utviklingshjelp 0,89 pst. av anslått BNI. Den nominelle veksten fra 2001 til 2006 er om lag 6,2 mrd. kroner.

St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 93 (2004-2005), er grunnlaget for norsk utviklingspolitikk. FNs åtte globale utviklingsmål, de såkalte tusenårsmålene, kan bare nås gjennom en helhetlig tilnærming til fattigdomsbekjempelse. Bistand er ett av flere virkemidler i denne sammenhengen. Norge må arbeide på flere fronter samtidig, og vi må arbeide sammen med andre. Bedring av markedsadgang og øvrige internasjonale rammebetingelser og bedre styresett i mange utviklingsland, er også viktige forutsetninger for å nå tusenårsmålene.

For å sikre at bistanden blir effektiv og bærekraftig, vil Regjeringen forsterke samarbeidet med multilaterale organisasjoner, andre giverland og samarbeidsland. Utgangspunktet er utviklingslandenes egne strategier for å bekjempe fattigdommen. Paris-erklæringen om bistandseffektivitet fra mars 2005 vil stå sentralt i utviklingssamarbeidet framover.

FNs statusgjennomgang viser at det er landene i Afrika som har hatt svakest framgang i forhold til tusenårsmålene. Regjeringen vil derfor markere 2006 som første år for satsingen «Et løft for Afrika» ved å øke bistanden til denne regionen med 1 mrd. kroner. Dette løftet støtter opp om den samlede offensiven som afrikanske ledere har startet gjennom NEPAD (The New Partnership for Africa’s Development) og Den afrikanske unionen, for å styrke kampen mot fattigdom, for økonomisk vekst og for å bedre styresettet og bekjempe korrupsjonen. Satsingen er også et ledd i oppfølgingen av G8-landenes vedtak i 2005 om en fordobling av bistanden til Afrika innen 2010. Det legges opp til å øke andelen av den langsiktige bilaterale bistanden som går til Afrika til 65 pst. i 2010.

Regjeringen vil i tillegg legge større vekt på at norsk bistand skal gå til de fattigste landene i verden. Regjeringen legger opp til å øke andelen av den langsiktige bilaterale bistanden som går til lavinntektsland, til 70 pst. fram mot 2010. Samtidig vil målet om at 40 pst. av bistanden skal gå til de minst utviklede landene opprettholdes.

Innenfor opptrappingsplanen for bistand til Afrika og lavinntektsland vil Regjeringen i 2006 videreføre satsingen på flere områder.

Utdanning. Det ligger an til at Regjeringen både når målet om dobling av bistand til utdanningsformål fra 2002 til 2005 og målet om en økning av utdanningsrettet bistand med om lag 1 mrd. kroner i samme periode. Støtten til utdanning vil videreføres i 2006.

Hiv og aids. Siden hiv og aids har store konsekvenser på alle samfunnsområder, er kontroll over epidemien en forutsetning for å nå også de øvrige tusenårsmålene. Regjeringen foreslår en egen «hiv- og aids-pakke» på 300 mill. kroner i ny satsing. Regjeringen er spesielt opptatt av at sårbare grupper skal skånes for epidemien, og vil bl.a. arbeide for at jenter og kvinner gis muligheter til å beskytte seg mot hivsmitte.

Fredsbygging, fredsprosesser og humanitært arbeid. Interne og regionale voldelige konflikter er en vedvarende trussel mot arbeidet for utvikling. Fredsprosesser må suppleres med fredsbyggende innsats og humanitær bistand. Støtten vil oftest omfatte et bredt spekter av aktiviteter for å fremme sikkerhet og politisk, sosial og økonomisk utvikling. Regjeringen vil i 2006 legge særlig vekt på en helhetlig tilnærming og internasjonal koordinering og samarbeid. FNs toppmøte i september 2005 vedtok å opprette en fredsbyggingskommisjon og et fond for fredsbygging. Regjeringen ønsker å delta aktivt i kommisjonen og foreslår å øke bevilgningene til overgangsbistand og fred, forsoning og demokratitiltak for å støtte fredsbyggingsfondet. Videre foreslås det å støtte FNs planlagte, utvidede nødhjelpsfond.

