Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Effektiv organisering og drift av departementet

Optimalt samsvar mellom oppgaveprioriteringer, ressursallokering og bruk av departementets samlede kompetanse

Departementet har satt i verk flere tiltak med formål å gi et best mulig samsvar mellom oppgaveprioriteringer, ressursallokering og bruken av den samlede kompetansen.

Departementet har bl.a. etablert en ressursbank som innebærer at en viss andel av fellesmidlene ikke fordeles ve årets start, men anvendes senere i budsjettåret til høyt prioriterte oppgaver som trenger å styrkes kompetanse- og kapasitetsmessig.

Ny organisering av departementet ble iverksatt fra 1. januar 2005 ved at virkemidler og oppgaver knyttet til oppvekst og levekår for barn og unge ble samlet i en avdeling, mens oppgaver og virkemidler som retter seg mot familie, samliv og foreldreskap er samlet i en annen avdeling. Formålet med en slik organisering er å få bedre konsentrasjon og utnyttelse av ressurser og kompetanse og en bedre samling av tilgrensende virkemidler.

Flere avdelinger har helt eller delvis tatt i bruk nye arbeidsformer slik at det er grupper og lag som er bærende arbeidsenheter. Formålet er bl.a. å gjøre det lettere å trekke på relevant kompetanse og ressurser på tvers av den tradisjonelle hierarkiske organiseringen. Nye arbeidsformer har, i en av avdelingene, blitt evaluert og enkelte justeringer av strukturen og prosessene er foretatt.

I 2004 startet departementet opp en intern hospiteringsordning for nyansatte. Det innebærer at alle fast nyansatte skal hospitere i de andre avdelingene med formål å bli kjent med oppgaver og arbeidsmåter. Formålet med hospiteringsordningen er bl.a. å gjøre det lettere senere å flytte ressurser og kompetanse etter behov mellom avdelingene.

Fornye og forbedre virksomheten gjennom bruk av IKT

Arbeidet med å forbedre virksomheten gjennom bruk av IKT, tar utgangspunkt i departementets IKT-strategi for 2001 – 2004. Hovedmålsettingen for IKT-arbeid er å bidra til at politikken på virksomhetsområdet gjennomføres på en effektiv og kvalitetsmessig god måte. Økt bruk av IKT i oppgaveløsningen gjør at stabile og tilgjengelige IKT-systemer og –utstyr er en kritisk faktor for departementets effektivitet. Likeledes er gode kunnskaper om systemene og ferdigheter i bruken av disse, avgjørende for å utnytte det potensialet som ligger i gode IKT-løsninger. I 2003 ble det foretatt store omlegginger ved at man både innførte elektronisk saksbehandling og la om driftsmiljøet. Oppfølging av dette gjennom konsolidering av driften samt opplæring av ansatte har vært sentralt. Omleggingen til terminalserver og sentralisering av driften har bidratt til vesentlig større stabilitet og oppetid. Dette har gjort det mulig å flytte resurser fra retting av driftsproblemer til opplæring og videreutvikling. I hovedsak har opplæringstiltak vært rettet mot bruk at systemet for elektronisk saksbehandling (Doculive).

Felles, effektiv og omstillingsdyktig økonomi- og virksomhetsstyring

Departementet arbeider kontinuerlig med effektivisering og kvalitetsforbedring av alle administrative rutiner og systemer knyttet til økonomi- og virksomhetsstyring. Til grunn for arbeidet ligger departementets økonomi- og virksomhetsstyringsstrategi fra 2001. Et viktig moment i strategien er å foreta en løpende vurdering av hvilke oppgaver departementet utfører og organiseringen av disse, mot det tjenestetilbudet Forvaltningstjenesten kan tilby departementene. I forbindelse med arbeidet med utvikling av ny felles økonomistyringsmodell i departementet, ble det høsten 2004 besluttet å legge driftingen av regnskapssystemet Agresso over til Forvaltningstjenesten. Det ble samtidig besluttet at BFD skal benytte rapporteringsverktøyet iCube som tilbys gjennom Forvaltningstjenesten, som styringsverktøy på personal, lønn og regnskap. Innføringen av dette systemet vil gi grunnlag for en robust og enhetlig økonomistyring med lett tilgjengelig og oppdatert styringsinformasjon. Rapporteringssystemet vil bli implementert i 2005.

Reglementet for økonomistyring i staten og Bestemmelsene om økonomistyring i staten, forelå i reviderte utgaver 12. desember 2003, med ett år for departementene for å tilpasse instrukser og rutiner til nytt reglement. Departementets nye hovedinstruks for økonomistyring og styringsdialog med tilknyttede virksomheter i tråd med endringene, ble fastsatt 1. november 2004.

Effektiv organisering og drift av sektoren

Følge opp regjeringens program for modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor

Arbeidet for modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor er integrert i departementets løpende arbeid. Departementets ansvarsområde angår i stor grad folks dagligliv og er viktig for utviklingen av velferdsstaten. Tiltak som retter seg inn mot forenklinger overfor kommunesektoren og som kommer brukerne til gode, er derfor sentrale i departementets arbeid. Det vises for øvrig til omtale av konkret arbeid under de ulike fagområder.

Sikre den enkelte innbygger og virksomhet tilgang til relevant informasjon i rett tid om BFDs politikkområder

Holde høy informasjonsberedskap basert på BFDs informasjonsstrategi

Det ble produsert flere informasjonsstrategier og informasjonsmateriell, samt etablert nye kanaler – bl.a. på fagområdene barnehage, barnevern, likestilling og familiepolitikk. Det er utarbeidet egen kriseinformasjonsberedskap for departementet.

BFD har opprettholdt tilgjengeligheten og økt beredskapen på informasjon. Fagbladet Familia er etablert som nettutgave. Departementet har også omstrukturert sin hjemmeside på Odin og økt brukervennligheten. Departementet har tatt i bruk mange informasjonskanaler, både elektroniske og trykte. I tillegg til mediene ga departementet også ut direkte informasjon ved seminarer, møter samt samarbeid med andre etater og organisasjoner.

BFD har også betjent utenlandske medier i økende omfang i 2004 og gitt ut flere ulike informasjonsprodukter, spesielt på det likestillings- og familiepolitiske området. (Se nærmere omtaler under kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.).

Sikre nødvendig og oppdatert kunnskap om og for sektoren

Fremme og legge til rette for departementets forskningspolitiske og strategiske innsats på egen sektor og i forhold til andre sektorer

BFD videreførte finansieringen av to forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd: Velferdsprogrammet – Samfunn, familie og oppvekst (1999-2008) og programmet Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring (2001-2007). Departementet har vært representert i begge programmenes styrer. I Velferdsprogrammet ble det i løpet av året oppnevnt et nytt styre, også dette med representasjon fra departementet. Det nye styret har utarbeidet en ny programplan som skal gjelde for resten av programperioden og endret navnet på programmet til Program for Velferdsforskning. BFD var også representert i programkomitéen i Velferdsforsk­ningsprogrammet (2001-2005) i regi av Nordisk ministerråd.

Det ble gitt støtte til FoU-tiltak i institutt-, universitets-, og høgskolesektoren. Disse tiltakene er det gjort rede for under de enkelte budsjettkapitlene.

Departementet har deltatt i Departementenes forskningsutvalg (DFU) og arbeidsgruppen under DFU. En har også samarbeidet med Norges forsk­ningsråd og andre forskningspolitiske aktører og samarbeidet med ulike fagmiljøer og andre departementer om forskningssaker.

Mål og strategier

For 2006 prioriteres følgende mål:

Effektiv organisering og drift av departementet

Samsvar mellom oppgaveprioriteringer, ressursallokering og bruk av departementets samlede kompetanse

Flere tiltak er igangsatt for å nå denne målsettingen. Ordningen med en ressursbank, som innebærer at en viss andel av driftsmidlene holdes igjen og kanaliseres senere i budsjettåret til oppgaver som trenger å styrkes kompetanse- og kapasitetsmessig, videreføres. Formålet med ressursbanken er å få en større utveksling av ressurser på tvers av departementet ettersom behovene og kravene til avdelingene naturlig nok vil variere over tid.

Ulike arbeidsformer som prosjektarbeid, ressursgrupper og team brukes i stadig større utstrekning i departementet – innenfor og på tvers av avdelingene. Formålet med slike arbeidsformer er å gjøre det lettere å trekke på relevant kompetanse og ressurser på tvers av avdelingene og på tvers av den tradisjonelle hierarkiske organiseringen.

I 2006 overtar Departementenes Servicesenter (DSS) de fleste av departementets oppgaver innenfor IKT og lønn og regnskap. Samordningen av disse oppgavene, som i prinsippet gjøres gjeldende for hele departementsfellesskapet, har som målsetting bl.a. å gi lavere administrative totalkostnader, styrket datasikkerhet og utvidet brukerstøtte på IKT-området. Det vil blir overført personellressurser knyttet til de oppgaver DSS overtar. Selv om det meste av driftsoppgavene legges til DSS, må departementet fortsatt ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på kontroll-, opplærings- og bestillingsfunksjoner.

IKT-hjelpemiddel som legger til rette for effektiv saksbehandling med god kvalitet

Hovedmålsettingen for IKT-arbeidet i departementet er å utvikle verktøy som bidrar til at politikken på virksomhetsområdet gjennomføres på en effektiv og kvalitetsmessig god måte. Utbredt bruk av IKT i oppgaveløsningen gjør at stabile og tilgjengelige IKT-systemer og –utstyr er en kritisk faktor for departementets effektivitet. Likeledes er gode kunnskaper om systemene, og ferdigheter i bruk av disse, avgjørende for å utnytte det potensialet som ligger i gode IKT-løsninger. Driftsstabiliteten av de kritiske IKT-systemene har vært meget god så langt i 2005. Opplæring av de ansatte vil bli prioritert i det kommende arbeidet. I tillegg vil økt systemsikkerhet knyttet til elektronisk saksbehandling av personsensitive saker være et mål.

Effektiv organisering og drift av sektoren

Følge opp regjeringens program for modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor

Departementet vil videreføre sitt arbeid for forenkling, effektivisering og valgfrihet i offentlig sektor, jf. regjeringens handlingsplan for modernisering 2005-2009 Modernisering for velferd. Departementets ansvarsområde angår i stor grad folks dagligliv og er viktig for utviklingen av velferdsstaten. Fokus på brukerperspektivet er nødvendig for å videreutvikle en god og effektiv barne-, familie- og forbrukerpolitikk, og vil være et viktig område for departementets oppfølging av moderniseringsplanen.

Regjeringen har lagt fram en plan for innføring av nye saksbehandlingsfrister i offentlig sektor. Områder som er viktige for borgerne og næringslivet er prioritert i planen. Det samme er saksområder som berører mange personer eller virksomheter. På BFDs område ble garantert responstid innenfor barnevernområdet innført i august 2005. Forslaget innebærer at det settes en garantert responstid for de lokale statlige fagteamene i søknader fra kommunene knyttet til hvilke tilbud eller rådgivning/veiledning Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal gi det kommunale barnevernet. Statens fagteam for barnevern skal i løpet av de to påfølgende virkedager etter at kontoret har mottatt henvendelse/søknad fra kommunalt barnevern ta kontakt med kommunene om saken.

Kortere frist for Bufetats behandling av søknader om annen gangs (og videre) utenlandsadopsjon ble også innført i august 2005. Saksbehandlingen skal fullføres innen en måned så fremt kommunen har framlagt nødvendig underlag, og det ellers ikke har framkommet nye vesentlige opplysninger siden forrige adopsjon.

Videre er det foreslått å sette en frist for namsmennene til å behandle søknader om gjeldsforhandling innen 90 dager. Tiltaket vil gjøres gjeldende i 2006.

Styrke etatsstyringen

Departementet har etatsansvar for ulike typer etater, både i forhold til organisasjonsform og størrelse. Etableringen av et nytt Likestillings- og diskrimineringsombud samt det videre arbeidet med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, medfører store endringer i departementets etatsstyrerrolle. Dette innebærer spesielle utfordringer for departementet i form av kompetanse, ressursbruk og tilpasning av styringsdialogen med den enkelte virksomhet. Departementet vil arbeide for å styrke etatsstyringen bl.a. med vekt på vurdering av virksomhetenes egenart, deres økonomiske betydning, samt tidligere revisjonsfunn.

Sikre den enkelte innbygger og virksomhet tilgang til relevant informasjon til rett tid om BFDs politikkområder

Holde høy informasjonsberedskap basert på BFDs informasjonsstrategi

Hele departementets ansvarsområde blir systematisk gjennomgått for å avdekke informasjons- og kommunikasjonsbehov, og det foretas ukentlig gjennomgang av potensielle saker der informasjon er et viktig virkemiddel.

Når informasjon er et virkemiddel for å gjennomføre tiltak, blir det utarbeidet egne informasjonsplaner basert på departementets informasjonsstrategi. Her inngår bl.a. mål, situasjonsanalyse, målgruppebeskrivelse og kanalvalg. Departementet legger vekt på å være åpent og utgi forståelig informasjon i rett tid. Departementet skal ha en aktiv informasjonsvirksomhet og selv ta initiativ til informasjonstiltak. Et annet viktig prinsipp i departementets kommunikasjon med omverdenen er å utgi helhetlig informasjon.

Mye av virksomheten går med til å betjene media, som er en viktig kanal til publikum. Å være tilgjengelig samt å utvikle departementets kontaktflate er viktige oppgaver i departementets informasjonsvirksomhet.

Nye reformer krever aktiv og intensiv informasjonsvirksomhet, som for eksempel: barnehagereformen, omorganiseringen av barnevernet og det nye likestillings- og diskrimineringsombudet. I tillegg legges det ofte opp til større informasjonstiltak som et viktig bidrag til regjeringens handlingsplaner.

Det legges vekt på å utvikle de ansattes informasjonsfaglige kompetanse i hele departementet ved møter, kurs og oppdaterte rutiner for å få til god, målrettet og brukervennlig informasjon. Arbeidet med å få til oppdatert og god beredskap for kriseinformasjon er også viktig.

Departementet har to faste eksterne kanaler for å nå innbyggerne. En viktig kanal er BFDs webside på ODIN www.bfd.no. Det er en kontinuerlig utvikling av websiden for at denne skal bli så aktuell og brukervennlig som mulig, og det utvikles egne nettsider og nyhetsbrev til ulike prosjekter. Det nettbaserte fagbladet Familia www.familia.dep.no kommer med kvartalsvise utgaver. BFD har Intranett til intern kommunikasjon.

En designprofil er utarbeidet for BFD for at publikum lett skal gjenkjenne departementets informasjon. I tillegg til ulike typer skriftlig og elektronisk informasjon, legges det også vekt på å identifisere og bruke arenaer der man kan opprette toveiskommunikasjon, som møter, seminarer, konferanser og nettverksbygging.

Stadig flere etterspør informasjon om BFDs politikkområder. Departementet har også mange internasjonale forespørsler, og derfor stilles det også krav til informasjon på ulike språk.

Sikre nødvendig og oppdatert kunnskap om og for sektoren

Fremme og legge til rette for departementets forskningspolitiske og strategiske innsats på egen sektor og i forhold til andre sektorer

For å sikre kunnskapsoppbygging innenfor egne ansvarsområder vil BFD legge vekt på å delta aktivt i de saker som legges fram i Departementenes forskningsutvalg (DFU) og arbeidsgruppen under DFU. Den forskningspolitiske innsatsen vil også innebære samarbeid med Norges forskningsråd og andre forskningspolitiske aktører, samt med ulike fagmiljøer og andre departementer.

BFD ser det som et overordnet mål å styrke velferdsforskningen. Departementet vil derfor videreføre sin deltakelse i finansiering og styring av Program for Velferdsforskning under Norges forsk­ningsråd, og sin deltakelse i styringen av Velferdsforskningsprogrammet under Nordisk ministerråd. Forskningsinnsatsen på området kjønn og seksualitet vil bli videreført gjennom deltakelse i finansiering og styring av programmet Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring under Norges forsk­ningsråd.

Det vil også bli gitt støtte til FoU-tiltak i institutt-, universitets- og høgskolesektoren. De prioriterte tiltakene er det gjort rede for under de enkelte budsjettkapitlene.

Departementets strategiske FoU-plan for perioden 2003-2005 vil bli oppdatert for en ny periode.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Styrke forpliktende og varig samliv og familien som base for barns oppvekst

Bedre kvalitet på samlivskurs

Tilskuddsordningen til samlivstiltak, som omfatter støtte til lokale samlivskurs og utviklingsarbeid, ble videreført i 2004.

Av bevilgningen på om lag 4,9 mill. kroner til formålet ble 3,1 mill. kroner overført til Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA), fra og med 1. juli 2004 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), til fordeling til lokal kursvirksomhet (jf. kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Om lag 1,8 mill. kroner ble forvaltet av BFD til tilskudd til utviklingsprosjekter med sikte på å heve kvaliteten på samlivskursene og til annonsering av ordningen. Departementet mottok 63 søknader om tilskudd til 74 utviklingsprosjekter, til en samlet sum på 8,7 mill. kroner. I tillegg til organisasjoner og institusjoner som i flere år har drevet utviklingsarbeid på området, herunder Nasjonalforeningen for folkehelsen og Samlivssenteret ved Modum Bad, søkte flere kommuner, helsestasjoner, familievernkontorer og andre om midler til ulike utviklingsprosjekter. Antall søknader ble mer enn fordoblet fra 2003 til 2004 (i 2003 innkom 29 søknader). Prosjektene som fikk tilskudd gjaldt bl.a. skolering av kursholdere og utvikling av nye kursopplegg tilpasset familienes situasjon.

Evalueringen av tilskuddsordningen i regi av Møreforsking Volda ble ferdigstilt, og rapport forelå våren 2004 (Arbeidsrapport nr. 155 Høgskulen i Volda/Møreforsking Volda). Hovedkonklusjonen var at tilskuddsordningen har fungert etter hensikten. Søknadsmengden og den store interessen viser at ordningen dekker et behov. Den har bidratt til å utvikle et stort mangfold med hensyn til kurstilbud fra ulike aktører og har nådd mange. Evalueringen viste også at det i løpet av den 10-årsperioden ordningen har eksistert, har skjedd en forskyvning i søkermassen fra en hovedvekt av søknader fra religiøse menigheter og organisasjoner de første årene til andre aktører; humanitære, helserelaterte organisasjoner, kommuner, helsestasjoner, familievernkontorer mv. Det er derfor en jevnere fordeling mellom søkergruppene i dag. For øvrig gikk det fram at tilbudet om lokale samlivskurs er størst i sentrale, tettbygde strøk av landet, og at det er et behov for å øke samarbeidet mellom aktørene på samlivsfeltet.

Utrede og gi tilbud om gratis samlivskurs for nybakte foreldre

I St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap, behandlet og vedtatt i Stortinget i november 2003, foreslo regjeringen å utvikle et landsdekkende tilbud om gratis éndags samlivskurs for foreldre når de får sitt første barn. Formålet med tiltaket er å forebygge samlivsproblemer i en tidlig fase av parforholdet for å unngå samlivsbrudd. Stortinget bevilget 5 mill. kroner til å starte opp tilbudet i 2004.

BFD ga våren 2004 Bufdir ansvar for å igangsette, tilrettelegge og følge opp kurstilbudet lokalt. Arbeidet ble organisert som et prosjekt («God start- parkurs for førstegangsforeldre»). Det ble foretatt en brukerundersøkelse blant førstegangsforeldre av TNS Gallup Institutt AS til hjelp ved profileringen av kurstilbudet. Høsten 2004 ble det igangsatt et avgrenset pilotprosjekt i 25 kommuner spredt over hele landet for å høste erfaringer før tiltaket iverksettes i større skala. I den forbindelse ble det utarbeidet foreløpig kursmateriell og foretatt skolering av kursholdere. 17 av pilotkommunene gjennomførte kurs for i alt 98 par.

Styrke foreldreskapet

Økt lokal mobilisering

Arbeidet med å lage en ny nasjonal implementeringsstrategi ble påbegynt.

Implementering i skolen

Implementering av foreldreveiledning i skolen er et ledd i arbeidet med ny nasjonal implementeringsstrategi som ble påbegynt i 2004.

Øke tilbudet til familier med minoritetsbakgrunn

BFD videreførte tilbudet om foreldreveiledning for foreldre med minoritetsbakgrunn og utvidet tilbudet ved å sørge for opplæring og spredning bl.a. i Stavanger, Drammen og Oslo. Diskusjonsheftet «Åtte tema for godt samspill» ble oversatt til somali, arabisk, tamil og urdu.

Øke kunnskapen og kompetansen om foreldreveiledning i kommunene

Arbeidet med foreldreveiledningsprogrammet fortsatte. Det var jevn pågang etter materiell utviklet i regi av programmet. Dette ble fulgt opp gjennom opptrykk, revidering og oppdatering av temahefter. Et temahefte til foreldre om ungdom og rus ble ferdigstilt.

Ny implementeringsmodell for de neste årene ble utviklet. I denne inngikk også planer for å øke kunnskap og kompetanse om foreldreveiledning i kommunene.

Styrke foreldreveiledning i asylmottak

Tilgjengelige fagpersoner for å veilede barn og familier i statlige asylmottak

BFD ga økonomisk støtte til Senter for Krisepsykologi til å videreføre arbeidet med foreldreveiledning og barnegrupper i asylmottak.

Tilstandsvurdering

Kvalitet og tilgjengelighet til samlivskurs

Det er en viktig utfordring å forebygge samlivsbrudd og legge til rette for at flere kan få et mer stabilt familieliv, ikke minst for barnas skyld. Tilskuddsordningen til samlivstiltak ble innført i 1994. Målet med ordningen er å styrke parforhold og samliv og forebygge familieoppløsning gjennom fokusering på alminnelige utfordringer i samlivet og på hvordan kommunikasjon og dialog kan bedres. Bufdir fordeler midler til lokale samlivskurs. BFD gir støtte til utviklingstiltak som skal heve kunnskap og kompetanse på feltet. Etter hvert som tilskuddsordningen er blitt mer kjent, har interessen for å sette i gang samlivstiltak steget jevnt.

En av konklusjonene i evalueringsrapporten fra Møreforsking er at det ikke er funnet belegg for å hevde at noen kurstyper fungerer bedre enn andre; ulike kurs synes å appellere til ulike målgrupper. Som en oppfølging av arbeidet fra Møreforsking har departementet gitt Bufdir i oppdrag å foreta en gjennomgang av de aktuelle tilbud om samlivskurs som eksisterer og vurdere om de ulike kursene ivaretar de antatte behov i befolkningen og om de i tilstrekkelig grad er tilpasset norske forhold. For øvrig bør det vurderes hvorvidt effekten av kursene samsvarer med målsettingen for de ulike kursmodellene.

To av de største aktørene på samlivskursområdet (Nasjonalforeningen for Folkehelsen og Samlivssenteret ved Modum Bad) har i 2005 fått tilskudd til et samarbeidsprosjekt for å arrangere en nasjonal fagkonferanse på dette området. En målsetting med tiltaket er å bidra til større koordinering og helhet i det forebyggende familiearbeidet.

Godt samliv! Parkurs for førstegangsforeldre

Gratis samlivskurs for par når de får sitt første barn sammen har skiftet navn fra «God start» til «Godt samliv! Parkurs for førstegangsforeldre». Formålet med navnebyttet er å unngå sammenblanding med prosjektet «God start» i regi av stiftelsen Miljømerking. Hensikten med samlivskurs for førstegangsforeldre er å gi inspirasjon og støtte til nybakte foreldre i en periode med store forandringer og utfordringer i hverdagen og i parforholdet. Samlivskurset skal lære foreldrene om kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid i parforholdet. Paret skal bli bedre i stand til å takle samlivsproblemer og få økt kvalitet på samlivet. Å satse forebyggende i denne fasen av livet kan bidra til å styrke familielivet generelt, og til å redusere antallet samlivsbrudd. Kurstilbudet kan også bidra til å øke befolkningens kunnskap om samlivskonflikter, og føre til at par lettere søker hjelp for å løse problemer i samlivet.

En evaluering som Bufdir har fått gjennomført fra pilotfasen viser at kurset fikk god tilbakemelding fra deltakerne, både fra menn og kvinner. I 2005 har Bufdir arbeidet videre med å utvikle kursmodellen og gjort tilbudet kjent i alle kommuner. I løpet av 2005 ser det ut til at ordningen vil omfatte nærmere 200 kommuner. Det er etablert samarbeid mellom BFD og Helse- og omsorgsdepartementet og mellom Bufdir og Sosial- og helsedirektoratet om tiltaket. Kurstilbudet skal i første rekke formidles gjennom helsestasjonene, men ulike innstanser skal kunne være kursholdere, herunder menigheter og frivillige organisasjoner. Representanter fra ulike fagmiljøer og frivillige organisasjoner vil være blant kursholderne.

Styrke foreldreskapet

Familien har avgjørende betydning for barns utvikling og opplevelse av tilhørighet og trygghet. Det er derfor viktig å forebygge problemer blant barn og unge ved å gi et tilbud om støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. BFD viderefører derfor det nasjonale programmet for foreldreveiledning i samarbeid med Bufdir, Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Programmet er et forebyggende tiltak som legger vekt på å utvikle positiv kommunikasjon og samhandling i familien. Det er et frivillig tilbud til foreldre i regi av bl.a. helsestasjoner, familiesentre, barnehager og skoler. I samarbeid med Bufdir utvikler departementet en ny strategi for gjennomføring av foreldreveiledningsprogrammet. Dette innebærer både endringer i organiseringen av programmet og en fornying av allerede eksisterende materiell. Bl.a. vil utvalgte familievernkontorer og fagteam få opplæring i hovedprinsippene i foreldreveiledning slik at de kan være faglige rådgivere og drive opplæring overfor kommunene.

Foreldreveiledningsprogrammet har som utgangspunkt å nå alle foreldre. Dette innebærer at materiell må utvikles og tilbud tilpasses ulike målgrupper. Foreldre med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn er en gruppe som tidligere ikke har hatt et eget tilbud. Departementet har gitt midler til et prosjekt overfor foreldre med minoritetsbakgrunn basert på foreldreveiledningsprogrammet. Erfaringene fra prosjektet har vært entydig positive og prosjektet er utvidet og videreført i 2005. Fagpersoner og ressurspersoner med minoritetsbakgrunn som jobber med minoriteter i Drammen, Stavanger og Oslo har gjennomgått opplæring i hovedprinsippene i foreldreveiledning, med spesiell vekt på å veilede familier med minoritetsbakgrunn.

Mange flyktningbarn og -ungdommer har behov for å bearbeide traumatiske opplevelser og for å få hjelp til å forebygge psykososiale vansker og psykiske ettervirkninger av bl.a. krig og flukt. Flere foreldre har behov for hjelp og støtte i foreldrerollen. Det er fortsatt behov for å videreføre tilbudet om foreldreveiledning og barnegrupper i asylmottak, og for å etablere et system for videreføring av tilbudet.

Mål og strategier

For 2006 prioriteres følgende mål:

Styrke forpliktende samliv

God kvalitet og tilgjengelighet til samlivskurs

Tilskuddsordningen til samlivstiltak er en viktig del av regjeringens satsing på forebyggende familiearbeid. På bakgrunn av den økende etterspørselen etter tilskudd til utviklingstiltak på samlivsområdet foreslår regjeringen å styrke bevilgningen til utviklingstiltak. For å bedre tilgjengeligheten til samlivskurs for befolkningen, foreslås det også å øke avsetningen til lokale samlivskurs, slik at flere aktører kan få mulighet til å tilby kurs til flere par.

Landsdekkende tilbud om gratis samlivskurs for førstegangsforeldre

Målet er at alle ektepar og samboere skal få tilbud om et gratis samlivskurs når de får sitt første barn sammen. Fra å ha vært et pilotprosjekt høsten 2004, med en gradvis økning i tilbudet i 2005, skal ordningen utvides til et landsdekkende tilbud i løpet av 2006, jf. nærmere beskrivelse under Tilstandsvurdering.

Samlivsveiledning overfor familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Tilpasset tilbud til aleneforeldre

Kurstilbudet «Hva med oss? – samlivsveiledning for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne» er et populært og etterspurt kurstilbud til en foreldregruppe som har særlige utfordringer, og regjeringen foreslår at det videreføres. Midler til kursvirksomheten bevilges over dette kapitlet. Bufdir har det administrative ansvaret for tiltaket, og Samlivssenteret ved Modum Bad har et faglig utviklings- og oppfølgingsansvar. Ett familievernkontor i hver region gis et særlig ansvar for planlegging og løpende drift av kurstilbudet, jf. kap. 842 Familievern. Aleneforeldreforeningen har etterspurt et tilsvarende tilbud til aleneforeldre med funksjonshemmede barn, og departementet vil be Bufdir i samarbeid med Samlivssenteret om å ut­vikle et tilpasset tilbud til aleneforeldre.

Styrke foreldreskapet

Godt tilbud om foreldreveiledning over hele landet

Departementet vil følge opp arbeidet med foreldreveiledningsprogrammet i samarbeid med bl.a. Bufdir. Foreldre, barn og unge må tidligst mulig få den hjelpen de har behov for. Fagfolk som arbeider med foreldreveiledningsprogrammet må derfor også ha kompetanse om andre innsatsområder som tar sikte på å forebygge, redusere og avhjelpe mer spesifikke problemer. Det vil bl.a. bli satset på opplæring blant fagfolk som arbeider med barn og unge i kommunene, fornyelse av materiell og videreutvikling av eksisterende tilbud. Allerede igangsatte prosjekter vil følges opp. Dette gjelder bl.a. foreldreveiledningstilbud skreddersydd for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, for innsatte i fengsler, for familier med minoritetsbakgrunn og til bruk i barneverntjenesten.

Foreldrerettede tiltak i Plan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn vil også bli fulgt opp.

Opplæringen av fagpersoner ved utvalgte familievernkontorer og fagteam vil fortsette. Disse vil deretter få i oppgave å drive opplæring og veiledning ovenfor kommunene. For at foreldreveiledningsprogrammet skal få bærekraft, blir det også viktig for de utvalgte fagteamene og familievernkontorene å sørge for vedlikehold og oppfølging av kommunene over tid.

Departementet og Bufdir vil likeledes fortsette samarbeidet med ulike kompetansemiljøer, Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Tilgjengelige fagpersoner for å veilede barn og familier i statlige asylmottak og i kommunene

BFD vil følge opp arbeidet med foreldreveiledning i asylmottak og i samarbeid med ansvarlige departementer. Et godt foreldreveiledningstilbud fra barna er helt små kan danne et godt grunnlag for barnas muligheter og utvikling i det norske samfunnet, og foreldrenes muligheter for aktiv deltakelse og oppfølging av barnas situasjon.

Departementet vil utvide kapasiteten og fortsette implementeringen av foreldreveiledningstilbudet rettet mot familier med minoritetsbakgrunn ved helsestasjoner og andre tjenesteområder som møter denne gruppen foreldre. Målet er å sørge for opplæring slik at foreldreveiledning blir et permanent tilbud til foreldre med minoritetsbakgrunn.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Opprettholde og utvikle krisetiltak for mishandlede og utsatte for seksuelle overgrep

Videreføre de øremerkede tilskuddene til kommunene til krisetiltak

Det øremerkede tilskuddet til krisetiltak i kommunene ble videreført i 2004. Tilskuddsordningen omfatter krise-, incest- og voldtektssentre og utgjør 50 prosent av det totale budsjettet til sentrene. Det ble gitt statstilskudd til 50 krisesentre, 18 incestsentre og to ressurssentre for voldtektsofre. Høsten 2004 ble det gjennomført en ekstra søknadsrunde vedrørende statstilskudd for 2004.

Det ble gitt en omtale av krisesentrene i kommuneproposisjonen for 2005, jf. St.prp. nr. 64 (2003-2004). Sentrenes aktivitet i 2004 er også nærmere omtalt under tilstandsvurderingen.

Utrede omlegging av finansieringsmodellen

Krisesentrene

Stortinget behandlet finansieringen av krisesentrene våren 2004. Regjeringen foreslo å videreføre den tidligere modellen for finansiering, med et lokalt finansieringsansvar som utløser et statlig tilskudd til driften. Det statlige tilskuddet skulle imidlertid økes fra 50 prosent av driftsbudsjettet til 80 prosent, som betinger en kommunal andel på 20 prosent, ikke minst for å gi krisesentrene større sikkerhet for økonomien. Private gaver/bidrag holdes utenfor tilskuddsordningen som gir større forutsigbarhet både for krisesentrene og staten.

Omlegging av finansieringsordningen ble fulgt opp av regjeringen i budsjettet for 2005. Forvaltningen av tilskuddet og utviklingsoppgavene knyttet til krisesentrene ble flyttet fra departementet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fra 1. januar 2005. En samordning av ansvaret for familievern, barnevern og krisetiltak vil styrke arbeidet mot vold i familiesammenheng som helhet.

Incestsentrene

Stortinget vedtok i juni 2004 at regjeringen i løpet av 2004 skulle foreta en vurdering av hvilket tilbud incestsentrene skal gi, hvordan tilbudet skal organiseres og finansieres, og hvorvidt tilbudet skal lovfestes. Regjeringen la på denne bakgrunn fram St.meld. nr. 13 (2004-2005) Om incestsentra – tilbod, finansiering og forvaltning, i desember 2004. Regjeringen foreslo bl.a. at incestsentrene, på samme måte som krisesentrene, får en øremerket statsstøtte på 80 prosent av driftskostnadene, og at forvaltningen av tilskuddet blir lagt til Bufdir fra 1. januar 2006. Det ble ikke foreslått å lovregulere incestsentervirksomheten. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i mars 2005.

Godt forebyggende arbeid

Bidra i Regjeringens samlede innsats for å forhindre vold mot kvinner

Regjeringen lanserte sommeren 2004 en ny handlingsplan, Vold i nære relasjoner, der en setter fokus både på kvinner og barn som rammes av menns vold i familien, og på overgriperen. BFD medvirker i 24 av de i alt 30 tiltakene som planen inneholder. I ni av tiltakene har BFD et hovedansvar. Justisdepartementet samordner og har ansvaret for statusrapporteringen. Alle tiltakene som BFD var ansvarlig for i 2004 ble iverksatt eller ferdigstilt. Ansvaret for oppfølging av en del av tiltakene som BFD har ansvar for i handlingsplanen er lagt til Bufdir fra 2005.

Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) hadde sitt første driftsår i 2004. Bidragsytere til senteret er foruten BFD, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Forsvarsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet la oppfølging og samordning av tildelingsbrev og styringssignaler fra de samarbeidende departementene til Sosial- og helsedirektoratet. Virksomheten framgår av senterets årsrapport.

BFD bidro sammen med Justisdepartementet og det daværende Helsedepartementet, med midler til virksomheten til Alternativ til vold (ATV). I tillegg ga departementet betydelige midler til prosjektet «Barn som lever med vold i familien» der Senter for Krisepsykologi samarbeider med ATV – se rapport under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet. Det ble i tråd med handlingsplanen innledet et samarbeid mellom NKVTS og ATV for vurdering av ATVs behandlingsopplegg.

Departementet bevilget også et mindre beløp til den eneste, så vidt departementet er kjent med, frivillige mannsorganisasjonen som arbeider forebyggende i forhold til menns vold – Menn mot vold (MMV).

Styrket kvalitet på tilbudene til barn

I 2004 hadde anslagsvis 40 prosent av kvinnene som bodde på krisesentrene med seg barn. En overveiende andel av barna var i aldersgruppen 0-12 år. Departementet er opptatt av at disse barna må få den støtte og hjelp de har krav på både under og etter oppholdet på senteret. Departementet utlyste derfor midler til tiltak for barn på krisesentrene, med vekt på tiltak som kunne utvikle kompetansen blant krisesenteransatte og styrke samarbeidet mellom sentrene og lokale hjelpeinstanser som familievernkontor og barnevern. Det ble delt ut midler til tiltak både i regi av sentre og krisesenterorganisasjoner. Departementet vil vurdere om noen av tiltakene som ble gitt støtte kan egne seg for erfaringsformidling eller lignende.

Bidra til Regjeringens samlede innsats mot handel med kvinner og barn

Arbeidet med oppfølging av regjeringens handlingsplan drives tverrdepartementalt. Det arbeides med å etablere et landsdekkende tilbud til ofre for menneskehandel som er trygge oppholdssteder med nødvendig hjelp i en refleksjonsperiode som er på minst 45 dager.

En døgnbemannet krisetelefon kan hjelpe og veilede ofre for menneskehandel og andre som kommer i kontakt med disse. Det er opprettet et tverrfaglig samarbeidsforum, et pilotprosjekt i Oslo, hvor representanter fra det offentlige og frivillige tjenesteapparatet definerer ansvar og roller for identifisering, henvisning og oppfølging av mulige ofre.

Kompetansehevingstiltak overfor ansatte på krisesentrene vedrørende menneskehandel er igangsatt, det samme gjelder arbeidet med informasjonstiltak.

Det er foreslått at handlingsplanperioden som opprinnelig gikk fra 2003 til 2005 forlenges ut 2008.

God kompetanse på krisesentrene

Krisesentrene har økende pågang fra kvinner med særskilte behov. Kvinner med utenlandsk opprinnelse utgjorde i 2004 om lag 48 prosent av krisesentrenes beboere. Som ledd i utviklingen av krisesentrenes kompetanse på særlige brukergruppers behov, har departementet initiert et prosjekt for utvikling av kompetanse på voldsutsatte etniske minoritetskvinner.

Prosjektet har som siktemål å utvikle krisesentermedarbeidernes og det lokale hjelpeapparatets kompetanse på denne brukergruppen, enten det dreier seg om innvandrerkvinner utsatt for vold i ekteskap med innvandrermenn eller kvinner som er offer for menneskehandel. Prosjektet er toårig og utføres under ledelse av NKVTS. Kompetanseutviklingsprosjektet har tre moduler: Undervisningsopplegg, hospitering på krisesentre med særlig erfaring med voldsutsatte etniske minoritetskvinner og etablering av regionale kompetanseenheter. Prosjektet startet opp i oktober 2004 og avsluttet pilotprosjektfasen i mars 2005 med avvikling av undervisningsopplegget for den første gruppen krisesentre og lokale hjelpeinstanser i Østfold. Prosjektet er et ledd i handlingsplanen Vold i nære relasjoner(2004-2009).

Tilstandsvurdering

Vold, mishandling og overgrep i hjemmet er et stort samfunnsmessig problem med alvorlige konsekvenser for dem som rammes. Vold i hjemmet karakteriseres ofte ved at den gjentas over tid og at gjerningspersonen står i nær relasjon til offeret. Å utsettes for denne form for vold kan medføre alvorlige skadevirkninger. Dette gjelder også barn som ikke selv er direkte utsatt for vold, men som opplever vold i familien.

Krise-, incest- og voldtektssentrene er viktige lavterskelsupplement til det offentlige hjelpeapparatet. Målet for de statlige tilskuddsordningene til drift av krisetiltak er å hjelpe ofrene, samt å bidra til å redusere omfanget av denne type overgrep. Stortinget har vedtatt fortsatt øremerket statstilskudd til disse tiltakene. Ny finansierings- og forvaltningsordning for krise- og voldtektssentrene ble iverksatt fra 1. januar 2005, mens en tilsvarende for incestsentre gjennomføres fra 2006.

Handlingsplanen Vold i nære relasjoner har fortsatt inneværende år. Styrking av samarbeidskompetanse og kunnskap i hjelpeapparatet, å sikre ofre nødvendig bistand og beskyttelse og styrking av behandlingstilbudet til voldsutøveren for å bryte voldsspiralen, er blant de overordnede målene i planen. Særlig viktige tiltak i forhold til BFDs områder har vært arbeidet for å bedre tilgjengeligheten og kvaliteten ved krisesentrene, særskilt i forhold til barn, innvandrerkvinner og funksjonshemmede. Det samme gjelder arbeidet med å styrke krisetiltakenes samhandling med det øvrige hjelpeapparatet.

Krisesentrene

Det finnes 50 krisesentre på landsbasis. Krisesentrene gir et tilbud om midlertidig bosted til kvinner og deres barn som er i en krisesituasjon på grunn av vold. Sentrene gir i tillegg råd, støtte og veiledning og driver forebyggende arbeid og informasjonsvirksomhet, også rettet mot det offentlige hjelpeapparatet.

Krisesentrene er i hovedsak offentlig finansiert. I 2004 var 380 av 433 kommuner med på å finansiere landets krisesentre. Fra og med januar 2005 fikk Bufdir overført ansvaret for forvaltningen av tilskuddsordningen til krise- og voldtektssentrene og for enkelte utviklingstiltak for krisesentrene.

Fra 2003 har det blitt arbeidet med å forbedre statistikken over aktiviteten ved krisesentrene. Statistikken for 2004 omfatter ikke alle sentrene, men hovedtrekkene presenteres i tabellen nedenfor.

Kvinner med barn har lengre oppholdstid på sentrene enn kvinner uten barn. Vel halvparten av barna som var på krisesentrene i 2004 var fem år eller yngre.

De fleste kvinnene som kommer til krisesentrene har vært utsatt for vold over lengre tid. I 2004 oppga seks prosent at de kom til senteret på grunn av en engangshendelse, 26 prosent hadde vært utsatt for flere voldsepisoder i løpet av det siste året, mens de øvrige kvinnene hadde vært utsatt for gjentatt vold over flere år. 70 prosent av kvinnene var gift eller samboende med voldsutøver.

Barn står for nærmere halvparten av alle overnattingsdøgn på krisesentrene. Disse har i stor grad vært vitne til vold mot mor, noen har også selv vært utsatt for vold. Sentrenes barnefaglige kompetanse om og tilbud til barn er varierende. Krisesentrene har hatt anledning til å søke om midler til tiltak for barn ved krisesentrene. Bufdir har fordelt om lag 615 000 kroner til ulike kompetansehevende og trivselsfremmede tiltak gjennom ordningen.

Det er fortsatt få krisesentre som er tilgjengelige for kvinner med nedsatt funksjonsevne eller redusert førlighet, selv om flere krisesentre har bedret tilgjengeligheten for disse gruppene de siste årene. Husbankens ordning for utbedringslån ble i 2004 utvidet til også å omfatte krisesentre med botilbud for å bedre betingelsene for ombygging og utbedring av krisesentre som har behov for dette. Lån skal også kunne gis til nybygg. Nettverk for kvinner med funksjonshemming og Krisesentersekretariatet er i ferd med å skrive en rapport om kommunenes hjelpetilbud til voldsutsatte kvinner med nedsatt funksjonsevne.

Incestsentrene

Det finnes i dag 18 incestsentre fordelt på 15 fylker. Enkelte krisetiltak driver kombinert krise- og incestsenter. Incestsentrene er primært et støttetilbud på dagtid for voksne som har opplevd seksuelle overgrep og pårørende til utsatte barn og ungdommer. Flere incestsentre gir imidlertid også tilbud til barn og unge. Incestsentrenes mål er å gi råd, støtte og hjelp til brukerne, basert på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Mange sentre driver også med forebyggende arbeid og informasjon og rettledning til andre instanser som arbeider på fagfeltet. Incestsenteret i Vestfold har også døgnåpen hjelpetelefon og et botilbud. Incestsentrene får i større grad enn krisesentrene økonomisk støtte på regionalt nivå. I 2004 finansierte kommunene 35 prosent av sentrenes drift, men det regionale nivået dekket om lag ni prosent (helseforetakene 5 prosent og fylkeskommunene 4 prosent).

Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO) er incestsentrenes interesseorganisasjon. 16 av sentrene er medlemmer. Organisasjonen arbeider bl.a. for kompetanseheving, distribusjon av informasjon og kunnskapsutveksling mellom sentrene. Det synes å være behov for en fellesorganisasjon som FMSO for sentrene.

Mål og strategier

For 2006 prioriteres følgende mål:

Et godt tilbud til brukerne av krise- og incestsentrene

Mer helhetlig kompetanse på volds- og traumefeltet på regionnivå

Forvaltningen av statstilskuddet og utviklingsoppgaver knyttet til incestsentrene vil bli lagt til Bufdir fra januar 2006, på samme måte som for krise- og voldtektssentrene. Etaten har fra før ansvar for barnevern og familievern. En samordning og kompetanseutveksling mellom disse sektorene vil styrke arbeidet mot vold som helhet. Videre vil forvaltningen gjennom Bufdir kunne gi en bedre samhandling i forhold til helseregionene.

Incestsentrenes selvhjelpsbaserte lavterskeltilbud synes å være et særlig viktig supplement til primær- og spesialisthelsetjenesten. I St.meld. nr. 13 (2004-2005) Om incestsentra – tilbod, finansiering og forvaltning vises det til at det potensialet for bedre hjelp til brukerne som ligger i et samarbeid mellom incestsentrene og helsetjenesten må utnyttes bedre. Videre uttales det at incestsentrene kan være en av flere viktige samarbeidspartnere for helseforetakene når det gjelder å oppfylle målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse, og at det er viktig at incestsentrene blir trukket med i det videre arbeidet som følger av Nasjonal plan for satsing på selvhjelpsarbeid.

Opprettelsen av regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i hver av de fem helseregionene i 2006 har som mål å styrke den regionale kompetansen på volds- og traumefeltet permanent. De regionale ressurssentrene skal bidra til bedre og mer helhetlige tjenester ved å bistå hjelpeapparatet med kompetanseutvikling, informasjon, veiledning og etablering av nettverk mellom relevante samarbeidsparter i hver region. Krisetiltakene vil også nyte godt av dette.

Prosjektet «Barn som lever med vold i familien» skal bidra til kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning på familievernkontorene i prosjektet, og deres samarbeidspartnere på lokalt og regionalt nivå.

God tilgjengelighet for brukere med spesielle behov

Foreliggende kunnskap indikerer en sammenheng mellom nærhet til et krisesentertilbud og bruken av tilbudet (jf. bl.a. VISTA – rapport, 2004). Som en del av handlingsplanen Vold i nære relasjoner gjennomfører Bufdir i 2005 et tiltak for å kartlegge tilgjengeligheten til krisesentre for kvinner i hele landet, herunder reiseavstand til nærmeste krisesenter. Tilgjengeligheten for brukere med spesielle behov vil også bli kartlagt. Det har lenge vært et mål å tilrettelegge krisesentrene bedre for voldsutsatte kvinner med nedsatt funksjonsevne. Også sett i sammenheng med regjeringens øvrige satsing på tiltak for funksjonshemmede, er dette et viktig mål.

Husbankens ordning med utbedringslån omfatter krisesentrene. Bufdir og Husbanken vil bidra til å gjøre ordningen bedre kjent blant krisesentre og vertskommuner.

Det vil bli laget en plan for geografisk dekning når det gjelder incestsentrene, med sikte på et bedre samlet tilbud til brukere over hele landet, også menn.

God kvalitet på tilbudene til innvandrerkvinner og barn ved krisesentrene

Som et av tiltakene i handlingsplanen Vold i nære relasjoner har NKVTS fått i oppdrag å utvikle og gjennomføre et kompetansehevingsprogram for krisesentrene og deres samarbeidspartnere. I programmet inngår fylkesvise kurs over to dager om arbeid med kvinner med innvandrerbakgrunn, med påfølgende veiledning og hospitering ved krisesentre som har særskilt erfaring på området. Kompetansetiltaket skal sluttføres og evalueres i 2006.

Departementet ønsker et fortsatt økt fokus på kvaliteten på tilbudet til barn ved krisesentrene. Barna trenger derfor spesiell oppmerksomhet og omsorg, og muligheter for utfoldelse og normalt hverdagsliv. Bufdir vil også i 2006 gi krisesentrene anledning til å søke om spesielle midler til tiltak for barn, i form av kompetanseutviklingstiltak for egne ansatte, og tiltak som skal gi økt trivsel og stimulering blant barna. Et regionalt pilotprosjekt for utprøving av samarbeidsmodeller og samarbeidsrutiner mellom krisesentrene, barnevern og familievern for å styrke den barnefaglige kompetansen på krisesentrene vil bli videreført og evaluert i 2006. Bufdir vil ut fra erfaringene fra prosjektet vurdere hvordan erfaringsoverføring og videreutvikling kan skje.

Implementere ny finansieringsordning med 80 prosent statlig finansiering for incestsentrene

Ny finansieringsordning som ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av St. meld.nr.13 (2004-2005) Om incestsentra – tilbod, finansiering og forvaltning iverksettes fra 1. januar 2006.

Som en oppfølging av stortingsmeldingen om incestsentrene har departementet også satt i gang arbeidet med å utrede hvordan en landsdekkende hjelpetelefon for incestofre skal organiseres. Når utredningen foreligger, vil departementet foreslå en konkret organisering og lokalisering av hjelpetelefonen. Utredningen skal foreligge høsten 2005. Det vil bli iverksatt døgnåpen telefon i løpet av 2006.

Nær kontakt med det lokale hjelpeapparatet er viktig for kvaliteten på det tilbudet brukerne får under og etter krisesenteroppholdet. At forvaltningen av statstilskudd og utviklingsoppgaver knyttet til krisesentrene er lagt til Bufdir, som fra før har forvaltningsansvar for familievernet og det statlige barnevernet, skal bidra til ytterligere samarbeid, samordning og faglig utvikling av disse tjenestene. Dette gjelder også incestsentrene når forvaltningen fra 2006 flyttes til Bufdir.

Mindre vold mot kvinner og barn

Gjennomføre tiltak i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel

I juni 2005 ble Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2005-2008)lagt fram. Regjeringens fornyede innsats har fokus på forebygging av denne organiserte kriminaliteten, bl.a. gjennom internasjonalt samarbeid. Arbeidet for å tilby beskyttelse og bistand til ofrene fortsetter i samarbeid mellom departementene og med aktuelle organisasjoner. Arbeidet vil bygge på erfaringer og kunnskap tilegnet gjennom første handlingsplanperiode. BFD har bl.a. ansvar for å iverksette informasjonstiltak for å bidra til å minske etterspørselen etter seksuelle tjenester. Når det gjelder annet arbeid mot vold mot kvinner og barn vises det til omtale under andre delmål om oppfølging av regjeringens handlingsplan Vold i nære relasjoner.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 840 Krisetiltak

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Da het kapitlet Familievern og konfliktløsning.