Bærekraftig utvikling. Oppfølging av toppmøtet i Johannesburg i 2002 er en viktig del av Regjeringens innsats for å bidra til en bærekraftig utvikling. Regjeringen tar sikte på å legge fram en handlingsplan for den samlede miljøinnsatsen i norsk utviklingssamarbeid innen utgangen av 2005.

Gjeldslette. G8-landene foreslo i juli 2005 å slette 100 pst. av gjeldsforpliktelsene som alle land som fullfører HIPC-initiativet (Heavily Indebted Poor Countries), har overfor Verdensbanken, Afrikabanken og Det internasjonale valutafondet, IMF. Norge støtter G8-landenes forslag siden dette kan gi betydelige tilleggsmidler og dermed øke de fattige landenes mulighet til å nå tusenårsmålene. For at man fra norsk side skal kunne påvise addisjonalitet av gjeldsletten, foreslås budsjettposten for deltakelse i internasjonale gjeldsletteoperasjoner økt med 100 mill. kroner som en del av den totale økningen av bistanden.

Næringsutvikling og handel. Det samlede nivået på bistanden til næringsutvikling og handel vil bli økt i 2006. Innsatsen for å bygge opp institusjonelle rammebetingelser for økonomisk vekst og næringsutvikling vil bli styrket. Mangelen på dokumenterte rettigheter til økonomiske verdier som bolig, jord og næringsvirksomhet, er et grunnleggende problem i de fleste utviklingsland. Regjeringen har derfor tatt en ledende rolle i arbeidet med å etablere en internasjonal høynivåkommisjon for styrking av de fattiges bruks- og eiendomsrettigheter. Satsingen på landbruket i utviklingsland vil styrkes med utgangspunkt i Regjeringens handlingsplan for landbruk i utviklingspolitikken fra 2004.

Godt styresett. Regjeringen vil styrke arbeidet med å fremme godt styresett i samarbeidslandene gjennom å samarbeide med statlige organer, multilaterale organisasjoner og frivillige organisasjoner. Regjeringen legger vekt på å bidra til at korrupsjonsbekjempelse står høyt på dagsordenen bilateralt og i ulike internasjonale fora.

2.5 Forskning og innovasjon

Forskning og utvikling (FoU) skal framskaffe ny innsikt og bidra til kunnskapsoppbygging i samfunnet. Et høyt kunnskapsnivå er en viktig forutsetning for velferd og verdiskaping. Forskning og utvikling er derfor et av Regjeringens hovedsatsingsområder. Regjeringen la våren 2005 fram St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, som trekker opp viktige ambisjoner og veivalg i forskningspolitikken fram mot 2010. Det er et mål at den samlede satsingen på forskning og utvikling skal øke til 3 pst. av BNP innen 2010. De offentlige bevilgningene skal utgjøre 1 pst. av BNP, mens målsettingen for næringslivet, internasjonale kilder og andre kilder er 2 pst. av BNP. Stortinget sluttet seg til hovedlinjene i meldingen, og ba Regjeringen komme tilbake med en opptrappingsplan for den offentlige forskningsinnsatsen fram mot 2010. Opptrappingsplanen presenteres i kap. 6 i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet.

De offentlige bevilgningene til forskning og utvikling har økt med 3 mrd. kroner i perioden fra 2002 til 2005. I perioden frem til 2010 tar Regjeringen sikte på å sikre videre økning i tråd med målet i opptrappingsplanen. Det innebærer en realvekst på om lag 6,5 mrd. kroner fra 2006 til 2010. Det foreslås en samlet vekst i bevilgningene til forskning og utvikling i 2006 på om lag 1,4 mrd. kroner. Videre foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner. Det vil gi knapt 1,4 mrd. kroner i økte bevilgninger til forskning i 2007.

De totale bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet for 2006 blir om lag 15,4 mrd. kroner. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters kostnader til FoU, Skattefunn, som ble innført i 2002. For 2004 har Forskningsrådet godkjent om lag 6 000 prosjekter som gir rett til skattefradrag. Støtten til prosjekter som blir gjennomført er anslått til om lag 1,6 mrd. kroner i 2004. Søknader til Norges forskningsråd så langt i 2005 indikerer at bruken av Skattefunn fortsetter på om lag samme nivå.

I tråd med St.meld. nr. 20 (2004–2005) foreslår Regjeringen for 2006 å øke bevilgningene til grunnforskning, internasjonalisering og forskningsbasert nyskaping og innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Forskning og virkemidler som kan utløse økt FoU-innsats i næringslivet er særlig prioritert.

Satsingen på grunnforskning inkluderer blant annet økte basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene og de teknisk-industrielle instituttene med 30 mill. kroner. Videre foreslår Regjeringen å opprette 350 øremerkede doktorgradsstillinger og å styrke rammene for frie prosjekter gjennom Forskningsrådet med 50 mill. kroner. Det foreslås også å etablere en tidsavgrenset ordning for finansiering av enkelte, mindre driftsutgifter for forskere, samt en ordning for offentlig gaveforsterkning av private donasjoner til grunnforskning. Det legges opp til å øremerke en stor del av avkastningen fra kapitaløkningen i Forskningsfondet i 2006 til vitenskapelig utstyr i 2007.

Budsjettforslaget innebærer en styrking av internasjonalt forskningssamarbeid både gjennom økt kontingent til EUs rammeprogram for forskning og økt vektlegging av bilateralt samarbeid. Forskningssamarbeidet med Nord-Amerika er særlig prioritert og styrkes over flere departementers budsjetter. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til internasjonal romforskning og polarforskning.

Høsten 2005 er det to år siden Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, «Fra idé til verdi», ble lagt frem. I planen lanserte Regjeringen visjonen om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Nærings- og handelsdepartementet, som koordinerer arbeidet med Regjeringens innovasjonspolitikk, la i august 2005 fram en tilstandsrapport som presenterer hva Regjeringen har gjort i innovasjonspolitikken etter framleggelsen av planen.

Innenfor satsingen på forskningsbasert nyskaping og innovasjon har Regjeringen prioritert en kraftig vekst i bevilgningene til brukerstyrt forskning, forsknings- og utviklingskontrakter og kommersialisering av forskningsresultater. Samlet foreslås det en vekst på rundt 250 mill. kroner til disse formålene over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet. I tillegg kommer midler fra andre næringsdepartement. Det lanseres også to nye, større satsinger: «Senter for forskningsdrevet innovasjon», som skal fremme langsiktig forskningssamarbeid mellom akademia og næringsliv og «Norwegian Centres of Expertise», som skal styrke de regionale nettverkene mellom FoU-institusjoner, næringsliv og myndigheter. Petroleumsrelatert forskning foreslås styrket med om lag 100 mill. kroner for andre år på rad. I tillegg foreslås det et betydelig løft for marin forskning og utvikling.

I tillegg til FoU-satsingen, legges det til rette for økt innovasjon blant annet gjennom å øke bevilgningene til øvrige virkemidler under Innovasjon Norge med om lag 235 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Økningen vil blant annet brukes til å styrke tiltak for etablerere, oppfinnere, små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial og Innovasjon Norges apparat i utlandet. Videre foreslås satsingen på reiseliv og kompetanse- og nettverksaktiviteter styrket. Det foreslås en ny bevilgning til maritim utvikling. I tillegg vil Regjeringen styrke innovasjonsaktivitetene i regi av SIVA med 40 mill. kroner. SIVA skal også tilføres 50 mill. kroner ved konvertering av statskasselån til egenkapital. Samlet sett innebærer statsbudsjettfremlegget for 2006 en nominell økning på 377 mill. kroner til innovasjonstiltak i forhold til 2005, utenom særskilte bevilgninger til såkornfond.

2.6 Tiltak mot fattigdom og rusmiddelproblemer

Regjeringen la høsten 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom.

De overordnede målene for Regjeringens innsats mot fattigdom er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid, og at alle som i en kortere eller lengre periode ikke kan arbeide, skal sikres en trygd til å leve av.