Et faglig styrket familievern tilpasset familiens behov

Økt kunnskap og kompetanse i familievernet

Planen Kompetansetiltak for familievernet ble videreført. Det ble gitt støtte til diverse prosjekter i metodeutvikling, kompetanseheving og samarbeidsprosjekter mellom familievern og barnevern.

Driftsstøtten til de to organisasjonene i familievernet, Kirkens Familievern og Offentlige Familievernkontorers Organisasjon, ble videreført. Sistnevnte organisasjon ble nedlagt 31. desember 2004.

Departementet finansierte den årlige fagkonferansen for familievernet, som ble arrangert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Styrking av det helhetlige forebyggende familiearbeidet

Det ble utarbeidet et strategidokument for familievernet med klar vektlegging av det forebyggende arbeidet. I tillegg til rådgivning og behandling er det utadrettede forebyggende arbeidet et viktig bidrag til å redusere samlivskonflikter og samlivsbrudd og styrke kvaliteten i familieliv og nære relasjoner.

Departementet finansierte en informasjonsvideo om barns reaksjoner på samlivsbrudd, med råd til foreldre om hvordan man best ivaretar barnas behov i en bruddsituasjon. Videoen er distribuert til alle landets familievernkontorer og er til utlån for klienter og i forbindelse med mekling.

Godt samarbeid med barnevern og andre tilgrensende tjenester

En felles forvaltningsordning for familievernet og barnevernet legger til rette for styrket samarbeid mellom tjenestene. Det er igangsatt samarbeid og fagutveksling mellom familievernet og fagteamene i barnevernet. Det ble gitt støtte til en konferanse om hvordan ulike deler av hjelpeapparatet kan samarbeide i forhold til barn med vanskelige oppvekstvilkår.

En godt dokumentert og allment kjent tjeneste

Pålitelig statistikk til rett tid

Statistikken for familievernet blir utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Det ble foretatt endringer og forbedringer i familievernets statistikkrapportering og gjort forberedelser til forenklede elektroniske rutiner for denne.

Bedret intern og ekstern informasjon

Det ble opprettet eget nettsted for Bufdir og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) med lett tilgjengelig informasjon om familievernet. Det er utført et omfattende arbeid for å etablere et felles intranett for alle familievernkontorer. Familievernets kompetansekatalog ajourføres og legges ut på familievernets intranett tidlig i 2006.

En arbeidsgruppe laget utkast til en overordnet informasjonsstrategi for familievernet. Hensikten er å øke den allmenne bevissthet om familievernets tilbud og senke terskelen for å søke hjelp.

Et bedret tilbud for familier med spesielle behov

Samlivsveiledning til familier med funksjonshemmede barn

Det 3-årige prosjektet «Hva med oss? – samlivsveiledning for foreldre med funksjonshemmede barn» var et ledd i regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede som ble avsluttet i 2004, men tiltaket er videreført i 2005. Prosjektet har hatt som oppgave å utvikle og gjennomføre spesielt tilrettelagte samlivskurs for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet har bidratt til en styrking av kompetanse og nettverksarbeid innen ulike fagtjenester som arbeider med barn med funksjonshemninger.

I 2004 ble det avholdt 31 kurs for foreldre med til sammen 284 par (568 foreldre) og 36 kurs for fagfolk med til sammen 532 deltakere.

Bedret kompetanse på og tilbud til familier med minoritetsbakgrunn

Departementet ga støtte til kartlegging av familievernets kompetanse og tilbud til minoritetsetniske familier. Departementet ga også støtte til prosjekter av forebyggende, informativ karakter overfor innvandrermiljøer, herunder et prosjekt som gjennomføres i nær kontakt med disse for bl.a. å:

• øke kunnskapsnivået i innvandrerfamilier om lover, regler og normer for familieliv i Norge

• høyne kompetansen i minoritetsmiljøene om forebyggende familiearbeid

• redusere vold mot kvinner og familier

Bedret kompetanse på og tilbud til familier med voldsproblematikk

For å styrke kompetansen i hjelpeapparatet om vold mot barn i nære relasjoner, tok departementet initiativ til et treårig prosjekt «Barn som lever med vold i familien» som er et tiltak i regjeringens handlingsplan Vold i nære relasjoner (2004-2007). Prosjektet ble iverksatt som et samarbeid mellom Alternativ til vold (ATV) og Senter for krisepsykologi i Bergen (jf. omtale og mål med prosjektet under kap. 854 Tiltak i barne - og ungdomsvernet). Familievernkontorene har en sentral rolle i prosjektet. Det ble etablert et nært samarbeid med Bufdir om kunnskapsformidling til familievernet og det ble opprettet kontakt med ulike familievernkontorer over hele landet. I tillegg ble det etablert et samarbeid med tilliggende barneverntjenester og krisesentre med tanke på å heve kompetansen i disse tjenestene. Det ble utarbeidet et opplegg for kompetanseheving i fagteamene i Bufetat. Det ble opprettet kontakt med krisesentrene med tanke på å utarbeide en samtaleguide og for å tilby behandling til de barna som trenger det. Prosjektet «Barn som lever med vold i familien» har også hatt fokus på å styrke samarbeidet mellom de ulike instansene. I tillegg til dette har prosjektet hatt fokus på det kliniske arbeidet med barn som utsettes for vold i familien for å kunne systematisere og dokumentere kliniske erfaringer. Det ble utformet kartleggingsmetodikk og –verktøy og veiledningsmetodikk.

Et tilgjengelig og kvalitetsmessig godt meklingsapparat

Tilbud om mekling innenfor to timers reiseavstand og ventetid som ikke overstiger tre uker

Meklingsapparatet er fylkesvis tilpasset slik at det skal være geografisk tilgjengelig for alle uten vesentlig ventetid, og partene skal kunne velge meklingsinstans. Det er en adgang for partene til å få dekket reiseutgifter på steder i landet hvor det er lang reisevei til nærmeste mekler.

Det ble utført 13 978 meklinger. Dette er om lag 300 flere meklinger enn året før. 63 prosent av meklingene var i forbindelse med separasjon og skilsmisse. 37 prosent var meklinger forut for barnefordelingssaker ved domstoler eller av fylkesmannen (fram til 1. april 2004).

Familievernet utgjør grunnstammen i meklingsapparatet. I tillegg har fylkesmennene oppnevnt prester, ansatte ved sosial- og helseinstitusjoner, advokater og psykologer som meklere. Familievernet utførte 8 785 meklinger på landsbasis. Familievernets andel av meklingene varierer i fylkene fra 99 prosent til 43 prosent. Hver mekling tok i gjennomsnitt to timer. Dette tallet holder seg stabilt.

I 18 prosent av sakene fikk partene time den samme uken som de bestilte mekling. Meklingsinstansene forsøker å tilby partene meklingstime i løpet av tre uker. At 26 prosent måtte vente mer enn tre uker, skyldtes i 42 prosent av tilfellene at det ikke passet for partene å møte til den timen de ble tilbudt og 51 prosent skyldtes mekler. I syv prosent av tilfellene skyldtes det utenforliggende forhold. I enkelte fylker er det stor pågang ved familievernkontorene som medføre lengre ventetid. Tallene er basert på meklingsstatistikken som utarbeides av Statistisk Sentralbyrå. Det er til dels store variasjoner i ventetiden mellom fylkene og også mellom kontorene.

Kontinuerlig opplæring av meklingskorpset i fylkene

For å sikre et godt kvalifisert meklingsapparat ble det gitt midler til opplæring av nye meklere og faglig oppfølging av allerede oppnevnte meklere. Fylkesmannsembetene arrangerer fylkesvis minst én faglig samling for meklerne i året.

Det ble bevilget midler til et etterutdanningstilbud i konflikthåndtering og mekling i regi av Diakonhjemmets høgskole. Utdanningen tar sikte på å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger til konflikter, konflikthåndtering og mekling, der hovedvekten legges på erfaringer fra familiemekling. Det blir lagt vekt på formidling av kunnskaper og ferdigheter fra ulike meklingsteorier- og metoder som er nyttige verktøy for å utvikle forståelse og ferdigheter i konflikthåndtering og mekling.

Redusere konfliktnivået etter samlivsbrudd

En mer målrettet meklingsordning

I desember 2004 ble forslag om endringer i meklingsordningen sendt på høring. Forslaget går ut på at samboere med felles barn under 16 år skal være forpliktet til å møte til mekling ved samlivsbrudd. Begrunnelsen er at barn bør behandles så likt som mulig uavhengig av om foreldrene har valgt samboerskap eller ekteskap. Høringsnotatet foreslo å lovfeste i barnetrygdloven at meklingsattest må legges frem før utvidet barnetrygd skal kunne tilstås etter samlivsbrudd mellom samboere med felles barn under 16 år. Forslagene er fulgt opp i Ot.prp. nr. 103 (2004-2005) som ble oversendt Stortinget i juni 2005.

Metodeutvikling i forbindelse med mekling i vanskelige saker

Etter oppdrag fra departementet utga Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo høsten 2004 en rapport med gjennomgang av litteratur om mekling. Rapporten munnet ut i en anbefaling av temaer som bør prioriteres ved videre forskning/utvikling vedrørende mekling i saker som er spesielt konfliktfylte.

Sikre barns rettigheter etter samlivsbrudd

Iverksette endringer i barneloven om nye saksbehandlingsregler og høring av barn i barnefordelingssaker

De nye saksbehandlingsreglene i barneloven trådte i kraft 1. april 2004. For å sikre en god iverksettelse utarbeidet departementet, i samarbeid med Dommerforeningen, Advokatforeningen, Norsk Psykologforening og Domstolsadministrasjonen, en veileder og arrangerte kurs i Oslo, Bergen og Tromsø som rettet seg mot alle aktørene i barnefordelingssaker (dommere, advokater og sakkyndige). Departementet har videre utarbeidet to nye brosjyrer i forbindelse med lovendringene. Den ene gir informasjon til barn om deres rett til å bli hørt og har tittelen «Hva med min mening da?», mens den andre retter seg mot foreldre og informerer bl.a. om deres plikt til å gi barn mulighet til å uttale seg. Den har tittelen «Barn og samlivsbrudd.»

Lovverk som ivaretar barnets tarv under vanskelig samvær

Som et ledd i satsingen på utviklingen av positive familiestrukturer og bekjempelse av vold i nære relasjoner, fikk en interdepartemental arbeidsgruppe i oppgave å drøfte problemstillinger og foreslå tiltak i forhold til påstander om overgrep i barnefordelingssaker, vern av trusselutsatte kvinner og barn (fiktiv identitet og sperret adresse) og krisesentre og taushetsplikt, samt foreldreansvar ved dødsfall. Arbeidsgruppen avga sin rapport i februar 2004. Rapporten ble sendt på høring med høringsfrist 2. juli 2004. Forslagene i rapporten er fulgt opp i Ot.prp. nr. 103 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 111 (2004-2005).

Et tidsriktig barnebidragsregelverk

Videreføre arbeidet med å evaluere nytt regelverk – St.meld. i 2005

Den nye bidragsordningen trådte i kraft 1. oktober 2003. Per 1. oktober 2004 var også perioden for overgangsregler ute, og om lag 7 176 barn fikk sine bidrag justert som følge av dette. Stortinget har gjentatte ganger understreket betydningen av den løpende evalueringen av endringene. Fore­løpige erfaringer ble gitt i en forholdsvis grundig omtale i St. prp. nr. 1 (2004-2005) for BFD. En egen melding om virkningene av den nye bidragsordningen vil bli forelagt Stortinget ved årsskiftet 2005/2006. Denne vil drøfte regelverket i forhold til målene om riktigere bidrag i forhold til behov, flere private avtaler og utviklingen i foreldresamarbeidet.

Som et ledd i evalueringen av den nye bidragsordningen har SSB gjennomført en undersøkelse om samvær i delte familier. Resultatene ble publisert våren 2004 bl.a. gjennom tre artikler i Samfunnspeilet. Titlene på artiklene gir en viss indikasjon på funnene i undersøkelsen; «Mer faktisk enn avtalt samvær», «Far har blitt viktigere, men mor er fortsatt viktigst» og «Hva svarer far og hva svarer mor?» Da resultatene av denne undersøkelsen med data fra høsten 2002 ble sammenlignet med en tidligere samværsundersøkelse i 1996, var konklusjonen at samværsforeldrene i 2002 var litt mer sammen med barna sine enn samværsforeldrene i 1996, men forskjellene var ikke store. Høsten 2004 ble det samlet inn data til en tilsvarende samværsundersøkelse som kan si noe om eventuelle endringer i samværsmønstrene etter innføringen av det nye bidragsregelverket. Resultatene av denne undersøkelsen vil bli redegjort for i den tidligere omtalte stortingsmeldingen.

Departementet finansierte i 2004 også andre undersøkelser om forholdene i delte familier, bl.a. prosjektet «Samværsfedrenes situasjon – økonomiske og normative problemstillinger» (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og en undersøkelse av økonomien i familiene med datamateriale fra SSB. Endelige resultater ventes først ved utgangen av 2005. Videre har departementet i løpet av året samarbeidet med Rikstrygdeverket om å utarbeide god løpende statistikk på bidragsområdet. Utvikling av den administrative statistikken Rikstrygdeverket fører som ledd i sitt løpende arbeid med disse sakene, kan også gi mye informasjon om bl.a. de økonomiske forholdene i disse familiene på makroplan. Forskningsprosjektene ble finansiert over kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Aktivitetene omtalt ovenfor vil bidra til god kunnskap om det nye bidragsregelverket, som departementet vil videreformidle til Stortinget i den planlagte stortingsmeldingen.

Tilstandsvurdering

Det har aldri vært registrert så høye skilsmissetall som i 2004. I 2004 var det 11 600 barn under 18 år som opplevde at foreldrene skilte seg. Dette er flere enn året før. De fem siste årene er det til sammen 55 200 barn under 18 år som har opplevd at foreldrene skilte seg. I tillegg kommer barn av samboere som går fra hverandre som det ikke finnes årlig statistikk over.

Det bor vel en million barn under 18 år i Norge (1 088 000 per 1. januar 2005). Barn og unge utgjorde dermed 24 prosent av befolkningen ved siste årsskifte. Andelen barn som bodde med begge foreldrene var 75 prosent per 1. januar 2004. 60 prosent bodde med gifte foreldre og 15 prosent med samboerforeldre. Videre bodde 17 prosent av barna bare med mor, tre prosent bare med far, fire prosent med mor og stefar og en prosent med far og stemor. Andelen som ikke bor med begge foreldre, har økt fra 18 til 25 prosent siden 1989. Denne statistikken viser ikke hvor mange barn som bor like mye hos hver av foreldrene (delt bosted) fordi hver person kun kan være registrert bosatt på en adresse. Utvalgsundersøkelser antyder at delt bosted kan gjelde for mellom fire og ti prosent av barna. Søskenforholdene er mer varierte i dag enn for ti år siden. Fortsatt bor likevel 85 prosent av barna sammen med bare helsøsken.

Stortinget behandlet i juni 2005 Ot. prp. nr. 82 (2003-2004) om felles foreldreansvar for samboende foreldre. Stortinget vedtok også endringer i barnelovens regler om farskap, jf. Innst.O.nr. 84 (2004-2005). For å iverksette endringene i barneloven om farskap og felles foreldreansvar for samboende foreldre fra 1. januar 2006, vil departementet høsten 2005 i samarbeid med Rikstrygdeverket utarbeide nye forskrifter, endringer i bestående forskrifter og blankettmateriale.

Departementet vil i løpet av 2005 tilby kurs for alle aktørene i barnefordelingssaker for retten hvor det fokuseres spesielt på forståelsen av og håndteringen av tyngre barnefordelingssaker hvor det er påstander om vold og overgrep.

Det er behov for mer forskning om meklingsprosesser i spesielt konfliktfylte saker, som påpekt i rapport fra Universitetet i Oslo. Departementet vil i løpet av 2005 igangsette slik forskning.

Bidragsreformen har, som forutsatt av Stortinget, blitt fulgt nøye, og enkelte mindre endringer er gjennomført. Reguleringstidspunktet for endringer i satser og indeksering er fra og med 2005 satt til 1. juli hvert år.

Et viktig siktemål med reformen var å tilpasse bidragsregelverket til de endringene i familiemønsteret vi har vært vitne til de siste tiårene, med bl.a. større likhet i mors- og farsrollen. Reformen hadde også som mål å bidra til et godt samarbeid mellom foreldrene og mer samvær mellom barnet og den av foreldrene barnet ikke bor sammen med. Både samværsfradraget og bidragsevnevurderingen av bidragspliktige før bidraget fastsettes, er ment å skulle bidra positivt til dette og styrke likestillingen mellom foreldrene.

Mål og strategier

For 2006 prioriteres følgende mål:

Et tilgjengelig og kvalitetsmessig godt meklingskorps

Tilbud om mekling der ventetiden ikke overstiger tre uker

Departementet har satt som mål at det som hovedregel ikke skal være mer enn tre ukers ventetid for å komme til mekling, og at meklingsapparatet skal være så godt utbygd at foreldrene skal ha tilbud om mekling innenfor to timers reisevei fra siste felles bopel.

Opplæring av meklingskorpset i fylkene

Viktige oppgaver vil være opplæring av nye meklere og faglig oppfølging av meklere som allerede er oppnevnt. En annen viktig oppgave er å utvikle metoder for rådgivning og støtte til familier med store konflikter, særlig i forbindelse med skilsmisse.

En målrettet meklingsordning

Gi et bedre tilbud til foreldre med høyt konfliktnivå

I Ot. prp. nr. 103 (2004-2005) foreslår regjeringen endringer i meklingsordningen slik at det blir én time obligatorisk mekling samtidig som rammene for frivillig mekling utvides. Foreldrene skal oppfordres til inntil tre nye timer med mekling hvis de ikke er enige etter den obligatoriske meklingen. Dersom mekler finner det hensiktsmessig, skal foreldrene tilbys ytterligere tre timer. I tilfeller hvor det er mulighet for foreldrene å komme fram til en avtale, kan de altså motta inntil syv timer med mekling.

Det er et mål å styrke meklingsordningen i tunge, konfliktfylte saker, og meklernes kompetanse må heves for å kunne yte best mulig hjelp til foreldrene, jf. plan for kompetanseutvikling i familievernet, omtalt under kap. 842 Familievern.

Innføre obligatorisk mekling for samboere med felles barn

Følge opp Stortingets eventuelle tilslutning til forslag i Ot. prp. nr. 103 (2004-2005) om at samboere med felles barn under 16 år skal være forpliktet til en times mekling ved samlivsbrudd på samme måte som ektepar. Videre å lovfeste i barnetrygd­loven at meklingsattest må legges fram før utvidet barnetrygd skal kunne tilstås ved samlivsbrudd mellom samboere med felles barn under 16 år.

Ivaretakelse av barns rettigheter etter samlivsbrudd

Iverksette lovendringer som beskytter barn mot vold og overgrep

I Ot. prp. nr. 103 (2004-2005) er det foreslått endringer i barneloven slik at det presiseres at ved avgjørelsen av saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, skal det tas hensyn til at barnet ikke må utsettes for overgrep. Det er videre foreslått en lovendring hvor det framgår at dersom samvær ikke er til barnets beste, må retten avgjøre at det ikke skal være samvær. Det er også foreslått at Bufdir på regionalt nivå får en lovpålagt plikt til å oppnevne tilsynsperson i særlige tilfelle hvor tilsyn settes som vilkår for samvær. Forslagene tar også sikte på at omsorgssituasjonen for barnet skal bli bedre ivaretatt i de tilfelle en forelder har behov for beskyttelsestiltak som sperret adresse eller fiktiv identitet. Med samme formål er det også foreslått at sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær skal kunne reises for Oslo tingrett istedenfor barnets hjemting, slik at trusselutsattes adresse ikke oppspores, der barnet bor på sperret adresse eller det foreligger vurdering av fiktiv identitet som beskyttelsestiltak. Det er også foreslått at en forelder som ikke har hatt foreldreansvar og som er siktet for å ha forvoldt den annen forelders død, ikke automatisk skal få foreldreansvaret. Dersom gjenlevende har hatt foreldreansvar før dødsfallet er det foreslått at tingretten skal fatte foreløpig avgjørelse om foreldreansvaret.

Evaluere de nye saksbehandlingsreglene i barneloven

Lovendringene i barneloven som trådte i kraft 1. april 2004, innebærer nye oppgaver og rolleutfordringer i rettsprosessen både for dommere, advokater og sakkyndige. Senking av aldersgrensen til syv år for høring av barn setter økt fokus på hvor viktig det er at barns synspunkter kommer fram på en måte som både er juridisk og barnefaglig forsvarlig. Departementet vil evaluere de nye reglene for å se om hensynet til barnets beste blir ivaretatt på en god måte.

God kompetanse for advokater, sakkyndige og dommere som behandler saker etter barneloven

Departementet har gjennomført en rekke kompetansehevingstiltak i forbindelse med nye saksbehandlingsregler i barneloven, eksempelvis kurs for advokater, sakkyndige og dommere. For at reglene skal fungere til barnets beste, vil departementet bidra til fortsatt kompetanseheving.

God kunnskap og informasjon om barn og samlivsbrudd

Departementet legger stor vekt på å gi god informasjon om relevant lovgivning og om ulike ordninger for barnefamiliene ved oppdaterte brosjyrer og nettsider.

Prosjektet «Barns og foreldres erfaringer med delt bosted» ble påbegynt i 2004 og skal avsluttes i 2006. Prosjektet vil gi ny kunnskap og viktig informasjon om hva de som har delt bosted selv synes. Blant mange foreldre oppstår det konflikter etter et samlivsbrudd. Gjennom dette prosjektet vil vi få kunnskap om hvorvidt delt bosted kan være et konfliktdempende element. Prosjektet vil også gi omfattende kunnskap om hva barna synes om det å ha delt bosted.

Et tidsriktig barnebidragsregelverk

Følge opp stortingsmeldingen som evaluerer 2003-reformen

Departementet vil legge fram en egen stortingsmelding om evaluering av bidragsordningen ved årsskiftet 2005/2006. Den foreløpige evalueringen, jf. Resultatrapport, tyder på at samvær og brukertilpasning blir viktige spørsmål i meldingen. Stortingsmeldingen vil også inneholde en egen drøfting av regelverket i et likestillingsperspektiv. Meldingen og Stortingets behandling av denne vil bli fulgt opp med eventuelle regelverksendringer.

God kunnskap på barnebidragsfeltet

En god bidragsstatistikk fra Rikstrygdeverket vil være en viktig kunnskapskilde på området. Samtidig krever et økende antall private avtaler at feltet også følges opp med forskning.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Da het kapitlet Statlig forvaltning av familievernet.

Styrke og videreutvikle kompetanse og tilbud i familievernet

Likeverdig tilbud i regionene

Familievernkontorene er av svært ulik størrelse fra vel to stillinger til nærmere 20. De dekker forskjellige geografiske områder, fra avgrensede bydeler til et helt fylke. Det var små forskjeller mellom de fem regionene i gjennomsnittlig ventetid for å få time ved familievernkontorene. Tall fra hele 2004 viser at ventetiden i alle regioner lå på et gjennomsnitt på om lag 20 dager med unntak av region Nord som hadde noe lavere ventetid. Byer som for eksempel Trondheim, Bergen, Stavanger, Drammen og til dels Oslo hadde ventelister over gjennomsnittet.

Bedre kvalitetssikring av tjenestene

Bufetat har opprettet et fagnettverk med de fem regionale familievernlederne og direktoratet. Nettverket tar opp felles faglige og administrative problemstillinger i familievernet.

Rapportering til direktoratet viser at regionene har vektlagt ulike virkemidler for å kvalitetssikre tjenesten. Det er et mål at alle terapeuter ved kontorene skal ha minimum to års videreutdanning i familieterapi. De fleste fast ansatte har, eller er i ferd med å skaffe seg slik videreutdanning. Kvalitetssikring blir også ivaretatt gjennom systematisk bruk av evaluering ved enkelte kontorer.

Satsing på forebyggende familiearbeid

Utadrettet forebyggende familiearbeid er en viktig del av familievernets virksomhet. Familievernet avholdt i løpet av 2004 et betydelig antall kurs både for foreldre og for annet fagpersonell ved for eksempel helsestasjoner og høgskoler. Familievernet utførte også veiledninger av private eller andre offentlige etater og andre utadrettede tiltak. Regionene fulgte opp de nasjonale satsingene på ulike typer samlivskurs. Det ble etablert gruppetilbud for innvandrerforeldre, og familievernet deltok i PMTO (Parental Management Training Oregon)-prosjekt og i opplæring av PMTO-terapeuter. I tillegg deltok flere familievernkontorer i prosjektet «Barn som lever med vold i familien». Familievernet var også sentralt med i det treårige prosjektet «Hva med oss? - samlivsveiledning til foreldre som har funksjonshemmede barn», hvor det var fagpersoner fra familievernet ansatt i prosjektet i alle fem regioner.

Administrativ effektivisering og bedre utnyttelse av ressursene

Bufdir har som hovedoppgave å gi barn, unge og familier som trenger det, hjelp og støttetiltak med høy kvalitet uansett geografisk plassering i Norge. Felles forvaltningsordning for barnevernet og familievernet gir administrative besparelser og legger til rette for effektiv ressursutnytting og godt samarbeid mellom de to tjenestene.

Økt fokus på kommunikasjon og informasjon internt og eksternt og utvikling av et bedre informasjonssystem

Høsten 2004 startet arbeidet med å integrere de statlige og kirkelige familievernkontorene i ett felles nettverk. Familievernet fikk samme IKT-løsning som barnevernet. Dette har gitt en langt mer effektiv kommunikasjon. Implementeringen ble sluttført i mars 2005. Det har også vært arbeidet med å tilpasse familievernets dataprogram til en ny felles IKT-løsning for hele tjenesten. Fra og med annet halvår 2004 ble det sendt ut ukentlige nyhetsbrev fra direktoratet via regionkontorene til alle familievernkontorene. Regionkontorene har drevet utadrettet informasjonsarbeid gjennom pressemeldinger, fagartikler i ulike medier og gjennom informasjonsmøter og standsvirksomhet. Videre har regionene utarbeidet eller bidratt til utarbeidingen av faginnslag til tidsskrift, dagspresse og til TV-programmer. Det ble avholdt informasjonsmøter og stands om familievernet gjennom året.

Tilstandsvurdering

Familievernet er en spesialtjeneste med familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Tjenesten reguleres av lov om familievernkontorer og forvaltes av Bufetat. Departementet setter rammer og mål for virksomheten og ivaretar den strategiske styring gjennom etatsstyring av Bufdir. Tjenesten består av 63 familievernkontorer spredd over hele landet. Av disse er 38 kontorer statlige og 25 er kirkelige. Bufetat som statens myndighetsutøver på området familievern, gir tilskudd til driften ved de kirkelige kontorene. Staten yter full dekning for de kirkelige kontorenes tjenester, som er underlagt lov om familievernkontorer på samme måte som de offentlige kontorene. De kirkelige familievernkontorene vil fortsatt utgjøre en viktig del av det samlede tjenestetilbudet. Driftsavtalene mellom de kirkelige kontorene og Bufetats regionkontorer er viktige instrumenter for myndighetsutøvelse, god samhandling og dimensjonering av tjenesten totalt sett.

Departementet ser et behov for, i samarbeid med Kirkens familievern, å drøfte nærmere hvordan de «to spor» innenfor familievernet skal ivaretas.

Kapasitet

Familievernet er grunnstammen i tilbudet om hjelp i forbindelse med familiekonflikter og parproblemer. Det er varierende dekningsgrad for familieverntjenesten i ulike deler av landet. Departementet ønsker en utjevning av disse skjevhetene. Lang reiseavstand til familievernkontorene og lang ventetid bidrar til å heve terskelen for å ta kontakt dersom man trenger hjelp og veiledning. Den samlede kapasiteten i familievernet bør styrkes slik at tjenesten blir bedre i stand til å møte de utfordringene den står overfor. En styrking trenger ikke nødvendigvis skje ved etablering av nye kontorer, men gjennom å øke bemanningen ved eksisterende kontorer og ved etablering av utekontor. Familievernkontorene bør ha en viss størrelse (fire til fem fagpersoner) for å holde høy faglig kvalitet og ikke bli for sårbare.

Kompetanseutvikling

Kvalitetssikring av tjenestetilbudet er avhengig av kontinuerlig kompetanseutvikling. Bufdir har et særlig ansvar for å opprettholde høy faglig kompetanse i familievernet, samt ivareta den tverrfaglige sammensetningen av personalet som kjennetegner tjenesten. Dette skal ivaretas bl.a. ved å gi tilbud om kompetanseutvikling for tjenestens ulike grupper av personale. Bufdir utvikler et tilbud om lederopplæring for lederne ved familievernkontorene. Bufdir følger også opp prioriterte mål i Kompetanseplanen for familievernet.

Forebyggende arbeid

Familievernet har en viktig rolle i det forebyggende familiearbeidet. Å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom har vært et overordnet familiepolitisk mål i flere tiår. For å oppnå dette, forutsettes det et bredt tverretatlig samarbeid mellom ulike instanser, som barnevern, skolesektoren, helsetjenesten og familievernet. Den nye felles forvaltningsordningen for barnevern og familievern med opprettelsen av Bufetat og Bufdir bidrar til å styrke samarbeidet mellom disse tjenestene lokalt. Bl.a. vil den nye satsingen på foreldreveiledningsprogrammet innebære et faglig samarbeid mellom familievernet og fagteamene i barnevernet.

Tilbud til familier med spesielle behov

Det er viktig at også familier med spesielle behov kan få hjelp og veiledning ved familievernkontorene. Dette forutsetter at kontorene får mulighet til å heve sin kompetanse og utvikle tilpassede tilbud. Dette gjelder tilbud til familier med voldsproblematikk, med særlig fokus på å gi bedre hjelp til barn som er utsatt for eller vitne til vold i nære relasjoner, tilbud til familier med minoritetsetnisk bakgrunn og tilbud til familier med barn med nedsatt funksjonsevne.

Informasjon

Det er behov for økt informasjon om familievernkontorenes tilbud til befolkningen. Dette kan bidra til å senke terskelen for å søke hjelp tidlig i en problemutvikling. Økt offentlig fokus på familievernet og dets tilbud kan ses som en del av en større satsing på forebyggende familiearbeid. Dersom flere oppsøker tjenesten før konfliktene har blitt fastlåste, vil man på sikt kunne oppnå store samfunnsmessige gevinster i form av bedre og mer stabile samliv.

Mål og strategier

For 2006 prioriteres følgende mål:

Et faglig godt familievern tilpasset familiens behov

Styrking og utjevning av tjenestetilbudet i regionene

Departementet vil styrke kapasiteten i familievernet og utjevne tjenestetilbudet mellom regionene. Målet er å gjøre familievernet lettere tilgjengelig for befolkningen i hele landet. Det er viktig at kontorene har en viss størrelse for å utgjøre gode og robuste fagmiljøer. Styrkingen i 2006 vil skje ved økt bemanning ved enkelte kontorer med stor pågang og lange ventelister og eventuelt ved etablering av flere utekontorer i områder med lange reiseavstander.

Høy kompetanse og god kvalitet i tjenesten

Det viktigste kvalitetskriteriet for familievernet er at brukerne er tilfredse med tjenesten. Bufdir vil utarbeide et system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling for familievernet med vekt på brukerperspektivet. Målet er å komme frem til et system som etter utprøving kan komme til generell anvendelse i tjenesten.

Bufdir og Bufetat har et særlig ansvar for å opprettholde høy faglig kompetanse i familievernet ved å gi tilbud om kompetanseutvikling for tjenestens ulike personalgrupper i tråd med Kompetanseplanen for familievernet. Lederne ved familievernkontorene vil få tilbud om lederopplæringskurs. Det skal foretas en vurdering av hvorvidt familievernets personale blir tilstrekkelig kvalifisert til sitt arbeid gjennom de ulike opplegg for videreutdanning i familieterapi som tilbys i dag.

Godt tilpasset brukerrettet og utadrettet familiearbeid

I tillegg til kjerneoppgavene behandling, rådgivning og mekling driver familievernkontorene utadrettet virksomhet om familierelaterte tema. Dette består bl.a. av kursvirksomhet, veiledning, informasjon og undervisning rettet mot hjelpeapparatet og publikum. Det er viktig at familievernets kunnskap på denne måten får et bredt nedslagsfelt. Familievernet vil ha en viktig rolle i tiltaket «Hva med oss? – samlivskurs for par med barn med nedsatt funksjonsevne» og vil fortsette sin medvirkning i tilbudet om gratis samlivskurs til førstegangsforeldre.

Et godt tilbud til familier med spesielle behov

God kompetanse på og tilbud til familier med voldsproblematikk, minoritetsetniske familier og familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Regjeringen vil prioritere en sterkere satsning for å hjelpe barn som vokser opp i familier med vold. Flere familievernkontorer er med i et prosjekt i regi av Senter for krisepsykologi og Alternativ til vold (ATV) som har som mål å gi bedre hjelp til barn som er utsatt for eller vitne til vold i nære relasjoner. Prosjektet tar bl.a. sikte på å utvikle bedre faglig metodikk i behandling av familier med voldsproblematikk. Prosjektet videreføres i 2006, jf. nærmere omtale under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet. Familievernet vil gi gruppetilbud om sinnemestring for menn med aggresjonsproblemer.

Bedret tilbud til familier med minoritetsetnisk bakgrunn er et prioritert mål. Dette vil kunne gjøres både ved å styrke den faglige kompetansen til personalet i tjenesten, og ved å igangsette tiltak for å utvikle forbedret metodikk i terapeutisk og forebyggende arbeid med minoritetsetniske familier. Pågående prosjekter overfor disse målgruppene vil bli fulgt opp.

Tilbudet om samlivsveiledning for par med barn med nedsatt funksjonsevne som er etablert gjennom «Hva med oss?» - prosjektet vil bli opprettholdt og videreutviklet. Utvalgte familievernkontorer tilføres ressurser for å fungere som «lokomotivkontor» i hver region. Midler til «Hva med oss?» – kurs er avsatt under kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning, jf. nærmere omtale der.

God kunnskap om familievernet i befolkningen og hjelpeapparatet

Utvikle informasjonsstrategi og kommunikasjonsstrategi

Ett av virkemidlene for å styrke det forebyggende familiearbeidet er økt informasjon. Departementet vil utvikle en informasjonsstrategi som har som siktemål å øke kunnskapen i befolkningen om familievernkontorenes tilbud og å alminneliggjøre samlivs- og familieproblemer og senke terskelen for å søke hjelp.

Pålitelig statistikk til rett tid

Familievernkontorene rapporterer om sin faglige virksomhet en gang per år til Statistisk sentralbyrå. Denne rapporteringen danner grunnlag for familievernstatistikken som offentliggjøres i Norges offisielle statistikk. Det er utarbeidet en endret versjon av statistikken som vil bli tatt i bruk tidlig i 2006. Den nye versjonen er mer brukervennlig, forenklet og tilpasset dataprogrammet som benyttes i familievernet.

Godt samarbeid med andre deler av hjelpeapparatet

Samorganiseringen av familievernet og det statlige barnevernet legger til rette for et styrket samarbeid mellom de to tjenestene. Målet er å øke kvaliteten på tjenestetilbudet innenfor begge fagområder. Mye tyder på at brukerne vil få det beste ut av begge tjenester dersom begge tjenesters egenart blir ivaretatt og videreutviklet. Det legges til rette for felles kompetanseutvikling og faglig samarbeid mellom familievernet og fagteam i barnevernet. Et eksempel på dette vil være i forhold til den nye satsingen på foreldreveiledningsprogrammet, der ett familievernkontor og ett fagteam i hver region vil fungere som opplærings- og veiledningsinstans for kommunene.

Det er også et mål at familievernet samarbeider med psykisk helsevern, deler av rusomsorgen, pedagogisk-psykologisk tjeneste og andre beslektede tjenester om et best mulig tilbud til befolkningen.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 842 Familievern

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Den nye Likestillings- og diskrimineringsnemnda overtar oppgavene som i dag ligger til Klagenemnda for likestilling. Som følge av ny diskrimineringsombudslov oppheves likestillingslovens bestemmelser om organisasjon, funksjoner, kompetanse og saksbehandling for Klagenemnda for likestilling fra 1. januar 2006.

Mål og strategier

Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal treffe vedtak eller gi uttalelser i saker som blir brakt inn for nemnda eller som nemnda selv ber seg forelagt. Nemnda skal behandle saker vedrørende ombudets uttalelser etter likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapitel og boliglovens diskrimineringskapitler.

Nemnda overtar arbeidet med klagesaker som i dag ligger til Klagenemnda for likestilling. Nemnda er et kollegialt organ som etableres med i alt tolv medlemmer, hvorav en leder, en nestleder, seks øvrige medlemmer og fire varamedlemmer.

Nemnda har et eget sekretariat til sin bistand. Sekretariatet skal forberede møtene i nemnda, fremlegge saker i nemnda, utforme nemndas vedtak og administrere ordningen med tvangsmulkt. Sekretariatet skal videre sørge for den administrative betjeningen av nemnda. Nemndsekretariatet samlokaliseres med ombudets kontor. Departementet vil ha det administrative ansvaret for nemnda, herunder ansettelser.

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

God kunnskap om bruk og virkninger av kontantstøtten

Prosjekter som belyser ulike sider ved kontantstøtten

En undersøkelse om kontantstøttens konsekvenser for barnevernsbarn (NOVA-rapport 6/04) viser at det har vært en nedgang i bruk av kontantstøtte generelt, og at nedgangen har vært noe større blant barnevernsbarn. Generelt utbetales det kontantstøtte for barnevernsbarn i noe mindre omfang enn hvis en ser på alle barn under ett. Dette skyldes i hovedsak at barn i fosterhjem og institusjon ikke har krav på kontantstøtte. Det har ikke vært noen nedgang i bruk av barnehage som barnevernstiltak. Bruk av barnehage som hjelpetiltak har holdt seg på samme nivå fra 1998 og frem til 2002.

Barnehagene melder relativt sjelden fra til barnevernet om mistanke om omsorgssvikt; i alt stod barnehagene for 5 prosent av slike meldinger. I de fleste tilfeller er det foreldrene som melder fra til barnevernet om omsorgssvikt.

Fra prosjektet «Tid brukt til arbeid ute og hjemme blant foreldrepar» er det publisert tre artikler (Statistisk sentralbyrå (SSB)). Analysene viser at mødre med barn i småbarnsfasen (null til seks år) sto for 1/3 av parets samlede arbeidstid. Etter at barnet var fylt tre år utgjorde mødres andel i snitt ca. 40 prosent av parets arbeidstid. Parets samlede arbeidstid øker med mors utdanning. Fars arbeidstid har liten betydning for mors arbeidstid. Kun 12 prosent av mødrene hadde en partner som brukte mindre tid i yrkeslivet enn dem selv.

Kontantstøttemottakere er etablert som en variabel i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) (jf. Tilstandsvurdering i St. prp. 1 (2004-2005). Formålet er å kunne gi løpende informasjon om tilknytningen til arbeidsmarkedet for mødre med barn i kontantstøttealder. Tallene fra årene 1999 til 2003 viser at innføringen av kontantstøtten samlet sett ikke har ført til en endring av sysselsettingen for mødre med barn i kontantstøttealder. Kontantstøttemottakere som er i arbeid har imidlertid en mye lavere andel i heltidsarbeid enn ikke-mottakere, henholdsvis 43 og 70 prosent. Mottakere av kontantstøtten arbeider også mye oftere utenom vanlig dagtid. Den klart høyeste andel kontantstøttemottakere finner vi blant mødre som jobber i pleieyrker i helsevesenet.

En undersøkelse om den «hvite» dagmammavirksomheten, viser at det i hovedsak er barn under tre år som passes hos dagmamma. I følge SSB skyldes dette den lave barnehagedekningen for aldersgruppen, i tillegg til at kontantstøtten kan føre til slike valg. Til tross for innføring av maksimalpris vil barnehager være betydelig dyrere enn dagmammaer når man tar hensyn til kontantstøtten. Rundt 80 prosent av dagmammaene som er intervjuet oppgir at de er i slekt med eller kjenner den ene eller begge foreldrene til barna. Under­søkelsen viser at det er stor utskifting av dagmammaer i løpet av året. De «hvite» dagmammaene utgjør om lag 1/3 av alle dagmammaer, og en skal derfor være forsiktig med generaliseringer av resultatene.

Tilstandsvurdering

Barn med kontantstøtte

Ifølge statistikk for bruk av kontantstøtte (Rikstrygdeverket) mottok i gjennomsnitt 78 184 barn støtte i 2004, som tilsvarer 68,6 prosent av ett- og toåringene. Dette er 5 356 færre barn enn i 2003, hvor 83 540 barn (72 prosent) var med i ordningen. Reduksjonen skyldes 1 920 færre barn i aldersgruppen og 3 436 flere barn med heldagsplass i barnehage. Det er flere ettåringer enn toåringer med kontantstøtte, henholdsvis 42 301 (74,3 prosent) og 35 883 (62,8 prosent), en reduksjon på henholdsvis 3,2 og 4 prosentpoeng fra 2003. Det er heller ikke i 2004 noen klar utvikling i retning av at flere kombinerer deltidsplass i barnehage med delvis kontantstøtte. Andelen barn med delvis kontantstøtte var på 11,3 prosent, 0,3 prosentpoeng høyere enn i 2000. Det er mer vanlig å motta delvis kontantstøtte for toåringene enn for ettåringene – henholdsvis 10 og 24,1 prosent av ett- og toåringene med kontantstøtte mottar delvis støtte.

Tall ved utgangen av første halvår 2005 viser at det var 2 372 færre barn med kontantstøtte enn på samme tidspunkt året før. 4 511 flere ett- og toåringer hadde heldagsplasser i barnehage.

Kontantstøtten blir utbetalt til kvinner i 95 prosent av tilfellene.

Utvidet rett til kontantstøtte for adopterte barn

Kontantstøtte ytes for barn mellom ett og tre år som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass det ytes offentlig driftstilskudd for. Det har ikke vært gjort unntak fra aldersgrensene. Mange adoptivbarn er så gamle når de kommer til Norge at familien ikke har kunnet velge å benytte seg av kontantstøtten i to år, slik andre familier kan.

I Ot.prp. nr. 98 (2004-2005) foreslo regjeringen å endre kontantstøtteloven slik at det, hvis de øvrige vilkårene er oppfylt, kan gis kontantstøtte i to år fra kalendermåneden etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er utløpt, selv om barnet er fylt tre år. Lagtinget vedtok 17. juni 2005 endringer i kontantstøtteloven i tråd med regjeringens forslag, jf. Innst.O.nr. 131 (2004-2005) og Besl.O.nr. 135 (2004-2005). Endringen trådte i kraft 1. juli 2005. Endringen medfører til dels betydelige endringer i trygdeetatens IT-systemer. Det tidligst mulige tidspunktet for utbetaling av kontantstøtte etter de nye reglene vil dermed være oktober 2005. Stønaden vil bli etterbetalt for dem som har fått nye rettigheter etter lovendringen.

Prosjekter som belyser ulike sider ved kontantstøtten

«Kontantstøttens langsiktige konsekvenser for småbarnsforeldres yrkesdeltakelse» (jf. Tilstandsvurdering i St.prp. nr. 1 (2003-2004)) og ­«Økonomisk likestilling i norske barnefamilier» (jf. Tilstandsvurdering i St.prp. nr. 1 (2003-2004)), avsluttes i 2005.

Mål og strategier

For 2006 prioriteres følgende mål:

Sikre småbarnsforeldre valgfrihet og mer tid til omsorg

En god kontantstøtteordning som supplement og alternativ til barnehage

Kontantstøtten er et alternativ og supplement til bruk av barnehage. Stønaden utbetales for barn som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for. Kontantstøtte ytes med ulike satser avhengig av den oppholdstiden som er skriftlig avtalt.

Det skal være mulig å kombinere deltidsopphold i barnehage med delvis kontantstøtte. Tilbakemeldinger til departementet tyder på at det er behov for bedre tilpasning mellom ordningene. Problemstillingen er nærmere omtalt i St. meld nr. 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv foreldreskap. Departementet vil vurdere endringer som kan gi en bedre tilpasning av kontantstøtten til bruk av deltidsplass.

God kunnskap om bruk og virkninger av kontantstøtten

Prosjekter som belyser småbarnsforeldres tilpasning til yrkesliv og omsorgsoppgaver

Departementet har i 2005 igangsatt en kartlegging av minoritetsspråklige barns bruk av barnehage og kontantstøtte, for å få oppdatert kunnskap på området (jf. Mål og strategier i St. prp. nr. 1 (2004-2005)). Kartleggingen vil bli avsluttet i 2006. Sett i sammenheng med de pågående prosjektene vil departementet vurdere videre forskningsbehov for 2006. Et viktig hensyn vil være å sikre bredden i forskningen rundt kontantstøtten.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 844 Kontantstøtte

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Tilskudd til forsørgelse av barn

Videreføre barnetrygden som en universell støtteordning

Barnetrygden ble videreført uten endringer i 2004. Antall stønadsmottakere i 2004 er oppgitt i tabell over antall stønadsberettigede barn 2004 under Nærmere om budsjettforslaget.

Tilstandsvurdering

Barnetrygden er den største og viktigste overføringsordningen til barnefamiliene og et sentralt virkemiddel for å kompensere for merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn.

I St.prp. nr. 1 (2004–2005) for BFD ble det varslet at regjeringen ville sende på høring spørsmål om innføring av kontrolltiltak og en innstramming av retten til barnetrygd ved utenlandsopphold. Saken ble sendt på offentlig høring i februar 2005. I Ot.prp. nr. 106 (2004-2005) Om lov om endringer i barnetrygdloven mv., som ble oversendt Stortinget i juni 2005, foreslår departementet innføring av meldeplikt for skoler til trygdekontoret når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold. Det foreslås også at retten til barnetrygd under utenlandsopphold strammes inn ved at barnet ikke regnes som bosatt i Norge ved utenlandsopphold over seks måneder. Etter gjeldende rett regnes barnet fortsatt som bosatt i Norge og utløser dermed rett til barnetrygd ved utenlandsopphold opp til 12 måneder.

Arbeidstakere, som etter EØS-avtalens regler er trygdet i Norge, har rett til barnetrygd for sine barn bosatt i EØS-området. Finnmarkstillegget i barnetrygden er et særskilt tilskudd til dem som er bosatt og oppholder seg i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Tillegget utbetales derfor ikke til dem som arbeider i sonen, men som er bosatt utenfor. En kvinne som arbeider i tiltakssonen og som bor i Finland har klaget til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Hun har fått avslag på krav om finnmarkstillegg fordi hun og barnet ikke er bosatt i tiltakssonen. Norge er ved stevning fra ESA av 5. april 2005 innstevnet for EFTA-domstolen. ESA mener at Norge ikke overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen når det blir satt som vilkår for rett til finnmarkstillegget at barnet og forsørgeren er bosatt i tiltakssonen. I Norges tilsvar av 15. juni 2005 fremgår det at norske myndigheter ikke kan se at praktiseringen av finnmarkstillegget er i strid med EØS-avtalen.

Mål og strategier

For 2006 prioriteres følgende mål:

Tilskudd til forsørgelse av barn

Videreføre barnetrygden som en universell støtteordning

Den som forsørger barn har utgifter som andre ikke har. Barnetrygden gis for alle barn bosatt i Norge og utbetales med lik sats for alle barn, uavhengig av alder og av hvor mange barn det er i søskenflokken. Regjeringen ønsker å videreføre barnetrygden som en universell støtteordning for barnefamiliene.

Retten til utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall) faller bort når stønadsmottakeren inngår ekteskap, har levd i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning i minst 12 av de siste 18 måneder eller har eller får felles barn med en person som han eller hun lever sammen med i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning.

Bestemmelsen om bortfall av rett til utvidet barnetrygd for samboere kom inn i loven etter forslag i Ot.prp. nr. 8 (1993-1994). Proposisjonen legger opp til å etablere årlige rutiner for egenerklæringer fra stønadsmottakerne og at «endring i barnetrygden som følge av inngått samboerforhold der det ikke er felles barn, bare skjer på ett tidspunkt i året – fra januar måned året etter at egenerklæringen er avgitt.»

Opphør av utvidet barnetrygd for samboere uten felles barn skjer altså bare en gang per år. Stønaden stanses fra januar måned, etter at stønadsmottakerne har fylt ut egenerklæring om sin samlivsstatus per 1. november. For eksempel vil en person som i juni 2005 har vært samboer i 12 måneder, få utvidet stønad ut 2005. Et samboerforhold som ble inngått i oktober 2003 vil medføre at utvidet barnetrygd stanses fra 1. januar 2005, mens et samboerforhold inngått i november 2003 først medfører stans av utvidet stønad fra 1. januar 2006.

BFD ønsker å endre praksis, slik at utvidet barnetrygd stanses fra måneden etter at stønadsmottakeren har levd i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning i 12 av de siste 18 måneder. Dagens praksis innebærer at utvidet barnetrygd gis i inntil 13 måneder etter at mottakeren egentlig ikke lenger fyller lovens vilkår for rett til stønad. Dette kan oppfattes som urimelig og urettferdig. Departementet antar at en endring i praksis som foreslått vil gi et mer rettferdig og forståelig resultat for publikum.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår en tilsvarende endring når det gjelder stans av stønader til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15.