Regjeringens hovedstrategi for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Fra 2002 til 2005 er bevilgningene innenfor tiltaksplanen økt med om lag 1,3 mrd. kroner. I 2006 legges det opp til en ytterligere økning i bevilgningene til fattigdomstiltak på 263 mill. kroner. Med dette har Regjeringen økt nivået på de årlige bevilgningene til fattigdomstiltak med nær 1,6 mrd. kroner i perioden fra 2002 til 2006. Tiltaksplanen omfatter også tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Etter at Samarbeidsregjeringen tiltrådte kommer den samlede innsatsen i 2002-2006 opp i 4,9 mrd. kroner til målrettede tiltak mot fattigdom, inklusive tiltak mot rusmiddelproblemer.

Fattigdomsbekjempelsen omfatter en rekke tiltak på ulike departementers ansvarsområder. Sentralt står målrettede tiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp, samt innvandrere. I tillegg er det gjennomført bl.a. forbedringer i bostøtteordningen, forbedringer i stønadsordningene for enslige forsørgere, styrking av oppfølgingstjenester for bostedsløse, tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring, ungdomstiltak i større bysamfunn og styrking av samarbeidet med frivillige organisasjoner.

Regjeringen viderefører satsingen på tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Bruk av arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Det foreslås derfor en satsing på om lag 157 mill. kroner til arbeidsrettede tiltak i 2006. Bevilgningsforslaget vil gi rom for om lag 1 100 nye tiltaksplasser i løpet av 2006. Totalt vil det med dette være etablert 3 700 plasser ved utgangen av 2006. Satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak utvides i 2006 til kommuner som så langt ikke har vært omfattet, med sikte på å gjøre ordningen landsomfattende. Regjeringens arbeidsrettede satsing omfatter også tiltak for tettere individuell oppfølging av personer som trenger bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak, styrking av kvalifiseringsprogrammet «Ny sjanse» for sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid i landet og utdanningstiltak for rom (sigøynere).

Regjeringen foreslår at mottakere av tidsbegrenset uførestønad får behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister. Dette vil innebære en inntektsøkning for stønadsmottakere med lav inntekt som har forsørgeransvar for barn under 18 år. Nye tiltak i 2006 omfatter bl.a. også fjerning av arealkravet i bostøtten for personer med grunnstønad, hjelpestønad, sosialhjelp o.l., informasjonstiltak og kompetanseoppbygging i boligsektoren, forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten og tilpasset utdanning og kompetanseheving for innsatte i fengsler.

Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2006-2008. Hovedmålet er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene som følger av rusmiddelmisbruk. Regjeringen legger opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene.

I tillegg til tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne innenfor rammen av tiltaksplanen mot fattigdom, ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 bevilget 70 mill. kroner til andre tiltak på rusområdet. Midlene gikk til å øke behandlingskapasiteten for rusmiddelmisbrukere ved de regionale helseforetakene og til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid. Midlene foreslås videreført i 2006, og Regjeringen foreslår en ytterligere satsing på tiltak mot rusmiddelproblemer på til sammen 64 mill. kroner i 2006. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til forebygging og tidligere intervenering og 14 mill. kroner til tiltak for barn med rusmiddelmisbrukende foreldre. Det iverksettes et narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet, og Regjeringen foreslår at det settes av 12 mill. kroner til tiltaket i 2006. Videre foreslås det å styrke bevilgningene til helhetlig rehabilitering og behandling av rusmiddelmisbrukere med ytterligere 17,5 mill. kroner. Regjeringen ønsker å styrke forskningen på rusmiddelfeltet og foreslår en økning i bevilgningen på 10,5 mill. kroner.

Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, viste at vi fortsatt står overfor store utfordringer i arbeidet med å gi personer med nedsatt funksjonsevne de samme mulighetene som andre. Viktige strategier i Regjeringens politikk for personer med nedsatt funksjonsevne er å styrke sektoransvaret, bedre kunnskapen, øke brukermedvirkningen og legge mer vekt på prinsippene om universell utforming. I mai 2005 la Regjeringen fram «Strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne». I planen skisseres ulike strategier og tiltak for at familiene skal kunne ivareta barna på en best mulig måte, og i så stor grad som mulig kunne leve et liv som andre familier. Hovedstrategiene i planen er ulike tiltak for å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot familiene, bedre informasjonen om rettigheter og tjenester og utvikling av kvalitativt gode tjenester.