Departementet foreslår at praksis endres fra og med 1. januar 2006, slik at utvidet stønad opphører fra måneden etter at samboerforholdet har vart i 12 av de siste 18 måneder.

Det anslås at innsparingen kan beløpe seg til om lag 30 mill. kroner årlig.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 845 Barnetrygd

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Styrke likestillingen i offentlig politikk

Integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i statsbudsjettet

Det ble tatt initiativ til forskning og utvikling om fordeling av ressurser i et kjønnsperspektiv i helsesektoren, og det ble gitt støtte til flere prosjekter med sikte på å kartlegge fordelingen av offentlige ressurser og styrke integreringen av kjønns- og likestillingsperspektiv regionalt og lokalt. Med sikte på å bedre omfanget og presentasjonen av kjønnsdelt statistikk, ble det gitt støtte til en koordinatorstilling for likestillingsrelatert statistikk ved Statistisk sentralbyrå. Krav til departementene om å redegjøre for likestilling internt i egen virksomhet ble gitt omtale i Finansdepartementets hovedbudsjettskriv for statsbudsjettet 2005. Likestillingsvedlegget til BFDs budsjettproposisjon ble derfor konsentrert om departementenes arbeid med kjønns- og likestillingsperspektiv på fagområdene, i tråd med aktivitetsplikten i likestillingsloven som pålegger offentlige myndigheter å fremme likestilling på alle samfunnsområder.

Styrke mannsperspektivet i likestillingspoli­tikken

Menn og likestilling var også i 2004 et sentralt utviklingsområde for å nå målet om et kjønnslikestilt samfunn. Fremdeles har vi et kjønnsdelt arbeidsmarked der utdannings- og yrkesvalg fortsatt er tradisjonelt for de to kjønnene. Kvinner velger omsorgsyrker og offentlig virksomhet, menn velger bredere og privat virksomhet og er sterkt underrepresentert i omsorgs- og læringsyrkene. Departementet lanserte i 2004 en Handlingsplan for likestilling i barnehagene; Den gode barnehagen er en likestilt barnehage, der ett av hovedmålene er 20 prosent menn ved utgangen av 2007. Ved utgangen av 2004 var det åtte prosent menn ansatt i norske barnehager. Se nærmere omtale under kap. 856 Barnehager.

Et viktig mål i likestillingspolitikken er å virkeliggjøre målet om lik deltaking og lik lønn for arbeid av lik verdi. For å nå dette målet er det bl.a. viktig å få menn til å arbeide med barn. Se omtale under nordisk og internasjonalt samarbeid.

Virksomheten ved Ressurssenter for menn – REFORM – ble evaluert av Statskonsult i 2004. Rapporten anbefaler bl.a. at REFORM bør bli en enda viktigere aktør i arbeidet med menn og likestilling, og at mer behandlingsrettede tiltak bør tones ned i framtiden til fordel for rollen som premissleverandør i likestillingsarbeidet. Ellers konkluderer Statskonsult med at senteret langt på vei har lykkes i å nå de oppsatte målene i prøveperioden.

Et tidsriktig apparat og regelverk for å fremme likestilling mellom kjønnene

Innarbeide kvinnekonvensjonen i norsk rett

Regjeringen la i desember 2004 frem forslag om endringer i likestillingsloven, jf. Ot.prp. nr. 35 (2004-2005) Om lov om endringer i likestillingsloven mv. (Gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/73/EF og innarbeiding av FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med tilleggsprotokoll i norsk lov). Forslagene gikk ut på at FNs kvinnekonvensjon med tilleggsprotokoll inkorporeres uten forrang. Som ledd i å ­tilpasse norsk lov til kvinnekonvensjonen, ble det i tillegg foreslått enkelte endringer i annen lovgivning.

Videre foreslo regjeringen enkelte andre endringer i likestillingsloven. Bakgrunnen for forslaget er å sikre tilfredsstillende gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/73/EF om gjennomføring av prinsippet om lik behandling av menn og kvinner når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse samt arbeidsvilkår. Et annet viktig formål er å sikre harmonisering mellom likestillingsloven og arbeidsmiljøloven samt fremtidig lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v. (diskrimineringsloven). Håndhevingen av disse lovene legges fra 1. januar 2006 til nytt felles håndhevingsapparat, jf. kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Vurdere å opprette et felles håndhevingsapparat mot diskriminering

Regjeringen la i desember 2004 fram forslag til et nytt felles håndhevingsapparat mot diskriminering, jf. Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) om lov om likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Det nye felles apparatet trer i virksomhet fra 1. januar 2006, jf. kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda og kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet.

God informasjon og veiledning for å sikre oppfølging av kravet til aktivitetsplikt

Departementet tok initiativ overfor fylkesmennene for å styrke deres rolle som veiledere for offentlige myndigheter når det gjelder plikten til å fremme likestilling på alle samfunnsområder. Bl.a. ble aktivitetsplikten presentert og forklart på det årlige høstmøtet med fylkesmennene.

Kjønnsbalanse i arbeids- og næringsliv

40 prosent representasjon av begge kjønn i styrene i statlige selskaper

Styrene i virksomhetene som er 100 prosent eid av staten (statsaksjeselskaper, særlovselskaper, statsforetak og visse andre) hadde en betydelig høyere kvinneandel enn styrene i de privateide allmennaksjeselskapene. For disse selskapene trådte kravet om 40 prosent representasjon av det underrepresenterte kjønn i styrene i kraft 1. januar 2004. Kvinneandelen i de heleide statlige selskapene har i flere år vært over 40 prosent, og regjeringen har fulgt utviklingen nøye for å påse at den høye kvinneandelen opprettholdes.

Drive aktivt påvirkningsarbeid overfor næringslivet

Reglene om 40 prosent representasjon av begge kjønn i privateide allmennaksjeselskaper ble vedtatt høsten 2003, men skulle ikke tre i kraft dersom 40 prosent representasjon ble oppnådd innen 1. juli 2005 uten lovgivning. Regjeringen har fulgt utviklingen nøye, og hatt god kontakt med næringslivets organisasjoner. Det vises til nærmere omtale under Tilstandsvurdering.

Reduserte lønnsforskjeller mellom menn og kvinner

Samarbeide nasjonalt, nordisk og internasjonalt om likelønn

Et nordisk samarbeidsprosjekt «På sporet av likelønn» ble etablert i 2004. Prosjektet gjennomføres i regi av Nordisk Ministerråd og ledes av Likestillingssenteret på Island. Hensikten er å finne årsakene til lønnsforskjellene og identifisere hvilke mekanismer som opprettholder forskjellene. Prosjektet skal også arbeide for en harmonisert lønnsstatistikk som viser lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og utvikle gode indikatorer. Prosjektet skal gjennomføres i løpet av to år og avsluttes i 2006.

Det treårige prosjektet om arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn ble i hovedsak avsluttet i 2004, og rapporten ble lagt fram våren 2005. Prosjektet har utviklet et kjønnsnøytralt system for å vurdere arbeidets verdi, gjennom utprøving i 15 virksomheter. Det viste seg at det kjønnsdelte arbeidslivet betyr mye for lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Kvinnene i de 15 bedriftene hadde i gjennomsnitt 86 prosent av menns årslønn. Etter gjennomført arbeidsvurdering viste det seg at kvinnene i gjennomsnitt har 95,6 prosent av menns lønn i samme stillingsgruppe. Vurderingen viste dermed at 2/3 av lønnsgapet forklares med at kvinner oftere har stillinger som har lavere verdi. Resten av lønnsgapet kan skyldes verdsettingsdiskriminering og/eller direkte lønnsdiskriminering av kvinner. Innad i bedriftene var det lite systematiske forskjeller i lønn mellom kvinner og menn. Forsøket har vist at arbeidsvurdering kan være et effektivt virkemiddel for å identifisere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, både innad i én virksomhet og mellom virksomheter fra ulike sektorer.

Solid kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken

Det ble avholdt en rundebordskonferanse om tidsklemma som en oppfølging av Stortingets debatt om samme tema. Formålet var å drøfte den pressede situasjonen mange barnefamilier er i. Deltagerne drøftet både de samfunnsmessige rammebetingelsene for kvinner og menns tidsbruk, den enkeltes frihet til å velge sin tilpasning, samt rammene for å kunne prioritere i ulike livsfaser. Det er laget en rapport fra konferansen.

Delta i finansiering av forskningsprosjekter og – programmer

Størstedelen av kapittelets forskningsmidler gis som støtte til programmer innenfor Norges forskningsråd. I 2004 ble det besluttet å fortsette Velferdsprogrammet; samfunn, familie, oppvekst til ut 2008. Det ble utnevnt et nytt programstyre av Divisjon for store satsinger i Norges forskningsråd. Det nye styret har utarbeidet en ny programplan: Programplan for Velferdsforskning 2004-2008. Planen har to tematiske prioriteringer, den ene er forholdet mellom velferdsordninger, sosiale institusjoner, familien og arbeidsmarkedet, den andre er en mer effektiv og treffsikker tjenesteyting. Målet er at temaene skal belyses fra tre ulike innfallsvinkler; et makroperspektiv, et institusjonelt perspektiv og et individ- og brukerperspektiv.

Det forrige programstyret har laget en midtveisrapport for perioden 1999-2004 med en oppsummering av kunnskapsstatus og anbefalinger om videre forskning. Programmet var bygget opp omkring fem tematiske hovedsatsinger og ga støtte til 149 nye forskningsprosjekter. Familien og Offentlig velferdspolitikk var to av satsingene. Et utvalg prosjekter fra disse to områdene refereres her.

I prosjektet «Kjønn, familiedannelse og forsørgermodeller - mer likestilling og større ulikheter?» (Statistisk Sentralbyrå) viser forskerne at det har utviklet seg nye mønstre for familiedannelse i Norge. Kvinnenes økonomiske stilling har blitt sterkere, noe som har resultert i at de er blitt mer selektive i valg av partner, bl.a. når det gjelder utdanning og inntekt. Samtidig gir denne økonomiske uavhengigheten større mulighet til å bryte ut av samlivet. Utviklingen tyder på at mange flere menn vil bli barnløse, samtidig som andelen menn med flere barnekull øker. Sannsynligheten for skilsmisse reduseres med økende utdanning for ektefellene. Skilsmisserisikoen er generelt høyest når ektefellene har kort utdanning.

Analyser av foreldres tidsbruk gir liten støtte til en oppfatning om at mødrenes økte tidsbruk til lønnet arbeid utenfor hjemmet har minsket deres tid til omsorg i familien, jf. «Småbarnsforeldres tidsklemme – en myte?» (Institutt for samfunnsforskning). Utviklingen i den faktiske tidsbruk til aktiv omsorg for barn i perioden 1980-2000, har forandret seg lite. Denne stabiliteten henger bl.a. sammen med at i samme periode som mødrenes sysselsetting har økt, har det også blitt innført utvidede sosiale rettigheter for omsorg med barn (fødselspenger, kontantstøtte mv.). Samlet sett har antall timer småbarnsforeldre bruker på inntektsgivende arbeid økt noe de siste 20 årene. Men det er fortsatt betydelig rom for samvær med barn.

I analysen «Skilsmissers virkninger på barn» (Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet) fremkommer det at de fleste barna har greid seg godt gjennom skilsmissen og tilpasset seg den nye familiesituasjonen relativt raskt, bare et mindretall har vist eller viser fortsatt negative konsekvenser av skilsmissen, ifølge foreldrene. Økonomiske problemer og tap av sosialt nettverk utgjør en stor risiko for barnets livskvalitet etter en skilsmisse. Foreldresamarbeidet er avgjørende når en skal forstå hvordan barn «har det» og «gjør det» etter et samlivsbrudd. For mer informasjon om denne forskningen, se St. meld. nr 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap, vedlegg 2.

Analysen «Vold og krenkelser i parforhold» (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) viser at vold fra en partner ikke rammer blindt. Både mannlige og kvinnelige ofre for slik vold hadde selv en tendens til å være aggressive og utagerende i ulike sammenhenger. Ofrene skilte seg ut ved å ha et forhøyet forbruk av rusmidler, og ved at de oftere enn andre var tilknyttet vennenettverk med et visst avvikspreg. De som var blitt utsatt for partnervold skilte seg ut i forhold til andre allerede i tenårene.

Resultatene fra evaluering av kontantstøtteordningen, som også hadde midler fra programmet, hadde en sentral plass i St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten.

Program for kjønnsforskning – kunnskap, grenser, endring, - tildelte midler for siste del av programperioden til 11 forskningsprosjekter. Programmet har ikke i utgangspunktet fokusert på spesielle tematiske felt, men hoveddelen av prosjektporteføljen kan stort sett grupperes under overskriftene kropp og seksualitet, maskulinitet, globalisering og migrasjon, barn og familie, lesbiskes og homofiles levekår. Prosjektporteføljen består p.t. av 34 ulike prosjekter.

Rapporten «Fraværsbehov i graviditeten. Er dagens bruk av trygdemidler og regelverk den beste?» - peker på at det er et stort fravær blant gravide. Andelen yrkesaktive gravide med minst ett sykefravær i graviditeten var om lag 60 prosent i perioden 1999-2003. Fraværsbehovet kan reduseres ved mer systematisk tilrettelegging. Svangerskapspengeordningen er gunstig fordi den synliggjør strukturelle årsaker til gravides fraværsbehov og stimulerer til tilrettelegging. I rapporten pekes det på et underforbruk av svangerskapspenger. Den viktigste grunnen til dette antas å være manglende feriepengerett.

For rapport om forskning som tar opp temaet delte familier, se Resultatrapport under kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning (Et tidsriktig barnebidragsregelverk).

Forpliktende samliv og foreldreskap

Følge opp St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap

I Ot.prp. nr. 7 (2004-2005) som ble lagt fram for Stortinget 29. oktober 2004 foreslo regjeringen rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten basert på egen opptjening. Ordningen trådte i kraft 1. januar 2005.

Departementet har i 2004 gjennomført et interdepartementalt arbeid med å vurdere selvstendig næringsdrivendes rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og omsorg for små barn, se Resultatrapport under kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger.

Stortinget behandlet i juni 2005 Ot.prp. nr. 82 (2003-2004) om felles foreldreansvar for samboende foreldre. Dette er nærmere omtalt under kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning.

I Ot.prp. nr. 103 (2004-2005) er det foreslått endringer i meklingsordningen, bl.a. i form av en utvidelse av det frivillige tilbudet, samt obligatorisk mekling for samboende foreldre. Se nærmere omtale under kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning.

Institutt for samfunnsforskning er sammen med Norges byggforskningsinstitutt tildelt prosjektet «Barns og foreldres erfaringer med delt bosted». Prosjektet er delt i tre delprosjekter. Delprosjekt 1 skal kartlegge barns erfaringer med delt bosted, og drøfte hvordan bosituasjonen har innvirket på barnas tilværelse. Delprosjekt 2 retter seg mot foreldrene, og tar form av en spørreundersøkelse. Hovedspørsmålene som stilles til foreldrene er årsaker til, erfaringer med og kjennetegn ved delt løsning. Delprosjekt 3 tar sikte på å analysere hvordan delt bosted virker inn på omsorgsformer, boforhold og boligøkonomi.

Samarbeid med organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Videreføre tilskuddsordning til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Ansvaret for å tildele tilskuddsmidlene til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet er lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). For fordeling av midlene vises det til Resultatrapport for 2004 under kap. 858 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.

Aktivt internasjonalt samarbeid på familie- og likestillingsområdet

Sikre deltakelse i nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid for å fremme likestilling og god familiepolitikk

Departementet har deltatt på internasjonale konferanser, statsbesøk og i en rekke arbeidsgrupper samt bidratt med foredrag for å presentere norske erfaringer og politikk (bl.a. i Tyrkia, Japan, Russland, Tyskland, Italia, Pakistan og Singapore). Departementet mottok delegasjoner på minister-, parlamentariker- og administrativt nivå fra flere land.

Likestillingsspørsmål blir hvert år behandlet i FNs kvinnekommisjon (CSW). I 2004 sto to tema i fokus: Menns og gutters rolle i arbeidet for likestilling og kvinners deltakelse i fredsarbeid og konfliktløsning. Det ble vedtatt omforente konklusjoner som ligger på Kvinnekommisjonens nettside. Det ble vedtatt en rekke resolusjoner, bl.a. om integrering av kjønnsperspektiv i FN systemets eget arbeid. Det ble utarbeidet en rapport til FN om nasjonalt likestillingsarbeid etter verdenskvinnekonferansen i 1995 («Implementation of the Beijing platform for action. Norway 2004»). De nasjonale rapportene er viktige innspill til FNs tilrettelegging av oppfølgingskonferansen i 2005 (Beijing +10).

Departementet deltok i to forberedende møter i FNs økonomiske komité for Europa (UNECE). Norge ga sin støtte til at handlingsplanen fra verdenskonferansen i 1995 (Platform for Action) er et godt dokument i det internasjonale arbeidet for å styrke kvinners stilling.

Sentrale spørsmål i Europarådets styringskomité for likestilling har vært; å fremme like muligheter og rettigheter for kvinner og menn, vold mot kvinner og å videreutvikle det metodiske arbeidet for å integrere likestilling i Europarådets og i medlemslandenes virksomhet. Handel med kvinner for seksuell utbytting har vært et viktig tema i styringskomiteen. Det ble opprettet en egen komité som har arbeidet med utvikling av internasjonale standarder for handel med mennesker for Europarådets medlemsland.

Departementet deltok på UNECEs befolkningskonferanse The European Population Forum 2004 i Genève med ett av hovedinnleggene.

Norge var en aktiv bidragsyter i det nordiske samarbeidsprosjektet som startet opp våren 2004, for integrasjon av kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettene i de nordiske landene. Norge var representert i Europarådets ekspertgruppe for kjønnslikestilling og bidro aktivt til at utkastet til en rapport kunne ferdigstilles i 2004. Rapporten som inneholder en kartlegging og rekommandasjoner til medlemslandene om integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i det statlige budsjettarbeidet, vil bli lagt fram for Europarådets styringskomité (CDEG) for likestilling for vedtak i 2005.

Ved utvidelsen av EU/EØS 1. mai 2004 ble to finansieringsordninger opprettet, den norske finansieringsordningen og EFTA-ordningen. Gjennom disse ordningene forplikter Norge seg til å bidra med nær 10 mrd. kroner i perioden 2004-2009. Midlene går til utviklings- og investeringsprosjekter i de ti nye medlemslandene, samt i Hellas, Portugal og Spania. Rammeavtalene som nå er undertegnet mellom samtlige av de nye landene og Norge og EFTA-landene, reflekterer mange av departementets fagområder. Særlig gjelder dette barn og unge, familie- og likestillingspolitikken.

I tråd med EØS-komiteens beslutning og Stortingets ratifikasjon av norsk deltakelse i EUs 5. handlingsprogram for likestilling mellom kvinner og menn (2001-2005), har Norge deltatt aktivt i EUs arbeid for likestilling. Under programmet har Norge ledet og gjennomført prosjektet «Women towards ownership in Business and Agriculture» i samarbeid med partnere fra fire medlemsland. Prosjektet har innhentet kunnskap og satt søkelyset på kvinners rolle i økonomien som eiere og entreprenører. Prosjektet ble avsluttet våren 2005. BFD er medlem av styringskomiteen for handlingsprogrammet, og finansierer en nasjonal ekspert i EU kommisjonen tilknyttet programmet.

Departementet og Likestillingsombudet deltok som observatører i EU-kommisjonens rådgivende komité for likestilling. Departementet leder EFTAs arbeidsgruppe for likestilling og familiespørsmål. Departementet samarbeider med European Institute for Public Administration (EIPA) om å forankre likestilling på den europeiske dagsorden.

BFD deltok på de uformelle ministermøtene om likestilling mellom kvinner og menn under både det irske og nederlandske formannskapet. Tema som ble satt på dagsorden for møtene var likestillingspolitikken i et utvidet EU og likestillingsperspektivet i integrerings- og sosialpolitikken.

Norge deltar gjennom EU-programmet DAPHNE II i videreføringen av det europeiske samarbeidet til bekjempelse av vold mot barn, unge og kvinner og for å verne offer- og risikogrupper.

Fra 2004 deltar departementet i en ny ekspertkomité for barn og familier i Europarådet. Komiteens arbeid skal konsentreres om temaet «Parental action and childhood in a changing society». Det er satt ned to arbeidsgrupper under komiteen: «Parental skills, especially for preventing and combating violence affecting children», og «Parenting of children at risk of social exclusion». Det har vært et første møte i «Committee of Liaison Officers» under Europarådet som planlegger den neste familieministerkonferansen i 2006.

Et utkast til samarbeidsprogram for det nordiske likestillingsarbeidet 2006 – 2010 ble utarbeidet og presentert i ministerrådsmøtet i september 2004, for vedtak i 2005. Norges posisjon er bl.a. at Ministerrådet for likestilling skal øve påtrykk på de øvrige sektorene i Nordisk Ministerråd (NMR) for å integrere likestillingsperspektivet. Departementet deltar i embetsmannskomiteen for likestilling under NMR. Komiteen forbereder bl.a. de årlige ministermøtene, hvor de i 2004 vedtok et nordisk likelønnsprosjekt «På sporet av likelønn», drøftet ulike erfaringer med foreldrepermisjonsordninger og en rapport til Nordisk Råd om arbeidet med likestilling i ministerrådet.

Departementet deltar i arbeidsgruppen for menn og likestilling under embetsmannskomiteen. Departementet deltar også i en nordisk prosjektgruppe for å følge prosjektet «Hvordan pornografiens utbredelse innvirker på jenter og gutters oppfatning av kjønn» (2004-2006).

Det nordisk/baltiske likestillingssamarbeidet ble videreført i 2004, og det ble vedtatt et forslag til nytt samarbeidsprogram for 2004 – 2006. Mange initiativ foregår vedrørende handel med mennesker, og det ble vedtatt et forslag til bedre samordning mellom sektorene og de mange tiltakene.

Nordisk ministerråd finansierer Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK). I 2004 ble det vedtatt å evaluere instituttet.

Likebehandling av og respekt for lesbiske og homofile i samfunnet

Følge opp St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg og ha god dialog med organisasjonene

De fleste av tiltakene er fulgt opp på en tilfredsstillende måte, jf. svar datert 4.11.2004 på spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe om oppfølgingen av meldingen. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) og departementet har hatt flere møter med gjensidig informasjonsutveksling. Driftsstøtten til LLH ble videreført. Det framgår av LLHs rapport om driftstilskuddet at foreningens viktigste utfordring er å skape lokalsamfunn der lesbiske og homofile kan føle seg trygge på seg selv og omgivelsene, og foreningen har gitt økonomisk støtte til ulike lokallag. En egen ungdomsorganisasjon, Skeiv ungdom, ble etablert i 2004.

Antidiskrimineringsprosjektet ble etter søknad fra LLH forlenget ut 2004. Rapportering av arbeidet må vente til evalueringen av prosjektet er ferdigstilt, jf. Tilstandsvurdering.

Kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

Gjennomføre målrettede informasjonstiltak

Departementet reviderte i 2004 den norske oversettelsen av konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner, FNs kvinnekonvensjon (CEDAW). Konvensjonen ble sendt til utvalgte instanser, og heftet ble også lagt ut på departementets hjemmeside på Odin.

Departementet oversatte 2003-utgaven av brosjyren «Småbarnforeldres rettigheter» til engelsk.

Hindre tvangsekteskap

Forbedret kontroll av vigsler

En rekke endringer i ekteskapsloven trådte i kraft 1. oktober 2004 og innebærer at folkeregisteret skal foreta prøving av om ekteskapsvilkårene er oppfylt, og i så fall utstede prøvingsattest og endelig vigselsattest. Den nye prøvingsordningen inngår som en del av handlingsplanen mot tvangsekteskap. Ekteskapet er ugyldig dersom det ikke forelå gyldig prøvingsattest ved inngåelsen. Blanketten «Prøvingsattest / Melding om vigsel/Vigselsbok» medfører at prøvingsattesten og vigslerens melding om vigsel (midlertidig vigselsattest) skjer på samme skjema. På denne måten vil folkeregisteret være i stand til å fange opp vigselsmeldinger som ikke mottas, og sikre at alle inngåtte ekteskap bli registrert. Folkeregisteret anses å ha bedre mulighet til å undersøke hvorvidt opplysningene fra partene er riktige. Likeledes vil også en ensartet saksbehandling oppnås med den nye ordningen. Etter 1. oktober 2004 vil også seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn under visse forutsetninger kunne foreta vigsel. Departementet har gitt forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. Forskriften trådte i kraft 1. oktober 2004. En ytterligere lovendring som trådte i kraft 1. mars 2004 er en ny bestemmelse som gir fylkesmannen adgang til å reise sak for å få dom for at ekteskap består eller ikke består. Bestemmelsen kan bl.a. brukes der det foreligger spørsmål om bigami, tvangsekteskap mv. Departementet har utarbeidet nye blanketter til bruk ved prøving av vilkårene, diverse rundskriv, samt foretatt utsendelse av orienteringsbrev vedrørende overgangen til nytt regelverk. I tillegg har departementet gjennomført kompetansehevende tiltak i samarbeid med Skattedirektoratet forut for ikrafttredelsen. Alle folkeregistrene har fått grundig opplæring i de nye reglene.

Stortinget har bedt regjeringen følge utviklingen, og vurdere virkningen av intensjonen om å forebygge tvangsekteskap, jf. anmodningsvedtak nr. 148 (2003-2004). Etter at den nye ordningen ble gjeldende, har departementet hatt løpende kontakt med folkeregistrene og vigslere rundt om i landet. I forhold til publikum har det i overveiende grad dreiet seg om å gi en orientering om regelverket, samt å henvise til rett kontor. Departementet har ikke mottatt noen umiddelbare negative reaksjoner fra publikum. Departementet har skrevet til fylkesmannsembetene og bedt om en redegjørelse for eventuelle klager på folkeregistrenes vedtak om ikke å utstede prøvingsattest. I tillegg er det bedt om fylkesmennenes generelle synspunkter på den nye prøvingsordningen. Ut i fra de tilbakemeldingene departementet har mottatt, synes det nye regelverket å fungere bra, men at det ellers er vanskelig å trekke noen generelle synspunkter på den nye ordningen basert på så begrenset erfaringsmateriale. Departementet har også så langt inntrykk av at det nye regelverket fungerer godt. Departementet er ikke kjent med forhold som skulle tilsi at endringene har medført problemer.

Ifølge Skattedirektoratet kan det synes som om overføringen av prøvingskompetansen til folkeregistermyndigheten kan ha hatt en viss dempende virkning på mindre velfundert ekteskapsplanlegging. Videre kan folkeregistrenes overtagelse også ha hatt den effekt at man i dag bedre får kontrollert brudefolkenes sivilstand. Todelingen av vigselsprosessen - en prøvingsdel og en ekteskapsinngåelsesdel - hvor myndigheten ligger hos ulike instanser, gir i seg selv et potensial for bedre og jevnere kvalitet. I forhold til tidligere prøvingsordning, kan Skattedirektoratet ikke utelukke at det i noen tilfeller kan ha vært tatt for lett på kontrollen av om ekteskapsvilkårene virkelig var oppfylt. At folkeregistrene har funnet det nødvendig å bruke mer tid på dette arbeidet enn forhåndsestimatene skulle tilsi, kan være en indikasjon på det. Statistikk, eller annet tallmateriale som viser omfanget av tvangsekteskap, finnes ikke og gjør det derfor vanskelig å analysere hvilken virkning det nye regelverket har på antall tvangsekteskap i det norske samfunnet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at forbudet mot tvangsekteskap er enklere å håndheve når vigslerne ikke lenger har ansvaret for prøvingen.

For å kunne sjekke ut om ekteskapet inngås av fri vilje, er folkeregistrene gjennom kompetanseoppbygning instruert om at partene hver for seg kalles inn til muntlig konferanse hvis man har grunn til å anta at det kan foreligge tvang. Dette anses i seg selv å ha en preventiv effekt. Erfaringer Skattedirektoratet har, er at en del personer som i utgangspunktet ber om prøvingspapirer aldri kommer tilbake. Det er også rapportert om tilfeller der det påpekes at nødvendige dokumenter mangler, og hvor man deretter ikke hører noe mer fra vedkommende. Noen holdepunkter for å vite om det i disse tilfellene dreier seg om forsøk på tvangsekteskap, foreligger imidlertid ikke. Selv om det skulle vise seg at den nye prøvingsordningen effektivt forebygger tvangsekteskap, må man likevel være klar over muligheten til å omgå det norske regelverket på området ved å inngå ekteskap i utlandet etter utenlandsk rett. Etter norsk internasjonal privatrett vil et ekteskap inngått i utlandet som hovedregel bli anerkjent i Norge dersom det er formelt gyldig etter stiftelseslandets rett.

Sikker fastsetting av farskap etter barneloven

Dekke kostnadene ved DNA-analyser rekvirert av domstolene og fylkestrygdekontorene

Rettsmedisinsk institutt (RMI) ved Universitetet i Oslo foretok i 2004 DNA-analyser i 1 458 farskapssaker, herav 351 saker fra domstolene. Her er det en økning i antall saker fra 318 i 2003. Det er grunn til å anta at økningen i hovedsak skyldes endringen i barneloven som trådte i kraft 1. april 2003, ved at vilkår og tidsfrister for å reise farskapssak er fjernet. Mor til barnet, juridisk far og en mann som mener han er far til et barn, kan reise sak om endring av farskapet og få saken avgjort ved DNA-test. Barnet har alltid hatt en slik ubetinget rett til å reise sak om farskapet.

I 599 saker var fylkestrygdekontorene oppdragsgiver, en økning fra 577 i 2003. Analyser på oppdrag fra domstolene og fylkestrygdekontorene utgjør 65 prosent av DNA-analysene som blir foretatt av RMI. 10 oppdrag er kommet fra trygdekontorer.

Tilstandsvurdering

Likestilling og økonomisk fordeling

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Lønnsstatistikken viser ikke noen betydelig endring når det gjelder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og det er fortsatt slik at menn i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner. Det vises til nærmere omtale i likestillingsvedlegget «Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner om menn» som gir en helhetlig framstilling av inntekt, sysselsetting og tidsbruk blant kvinner og menn.

Prosjektet om arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn viste at arbeidsvurdering er et godt virkemiddel for å identifisere urimelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn (se omtale under Resultatrapport). Det ble i liten grad funnet systematiske forskjeller i lønn mellom kvinner og menn som har stillinger av samme verdi på samme arbeidsplass. Metoden påviste enkelte stillinger med betydelige avvik i 14 av 15 virksomheter, og de involverte i prosjektet oppfattet arbeidsvurderingen som kjønnsnøytral og objektiv. Forsøket har også foretatt sammenligninger på tvers av virksomheter i både offentlig og privat sektor. I gjennomsnitt tjente kvinnene i prosjektet 86 prosent av menns lønn og det viste seg at 2/3 av dette lønnsgapet kan forklares med det kjønnssegregerte arbeidsliv. Forsøket viste at det er mulig å gjennomføre en arbeidsvurdering på tvers av virksomheter, og at de sentrale partene i arbeidslivet derfor har en mulighet til å få identifisert eventuelle lønnsmessige avvik mellom yrkesgrupper.

Kjønn i styrer og politikk

Reglene om kjønnsrepresentasjon for de offentlig eide foretakene trådte i kraft 1. januar 2004. Godt over 40 prosent av styremedlemmene var da kvinner. Stortinget vedtok at reglene om kjønnsrepresentasjon for de privat eide allmennaksjeselskapene ikke skulle tre i kraft dersom den ønskede kjønnsrepresentasjonen ble oppnådd innen 1. juli 2005. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at per 1. juli 2005 var 15,5 prosent av de faste styremedlemmene i de privateide allmennaksjeselskapenes styrer kvinner. 13,1 prosent av de privateide allmennaksjeselskapene hadde oppfylt alle lovens krav til kjønnsrepresentasjon. Selv om kjønnsbalansen har blitt bedre de siste årene, er det ennå et godt stykke igjen til disse selskapene fyller lovens krav om 40 prosent representasjon av det underrepresenterte kjønn i styrene. Det følger av regelverket at det vil være en overgangsperiode på to år, regnet fra ikrafttredelsesdatoen for selskaper som var registrert på ikrafttredelsestidspunktet. For selskap som registreres etter at loven har trådt i kraft, må kravet om kjønnsrepresentasjon i styret være oppfylt for at selskapet skal kunne registreres.

Kvinneandelen økte med ett prosentpoeng etter kommunevalget i 2003 og er på 35,3 prosent i kommunestyrene. Kvinneandelen i fylkestingene er på 42 prosent. Heller ikke Stortinget representerte sammensetningen i befolkningen, med 37 prosent kvinner i stortingsperioden 2001-2004. For å sette søkelyset på kvinnerepresentasjonen i folkevalgte organer inviterte BFD bl.a. til et tverrpolitisk møte, hvor nominasjonsprosessen for stortingsvalget ble diskutert.

Kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettarbeidet

De siste årene har departementenes rapportering om kjønnsperspektiv i budsjettarbeidet vært gjennomført ved at departementene har bidratt til utarbeidelsen av et vedlegg til St.prp. nr. 1 for BFD. Hovedhensikten har vært å analysere budsjettområder som i utgangspunktet fremstår som kjønnsnøytrale. Det har vært BFDs mål at en gjennom likestillingsvurdering på departementenes fagbudsjettområder kan bidra til en mest mulig rettferdig og treffsikker fordeling av offentlige budsjettmidler. Det har vært gjennomført gode analyser av anvendelse og fordeling av offentlige midler på avgrensede tilskuddsmidler og programmer, både på statlig og lokalt/regionalt nivå. Det mangler imidlertid analyser av kjønnseffekten av større poster over statsbudsjettet, helhetlige analyser av hvordan allokeringer og prioriteringer over statsbudsjettet påvirker den kjønnsmessige arbeidsdelingen i betalt og ubetalt arbeid, og de økonomiske konsekvenser av dette for individet og for samfunnet.

Menn og likestilling

Endringer i mannsrollen og ny kunnskap om betydningen av å se menns situasjon i et kjønnsperspektiv gjør det stadig påkrevd å utvikle likestillingspolitiske tiltak som også retter seg mot menn. Dette er særlig en utfordring i arbeidet med å integrere likestilling på alle politikkområder. Det er viktig med mer forskning på menn som kjønn, å ha fokus på hvordan jenter og gutter blir møtt av voksne ansatte i det offentlige rom og det kulturtilbudet som gis. Endelig er det en stor utfordring å kunne trekke menn med minoritetsbakgrunn med i arbeidet. Regjeringens finansiering av ressurs- og rådgivningssenteret for menn, REFORM, er evaluert, jf. Resultatrapport. Senteret har nådd en rekke av målene som ble satt, og virksomheten har vist sitt behov. Det forutsettes at senteret foretar tilpasninger i virksomheten som gjør det til en mer sentral aktør på den likestillingspolitiske arenaen, og at senteret leverer en skisse eller et forslag til hvordan arbeidet med å forebygge menns vold mot kvinner bør legges opp. Arbeidet med slik forebygging vil stå sentralt i 2006.

Også for 2005 vil effekten av tiltakene i Handlingsplan for likestilling i barnehagene; Den gode barnehagen er en likestilt barnehage bli vurdert.

Stortingsmelding om ensliges levekår

BFD har påbegynt et arbeid med sikte på en stortingsmelding om ensliges levekår. Meldingen skal, i tillegg til å presentere bred kunnskap om ensliges levekår og livskvalitet, også drøfte den økonomiske fordelingen mellom enslige og par/barnefamilier. Med enslig menes personer som lever alene uten barn og uten ektefelle/samboer. Etter planen skal meldingen legges fram høsten 2006.

Et første ledd i arbeidet er en utredning der formålet er å kartlegge mest mulig om ensliges situasjon. Statistisk sentralbyrå har fått i oppdrag å gjennomføre utredningen.

Likestillingsloven

Endringer i likestillingsloven

Forslag til endringer i likestillingsloven ble etter høring lagt frem for Stortinget 17. desember 2004. Forslaget ble vedtatt av Stortinget i mai 2005, jf. Innst.O.nr. 70 (2004-2005). Vi viser til nærmere omtale av endringer under Resultatrapport.

Som ledd i å tilpasse norsk lov til kvinnekonvensjonen, ble i tillegg ekteskapsloven endret ved en ny bestemmelse som understreker og synliggjør at et ekteskap skal inngås frivillig.

Videre har gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/73/EF (om gjennomføring av prinspippet om lik behandling av menn og kvinner når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse samt arbeidsvilkår) medført flere endringer i likestillingsloven. Disse går bl.a. ut på et forbud mot bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage over brudd på loven eller som har gitt utrykk for at slik klage kan bli fremmet. Det er vedtatt et forbud mot medvirkning til brudd på Likestillingsloven. Forbuds- og vernebestemmelsen i likestillingsloven vedrørende seksuell trakassering har blitt utvidet til også å omfatte trakassering på grunn av kjønn. Arbeidsgivers objektive erstatningsansvar har også blitt utvidet til å omfatte saker om brudd på forbudet mot seksuell trakassering og trakassering på grunn av kjønn. I tillegg har regelen om delt bevisbyrde i likestillingsloven blitt utvidet til også å gjelde utenfor arbeidslivet, samt i saker vedrørende seksuell eller annen trakassering på grunn av kjønn. Endringene trådte i kraft 1. juli 2005.

Aktivitetsplikten

Likestillingsloven fastslår at det skal arbeides aktivt, målrettet og planmessig for likestilling på alle samfunnsområder. Det kan konstateres at kunnskapen og forståelsen for plikten til å redegjøre for likestilling internt i virksomheten (redegjørelsesplikten) til en viss grad er økende, både i private og offentlige virksomheter. Det er likevel behov for kontroll og aktivt informasjonsarbeid i samarbeid mellom BFD, Likestillings- og diskrimineringsombudet og andre kontrollinstanser for å bedre på dette.

Aktivitetsplikten som pålegger offentlige myndigheter å fremme likestilling i det eksternt rettede arbeidet er ikke underlagt redegjørelsesplikt, jf. likestillingsloven § 1 a. Arbeidet med integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i arbeidet med statsbudsjettet er et ledd i oppfølgingen av aktivitetsplikten, jf. separat omtale.

Alle fylkesmannsembetene har rapportert om likestilling internt i virksomheten, til dels med utfyllende redegjørelse for statistikk.

Internasjonalt arbeid med likestilling mellom kjønnene

Med de store endringene som skjer i samfunnet knyttet til organisering av familielivet og forholdet mellom kjønnene, er både kunnskapsinnhenting og internasjonalt samarbeid nødvendig for å utforme en god politikk på disse feltene. Norge har mye å lære av internasjonalt samarbeid, samtidig som departementet opplever stor etterspørsel etter norske erfaringer med en aktiv familie- og likestillingspolitikk. Regjeringens mål om å sikre familiene valgfrihet gjennom gode familiepolitiske ordninger og tilrettelegging for høy yrkesaktivitet blant kvinner, vekker stor inter­nasjonal interesse.

Departementet har på politisk og administrativt nivå utviklet et bredt internasjonalt kontaktnett, og har bl.a. utvekslet erfaringer med enkelt land som Japan, Kina, Singapore, Tyskland og Canada. Norge har etablert kontakter i Russland om styrking av kvinners situasjon i næringslivet og entreprenørskap, i forbindelse med statsministerens reise til Russland og møte med president Putin våren 2005. Kontakten med Russland utvikles videre i samarbeid med Nordisk Ministerråd i forbindelse med avslutningskonferansen om Women and Democracy som skal holdes i St. Petersburg høsten 2005. Barne- og familieministerens besøk i Kina våren 2005, skal følges opp med et sosialpolitisk seminar i Hainan høsten 2005 - i samarbeid med Kina og Sverige - for å markere unionsoppløsningen. Departementet har videre deltatt på flere seminarer/rundebord i Japan, bl.a. i forbindelse med EXPO, der temaene har vært likestilling mellom kjønnene, familiepolitikk, arbeidsliv, demografi og god samfunnsøkonomisk utvikling.

Departementet prioriterer fortsatt likestillingssamarbeidet med Nordisk ministerråd, EU/EØS, Europarådet og FN. I forbindelse med 100 års markeringen av unionsoppløsningen har flere norske ambassader (Frankrike, Tyskland, Spania) arrangert seminarer om norsk familie- og likestillingspolitikk, med deltakelse fra BFD. Pornofisering av det offentlige rom er et tema for nordisk samarbeid, og en undersøkelse om pornografiens eventuelle innflytelse på nordiske unges oppfatning og forståelse av kjønn fortsetter.

I forbindelse med de nye EØS-finansieringsordningene, har departementet valgt å videreføre arbeidet ovenfor Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og landene i Baltikum.

Norge deltar i EUs handlingsprogram for likestilling mellom kvinner og menn. Tema for prosjekter som får støtte i 2005 er kjønn, sport og media, og Norge deltar i et prosjekt ledet av Island. Prosjektet vil kartlegge hvordan kvinnelige sportsutøvere blir fremstilt i mediene og har som mål å øke bevisstheten om kjønnsstereotypier i sporten for på den måten å skape forandring. Prosjektet om kvinner og eierskap, som ble finansiert av handlingsprogrammet for likestilling mellom kvinner og menn, ble avsluttet våren 2005. Et gjennomgående funn fra alle landene som deltok i prosjektet, er at kvinner opplever det som vanskeligere enn menn å få tilgang på startkapital.

Samliv

Fruktbarhetsutviklingen

Departementet har bidratt med midler til et arbeid i Statistisk sentralbyrå med å utvikle et modellapparat til overvåking av fruktbarhetsutviklingen. Utviklingen vil bygge på erfaringer fra prosjektet «Family policies, fertility trends and family changes in the Nordic countries», som inngår i Nordisk Ministerråds velferdsprogram. I dette prosjektet er det utviklet et felles modellapparat for å studere fruktbarhetsutviklingen i Danmark, Finland, Norge og Sverige på 1980 og 1990-tallet og de faktorer som har påvirket denne utviklingen. En første norsk versjon er utprøvd på data til og med 2003, men det gjenstår ennå noe arbeid før modellen kan tas i bruk i den løpende overvåkningen. Arbeidet vil fortsette utover høsten 2005 og det tas sikte på å dokumentere modellen og modellresultater basert på data til og med 2004 i løpet av 2005.

Lesbiske og homofiles levekår

Departementet har bevilget 100 000 kroner til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) til evaluering av Antidiskrimineringsprosjektet. Evalueringen vil omfatte en beskrivelse av henvendelsene og hva som er gjort. Det vil bli vurdert om henvendelsene handler om diskriminering og om de faller inn under kompetanseområdet for det nye diskrimineringsombudet. Evalueringen skal etter planen ferdigstilles innen utgangen av 2005.

Departementet har gitt midler til ferdigstillelse av et forskningsprosjekt om unge homofile og selvmord.

I 2004 tildelte departementet midler til en sammenstilling av rapportene fra de prosjektene som fikk midler til opplysnings- og informasjonsarbeid i kjølvannet av stortingsmelding nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg. Rapporten er nå ferdigstilt. Noen av prosjektene har vært av forholdsvis kortvarig karakter, andre, som filmene og rapportene, har lengre levetid og aktualitet, men alle sammen har på sitt vis formidlet ulike aspekter av det å være lesbisk, homofil, bifil eller transseksuell til ulike målgrupper. Forfatteren fremhever enkelte prosjekter som peker seg ut som særlig spennende, og med potensial for videreutvikling/utvidelse. Dette dreier seg bl.a. om et prosjekt som problematiserte /anskueliggjorde homofili gjennom «Teater i undervisningen», en form som viste seg som en god og engasjerende måte å sette tematikken på dagsorden. Et annet prosjekt som fremheves var en omfattende kampanje om respekt og toleranse overfor lesbiske og homofile på bygda og viste seg å være svært vellykket. Rapport og dokumentarfilm om homofile med innvandrerbakgrunn fremheves også som et viktig prosjekt. Departementet vil vurdere hvordan rapporten skal benyttes.

Innsats mot tvangsgifte

Tvangsgifte er nærmere omtalt under kap.854 Tiltak i Barne- og ungdomsvernet.

Som en del av tiltaksplanen Fornyet innsats mot tvangsekteskap og som en oppfølgning av Ot. prp. nr. 103 (2002-2003) Om endringer i lov 4.juli 1991 nr. 47 om ekteskap ( ekteskapslova) m.m. ble forslag til endringer i ekteskapsloven og straffeprosessloven sendt på høring i juli 2005.

Etter norsk rett må partene som hovedregel ha fylt 18 år for å inngå ekteskap og begge parter må være tilstede under vigselen. I høringsnotatet foreslås det bl.a. at ekteskap inngått i utlandet, der en eller begge parter er under 18 år eller hvor ekteskapet er inngått ved stedfortreder, ikke skal anerkjennes i Norge dersom minst en av partene er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge. Hensikten er å forhindre barneekteskap og tvangsekteskap. Det foreslås videre 16 år som absolutt nedre grense for når fylkesmannen kan innvilge dispensasjon fra 18-årskravet i ekteskapsloven. For å avhjelpe alvorlige negative konsekvenser ved manglende anerkjennelse av et ekteskap foreslås det en mulighet for etterfølgende anerkjennelse av ekteskapet dersom det foreligger sterke grunner.

Den som er blitt utsatt for tvangsekteskap kan i dag få kjent ekteskapet ugyldig av retten. For noen kan det imidlertid være mer ønskelig å oppløse ekteskapet ved skilsmisse. Det foreslås derfor at en part(eventuelt begge) som har vært usatt for tvangsekteskap skal få mulighet til direkte skilsmisse dersom de ønsker det. Parten(e) slipper da belastningen med en lang separasjonstid. Videre foreslås det endringer i straffeprosessloven slik at mulighetene til å fremme borgerlige rettskrav i en straffesak blir utvidet.

Stortinget vedtok på eget initiativ i 2003 (Dok. nr. 8:122(2002-2003) og Innst.O.nr. 132 (2002-2003)) at brudepar skal erklære lik rett til skilsmisse i forbindelse med inngåelse av ekteskap. Det har kommet reaksjoner fra flere hold, bl.a. katolikkene med henblikk på å underskrive en slik erklæring. Som en følge av reaksjonene på lovendringen i ekteskapsloven, har familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Innst.O.nr. 17 bedt departementet om å se på andre formuleringer av intensjonen i erklæringsblanketten. I omtalte høringsnotatet foreslås det å endre erklæringsskjemaet slik at kommende ektefeller skal erklære at de respekterer menn og kvinners like rettigheter etter norsk lov.

Forskning

Program for velferdsforskning har våren 2005 tildelt forskningsmidler til 24 nye prosjekter for perioden 2004-2008. Program for kjønnsforskning; kunnskap, grenser, endring, lyste våren 2005 ut midler til forskning om kjønnslikestilling i familiesfæren. Fire prosjekter ble tildelt midler til forskning om kjønn og likestilling i familier, foreldreskap og samlivsrelasjoner.

Departementet har i 2005 bevilget midler til ulike prosjekter som vil belyse utviklingen på departementets ansvarsområder. Følgende prosjekter er under arbeid: betydningen av familie og barn for ansattes karrierer og lønn i norsk arbeidsliv, unge homofile og selvmord, ektefelledelt arbeidstid, det kjønnsdelte arbeidslivet og rekruttering av kvinner til norsk lokalpolitikk.

Mål og strategier

For 2006 prioriteres følgende mål:

Fokus på likestilling mellom kjønnene

Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i statsbudsjettet og på politikkområdene

Det vil bli arbeidet med å fremskaffe kunnskap om hvordan statsbudsjettet og de viktigste budsjettmessige prioriteringene og avveiningene på makronivå påvirker samfunnet i et kjønnsperspektiv. Likestillingsvedlegget til St.prp. nr. 1 for BFD vil bli brukt til å belyse statsbudsjettet og fordelingsvirkningene i et kjønnsperspektiv. Likestillingsvedlegget skal være et effektivt redskap for å øke forståelsen av hvordan statsbudsjettet påvirker kjønnslikestilling og medvirke til å heve kvaliteten av likestillingsvurdering på politikkområder som ikke i utgangspunktet har likestilling som mål. Departementet vil bidra til å sikre at personrettet statistikk som produseres ved SSB er kjønnsdelt, og at det foretas og publiseres likestillingsrelevante analyser. BFD vil støtte departementers arbeid med likestillingsvurdering på egne fagbudsjettområder.

Statssekretærutvalget for likestilling vil utarbeide en veileder som departementene kan legge til grunn for utformingen av omtalen i egne budsjettproposisjoner. For å vurdere nyorienteringen av arbeidet med kjønnsbudsjettering, og kvalitetssikre det fortsatte arbeidet med likestillingsvurdering innenfor departementenes fagbudsjettområder, vil departementet få gjennomført en ekstern evaluering over tre år, med forventet oppstart tidlig i 2006. Departementet ønsker med dette å vurdere omfang, kvalitet og nytteverdi i arbeidet med likestillingsvurdering og redegjørelse i budsjettproposisjonen.

Fylkesmannsembetenes tilsyn av status for likestilling

Departementet ser at det er behov for å gi fylkesmennene grunnleggende innføring i betydningen av aktivitetsplikten i likestillingsloven, forventninger departementet har til rapporteringen om oppfyllelse av denne, og generelt om kjønnsperspektiv og integreringsstrategien. Departementet vil gjennomføre et opplæringstilbud overfor embetene.

Bredt internasjonalt samarbeid på familie- og likestillingsområdet ved deltakelse i internasjonale fora og program

EUs handlingsprogram for likestilling mellom kvinner og menn (2001-2005) vil bli utvidet med ett år, og departementet vil videreføre Norges deltakelse i programmet.

Departementet vil arbeide for at kjønnsperspektiv og likestilling skal gjennomsyre norsk innsats i FN og andre fora for internasjonalt arbeid.

Norge vil fortsatt delta aktivt i det nordiske og europeiske samarbeidet for integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettarbeidet. Europakommisjonen vurderer tiltak for integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i EU-budsjettet. Europarådet vil følge opp sin ekspertgrupperapport fra 2005 med anbefalinger til medlemslandene.

Norge er i 2006 formannskapsland for det nordiske samarbeidet, og på familie- og likestillingsområdet er det lagt opp til en rekke konferanser og tiltak. I februar vil det bli holdt en presentasjonskonferanse om det nordiske samarbeidsprogrammet for likestilling mellom kjønnene for perioden 2006 -2010, vedtatt av de nordiske ministrene i mai 2005. Hovedtema i samarbeidet er «Kjønn og makt» og «Ungdom og kjønn». I mai vil det bli holdt en konferanse om ungdom og kjønn – påvirkning og medvirkning, i forbindelse med den årlige ministerkonferansen. I juni vil det bli holdt en konferanse om menn og likestilling i samarbeid med Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK). Resultatene av det nordiske forskningsprosjektet «Pornofisering av det offentlige rom» vil bli presentert på en konferanse i september.

I forbindelse med det nordiske samarbeidet har det også utviklet seg et samarbeid med øvrige regioner i nord, Nordvest Russland og Østersjøregionen. Departementet vil fortsette arbeidet med å fremme utvikling og gode samarbeidsrelasjonen i det nordlige Europa.

Europarådet har nå 46 medlemsland. Europarådets 3. toppmøte 17. mai 2005 kom med klare føringer på likestillingsområdet. Europarådet vil ha en viktig rolle i årene fremover i forhold til likestilling og menneskerettigheter. Prioriterte områder er bl.a. standarder og mekanismer for implementering av likestilling, øking av kvinners deltakelse i besluttende organer og kvinners deltakelse i konfliktforebygging. I juni 2006 vil Sverige arrangere Europarådets 6. likestillingsministermøte. Tema for møtet vil være likestilling i et menneskerettighetsperspektiv og integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettarbeidet.

I mai 2006 vil Portugal arrangere Europarådets 28. familieministerkonferanse med tittel «Changes in parenting: Children today, parents tomorrow». Departementet vil fortsette sin deltakelse i ekspertkomiteen for barn og familier i Europarådet, jf. Resultatrapport.

Departementet vil arbeide videre med å følge opp EØS finansieringsordningene i 2006, men prioriterer engasjement i forhold til følgende hovedsamarbeidsland; Polen, landene i Baltikum, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Det er individuelle etater, frivillige organisasjoner og kommuner/fylkeskommuner som er prosjektpartnere.

BFD vil fortsatt delta som observatør i EU-kommisjonens rådgivende komité for likestilling. Norge viderefører sin deltakelse i EU-programmet Daphne II (2004-2008). Departementet er også medlem av EFTAs arbeidsgruppe for familie- og likestilling. Norge vil fortsette å holde en høy profil i FN-fora der kvinnespørsmål står på dagsorden.

En tidsriktig forvaltning på alle nivåer for å fremme likestilling mellom kjønnene

Etablere et felles håndhevingsapparat mot diskriminering

Departementet vil ha en tett oppfølgning av det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet i det første virksomhetsåret, og bistå i fullføringen av etableringen, jf. kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Økt bevissthet blant menn om menns rolle i likestillingen

Det er fortsatt en vesentlig oppgave å formulere og vinkle en likestillingspolitikk og en retorikk som gjør det riktig og nødvendig for menn å delta i likestillingsarbeidet. Barn bør få anledning til å møte begge kjønn også i den offentlige delen av oppveksten, og andelen menn som arbeider i skole og barnehage bør derfor økes. Departementet vil i samråd med ulike parter i dette arbeidet bidra til økt bevissthet om menns betydning for å oppnå likestilling.

Også for 2006 vil effekten av tiltakene i Handlingsplan for likestilling i barnehagene; Den gode barnehagen er en likestilt banehage bli vurdert.

Stimulere til nettverksbygging, holdningsskapende virksomhet og forebygging av vold

Likestillingssenterets initiativ i 2005, i samråd med departementet, om å utmeisle et strategidokument som kan gi grunnlag for en mannspolitikk vil bli fulgt opp i 2006.

Et viktig initiativ er å få mannlige politikere til å være aktive i likestillingsdebatten og selv ta likestillingsinitiativ for å vise at dette er noe som angår menn også. Gjennom bl.a. en konferanse der menn og likestilling som prioritert område i det nordiske samarbeidet skal oppsummeres, vil mannlige politikere bli invitert og utfordret.

Et vesentlig hinder for å oppnå likestilling er menns vold mot kvinner. Det er nødvendig å sette fokus på hvordan denne volden kan forebygges, og departementet vil prioritere dette i 2006 på grunnlag av et forarbeid gjort av ressurssenter for menn, REFORM.

Det er viktig med fortsatt fokus på hvordan jenter og gutter blir møtt av voksne ansatte i det offentlige rom, og det kulturtilbudet som gis. Departementet vil derfor følge opp Handlingsplanen for likestilling i barnehagen; Den gode barnehagen er en likestilt barnehage, herunder å få flere menn til å arbeide i barnehagene. Se mer om dette under kap. 856 Barnehager.

Endelig er det en stor utfordring å kunne trekke menn med minoritetsbakgrunn med i arbeidet, det vil derfor bli tatt kontakt med organisasjonene i innvandrermiljøet.

Departementet vil vurdere finansieringsformen av REFORM i forbindelse med avklaring av senterets fremtidige virksomhet. Departementet vil opprettholde støtte inntil slik finansiering er avklart, slik at senteret kan videreutvikle sitt arbeid som likestillingsaktør.

Det er nødvendig med et langsiktig arbeid for å få økt forskning på menn i et kjønnsperspektiv, bl.a. gjennom departementets kontakt med Norges forskningsråd.

Fokus på inntektsfordeling mellom kvinner og menn

Pådriver for å få partene i arbeidslivet og ansvarlige myndigheter til å;

• stimulere til mindre kjønnsstereotype yrkesvalg

• fortsatt arbeide for likelønn

Departementet vil samarbeide opp mot offentlige instanser og partene i arbeidslivet ved å være pådriver for og diskusjonspartner for en politikk som kan gi resultater på feltet. Dette vil bl.a. skje gjennom arbeid for å motvirke stereotype utdannings- og yrkesvalg som sementerer ulik lønn.

Større likhet i kvinners og menns råderett over økonomiske ressurser

Departementet vil bidra til kunnskapsinnhenting og spredning av denne kunnskapen som kan bidra til påvirkning i spørsmål omkring reformer og tiltak som kan ha konsekvenser i fordelingen av samfunnets økonomiske ressurser mellom kjønnene.

Bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken

Finansiering av forskningsprogram og – prosjekter

Departementet viderefører støtten til Program for velferdsforskning og til Program for kjønnsforskning; kunnskap, grenser, endring. Mange av prosjektene, som har en flerårig tidsramme, er viktige for departementets kunnskapsgrunnlag for videre politikkutforming.

Det vil videre bli lagt vekt på forskning som ser på virkningene og konsekvenser av tiltakene på det familie- og likestillingspolitiske området. Forskning på samvær og økonomi i delte familier fortsetter i 2006.

Departementet vil støtte en norsk intervjuundersøkelse som del av det internasjonale samarbeidsprogrammet «Generation and Gender Programme» (GGP) og videreføring av «Livsløp, aldring og generasjon» (LAG). Til sammen vil de to studiene ta for seg forutsetningene for en bærekraftig velferdspolitikk i et aldrende samfunn og gi unike data om atferd og familierelasjoner blant personer i alle stadier av livsløpet. Sentrale temaer er fruktbarhet, pardannelser (og brudd), yrkesdeltakelse og barneomsorg, forholdet mellom generasjonene, økonomiske overføringer, pensjons­atferd, helse og helseatferd, livskvalitet med mer.

Informasjonstiltak

Departementet vil gjennom en rekke fora spre kunnskap ved å holde foredrag, delta på møter/seminarer og distribuere informasjonsmateriell om familie- og likestillingspolitikken.

Departementet vil prioritere å informere underliggende etater og aktuelle frivillige organisasjoner/institusjoner om EØS-finansieringsordningene og oppfordre disse til å bidra til at det kommer i stand relevante prosjekter i samarbeid med og etter initiativ fra mottakerlandene (de nye EU landene).

Likebehandling og respekt for lesbiske og homofile

Støtte til organisasjonsvirksomhet

Det er fortsatt nødvendig med målrettet innsats for å skape holdningsendringer til lesbiske og homofile i Norge. Det er videre behov for å bedre levekårene og livskvaliteten for lesbiske og homofile.

I arbeidet for å hindre diskriminering, fremme likebehandling og respekt for homofile og lesbiske i samfunnet videreføres driftstilskuddet til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) og til bladet Blikk.

For LLH forutsettes det at midlene bl.a. benyttes til rettighetsarbeid, organisasjonsutvikling og informasjonsarbeid. Ungdom skal prioriteres og det regionale hensynet skal ivaretas.

Departementet avventer evalueringen av Antidiskrimineringsprosjektet (jf. Tilstandsvurdering). Evalueringen kan bli et viktig bidrag for å vurdere eventuell ytterligere innsats på homopolitikkens område.

Departementet skal vurdere hvordan sammenstillingen av rapportene fra prosjekter som fikk midler i kjølvannet av stortingsmelding nr. 25 (2000-2001) skal benyttes (jf. Tilstandsvurdering).

For Blikk forutsettes det at driftsmidlene bl.a. benyttes til å ivareta oppgaven som kunnskaps- og informasjonsformidler.

Sikker fastsetting av farskap etter barneloven

Dekke kostnadene ved DNA-analyser rekvirert av domstolene og fylkestrygdekontorene

Rutinemessig bruk av DNA-analyser i farskapssaker hvor det etter barneloven kan pålegges blodprøver videreføres. Departementet dekker kostnadene ved DNA-analyser i farskapssaker som er rekvirert av domstolene og fylkestrygdekontorene. Departementet vil følge med i utviklingen i antall farskapssaker som en følge av endring i barneloven kap. 2 om farskap, jf. Resultatrapport.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Arbeide for å rette opp ubalansen mellom kvinner og menn gjennom å:

• avdekke skjevheter og påvirke strukturendringer

• sørge for at interessen for og kunnskapen om likestilling øker

I 2004 har satsingsfeltene til Likestillingssenteret vært: vold i et likestillingsperspektiv, prostitusjon og trafficking (handel med kvinner og barn), ungdom, oppvekst og sosialisering, familie, livsfase og likestillingspolitikk, etniske minoriteter og likestilling, økonomi og velferdsgoder i et likestillingsperspektiv, kvinner i beslutningsprosesser og internasjonalt likestillingsarbeid.

Senteret har vært synlig i media, satt likestilling på dagsorden, hatt nært samarbeid med organisasjoner, informert publikum og vært en møteplass. Slik det skal ifølge sitt mandat. I 2004 lånte Likestillingssenteret ut lokalene sine til 95 møter for diverse organisasjoner som jobber med likestillingsrelaterte saker. Senteret har i 2004 publisert 1 341 artikler på sine nettsider, holdt 73 foredrag, avgitt 12 høringsuttalelser, avviklet 29 arrangementer/konferanser, publisert seks kronikker i avisene og det var 825 treff på nettsidene.

I 2004 har Likestillingssenteret videreutviklet sin forumsfunksjon. Senteret skal være en aktiv pådriver for likestilling og en møteplass for meningsutveksling. Senteret har hatt en innholdsrik møteserie med en rekke faglunsjer med foredrag og diskusjoner, workshops og nettverksbygging. Når det gjelder internasjonalt arbeid, samarbeider senteret bl.a. med Nordisk Ministerråd, EU og FN.

Likestillingssenteret bruker mye tid på å formidle statistikk og informasjon til de som er interesserte og som henvender seg direkte til senteret – i tillegg til henvendelser om litteratur, handlingsplaner for likestilling i fylker og kommuner, foredrag og besøk fra utlandet.

I 2004 har også større informasjonsspredning stått på dagsorden. Bl.a. gjennom en omstrukturering av Likestillingssenterets nettsted. Bruken av nettstedet har økt betraktelig med innføring av nye nettsider - en økning på 170 prosent på antall sider som blir lest på nettstedet fra 2003 til 2004. Antall unike brukere per dag har økt med 64 prosent. Likestillingssenteret drifter i alt fire nettsteder: www.likestilling.no, www.umag.no, www.genderpaygap.no og www.kampanjen.org.

Vold i et likestillingsperspektiv

Vold mot kvinner er et av de største samfunnsproblemene i Norge i dag. Vold mot kvinner er et kraftig uttrykk for undertrykking av kvinner. Vold begrenser mange kvinners muligheter til makt og innflytelse over sin egen hverdag og har derfor lenge vært et prioritert innsatsområde for senteret.

Likestillingssenteret har koordinert og informert i forhold til EUs DAPHNE-program for prosjekter mot vold mot kvinner og barn. Dette ansvaret var i 2004 overført til senteret fra BFD. Det har vært avholdt flere informasjonsmøter med aktuelle organisasjoner. Likestillingssenteret har også vært prosjektleder i et DAPHNE-prosjekt med tittel «Service-provision for minority women subject to victimation by repeat perpetrators», et prosjekt i samarbeid med Danmark, Island og Tyskland.

Vold mot kvinner har også vært et sentralt tema i relasjon til menn og makt. Utover generell informasjonsvirksomhet om volden menn utøver i hjemmene, har senteret i dette arbeidet forsterket sitt samarbeid med Alternativ til Vold. REFORM – ressurssenter for menn - er en annen viktig samarbeidspartner. I Likestillingsbarometeret 2004 er det et nytt kapittel med tittel Likestilling i hjemmet, hvor vold i nære relasjoner er omtalt.

Prostitusjon og trafficking (handel med kvinner og barn)

Internasjonal handel med kvinner og barn for seksuell utnyttelse og prostitusjon er et økende problem, også i Norge. Etterspørsel etter seksuelle tjenester bidrar til å legge grunnlaget for slik menneskehandel. Likestillingssenteret har derfor vært opptatt av at arbeidet mot handel med kvinner må sees i sammenheng med arbeidet mot prostitusjon.

På dette feltet har senteret også et nettverkssamarbeid med blant andre FOKUS, JURK, Kvinnefronten, Tana kommune og Krisesentersekretariatet. Nettverket arrangerte i 2004 flere møter med internasjonal ekspertise på feltet.

Ungdom, oppvekst og sosialisering

Ungdom er en viktig målgruppe i Likestillingssenterets arbeid, med fokus på de unges holdninger til likestilling, og å få etablert et engasjement hos ungdom for likestilling. I 2004 lanserte Likestillingssenteret en håndbok med elevoppgaver og forslag til diskusjoner for lærere om ungdom, kjønn og likestilling. Undervisningsmateriellet omfatter også en DVD med filmklipp fra diverse nordiske ungdomsfilmer. Likestillingssenteret har tilbudt lærerne gratis kurs i å bruke materialet. Det har vært avholdt kurs i flere byer. Håndboken er laget i samarbeid med Læringssenteret og Utdannings- og forskningsdepartementet.

Likestillingssenteret arrangerte i 2004 reklamekonkurranse i samarbeid med studentene ved Westerdals reklameskole i Oslo. Konkurransen bidrar til å sette fokus på kjønnsstereotypier i reklame, motvirke tradisjonelle holdninger til kjønnene, og til bevisstgjøring av de kommende reklameskaperne. På oppdrag fra Likestillingssenteret utarbeidet en gruppe studenter fra Prosjektforum ved Universitetet i Oslo en rapport om kjønnsdelte utdanningsvalg, hvilke konsekvenser det får for den enkelte og for samfunnet, og hva som bør ­gjøres.

Familie, livsfase og likestillingspolitikk

Senteret har særlig gjennom nettverksbygging og deltakelse i ulike fora satt familie, livsfase og likestillingspolitikk på dagsorden. Foredragene har særlig vært konsentrert om mannsrollen, menns situasjon i arbeidslivet og menn som fedre. I 2004 har fokuset vært rettet mot menns rettigheter til foreldrepermisjon. Likestillingssenteret har på bakgrunn av bl.a. erfaringer fra Island, foreslått at foreldrepermisjonen bør deles i tre: fire måneder til mor, fire måneder til far og fire måneder som kan deles.

På oppdrag fra Likestillingssenteret har en gruppe studenter fra Prosjektforum ved Universitetet i Oslo laget en rapport med tittelen «EngasjeMann». Rapporten beskriver et utvalg menns forståelse av likestilling og inneholder anbefalinger til hvordan Likestillingssenteret kan bidra til å øke likestillingsengasjementet blant menn.

Etniske minoriteter og likestilling

Likestillingssenteret er partner i et NorFa-prosjekt som tar utgangspunkt i et stort krisesenter i hvert partnerland. Her skal en undersøke hvordan voldsutsatte og utvisningstruede minoritetskvinner blir møtt på sentrene i Danmark, Sverige og Norge. Målet er å avdekke hvilke behov disse kvinnene har.

Gjennom det flernasjonale samarbeidsprosjektet «Service provision and policy making for ethnic minority women victimised by repeat perpetrators» under EU-programmet DAPHNE, har Likestillingssenteret satt fokus på kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn, som utsettes for vold i hjemmet etter giftemål eller annet nært forhold til menn av etnisk norsk, dansk, tysk eller islandsk opprinnelse. Prosjektets siktemål er å identifisere kvinnenes behov i møtet med krisesentrene, utlendingsmyndigheter og helsetjenester.

Økonomi og velferdsgoder i et likestillingsperspektiv

Likestillingssenteret uttalte seg i 2004 kritisk til Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd.

Likestillingssenteret tok initiativ til kampanjen «Fordi vi fortjener det», en tverrpolitisk kampanje for å sikre at reformen må ta hensyn til likestillingspolitiske mål. Kampanjen fikk bred støtte.

Kvinner og beslutningsprosesser

Likestillingsbarometeret ble lansert for femte året på rad i november 2004, og fikk også denne gangen mye oppmerksomhet i mediene. Nytt av året var kapittelet «Likestilling i hjemmet» med bl.a. fokus på vold i nære relasjoner. Barometeret «måler trykket» på likestilling også innen stat og styring, kommune, næringsliv, arbeidsliv, forskning og utdanning. Barometeret formidler statistikk og gode eksempler til nytte for mange ulike grupper.

Internasjonalt likestillingsarbeid

Likestillingssenteret arrangerer hvert år i samarbeid med FOKUS og BFD Beijing+5- milepælkonferanse for NGOene og norske myndigheter. Dette er et forum som gir mulighet for NGOene å rapportere tilbake til myndighetene som ledd i den nasjonale oppfølging av plattformen fra kvinnekonferansen i Beijing i 1995. Temaet i 2004 var Norges innrapportering til CEDAW (FNs kvinnekommisjon) samt kvinners rolle i konfliktløsning og fredsbygging.

Likestillingssenteret har i 2004 sammen med FOKUS og flere av dets tilskuttede organisasjoner utarbeidet en alternativ rapport til CEDAW.

Likestillingssenteret har vært en pådriver for at FNs Kvinnekonvensjon skulle inkorporeres i menneskerettsloven, ut fra hensynet til at FNs seks konvensjoner må ha samme status i norsk lovgivning.

Likestillingssenteret deltok videre i departementets dialogforum for departementer og etater som er berørt av forslaget om opprettelsen av et felles håndhevingsapparat for likestilling og mot diskriminering, jf. Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) Om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven).

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Håndheve likestillingsloven på en korrekt og effektiv måte

I 2004 ble det registrert 517 nye saker hos Likestillingsombudet. Dette er en økning fra 476 saker i 2003. I perioden 2000-2004 er antallet innkomne saker økt til det dobbelte. I tillegg kommer 335 kontroller av redegjørelser for likestilling.

I 2004 kom litt under 30 prosent av klagene fra menn, 50 prosent fra kvinner, seks prosent fra organisasjoner, mens Likestillingsombudet tok opp 15 prosent av sakene på eget initiativ.

Mange av enkeltsakene, 333 saker, gjelder spørsmål om forskjellsbehandling knyttet til likestillingslovens generalklausul, § 3. Denne bestemmelsen fastsetter et generelt forbud mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn, og sakene er derfor av svært ulik karakter. Antallet enkeltsaker etter § 3 var 265 i 2003. Blant sakene etter likestillingslovens § 3 dominerer saker vedrørende graviditet og fødselspermisjoner.

De øvrige enkeltsakene gjelder stort sett forhold knyttet til arbeidslivet, ansettelsesforhold eller likelønn. Likestillingsombudet behandlet 26 saker om stillingsutlysning, 53 saker om tilsettinger og 22 saker om likelønn i 2004.

I 2004 har Ombudet kontrollert i alt 335 redegjørelser for likestilling (redegjørelser avgitt for året 2003), jf. likestillingsloven § 1 a. 175 av disse er private, de resterende er offentlige virksomheter (departementer, underliggende etater, statsforetak og kommuner). Virksomhetene er valgt ut etter størrelse. Resultatene viser at 50 prosent av virksomhetene i det offentlige oppfyller likestillingslovens krav, mens tilsvarende tall for de private virksomhetene er 30 prosent.

Bidra til å utvikle likestillingsretten

Nasjonalt

Likestillingsombudets rolle som høringsinstans anses som viktig i utviklingen av likestillingsretten. Som nevnt ovenfor mottok Ombudet 59 høringssaker i 2004. Det ble gitt høringsuttalelser i 21 av disse sakene.

Mange av høringssakene var svært viktige, både i forhold til likestillingsjuss og likestilling mellom kvinner og menn generelt. Ombudet uttalte seg bl.a. om endringer i likestillingsloven, håndhevingen av arbeidsmiljølovens likebehandlingsregler, kvinnevoldsutvalgets innstilling, modernisert folketrygd, ny arbeidslivslov, endringer i fødselspengereglene og endringer i barnehageloven.

I tillegg til de høringssakene som er nevnt foran er det verdt å trekke fram saken om foreldreansvar som ble tatt opp av Foreningen 2 Foreldre, som et eksempel på en viktig prinsipiell sak. Likestillingsombudet kom til at barnelovens regler om foreldreansvar er i strid med likestillingsloven, og ba BFD ta initiativ til å endre reglene slik at foreldre, uavhengig av sivil status, får foreldreansvar automatisk. Departementet har påklaget Ombudets avgjørelse og vedtak fra Klagenemnda for likestilling kan ventes i løpet av våren/sommeren 2005.

Kvinnelige skihopperes kamp for like muligheter til å drive sin idrett var den saken som fikk overlegent mest oppmerksomhet i 2004. Saken var ikke spesielt vanskelig juridisk sett, men viste på en svært illustrerende måte at likestilling ikke er noe man kan ta for gitt på alle områder, men tvert imot er noe man stadig må kjempe hardt for å vinne gjennomslag for.

Av vedtakene fra Klagenemnda for likestilling er det særlig grunn til å trekke fram sak 1/2004 der nemnda nedla forbud mot kjønnsspesifikke forsikringspremier. Dette var et særdeles viktig vedtak, men det gjenstår fortsatt å se om vedtaket blir gjennomført i praksis. Forsikringsbransjen fikk en frist på to år til å implementere kjønnsnøytrale premier, men ba i desember 2004 om utsatt frist. Klagenemnda har avvist begjæringen om utsatt iverksettelse i vedtak av 4. mai 2005.

Internasjonalt

Det internasjonale samarbeidet er viktig for å kunne utvikle likestillingsretten i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Det viktigste er likevel at Likestillingsombudet på denne måten bidrar til at kvinners menneskerettigheter ivaretas på en bedre måte internasjonalt. Ombudet holdt innlegg på likestillingskonferanser i Mexico, Slovakia og Japan i 2004.

Likestillingsombudet deltok på det årlige nordiske ombudsmøtet som ble holdt i København. Disse møtene er viktige for utveksling av erfaringer og synspunkter mellom land med relativt like problemstillinger og kultur. I tillegg er det viktig for det norske ombudet å få anledning til å diskutere rettsutviklingen innenfor EU, selv om Likestillingsombudet er medlem av EUs Advisory Commitee on Equal Opportunities for Women and Men og får informasjon om utviklingen innenfor EU gjennom dette vervet.

Likestillingsombudet mottok 12 internasjonale delegasjoner i 2004, bl.a. fra FN, EU, Sverige, Kenya, Japan, Kina, Vietnam, Iran og Bangladesh.

Informere om likestillingsloven og Likestillingsombudets oppgaver

Informasjonsarbeidet har vært noe lavere prioritert i 2004 enn i tidligere år, på grunn av omfattende arbeid med aktivitets- og redegjørelsesplikten. Likestillingsombudets nettsider har vært den viktigste informasjonskanalen, og har i 2004 blitt ukentlig oppdatert med nyheter fra Ombudets arbeid. Likestillingsombudet har jevnlig kontakt med de fleste riksdekkende medier, og mange har ukentlig bedt om innsyn i saksdokumenter. Ombudet ga 236 intervjuer/kommentarer til media i 2004.

I 2004 skrev Ombudet 12 artikler, kronikker og innlegg som ble trykket i dagspresse og fagtidsskrift. Nytt av året var Ombudets artikkelserie i Tidsskrift for Kritisk Juss (4 artikler).

Likestillingsombudet holdt 43 foredrag i 2004. Etterspørselen etter foredrag er størst fra fagforeninger og ulike organisasjoner.

Likestillingsombudet har gitt ut følgende trykte publikasjoner; årsmelding for 2003 på norsk og engelsk, faktaark om rettigheter ved fødselspermisjon (lønn) og faktaark om rettig­heter ved fødselspermisjon (tilbakekomst/­omorganisering).

Likestillingsombudet deltok i departementets dialogforum for departementer og etater som er berørt av forslaget om opprettelsen av felles håndhevingsapparat for likestilling og mot diskriminering, jf. Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) Om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven).

Status for virksomheten

Regjeringen la i desember 2004 fram forslag til et nytt felles håndhevingsapparat mot diskriminering, jf. Ot. prp. nr. 34 (2004-2005) om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven). Forslaget ble vedtatt i Stortinget i mai 2005. Diskrimineringsombudsloven trer i kraft 1. januar 2006.

Det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet omfatter oppgavene til Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og deler av oppgavene til Senter mot etnisk diskriminering. Som følge av ny diskrimineringsombudslov oppheves likestillingslovens bestemmelser om det eksisterende Likestillingsombudets og Likestillingssenterets organisasjon, funksjoner, kompetanse og saksbehandling fra 1. januar 2006.

Resultatrapport 2004

Det vises til resultatrapporteringene under kap. 847 Likestillingssenteret, kap. 848 Likestillingsombudet og St. prp. nr 1 (2005-2006) for Kommunal- og regionaldepartementet om kap. 513 Senter mot etnisk diskriminering.

Mål og strategier

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve:

• lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven)

• lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)

• arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene (husleieloven, eierseksjonsloven, burettslagslova og bustadbyggjelagslova)

Ombudet skal også påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Videre skal ombudet ivareta pådriver- og veilederoppgaver som skal bidra til økt likestilling og likebehandling innen de områder som er omfattet av ombudets virkeområde. Ombudets pådriverarbeid skal bidra til økt likestilling i samfunnet som helhet. Ombudet skal ha en rolle som premissleverandør for utformingen av politikken på området. Ombudet skal videre drive opplysningsarbeid mot allmennheten, og gi støtte og veiledning til offentlige instanser, private og frivillige som arbeider for likestilling og mot diskriminering. For eksempel kan arbeidslivets parter, skoler og foreninger søke råd og veiledning hos ombudet.

Ombudet skal også overvåke art og omfang av diskriminering, og bidra til å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om likestilling.

Et felles ombud ventes å kunne intensivere innsatsen på diskriminerings- og likestillingsfeltet gjennom større faglig synergi, bedre ressursutnyttelse og økt tyngde og synlighet i forhold til hva som er mulig med så vidt små, separate organer som man har på området i dag.

Personer som mener de har vært utsatt for diskriminering i strid med de nevnte lovverkene vil, i likhet med hva man allerede i dag kan etter likestillingsloven, få en hurtig og gratis avgjørelse av sine saker, sammenlignet med hva man vil kunne få ved å gå veien om det alminnelige rettsapparatet. Det antas at overføringen av håndhevingsansvaret fra domstolene til et lavterskeltilbud som ombudet vil gi en økning i antall saker som reises etter disse lovverkene. Ombudet skal videre drive et pådriverarbeid for likestilling på de feltene som faller inn under disse lovverkene.

Ombudet vil i 2006 være i en etableringsfase og noe ressurser vil gå med til utformingen av organisasjonen og til å etablere etaten i den offentlige bevisstheten og markedsføre seg overfor brukergruppene.

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

I Lov om Barneombud av 5. desember 1981 er Barneombudet gitt et bredt ansvar for å fremme barns interesser og rettigheter innen alle samfunnsområder.

Barneombudet kan ta opp saker etter eget ønske eller etter henvendelser fra andre. Enhver kan henvende seg til Barneombudet. Henvendelsene til Barneombudet kommer inn via telefon, brev, faks, Internett og Klar Melding Inn. (Klar Melding er et nettsted for spørsmål om rettigheter.) Henvendelser kommer også gjennom direkte møter i forbindelse med besøk i kommuner og institusjoner, og ved besøk til Barneombudets kontor. Barneombudet har taushetsplikt om alle personlige forhold.

Offentlige myndigheter, og offentlige og private institusjoner for barn, skal uten hinder av taushetsplikt gi Ombudet de opplysninger som trengs for at Ombudet skal kunne utføre sine oppgaver etter loven. Barneombudet benytter i enkelte saker denne innsynsretten. Gjennom analyse av saksdokumenter, samtale med involverte parter og ikke minst ved å lytte til barna selv, får Barneombudet et godt innblikk i enkelte barns livssituasjon på tvers av innarbeidede sektorgrenser og ansvarsområder. Hovedtyngden av de personlige henvendelsene som kommer til Barneombudet handler naturlig nok om opplevelser knyttet til problemsidene i samfunnet. I henvendelsene beskrives livsvilkårene til barn som føler de har et liv preget av tilfeldigheter, manglende omsorg, manglende offentlig oppfølging og mangel på tydelige voksne som kan ta ansvar. Barneombudet er klar over at dette bildet bare er en liten del av opplevelsene av oppvekstforholdene til barn i Norge, men det er en viktig gruppe å rette innsatsen mot.

Viktige innsatsområder er sikkerhetsnettet som skal ivareta barn og unge som har behov for ekstra tiltak. I de fleste tilfeller ser man at barn og unge får hjelp, men i mange tilfeller oppleves det at manglende kommunikasjon mellom hjelpeinstansene fører til at barn ikke får nødvendig hjelp.

Andre sentrale områder er helseproblematikken og det faktum at usunn mat og feilernæring fører til at barn og unge utvikler sykdommer og påføres en dårlig livskvalitet. Dette er det viktig å sette søkelyset på og å finne botemidler mot.

Av andre viktige områder kan nevnes ulikheten i det norske samfunnet og fattigdomsproblematikken som bidrar til å ekskludere enkelte barn. En fellesnevner for utfordringene er å utvikle en helhetlig tverrfaglig holdning til synet på barnet og til sentrale faktorer i barns generelle oppvekstvilkår. Skoleverket er et sentralt element i dette bildet.

Barneombudet har ingen formell beslutningsmyndighet. Via enkelthenvendelser og oppsøkende virksomhet skal Barneombudet arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt hensyn til. Ombudet skal særlig følge med på at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.

Som følge av at de fleste land i verden har ratifisert FNs barnekonvensjon, og at FNs ekspertkomité for barnekonvensjonen oppfordrer til opprettelse av barneombud, får det norske barneombudet mange internasjonale forespørsler om råd og informasjon. Barneombudet ønsker å dele erfaringene man har fått gjennom årene med en fri og uavhengig barneombudsordning i Norge.

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

I 2004 ble nytt Barneombud utnevnt.

Barneombudets virksomhet og agenda styres i stor grad av de daglige henvendelsene som kommer inn til kontoret.

Henvendelser fra privatpersoner følges opp med rådgivning, veiledning eller henvisning til relevant instans. Barneombudet får også en formidlerrolle for å få etablert dialog og bevegelse i saker der partene er kommet inn i fastlåste posisjoner. I noen saker er innsynsretten tatt i bruk kombinert med oppfølging i forhold til lokal/regional forvaltning.

Et overordnet mål i Ombudets behandling av henvendelser er å:

• gi rask og relevant hjelp

• utvikle måten Barneombudet besvarer henvendelser fra privatpersoner på, ut fra en målsetning om å mobilisere egen styrke og kraft hos henvender

• utvikle rutiner for å håndtere den informasjonen som ligger i henvendelsene på en hensiktsmessig måte

• knytte kontakter med andre instanser som har tilgrensende og overlappende funksjoner i forhold til barn og unge

Bidra til implementering av FNs barnekonvensjon, lokalt, nasjonalt og internasjonalt

Det har gjennom året vært mye fokus på oppfølging og overvåkning i forbindelse med inkorporeringen av FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen blir mer aktivt enn tidligere benyttet som rettskilde og refereres til som gjeldende norsk lov. Barneombudet har holdt en rekke foredrag og intervjuer om betydningen av Barnekonvensjonen.

Barneombudet har samarbeidet med Senter for Menneskerettigheter i forbindelse med senterets årlige rapportering om menneskerettighetssituasjonen i Norge. Ombudet har vært aktivt inne i forbindelse med senterets utarbeidelse av informasjonsmateriell til kommunene om barnekonvensjonen.

Det har vært avholdt flere konferanser og møter der Barneombudet har hatt innspill i forbindelse med muligheter og begrensninger knyttet til barn og unges talsperson, slik dette er hjemlet i plan- og bygningsloven. Funksjonen kan være sårbar, og Ombudet mener derfor at lovgrunnlaget for talspersonen bør styrkes. Barneombudet vil fortsette å arbeide med dette i 2005.

Arbeidet knyttet til rapporteringen til FNs barnekomité har stått sentralt i Barneombudets arbeid gjennom året. På bakgrunn av prosjektet «Livet Under 18», som ble initiert av Barneombudet i samarbeid med Forum for Barnekonvensjonen, ble det videreutviklet undervisningsmateriell til bruk i grunnskolen. Dette utviklingsarbeidet ble støttet av Utdanningsdirektoratet og tar sikte på å engasjere elever rundt tema som rettigheter, barnekonvensjonen og medvirkning. Ved årets slutt forelå det materiell til bruk på ulike trinn i grunnskolen. Arbeidet vil fortsette i 2005.

Barneombudet har deltatt i referansegrupper og en rekke andre faglige sammenhenger der tema har vært barn og ungdoms bruk av ny teknologi. Det har vært et tett samarbeid mellom Ombudet og det store forskningsprosjektet «Digital Barndom» i regi av SINTEF. I tillegg har Barneombudet samarbeidet tett med prosjektet «Safety, Awareness, Facts and Tools» (SAFT), et europeisk prosjekt initiert og ledet fra Norge. Prosjektet har som mål å øke oppmerksomheten rundt trygg bruk av Internett for barn og unge. Fokus for Barneombudets arbeid er på beskyttelsesaspektet satt opp mot pedagogiske og sosiale muligheter som utviklingen innen IT gir. Mye oppmerksomhet har blitt viet industrien selv, der Barneombudet har tatt til orde for frivillige initiativ som kan trygge barn og unge. Filtrene mot barnepornografi som nå blir tatt i bruk av de største Internettleverandørene i samarbeid med KRIPOS, er et godt eksempel på bransjens samfunnsansvar og et resultat av bl.a. Barneombudets initiativ.

Barneombudets ansvar i henhold til film og videogramloven ble videreført i 2004. Området blir vurdert og overvåket kontinuerlig.

Prosjektet «Barn og beskyttelse» ble sluttført i 2004. Rapporten blir tilgjengelig i 2005. Her har Barneombudet, med støtte fra bl.a. Nordisk Ministerråd, gått inn i problematikken rundt foreldres rett til samvær med barn og hvordan barn kan beskyttes mot overgrep i samværssituasjonene. Det har også vært et samarbeid med Menneskerettssenteret rundt menneskerettsdimensjonen på barns rettigheter ved overgrep og mishandling i familien. Dette arbeidet videreføres i 2005. I samarbeid med Politidirektoratet har Barneombudet også sett på mulighetene for bedre registrering og sikring av barn i politisaker der barn er involvert.

Fokus har også vært på hvordan tilliten til barnevernet kan styrkes og hvordan man kan bidra til å øke tjenestens legitimitet i befolkningen.

Prosjektet «Barn som reiser alene» ble avsluttet i 2004. På bakgrunn av spørreskjemaundersøkelse og i samarbeid med eksterne fagfolk ble det utarbeidet en veiledningsbrosjyre til foreldre i forbindelse med problemene knyttet til barn som reiser alene mellom foreldre. Brosjyren er gjort tilgjengelig på Internett og de ulike reiseoperatørene er gjort kjent med den.

Barneombudet etablerte i 2004 en god kontakt med Sametinget og innledet en dialog om opplæringssituasjonen for samiske barn og unge. Ivaretakelse av samiske barns språk og kultur vil bli et sentralt tema for det videre arbeidet.

Det Europeiske nettverk av Barneombud (ENOC) ble etablert etter et norsk initiativ i 1997 og omfatter nå totalt 24 ombud. Sentrale tema, som ombudenes deltagelse i rapportering til FN, ungdom og den kriminelle lavalder, FNs studie om vold mot barn, samt barn og unges arbeidsmiljø i skolen er tatt opp. Under temaet barn og unges arbeidsmiljø i skolen vakte Norges arbeid med opplæringslovens kapittel 9a stor oppmerksomhet. En lov som sikrer barn og unge et godt arbeidsmiljø, både psykososialt og fysisk, ble sett på som et viktig gjennombrudd for rettssikkerheten til denne gruppen av befolkningen.

Bidra til å utvikle informasjon til og kommunikasjon med barn og unge slik at deres medvirkning i samfunnet blir reell

Gjennom Barneombudets nettsider har det kontinuerlig foregått en kartlegging av det lokale arbeidet knyttet til «Manifest mot mobbing». Som en del av Ombudets manifestforpliktelser lå det at kontoret skulle oppfordre landets elevråd til å melde inn status for arbeidet mot mobbing lokalt. Erfaringer fra elevrådene er blitt publisert på Ombudets nettsider. De fylkesvise stafettene der lokale myndigheter forplikter seg på arbeidet mot mobbing, er blitt høyt prioritert.

Det har vært et mål for dette arbeidet å bidra til at elevrådene gis funksjoner som er meningsfylte og viktige for elevene. Elevrådene skal ikke bare ha en symbolfunksjon, men være et reelt medvirkningsforum.

Barneombudets Internettparlament, som nå omfatter 70 skoler over hele landet, er en del av denne styrkingen av elevrådene, i tillegg til å fungere som rådgivende for Barneombudet. To landsdekkende avstemningsrunder ble gjennomført og tema for første runde var «Barn, ungdom og medier» der synet på fritid og TV-bruk ble kartlagt. Den andre avstemningen gikk på problematikken «Voksne som mobber barn». Dette hadde som bakgrunn meldinger om barn og unge som blir utsatt for mobbing og krenkende atferd fra bl.a. lærere og andre voksne i skolemiljøet. I denne saken samarbeidet Barneombudet med Foreldreutvalget for grunnskolen.

Antall skriftlige henvendelser til Barneombudet er økende selv om kontoret også i 2004 kunne se en fortsettelse av tendensen fra 2003 til at stadig mer informasjon ble hentet fra Internettsidene. Det var i 2004 en formidabel økning av besøkende på web-sidene. Nettsidene hadde ca. 22 000 besøkende per måned, noe som tilsier ca. 260 000 treff i 2004, mot rundt 150 000 treff i 2003.

Det ble journalført til sammen 2 262 skriftlige henvendelser til Barneombudet i 2004. Dette er en økning på ca. 27 prosent i forhold til året før.

Antall meldinger til kontoret over Klar Melding-tjenesten er fremdeles økende, men det er en tendens til at telefonhenvendelsene i stadig større grad er useriøse. Det er nå atskillig flere tjenester og telefoner der barn og unge kan henvende seg med sine spørsmål, og det virker som om disse blir benyttet. Barneombudet har derfor besluttet å legge ned Klar Melding-telefonen i 2005 da utgiftene knyttet til denne telefonen ikke samsvarer med den praktiske nytten telefonen nå har. Stadig flere av de seriøse henvendelsene fra barn og unge kommer via e-post og Barneombudet ønsker derfor å satse på dette området.

Statistikken viser at Barneombudets sider om vanlige spørsmål og svar blir flittig benyttet. Dette virker å være et nyttig redskap også for barn og unge. Med støtte fra Forskningsrådet har Ombudet utviklet et nytt nettsted, www.faktisk.no, der man ønsker å formidle forskning og fakta om barn og unge. En stor del av økningen i antall besøk på Barneombudets nettsider kan tilskrives disse sidene som er blitt meget populære.

Bidra til å formidle Barnekunnskap til alle som arbeider med barn

Gjennom bl.a. samarbeidet med partene i «Manifest mot mobbing» har ressurser blitt styrt inn mot kontakt med skoler og opplæringsmiljøene der Barneombudets perspektiv har vært på ledelse. Et hovedelement for å nå målene i arbeidet for et bedre arbeidsmiljø for elevene er klar og tydelig ledelse. Dette har Barneombudet formidlet i møter og øvrig kontakt med kommuner, skoler og organisasjoner gjennom året.

Elevenes arbeidsmiljølov, opplæringslovens kap. 9a, har stått sentralt for Barneombudets arbeid i 2004. Nasjonalt og internasjonalt er denne loven et gjennombrudd for elevenes individuelle rettigheter i skolen. Selv i forhold til skoleeier og tilsynsmyndigheter er det et stort behov for informasjon og utvikling av gode rutiner før man kan si at elevenes rettssikkerhet er forsvarlig ivaretatt. I samarbeid med Barneombudet utførte Fylkesmannen i Oslo og Akershus et tilsyn som viste nedslående resultater av skolenes praktisering av loven. I samarbeid med fylkesmannen er det utarbeidet en veiledningsbrosjyre om kap. 9a i opplæringsloven der det gis konkret og praktisk råd om hvordan man skal gå fram ved klager og anke på vedtak. Denne brosjyren er utgitt av Utdanningsdirektoratet og distribuert over hele landet. Brosjyren er også tilgjengelig på Barneombudets nettsider. I alle møter med beslutningstagere, skoler og elevråd gir Ombudet informasjon om lovreformen.

Det har vært utstrakt kontakt med Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda i forbindelse med barneperspektivet i utlendingssaker. Omsorgen og behandlingen av enslige mindreårige asylsøkere har vært et sentralt tema i denne kontakten.

Barneombudet har initiert et prosjekt med fokus på overvekt og fedme som et økende helseproblem for barn og unge. Barneombudet har satt ned en ekspertgruppe som skal komme med innspill til en skolemåltidreform. Det er sendt en anmodning til Utdannings- og forskningsdepartementet om en utredning og en kost/nytteanalyse av forslaget om et skolemåltid for alle elever.

I forbindelse med flomkatastrofen i Asia i desember 2004, ble det avdekket et behov for en beredskap for informasjon til barn, unge, foreldre og fagfolk. Gjennom godt samarbeid med Senter for krisepsykologi i Bergen ble det umiddelbart etter at katastrofen ble kjent, gjort tilgjengelig informasjon og veiledningsmateriell med tanke på krise- og sorgbehandling. Dette stoffet ble fordelt til helsepersonell over hele landet via Internett og i samarbeid med ulike fagmiljøer.

Mål og strategier

For 2006 vil Barneombudet prioritere følgende delmål:

• bidra til å virkeliggjøre Barnekonvensjonen som rettighetsdokument for barn og unge

• bidra til å sikre sikkerhetsnettet for barn og unge

• bidra til fokus på barns og unges helse

Hovedmål for Ombudets virke framgår i Lov om Barneombud. Barneombudets overordnede oppgaver er å fremme barns interesser i samfunnet, herunder om lovverket, forvaltning og rettspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter. FNs Barnekonvensjon er norsk lov og tatt inn i Menneskerettighetsloven. Dette gir et styrket mandat til Barneombudet. I motsetning til andre ombud har Barneombudet ikke ansvaret for konkret forvaltning av lovverket i form av enkeltvedtak, men skal overvåke alle deler av barn og unges oppvekstvilkår. Et unntak fra dette er Ombudets ansvar i henhold til Lov om film og videogram.

Fem hovedområder vil bli sentrale for Barneombudets arbeid i 2006:

• konsekvenser av inkorporering av FNs Barnekonvensjon

• barn og helse

• samfunnets sikkerhetsnett for barn og unge

• lokale oppvekstvilkår med særlig vekt på skole

• medbestemmelse for barn og unge

Det er viktig å følge med i det informasjonsarbeidet som gjøres rundt Barnekonvensjonen og kartlegge konvensjonens anvendelse som rettskilde. En kontinuerlig oppfølging av kommentarene og tilrådingene fra FNs ekspertkomité for barns rettigheter vil stå sentralt i Ombudets arbeid det kommende år.

Barn og unges medvirkning og deltagelse er forankret i konvensjonen og en videreutvikling av dette innen flere samfunnsområder er viktig. Medvirkning må få en naturlig plass i et levende demokrati. Barn og unges skolehverdag er sentralt her. Gjennomføringen av Opplæringslovens kap. 9a, Barn og unges arbeidsmiljølov, krever fortsatt årvåkenhet og vil bli fulgt opp av Barneombudet. Skolens øvrige innhold og organisering står også sentralt for Ombudets arbeid.

Samiske barn og unges rettigheter må ivaretas, og et tettere samarbeid med bl.a. Sametinget bør utvikles.

Når det gjelder barn og unge med minoritetsbakgrunn er det flere områder som krever ytterligere oppmerksomhet, spesielt barnevernets oppfølging og ansvar for enslige mindreårige asylsøkere.

Et sterkere fokus på samfunnets sikkerhetsnett for barn og unge er et viktig område for Ombudet i 2006. Barneombudet ønsker å bidra til å styrke barnevernets legitimitet for derved å styrke barns rettssikkerhet.

Ny teknologi er viktige områder for Barneombudet. Det er et åpenbart behov for overvåkning, debatt og veiledning med tanke på «chatting», barnepornografi, utvikling av nettvettsregler osv.

Barn og unges helse er også et viktig område for Barneombudets oppmerksomhet i det kommende år. Ernæring og kosthold vil fortsatt stå sentralt og oppfølging av skolematprosjektet vil ha høy prioritet.

Andre stikkord under dette området vil være skolehelsetjenesten, psykisk helsevern, barn og somatiske lidelser, og barn med ulike former for nedsatt funksjonsevne.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 850 Barneombudet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Støtte til foreldre som adopterer barn fra utlandet var 23 400 kroner per barn. Dette er samme nivå som i 2003. Det ble utbetalt 19,1 mill. kroner i støtte for 816 barn i 2004 mot 12,8 mill. kroner for 547 barn i 2003. Den store økningen i bevilgningsnivå skyldes stort etterslep av søknader fra 2003 som først ble behandlet i 2004 på grunn av omorganiseringen. For nærmere omtale av omorganiseringen, se omtale under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet og kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Tilstandsvurdering

Kostnadene knyttet til adopsjon fra utlandet varierer fra 80 000 kroner til 120 000 kroner. Beløpet dekker utgifter til organisasjonene, samt reisekostnader og eventuelt opphold i barnets opprinnelsesland. De tre siste årene er det formidlet i gjennomsnitt 721 adopsjoner per år gjennom de tre godkjente adopsjonsorganisasjonene.

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling, tjenester og tilbud

I tråd med Besl.O.nr. 64 (2002-2003) Om lov om endringer i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov av 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) mv., overtok staten fylkeskommunens oppgaver på barnevern- og familievernområdet fra 1. januar 2004. Statens barnevern og familievern (SBF) ble opprettet fra samme tidspunkt. Fra 1. juli 2004 ble SBF og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) slått sammen til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Virksomheten er organisert med et sentralt kontor, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og fem underliggende regionkontorer med ansvar for å drive utøvende virksomhet innen barnevern og familievern (jf. kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet og kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Departementet arbeidet med å følge opp perspektiver, forslag og tiltak i tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet, samt Stortingets videre anmodningsvedtak på basis av stortingsmeldingen.

Departementet sendte i oktober 2004 forslag til endringer i barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven på høring. Endringsforslagene gjaldt bl.a. innføring av internkontrollplikt for kommunens oppgaver etter barnevernloven, lovfesting av plikt for kommunen til å vurdere egnet bolig for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger ved bosetting i kommunen, presisering av barneverntjenestens ansvar for oppfølging av biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse, endring av barnevernloven og adopsjonsloven i saker som gjelder adopsjon mot foreldrenes vilje, spørsmål om endring av reglene om opplysningsplikt og utvidelse av omfanget av krav om politiattest etter barnevernloven.

Flere av forslagene hadde sammenheng med forslag til endringer som ble framsatt av Befringutvalget i NOU 2000:12 Barnevernet i Norge og er også omtalt i St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet. For nærmere omtale av forskriftsendringer viser vi til resultatrapport under mål om «Bedret tilsyn av barn og unge i barneverntiltak» og om «God oppfølging av fosterhjemmene».

Departementet nedsatte høsten 2003 et utvalg som skulle kartlegge omfang og bakgrunn for omsorgssvikt og overgrep mot barnehjemsbarn i perioden 1945-1980. Utvalget la 1. november 2004 fram NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen, Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner 1945-1980. Regjeringen vedtok deretter at det skulle lages en stortingsmelding med vurderinger og forslag til oppfølging basert på konklusjoner og tilrådinger fra utvalget.