Siden fremleggelsen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) har Regjeringen økt innsatsen for personer med nedsatt funksjonsevne. I 2004 ble det bevilget i underkant av 83 mill. kroner til styrking av tiltak overfor personer med nedsatt funksjonsevne. I 2005 ble innsatsen styrket med ytterligere 91 mill. kroner. I tillegg kommer satsingen på flere tiltaksplasser for yrkeshemmede innenfor arbeidsmarkedssatsingen.

For 2006 foreslår Regjeringen en ytterligere styrking av innsatsen for personer med nedsatt funksjonsevne på 107 mill. kroner. Satsingen omfatter flere tiltak for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. For å styrke foreldrenes muligheter til å holde kontakten med arbeidslivet foreslås det at det kan ytes graderte pleiepenger til foreldre som må ha tilsyn med og pleie av sykt barn. Videre foreslås en økning på 20 mill. kroner til stimuleringstilskudd knyttet til ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). På Samferdselsdepartementets budsjett foreslås det 50 mill. kroner til tiltak som skal bidra til at flere funksjonshemmede kan benytte kollektive transportordninger uten behov for spesielle løsninger. Regjeringens nye forslag til tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne omfatter også endringer på hjelpemiddelområdet og tiltak på kulturområdet.

2.7 Full barnehagedekning og kompetanseheving i barnehagene

Regjeringens viktigste mål på barnehageområdet er barnehageplass til alle som ønsker det. Dette er også et av hovedmålene i barnehageforliket. Regjeringens budsjettforslag for 2006 legger til rette for at målet om full behovsdekning ved trinn 1 i maksimalprisen kan nås i løpet av året. Regjeringen foreslår også et omfattende kompetanseløft for personalet i barnehagesektoren.

I budsjettet for 2006 foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til barnehager under Barne- og familiedepartementets budsjett med om lag 1,67 mrd. kroner nominelt i forhold til saldert budsjett 2005. Dette tilsvarer en reell vekst på om lag 1,3 mrd. kroner. Samlet innebærer Regjeringens forslag at midler til barnehagesektoren er økt med vel 8,5 mrd. kroner nominelt fra regnskap 2001 til 2006. Dette tilsvarer en økning på om lag 175 pst.

Barne- og familiedepartementet legger til grunn at 6 400 barn vil stå på venteliste ved inngangen til 2006. I Barne- og familiedepartementet anslag for 2006 er det lagt til grunn at det i løpet av 2005 vil bli gitt et tilbud til de aller fleste som ønsker barnehageplass til barn over 3 år. Regjeringens budsjettforslag gir rom for en kapasitetsvekst i barnehagesektoren tilsvarende 7 600 heltidsplasser for barn under 3 år. Regjeringen antar at den forventede kapasitetsveksten i sektoren i 2006 vil være tilstrekkelig til at full behovsdekning ved trinn 1 i maksimalprisen kan nås i løpet av året.

Det er flere grunner til at det budsjettmessig legges til rette for en høyere kapasitetsvekst enn det beregnede antallet barn på venteliste skulle tilsi. Det er usikkert hvor mange barn som vil stå på venteliste ved inngangen til 2006, og det er usikkert i hvilken grad etterspørselen etter heltidsplasser vil øke også i 2006. Prognoser for utbygging som Barne- og familiedepartementet innehentet våren 2005, kan imidlertid tyde på at måltallet på 9 000 nye barn i barnehage i 2005 er noe lavt. Barne- og familiedepartementet innhenter nye ventelistetall fra kommunene høsten 2005. På grunn av store endringer i ventelistetallene gjennom året må disse tallene innhentes etter at hovedopptaket er avsluttet. Det har derfor ikke vært mulig å framskaffe nye, sikre ventelistetall før framleggelsen av statsbudsjettet for 2006.

Gode driftsvilkår for private barnehager er viktig for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det. Fra 1. august 2005 er forskriften om likeverdig behandling endret. Kommunene har fortsatt plikt til å sørge for kostnadsdekning i de ikke-kommunale barnehagene, men tilskuddet skal utgjøre minst 85 prosent av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. I budsjettet for 2006 foreslås skjønnsmidler til barnehager til dette formålet økt med 320 mill. kroner, til 550 mill. kroner.