Meldinger, undersøkelsessaker og tiltak skal gjennomføres i samsvar med lovens tidsfrister

Det kom fortsatt et stort antall meldinger til barneverntjenesten i kommunene. I alt kom det inn 29 000 nye meldinger i 2004. Det er 700 flere enn i 2003, det vil si en økning på om lag 6,5 prosent fra 2003 til 2004 (jf. kommunenes halvårsrapporteringer). I følge loven skal alle meldinger gjennomgås i løpet av en uke fra meldingen mottas. I 2004 ble 97 prosent av meldingene gjennomgått i løpet av en uke. Dette er samme prosentandel som i 2003.

I om lag 82 prosent av tilfellene fant barnevernet det nødvendig å sette i gang undersøkelse etter å ha gjennomgått meldingen (tilsvarende i 2003). Antallet nye undersøkelsessaker steg fra vel 22 500 saker i 2003 til omlag 23 700 saker i 2004. Det vil si en økning på om lag fem prosent. I likhet med tidligere år ble noe under halvparten av sakene som ble undersøkt henlagt etter undersøkelsen.

Fra en undersøkelse settes i gang til den avsluttes skal det ikke gå mer enn tre måneder, i særlige tilfeller seks måneder. Andelen fristoversittelser i undersøkelsessakene var om lag 12 prosent. Dette er ingen endring fra 2003. Det var store forskjeller mellom kommunene, og variasjoner fra fylke til fylke. Departementet samarbeidet tett med fylkesmennene for å få fristoversittelsene ned. I de tilfellene der kommunene brøt tidsfristbestemmelsene ga fylkesmennene råd og veiledning. I denne sammenheng har også flere fylkesmenn vurdert bøter, slik loven tilsier.

Departementet opprettholdt inntil videre rapporteringen fra kommunene to ganger i året som et viktig styringsredskap.

BFD videreførte støtten til opplæringsprogrammet i barnefaglig sakkyndighetsarbeid i regi av Norsk Psykologforening.

Rasjonell drift av fylkesnemndene for sosiale saker

Etter flere år med stor økning i antallet innkomne saker til fylkesnemndene for sosiale saker, har saksantallet de siste tre årene kun vist en liten økning landet sett under ett. Forhandlingsmøtene er den mest omfattende og ressurskrevende saksbehandlingstypen fylkesnemnda benytter. Antallet forhandlingsmøter økte med 10 prosent fra 2002 til 2003. I 2004 var det kun en liten endring i forhold til 2003. Saksbehandlingstiden fra saken var innkommet til fylkesnemnda til vedtaket var sendt kommunen, gikk i 2004 ned med ca. åtte prosent sammenlignet med 2003. Dette er en positiv utvikling.

Regjeringen nedsatte i 2004 et utvalg som har vurdert effektivitetsfremmende forenklinger for fylkesnemdens saksbehandling og rutiner.

I 2002 startet et prosjekt med sikte på å innføre et nytt elektronisk saksbehandlingssystem for fylkesnemndene i løpet av 2004. Prosessen ble noe forsinket, men arbeidet med utviklingen av selve saksbehandlingssystemet begynte i 2004.

God oppfølging av fosterhjemmene

Fosterhjemsplasseringer var det mest benyttede omsorgstiltaket i barnevernet. I følge halvårsrapporteringen fra kommunene (tall fra siste halvår 2004) var om lag 6 600 barn og unge plassert i fosterhjem ved utgangen av 2004. Av disse var om lag 1 500 barn plassert i fosterhjem som frivillig hjelpetiltak med samtykke fra foreldrene.

Oppfølgingen av barn plassert i fosterhjem, samt oppfølging av fosterforeldre og av biologisk familie ble styrket. På bakgrunn av den nye fosterhjemsforskriften som kom i 2003, forskrift av 18. desember 2003, ble det i 2004 utarbeidet nye retningslinjer for fosterhjem (Retningslinjer av 15. juli 2004 til lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100). Nytt er bl.a. at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterforeldre. Likeledes skal barn som er fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, informeres og gis anledning til å uttale seg før fosterhjem velges. Rekrutterings- og opplæringsprogrammet for fosterforeldre (PRIDE), fortsatte innenfor den statlige regionale barnevernforvaltningen.

Fylkesmennene fortsatte opplæringen av tilsynsførere i de enkelte fylkene. Kursene har bidratt til å tydeliggjøre tilsynsførerrollen og understreke den enkeltes tilsynsførers særskilte ansvar. Arbeidet er et viktig tiltak for å sikre best mulig oppfølging av barn i fosterhjem. De nye retningslinjene understreker også barneverntjenestens ansvar for at det blir ført tilsyn.

Bedret tilsyn av barn og unge i barnevernstiltak

BFD har i samarbeid med fylkesmennene satt i gang tiltak for å forbedre tilsynet med institusjoner og kommuner. Dette omfatter opplæring i tilsyn med kommunene etter systemrevisjonsmodellen, utvikling av felles rutiner og informasjon, samt revidering av sentrale forskrifter på området. Fra 1. januar 2004 trådte bl.a. ny forskrift av 27. oktober 2003 om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner og forskrift av 27. oktober 2003 om godkjenning av private og kommunale institusjoner i kraft. I 2004 ble det gjennomført et landsomfattende tilsyn med tre kommuner i hvert fylke. Tema for tilsynet var tiltaksplaner, omsorgsplaner og tilsynsførere. Tilsynet ble gjennomført som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om mangler ved det kommunale barnevernet. Det ble også gjennomført regionale konferanser med deltakelse fra alle kommuner med fokus på forhold ved det kommunale barnevernet omtalt av Riksrevisjonen. Hensikten var kompetanseheving og å bedre dialogen med kommunene om det kommunale barnevernet. Det ble også startet et arbeid med utvikling av veiledningsmateriell til kommunene på utvalgte områder som tiltaksplaner og tilsynsførere.

Høyt kunnskapsnivå i barneverntjenesten

BFD videreførte driftstilskuddene til de tre regionale utviklingssentrene i barnevernet i Bergen, Trondheim og Tromsø.

Departementets støtte til barnevernforskningen ble videreført som en del av programmet Velferdsprogrammet - Samfunn, familie og oppvekst (1999-2008) i regi av Norges Forskningsråd, i likhet med støtte til forskning og utviklingsprosjekter på områder som det etter departementets vurdering var særlig viktig å få utviklet mer kunnskap om. BFD ga i 2004 i tillegg støtte til flere enkeltstående prosjekter knyttet til kjerneområdene i barnevernet, bl.a. til en langtidsstudie basert på registerdata om barnevern, et langtidsprosjekt som følger opp barn som er i fosterhjem og et prosjekt som ser på godkjenningsordninger, tilsyn og internkontroll i institusjonene.

I samarbeid med andre departementer og utdanningsinstitusjoner ga BFD støtte til utdanningstiltak på prioriterte viktige områder. De prioriterte områdene var i 2004 et forsøk med spesialisert videreutdanning i fosterhjemsarbeid ved Universitetet i Bergen (2001-2004), og etterutdanning om barnevern og etnisitet ved Høgskolen i Oslo.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og bedre koordinering av tjenestene

BFD koordinerte en interdepartemental gruppe som har som oppgave å utvikle samarbeidet om utsatte barn og unge.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet, fortsatte BFD arbeidet med å bedre samordningen mellom ulike etater og tjenester i kommunene når det gjelder innsatsen rettet mot utsatte barn og unge. I samarbeid med berørte departementer ble det iverksatt en utredning som skal se barnevernet, barnehagen, skolen, fritidssektoren, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjonene og skolehelsetjenesten i sammenheng og vurdere det helhetlige tilbudet til barn og unge ut fra brukernes behov. En kunnskapsstatus om det samlede tjenestetilbudet til barn og unge vil foreligge høsten 2005. BFD satte videre, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, fokus på styrking av samarbeidet mellom barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien og rusomsorgen til barns beste. Departementene har bl.a. bedt regionkontorene innenfor Bufetat og regionale helseforetak om å arrangere regionvise møter hvor samarbeid skal være tema. Møtene vil bli arrangert i 2005.

I samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, ble et felles rundskriv «Samarbeid mellom tjenesteytere som gir tilbud til barn og unge under 18 år med nedsatt funksjonsevne - bruk av individuell plan» sendt ut til landets kommuner våren 2004. Målet er å gi et bedre tilbud til barn med sammensatte problemer.

Tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte barn, unge og deres familier

Økt bruk av familie- og nærmiljøbaserte metoder

I tråd med stortingsmeldingen om barnevernet la departementet fortsatt vekt på å stimulere til videreutvikling og bruk av faglige metoder i barnevernet basert på tiltak i barn og unges nærmiljø og i dialog med barna og familiene.

I 2003 ble det gitt tilskudd til et prosjekt for å gjennomføre Nasjonal plan for utprøving og evaluering av metoden familierådslag. Metoden innebærer at den utvidede familie (slekt og andre nære) samles og kommer frem til tiltak overfor barnet eller den unge. Prosjektet ble videreført i 2004.

Departementet videreførte også støtten til nasjonal samordning og oppfølging av Home-Start Familiekontakten Norge, som er et forebyggende tiltak for familier med små barn som er i en vanskelig livssituasjon.

BFD fortsatte arbeidet med å utvikle hjelpetilbudene til utsatte barn og familier med rusproblemer. Det ble tatt initiativ til en kartlegging av hvilke tiltak barn som lever med rusmisbrukende foreldre får. Prosjektet er i regi av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Rapport vil foreligge høsten 2005. Videre ble et temahefte rettet mot foreldre om ungdom og rus ferdigstilt (jf. omtale i kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak). Departementet deltok i en tverrdepartemental arbeidsgruppe som følger opp regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005), og i et interdepartementalt utvalg ledet av Kultur- og kirkedepartementet for arbeid mot doping som samfunnsproblem. Støtten til PAG-Stiftelsen, (det tidligere Wanda-senteret) ble videreført i 2004. Stiftelsen gir råd, veiledning og støtte til dem som ønsker å starte opp tiltak i lokalmiljøer for barn av rusmiddelmisbrukere.

I St.meld. nr. 6 (2002 – 2003) Tiltaksplan mot fattigdom er barn og vanskeligstilte barnefamilier prioritert. BFD har rettet en innsats mot fattige barnefamilier gjennom barnevernet, og har iverksatt tiltak for å stimulere til tverrsektorielt samarbeid. Det ble avholdt to regionale konferanser om fattigdom for kommuner, fagteam, barne- og ungdomsinstitusjoner, fosterhjemstjeneste, nærmiljøbaserte tiltak og familiekontor innenfor Bufetat. Barneverntjenesten i åtte kommuner inngikk i et samarbeid for styrket innsats mot fattigdom hvor de tilbys veiledning og oppfølging av forskningsstiftelsen Fafo og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

BFD deltok i en tverrdepartemental samarbeidsgruppe for å følge opp tiltak foreslått i regjeringens strategiplan mot spiseforstyrrelser. Departementet utga et hefte til foreldre og fagpersoner om spiseforstyrrelser og overvekt blant barn og unge, og deltok i planlegging og gjennomføring av en større nasjonal konferanse om forbygging av spiseforstyrrelser hos barn og unge.

BFD bidro til lansering og informasjon om det Internett-baserte skoleprosjektet TENK. Nettstedet er rettet mot ungdom i grunnskole og videregående skole og er tilgjengelig gjennom skoleportalen «Skolenett» og skal spesielt fokusere på forebygging og kroppsbevissthet. Gjennom dette verktøyet har man utviklet en kommunikasjonskanal som ungdom bruker og øker sin kunnskap gjennom. Prosjektet og verktøyet har vært utviklet i tett samarbeid med lærere og elever ved utvalgte pilotskoler. Det er utarbeidet et undervisningsopplegg som er gjennomført ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler i flere byer. Undervisning og informasjon ble prioritert, og prosjektet ble formelt avsluttet i 2004. Sluttrapport og evaluering av prosjektet vil foreligge i 2005.

Departementet videreførte samarbeidet med organisasjoner i barnevernfeltet, bl.a. Norsk fosterhjemsforening, Norges barnevernsamband og Landsforeningen for barnevernsbarn og ga støtte til bl.a. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom og MOT (toppidrettsfolk mot narkotika).

Redusert vold, mobbing og annen problematferd blant barn og unge

Arbeidet med «Manifest mot mobbing», som var en del av oppfølgingen av regjeringens Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet (jf. St.meld. nr. 17 (1999-2000)), ble formelt avsluttet i 2004. Samarbeidet mellom manifestpartnerne for å forebygge og bekjempe mobbing vil likevel bli videreført, bl.a. ved at alle grunnskoler fortsatt vil få tilbud om å ta i bruk effektive program mot mobbing.

Tilbudet om behandlingsmetodene Parent Management Training Oregon (PMTO) og Multisystemic Therapy (MST) ble videreført og utvidet i 2004. Metodene gir reduksjon av atferdsproblemer både hjemme og på skolen. I løpet av 2004 mottok ca. 500 familier PMTO-behandling. Alle fylker hadde i 2004 også minst ett MST-team. I løpet av 2004 var det ca. 700 familier som fikk MST. Implementeringen av PMTO og MST er en sentral del av arbeidet ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, som er et randsonesenter tilknyttet Universitetet i Oslo. Senteret driver studier av hvordan problematferd oppstår og problemenes omfang, utvikling av metoder og teori for forebygging av problematferd og metoder for å avhjelpe/behandle problematferd, samt evaluering av metodene. En viktig oppgave for senteret er å bygge opp et nasjonalt nettverk for forskning og metodeutvikling på feltet. BFD videreførte den økonomiske støtten til senteret.

I samarbeid med svenske myndigheter fikk BFD i 2003 utarbeidet en kunnskapsoversikt over forskning om institusjonsbehandling av utagerende ungdommer. Kunnskapsstatusen dannet grunnlag for at det i 2004 ble satt i gang et samarbeid med Bufdir for å starte helt nye institusjoner i barnevernregionene for ungdom med atferdsproblemer som ikke kan hjelpes med hjemmebaserte tiltak. Høsten 2004 ble det iverksatt et femårig prosjekt for å implementere den nye modellen i fem nye institusjoner, en i hver barnevernsregion.

Tilskuddet til den videregående skolen ved Rostad ungdomsheim og Rostadtun ettervernsheim ble videreført.

Fortsatt styrking av arbeidet med ulike former for overgrep og vold mot barn

BFD fulgte opp tiltak i St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap og St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet for å bedre situasjonen til og oppfølgingen av barn og unge som utsettes for overgrep og vold (inklusive vitner til vold) i nære relasjoner, jf. omtale under kap. 840 Krisetiltak og kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning. Med Justisdepartementet som hovedansvarlig departement, deltok BFD i et tverrdepartementalt arbeid med å utforme regjeringens handlingsplan Vold i nære relasjoner (2004-2007) som ble lagt fram i juni 2004. Den er en oppfølging av NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold. Handlingsplanen innholder til sammen 30 tiltak og flere av tiltakene har barn og unge som utsettes for vold som målgruppe.

BFD tok initiativ til iverksetting av prosjektet «Barn som lever med vold i familien» som startet opp i februar 2004. Prosjektet er treårig og gjennomføres som et samarbeid mellom Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi i Bergen. Prosjektets målgruppe er barn som utsettes for vold enten som vitne til vold i familien og/eller barn som selv utsettes for barnemishandling/fysisk vold.

I samarbeid med andre departementer og aktuelle instanser, arbeidet BFD med å lage en samlet plan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn.

Bekjempe menneskehandel og seksuell utnytting av mindreårige

BFD arbeidet spesielt for å ivareta barneperspektivet og interessene til utsatte personer under 18 år under utforming og implementering av tiltak i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Kontakt med frivillige og andre relevante organisasjoner, samarbeid og vedlikehold av internasjonale nettverk på området (bl.a. gjennom Østersjørådet) ble prioritert.

De berørte departementer la også i 2004 vekt på å videreføre og videreutvikle arbeidet med å bekjempe spredning av ulovlige framstillinger med et seksuelt preg av mindreårige over Internet (jf. kap 857 Barne- og ungdomstiltak). Det ble med støtte fra BFD satt i verk to nye forskningsprosjekter om ungdom som utfører seksuelle tjenester for penger eller andre motytelser. Resultatene fra ett av disse prosjektene ble publisert i rapport 13/04 «Ansvar i grenseland – 16-åringers forståelse av seksuell utnytting» fra forskningsstiftelsen NOVA.

Styrket oppfølging ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

BFD arbeidet videre med å styrke tilbudet til og oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som er bosatt i kommunene, bl.a. ved å bedre barneverntjenestens kompetanse om og arbeid med gruppen.

Departementet utarbeidet et rundskriv om barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger i ulike situasjoner (jf. rundskriv Q-17/2004). Det ble også utarbeidet et rundskriv om nye prosedyrer vedrørende statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (Q-05/2004). Bufdir overtok ansvaret for å administrere denne refusjonsordningen fra fylkesmannen. BFD ba Bufdir om å foreta en tilpassing av rekrutterings- og opplæringsprogrammet for fosterforeldre (PRIDE), til et flerkulturelt perspektiv. De nye retningslinjene for fosterhjem fikk et eget kapittel om plassering av enslige mindreårige i fosterhjem. BFD bidro, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedirektoratet, med midler til videreføring av samtalegrupper for barn i asylmottak, inklusive enslige mindreårige asylsøkere. BFD sendte på høring forslag til endringer i barnevernloven. Et av endringsforslagene gikk ut på å lovfeste en plikt for kommunene til å foreta en vurdering av den enkeltes behov og på denne bakgrunn tilby egnet bolig for enslige mindreårige ved bosetting i en kommune. Dette endringsforslaget kom bl.a. som følge av Stortingets anmodningsvedtak om å utrede om barnevernloven bør endres, slik at også enslige mindreårige asylsøkere under 18 år på lik linje med enslige norske barn blir ivaretatt av barnevernet ved ankomst til Norge.

Bekjempe kjønnslemlestelse og hindre tvangsekteskap

Handlingsplan mot kjønnslemlestelse som ble lagt fram i desember 2000 virket fra 2001 og ut 2004 og ble i hovedsak gjennomført som et nasjonalt prosjekt, «OK-omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring». I mai 2002 presenterte regjeringen en samlet innsats mot kjønnslemlestelse. Innsatsen var en konkretisering og utvidelse av handlingsplanen gjennom 33 tiltak. Sentralt i arbeidet var utvikling av metoder og virkemidler for å nå berørte grupper og kompetanseheving av offentlige etater; gjennom skolering av ressursgrupper, utarbeidelse av kurspakker og målrettet informasjon. OK-prosjektet har gjennomført skolering av en rekke personer som skal drive informasjons- og kommunikasjonsarbeid overfor sine egne. Det ble også utarbeidet en informasjonsbank på prosjektets hjemmeside (www.okprosjekt.no). Denne er på tre språk og oppdateres fortløpende. Det lokale prosjektet, OK-Oslo, hadde den somaliske befolkning i Oslo og bedring av deres levekår som fokus. Prosjektet har særlig lagt vekt på kvinner, barn og unge. En rekke grupper ble igangsatt og samarbeid med ulike offentlige instanser (skole, helsestasjon, barnevern) ble etablert. Regjeringen vedtok et tillegg i lov om forbud mot kjønnslemlestelse om plikt for navngitte yrkesgrupper til å avverge at unge jenter blir omskåret, dersom de har kvalifisert mistanke om det. OK-prosjektet ble avsluttet 31. desember 2004. Forskningsinstitusjonen NIBR startet i desember 2004 en evaluering av deler av OK-prosjektet.

Regjeringen arbeidet for å gjennomføre tiltakene i dokumentet «Fornyet innsats mot tvangsekteskap våren 2002». Formålet er å forebygge at ungdom med minoritetsbakgrunn utsettes for tvangsekteskap. Informasjonstelefonen om tvangsekteskap ble videreført i 2004. Videre ble det gjennomført seminarer for å heve kompetansen om problematikken rundt tvangsekteskap for offentlig ansatte i de største byene. Det ble gitt støtte til frivillige organisasjoner som driver informasjon og holdningsskapende arbeid både i forhold til offentlige etater og minoritetsgrupper. Det ble også gitt støtte til to organisasjoner som særlig arbeider med å hjelpe ungdom i alvorlig krise på grunn av tvangsekteskap (Norges Røde Kors og SEIF – «Selvhjelp for innvandrere og flyktninger»).

Styrke det internasjonale samarbeidet om tiltak for utsatte barn, unge og familier

Godt samarbeid innen Norden, Østersjørådet, aktuelle europeiske og internasjonale fora og bilateralt samarbeid med andre land

Det er etablert et nordisk forskningssamarbeid for å utvikle sosiale indikatorer som kan brukes komparativt for å belyse barn og unges levekår i Norden. Handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene i regi av Nordisk Ministerråd har vært et viktig bidrag i innsatsen for å bedre livskvalitet og levekår for barn og unge i de nordiske nærområdene. Handlingsplanen har særlig fokusert på prosjekter med lokal forankring som har bidratt til å sette i gang lokale prosesser og aktiviteter rettet mot barn og unge. Departementet prioriterte i 2004 spesielt innsats i Nordvest-Russland og prosjekter rettet mot oppvekstvilkår og kompetansebygging.

BFD deltok i WGCC (Working Group for Children at Risk in the Baltic Sea Region) i regi av Østersjøsamarbeidet i gjennomføringen av regionale prioriteringer. Det ble videre laget en regional handlingsplan for enslige mindreårige som krysser landegrensene og/eller er blitt utsatt for menneskehandel («Unaccompanied and Trafficked children») som inkluderer Østersjørådets medlemsland, Ukraina, Hviterussland og Moldovia. Arbeidet med å bygge opp et nasjonalt IT-nettverk i Norge som kan bidra til det regionale IT-nettverket, ble prioritert. Kompetanseutviklingen og samarbeidet på dette området har vært et viktig bidrag for å styrke arbeidet for utsatte barn og bekjempe seksuell utnytting og overgrep mot barn og unge i regionen.

Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjon

God kompetanse om adopsjon blant involverte instanser og private parter

Den nye organiseringen av saker som gjelder behandling av søknad om adopsjon, innebærer at adopsjonsfeltet nå er satt inn i en bredere faglig sammenheng. Videre innebærer den nye organiseringen at arbeidet med informasjon om adopsjon og tilsyn med utenlandsadopsjonene er blitt styrket.

I forbindelse med omorganiseringen gjennomførte departementet i samarbeid med Bufdir opplæringstiltak i relevant regelverket for ansatte i regionene som arbeider med saker som gjelder søknad om adopsjon.

God forvaltning i behandlingen av adopsjonssakene

Arbeidet med å sikre forpliktelsene etter Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner ble videreført. Haagkonvensjonen er et viktig instrument for å sikre at internasjonale adopsjoner foregår på en betryggende måte og til barnets beste. Målsettingen om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre måneder for klagesakene i departementet, ble oppfylt.

Ny organisering for behandling av adopsjonssøknader

Ny organisering for behandling av søknader om adopsjon trådte i kraft fra 1. januar 2004. Ansvaret for behandlingen av søknad om adopsjon ble delegert til de fem regionene i Bufetat, med BUFA som klageinstans.

Søknad om adopsjon blir etter omorganiseringen, med noen få unntak, behandlet av regionene i Bufetat som førsteinstans, med Bufdir som klageinstans.

BFD er klageinstans for vedtak fattet av Bufdir.

Tilstandsvurdering

Et godt fungerende barnevern

Barneverntjenesten er i de senere årene blitt utførlig utredet og omtalt jf. NOU 2000:12 Barnevernet i Norge, senere fulgt opp av St.meld. nr. 40 Om barne- og ungdomsvernet, behandlet i Stortinget i februar 2003. Hovedsynspunktet i meldingen er at barnevernet må komme inn tidligere i familier som har det vanskelig, slik at foreldrenes omsorgsevne styrkes og plassering av barn utenfor hjemmet og vekk fra sitt nærmiljø i større grad enn i dag kan unngås. Det innebærer at de lokale tjenester for barn og unge må arbeide sammen og ha et langsiktig forebyggende perspektiv. Barneverntjenesten må spille en sentral rolle i det lokale samarbeid. Det vil bidra til å skape et åpnere barnevern og med større legitimitet i befolkningen - også viktige mål i meldingen.

Der plassering av barn viser seg å være nødvendig, må det gis tilstrekkelig veiledning og oppfølging av fosterforeldre uavhengig av hvor de bor i landet. Barnevernet må følge opp biologisk familie etter de har blitt fratatt barn og gi bistand slik at samarbeid mellom fosterfamilie og biologisk familie kan bli best mulig. Det må skaffes tilstrekkelig antall fosterhjem tilpasset det enkelte barns behov, og alle barn skal ha regelmessig tilsyn av en uavhengig part. Barn med flyktningbakgrunn, psykiske lidelser eller nedsatt funksjonsevne har spesielle utfordringer som må ivaretas. Det samme gjelder barn som utsettes for vold eller andre overgrep. Institusjonsplassering må ha et solid faglig grunnlag og knyttes sammen med tiltak i nærmiljøet. Det må utvikles metoder for at barns synspunkter best mulig kommer fram i saker som angår dem og at barn og ungdom får informasjon om sine rettigheter. Sist men ikke minst, må forskning og kompetanse styrkes slik at barnevernets beslutninger og metoder i størst mulig grad er basert på kunnskap, ikke skjønn.

Departementet arbeider systematisk med å følge opp utfordringene fra meldingen. Et viktig styringsmessig bidrag for å skape et likeverdig, kunnskapsbasert barneverntilbud over hele landet var den statlige overtakelsen av de fylkeskommunale barnevernoppgavene og opprettelsen av Bufetat i 2004.

Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling og tjenestetilbud

I følge Statistisk sentralbyrå var det per 31. desember 2004 28 775 barn som mottok tiltak fra barnevernet. Dette er en økning på 5,2 prosent fra året før. De aller fleste av disse barna (22 949 barn) mottok bare hjelpetiltak som for eksempel besøkshjem, barnehage eller støttekontakt. De resterende 5 826 barna (20,2 prosent) hadde det offentlige overtatt omsorgen for etter vedtak i fylkesnemnda. Økningen i antall barn med omsorgstiltak fra 2003 til 2004 er på 2,3 prosent. Økningen fra 2002 til 2003 var til sammenlikning på 3,3 prosent.

Et viktig mål for barnevernet er at hjelp gis til rett tid, og er tilpasset det enkelte barns behov. Samtidig er det viktig at også andre deler av tjenesteapparatet som helsestasjonen, barnehagen og skolen gir nødvendig hjelp og støtte. For å nå barn og unge med sammensatte problemer er utvikling av et forpliktende samarbeid sentralt. Regjeringen har rettet et særlig fokus på at barn og unge som mottar hjelp fra barneverntjenesten, får nødvendig bistand fra barne- og ungdomspsykiatrien og tverrfaglig, spesialisert rusomsorg. BFD og Helse- og omsorgsdepartementet vil satse på å styrke samarbeidet og utvikle forpliktende avtaler mellom de aktuelle tjenestene, både på lokalt og statlig nivå. Det er også behov for større kunnskap om barnevernbarnas problemer knyttet til psykiske belastninger og eventuelle rusproblemer.

Målet om et kunnskapsbasert barnevern innebærer nødvendigheten av å satse på forskning og utvikling, sammen med kunnskapsspredning. BFD har utarbeidet en langsiktig forsknings- og utviklingsstrategi på barnevernområdet. Det er særlig viktig å få større kunnskap om barn som er under offentlig omsorg, utvikle familie- og nærmiljøbaserte tiltak og evaluere dem, om risiko og tiltak knyttet til rusmisbruk, vold, etnisitet og psykisk helse. Det er også behov for større kunnskap om barnevernets praksis og organisering.

Samtidig er det behov for fortløpende å evaluere og justere regelverket for å sikre god rettsikkerhet og kvalitet i barnevernet. Våren 2005 fremmet regjeringen Ot.prp. nr. 64 (2004-2005) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester og lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) mv. med forslag om flere endringer i lov om barneverntjenester.

Lovendringene gjelder bl.a.:

• innføring av internkontrollplikt for kommunene

• lovfesting av plikt for kommunen til å vurdere egnet bolig for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger ved bosetting i kommunen

• presisering av barneverntjenestens ansvar for oppfølging av biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse

• endring av barnevernloven og adopsjonsloven i saker som gjelder adopsjon mot foreldrenes vilje

• endring av bestemmelsene om opplysningsplikt

• rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak etter barnevernloven

Som oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av odelstingsproposisjonen, er departementet i ferd med å utarbeide forskrifter og iverksette de nødvendige opplærings- og veiledningstiltak som lovendringene forutsetter.

Departementet har i 2005 vært særlig opptatt av å fremme rettssikkerheten for barn og unge som oppholder seg i institusjon, bl.a. gjennom å stille krav til opplæring av de ansatte om aktuelt regelverk.

Departementet har utarbeidet rundskrivet «Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten» i mars 2005 og veilederen «Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien» i juni 2005. For nærmere omtale av dette vises det til pkt. 6 i del I Om oppfølging av anmodningsvedtak innledningsvis.

Departementet viser til anmodningsvedtak nr. 219 (2003 – 2004) angående feil og mangler ved barnevernet som Riksrevisjonen påpeker i Dokument nr. 3:10 (2002–2003) «Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging og tilsyn i barnevernet». Det vises også til departementets tilsvar til rapporten og generelle tiltak som på det tidspunktet var gjennomført eller vedtatt og planlagt gjennomført. I tråd med anmodningsvedtaket informerte BFD Stortinget om oppfølgingen i St.prp. nr. 65 (20042005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 . En rekke tiltak ble gjennomført i 2004 og mange tiltak er planlagt iverksatt i 2005.

Da staten 1. januar 2004 overtok ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet, ble også ansvaret for en rekke bo- og behandlingskollektiver som gir hjelp og omsorg til barn og ungdom med adferds- og rusproblemer statlig. Institusjonene praktiserer medleverordninger som innebærer at arbeidstakerne både bor og arbeider sammen med institusjonens beboere i den tiden de oppholder seg på institusjonen. I forbindelse med den statlige godkjenningen ble det avdekket at flere av kollektivene opererer med arbeidstidsordninger som ikke fullt ut er forenlig med arbeidsmiljøloven. Arbeids- og sosialdepartementet har bedt BFD evaluere arbeidstidsordningene i barneverninstitusjonene. Rapport vil foreligge våren 2006. For å regulere arbeidstidsordningene, har Arbeids- og sosialdepartementet utarbeidet særlige arbeidstidsregler i forskrift som gjør det mulig å videreføre hovedtrekkene i dagens omsorgs- og behandlingstilbud.

I 1998 ble mulighetene for ettervern utvidet fra 20 år til 23 år. Det er imidlertid fortsatt en utfordring å styrke ettervernet for barnevernklienter over 18 år. Oppfølgingen er ikke tilstrekkelig målrettet ut fra denne gruppens spesielle behov. Det har skjedd store endringer i samfunnet de siste tiårene, med større krav til utdanning og kvalifisering for å etablere seg på arbeidsmarkedet. De fleste som fyller 18 år i Norge i dag går på videregående skole og bor fortsatt hjemme. På samme måte trenger unge som har vært under omsorg av barnevernet, eller som har mottatt hjelpetiltak, også bistand og oppfølging fram mot en selvstendig tilværelse. Departementet planlegger en kartlegging av hva slags tiltak som iverksettes av barnevernet knyttet til ettervern og en identifisering av god praksis. Departementet vil spre erfaringene herfra til bruk i kommunene.

Som oppfølging av NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen la departementet fram St.meld. nr. 24 (2004 – 2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar 18. mars 2005. Meldingen ble behandlet i Stortinget 10. juni 2005. Stortinget gikk enstemmig inn for å gjøre en tilpasning av Stortingets billighetserstatning for de som er berettiget til erstatning fra det offentlige, og som ikke har krav på vanlig erstatning, samt for barn plassert i fosterhjem i samme periode. Øvre beløpsgrense ble fastsatt til 300 000 kroner. For øvrig mente Stortinget at det er opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere hvordan de stiller seg til krav om kommunal gransking og erstatning i slike saker. Departementet vil utarbeide en veileder til bruk for kommuner som velger å sette i gang kommunale granskinger.

Tidlig og riktig hjelp til grupper av utsatte og vanskeligstilte barn, unge og deres familier

Barnevernets tradisjonelle hjelpetiltak er i hovedsak rettet mot å styrke barnets utvikling i positiv retning, for eksempel ved tilbud om barnehage, støttekontakt og besøkshjem. Disse er imidlertid ikke spesielt rettet mot å bedre foreldres omsorgskompetanse med sikte på å skape en god omsorgssituasjon i hjemmet. Det er derfor en utfordring å utvikle tiltak og metoder som i større grad styrker foreldres omsorgskompetanse slik at plassering i fosterhjem og på institusjon unngås.

Det er også nødvendig å styrke forebyggende tiltak overfor familier som er i en vanskelig livssituasjon; bl.a. overfor familier med fatttigdomsrelaterte problemer og familier som har barn med funksjonsnedsettelser.

Vold og overgrep

Både hjelpetilbudet til barn og unge som er vitne til og/eller blir utsatt for vold i nære relasjoner og kompetansen i hjelpeapparatet er mangelfull. Det er viktig å framskaffe dokumentasjon og innsikt om de skadene som påføres voldsutsatte barn, for dermed å gi bedre hjelp til barna. Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble etablert i 2004. NKVTS er også et kompetansemiljø på områdene seksuelle, fysiske og psykiske overgrep mot barn (jf. omtale under kap. 840 Tilskudd til krisetiltak). Det er behov for å formidle kunnskap til allmennheten om konsekvenser av vold i nære relasjoner, bl.a. med det formål å forebygge og stoppe volden.

Det er videre behov for å utvikle og bedre den hjelp og støtte tjenesteapparatet gir til de som er utsatt for menneskehandel gjennom kjøp og salg av sex. Utnyttingen må også bekjempes gjennom systematisk samarbeid med avsenderlandene og gjennom overnasjonalt samarbeid.

Innsattes barn

Innsattes barn er en sårbar og usynlig gruppe barn og unge. Livssituasjonen og oppvekstvilkårene for barn av innsatte må bedres. Dette bl.a. for å forebygge senere levekårsproblemer, psykososiale problemer, framtidig kriminalitet med mer. BFD har gitt støtte til undersøkelsen «Fangers pårørendes helse og livssituasjon» i regi av Foreningen for Fangers Pårørende hvor barne- og ungdomsperspektivet er inkludert. En slik undersøkelse skal gi kunnskap om levekår og om fangers barns helsesituasjon. Det er videre behov for å oversette veiledningsmateriale om innsattes barn til ulike innvandrerspråk for å nå en større gruppe barn og voksne enn i dag. Den fengslede forelderen kan trenge veiledning om foreldrerollen, besøk og samvær med barn og i forbindelse med løslatelse. BFD har fått utarbeidet en rapport om modeller for foreldreveiledning for innsatte, som skal bidra til å støtte og styrke foreldrene i deres rolle som oppdragere og omsorgspersoner, jf. kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning. Opplæring av foreldreveiledere blant ansatte i fengslene startet i 2005 i samarbeid med Justisdepartementet.

Barn som lever i fattigdom

I løpet av 2004/2005 har BFD i samarbeid med Bufdir arrangert fem regionale konferanser med sikte på å øke kunnskapen om fattigdom blant barn, unge og familier. Det er startet opp tiltak for å bekjempe fattigdom knyttet til barneverntjenesten. Dette omfatter en styrket innsats i utvalgte kommuner som skårer lavt på utvalgte levekårsvariable, og BFD vil fortsette det påstartede arbeidet, jf. kap. 857 Barne- og ungdomstiltak.

Enslige, mindreårige asylsøkere

Enslige, mindreårige asylsøkere utgjør en sårbar gruppe barn og unge både nasjonalt og internasjonalt. I 2003 ankom det 916 enslige, mindreårige til Norge. Ankomsttallene sank i 2004 til 425 enslige, mindreårige. Det ytes statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for gruppen, og det gis et tilskudd til kommunene til dekning av utgifter i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige, samt refusjon av utgifter knyttet til oppfølging av mindreårige som ofre for menneskehandel. Bufetat overtok fra 2004 ansvaret fra fylkesmennene for å administrere refusjonsordningen.

Det er nødvendig å gjennomgå og evaluere departementets bevilgninger til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. En samlet og systematisk oversikt over hvilke tiltak som etableres og omfanget av barneverntjenestens involvering i kommunene mangler. Det ble i 2005 iverksatt en kartlegging av kommunenes bo- og omsorgstiltak til enslige mindreårige flyktninger, bl.a. for å se på hva de ulike tiltakene koster og hvordan de økonomiske ordningene fungerer. Statistikkgrunnlaget bør også styrkes. Det er tatt et initiativ overfor Statistisk sentralbyrå for å forbedre dette.

Tvangsekteskap

I 2002 la regjeringen frem nye tiltak mot tvangsekteskap utover de som framgikk av handlingsplanen fra 1998. Tiltakene var konsentrert rundt temaene krisehjelp til ungdom, holdningsskapende arbeid, kompetanseheving, regelverk og tiltak i utdanningssektoren. Gjennom tiltakene har man oppnådd gode resultater, jf. omtale under Resultatrapport, men fortsatt gjenstår mange utfordringer. Mest utfordrende er utvilsomt det som berører endring av holdningene hos foreldregenerasjonen. Det er også behov for fortsatt informasjon til nyankomne til Norge fra land hvor tvangsgifte praktiseres om regler og rettigheter, samt økt kompetanse innen hjelpeapparatet for å kunne gi ungdom i krise den bistand de måtte trenge.

Kjønnslemlestelse

Det er de senere år iverksatt mange tiltak fra myndighetenes side for å forebygge kjønnslemlestelse, som er et særlig problem blant enkelte innvandrergrupper, jf. omtale under Resultatrapport, men det er fremdeles et behov for at innsatsen på området videreføres. Stortinget har derfor vedtatt en ny bestemmelse i lov om forbud mot kjønnslemlestelse som innebærer at bestemte yrkesgrupper har en plikt til å avverge en planlagt kjønnslemlestelse som de får kunnskap om. Bestemmelsen gjør unntak fra lovpålagt taushetsplikt for de yrkesgrupper som omfattes av avvergelsesplikten. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for å gi informasjon om avvergelsesplikten og råd om hvordan den enkelte yrkesutøver og ansatte skal handle for å oppfylle avvergelsesplikten.

OK-prosjektet ble avsluttet 31. desember 2004, jf. Resultatrapport. Veien videre vil bestå i å finne måter å arbeide med spørsmålene om kjønnslemlestelse på som gjør dette til en integrert del av myndighetenes generelle arbeid. I dette ligger det at BFD må fortsette å ta sitt ansvar for at barne- og familievernet og de ansatte i barnehager blir tilført nok kunnskap til at de vet å håndtere situasjoner som oppstår. Andre departementer har samme ansvar i forhold til sine underliggende etater og lokale myndigheter. Helsevesenet er den instansen som møter problematikken oftest. Helsesøstere, sykepleiere, jordmødre og leger vil alle møte kvinner som er omskåret. Helsevesenets ansvar for å finne gode løsninger på dette problemområdet, har ført til at departementet etter handlingsplanens utløp så det som naturlig at helsesektoren fikk en viktigere rolle som pådriver for det videre arbeidet. Første skritt er å overføre erfaringen fra OK-prosjektet til NAKMI, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse.

Rusmisbruk

Undersøkelser foretatt av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) gir grunn til å anta at flere barn og unge vokser opp i familier med rusmiddelrelaterte problemer, og at flere tidlig utvikler rusmiddelproblemer. Studier viser også at faktorer som oppvekstvilkår og foreldrerolle har sammenheng med utvikling av rusmiddelproblemer. Alle relevante kommunale instanser bør engasjere seg i forebygging av rusmiddelproblemer. Forebyggende arbeid kan skje bl.a. gjennom samlivs- og foreldreveiledning. Som et ledd i foreldreveiledningen ble et hefte til foreldre om rus gitt ut i 2005, jf. kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning.

Mobbing

Det er fortsatt nødvendig å bekjempe vold, mobbing og annen problematferd blant barn og unge og skape barne- og ungdomsmiljøer. Arbeidet med spredning av Olweusmodellen mot mobbing fortsetter i samarbeid med andre departementer.

Nye metoder for atferdsproblemer

Det er et prioritert mål å utvikle effektive og godt organiserte behandlingstilbud for barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Arbeidet med å implementere de to metodene Parent Management Training (PMTO) for yngre barn og Multisystemic Therapy (MST) for ungdom, videreføres. Begge metodene legger vekt på å utnytte familiens egne ressurser i deres eget nærmiljø. I PMTO-behandling trenes foreldre i å bruke mer hensiktsmessige strategier i hverdagen i kontakten med barn med atferdsvansker. Gjennom bedre samspill reduseres risikoen for at alvorlige atferdsproblemer oppstår eller får utvikle seg. MST-behandling består av et intensivt, tidsavgrenset og familiebasert tilbud til ungdom med alvorlige atferdsvansker. Behandlingen foregår i ungdommens naturlige omgivelser, der alle aktuelle instanser i nærmiljøet kan bli involvert.

Styrke kompetansen om flerkulturelt arbeid i barnevernet

Forskning viser at en større andel barn og unge med flyktning- og innvandrerbakgrunn har vanskelige oppvekstforhold sammenlignet med etnisk norske barn. Relativt flere barn med innvandrerbakgrunn mottar hjelpetiltak fra barnevernet enn etnisk norske barn. Tilbakemeldinger fra innvandrerorganisasjoner, praksisfeltet og medias oppslag synliggjør at barneverntjenesten stilles overfor nye utfordringer i møtet med flyktning- og innvandrerbarn og deres familier.

Det finnes lite dokumentert og systematisert kunnskap om utfordringer knyttet til møtet mellom innvandrerfamilier og barnevernet, bl.a. i forhold til beslutningsgrunnlaget for valg av tiltak og metoder, samt om hvilke tiltak som fungerer og hvorfor. Det er viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget slik at barneverntjenesten blir bedre i stand til å håndtere ulike problemstillinger knyttet til mangfold.

Internasjonalt samarbeid om tiltak for utsatte barn, unge og familier

I nærområdene, og spesielt i Nordvest-Russland, er det fortsatt mange barn og unge som lever under svært vanskelige vilkår. Det er behov for en målrettet og samlet innsats rettet mot utsatte barn og unge i regionen. Samarbeid og kontakt mellom myndigheter i de nordiske landene og landene i Østersjøregionen, samt samarbeid og deltakelse i internasjonale og regionale fora, er en forutsetning for å bedre situasjonen.

Det nordiske samarbeidet er en viktig pilar i departementets internasjonale deltakelse. Det må arbeides aktivt i formelle nordiske organer med å synliggjøre barn og unge i Norden og stimuleres til felles kompetanseutvikling. Handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene, i regi av Nordisk Ministerråd, er et viktig tiltak i denne sammenheng.

Det regionale samarbeidet om utsatte barn og unge i Østersjøregionen må styrkes. Gjennom arbeidet i den etablerte Working Group for Children at Risk in the Baltic Sea Region (WGCC), i regi av Østersjørådet, bidrar Norge til å sette utsatte barn og unge på dagsorden, og det er etablert et godt fungerende nettverk mellom myndigheter, forskere og på tjenestenivå mellom de ulike landene. IT-nettverket «The House of Children at Risk» er også et viktig redskap for kontakt og samarbeid mellom landene.

Gjennom arbeidet i Europarådets styringskomité for sosial tilhørighet (CDCS) og barne- og familieforumet, bidrar BFD i utformingen av Europarådets tiltak og politikk på barne- og familieområdet. Det ble i 2005 utarbeidet og vedtatt en ny rekommandasjon om barn og unges rettigheter på institusjoner. Norge skal bl.a. være ett av tre samarbeidsland for utvikling av retningslinjer, anbefalinger og politikkutforming for å styrke medlemslandenes arbeid mot vold mot barn. I samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet er også funksjonshemmede barns rettigheter satt på dagsorden i Europarådet.

Adopsjonsområdet

Et overordnet hensyn for adopsjonsmyndighetene er at adopsjon gjennomføres i samsvar med barnets grunnleggende interesser. Departementet finner det derfor særlig viktig å følge våre internasjonale forpliktelser på adopsjonsfeltet. Disse er nedfelt i FNs barnekonvensjon og i Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Det er videre viktig å sikre et forsvarlig og effektivt tilsyn med de organisasjoner som er involvert ved adopsjon av barn fra utlandet. Departementet følger også opp den nye organiseringen for behandling av søknad om adopsjon for bl.a. å sikre mest mulig lik praksis.

Mål og strategier

For 2006 prioriteres følgende mål:

Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling og tjenestetilbud i barnevernet

Et godt og hensiktsmessig lov- og regelverk

I 2006 vil de endringer i barnevernloven som ble vedtatt av Stortinget våren 2005 bli iverksatt, jf. Tilstandsvurdering. Som oppfølging av Ot.prp. nr. 64 (2004-2005) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester og lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) mv. har departementet avsatt midler til fylkesmennene for å bistå kommunene i opplæringen og arbeidet med å etablere et internkontrollsystem. Departementet vil sørge for nødvendig opplæring og veiledning i internkontroll i en innføringsperiode. For øvrig vil departementet fortløpende vurdere behovet for utvikling av regelverket på barnevernområdet.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Ot.prp. nr 9 (2002–2003) om endringer i lov om barneverntjenester og familievernkontorloven at barneverntjenesten i Oslo kommune skulle evalueres. Departementet igangsatte dette arbeidet høsten 2004 og arbeidet vil avsluttes i 2006.

Evalueringen av arbeidstidsordningene i barneverninstitusjonene vil bli fulgt opp, jf. Tilstandsvurdering og delmålet Et godt fosterhjems- og institusjonstilbud.

I mange barnevernsaker oppnevnes det sakkyndige for å utrede foreldrenes omsorgsevne og barnets omsorgsbehov. Sakkyndige blir som oftest oppnevnt av kommunen for å bistå kommunen i utredning av saken. BFD har satt ned et utvalg som bl.a. skal se på om det bør etableres et særskilt kontrollorgan som innebærer etterfølgende kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernsaker. Utvalgets innstilling skal foreligge 1. mars 2006.

Høyt kunnskaps- og kompetansenivå i den kommunale barneverntjenesten og det statlige barnevernet

Et av de viktigste målene med omleggingen av barnevernet er et sterkere fokus på å frambringe et kunnskapsbasert barnevern. BFD har utviklet en langsiktig forsknings- og utviklingsstrategi på barnevernområdet som skal følges opp av departementet og Bufdir. Sammen med spredning og implementering av ny kunnskap, vil den være viktig for å utvikle et kunnskapsbasert barnevern. Innsatsen skal rettes mot følgende satsingsområder:

• barn under offentlig omsorg

• risiko og tiltak knyttet til rusmisbruk

• etnisitet

• seksuelle og fysiske overgrep

• vold i nære relasjoner

• psykisk helse

• barnevernets praksis, system og organisering

Departementets støtte til barnevernforskningen vil bl.a. bli videreført som en del av forskningsprogrammet Velferdsprogrammet – samfunn, familie og oppvekst (1999–2008) i regi av Norges Forskningsråd. Senter for studier av problematferd og innovativ praksis driver forskning om atferdsproblemer blant barn og unge, utvikling av nye metoder for behandling og implementering av evidensbaserte metoder i samarbeid med berørte instanser. I 2006 vil Parental Management Training Oregonmodellen (PMTO) bli implementert i 26 nye kommuner. Departementet viderefører også driftstilskuddene til de tre regionale utviklingssentrene i barnevernet i Bergen, Trondheim og Tromsø. Sentrene driver forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, gir råd og veiledning innen prosjektarbeid, formidling og informasjonsvirksomhet og fungerer som viktige ledd i regionale faglige nettverk.

I samarbeid med andre departementer, Bufdir og utdanningsinstitusjoner, vil departementet videreføre etterutdanningstiltak på prioriterte områder, bl.a. for arbeid med barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn.

Effektiv ressursutnyttelse i fylkesnemndene for sosiale saker

Fylkesnemndene tok i bruk nytt elektronisk saksbehandlingssystem høsten 2005.

Innstillingen fra det offentlige utvalget som har vurdert effektivitetsfremmende forenklinger for fylkesnemndenes saksbehandling og rutiner (NOU 2005:9 Ressursbruk og rettssikkerhet i fylkesnemdene for sosiale saker) vil bli fulgt opp overfor Stortinget i løpet 2006.

Meldinger og undersøkelsessaker skal gjennomføres i samsvar med lovens tidsfrister

God kvalitet på tjenester og tiltak og høy rettssikkerhet i alle faser av behandlingen av barnevernsaker er et grunnleggende mål for departementet. Dette forutsetter bl.a. et tidsmessig og tilpasset regelverk, ny og oppdatert kompetanse, fleksible tiltak, samt godt samarbeid og god informasjonsutveksling mellom tjenesteytere og involverte etater og brukerne av barneverntjenesten.

Overholdelse av de lovfestede tidsfrister for meldinger, undersøkelsessaker og tiltak er en nødvendig forutsetning for rettssikkerheten i barneverntjenesten. Det forventes at tjenestene prioriterer og tilrettelegger arbeidet slik at fristene overholdes. Departementet vil inntil videre opprettholde rapporteringen fra kommunene to ganger i året som et viktig styringsredskap.

Etter at staten 1. januar 2004 overtok de fylkeskommunale oppgavene knyttet til barnevern, rapporterer Bufetat til Statistisk sentralbyrå (SSB) på de områdene som staten nå har ansvaret for (jf. kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet). Rapporteringen tar utgangspunkt i de samme verktøyene og modellene som benyttes i KOSTRA-systemet. Den vil bl.a. gi en oversikt over utbredelsen av hjemmebaserte og fosterhjemsbaserte tiltak der staten er involvert, samt oversikt over alle institusjonsbaserte tiltak i barnevernet. For å kunne følge utviklingen i barnevernet nøye er det viktig med god statistikk og gode rapporteringsrutiner. Statistikk og rapportering er dessuten et viktig grunnlag for vurdering av behovet for endringer og politikkutformingen på området. Det er nedsatt en prosjektgruppe bestående av representanter fra SSB, Bufdir, fylkesmennene, fylkesnemndene, kommunene og BFD som bl.a. skal kartlegge eksisterende datakilder og innhold i datainnsamlingen på barnevernområdet. Målet er bl.a. å sikre enhetlig datainnsamling og bruk av begreper. Gruppen skal komme med forslag til hvordan en kan oppnå tilfredsstillende kvalitet på statistikken og rapporteringen og hvordan en statistikk, som vil være nyttig både for offentligheten, for forskningen og for utøvende myndigheter, bør se ut. Endelig rapport fra arbeidsgruppen skal avgis våren 2006.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og bedre koordinering av tjenestene

Høsten 2005 sendte BFD utrundskrivet «Forebyggende arbeid blant barn og unge og deres familier». Rundskrivet gir klare signaler om hva som ønskes av kommunene når det gjelder forebygging. Forebyggende arbeid for barn og unge og deres familier er først og fremst et kommunalt ansvar. En god og helhetlig organisering av det forebyggende arbeidet i kommunene vil dessuten kunne bidra til at mer spesialisert innsats og metodikk rettet mot særlig utsatte grupper, virker etter hensikten. Rundskrivet informerer i tillegg om hvilken faglig bistand kommunene kan støtte seg til i arbeidet med å forebygge problemer blant barn og unge, f eks gjennom Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og de regionale fagteamene. For å unngå at forebyggende innsats blir tilfeldig og fragmentert, er det nødvendig at den inngår i en formalisert struktur. Forebyggende tiltak bør derfor inngå i et program eller en virksomhetsplan i kommunene. Det synes også fornuftig at en av tjenestene i kommunen (f. eks. barnevernet) får et hovedansvar for den koordinerende delen av arbeidet. Det er av stor betydning at både administrativ og politisk ledelse er forpliktende engasjert. Rundskrivet innebærer ingen endringer i kommunens ansvar etter barnevernloven eller andre lover, forskrifter mv., der kommunens ansvar for barn og unge er berørt.

I samarbeid med andre aktuelle departementer har BFD satt i gang en bred utredning av det samlede tjenestetilbudet til barn og unge. Denne skal foreligge innen utgangen av 2005 og vil bli fulgt opp i samarbeid med aktuelle departementer. Hensikten er å vurdere helheten og manglene i tilbudene til barn og unge slik at det kan forbedres. BFD vil for øvrig, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, følge initiativene som er tatt for å videreutvikle samarbeidet mellom barnevern, psykiatri og rusomsorg, både i andrelinjetjenestene og i det forebyggende arbeidet i kommunene. Det tas bl.a. sikte på å avholde et nytt nasjonalt møte i løpet av 2006.

Det er behov for at barn og unge som mottar hjelp fra barneverntjenesten, får nødvendig bistand fra barne- og ungdomspsykiatrien og fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling. BFD og Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt tiltak for å styrke samarbeidet både på regionalt og nasjonalt nivå. Det vil også bli tatt felles initiativ til forskning for å få større kunnskap om barnevernbarnas problemer knyttet til psykiske belastninger og eventuelle rusproblemer, og et felles dokument skal trekke opp rammer for et utvidet samarbeid på alle nivåer.

Effektivt og målrettet tilsyn

Regelmessig tilsyn er en grunnleggende forutsetning for ivaretakelse av barns rettssikkerhet når de plasseres utenfor hjemmet. Tilsynet er derfor en høyt prioritert oppgave i departementet. Fylkesmannens ansvar for tilsynet med barneverninstitusjonene og kommunene skal fortsatt styrkes. Likeledes bør kommunenes oppfølging av barn og unge som mottar hjelpetiltak og som er plassert i fosterhjem styrkes både gjennom tilsynsførerordningen og ved systematisk bruk av tiltaks- og omsorgsplaner. Det er fortsatt mangel på kvalifiserte tilsynsførere i kommunene, og dette arbeider departementet, sammen med Bufdir, for å forbedre.

Departementet vil videreføre ordningen med tilsynsforum for fylkesmennene og legge til rette for kompetanseheving. Samarbeid med andre statlige tilsynsmyndigheter vil fortsette både med sikte på samordning av tilsynsoppleggene og utvikling av felles revisjoner av tjenester og tiltak som dekker flere lovområder. Fylkesmennene vil fortsatt få grunnopplæring i systemrevisjon og revisjonslederopplæring.

Departementet tar sikte på et landsomfattende tilsyn også i 2006. På bakgrunn av innføring av internkontrollplikt i kommunene, vil departementet utarbeide nødvendig materiell og bistå kommunene med innføring av internkontroll.

Gjennomført opplæring i rutiner og utarbeidelse av tiltaksplaner

Arbeidet med opplæring og veiledning i kommunene vil fortsette med utgangspunkt i det veiledningsmateriale om tiltaksplaner og omsorgplaner og tilsynsførerordningen som ble ferdig utviklet i 2005. Det tas sikte på regionale opplæringstilbud i 2006. De nye rutinehåndbøkene for fosterhjemsarbeid og generell kommunal saksbehandling og rutineutvikling vil bli implementert i 2006 og fulgt opp gjennom regionale opplæringstilbud.

God kompetanse om flerkulturelt arbeid i barnevernet

Et overordnet mål er at barneverntjenesten skal nå ut til barn, ungdom og familier med innvandrerbakgrunn på en måte som er nyttig og gir resultater. Det er usikkerhet i tjenesteapparatet knyttet til arbeid med minoritetsgruppene, og departementet får meldinger om at det er liten kunnskap om og tillit til barnevernet i innvandrermiljøene. BFD prioriterer derfor fortsatt arbeidet med å øke den flerkulturelle kompetansen i barneverntjenesten. I 2005 vil departementet sette i gang arbeidet med å få utviklet et tilbud om grunnkompetanse i flerkulturelt barnevernsarbeid for det kommunale barnevernet. Departementet vurderer også å få laget en kunnskapsstatus som samler erfaringer om arbeid med innvandrerrelaterte problemstillinger innenfor tjenester som kan sammenlignes med barnevernet i utvalgte land. Formålet er å stimulere til internasjonal kunnskapsutveksling om disse problemstillingene og identifisere god praksis.

BFD har fått utarbeidet en nordisk kunnskapsstatus om barn og ungdom innenfor de nasjonale minoriteter – den første i sitt slag. Forskningen tyder på at de fleste minoritetsgruppene har sammenlignbare levekår med majoritetsbefolkningen på de fleste områder, men det er knyttet stor bekymring til rom-barns (sigøynerbarns) situasjon. BFD vil følge opp rapporten i samarbeid med andre departementer og i forbindelse med det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd.

Et godt fosterhjems- og institusjonstilbud

Det er nødvendig å styrke fosterhjemstilbudet. De viktigste utfordringene er:

• å skaffe tilstrekkelige og individuelt tilpassede fosterhjem

• å skaffe tilsynsførere for barna

• veiledning til fosterforeldrene

• oppfølging av biologisk familie og hjelp til samarbeid med fosterforeldrene

• å skaffe fosterhjem til barn med spesielle behov, herunder etniske fosterhjem

Gjennom Bufetat skal kommunene få bedre bistand i fosterhjemssaker. Rekruttering av gode, stabile fosterhjem tilpasset det enkelte barns behov skal bedres. Opplæring og veiledning av fosterforeldre videreføres, bl.a. gjennom en videreutvikling av opplærings- og rekrutteringsprogrammet PRIDE. Nødvendig rapportering skal sikre en god oppfølging av utviklingen på fosterhjemsområdet.

Barneverninstitusjonene er et viktig tilbud innenfor det samlede tiltaksapparatet i barnevernet. Bufetat har ansvar for å skaffe barn og unge døgntiltak når de av ulike grunner ikke kan bo sammen med foreldrene. Å legge til rette for at barn skal bli hørt, er en viktig oppgave. At barna skal ha rett til å uttale seg i saker som angår dem er nedfelt i FNs barnekonvensjon og inkorporert i norsk lov. Det gjelder også barn under omsorg i barnevernet. Det er satt i gang et arbeid med en brukerundersøkelse blant barn i barneverninstitusjonene. Rapport vil foreligge våren 2006. BFD vil følge opp institusjonstilbudene slik at barn og unge kan få et tilrettelagt tilbud ut fra sine behov. Departementet vil bl.a. ta initiativ til å få større kunnskap om behovene barn og unge på vanlige institusjoner har, slik at institusjonene utvikler seg i tråd med dette.

Utviklingen av en ny modell for institusjonsbehandling av ungdom med alvorlige atferdsvansker vil fortsette i samarbeid med svenske myndigheter. Implementeringen av det nye tilbudet i Bufetat startet høsten 2005 og fortsetter våren 2006. Modellen vil bli evaluert.

I mange tilfeller kan det være behov for støtte og hjelp fra barnevernets side også for ungdom mellom 18 og 23 år. BFD initierte derfor i 2005 en kartlegging av hva slags tiltak som iverksettes av barnevernet, også når det gjelder oppfølging av unge over 18 år. Det ble videre tatt initiativ til en kunnskapsstatus over relevant forskning i Norden og andre aktuelle land om hjelpetiltak, som også inkluderer ungdom mellom 18 og 23 år. Når prosjektene er avsluttet i løpet av 2006 vil departementet vurdere forsknings- og utviklingsbehov og eventuell bistand til kommunene i det videre arbeidet. Det tas sikte på å identifisere god praksis som kan spres til kommunene.

Tidlig og riktig hjelp til grupper av utsatte og vanskeligstilte barn, unge og deres familier

God kvalitet på hjelpetiltak og bruk av familie- og nærmiljøbaserte metoder

Økt satsing på familie og nettverk, og lokale løsninger og tilbud bør være utgangspunkt for barnevernets arbeid. Det er en viktig oppgave å sørge for kvalitet og barnets beste i de tiltak som utvikles lokalt. Departementet vil fortsatt stimulere til videreutvikling og bruk av faglige metoder i barnevernet som legger vekt på tiltak i barn og unges nærmiljø i dialog med barna og familiene. Det er viktig å finne tiltak som styrker familienes muligheter til å gi barna en god omsorg og oppvekst. De familie- og nærmiljøbaserte tiltakene og metodene skal virke forebyggende, men også rettes mot utsatte familier for å bedre deres muligheter for å gi barn gode omsorgs- og oppvekstbetingelser. BFD har iverksatt et arbeid for å systematisere kunnskapen om hjelpetiltak, og det vil bli utarbeidet en kunnskapsstatus på området. Det er også igangsatt et arbeid for å undersøke kommunenes bruk av hjelpetiltak, jf. delmålet Et godt fosterhjems- og institusjonstilbud. Oppfølgingsarbeidet vil bli vurdert bl.a. på bakgrunn av rapportene som vil foreligge i 2006.

BFD viderefører støtten til nasjonal samordning og oppfølging av Home-Start Familiekontakten Norge, som er et forebyggende tiltak for familier med små barn som er i en vanskelig livssituasjon, og til andre tiltak med vekt på samarbeid og dialog med familiene og nærmiljøet. I tillegg vil departementet fortsatt gi midler til det særskilte tilbudet om støtte og hjelp til familier med kronisk syke barn og funksjonshemmede barn, i regi av Home-Start Familiekontakten. Hovedmålsetting med prosjektet er å bidra til å gi et bredere tilbud om støtte og hjelp til målgruppen og at flere får hjelp.

Departementet viderefører også arbeidet med å utvikle og gjennomføre et opplæringsprogram om foreldreveiledning for bl.a. ansatte i fengslene og, vil i samarbeid med Justisdepartementet, bidra til å tilrettelegge for og iverksette foreldreveiledning i fengslene.

Det er et viktig mål for regjeringen å sikre god kvalitet på tjenestetilbudet til og styrke innsatsen for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Det er behov for bedre statistikk om enslige mindreårige i barnevernet. BFD vil utvikle statistikken i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. Departementet vil også følge opp resultater fra en kartlegging av bo- og omsorgtiltak og av kostnader i forbindelse med bosetting. Departementet vil, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, følge opp Stortingets vedtak om å utrede hvordan mottakene for enslige mindreårige kan bli bedre.

Mye tyder på at stadig flere barn og unge i dag utvikler rusmiddelrelaterte problemer og at dette skjer tidligere enn før (jf. Tilstandsvurdering). BFD vil fortsatt delta i det tverrdepartementale arbeidet som en oppfølging av regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2006 -2008). I samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, er BFD særlig opptatt av å forbedre tilbudet til barn og unge med rusmisbrukende foreldre og innsats rettet mot høyrisikogrupper som barn og unge med atferdsvansker, og har igangsatt forskning for å kartlegge barn som oppholder seg på institusjon sammen med foreldrene (Sirius). Det vil også bli igangsatt en landsomfattende forskningsbasert kartlegging av disse barnas situasjon (rusmisbrukende foreldre) og hva som finnes av gode tiltak for denne gruppen.

Barn med rusmisbrukende foreldre er en særlig utsatt og sårbar gruppe. Mange av barna fanges ikke opp av hjelpeapparatet, og det mangler en oversikt over hvor mange som lever med rusmiddelmisbrukende foreldre og hvilke tiltak de mottar. Det er igangsatt et pilotprosjekt for å få oversikt over hvilke tiltak som iverksettes for disse barna, og om tiltakene er evaluert. Rapport vil foreligge høsten 2005. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen rettet mot barn med rusmiddelmisbrukende foreldre. Barna må sikres tilpasset oppfølging når foreldrene er i behandling og de må følges bedre opp på kommunenivå. Det vil bli valgt ut kommuner, og behandlingsinstitusjoner hvor barn er med sine foreldre i behandling, som får tilbud om systematisk utprøving og utvikling av tiltak. Utprøvingen vil også omfatte en prosess- og følgeevaluering.  Det er avsatt 14 mill. kroner til dette arbeidet i 2006 under BFDs budsjett. Midlene vil bli benyttet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Departementet vil også delta i en interdepartemental gruppe som skal gjennomgå Handlingsplan for antidopingarbeid i Norge og vurdere behovet for styrket oppfølging av planen, samt foreslå eventuelle nye tiltak.

BFD vil, i samarbeid med andre aktuelle instanser som bl.a. skolen, medvirke til å forebygge den økende forekomsten av spiseforstyrrelser. Det er behov for mer kunnskap om hvordan foreldre og skole skal møte barn og unge med slike problemer. Departementet vil følge opp forebyggende tiltak som er foreslått i regjeringens strategiplan mot spiseforstyrrelser, samt delta i arbeidet med revidering av strategiplanen.

For å legge til rette for faglig dialog og brukermedvirkning viderefører departementet samarbeidet med organisasjoner i barnevernfeltet, bl.a. Norsk Fosterhjemsforening, Norges Barnevernsamband og Landsforeningen for barnevernsbarn.

God og tilpasset hjelp overfor barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Familier med barn med nedsatt funksjonsevne møter store utfordringer i dagliglivet. BFD vil, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og andre berørte departementer, følge opp tiltakene i Strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne som forelå i mai 2005. For BFD gjelder dette bl.a. arbeidet med koordinering og samordning av tjenestetilbudet, utvidelse av tilbudet om avlastning og hjelp gjennom Home-Start Familiekontakten Norge, tilpasning av et tilbud om foreldreveiledning, tilrettelagte samlivskurs, samt tilrettelegging i barnehagene.

God og tilpasset hjelp til barn og unge i lavinntektsfamilier

BFD vil i 2006 følge opp det påbegynte arbeidet med konferanser og styrket innsats knyttet til barneverntjenesten i utsatte kommuner. 20 kommuner vil delta i dette samarbeidet i løpet av 2006. Det vil bli lagt vekt på samarbeid mellom sosialtjenesten og barnevernet for å nå utsatte familier med hjelp.

Redusert vold, mobbing og annen problematferd blant barn og unge

Fortsatt rammes mange barn av mobbing og/eller utestenging i skole og barnehage eller fritid. Som en del av videreføringen av regjeringens «Manifest mot mobbing» skal alle grunnskoler fortsatt få tilbud om Olweus’ program mot mobbing, og BFD viderefører støtten til forskningsenheten Olweus-gruppen ved HEMIL-senteret, Universitet i Bergen. Som manifestpartner vil BFD arbeide for at innsatsen mot mobbing skal fortsette på alle oppvekstarenaer (barnehager, skole og fritid).

Senter for studier av problematferd og innovativ praksis (UiO) er gitt en sentral og koordinerende rolle når det gjelder forskning om årsaker til atferdsproblemer og evaluering av aktuelle behandlingsmetoder (PMTO og MST). Atferdssenteret er også involvert i å evaluere den nye institusjonsmodellen for ungdom med alvorlige atferdsproblemer. BFD viderefører støtten til senteret og andre tiltak på området i 2006.

Tilskuddet til Rostad ungdomsheim vil bli videreført slik at det helhetlige skoletilbudet ved institusjonen kan opprettholdes.

Økt innsats for å forhindre vold og overgrep mot barn og unge

Å bli utsatt for vold eller overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns utvikling og livskvalitet. BFD vil fortsatt arbeide for å bedre situasjonen til og oppfølgingen av barn og unge som utsettes for overgrep og vold i nære relasjoner, jf. omtale i kap. 840 Krisetiltak og kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning.

Tiltak i regjeringens handlingsplan Vold i nære relasjoner (2004-2007) vil bli fulgt opp. Helse- og omsorgsdepartementet igangsatte i 2005 et arbeid for å etablere regionale ressurssentre og samarbeidsstrukturer på volds- og traumefeltet (jf. tiltak 2 i handlingsplanen). Etableringen av ressurssentrene skjer i 2006, og satsingen er tverrdepartemental.

Prosjektet «Barn som lever med vold i familien» videreføres i 2006. Prosjektet har tre formål; å utvikle behandlingsopplegg for barn som har vært eksponert for vold; å spre denne kompetansen til familievernet, barne- og ungdomspsykiatrien, krisesentrene og barnevernet; å spre kunnskap til hjelpeapparatet og allmennheten slik at volden blir lettere å avdekke. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Alternativ til vold og Senter for krisepsykologi i Bergen.

Tiltakene i planen Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn(2005-2009) utgitt i mai 2005 vil bli fulgt opp av BFD, Bufdir, andre tiltaksansvarlige departementer og deres underliggende etater. Planen setter fokus på forebygging, avdekking av overgrep, bistand og behandling, samt forskning og kompetanseheving. Tiltak som gjelder forebygging av fysisk avstraffelse og vold i oppdragelsen, vil være knyttet mot bl.a. foreldreveiledning generelt og tiltak for familier med etnisk minoritetsbakgrunn.

Bekjempe menneskehandel og seksuell utnytting av mindreårige

I juni 2005 lanserte regjeringen en handlingsplan med fornyet innsats mot menneskehandel (2005- 2008). Departementet har et spesielt ansvar for å følge opp at mindreårige ofre for menneskehandel sikres trygge oppholdssteder, bistand og beskyttelse. Samarbeid og vedlikehold av internasjonale nettverk på området vil bli prioritert. Bistand og beskyttelser til mindreårige som utsettes for menneskehandel i Østersjøregionen skal følges opp etter et vedtatt regionalt handlingsprogram.

I samarbeid med andre berørte departementer vil BFD også følge opp planlagte tiltak mot seksuell utnytting av mindreårige i pornografi og kjønnshandel («barneprostitusjon»). Arbeidet med å bekjempe bl.a. spredning av ulovlige framstillinger av mindreårige med seksuelt preg over Internett, vil også være et viktig ledd i arbeidet for å sikre barn og unges interesser på informasjons- og medieområdet (jf. omtale under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak).

Forebygge og bekjempe kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Regjeringen vil fortsette arbeidet mot tvangsekteskap. Nye tiltak i regi av barnevernet vil bli fortløpende vurdert.

BFD vil, i samarbeid med berørte departementer, fortsette det videre arbeidet mot kjønnslemlestelse. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for å koordinere tiltakene.

Internasjonalt samarbeid om tiltak for utsatte barn, unge og familier

Regionalt samarbeid innen Norden, Østersjørådet, Europarådet og andre internasjonale fora

Regjeringen vil prioritere en målrettet og samlet innsats for utsatte barn i Østersjøregionen. BFD vil delta aktivt i WGCC (Working Group for Children at Risk in the Baltic Sea Region) i regi av Østersjørådet for å gjennomføre regionale prioriteringer. Oppfølging av regional handlingsplan mot handel med barn skal vies spesiell oppmerksomhet i dette samarbeidet i 2006. Departementet vil arbeide for å implementere Europarådets rekommandasjon om barn og unge på institusjon i Østersjørådets medlemsland. I tråd med et barneministermøte avholdt i 2005 skal medlemslandene foreta en gjennomgang av situasjonen for barn og unge som bor på institusjoner.

Gjennom samarbeidet i Østersjørådet skal medlemslandene følge opp et regionalt handlingsprogram med formål å sikre bistand og beskyttelse til mindreårige ofre for menneskehandel.

Deltakelse og initiering av en nordisk levekårsundersøkelse for barn og unge i regi av NOVA og etablering av et nordisk forskernettverk, er et ledd i arbeidet med å styrke barn og unges levekår i Norden og våre nærområder. I samarbeid med andre nordiske land vil departementet arbeide videre med å vurdere behovet for og omfanget av videre nordisk forskning på området. Handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene i regi av Nordisk Ministerråd er et viktig bidrag i innsatsen for å bedre livskvalitet og levekår for barn og unge i de nordiske nærområdene. Departementet vil delta aktivt i arbeidet med å følge opp felles nordiske prioriteringer på området.

Departementet vil videreføre arbeidet i Europarådets ulike komitéer og arbeidsgrupper. Bl.a. deltar BFD i ny ekspertkomité for barn og familier og, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, i styringskomitéen for sosiale spørsmål, arbeid og trygd som inkluderer barn, unge og familier. BFD har en aktiv rolle i utformingen av Europarådets tiltak for å synliggjøre barn og unges situasjon innenfor relevante politikkområder. Arbeidet i 2006 vil i hovedsak følge opp Europarådets tiltak for å motvirke vold mot barn, bedre funksjonshemmede barns rettigheter, styrke foreldreskap og skape gode oppvekstkår for barn og unge.

Videreutvikle det bilaterale samarbeidet med andre land

Kontakt og kunnskapsutveksling med andre land og miljøer som kan gi oss nødvendig innspill til en videreutvikling av tiltaksapparatet for utsatte barn og unge vil fortsette, bl.a. det bilaterale samarbeidet med engelske myndigheter og kompetansemiljøer på barnevernområdet. Videre har BFD undertegnet en bilateral avtale med Ministry of Social Security and Labour i Litauen om samarbeid i barne- og ungdomspolitikken.

Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjon

Et godt og hensiktsmessig lov- og regelverk

Departementet vil for å sikre god behandling og enhetlig praksis, løpende vurdere behovet for oppdatering av regelverket.

Høy kompetanse ved behandling av saker etter adopsjonsloven

Det er behov for å styrke kunnskapen om adoptivbarn og familier som sliter med store vansker og utfordringer. Departementet vil, i samarbeid med Bufetat, vurdere hvordan oppfølgingen av adoptivbarna kan sikres bedre.

Innføre obligatoriske adopsjonsforberedende kurs

Departementet har sendt på høring et forslag til endring av adopsjonsloven for å innføre obligatoriske adopsjonsforberedende kurs for adoptivsøkere. Formålet med å innføre slike kurs er å gi adoptivsøkere et bedre grunnlag til selv å vurdere om adopsjon er et egnet alternativ for dem, samt å bidra til at familien bedre kan takle utfordringer knyttet til adopsjon.

Departementet legger til grunn at Bufetat skal ha ansvaret for å administrere og gjennomføre kurset. Det forutsettes at deltakerne betaler en egenandel. Forslaget er sendt på høring.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Staten overtok fra 1. januar 2004 det tidligere fylkeskommunale ansvaret for barnevernstjenester. Ansvaret er lagt til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som skal bistå kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet. Dette omfatter etablering og drift av barnevernsinstitusjoner, kjøp av plasser i private institusjoner, samt rekruttering, formidling og opplæring av fosterhjem. Staten tilbyr også ulike former for hjemmebaserte tjenester som et alternativ til tiltak utenfor hjemmet. Blant hjemmebaserte tjenester hører virksomheter som anvender Multisystemic Therapy (MST) og Parent Management Training Oregonmodellen (PMTO) som metode, men også ulike forsterkede kommunale tiltak.

Oslo og Trondheim ivaretar selv det statlige regionale barnevernet. Trondheims virksomhet, som er et prøveprosjekt, finansieres over dette kapitlet, Oslos virksomhet finasieres via rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

God faglig og økonomisk styring av det statlige barnevernet

Høy kompetanse og godt faglig nivå i det regionale barnevernet

Det er i 2004 initiert eller videreført flere forsknings- og utviklingsprosjekter som skal gi ny kunnskap på barne- og familiefeltet. Det er bl.a. sett på incest og vold i familien, barn i fosterhjem, kontroll og kvalitetsarbeid i barneverninstitusjoner og evaluering av kurs for fosterfor­eldre.

Bedre utnyttelse av ressursene

Det har vært en vekst på om lag 8,3 prosent i antall barn og unge som har tiltak innenfor Bufetat fra januar 2004 til utgangen av 2004. I samme periode er antall barn og unge på institusjon redusert marginalt, mens det har vært en vekst i antall barn i fosterhjem med om lag 4,6 prosent og i antall barn med hjemmebaserte tiltak med vel 20 prosent.

Andel akuttplasseringer i forhold til antall barn og unge som det er søkt om tiltak for holdt seg stabilt på om lag 20 prosent gjennom 2004 og fram til 1. mai 2005. En har imidlertid lyktes i å gjennomføre flere av akuttplasseringene innenfor egne tiltak, slik at kjøp av dyre akuttplasseringer i private institusjoner er redusert. Det er også klare faglige fordeler ved å vri akuttplasseringene i retning av egne tiltak fordi en da har bedre kontroll med planleggingen av behandlingsopplegget for det enkelte barn fra starten av.

Andelen private institusjonsplasser i forhold til totalt antall institusjonsplasser var om lag 43 prosent ved utgangen av første kvartal 2004. Ved utgangen av året var den private andelen steget til 45 prosent. Selv om andelen kjøpte plasser ikke er redusert har en utnyttet ressursene bedre ved at en har lyktes i å få ned utgiftene per kjøpte plass.

Likeverdig omsorgs- og behandlingstilbud i regionene

For å nå målet om et likeverdig tilbud har det blitt arbeidet med organisering og utvikling av tiltak, kompetanseutvikling og kvalitetssikring. Det er også nødvendig med bedre analyser knyttet til hvilke forhold som påvirker behovet for barneverntjenester. Forberedelser til slike analyser startet i 2004 og blir fulgt opp i 2005.

For det kommunale og statlige barnevernet samlet får ca. 3/4 av barn og unge som får et tilbud utenfor egen familie plass i et fosterhjem. På dette området er det i løpet av året gjort et omfattende arbeid for å skape en mer likedannet praksis mellom regionene.

Et barnevern med høy legitimitet blant brukerne, samarbeidspartnere og allmennheten

Aktiv bruk av kommunikasjon og informasjon internt og eksternt

Nettstedet www.bufetat.no presenterer informasjon om hele Bufetats forvaltningsområde for allmennheten. Informasjon om rekruttering av fosterforeldre og informasjon om fosterhjem legges ut på egen side; www.fosterhjem.no.

Sikre en forsvarlig kvalitet og faglig videreutvikling av tjenestetilbudet i det statlige barnevernet

Styrket faglig bistand til kommunene

Styrket faglig bistand til kommunene, primært den kommunale barneverntjenesten, er sentralt i barnevernreformen. 26 fagteam ble etablert i løpet av 2004. Fagteamene utgjør det viktigste ledd i det statlige samarbeidet mellom kommunene og regionkontorene. Fagteamene er sammensatt av flere profesjoner slik at en kan sikre bred faglig tilnærming i arbeidet.

Styrket satsing på lokale løsninger og lokale tilbud

Det er tatt initiativ for å utvikle et godt samarbeid med Kommunenes sentralforbund. Bufetat er i ferd med å utvikle arbeidsmodeller som kan gi et godt utgangspunkt for systematisk utviklingsarbeid så vel for kommunalt som statlig barnevern. Alle regioner har utarbeidet rutiner for samhandlingen med kommunene.

Det er i løpet av året utviklet flere nærmiljøtiltak i samarbeid mellom kommune og stat. Det gjelder både konkrete tiltak, kompetanseheving, utnytting av barneverninstitusjonenes kompetanse i nærmiljøtiltak og bedre prosedyrer for samarbeidet mellom fagteamene, kommuner, familie og andre aktører.

Følge opp godkjenningsforskriften for private barnevernsinstitusjoner

Forskrifter til barnevernloven, om godkjenning av private og kommunale barneverninstitusjoner, trådte i kraft samtidig med at staten overtok ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet. Implementering av de krav som er angitt i godkjenningsforskriften har vært blant de viktigste bidrag i 2004 til arbeidet for å heve kvalitetsnivået i de private barneverninstitusjonene.

Per 4. januar 2005 var 132 institusjoner godkjent. Av godkjenningene ble 105 gjennomført av etaten ved regionene, mens de resterende ble gjort i Oslo og Trondheim. Arbeidet med å dokumentere godkjenningsprosessen er påbegynt.

Vurdering av institusjonene er gjort med utgangspunkt i dokumentgjennomgang i søknad, befaring og samtale med ledelse og miljøpersonalet på hver institusjon og eventuelle krav om ytterligere opplysninger i saken ved for eksempel ettersending av dokumentasjon. Vedtak er fattet i samsvar med mal utarbeidet av nasjonal nettverksgruppe for kvalitet og opplæring. Det har gjennom hele året foregått systematisk erfaringsutveksling mellom regionene for å oppnå størst mulig enhetlig praksis og forståelse i arbeidet.

Følge opp kvalitetsforskriften for barneverns­institusjoner

Forskrifter til barnevernloven, om kvalitet i barneverninstitusjoner, trådte i kraft samtidig med at staten overtok ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet. Implementering av de krav som er angitt i kvalitetsforskriften er viktige i arbeidet for å heve kvalitetsnivået i de offentlige barneverninstitusjonene.

Regionkontorene har hatt ansvaret for gjennomføringen av kvalitetskontrollen av egne institusjoner. Denne ble igangsatt og gjennomført høsten 2004. Det ble gitt pålegg om utbedringer i en rekke institusjoner, flere offentlige institusjoner er blitt omstrukturert og for enkelte av institusjonene startet planlegging for å nedlegge institusjoner der kvaliteten ikke var god nok i forhold til forskriften.

Enhetlig forståelse og praksis i regionene

Det er etablert et nettverk for lederne av barnevernet i regionene og direktoratet. Samarbeidet har omfattet informasjonsutveksling, drøfting og koordinering av utvikling av tjenestetilbudet og utvikling av samarbeidet med kommunene. Det har vært arrangert to nasjonale barnevernkonferanser knyttet til fagteamutviklingen. Direktoratet har utarbeidet en felles rapporteringsmal som institusjoner, fagteam og regioner benytter for å registrere aktivitet og kostnader ved de enkelte tiltakene. Dataverktøyet til bruk i barnevernet er under videreutvikling. Det har blitt utarbeidet forslag til standardiserte felles kontrakter/avtaler om plassering i privat barnevernsinstitusjon. Det er også utarbeidet standardiserte kontrakter for kjøp av plasser i private barnevernsinstitusjoner.

Bedre og mer differensierte tilbud om spesialisttjenester til barn og unge som trenger det

Opprettelse av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har økt muligheten for å få til et samarbeid med tilgrensende tjenesteområder, spesielt innen helse- og sosialområdet. Det er etablert systematisk samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet for å utvikle samarbeidsprosjekt for rus og psykiatri. Et konkret prosjekt har blitt forberedt i løpet av 2004 og vil bli satt i gang i 2005. Det er videre opprettet eller videreført formelle samarbeidsarenaer mellom Bufetat og barne- og ungdoms­psykiatrien i fire regioner, og det legges opp til en overordnet intensjonsavtale også for den siste ­regionen.

Mål og strategier

De viktigste målene med reformen i barnevernet ble definert i strategidokumentet om statlig overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver innen barnevern og familievern, jf. rundskriv Q-19/2003:

• sikre en bedre faglig og økonomisk styring av barnevernet

• sikre en likeverdige tilbud i hele landet til barn og unge som trenger barneverntjenester

• utvikle et bedre samarbeid og bedre tjenester med kommunene

• sikre en god kvalitet i alle ledd i barnevernet

• bidra aktivt til at det skjer en faglig videreutvikling av tjenestetilbudet i barnevernet

• bidra til bedre samarbeid med tilgrensede tjenester

• Bufetat vil også i 2006 arbeide videre med disse målene som er formulert som følgende del- og resultatmål:

God faglig og økonomisk styring av barnevernet

Høy kompetanse og godt faglig nivå i det regionale barnevernet

En stor andel av personalet som arbeider i det statlige regionale barnevernet har høyere, relevant utdanning og/eller lang praksis fra arbeid innen tjenesten. Det er viktig å vedlikeholde og utvikle den samlede kompetansen i etaten. Det er videre viktig å sikre at de ansatte har kunnskap om relevant regelverk slik at det enkelte barns rettssikkerhet blir ivaretatt. Gjennom systematiske kompetansehevingstiltak innen ulike deler av det statlige barnevernet legges det til rette både for kursing og videreutdanning for den enkelte og for nasjonale kompetansehevende samlinger. Opplæring i atferdsmetoder skal ivaretas gjennom opplæring i MST og PMTO. Også ved oppstart av nye modellinstitusjoner vil forskningsbaserte metoder ligge til grunn for driften, og de ansatte vil få opplæring i disse.

En liknende systematikk for å videreutvikle kompetansen hos de ansatte som allerede er satt i gang på atferdsområdet er nødvendig å utvikle også i forhold til andre deler av tjenesten. Det vil også bli prioritert å videreutvikle kompetansen innen fosterhjemstjenesten og blant de ansatte i fagteamene.

Bufetat vil også følge opp godkjenningsordningen for de private barneverninstitusjonene og forskrifter om kvalitetskrav som gjelder alle barneverninstitusjoner. Regionene skal kontrollere at institusjonene drives i samsvar med de krav som har ligget til grunn for godkjenning.

Systematisering av anskaffelsen av private institusjonsplasser

Kjøp av plasser er omfattet av Forskrift for offentlige anskaffelser, og dette innebærer at anskaffelsene skal skje ved konkurranse. Bufetat vil i 2005 sluttføre første runde av konkurranser ved kjøp av private institusjonsplasser i barnevernet. Denne anskaffelsesprosedyre har bl.a. som formål å få et gunstigere forhold mellom prisen på tjenesten og ytelsen etaten mottar. Anskaffelsesprosessen vil bli evaluert i 2006.

For 2006 er det et mål at etaten ved kjøp av private institusjonsplasser benytter standardkontrakt ved kjøp av private plasser. Dette vil sikre kvalitet på de tjenester som leveres og bidra til større forutsigbarhet i økonomien.

Redusere andel akuttplasseringer i forhold til antallet institusjonsplasseringer totalt

Det eksisterer fortsatt geografiske ulikheter med hensyn til hyppighet i bruk av akuttplasseringer i barneverninstitusjoner. Bufetat vil analysere i hvilken grad dette skyldes forskjeller i behov eller ulik praksis. Kjøp av akuttplasser i private institusjoner er ofte dyrt, og det anses faglig best å få utredet barnets situasjon innenfor det offentlige tiltaksapparatet fra starten. Det statlige barnevernet har som mål å i størst mulig grad ta hånd om akuttplasseringer innenfor eget tiltaksapparat. Dette innebærer at en ikke til enhver tid har fullt belegg i alle egne institusjoner. Hver region må ut fra lokale erfaringer vurdere hvordan behovet for ledig kapasitet for å ta hånd om akuttplasseringer bør innpasses i tiltaksapparatet. Plassering i privat institusjon er relevant som ett av flere mulige tiltak etter at den akutte situasjonen er løst.

En annen kritisk faktor for å få redusert akuttplasseringer i institusjon er et tett og godt samarbeid mellom den kommunale og statlige barneverntjenesten. Målet er å gi barn og unge som trenger hjelp av barnevernet et tilbud som er planlagt og i samsvar med den enkeltes behov.

Redusere kostnadsveksten i barnevernet

Det er viktig med god økonomisk styring i barnevernet samtidig som barna må få et godt omsorgs- og behandlingstilbud. Utgiftene i barnevernet bestemmes i hovedsak av antall barn som kommunene og fylkesnemndene i henhold til barnevernloven fatter vedtak om, hva slags type tiltak som vedtas, samt kostnadene ved de ulike tiltakene. Det statlige barnevernet samarbeider gjennom fagteamene med kommunene om tiltak knyttet til det enkelte barn. Alle barn i barnevernet skal ha et godt tilbud. Det er en målsetning at flest mulig barn skal få hjelp i sitt nærmiljø. Dette er oftest det beste for barna. Det statlige barnevernet skal imidlertid tilby tiltak innenfor den statlige andrelinjetjenesten til alle barn som har behov for det og som fylkesnemndene og kommunene fatter vedtak om plassering utenfor hjemmet.

Det er et mål for departementet å redusere kostnadsveksten i barnevernet. Nøkkelfaktoren for å oppnå dette er en gradvis overgang fra bruk av dyre institusjonsplasseringer til mer bruk av fosterhjem og hjemmebaserte tiltak, som har dokumenterbar bedre effekt og er rimeligere. Et annet viktig bidrag for å nå målet, er å redusere kjøp av akuttplasser i private institusjoner, jf. eget delmål.

Et barnevern med høy legitimitet

Offentlig oppmerksomhet omkring barnevernet er nødvendig. Barnevernet vil også oppleve å komme i medias søkelys i forbindelse med saker preget av konflikter. Disse sakene gir ikke et fulldekkende bilde av arbeidet som gjøres i barnevernet. Det er en utfordring å formidle det gode arbeidet som utføres, men også viktig å få en debatt omkring de utfordringer barnevernet står overfor. Å sikre kvalitet i de tjenester barnevernet yter er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å oppnå et godt omdømme i befolkningen. For barnevernet er det viktig selv å være med og sette dagsorden. Opplysning og faktakunnskap formidlet gjennom ulike kanaler i lokalmiljøene kan være en tjenlig måte å nå ut til befolkningen på. Oppmerksomhet omkring enkelte barnevernssaker er en spesiell utfordring som kan være vanskelig å håndtere både for barna og de unge som er involvert, men også for ansatte i tjenesten. Dette skyldes sakenes alvorlige karakter. Medieplanen skal videreføres og vedlikeholdes i 2006.

God opplæringskompetanse i Foreldreveiledningsprogrammet i alle regioner

Foreldreveiledningsprogrammet er for alle foreldre og skal kunne håndtere et bredt spekter av problemstillinger i alle familier. Det innebærer også kompetanseheving med hensyn til bruk av programmet for kommunalt ansatte som arbeider med barn og unge. Det planlegges en ny satsing på foreldreveiledningsprogrammet slik at alle kommuner på sikt skal kunne gi faste tilbud om foreldreveiledning, for eksempel i grupper. De instansene som arbeider med barn og ungdom og foreldre som barnehagene, skolene, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten og flyktningekontoret, bør ha slike tilbud.

Opplæringen vil skje i regi av Bufetat og skal etter planen komme i gang i kommunene på forsommeren 2006.

God opplæring og veiledning overfor hjelpeapparatet i saker vedrørende vold og utnytting

Man har i økende grad fått dokumentasjon på at barn som er vitne til, eller opplever vold, skades mer enn man tidligere har antatt. Det er viktig at signaler om at barn opplever vold, enten selv eller er vitne til vold, når fram til kompetente organer tidligst mulig, slik at nødvendige tiltak kan settes i verk. Det er nødvendig med styrket innsats mot hjelpeapparatet som arbeider tettest med barn og unge, slik at de kan få kompetanse på hvordan man fanger opp faresignaler og hensiktsmessige tiltak når det kommer fram at et barn er utsatt for vold.

Spesielt barnevernet i kommunene, fagteamene, familievernkontorene, krisesentrene og samarbeidende etater vil få opplæring.

Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling og tjenestetilbud i det statlige barnevernet

Styrket faglig bistand til kommunene

Det eksisterer 26 fagteam som i samarbeid med kommunene skal påse at det best tjenlige tiltaket blir valgt i den enkelte sak. Teamene skal arbeide nært sammen med det kommunale barnevernet og andre kommunale tjenester for barn, ungdom og familier. Kommunene skal oppfordres og motiveres til et forpliktende og systematisk samarbeid. Fagteamene skal gi kommunene faglig bistand i vanskelige barnevernssaker, bistå små kommuner i kompliserte utredningssaker, finne lokale løsninger i samarbeid med kommunene, bistå kommunene i plasseringssaker utenfor hjemmet og ha ansvar for inntak til statlige og private barneverntiltak. Gjennom jevnlige møter, kurs og seminarer vil Bufdir bidra til et likeverdig og godt barnvernstilbud i hele landet.

I 2006 vil det være en målsetting å ha etablert et systematisk og godt samarbeid med samtlige kommuner. Det vil fortsatt i 2006 bli satt fokus på å sikre at tiltaksplaner nyttes som verktøy for å sikre god planlegging og oppfølging i henhold til de målsettinger som er definert for den enkelte klient. Etaten vil også få et ansvar for å bistå kommunene i det tverretatlige forebyggende arbeidet i forhold til barn og unge.

Kommunenes egenandeler for barn under behandling av statens barnevern foreslås økt fra inntil 23 650 kroner per måned per barn til inntil 24 380 kroner per måned per barn som følge av prisstigning, jf. kap. 3855 Statlige forvaltning av barnevernet post 60 Kommunale egenandeler.

Systematisk satsing på forskning og utvikling

Det har i den senere tid vært satset på bruk av tiltak som har dokumentert positiv effekt. Dette gjelder spesielt PMTO og MST som også er beskrevet i St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet. Satsingen på et målrettet FoU-arbeid, praksisrelatert forskning, utvikling av evidensbaserte metoder, kunnskapsspredning og implementering skal være bærebjelken i et kunnskapsbasert barnevern. Kunnskap fra forskning skal brukes for å sikre gode og trygge tjenester til barn, unge og familier uavhengig av deres bosted. Departementets og Bufdirs satsing rettes mot:

• å frembringe kunnskap om rammeverket og betingelsene som tjenestene driver i

• å innhente, bruke og igangsette forskning som skal utvikle tjenestene, herunder:

  • frembringe bestående kunnskap fra inn- og utland om nye forskningsbaserte tiltak og metoder, og implementere dem sammen med en effektevaluering

  • sørge for forskning og evaluering av eksisterende tiltak og metoder

  • utvikling av modeller for spredning og implementering av kunnskap

Individuell tilpasning av barnas tilbud

Det er utviklet og tatt i bruk en rekke metoder innenfor barnevernet med utgangspunkt i de til dels svært ulike behov barn har. Det er et mål å kunne tilby det enkelte barn et tilbud basert på den eller de metoder som gjennom forskning og utvikling viser best effekt i forhold til å løse det enkelte barns vansker.

Grad av utbygging og differensiering av tilbud ut fra metode varierer fortsatt mellom landsdeler. I 2006 vil en videreføre arbeidet med å sikre et likeverdig tilbud i landet bl.a. ved å tilby tiltak, i størst mulig grad uavhengig av bosted, tilpasset det enkelte barns individuelle behov.

Et likeverdig, differensiert og tilstrekkelig institusjonstilbud

I 2006 vil arbeidet med å kontrollere både statlige, kommunale og private institusjoner bli fulgt opp gjennom jevnlige besøk. Etaten tar videre sikte på å utvikle og implementere permanente metoder og systemer for oppfølging av kvaliteten i institusjonene. Slike metoder vil på en systematisk måte supplere de indikasjoner en kan få om kvaliteten i institusjonene gjennom bl.a. merknader og pålegg fra fylkesmennene.

Et styrket fosterhjemstilbud

Det statlige barnevernet har etter lovverket ansvaret for rekruttering og opplæring av fosterforeldre, mens kommunene har ansvaret for plassering og oppfølging av barna. Utviklingen i barnevernet innebærer en dreining mot stadig mer bruk av fosterhjem, og Bufetat har i 2005 i den forbindelse igangsatt en rekrutteringskampanje med formål å øke antall fosterhjem. Etaten vil løpende foreta en kvalitativ vurdering og oppfølging av fosterhjemmene.

Det statlige regionale barnevernet skal bistå kommunene i plasseringssaker utenfor hjemmet og kunne formidle tilpassede fosterhjem ved behov. En skal i tillegg gi god og nødvendig opplæring av fosterforeldre og en tilpasset generell veiledning. Det statlige regionale barnevernet skal også bistå kommunene når det gjelder opplæring av tilsynsførere.

Styrket satsning på lokale løsninger og tilbud som alternativ til institusjon

Forskning viser at miljøet rundt barn og unge er viktig for å sikre at effekten av behandlingen blir best mulig. Konsekvensen er at i de tilfellene barna blir plassert utenfor hjemmet, er det viktig at familien tilbys nødvendig og ønskelig bistand både før og etter at barnet eller ungdommen er flyttet hjem. I dette arbeidet må fagteamene bistå det kommunale barnevernet gjennom råd og veiledning. For 2006 vil det videre være et mål å videreutvikle gode samarbeidstiltak mellom barnevernet og familievernkontorene.

Forskning tilsier at behandling av barn og ungdom med atferdsvansker utenfor hjemmet/nærmiljøet har kortvarig effekt. Dette tilsier at løsninger hvor barnet er plassert i hjemmet eller kan beholde kontakt med nærmiljøet på sikt skal prøves ut. Hjemmebaserte tiltak innebærer tiltak hvor barnet/ungdommen fortsatt bor hjemme, men hvor behandlingen inkluderer foreldre og miljøet rundt barnet/ungdommen og familien. MST og PMTO er eksempler på hjemmebaserte metoder. Arbeidet for å implementere hjemmebaserte metoder i hele landet vil fortsette i 2006.

Et godt og differensiert tilbud om spesialisttjenester til barn og unge som trenger det

Strukturert samarbeid på regionalt nivå mellom barneverntjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien og rusmiddelomsorgen

For 2005 er det et mål for etaten å starte etableringen av et systematisk samarbeid med instanser innen barne- og ungdomspsykiatrien, rusmiddelomsorgen og familievernet. Slike samarbeidstiltak skal vedlikeholdes i 2006 og bygges videre ut. Erfaring viser at barnevernet i en god del tilfeller blir ansvarlig for behandling av unge med sammensatte problemer. Dette er en konsekvens av barnevernets lovpålagte ansvar for å gi et tilbud til barn og unge samtidig som det eksisterer ventelister for andre relaterte tjenester. Slike samarbeid bør forankres i intensjonsavtaler på overordnet nivå og resultatene kommer til uttrykk gjennom gode samarbeidsmodeller for det enkelte barn, til beste for barnet selv og dets nærmeste pårørende. Bufetat vil også samarbeide nært med de nye ressurssentrene for vold, traumatisk stress og selvmord.

God flerkulturell kompetanse i etaten

God konsultasjonstjeneste overfor hjelpeapparatet og innarbeiding av det flerkulturelle perspektivet i de statlige tiltakene

Det er behov for å styrke barnevernets kompetanse til å møte de utfordringer som barn og unge med minoritetsbakgrunn representerer. En rekke kompetanseutviklingstiltak på dette området er under planlegging og vil bli iverksatt i 2006. Metoder og verktøy som kan være til støtte for ansatte som arbeider med barn og unge med minoritetsbakgrunn, utvikles og vil bli tatt i bruk. Kompetanseutviklingstiltak og metodeutvikling vil primært bli rettet mot ansatte i fagteam, de statlige institusjoner, den delen av fosterhjemstjenesten som staten har ansvar for, hjemmebaserte tjenester i statlig regi og de som arbeider med tiltak rettet mot enslige mindreårige asylsøkere.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Barnehageplass til alle som ønsker det

Nye plasser til 12 000 barn i 2004

I 2004 var kapasitetsveksten i barnehagesektoren på vel 500 000 ukentlige oppholdstimer. Dette tilsvarer om lag 11 200 heltidsplasser. Tallene viser en stor endring i oppholdstidsstruktur. Stadig flere barn har heltidsplass i barnehage, og fra utgangen av 2003 til utgangen av 2004 økte andelen barn med heltidsplass fra 60,8 prosent til 65,2 prosent. Gjennomsnittlig oppholdstid per barn har økt fra 38,1 til 39,1 timer per uke i samme periode.

Dersom gjennomsnittlig oppholdstid hadde holdt seg uendret på 2003-nivå, ville kapasitetsveksten i 2004 gitt plass til over 13 000 barn i barnehage. Slik sett er regjeringens måltall for 2004 mer enn oppfylt. Men den store strukturendringen har ført til at over 40 prosent av den økte kapasiteten gikk til lengre oppholdstider for barn som allerede hadde barnehageplass.

I 2004 fikk over 7 800 flere barn plass i ordinære barnehager og familiebarnehager. I tillegg var det knapt 500 flere barn som benyttet tilbud i åpen barnehage. Totalt var det dermed over 8 300 flere barn som hadde et barnehagetilbud ved utgangen av 2004 sammenlignet med 2003. Per 15. desember 2004 hadde i alt om lag 213 000 barn plass i ordinær barnehage eller familiebarnehage. I tillegg hadde vel 7 000 barn et tilbud i åpen barnehage. Ved utgangen av 2004 var det dermed totalt vel 220 000 barn som hadde et tilbud i en godkjent barnehage.