Det er igangsatt arbeid med en plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren. Planen skal bl.a. omfatte opplæringsaktiviteter og støtte til utviklingsarbeid. Bevilgningen til dette formålet er økt med 50 mill. kroner. I tillegg styrkes forskningen på barnehageområdet med 2,5 mill. kroner.

I tråd med forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren fra 2005 til 2006, settes maksimalprisen til 2 830 kroner per måned og 31 130 kroner per år fra 1. januar 2006.

2.8 Styrket kommuneøkonomi

Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 2,9 mrd. kroner i 2006, eller drøyt 1¼ pst. Veksten er regnet fra det inntektsnivået i 2005 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2005. Regnet fra anslag på regnskap 2005 blir realveksten i de samlede inntektene i 2006 knapt 1,7 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at inntektsanslaget for 2005 er oppjustert med 1,2 mrd. kroner etter at Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, hvorav drøyt 0,9 mrd. kroner er knyttet til oppjusterte skatteinntekter.

Av veksten i de samlede inntektene er 1,9 mrd. kroner frie inntekter. Veksten er fordelt med 1 350 mill. kroner til kommunene og 550 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette gir en noe sterkere relativ vekst for fylkeskommunene. Dette er begrunnet med den sterke elevtallsveksten i videregående opplæring.

Av veksten i de frie inntektene til kommunene er 400 mill. kroner kompensasjon for merutgifter til utskifting av læremidler i forbindelse med reformen i grunnopplæringen (Kunnskapsløftet).

Realveksten i øremerkede overføringer til kommunesektoren er om lag 800 mill. kroner. De viktigste satsingsområdene med øremerket finansiering er barnehagesektoren og opptrappingsplanen for psykisk helse.

Som tidligere forutsatt skjer det nå en gradvis avvikling av det øremerkede oppstartingstilskuddet innenfor handlingsplanen for eldreomsorg. Årsaken er at mesteparten av oppstartingstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger er utbetalt. I 2006 vil utbetalte tilskudd bli om lag 1,1 mrd. kroner lavere enn i 2005. Når en ser bort fra avviklingen av oppstartingstilskuddet, blir dermed den samlede inntektsveksten i 2006 om lag 1,1 mrd. kroner høyere enn den foreslåtte veksten på 2,9 mrd. kroner.

Investeringsrammen for opprusting av skolebygg foreslås økt med 2 mrd. kroner i 2006. Dette innebærer at i alt 12 mrd. kroner av den totale investeringsrammen på 15 mrd. kroner for perioden 2002-2009 er faset inn. Ordningen innebærer at staten dekker renteutgifter for investeringer i skolebygg innenfor investeringsrammen.

Investeringsrammen for opprusting av kirkebygg foreslås økt med 0,5 mrd. kroner i 2006. Som for tilsvarende ordning for skolebygg dekker staten renteutgifter for investeringer i kirkebygg innenfor investeringsrammen.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006 er nærmere omtalt i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet 2006 og i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon for 2006.

2.9 Kollektivtransport og investeringer i veger og jernbane

I tråd med Sem-erklæringen har kollektivtransporten blitt styrket kraftig fra 2001 til 2005. Også i budsjettforslaget for 2006 er kollektivtransport prioritert. Kollektivsatsingen skjer gjennom bevilgninger til veg- og jernbaneinfrastruktur og ulike ordninger for kjøp av persontransport. I tillegg kommer tilskudd til kollektivtransport og avgiftsendringer i 2004 som bidrar til å bedre kollektivtransportens vilkår.

Gjennom belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområdene ønsker Regjeringen å premiere byområder som lykkes med å vri transportbruken fra personbil til kollektivtransport. Formålet med belønningsordningen er å stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene ved å dempe veksten i transportbehovet og øke antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. I budsjettet for 2006 foreslås en bevilgning på 150 mill. kroner, som er en økning på 35 mill. kroner fra saldert budsjett 2005. Som en nysatsing i budsjettet for 2006, er det satt av 50 mill. kroner til tiltak for funksjonshemmede gjennom tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring), som skal bidra til at flere kan benytte kollektive transportløsninger uten behov for spesielle løsninger.