Videreføre statlig investeringstilskudd til nye barnehageplasser

Ordningen med statlig investeringstilskudd ble videreført i 2004. Tilskuddet skal bidra til å dekke deler av anleggskostnadene (tomte- og byggekostnader) og redusere finansieringsbehovet (behovet for lån og egenkapital) ved etablering av nye barnehageplasser. Ordningen er et viktig virkemiddel for å nå målet om full barnehagedekning, og har hatt stor betydning for den sterke kapasitetsveksten i barnehagesektoren i 2004.

Lavere foreldrebetaling

Innføre nasjonale regler for foreldrebetaling fra 1. mai 2004

Barnehageforliket legger til grunn at det skal innføres maksimalpris på foreldrebetalingen i to trinn, jf. Innst.S.nr. 250 (2002-2003). Første trinn i maksimalprisen ble i tråd med barnehageforliket innført 1. mai 2004 da forskriften om foreldrebetaling i barnehage trådte i kraft. Forskriften setter en maksimalgrense for foreldrebetalingen på 2 750 kroner per måned og 30 250 kroner på årsbasis for en heltidsplass. Betalingen for et deltidstilbud skal settes lavere enn betalingen for et heltidstilbud. Barnehageeier kan ta betalt for mat i tillegg til den ordinære foreldrebetalingen.

Videre regulerer forskriften om foreldrebetaling muligheten for å gå utover maksimalgrensen. Foreldrebetalingen kan settes høyere enn den gjeldende maksimalgrensen dersom barnehagen ellers vil bli lagt ned av økonomiske årsaker eller kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes. Barnehagens foreldreråd må ha gitt sitt samtykke til at foreldrebetalingen settes høyere enn maksimalgrensen.

Forskriften om foreldrebetaling innholder også regler om søskenmoderasjon og moderasjon for foreldre med lavest betalingsevne. Kommunen har fått en plikt til å sørge for at foreldre/foresatte med mer enn ett barn i barnehage i kommunen gis en reduksjon i foreldrebetalingen på minimum 30 prosent for andre barn og minimum 50 prosent for tredje barn eller flere. Søskenmoderasjonen skal gjelde uavhengig av om barna går i samme eller forskjellige barnehager, og uavhengig av om barnehagene er privat eller kommunalt eid. Forskriften om foreldrebetaling i barnehager sier også at alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling (§ 3, tredje ledd).

En evaluering av ordningen med maksimalpris i barnehage som ECON Analyse har gjennomført på vegne av BFD, viser at det har skjedd en betydelig reduksjon i foreldrebetalingen. I St.meld. nr. 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager er det gitt en bred redegjørelse for resultatene i ECONs undersøkelse. Både i kommunale og ikke-kommunale barnehager betalte så godt som alle foreldre maksimalpris eller lavere per oktober 2004. Reduksjonen har vært størst i ikke-kommunale barnehager, slik at tidligere prisforskjeller er nærmest utjevnet. En heltidsplass uten moderasjoner kostet per oktober 2004 i gjennomsnitt omtrent 2 700 kroner i kommunale barnehager og 2 730 kroner i ikke-kommunale barnehager. Det betales over maksimalpris for en prosent av barna med heltidsplass i kommunal barnehage og fire prosent av barna med heltidsplass i ikke-kommunal barnehage. Da er alle barn med heltidsplass tatt med – også de som er omfattet av ulike moderasjoner.

Legge til rette for en samlet offentlig finansiering på 80 prosent fra 1. mai 2004

I statsbudsjettet for 2004 la regjeringen inn tilstrekkelig midler for å oppfylle målet om en samlet offentlig finansiering på 80 prosent fra 1. mai 2004. Regjeringen gjorde også en ny beregning basert på nyere tall i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004).

Evalueringen av reformen, jf. St.meld. nr. 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager og omtale under Tilstandsvurdering, viser at nivået på og kriterier for tildeling av den offentlige finansieringen i 2004 i all hovedsak har ført til at både offentlige og private barnehager har kunnet innføre maksimalpris til tross for store forskjeller i kostnadsnivå.

Innføre kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling av alle barnehager

Økonomisk likeverdig behandling av private og offentlige barnehager er et av elementene i barnehageforliket. I tråd med barnehageforliket er det lagt opp til en trinnvis innfasing. Fra 1. mai 2004 fikk kommunene en forskriftsfestet plikt til å sikre at alle private barnehager, innenfor visse begrensninger, får dekket sine kostnader. I tillegg mottar private barnehager fra 1. august 2003 et høyere statstilskudd enn de offentlige barnehagene mottar. Det differensierte statstilskuddet og forskriften om likeverdig behandling utgjør sammen et første trinn i innfasingen av likeverdig behandling. I St.meld. nr. 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager har regjeringen redegjort for erfaringene med en likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Tidsriktig regelverk for sektoren

Legge fram en Ot.prp. om endringer i barnehageloven i løpet av 2004

Ot.prp. om ny barnehagelov ble lagt fram våren 2005 (Ot.prp. nr. 72 (2004-2005)).

Opprettholde og videreutvikle barnehagens innhold, mangfold og kvalitet

Overvåke konsekvensene av endrede rammebetingelser for kvaliteten i sektoren

Departementets treårige kvalitetssatsing «Den gode barnehagen» ble avsluttet ved utgangen av 2003. Målet for kvalitetssatsingen var at alle barnehager innen utgangen av 2003 skulle ha etablert redskaper og systemer for å videreutvikle og sikre barnehagens kvalitet. I samarbeid med fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Dronning Mauds Minne høgskole for førskolelærerutdanning, Trondheim kommune og Utdanningsforbundet i Trondheim, arrangerte departementet i mai 2004 en landsdekkende konferanse for erfaringsspredning. Konferansen samlet ca. 600 deltakere. Mange kommuner fortsatte arbeidet med kvalitetsutvikling gjennom prosjekter og tiltak som var igangsatt i satsingsperioden. I de fleste regioner har det vært arrangert erfaringskonferanser.

Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) gjennomførte på oppdrag fra departementet en utvalgsundersøkelse som belyser arbeidet med kvalitetssatsingen. Kartleggingen er dokumentert i rapporten «Fra best til bedre? Kvalitetssatsing i norske barnehager – Statusrapport ved kvalitetssatsingsperiodens slutt» (NOVA-rapport 9/04). Undersøkelsen er den andre kartleggingen av den treårige satsingen. Første undersøkelse ble foretatt i 2002 (NOVA Temahefte 2/02). Kartleggingen viser at bare hver femte styrer mente at målet for kvalitetssatsingen var nådd for deres barnehage. Dette var færre enn de som midtveis i perioden antok at de ville nå målet. I rapporten beskrives bl.a. følgende funn fra kartleggingen:

• barnehagene i utvalget har tatt opp flere barn uten å øke bemanningen

• barnehagestyrerne er en stabil arbeidskraft,

• brukerundersøkelser anvendes i ni av ti barnehager,

• de private barnehagene har fått flere kvalitetstiltak på plass og har «tatt igjen» de kommunale, som var kommet lenger midtveis i perioden,

• antall barn og foreldre som deltar i planlegging og vurdering er økt siden 2003,

• tilstanden for bygninger og uteområder rapporteres jevnt over å være god,

• halvparten av barnehagene hadde årlige tilsynsbesøk fra kommunen.

På bakgrunn av bl.a. NOVAs rapport ba departementet fylkesmennene fortsette arbeidet med å nå kvalitetssatsingens mål også i 2004. Fylkesmennene har i 2004 også drevet erfaringsspredning fra kvalitetssatsingen.

Departementet satte i januar 2004 ned en arbeidsgruppe med mandat å «drøfte og beskrive kjennetegn ved kvalitet i barnehage og vurdere behovet for nye virkemidler i lys av endrede rammebetingelser (full behovsdekning, maksimalpris og rammefinansiering fra 1. januar 2006)». Arbeidsgruppen hadde også i oppdrag å legge fram delrapporter til departementets arbeid med gjennomgang av barnehageloven og rammeplan for barnehagen. Departementet har anvendt gruppens delrapport om barnehageloven som bakgrunn for arbeidet med Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) Om lov om barnehager (barnehageloven). B.la. på bakgrunn av rapporten satte departementet i november 2004 ned en ny arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til revidert rammeplan. Gruppen avleverte sitt forslag 1. juli 2005.

Regjeringen samarbeider med KS, Foreldreutvalget for grunnskolen, Utdanningsforbundet og Barneombudet om Manifest mot mobbing. I samarbeid med Barneombudet utarbeidet BFD et hefte om mobbing i barnehagen. Heftet er sendt alle landets barnehager. Formålet med heftet er å inspirere til diskusjoner og økt fokus på sosial kompetanse og mobbing. NOVA og Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) har på oppdrag fra departementet drøftet og kartlagt mobbing i barnehagen. De to undersøkelsene bekrefter at mobbing forekommer i barnehagen. Det er derfor grunn til fortsatt oppmerksomhet om problemet.

Departementet videreførte i 2004 støtten til verdiprosjektet Skal-skal ikke i regi av Kristent Pedagogisk Forbund.

BFD har, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Utdanningsdirektoratet, gitt støtte til prosjektet «Romanifolket – fra barn til voksen» i regi av DMMH. Prosjektet drives i nært samarbeid med Romanifolkets Landsforening. Målet er å synliggjøre romanikulturen i barnehage og skole gjennom lokale utviklingsprosjekt og informasjonstiltak. Prosjektet er en oppfølging av Europarådets rammekonvensjon for minoriteter.

Gode og målrettede ordninger for barn med særlige behov

Legge om tilskuddsordningen til barn med funksjonshemming i barnehage

Tildelingskriteriene for det statlige tilskuddet til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage ble endret i 2004. Tilskuddet utgjorde tidligere 10 prosent av det ordinære driftstilskuddet og ble overført kommunene sammen med dette. Fra 2004 beregnes tilskuddet på grunnlag av totalt antall barn i alderen 1-5 år i hver enkelt kommune. De fleste barn med nedsatt funksjonsevne har i dag barnehageplass, uavhengig av den generelle barnehagedekningen i kommunen. Barnehageloven hjemler prioritet ved opptak for denne gruppen. Endringen i tildelingskriterier innebærer at tilskuddet til tiltak for barn med funksjonsnedsettelser blir mer i samsvar med behovene i den enkelte kommune, og ikke påvirket av kommunens barnehagedekning. Samtidig vil ordningen fortsatt være enkel å administrere og sikre god forutsigbarhet for kommunene. Tilskuddet tildeles kommunene via fylkesmennene uten forutgående søknad, men barnehageeier må søke kommunen. Kommunen har, uavhengig av statlig tilskudd, ansvar for å yte det som er nødvendig for å gi barn med nedsatt funksjonsevne et tilrettelagt barnehagetilbud i kommunale eller private barnehager.

For at kommunene skulle kunne omstille seg til den nye tildelingsordningen, ble det gjennomført en gradvis omlegging. I 2004 ble halvparten av midlene til den enkelte kommune tildelt som et ti-prosent-tilskudd som tidligere, mens den andre halvparten ble tildelt etter antall barn 1-5 år. Fra 1. januar 2005 er det kun det nye tildelingskriteriet som gjelder.

Legge om tilskuddsordningen til tospråklig assistanse i barnehage

På bakgrunn av erfaringer og evalueringen av Gamle Oslo-forsøket, samt utredninger i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, ble tilskuddet til tospråklig assistanse fra 1. august 2004 erstattet med tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Et delmål med tilskuddsordningen er å bidra til at kommunene utformer et helhetlig tjenestetilbud der barnehage, helsestasjon, skole og norskopplæring for mødre ses i sammenheng. Et annet delmål er å øke deltakelsen av minoritetsspråklige barn i barnehage fordi barnehagen vurderes som en god integrerings- og språkopplæringsarena. Den nye ordningen gir kommunene større frihet til å bruke tilskuddet slik de selv mener er best for å oppnå tilskuddets formål.

Departementet har gitt Rambøll Management i oppdrag å evaluere innføringen av den nye tilskuddsordningen. Departementet ønsker en evaluering av hvordan kommunene nytter tilskuddsmidlene og i hvilken grad dette bidrar til målet om å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige førskolebarn. Evalueringen skal gå over to år og vil være ferdig i august 2006.

I samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ble det i 2004 utarbeidet en elektronisk eksempelsamling som bl.a. viser hvordan barnehageeiere og barnehager arbeider med tilpasset opplæring for minoriteter.

God kunnskap som grunnlag for barnehage­politikken

Følge opp barnehageforskningen i regi av Forskningsrådet

Departementet samarbeider med Forskningsrådet når det gjelder økt satsing på forskning på barnehagefeltet. Gjennom Velferdsprogrammets barnehagesatsing ble Norsk Senter for Barneforskning (NOSEB) tildelt midler for å utvikle og styrke forskningen om barnehager, samt utvikle og styrke nasjonale og internasjonale faglige nettverk og miljøer på feltet.

Integrere likestillings- og miljøperspektivet i barnehagepolitikken

Iverksette handlingsplan for likestilling

Departementet har fulgt opp Handlingsplan for likestilling i barnehagen 2004- 2007- Den gode barnehagen er en likestilt barnehage. Målet er å øke andelen menn i barnehagene og utvikle metoder og høste erfaringer med likestillingsarbeid i barnehagens daglige virksomhet. Midler fra departementet kanaliseres til fem koordinerende fylkesmenn med ansvar for oppfølging i sine regioner. I alle fylker er det utarbeidet planer for arbeidet. Fylkesmennene er pådrivere overfor barnehagestyrere, eiere og kommunen som barnehagemyndighet. Det er bevilget midler til forsknings- og forsøksprosjekter for utvikling av likestillingsfremmende pedagogikk og praksis i barnehagene. Departementet holdt i 2004 den årlige konferansen for fylkesmennene og representanter for høgskolene. En nettside for arbeidet med å få flere menn i barnehagen er i drift.

Følge opp BFDs miljøhandlingsplan

Lokaler og uteområder er av stor betydning for barnehagens miljø. I rapporten «Fra best til bedre? Kvalitetssatsing i norske barnehager» (Gulbrandsen og Sundnes, NOVA Rapport 9/04) presenteres resultatene av en kartlegging av barnehagenes lokaler og uteområder. Respondentene er styrere i barnehagene. Rapporten konkluderer med at tilstanden for bygninger og uteområder jevnt over synes å være bra. Situasjonen er bedre i store barnehager enn i små. Særlig gjelder dette spørsmålet om barnehagens fysiske miljø er tilrettelagt for alle barn. 97 prosent av barnehagene har utarbeidet, eller holder på med å utarbeide, en plan for internkontroll, mens 78 prosent av barnehagene i utvalget er godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

Tilstandsvurdering

Barn i barnehager

Ved utgangen av 2004 hadde totalt ca. 213 000 barn plass i ordinær barnehage eller familiebarnehage. I tillegg kommer vel 7 000 barn med tilbud i åpen barnehage. Fordelingen av barna i ordinære barnehager og familiebarnehager etter alder og oppholdstid er vist i tabell 7.8.

Tabellen viser at om lag 139 000 barn, eller 65,2 prosent av barnehagebarna, hadde heltidsplass (oppholdstid på 41 timer eller mer per uke) per 15. desember 2004. Ved utgangen av 2003 var heltidsandelen på 60,8 prosent. Tabellen viser også at om lag 74 000 barn hadde deltidsplass i barnehage ved utgangen av 2004.

Ved utgangen av 2004 var 52,7 prosent av barnehagene i Norge privat eid, mens 47,3 prosent var offentlig eid. Med offentlige barnehager menes kommunalt, fylkeskommunalt og statlig eide barnehager. De resterende barnehagene er private. Dette er en betydelig økning i andelen privateide barnehager fra tidligere år. Figur 7.1 viser utviklingen i antall offentlige og private barnehager i perioden 1999 til 2004.

Kilde: SSB

Selv om andelen private barnehager har økt betydelig, har størstedelen av barna hele tiden gått i offentlige barnehager. Dette framgår av figur 7.2. Andelen som går i offentlige barnehager har imidlertid sunket noe i årene etter 2001. Ved utgangen av 2004 hadde 56,5 prosent av barna plass i kommunal barnehage, mot 59,9 prosent ved utgangen av 2001.

Kilde: SSB

I 2004 kom 31 prosent av økningen i antall barn i kommunale barnehager, mens 69 prosent kom i ikke-kommunale barnehager. Når det skilles mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, er fylkeskommunalt og statlig eide barnehager gruppert sammen med de private. Samtidig sto kommunale barnehager for 38 prosent av økningen i antall oppholdstimer, mens 62 prosent av økningen i antall oppholdstimer kom i ikke-kommunale barnehager. Dette betyr at endringene i oppholdstidsstruktur har vært større i kommunale enn i ikke-kommunale barnehager.

Tabell 7.9 viser en oversikt over kapasitetsvekst i barnehagesektoren og økning i antall barn i barnehage i perioden 1999 til 2004. Tabellen viser at veksten i 2004 var den desidert høyeste i perioden – både målt i antall barn og i antall oppholdstimer. Gjennomsnittlig ukentlig oppholdstid har økt med nærmere tre timer siden 1999. Også dekningsgraden har økt betydelig de siste årene og var ved utgangen av 2004 på over 72 prosent. Dette viser, etter departementets oppfatning, at virkemidlene som er tatt i bruk i barnehagepolitikken har en meget positiv effekt på utbyggingen.

Figur 7.3 viser utviklingen i dekningsgrader for aldersgruppene 1-2 år og 3-5 år separat i perioden 2000 til 2004.

Kilde: SSB

Departementet har innhentet tall for økningen i antall barn i barnehage fra 15.12.2004 til 20.05.2005. Tallene som fylkene har innrapportert, viser at antallet barn i barnehage økte med vel 4 300 i denne perioden, og totalt har vel 217 000 barn et tilbud i ordinær barnehage eller familiebarnehage per 20. mai 2005.

Departementet har også innhentet prognoser for utbygging av nye barnehageplasser fra 20. mai og ut året. Prognosene viser en brutto økning i antall heltidsplasser på vel 15 000. Det er stor usikkerhet knyttet til tallene fordi en del plasser vil bli lagt ned og utbyggingsplanene i varierende grad er endelig vedtatt. En del barnehager som påbegynnes i år vil først bli tatt i bruk i 2006.

Hovedtyngden av kommunene har nå en godt utbygd barnehagesektor med et variert tilbud til småbarnsfamilier i offentlige eller private barnehager. Det er økende politisk vilje og innsats for å nå full barnehagedekning i de kommuner som fortsatt mangler plasser.

Det er i hovedsak bykommuner og bynære kommuner som har det største utbyggingsbehovet framover for å nå målet om full barnehagedekning. Høy tilflytting og knapphet på tilgjengelig tomter og lokaler til barnehagedrift gir disse kommunene særskilte utfordringer. Lang saksbehandlingstid for regulering av tomter gjør at utbyggingen tar tid.

Flere kommuner opplever også intern mobilitet som gjør at etterspørselen i ulike områder innad i kommunen endres fra år til år. Det er ikke uvanlig at en og samme kommune kan ha ventelister i én del av kommunen og ledig kapasitet et annet sted. De største kommunene har et internt flyttemønster som gir særlige utfordringer i planleggingen av barnehager.

Arbeidet med full behovsdekning i kommunene handler ikke bare om etablering av flere barnehager, men også om omstrukturering av eksisterende tilbud. Departementets inntrykk er at mange kommuner gjør en betydelig jobb med å endre det eksisterende barnehagetilbudet i kommunen samtidig som det etableres flere plasser, gjerne i tett samarbeid med barnehagepersonalet og brukerne. Det er viktig å bygge opp en sektor som er rustet til å møte framtidens behov for barnehageplasser.

Departementet legger stor vekt på informasjons- og veiledningsarbeid overfor kommuner og private utbyggere. Det er etablert en egen nettside i samarbeid med Husbanken, www.etablerebarnehage.no, og en egen nettside om barnehagereformen, www.barnehagereformen.dep.no. Departementet utgir også egne nyhetsbrev med hovedfokus på utbygging.

Departementet har tatt initiativ til etablering av fem regionale nettverk der fylkesmennene sammen med Husbankens regionkontorer har et ansvar for å følge opp de kommunene som har ulike utfordringer knyttet til målet om full dekning. Oppfølging skjer gjennom informasjon og veiledning, møter med kommuner og utbyggere, seminarer og lignende. Departementet følger dette arbeidet tett.

Kommunenes netto driftsutgifter til barnehager

Stortinget ba ved behandlingen av St.meld. nr. 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager regjeringen gjennomgå nivået på og fordelingen av skjønnsmidler til kommunene og se hvilke kommuner som har opprettholdt sitt nominelle bidrag til barnehager slik barnehageforliket slår fast. Regjeringen ble bedt om å redegjøre for dette i budsjettforslaget for 2006.

Kommunenes regnskap for 2004 ble offentliggjort av SSB 15. juni 2005. Regnskapstallene viser at kommunenes egenfinansiering av sektoren (netto driftsutgifter) nominelt er redusert med 3,3 prosent fra 2003 til 2004. Med bakgrunn i reduksjonen i kommunenes netto driftsutgifter til barne­hageformål vedtok Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 en reduksjon i skjønnsmidlene til barnehager på 20 mill. kroner i 2005.

KOSTRA-tallene viser at 253 kommuner (58 prosent) reduserte sine netto driftsutgifter fra 2003 til 2004 (korrigert for merverdiavgiftskompensasjon). Flertallet av disse kommunene (159 kommuner) reduserte forbruket sitt med mindre enn 20 prosent, 68 kommuner hadde en reduksjon på mellom 20 og 40 prosent mens de resterende reduserte forbruket med over 40 prosent. Kommunene som reduserte sine netto driftsutgifter fikk tildelt omlag 333 mill. kroner i skjønnsmidler i 2004.

Det er få generelle kjennetegn ved de kommunene som har redusert sine netto driftutgifter til barnehageformål. Kommunene er geografisk spredt over hele landet og har ulik størrelse. Dekningsgraden i de aktuelle kommunene varierer også mye. Noen av kommunene har full barnehagedekning mens andre fortsatt jobber for å nå målet om full dekning. Per 25. august 2005 var 60 av de 253 kommunene som hadde redusert sin egenfinansiering registrert i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). På samme tidspunkt var totalt 89 kommuner registrert i ROBEK.

Alle kommuner er varslet om at det utover høsten vil bli gjennomført kontroll av kommuner som har redusert egenfinansieringen fra 2003 til 2004 og at dette vil danne grunnlag for fordeling av bevilgningsreduksjonen på 20 mill. kroner i 2005.

Søskenmoderasjon og inntektsgradering i barnehager

Evalueringen av maksimalpris i barnehager som er gjengitt i St.meld. nr. 28 (2004-2005), bygger i hovedsak på to undersøkelser som ECON Analyse gjennomførte på oppdrag fra departementet våren og høsten 2004. Evalueringen viste at så godt som alle foreldre med barn i kommunale og ikke-kommunale barnehager betaler maksimalpris eller lavere per oktober 2004, og at forskriften om foreldrebetaling i all hovedsak følges. Evalueringen viste imidlertid at en del kommuner og ikke-kommunale barnehager bryter forskriften om foreldrebetaling. Særlig gjelder dette kravene om søskenmoderasjon.

Det er viktig at foreldrene gjøres kjent med at de har en klageadgang. BFD vil sende et brev til alle landets barnehageeiere hvor de gjøres oppmerksomme på kravene i forskriften. Departementet vil også gå ut med informasjon til alle foreldre om muligheten til å klage på fastsetting av foreldrebetalingen.

Forskriften om foreldrebetaling sier at kommunen skal ha ordninger for de med lavest betalingsevne. Evalueringen som ble lagt fram i vår, viste at laveste sats var redusert i de ikke-kommunale barnehagene, men økt i kommuner som hadde inntektsgradering både før og etter reformen. Under behandling av St.meld. nr. 28 (2004-2005) ba komiteen regjeringen om å følge utviklingen når det gjelder inntektsgradering og rapportere tilstanden i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. På oppdrag fra BFD gjennomførte TNS Gallup en undersøkelse om omfanget av og endringer i ordninger for de med lavest betalingsevne i august 2005.

Rapporten fra undersøkelsen forelå i september 2005. Rapporten viser at alle ordninger for de med lavest betalingsevne (økonomisk sosialhjelp, friplasser, inntektsgradering og andre ordninger) har økt i omfang med hensyn til hvor mange kommuner som har slike ordninger. Økonomisk sosialhjelp og friplasser er de ordninger som benyttes mest og har økt mest i omfang etter reformen. Undersøkelsen viser også at ordningene for de med lavest betalingsevne samlet sett er gunstigere nå enn før 1. mai 2004. I 65 prosent av kommunene er ordningene på samme nivå som før reformen, mens 22 prosent oppgir at de er gunstigere enn tidligere, og 10 prosent oppgir at de er mindre gunstige. I 80 prosent av kommunene gjelder ordningene også for private barnehager.

Når man ser på ordninger med inntektsgradering isolert, viser undersøkelsen at laveste sats er økt i 26 prosent av kommunene og redusert i 10 prosent av kommunene. Hvor gunstig ordningen med inntektsgradering er i den enkelte kommune, avhenger imidlertid ikke bare av satsene, men også av hvor mange trinn det er i ordningen og hvilke inntektsgrenser som gjelder for de ulike trinnene. Undersøkelsen viser at 22 prosent av kommunene oppgir at ordningen med inntektsgradering samlet sett er gunstigere nå enn før 1. mai 2004, mens 15 prosent av kommunene oppgir at ordingen er mindre gunstig.

Kostnader i barnehager

Konsulentfirmaet Fürst og Høverstad har på oppdrag fra departementet analysert kostnadene i barnehagene i 50 utvalgskommuner i 2004. Samme analyse er også gjennomført i 2003 og 2002. I det følgende redegjøres det kort for hovedfunnene i analysen.

Totale barnehagekostnader på landsbasis

Kostnadsanalysen for 2004 indikerer at de totale kostnadene knyttet til barnehageplasser som var i drift ved utgangen av 2004 er om lag 19,9 mrd. kroner på årsbasis, fordelt på 18,5 mrd. kroner til ordinær drift og 1,4 mrd. kroner til tilrettelegging for barn med særlige behov.

Analysen viser videre at om lag 12,3 mrd. kroner, eller 61,8 prosent, av kostnadene genereres i offentlige barnehager, mens kostnader på 7,6 mrd. kroner genereres i private barnehager. Dette henger bl.a. sammen med at det er flere barn som trenger særskilt tilrettelegging i offentlige enn i private barnehager, men det gjenspeiler også forskjellene i gjennomsnittlig kostnadsnivå mellom offentlige og private barnehager.

Kostnadsutviklingen

Tabell 7.10 viser at kommunale barnehager har høyere kostnader per oppholdstime enn ordinære ikke-kommunale barnehager og private familie­barnehager. Dette er det samme bildet som i tidligere år.

Innføring av generell mva-kompensasjonsordning for både offentlig og private barnehager og endringer i satsene for arbeidsgiveravgift i 2004, gjør det mer problematisk enn tidligere å illustrere kostnadsutviklingen i barnehagene. Kostnadene per oppholdstime er justert for å ta hensyn til denne endringen.

Justerte kostnader per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager viser en nominell kostnadsvekst fra 2003 til 2004 for både kommunale og ordinære private barnehager på 4,5 prosent. Dette viser at det ikke har skjedd noen tilnærming i kostnadsnivået mellom ordinære private og kommunale barnehager fra 2003 til 2004. Private familiebarnehager hadde en nominell kostnadsvekst på 8,6 prosent fra 2003 til 2004.

Finansiering av barnehagene i 2004

Innføring av maksimalpris i barnehagene fra 1. mai 2004 har ført til at foreldrebetalingens andel av finansieringen av barnehagene ble redusert fra 2003 til 2004. Foreldrebetalingens andel ble redusert med 5 prosentpoeng i offentlige barnehager og 6 prosentpoeng i private barnehager. Private barnehager har i gjennomsnitt lavere kostnader enn de offentlige, men er underlagt de samme forskriftene for foreldrebetaling som de kommunale barnehagene. Dette fører til at oppholdsbetalingen dekker en høyere andel av kostnadene i private barnehager.

Nytt regelverk for barnehagesektoren

Ny lov om barnehager

Stortinget vedtok vårsesjonen 2005 ny lov om barnehager (jf. Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) Om lov om barnehager). Loven imøtekommer behovet for en oppdatering og forbedring av barnehageloven 5. mai 1995 nr. 19. Den nye loven styrker forutsetningene for at barnehagen kan gi barna omsorg og et godt pedagogisk tilbud. Loven bidrar til en ryddig ansvarsfordeling og stabile rammer i en barnehagesektor som nærmer seg full dekning. Den nye loven skal legge til rette for kommunalt handlingsrom og mangfold i tilbudet. Det er et overordnet mål at statlig regelverk rettet mot kommunesektoren i minst mulig grad legger bindinger på kommunens oppgaveløsning. Kommunens ansvar som barnehagemyndighet er noe utvidet, og kommunen bør derfor få ansvaret for å organisere oppgaveløsningen. Loven innebærer en forenkling av eksisterende regelverk.

Barnehageloven skal regulere en virksomhet der brukerne er barn under opplæringspliktig alder. Disse kan ikke utøve brukerinnflytelse i vanlig forstand. Det var derfor nødvendig å stille særskilte krav til utformingen av barnehageloven, slik at den inneholder mekanismer som sikrer et best mulig tilbud for barna og er til beste for dem, jf. FNs barnekonvensjon. Prosedyrer for godkjenning av nye virksomheter, et hensiktsmessig system for tilsyn med eksisterende virksomheter og bestemmelser som sikrer kvalitet, er utformet ut fra dette perspektivet.

Loven sikrer foreldre/foresatte og barna innflytelse på utformingen av tilbudet. Den nye barnehageloven er blitt et mer hensiktsmessig redskap når barnehagemyndigheten utfører sine oppgaver. I flertallet av kommunene skal barnehagemyndigheten (det vil si kommunen) forholde seg både til barnehager som de eier selv og til barnehager som eies av private. Loven er utformet med sikte på å være et godt redskap for kommunene ved utøvelsen av myndighetsoppgavene.

Kvalitet har vært en rettesnor i arbeidet med den nye loven. En arbeidsgruppe nedsatt av departementet har vurdert hvordan kvaliteten i barnehagetilbudet kan sikres. Arbeidsgruppens anbefalinger utgjorde en viktig del av bakgrunnsmaterialet for lovforslaget. Arbeidsgruppens rapport er nærmere omtalt under avsnittet om kvalitet og mangfold i barnehagene.

I forbindelse med overgangen til ny barnehagelov er alle de eksisterende forskriftene gjennomgått med tanke på kvalitet, regelforenkling og brukervennlighet. Loven gir noen nye forskriftshjemler.

Følgende forskrifter er sendt på høring høsten 2005:

• om familiebarnehager

• om dispensasjon fra utdanningskravet

• om norm for pedagogisk bemanning

• om foreldrebetaling

• om politiattest

• om saksbehandlingsregler for opptak i barnehage

• om føring av kontantstøtteregister

• om rammeplan

• om overgangsregler

Forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd, fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 19. mars 2004, ble endret med virkning fra 1. august 2005. Den reviderte forskriften vil bli videreført etter ny barnehagelov, og sendes derfor ikke ut på høring nå.

Forslag til forskrift om godkjenning av utenlandske utdanninger vil bli sendt på separat høring til berørte instanser på et senere tidspunkt.

Forskriften om innhenting av opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata vil først bli nødvendig fra det tidspunkt det øremerkede barnehagetilskuddet fra staten innlemmes i kommunenes inntektssystem. Departementet vil derfor komme tilbake med forslag til slik forskrift ved overgangen til rammefinansiering.

Revidert rammeplan for barnehagen

Departementet satte våren 2005 ned en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til revidert rammeplan for barnehagen. Planen utarbeides med utgangspunkt i ny barnehagelov og utdyper lovens bestemmelser om formål (§ 1), innhold (§ 2) og barn og foreldres medvirkning (§§ 3-5). Rammeplanen har status som forskrift. Ny rammeplan vil være klarere enn dagens rammeplan, særlig i forhold til personalets oppgaver i barnehagen. Et særskilt hensyn har vært å gjøre planen mindre omfangsrik uten å miste det sentrale innholdet.

Utkast til ny rammeplan er sendt på høring. I utkastet videreføres hovedprinsippene i dagens rammeplan. Planen angir barnehagens samfunnsmandat og skal være et redskap for barnehagens ansatte og et grunnlag for myndighetenes tilsyn med virksomhetene. Rammeplanen skal også være et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Barnehagens egenart som arena for lek, omsorg, oppdragelse og læring for små barn i grupper er understreket. Høringsfristen er satt til 7. november 2005.

Kvalitet og mangfold i barnehagene

Barnehagesektoren kjennetegnes i stor grad av god kvalitet. TNS Gallups undersøkelse av brukertilfredshet, som ble gjennomført i perioden november 2004 til januar 2005, viser at barnehager er den offentlige tjenesten brukerne er mest fornøyd med. Dette er i tråd med tidligere undersøkelser. 92 prosent oppgir at de helhetlig sett er fornøyd med tilbudet, og andelen som er svært eller meget fornøyd er hele 78 prosent. Det er særlig barnas trivsel, personalets innsats og barnehagens innhold brukerne framhever. Brukerne opplever økt tilfredshet etter barnehagereformen.

De aller fleste kommuner arbeider kontinuerlig med kvalitet i barnehagene. Noen kommuner har arbeidet systematisk med kvalitetsutvikling i mange år, mens andre er kommet kortere. Basert på fylkesmennenes rapporter er det departementets vurdering at de fleste barnehagene har systemer og redskaper for å sikre og videreutvikle kvaliteten. Det er fortsatt en utfordring å lage gode og hensiktsmessige vurderingsverktøy og bruke dem i det daglige arbeidet. Arbeidet med kvalitet bør være en løpende og integrert del av den daglige virksomheten i enhver barnehage.

Det er en økende tendens til å ta med barna i vurderings- og planleggingsprosesser. Barnas medvirkning er et viktig område å fokusere på i det videre arbeidet med kvalitetsutvikling i sektoren. Den nye loven hjemler barnas medvirkning. Dette er et felt med behov for kompetanseutvikling.

Fylkesmennene har utstrakt samarbeid med kommunene gjennom konferanser, nettverk og direkte kontakt. Fylkesmennene har bevisst hatt økt fokus på kvalitetsarbeid i kommunene i reformperioden.

Innføring av to-nivåsystem i kommunene har bl.a. ført til at det har blitt færre fagstillinger på barnehageområdet. En del fylkesmenn rapporterer at dette har resultert i større pågang på tjenester fra fylkesmennene i form av informasjon og veiledning. Fylkesmennene har derfor fokus på kompetanseoppbygging i kommuneadministrasjonen, særlig på det juridiske og økonomiske området.

Verdiprosjektet Skal – skal ikke i regi av Kristent Pedagogisk Forbund, ble avsluttet i juni 2005. I Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det tildelt midler til videreføring av prosjektet i en ny treårsperiode, med henholdsvis 2,75 mill. kroner for høsten 2005 og 5 mill. kroner for 2006. I den nye delen av prosjektet skal det legges vekt på implementering av strategier som ble utprøvd i første fase av prosjektet.

Rapport om kvalitet i barnehagesektoren

En bredt sammensatt arbeidsgruppe ledet av professor Frode Søbstad overleverte sin rapport «Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små» til departementet i mars 2005. Arbeidsgruppen drøftet kvalitet i barnehagen og i barnehagesektoren på bakgrunn av barnehageforskning, norsk barnehagehistorie, FNs barnekonvensjon og OECDs anbefalinger om barnehagepolitikk i rapporten «Starting Strong» (OECD 2001).

Arbeidsgruppen slutter seg til forståelsen av kvalitet som et relativt, dynamisk og verdiavhengig begrep. Synet på den gode barnehagen er avhengig av ulike aktørers syn på barn og barndom, småbarns status i samfunnet og barnehagens oppdrag. Å definere den gode barnehagen er derfor en politisk og vedvarende prosess. I et demokratisk samfunn med vekt på brukerorientering, er det viktig å legge en deltakende tilnærming til grunn for kvalitetsutvikling. Dette krever at alle interessenter kommer til orde. På nasjonalt nivå er finansiering og lovgivning de viktigste virkemidlene for å sikre og videreutvikle kvalitet i barnehagen. Det er også et nasjonalt ansvar å følge med på hvordan virkemidlene fungerer i praksis. Klar ansvarsfordeling i sektoren, systematisk kunnskapsinnhenting og felles arenaer som gir mulighet for dialog mellom partene i ansvarskjeden er sentrale elementer i et nasjonalt kvalitetssystem. Arbeidsgruppen peker på at det ikke finnes enkle og entydige sammenhenger mellom strukturer, prosesser og resultater i barnehagesammenheng. Bevissthet om barnehagens verdigrunnlag og komplekse oppdrag må ligge til grunn for arbeidet med å støtte og utvikle barnehagens kvalitet. På barnehagenivå er tilstrekkelig og kompetent personale en nøkkelfaktor, mens strukturelle faktorer, som økonomi og lov, skaper handlingsrom og setter grenser for barns livsutfoldelse og læring.

Arbeidsgruppen mener det er behov for å styrke den offentlige oppmerksomheten om barnehagens verdigrunnlag, voksnes kompetanse og fellesskapets ansvar for barn. Arbeidsgruppen foreslår en rekke kortsiktige og langsiktige tiltak for å sikre og videreutvikle kvalitet i sektoren.

Måling av kvalitet

For styringen av barnehagesektoren har departementet behov for data om kvalitetsutviklingen og overholdelse av lov og regelverk. Kvalitet kan være vanskelig å måle, men for noen formål kan kvaliteten kvantifiseres, slik som for eksempel personalets formelle kompetanse, stabilitet, bemanning, det fysiske miljøet eller ivaretakelsen av barn med særlige behov. Utvikling av kvalitetsindikatorer er et ledd i sikringen av målet om kvalitet og mangfold i barnehagesektoren.

Personalet i barnehagene

Tilgangen på kvalifisert personale er avgjørende for å sikre kvaliteten i en fullt utbygd barnehagesektor. Departementet anslår at det vil være behov for 700-900 nye stillinger som pedagogiske ledere i 2006 for å oppfylle kravet i barnehageloven.

Kunnskap om etterspørsel, tilgang, mobilitet og frafall fra yrket er sentralt for vurderingen av bemanningssituasjonen i barnehagene. Undersøkelser (NOVA-rapport nr. 9/2004) tyder på at stabiliteten er god. Det er imidlertid behov for et bedre statistikkgrunnlag som kan fange opp rekruttering, sysselsetting, turn-over og kompetanse.

I 2004 ble det uteksaminert 1 289 førskolelærere. Antallet nye førskolelærere har sunket de senere årene. Departementet vil søke å finne årsakene til nedgangen, og drøfte tiltak i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet. Mer kunnskap om førskolelærernes yrkestilpasning er nødvendig for å vurdere behovet for førskolelærere i en fullt utbygd sektor. Opptaket til utdanningen har økt noe de senere årene. I 2004 ble det tatt opp 1 943 studenter ved høgskolene, og det er en økning på 285 fra 2002. Dette bør gi flere nye førskolelærere framover enn i dag. I 2005 har 2 713 fått tilbud om utdanningsplass, og flere kan få tilbud.

Ved utgangen av 2004 var det 60 600 ansatte i barnehagene som til sammen utførte 46 600 årsverk. Antall årsverk har økt etter hvert som antallet barn i barnehage har gått opp. Antall barn per årsverk er noe redusert i private barnehager og stabil i offentlige barnehager. Andelen ansatte med førskolelærerutdanning er på vel 33 prosent. I tillegg er det nær 9 prosent som har annen pedagogisk utdanning, som barne- og ungdomsarbeiderfag eller spesialpedagogisk utdanning. Andelen ansatte som har stillinger som styrere eller pedagogiske ledere har gått noe ned fra året før. Med utgangspunkt i nasjonale tall er det ingenting som tyder på at bemanningen og kompetansen i barnehagen er svekket som følge av barnehagereformen. Imidlertid har noen barnehager og regioner problemer med rekrutteringen av egnet personell, herunder førskolelærere. Nedgangen i antallet styrere og pedagogiske ledere på dispensasjon fra utdanningskravet (registrert uten godkjent førskolelærerutdanning) har stoppet opp. Fra 2003 til 2004 gikk antallet opp fra 1 570 (8,7 prosent) til 2 019 (10,2 prosent). Det er særlig Oslo og Akershus som mangler førskolelærere (ca. 17 prosent), og Finnmark og Møre og Romsdal ligger også over landsgjennomsnittet.

Det treårige forsøket med støtte til videreutdanningstilbudet i pedagogisk utviklingsarbeid (PUB) videreføres ved Høgskolen i Vestfold. Studiet får positiv evaluering ved høgskolene i Tromsø og i Sogn og Fjordane, hvor forsøket er avsluttet. Departementet vil vurdere om tilbudet skal videreføres. Departementet bidrar til Utdannings- og forskningsdepartementets prosjekt «Veiledning av nyutdannede lærere». Erfaringene er positive. Systematisk veiledning av nyutdannede lærere og førskolelærere det første året i yrket legger til rette for at de gjør en bedre jobb på sikt, at flere blir i yrket, og samtidig blir samhandlingen mellom yrkesfeltet og utdanningsinstitusjonene styrket.

Likestilling i barnehagene

Tabell 7.14 viser utviklingen i antall mannlige ansatte i barnehagene i perioden 2002 til 2004. I denne perioden har antallet mannlige ansatte i barnehagene økt med 867. Det er blitt 149 flere mannlige styrere og pedagogiske ledere og 499 flere mannlige assistenter. Andelen menn i disse stillingsgruppene har økt fra 5 prosent til nær 6 prosent. Ved utgangen av 2004 var det ansatt 4 862 menn i barnehagene, og dette utgjør en andel på åtte prosent. Det er en økning på kun 0,9 prosent- poeng fra 2002. Det har sammenheng med en kraftig økning i antallet ansatte i perioden, og nedgang i antallet menn i andre stillingsgrupper (vaktmestere med mer).

Det er en økning i opptaket av menn til førskolelærerutdanningen. I 2002 ble det tatt opp 147 menn (8,8 prosent), mens det i 2004 ble tatt opp 250 menn (12,9 prosent). I 2005 viser søknadstall at det er 343 menn som primært ønsker seg førskolelærerutdanning.

Det er langt igjen til målet om 20 prosent menn i barnehagene. Handlingsplanen for likestilling i barnehagene 2004-2007 Den gode barnehagen er en likestilt barnehagefølges opp. Alle fylkene deltar i arbeidet. En koordinerende fylkesmann i hver region tildeles midler til arbeidet (Nordland, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Vestfold og Oslo/Akershus). Det tildeles særlige midler til forsknings- og utviklingsarbeid for likestillingsfremmende pedagogikk i barnehagene. Alle fylker har planer for oppfølgingen. Fylkesmennene samarbeider med høgskolene i arbeidet for å rekruttere menn og integrere likestilling i undervisningen. Det informeres om bruk av likestillingsloven, arbeides for at planen forankes i kommunene som barnehagemyndighet, og det etableres nettverk som skal arbeide for rekruttering av menn. Noen satser på én pilotkommune. Det er satt i gang flere forsknings- og utviklingsprosjekter som skal bidra til kunnskap om hvordan det bør arbeides med likestilling i barnehagene. Departementet har tett kontakt med fylkesmennene, og det holdes årlige landskonferanser for aktørene. Konferansene gir faglig inspirasjon og en rapportering om arbeidet. Nettsiden for informasjon om menn i barnehagen støttes.

Høgskolen Dronning Mauds Minne har, gjennom et aktivt rekrutteringsarbeid med appell til menn, lykkes i å øke andelen mannlige førskolelærerstudenter. Høsten 2005 er det tatt opp 52 menn av 243 nye studenter. Det er en andel på 21,4 prosent og en økning fra opptaket i 2004 hvor andelen var 19 prosent.

Asker kommune har vedtatt et kvalitetssikringssystem for sine barnehager. Ett av kriteriene er at barn skal forholde seg til både menn og kvinner i sin barnehage. Kommunen har gjennom flere år bevisst arbeidet for å rekruttere menn, og de har lykkes. I barnehagene i Asker er nå 25 prosent av personalet menn.

Manifest mot mobbing

Manifestpartene har skrevet under et nytt manifest mot mobbing. Gode resultater fra den første manifestperioden har motivert partene til å utarbeide en ny tiltaksplan for perioden 2005-2007 der en forplikter seg til å arbeide for en felles visjon om nulltoleranse mot mobbing.

Rogalandsforskning har evaluert manifest­arbeidet og konkludert med at forekomsten av mobbing er redusert. Manifestpartene forplikter seg til å arbeide for at alle barn og unge skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehagen, skolen, i skolefritidsordningene og andre organisasjoner.

Forskning om barnehager

Departementets forskningsmidler blir kanalisert gjennom Norges forskningsråd, Velferdsprogrammet, som har fått tildelt midler til barnehageforskning for perioden 2003 – 2008. Norsk senter for barneforskning (NOSEB) gjennomfører et større forskningsprosjekt under paraplyen «Det moderne barnet og det fleksible arbeidsmarkedet: Institusjonalisering og individualisering av barn i lys av endringer i velferdsstaten». Etablering av nasjonalt og internasjonalt forskernettverk inngår i NOSEBs oppdrag. Dette er ledd i en langsiktig strategi for å bygge opp og styrke forskningsmiljøer. Høsten 2004 ble Høgskolen i Oslo (HiO) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) tildelt midler til forskningsprosjektet «Barns omsorgskarrierer: Barnehagen som et ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder». Departementet har kontakt med forskningsmiljøene om utviklingen av og resultater fra prosjektene.

Samiske barn i barnehage

Sametinget tildeles midler til tilskudd til samiske barnehager og til informasjons-, veilednings- og utviklingsarbeid i samiske barnehager og barnehager med samiske barn.

Sametinget har behandlet en egen melding om samiske barnehager som skal bidra til refleksjon og dialog for å bedre samiske barns oppvekstvilkår gjennom gode barnehagetilbud. I de samiske barnehagene er det stort behov for å arbeide målrettet med utviklingsarbeid. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til rekruttering av barnehagepersonale med samiskspråklig kompetanse. Det er videre stort behov for kunnskap, bl.a. om betydningen av barnehageopphold for samiske barn og samiske barns oppvekstvilkår. Personalets kunnskaper i samisk språk og kultur vil være avgjørende forutsetninger for at barn i samiske barnehager skal utvikle språket sitt.

Nasjonale minoriteter

Departementet har i 2005 fulgt opp prosjektet «Romanifolket – fra barn til voksen» i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Utdanningsdirektoratet. Prosjektet er utvidet til å gjelde noen flere skoler og barnehager enn tidligere. Erfaringene hittil viser at det er nødvendig og viktig å satse på informasjon om romanikulturen blant de minste barna i førskolealder for å gi kunnskap om romanifolket og forebygge intoleranse og diskriminering senere.

Barn med særlige behov

Barn med nedsatt funksjonsevne

Norsk Senter for Barneforskning (NOSEB) leverte i april rapporten «Funksjonshemmede barn i barnehage – kunnskapsstatus og forskningsutfordringer». Rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra departementet som oppfølging av St.meld. nr. 40 (2002 – 2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, hvor det bl.a. ble slått fast kunnskapen om kvaliteten i det tilbudet barn med nedsatt funksjonsevne faktisk får i barnehagen, er for liten.

Gjennomgangen fra NOSEB viser at forskningen på feltet er spredt og for det meste av begrenset omfang. Temaer som praktisering av fortrinnsretten ved opptak til plass i barnehage, bruk av statstilskuddet til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage samt tverrfaglig og tverr­etatlig samarbeid er relativt bedre dekket enn temaer som går på tilbudets innhold og kvalitet. NOSEB konkluderer med at det særlig er behov for videre kunnskapsutvikling med fokus på hvordan barnehagen fungerer som sosial og kulturell oppvekstarena for ulike grupper funksjonshemmede barn. Det er også behov for forskning som fokuserer på forholdet mellom barnehagens innhold sett i lys av kommunal praksis og overordnet politisk kontekst – for eksempel hvordan ideologien om brukertilpasning og fleksibilitet slår ut for henholdsvis funksjonsfriske og funksjonshemmede barn og deres foreldre. Departementet vurderer hvordan anbefalingene i rapporten skal følges opp med videre forskning i 2005 og 2006.

Minoritetsspråklige barn

5,9 prosent av det totale antall barn i barnehagen er minoritetsspråklige. Fra 2003 til 2004 har antallet minoritetsspråklige barn i barnehagen økt med over 500 barn. Ved utgangen av 2004 hadde om lag 58 prosent av alle minoritetsspråklige barn i aldersgruppen 1-5 år barnehageplass, mens den totale dekningsgraden er 72,1 prosent. Ved utgangen av 2003 hadde om lag 52 prosent av alle minoritetsspråklige barn i aldersgruppen 1-5 år barnehageplass, mot 69 prosent av alle barn i aldersgruppen.

Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009, er en strategiplan der BFD har medansvar for flere tiltak. Ett av tiltakene er omleggingen av tilskuddsordningen til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder som ble gjennomført fra og med 2005. Departementet deltar også i samarbeid om en nettbasert eksempelsamling som skal oppdateres jevnlig, samt veiledningsmateriell til foreldre.