Innenfor Statens vegvesens ansvarsområde videreføres satsingen på tiltak for kollektivtransporten, som nå bl.a. omfatter midler til T-banen i Oslo, fullføring av T-baneringen, utbedring av Furusetbanen, opprusting av Kolsåsbanen, samt oppstart av Bybane i Bergen.

Budsjettforslaget innebærer en økning av bevilgningene til riksveginvesteringer, inkludert Bjørvika, på 4,5 pst. fra saldert budsjett 2005. Det legges opp til anleggsstart på de store stamvegprosjektene E6 Vinterbru-Asurtjern (inn mot Oslo) og E18 Frydenhaug-Eik (Drammen), mens det på øvrige riksveger er planlagt anleggsstart på seks nye og større prosjekter.

Det foreslås en økning av budsjettet til jernbaneformål på om lag 3,6 pst. fra saldert budsjett 2005, korrigert for engangsutgifter relatert til etableringen av BaneService AS. Budsjettet for drift og vedlikehold foreslås økt med 4,5 pst. Forslaget til investeringsbudsjett gir en svak nedgang. Handlingsrommet i investeringsbudsjettet øker imidlertid fordi storprosjektet nytt dobbeltspor Sandvika-Asker fullføres i 2005. Innenfor investeringsbudsjettet til Jernbaneverket er det derfor avsatt midler til følgende fire nye og større prosjekter:

• 140 mill. kroner til Lysaker stasjon

• 150 mill. kroner til nytt dobbeltspor Sandnes-Stavanger

• 40 mill. kroner til Brattøra godsterminal

• 35 mill. kroner til nytt dobbeltspor Kolbotn-Ski, inkludert ombygging av Ski stasjon.

2.10 Satsing på psykisk helse

Stortinget sluttet seg i juni 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over åtte år for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og intensivere det forebyggende arbeidet. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ble planen utvidet med to år fra 2006 til 2008. Det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og driftsutgiftene skal økes gradvis til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Prisomregnet til 2006-nivå utgjør dette 8,2 mrd. kroner i investeringer og 5,9 mrd. kroner i økte driftsutgifter.

Regjeringen prioriterer videre opptrapping av satsingen på feltet psykisk helse, og det avsettes 5,2 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2006. Dette tilsvarer en økning av driftsbevilgningene med 785 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005.

Veksten i bevilgningene til drift er i 2006 på samme nivå som gjennomsnittlig vekst må være de resterende årene av planperioden for å nå målsettingene for planen. Regjeringens forslag innebærer at opptrappingsplanen for psykisk helse er i rute.

Bevilgningsveksten i 2006 gjelder i sin helhet driftsmidler til kommuner, helseforetak og statlige tjenester. Veksten i øremerkede tilskudd til kommunesektoren er på om lag 400 mill. kroner, veksten i bevilgningene til helseforetakene er på om lag 350 mill. kroner og veksten i bevilgningene til statlige tiltak er på om lag 35 mill. kroner. Bevilgningsforslaget innebærer dessuten at investeringsnivået i spesialisthelsetjenesten på 760 mill. kroner i 2005 videreføres i 2006. I tillegg til dette kommer utbyggingen av tilrettelagte boliger i kommunene, hvor det er gitt tilsagn til utbygging av 3 400 boliger. Alle boligene antas å stå ferdig i 2006.

I de årlige budsjettframleggene er det gjort rede for oppnåelse av resultater i forhold til målene som er satt i St.prp. nr. 63 (1997-1998). Kapasitets- og aktivitetsutviklingen er i hovedsak tilfredsstillende både for tiltak for barn og unge og tiltak for voksne. Det er imidlertid fortsatt behov for å få aktiviteten i alle kommuner opp på riktig nivå, og sikre at de distriktspsykiatriske sentrene blir opprettet som forutsatt. Tilbudet til barn og unge må prioriteres framover.

Til tross for tilfredsstillende oppnåelse av konkrete måltall, er det betydelige utfordringer knyttet til å kunne innfri de overordnede målene om at mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve verdige liv i mest mulig normale omgivelser, kunne bruke egne ressurser og mestre sin egen tilværelse. I den gjenstående delen av opptrappingsperioden er det derfor nødvendig å legge sterk vekt på det kvalitative innholdet i tjenestene.