Rambøll Management er tildelt evalueringsoppdraget i forbindelse med den nye tilskuddsordningen. Evalueringsarbeidet startet høsten 2004 og skal ferdigstilles i august 2006. Formålet med evalueringen er å skaffe ny kunnskap om hvordan kommunene nytter tilskuddsmidlene, og i hvilken grad dette bidrar til målsettingen om å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige førskolebarn.

Som et virkemiddel for å innføre den nye tilskuddsordningen, fikk seks fylkesmannsembeter i 2004 i oppdrag å forvalte midler til kompetansetiltak for ansatte i barnehage i flerkulturell pedagogikk og språkstimulering av minoritetsspråklige barn. I 2005 har Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) fått i oppdrag å utarbeide en plan for kompetansetiltak med følgende formål:

• å bedre den flerkulturelle handlingskompetansen blant de ansatte i barnehagen og

• å gjøre de ansatte kjent med gode eksempler og metoder for å bedre språkferdighetene/språkkompetansen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Oslo kommune igangsetter høsten 2005 et utviklingsprosjekt for å gi ekstra språkstimulering for fire- og femåringer i Oslo som ikke har barnehageplass. For å komme denne målgruppen i møte vil kommunen ansette to ambulerende pedagoger som skal gi grunnleggende språkopplæring til denne gruppen.

Departementet samarbeider med Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med oppfølgingen av St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ett av målene for oppfølging av meldingen er å tilstrebe at antall barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehagen øker, slik at det legges til rette for en best mulig språkutvikling i førskolealder. Regjeringens mål om barnehageplass til alle som ønsker det til en rimelig pris, er en viktig forutsetning for å gjøre barnehagene tilgjengelige for alle barn – også de minoritetsspråklige. Et annet mål for oppfølging av meldingen er å bidra til å øke antall førskolelærere med innvandrerbakgrunn. Kultur og verdiformidling til barn i barnehage foregår i vesentlig grad gjennom personalet som modeller for handling og holdning. Som nære omsorgspersoner for barna innehar personalet en viktig rolle som forbilder. Det er viktig at personalet i barnehagene representerer det samme mangfoldet som barna, både når det gjelder nasjonalitet og kjønn.

Barnehagens fysiske miljø

Ved revisjon av barnehageloven i Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) Om lov om barnehager (barnehageloven) ble § 3 Barnehagens utforming opphevet. Kravene til barnehagens lokaler og uteområder er nå integrert i den nye lovens bestemmelser om innhold og godkjenning, jf. loven §§ 2 og 10. Kommunene skal avgjøre søknader om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold. Med dette menes en vurdering av hvorvidt barnehagens fysiske rammer, det vil si lokaler og uteområder, er egnet for barnehagedrift. Med formål og innhold viser bestemmelsen til §§ 1 og 2 i loven. Egnethetsvurderingen vil langt på vei tilsvare den egnethets- og forsvarlighetsvurdering som godkjenningsmyndigheten har gjennomført tidligere. Departementet har gitt en veiledende arealnorm i rundskriv. Denne arealnormen videreføres. Regjeringen er opptatt av barnehagens uteareal og stiller krav til bl.a. kvalitet og trygghet. Dette framkommer også av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009.

Barnehager scoret høyt i TNS Gallups undersøkelse om brukernes tilfredshet med tjenester høsten 2004, men bare halvparten av foreldrene til barnehagebarn svarte at de var svært fornøyd med forhold knyttet til barnehagens fysiske miljø. Det er en utfordring å skaffe mer detaljert kunnskap om barnehagenes fysiske miljø i tillegg til foreldrenes og barnehagestyrernes vurdering av barnehagenes miljø.

Mål og strategier

For 2006 prioriteres følgende mål:

Barnehageplass til alle som ønsker det

Etablere tilstrekkelig antall plasser til at alle som ønsker det, får barnehageplass innen utgangen av 2006

Regjeringens viktigste mål på barnehageområdet er barnehageplass til alle som ønsker det. Dette er også et av hovedmålene i barnehageforliket.

Regjeringen har tatt i bruk flere juridiske og økonomiske virkemidler for å bidra til at målet om full behovsdekning kan nås. Den frie etableringsretten er videreført i den nye barnehageloven. Kommunene har fått en utbyggingsplikt som gjør barnehager til en lovpålagt oppgave for kommunene. Kommunene har også fått en plikt til å gjennomføre en samordnet opptaksprosess i kommunen. Dette gir den lokale barnehagemyndigheten bedre mulighet til å planlegge og dimensjonere et tilbud som er i tråd med den samlede etterspørselen og innbyggernes ønsker.

Staten dekker store deler av kostnadene ved nye plasser gjennom et investeringstilskudd og et øremerket driftstilskudd. I tillegg utløser nye plasser skjønnsmidler fra staten slik at staten fullfinansierer den delen av kostnadene ved nye plasser som dekkes av det offentlige. Gjennom skjønnsmidlene kompenseres kommunene også for de økte utgiftene knyttet til regelverket for likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Utviklingen av kommunenes bruk av frie midler til barnehageformål fra 2003 til 2004 er omtalt under avsnittet om Tilstandsvurdering. Utviklingen tyder etter regjeringens mening på at statens finansiering har vært mer enn tilstrekkelig til å fullfinansiere de kostnadene ved nye plasser som ikke dekkes av foreldrebetalingen.

Redusert foreldrebetaling har ført til en vesentlig økning i etterspørselen etter heltids barnehageplasser, og denne effekten har vært større enn forventet. Det har derfor tatt lengre tid enn forutsatt å nå full behovsdekning. I St.prp. nr 1 (2004-2005) for BFD, la regjeringen til grunn at det er mest realistisk å anta at full dekning ikke vil bli oppnådd før i 2006. Dette ble fulgt opp i St.meld. nr 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager.

I St.meld. nr 28 (2004-2005) ble det lagt til grunn at 15 400 barn sto på venteliste ved inngangen til 2005. Departementet har hentet inn opplysninger om antall barn i barnehage per 20. mai 2005. På dette tidspunktet rapporterte kommunene at det i alt var vel 217 300 barn som hadde plass i ordinære barnehager og familiebarnehager. Dette er en økning på over 4 300 barn sammenlignet med 15. desember 2004. På grunn av endringer i oppholdstidsstruktur, særlig i forbindelse med hovedopptaket om høsten, er det stor usikkerhet knyttet til hvor mange flere barn som vil få plass i barnehage i løpet av 2005. Målet for 2005 er at det etableres nye plasser til 9 000 nye barn i barnehage. Den rapporterte utbyggingen per 20. mai 2005 tyder på at dette måltallet vil bli nådd i løpet av året. Det vil i så fall innebære at det gjenstår 6 400 barn på venteliste ved inngangen til 2006 basert på ventelistetallene som ble rapportert høsten 2004. Departementet antar at de aller fleste barn over tre år som ønsker barnehageplass vil få et tilbud i løpet av 2005. Departementet legger derfor til grunn at så å si alle barn som antas å stå på venteliste ved utgangen av 2005 vil være under tre år.

De sterke økonomiske virkemidlene knyttet til etablering av nye barnehageplasser foreslås videreført i statsbudsjettet for 2006. Ordningen med skjønnsmidler til barnehager videreføres. Maksimalsatsene for investeringstilskuddet videreføres på samme nominelle nivå som i 2005. Satsene for det statlige driftstilskuddet er oppjustert med en lavere faktor enn forventet kostnadsvekst i kommunene fra 2005 til 2006. Bakgrunnen for dette er dels at barnehagene i 2006 får anledning til å prisjustere foreldrebetalingen. I barnehageforliket heter det at maksimalgrensen for foreldrebetalingen ved trinn 1 i maksimalprisreformen skal settes til 2 500 kroner per måned regnet i 2002-kroner pris- og kostnadsjustert. Da maksimalprisen ble innført 1. mai 2004, ble satsen derfor oppjustert til 2 750 kroner per måned. I 2005 er maksimalprisen holdt nominelt uendret. Regjeringen foreslår at barnehageeierne i 2006 får anledning til å oppjustere maksimalprisen til 2 830 kroner per måned og 31 130 kroner per år. Dette tilsvarer den forventede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren fra 2005 til 2006. Departementet vil foreslå endringer i forskriften om foreldrebetaling i barnehage som åpner for dette.

Videre mener regjeringen at kommunene tidligere har blitt meget godt kompensert for de økte kostnadene i forbindelse med reformen. Bl.a. tyder utviklingen i kommunenes netto driftsutgifter til barnehageformål på dette.

Kapasitetsveksten i sektoren var i 2004 på vel 500 000 ukentlige oppholdstimer eller over 11 200 heltidsplasser, og det anslås at kapasitetsveksten i 2005 blir like høy. Departementet antar at overgangen fra deltid til heltid for de barna som har plass i barnehage vil bli lavere i 2006 enn foregående år, og at kapasitetsveksten i 2006 dermed i hovedsak vil gå til å bringe nye barn inn i barnehage. Med bakgrunn i at de økonomiske virkemidlene videreføres i 2006, mener regjeringen det er realistisk å anta at kapasitetsveksten i 2006 vil bli tilstrekkelig til at full behovsdekning ved trinn 1 i maksimal­prisen kan nås i løpet av 2006.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2006 lagt inn midler til en kapasitetsvekst tilsvarende 7 600 heltidsplasser eller om lag 340 000 ukentlige oppholdstimer. Som før nevnt, antar departementet at 6 400 barn står på venteliste ved inngangen til 2006. Det er flere grunner til at det legges budsjettmessig til rette for en høyere kapasitetsvekst enn det beregnede antallet barn på venteliste skulle tilsi. For det første er det stor usikkerhet knyttet til i hvilken grad etterspørselen etter heltidsplasser vil øke også i 2006. Selv om departementet antar at overgangen fra deltid til heltid vil bli lavere enn i foregående år, er det sannsynlig at denne effekten til en viss grad vil gjøre seg gjeldende også i 2006. For det andre er det stor usikkerhet knyttet til hvor mange barn som vil stå på venteliste ved inngangen til 2006. Antagelsen om at 6 400 barn vil stå uten barnehageplass er basert på ventelistetallene som departementet innhentet per 20. september 2004, samt antallet barn som fikk plass i barnehage fra september og ut året. I tillegg er måltallet på 9 000 barn lagt til grunn for hvor mange barn som vil komme inn i barnehage i 2005. Departementet innhenter nye ventelistetall fra kommunene høsten 2005. På grunn av store endringer i ventelistetallene gjennom året, og særlig i forbindelse med hovedopptaket i barnehagene om høsten, må disse tallene innhentes på samme tidspunkt hvert år for å sikre sammenlignbarhet. Det har derfor ikke vært mulig å framskaffe nye sammenlignbare ventelistetall før framleggelsen av statsbudsjettet for 2006.

Forskriften om maksimalpris i barnehager trådte i kraft fra 1. mai 2004. Regjeringen la fram en evaluering av maksimalprisordningen våren 2005, jf. St.meld. nr 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager. Evalueringen viser at forskriften har ført til en betydelig reduksjon i foreldrebetalingen. Regjeringen har ikke prioritert innføringen av maksimalpris trinn 2 i 2006, men vil i stedet legge til rette for utbygging av plasser slik at full behovsdekning kan nås.

Bedre driftsvilkår for private barnehager er viktig for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det. Fra 1. august 2005 er forskriften om likeverdig behandling endret som ledd i innfasingen av likeverdig behandling. Kommunene har fortsatt plikt til å sørge for kostnadsdekning i de ikke-kommunale barnehagene, men tilskuddet skal utgjøre minst 85 prosent av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. 230 mill. kroner i økte skjønnsmidler er fordelt som følge av forskriftsendringen. Helårsvirkningen i 2006 av denne økningen er 550 mill. kroner. Regjeringen har ikke funnet rom for å prioritere videre innfasing av likeverdig behandling i statsbudsjettet for 2006.

Videreføre statlig investeringstilskudd til nye barnehageplasser

Investeringstilskuddet til etablering av nye barnehageplasser er et sentralt økonomisk virkemiddel i forhold til målet om full barnehagedekning, og regjeringen foreslår å videreføre ordningen i 2006. Maksimalsatsene for investeringstilskuddet foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2005. Kommuner og private som etablerer nye barnehageplasser kan få inntil 50 000 kroner per barn i investeringstilskudd.

God kvalitet og mangfold i barnehagene

Utarbeide og iverksette kompetanseplan for ansatte i barnehagesektoren

Omfattende reformer og målet om kvalitet og mangfold krever økt satsing på kompetanseutvikling på alle nivåer i barnehagesektoren. Arbeidsgruppen for kvalitet i barnehagen leverte sin rapport «Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små» i mars 2005. Flere av gruppens anbefalinger er knyttet til økt kompetanse og styrket innsats for forskning og dokumentasjon. I forbindelse med behandlingen av barnehageloven, anmodet Stortinget regjeringen om å komme tilbake i egnet form med en plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren (Innst.O.nr. 117, (2004-2005)).

Departementet vil utarbeide og iverksette en kompetanseplan for barnehagesektoren i 2006. Planen vil ha både et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Tiltakene vil primært rette seg mot personalet i barnehagene, men også mot barnehage­eiere, kommunen som barnehagemyndighet, fylkesmennene og Sametinget. Planen skal tydeliggjøre de ulike aktørenes roller og ansvar og legge premissene for samarbeid med for eksempel høgskoler og forskningsmiljøer. Planen vil omfatte opplæringstiltak, utviklingsarbeid, forskning, informasjonstiltak og erfaringsspredning. Kap. 856 post 21 er styrket med 50 mill. kroner for å gjennomføre kompetanseplanen. Også deler av departementets øvrige bevilgninger til barnehageformål vil bli benyttet til kompetanseplanen. Videre vil inntil 7 mill. kroner av tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder bli benyttet til utviklingstiltak i kommunene. Bevilgningen til forskning på barnehageområdet er styrket med 2,5 mill. kroner over post 51.

Den nye barnehageloven åpner for at andre høyskoleutdannede pedagoger kan bli styrere og pedagogiske ledere. Dette kan bidra til å styrke personalsituasjonen. Departementet vil i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet iverksette videreutdanning for pedagoger som vil bli pedagogiske ledere.

I 2005 fikk Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) i oppdrag å utarbeide en plan for kompetansetiltak for et utvalg ansatte i barnehagene. Formålet med planen er å bedre den flerkulturelle handlingskompetansen blant de ansatte i barnehagen og å gjøre de ansatte kjent med gode eksempler og metoder for å bedre språkferdighetene og språkkompetansen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Arbeidet videreføres i 2006 som en del av departementets kompetanseplan.

Fylkesmennene vil fortsatt få en sentral rolle som pådrivere for kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. Erfaringer fra tidligere utviklingsarbeider viser at samarbeidet mellom fylkesmenn, kommuner, barnehager, høgskoler og organisasjoner bidrar til gjensidig kompetanseutvikling og fornyelse. I løpet av den treårige kvalitetssatsingen 2001-2003 ble samarbeidet styrket i de fleste fylkene. Departementet ser det som viktig å bygge videre på disse erfaringene og støtte det lokale og regionale engasjementet i gjennomføringen av kompetanseplanen.

Følge opp handlingsplan for likestilling

Departementet vil videreføre Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004- 2007 Den gode barnehagen er en likestilt barnehage. Målet om 20 prosent menn i barnehagene krever en styrking av innsatsen lokalt, regionalt og nasjonalt, og departementet vil bidra med midler til dette. Departementet vil i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet og fylkesmennene drøfte hensiktsmessige tiltak. Departementet vil også arbeide for at forskning om likestilling i barnehagen styrkes.

Følge opp miljøhandlingsplan

Departementet vil, i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Norsk forum for bedre innemiljø for barn, utarbeide en veileder om barnehagens fysiske og psykososiale miljø. Veilederen skal gi en oversikt over gjeldende regelverk på området og eksempler på hvordan foreldre kan gå fram for å klage dersom de ikke er tilfreds med barnehagens miljø. Veilederen vil bli distribuert til kommuner, barnehager og foreldre og kan fungere som grunnlag for barnehagens tilrettelegging og oppfølging av miljøet, kommunens tilsyn og foreldrenes medvirkning.

Følge opp Manifest mot mobbing

Partene i «Manifest mot mobbing» har utarbeidet en tiltaksplan for perioden 2005 til 2007. Planen blir sendt alle landets barnehager med oppfordring om å ta i bruk planen og legge vekt på tydelig ledelse, lokal handling, inkludering av foreldre og barn, samt at tiltakene mot mobbing er koordinerte og langsiktige.

Utarbeide veiledningsmateriell til revidert lov og forskrifter

Ny lov om barnehager med forskrifter, herunder revidert rammeplan, iverksettes fra 1. januar 2006. Departementet vil videreføre arbeidet med informasjonstiltak og kompetanseheving av ansatte i sektoren i forhold til ny lov og revidert rammeplan. Veiledningsmateriell og temahefter vil bli utarbeidet. Arbeidet organiseres av departementet i samarbeid med fylkesmennene. Høgskolene trekkes inn som samarbeidspartnere.

Det tas sikte på at barnehageansatte skal få opplæring i de nye bestemmelsene i barnehageloven og hvordan rammeplanen skal brukes i barnehagens daglige arbeid. Det er særlig viktig at assistentene får økt sin kompetanse. Kommunene skal få opplæring og veiledning i loven. Fylkesmennene skal tilbys opplæring i sin nye tilsynsrolle. Vei­ledningsmateriell til barnehagelov med forskrifter vil inngå i den samme kompetanseplanen for sektoren.

Gode og målrettede ordninger for barn med særlige behov

Sette i verk tiltak på bakgrunn av kunnskapsstatus om kvalitet i tilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne

Forskning viser at barn med spesielle behov har særlig stort utbytte av å gå i barnehage dersom tilbudet er godt. For barn med nedsatt funksjonsevne betyr det at personalet må ha kompetanse for å gi et godt tilbud tilpasset det enkelte barn. Det er stort behov for kompetanseheving for alle ansatte i barnehagene. Prioriterte områder i kompetanseutviklingen vil særlig være kunnskap om funksjonsnedsettelser og universell tilrettelegging, barnehagen som forebyggingsarena, integrering og brukermedvirkning også for barn med funksjonsnedsettelser, samt sosiale og psykologiske konsekvenser og utfordringer for familier med barn med nedsatt funksjonsevne.

Som tidligere omtalt, vil departementet i 2006 utarbeide en plan for kompetanseheving med det formål å ruste opp og stimulere alle nivåer i sektoren til å møte de utfordringer i struktur og innhold som barnehagereformen, ny barnehagelov og rammeplan for barnehagen medfører. I forslaget til statsbudsjett er kap. 856 post 21 styrket med 50 mill. kroner til dette formålet. Styrkingen er bl.a. finansiert ved at priskompensasjonen på kap. 856 post 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage er omdisponert til 21-posten. Forslaget innebærer en nominell videreføring av post 62, og dette betyr at et noe lavere beløp vil bli overført kommunene gjennom ordningen enn om posten ble prisjustert. Bakgrunnen for forslaget er at omdisponeringen muliggjør en mer effektiv bruk av midlene i kommunene gjennom en kompetanseheving som alle barnehagebarn vil nyte godt av. Barn med særskilte behov vil ha en sentral plass i kompetanseplanen.

Departementet vil i 2006 følge opp konklusjonene og anbefalingene i NOSEBs kunnskapsstatus på feltet barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage (se omtale under Tilstandsvurdering). Departementet legger vekt på å se dette i sammenheng med det planlagte arbeidet for kompetanseheving i sektoren og med oppfølging og implementering av den nye barnehageloven og ny rammeplan. Oppfølgingen vil også bli sett i sammenheng med departementets arbeid med generell oppfølging av Handlingsplanen for universell tilrettelegging.

Styrke arbeidet med å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Departementet samarbeider med Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med oppfølgingen av St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ett av målene for oppfølging av meldingen er «å tilstrebe at antall barn med innvandrerbakgrunn i barnehage øker, slik at det legges til rette for en best mulig språkutvikling i førskolealder».

Det er viktig at personalet i barnehagene representerer det samme mangfoldet som barna, både når det gjelder nasjonalitet og kjønn. Et mål for oppfølging av St.meld. nr. 49 (2003-2004) er derfor «å bidra til å øke antall førskolelærere med innvandrerbakgrunn». Barnehagen skal ta hensyn til barnas sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Kultur- og verdiformidling i barnehagen foregår i vesentlig grad gjennom personalet som modeller for handling og holdning. Som nære omsorgspersoner for barna har personalet en viktig rolle som forbilder.

Tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder skal i hovedsak fortsatt tildeles på bakgrunn av antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage i den enkelte kommune. Denne tildelingen kan kommunene benytte fleksibelt ut fra lokale behov. Tilskuddet følger ikke det enkelte barnet, men er øremerket formålet og målgruppen.

I 2006 vil departementet benytte inntil syv mill. kroner av bevilgningen på kap. 856 post 63 til å stimulere kommuner som setter i verk særskilte utviklingstiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Departementet ønsker i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet å iverksette utviklingsarbeid i enkelte kommuner for å få en bredest mulig erfaringsbakgrunn for å kunne vurdere i hvilken grad ulike tiltak bidrar til å nå målet om bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige førskolebarn.

Departementet reviderer nå rammeplan for barnehager, som er en forskrift til barnehageloven. Personalet som forbilde og hensynet til barnas ulike etniske og kulturelle bakgrunn er emner som vil bli ivaretatt i planen. Departementet vil samarbeide med Utdannings- og forskningsdepartementet om eventuelle tiltak for å øke andelen førskolelærere med innvandrerbakgrunn.

God kunnskap som grunnlag for barnehage­politikken

Utarbeide tilstandsrapport på bakgrunn av nasjonal kartlegging

På grunn av barnehagesektorens vekst og betydning i barne- og familiepolitikken, er det nødvendig med en aktiv overvåking og oppfølging av sektoren fra nasjonalt nivå.

Barnehagereformen inneholder flere elementer som representerer fornyelse og omstillinger på ulike nivå i sektoren: Revidert lov og rammeplan skal implementeres i vel 6 000 barnehager i løpet av 2006, andelen barnehagebarn under tre år øker i takt med utbyggingen og flere barn har heldagstilbud i barnehagen. Barnehagebarna representerer i økende grad samfunnets kulturelle, etniske og religiøse mangfold. Barnehagen skal være et tilbud til alle barn og særlig de barna som har spesielle behov på grunn av nedsatt funksjonsevne eller vanskelige familieforhold. Følgeforskning og løpende evaluering som fokuserer på virkningene av endrings- og utviklingsprosesser er et nødvendig virkemiddel for å fange opp utfordringer og justere politikken fortløpende.

Forskning om barnehager

Det er behov for styrking av forskning som grunnlag for politikkutforming på barnehageområdet. Det finnes i dag lite norsk forskning knyttet til barnehagens innhold og barnehagen som oppvekstarena. Problemstillinger knyttet til grupper av barn, for eksempel barnehagens betydning og tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne, barn i en utsatt livssituasjon og barn fra etniske minoriteter, vil bli prioritert. Det er videre behov for kunnskap om barnehagens samarbeid med andre etater og faggrupper som barnevernet, helsestasjoner og grunnskolen. Det er derfor lagt inn en økning på 2,5 mill. kroner til barnehageforskning i 2006.

Barnehageforskningen i regi av Norges ­forsk­ningsråd, Velferdsprogrammet, videre­føres i 2006.

Utarbeide grunnlag for ny statistikk for sektoren

I kommuneproposisjonen for 2006 foreslo regjeringen at de øremerkede driftstilskuddene innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2007, i påvente av full barnehagedekning.

Ved overgang til rammefinansiering vil barnehagestatistikken ikke lenger være et verktøy for utbetaling av statstilskudd slik den er i dag. Departementet vil vurdere hvilke type data som er nødvendig som grunnlag for oppfølging og løpende evaluering av tilstanden i barnehagesektoren. Arbeidet vil starte opp i løpet av 2006.

Departementet vil, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, forbedre statistikkgrunnlaget når det gjelder data om barnehagens personale, deres kompetanse, rekruttering og stabilitet. Bedre utnyttelse av eksisterende datatilfang og forbedring av barnehagestatistikken generelt vil bli vurdert. Departementet vil videreføre arbeidet med utvikling av kvalitetsindikatorer i KOSTRA.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 856 Barnehager

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Gode og trygge oppvekstvilkår med plass for mangfoldet

Styrke samordningen av departementenes politikk på barne- og ungdomsområdet og bedre samarbeidet mellom statlige og lokale myndigheter og med frivillig sektor

Oppfølging av St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge har stått sentralt i arbeidet på barne- og ungdomsområdet i 2004. Det tverrdepartementale samarbeidet om en helhetlig politikk for barn og ungdom er videreført. Statssekretærutvalget for barne- og ungdomsspørsmål spiller en viktig rolle her. Samarbeidet mellom departementene om utgivelse av publikasjonen, «Satsing på barn og ungdom», som presenterer mål og retningslinjer for barne- og ungdomspolitikken er videreført. Informasjon og erfaringsformidling gjennom møter, konferanser og magasinet Familia er andre virkemidler departementet har benyttet.

Som ledd i arbeidet med å stimulere til en god barne- og ungdomspolitikk lokalt utnevner BFD årlig en barne- og ungdomskommune. En egen jury står for utvelgelsen blant kommunene som søker. I 2004 ble Bjugn kåret til Årets barne- og ungdomskommune. Kåringen skjedde på Barne- og ungdomskonferansen 2004, en årlig konferanse for kommuneansatte, ungdom og politikere fra hele landet. I tillegg til denne faste konferansen er dialogen med kommunesektoren ivaretatt gjennom andre konferanser, samlinger og møter.

Støtte til lokalt barne- og ungdomsarbeid, bl.a. i større byer, i distriktskommuner og i kommuner som deltar i Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet, er andre virkemidler i kontakten med kommunesektoren. Samarbeidet med de åtte kommunene som har deltatt i Utviklingsprogrammet i perioden 2002-2004 ble videreført. En eksempelsamling fra arbeidet i disse kommunene ble ferdigstilt tidlig i 2005.

BFD har gjennom året stimulert til dialog og samspill mellom myndighetene og frivillig sektor gjennom regelmessige kontaktmøter, faste konferanser og i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplaner og strategier. Departementet har også oppfordret kommuner som departementet er i kontakt med gjennom tilskuddsordninger mv., til å styrke samspillet med barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor.

Oppfølging av FNs konvensjon om barnets rettigheter

Norges tredje rapport om oppfølging av barnekonvensjonen ble levert til FN i 2003. I 2004 utgav Forum for Barnekonvensjonen en supplerende rapport til FNs Komité for Barnets Rettigheter. Rapporten er bl.a. basert på en regjeringshøring om oppfyllelse av barns rettigheter i Norge og ungdoms innspill gjennom prosjektet «Livet under 18 – unge rapporterer til FN» og medvirkningsprosjektet «Hallo – er det noen der?».

BFD igangsatte et informasjons- og opplæringsprosjekt om barnekonvensjonen, i regi av Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. Målet er å bidra til å sikre barns rettigheter i kommunene. Prosjektet resulterte i et informasjonshefte som var ferdig våren 2005. Målgruppen er kommuneansatte og kommunepolitikere. Kommuneansatte og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner har bidratt gjennom prosjektets referansegruppe. Departementet har også bevilget midler til Mandal kommunes arbeid med å synliggjøre barnekonvensjonen i sin langtidsplan på områder som for eksempel utdanning, barnehage og kultur. Kommunen samarbeider med Redd Barna om prosjektet som også inkluderer barn og unges egen deltakelse i arbeidet.

Som en oppfølging av FNs spesialsesjon om barn i 2002 utarbeidet Norge en rapport om den videre oppfølgingen. Oppfølgingsrapporten omfatter tiltak fra syv departement og ble oversendt FN tidlig i 2004.

Innsats mot vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøene

Oppfølging av St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet er sentral i innsatsen mot vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøene. Planen omfatter vel 40 innsatsområder og tiltak i regi av ulike departement.

Som ledd i arbeidet med «Manifest mot mobbing» ble det i 2004 igangsatt arbeid mot mobbing på fritidsområdet i regi av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber. BFD bevilget midler til tre prosjekt som ble gjennomført av Ungdom & Fritid (Action mot mobbing), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (Ungdom Lærer Ungdom) og Norske 4 H (MobbStopp).

Gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn er det gitt støtte til prosjekt, ungdomsgrupper og organisasjoner som arbeider for å motvirke vold, kriminalitet, rasisme og diskriminering blant ungdom. Det ble gitt støtte til et strakstiltak for å løse akutte problemer i et ungdomsmiljø, og til enkelte prosjekt rettet mot sterkt belastet kriminell ungdom og ungdomsmiljøer. Det er også gitt støtte til kartlegging av ungdomsprostitusjon i en storby. Videre er det gitt støtte til forskning og evaluering på området, bl.a. et treårig aksjonsforskningsprosjekt (2001-2004), som har som mål å motvirke rasistisk motivert vold og alvorlige konflikter mellom ungdomsgrupper og splitte nasjonalistiske ungdomsmiljøer. BFDs tiltak i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) er fulgt opp.

Støtte opp om ungdomssatsing i større bysamfunn og i distriktskommuner

BFD forvalter tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn som i 2004 omfattet Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Fredrikstad, Skien og Sandnes. Midlene benyttes til tiltak og prosjekt for ungdom i alderen 12 til 25 år. Tiltak rettet mot ungdom med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer skal prioriteres. Om lag 90 prosent av bevilgningen ble fordelt forholdsmessig mellom bykommunene som selv avgjorde hvilke tiltak og prosjekt som skulle få støtte. De resterende 10 prosent ble forvaltet av departementet og benyttet til strakstiltak og utviklingsarbeid. Ca. 75 prosent av bevilgningen ble tildelt Oslo, Bergen og Trondheim. Oslo ble tildelt ca. 50 prosent av den samlede bevilgningen. I 2004 ble det gitt tilskudd til 96 tiltak og prosjekt i de ti byene samt tilskudd til et strakstiltak i Oslo.

Ordningen med at bykommunene selv disponerer en del av bevilgningen ble vurdert. Utfallet ble at antallet byer som omfattes av ordningen ble økt fra 10 til 23 fra 2005. De fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, vil bli tildelt en rammebevilgning. De øvrige byene må årlig søke om støtte til tiltak og prosjekt.

Den tverrdepartementale arbeidsgruppen for utsatte barn og unge på storbyområdet ble videreført. Samarbeidsprosjektet mellom Drammen og Oslo for å hindre rekruttering til Oslos rusmiljøer ble avsluttet med en erfaringskonferanse. I tillegg ble det bevilget midler til videreføring av samarbeidsprosjektet mellom Stavanger og Sandnes for bedre integrering av unge asylsøkere og flyktninger. Det har vært avholdt et kontaktmøte og en faglig konferanse for ungdom fra bykommunene som inngår i ordningen. Ungdomskonferansen fant sted i Tromsø, og hovedtema var framtidige utfordringer på storbyområdet.

BFD har deltatt i styringsgruppen og i arbeidsgrupper til «Handlingsprogrammet Oslo indre øst», og har bidratt til gjennomføring av innsats rettet mot barn og ungdom innenfor programmet.

Det ble fordelt 2,6 mill. kroner til Ungdomssatsing i distriktene. 41 distriktskommuner fikk et tilskudd på inntil 100 000 kroner. Målet med ordningen er å bidra til økt ungdomsaktivitet og –innflytelse i distriktskommuner og gi ungdom tro på en framtid lokalt. Det er en betingelse for å få støtte at kommunen fører en aktiv dialog med ungdom om hvordan arbeidet skal legges opp, og at det tas hensyn til både jenters og gutters interesser. Rapportering viser at ungdom i disse kommunene ser positivt på at de har fått gjennomslag for sine ønsker. De relativt små tilskuddsbeløpene har gitt gode resultater og bidratt til styrket dialog og samarbeid mellom kommunen og ungdomsmiljøene. Midlene blir bl.a. brukt til møteplasser og til ulike ungdomsaktiviteter. Midlene forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) på vegne av departementet.

Arbeide for likeverd og like muligheter for alle barn og unge

Arbeid for å sikre likeverdige muligheter står sentralt i BFDs ulike tilskuddsordninger og handlingsplaner. Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn er en prioritert målgruppe i tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn. Videre er det gitt støtte til forskning og utviklingsarbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget og innsatsen overfor barn og unge med innvandrerbakgrunn. BFD har bidratt i arbeidet med stortingsmeldingen om mangfold gjennom inkludering og deltakelse (St.meld. nr. 49 (2003-2004)). Regjeringens innsats på områdene tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er videreført og omtales nærmere i kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet. I samme kapittel omtales også innsatsen for enslige mindreårige asylsøkere.

Det ble også i 2004 gjennomført en egen satsing rettet mot barn og unge berørt av fattigdomsproblemer gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn. 5,5 mill. kroner ble fordelt til 74 tiltak i 10 byer og 7 prioriterte bydeler i Oslo. Forskningsstiftelsen Fafo foretok i 2004 en kartlegging av innsatsen på storbyområdet i 2003/2004 (jf. Fafo-notat 2004:29 Tiltak for barn og unge i større bysamfunn). Kartleggingen viser bl.a. en klar økning fra 2003 til 2004 i antall barn og unge som har fått delta på de ulike tilbudene som har fått støtte gjennom denne satsingen.

I forbindelse med St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse – ansvar og frihet har BFD foreslått at det igangsettes et forskningsprosjekt om barns oppvekst i ulike religiøse minoritetsgrupper som er isolert fra storsamfunnet. Forslaget følges opp i 2005.

Heftet «Samisk oppvekst – om tilbud til samiske barn og ungdom» ble utgitt av BFD og Sametinget og distribuert til alle landets kommuner våren 2004. Heftet skal stimulere kommunene til bedre tilrettelegging av tilbud til samiske barn og ungdom. Det gir også informasjon om støtteordninger, bl.a. Idébanken og Frifond, som er aktuelle ordninger for samiske barn og ungdommer. Departementet har gitt tilskudd til Infonuorra, en samisk ungdomsinformasjonstjeneste i Nordland fylkeskommune. Tjenesten er utviklet på sør-, lule- og nordsamisk og blir brukt av samisk ungdom fra hele landet. Samarbeidet med Kautokeino kommune gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet ble videreført.

Situasjonen til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier er fulgt opp gjennom ulike tilskuddsordninger og satsinger. Gjennom BFDs tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner gis det driftstilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Ungdom og til barne- og ungdomsorganisasjoner for og med barn og unge med nedsatt funksjonsevne. I tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn legges det bl.a. vekt på likeverdige muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. BFD deltok i gjennomføringen av den 8. internasjonale kongress om inkludering av barn med funksjonshemming i lokalsamfunnet som ble arrangert i Stavanger i juni 2004. Det treårige prosjektet «Hva med oss?», som omfattet utvikling og gjennomføring av spesielt tilrettelagt samlivskurs for foreldre med funksjonshemmede barn, ble avsluttet i 2004. Tiltaket videreføres i 2005.

Innsats rettet mot unge lesbiske og homofile er fulgt opp gjennom tilskudd til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). Når det gjelder forskning om lesbiske og homofile, er dette nærmere omtalt under kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Arbeid med å sikre likeverd og like muligheter for jenter og gutter er fulgt opp gjennom BFDs ulike støtteordninger til lokalt ungdomsarbeid og gjennom informasjon og kontakt med kommunene og ungdomsmiljøene. Bl.a. annet er det gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn gitt støtte til tiltak for å hindre isolasjon og bidra til større deltakelse og integrering av unge jenter med innvandrerbakgrunn.

Stimulere til forskning, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

Samarbeidet med Norges forskningsråd om forskning på barne- og ungdomsområdet er videreført gjennom støtte til Velferdsprogrammet - Samfunn, familie, oppvekst (1999-2008). Samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om utarbeiding av aktuell statistikk for barn og unge, som bl.a. kommuner og fylker kan benytte i sitt planarbeid, er videreført. Det er også bevilget midler direkte til forskningsmiljø til oppdrag og undersøkelser. Bl.a. er det gitt støtte til prosjektet «Minoritetsungdom og frivillig deltakelse», i regi av forskningsstiftelsen Fafo og til undersøkelsen «Ung i Oslo» i regi av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Videre er det gitt støtte til eksempelsamlinger, konferanser og annen kompetanseoppbygging på barne- og ungdomsområdet.

Styrke barn og ungdoms mulighet til deltakelse og innflytelse over eget liv og i samfunnet

Støtte barn og ungdoms engasjement gjennom frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

BFD støtter både det lokale, det nasjonale og det internasjonale arbeidet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Den lokale og sentrale støtten er virkemidler som sammen skal stimulere til et levende og mangfoldig organisasjonsliv for og med barn og unge.

I tillegg har departementet gitt driftstilskudd til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Ungdom & Fritid og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom. Departementet har hatt faste kontaktmøter med disse tre sammenslutningene og arrangert en årlig kontaktkonferanse med frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper. Tema for årets konferanse var ungdom og internasjonalt engasjement, åpne og inkluderende organisasjoner og innsats mot mobbing.

Departementet har fått gjennomført en helhetlig evaluering av de statlige tilskuddsordningene for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Evalueringsrapporten forelå høsten 2004. Forslagene er under vurdering og følges opp i 2005.

Departementet har hatt dialog med de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene om hvordan en i samarbeid kan bidra til å redusere det kommersielle presset barn og unge utsettes for. Et viktig tema har vært at de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene bør være billige og gode møteplasser for barn og ungdom.

Stimulere til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt

Gjennom tilskuddsordningen Frifond gis det tilskudd til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt. I 2004 var BFDs andel av Frifond-ordningen på 77,8 mill. kroner. 22 mill. kroner ble bevilget over BFDs budsjett, mens det resterende beløp på 55,8 mill. kroner ble tilført gjennom fordeling av midler fra spilloverskuddet. BFDs andel av Frifond-ordningen forvaltes av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Den framtidige organiseringen av Frifond ble drøftet i St.meld. nr. 48 (2002-2003). Meldingen ble behandlet av Stortinget høsten 2004. Fra 2005 ble bevilgningene til Frifond samlet i Kultur- og kirkedepartementet.

Det er også gitt støtte til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt gjennom andre av departementets tilskuddsordninger og satsinger, bl.a. tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn. Departementet har òg gitt midler til Idébanken, en støtteordning for flerkulturelle aktiviteter for barn og ungdom, som forvaltes av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom ordningen er det gitt støtte til en rekke lokale aktiviteter.

Motivere lokale og sentrale myndigheter til å øke barn og ungdoms medvirkning og innflytelse i samfunnet

Departementet har gjennom ulike støtteordninger og arrangement stimulert kommunene til å øke barn og ungdoms medvirkning og innflytelse i samfunnet. På den årlige barne- og ungdomskonferansen for kommunesektoren vies temaet mye oppmerksomhet, og den kommunen som kåres til årets barne- og ungdomskommune må være spesielt god på å gi barn og ungdom reell innflytelse. Det er og gitt støtte til prosjektet «Ungdom, IKT og lokaldemokrati» som ser på hvordan ungdom kan være med å utvikle kanaler for innflytelse ved bruk av ny teknologi.

Sikre barn og ungdoms rettigheter og interesser på informasjons- og medieområdet

BFD deltar i arbeidet med eNorge for å ivareta barn og unges behov og interesser i utviklingen av informasjonssamfunnet. BFD har styrket arbeidet med informasjon til ungdom. Bufdir har, med midler fra departementet, utviklet ung.no, en nettportal for offentlig informasjon rettet mot ungdom. Nettportalen dekker et bredt spekter av tema og når ut til et stigende antall brukere. Se nærmere omtale under kap. 858 Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

Oppfølging av BFDs tiltaksplan Barn, unge og Internett ble videreført. Planen har som mål å bidra til at barn, unge og familier får relevant informasjon slik at de kan benytte Internett på en trygg måte. Gjennom planen samarbeides det med KRIPOS og Redd Barna om bekjempelse av overgrepsbilder av barn, barnepornografi og tiltak som kan forebygge at barn kommer i kontakt med overgripere gjennom Internett. Planen er en integrert del av det internasjonale prosjektet Safety, Awareness, Facts and Tools, SAFT. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet, nasjonalt og internasjonalt, og har utviklet gode nettsider til hjelp for barn, ungdom, foreldre og skoleverket for trygg og fornuftig nettbruk. Arbeidet med dette prosjektet inngår i EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internett hvor BFD deltar sammen med berørte departementer.

BFD har fulgt utviklingen på dataspillområdet gjennom støtte til forskningsarbeid og ved å følge bransjens egne initiativ i forhold til regulering og forbrukerinformasjon knyttet til omsetning av dataspill.

Styrke det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomsområdet

Delta i utviklingen av internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet

Departementet har deltatt aktivt i det nordiske samarbeidet på barne- og ungdomsområdet og fulgt opp Nordisk Ministerråd sin handlingsplan Norden i et nytt årtusen – tverrsektoriell handlingsplan for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001 – 2005.

BFD har ansvaret for Norges deltakelse i EU programmet UNG i Europa som gjennomføres i perioden 2000-2006. Bufdir har ansvaret for den praktiske gjennomføringen, og forvalter EU-midler til de desentraliserte delene av programmet (se Resultatrapport under kap. 859 UNG i Europa). Europakommisjonen fremmet i juli 2004 forslag til nytt ungdomsprogram for perioden 2007-2013. Forslaget er til behandling i EUs besluttende organer. Departementet vil fremme norske synspunkter på forslaget gjennom EFTA.

Departementet har deltatt i arbeidet til Europarådets styringskomité for ungdomsspørsmål, og bidratt til Ministerkomiteens arbeid med å gjennomføre målsettingene og prioriteringene for Europarådets arbeid med ungdomspolitiske spørsmål. BFD har bidratt til det norske programmet for formannskapet i Ministerkomiteen (mai-november 2004). Europarådet foretok i 2003 en vurdering av norsk ungdomspolitikk som ble presentert på en offentlig høring i Oslo i januar 2004 og ble diskutert i Europarådets styringskomité (CDEJ) i februar 2004.

Utvikle det regionale samarbeidet i nærområdene og det bilaterale samarbeidet med europeiske land på barne- og ungdomsområdet

Norge har formannskapet i Barentsrådet fra oktober 2003 til november 2005. Det innebærer at BFD har formannskapet i arbeidsgruppen for ungdomspolitisk samarbeid. Arbeidsgruppen har etablert et informasjons- og veiledningskontor i Murmansk. Kontoret er finansiert av Finland, Sverige, Russland og Norge i fellesskap og skal bistå enkeltpersoner, ungdomsgrupper, organisasjoner og lokale myndigheter for å fremme multilateralt samarbeid i regionen. BFD har satt av 1 mill. kroner årlig som støtte til slike aktiviteter. Midlene forvaltes av Barentssekretariatet i Kirkenes.

Det er etablert en arbeidsgruppe under Østersjørådet for å utvikle det ungdomspolitiske samarbeidet i regionen. Medlemslandene i Østersjørådet finansierer i fellesskap informasjonssekretariatet i Kiel, Tyskland. Det ble gjennomført en ekstern evaluering av Østersjøsamarbeidet på ungdomsområdet som vil danne grunnlag for beslutninger i 2005 om hvordan det framtidige samarbeidet skal gjennomføres.

Tilstandsvurdering

Samspill om en helhetlig barne- og ungdomspolitikk

For å sikre barn og ungdom gode tilbud og tjenester er det nødvendig med samspill og samarbeid mellom alle som har ansvar for barns og ungdoms oppvekstmiljø, og med barn og ungdom selv. St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge legger opp til et helhetlig arbeid for å styrke oppvekstmiljøet. Et hovedperspektiv er barn og ungdom som ressurs. Et annet viktig perspektiv er styrking av foreldreansvaret. I meldingen fremheves betydningen av styrket koordinering av innsatsen for barn og ungdom både på statlig og på lokalt nivå. Økt samspill og samarbeid med barn og ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner er av særlig betydning. Dette stiller både lokale og sentrale myndigheter overfor nye utfordringer.

Engasjement, deltakelse og innflytelse

Barn og unge har, bl.a. gjennom FNs barnekonvensjon, rett til å si sin mening og å bli hørt i alle saker som angår dem. Likevel er det langt fram til at alle nytter de muligheter de har til påvirkning i saker som berører dem. Det er behov for kontinuerlig søkelys på, og informasjon om, de rettighetene barn og unge har til innflytelse på sitt hverdagsliv og på samfunnsutviklingen.

Det er positivt at ca. tre fjerdedeler av landets kommuner har opprettet barne- og ungdomsråd eller lignende innflytelsesorganer for barn og ungdom. Disse kommunale organene fungerer imidlertid svært ulikt og kan også være ute av drift i perioder. Det er en utfordring å sikre informasjon mellom kommunen, innflytelsesorgan og bredden av barn og unge. Det er behov for rådgivning, opplæring og idé- og erfaringsutveksling, bl.a. gjennom nettverk. Det er også behov for å bevisstgjøre at barn og unge bør høres på egne arenaer og at det kan brukes en rekke metoder for å innhente synspunkter slik at flest mulig barn og unge får anledning til å komme med innspill. Både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner har utfordringer i arbeidet med å tilrettelegge for økt innflytelse fra barn og ungdom. Barn og ungdom som deltar i kommunale plan- og beslutningsprosesser har behov for veiledning, oppfølging og tilbakemelding.

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige i arbeidet med å fremme barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnet. Deltakelse bidrar til skolering og lederrekruttering og stimulerer til engasjement og medansvar. Gjennom organisasjonene har barn og ungdom en kanal for meningsytringer til myndigheter på alle nivå.

Likeverd og like muligheter for alle barn og unge

De aller fleste barn og unge har gode oppvekstvilkår, de vokser opp i trygge omgivelser og under gode økonomiske kår. Dette gjelder imidlertid ikke alle. For noen preges hverdagen av dårlige levekår og problemer som gjør at de ikke har like gode muligheter som flertallet. Samfunnet har klare utfordringer når det gjelder å bedre oppvekstvilkårene for barn og unge som strir med problemer.

Blant innvandrere og deres etterkommere finner man noen av de mest utdanningsorienterte og skoleflinke, og den mest lovlydige ungdommen, samtidig som en også kan finne det motsatte. Det er en utfordring å skape holdningsendringer i samfunnet som gir barn og ungdom med innvandrerbakgrunn samme muligheter som andre til å være aktive deltakere og bruke sine ressurser. Selv om det går bra med de fleste, er det enkelte barn, ungdom og familier med innvandrerbakgrunn som har problemer knyttet til inkludering og deltakelse i det norske samfunnet. Statistikk viser at familier med innvandrerbakgrunn i større grad berøres av fattigdomsproblemer enn gjennomsnittsbefolkningen. Barn og ungdom er spesielt sårbare i denne situasjonen. Enkelte kjenner seg lite igjen i majoritetssamfunnets definisjon av å være norsk og kan oppleve diskriminering og utestengning, samtidig som negative oppslag i media kan være med på å stemple barn og ungdom med utgangspunkt i etnisitet. Enkelte barn behersker norsk dårlig ved skolestart, og noen har vanskeligheter med å gjennomføre grunnskolen. Enkelte opplever både en generasjonskonflikt og en konflikt mellom verdier og normer som foreldrene formidler hjemme og de som gjelder i det norske samfunnet for øvrig.

Norge er ikke bare et flerkulturelt, men også et flerreligiøst samfunn. I Norge finnes det trossamfunn som praktiserer en oppdragelse som kan innebære isolering og sterk sosial kontroll. Det er viktig å motvirke at ulik kulturell og religiøs tilhørighet hemmer deltakelse og integrering i samfunnet, som igjen kan innebære brudd på barn og unges rettigheter.

Samiske barn og unge har, som en del av sin urbefolkningsstatus, rett til sammen med andre å nyte godt av sin kultur og bruke sitt eget språk. I kommunene er det varierende bevissthet om samiske barn og unges behov og interesser og ivaretakelse av disse i utformingen av kommunale tilbud. Barn og unge med samisk bakgrunn vil i ulik grad føle tilknytning til det samiske samfunnet. Denne variasjonen bestemmes av mange faktorer. Oppdragelse fra foreldre og slekt står sentralt, samtidig som lokalsamfunnets verdier er av betydning.

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne møter flere og større barrierer på en rekke livsarenaer enn andre. Erfaringer viser at ungdom med nedsatt funksjonsevne i langt mindre grad enn sine jevnaldrende deltar i fritidsaktiviteter. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne står i fare for å bli vurdert som mindre selvstendige enn de er på grunn av sine hjelpebehov. Dette kan hemme en naturlig utvikling både i barneårene og i overgangen til voksenlivet. Det er av betydning at foreldre til barn og unge med nedsatt funksjonsevne får avlastning og støtte. Det er også viktig å spørre barn og unge med nedsatt funksjonsevne selv, og høre på deres råd når det gjelder innsats og arbeid som kan bedre deres situasjon.

Jenter og gutter har like rettigheter og muligheter på de fleste områder, men gjør forskjellige valg bl.a. når det gjelder utdanning og arbeid. Også når det gjelder deltakelse i fritidsaktiviteter og forholdet til venner og foreldre finner vi kjønnsforskjeller. Både gutters og jenters behov må ivaretas ved utforming av den lokale barne- og ungdomspolitikken.

Oppvekst- og levekår i de største byene og i distriktene

Selv om de aller fleste barn og unge klarer seg bra, er andelen som rammes av dårlige oppvekst- og levekår høyere i storbyene enn tallene på landsbasis. Levekårsproblemene kan være knyttet til kriminalitet og utrygghet, sosial isolasjon og ensomhet, fattigdom, arbeidsløshet og svak tilknytning til arbeidsmarkedet, dårlige bomiljøer og trafikkproblemer. Det er av betydning at det fins ordninger som knytter barn og unge som står utenfor til fellesskapet. Gode møteplasser og alternative mestringsarenaer er viktig. Sårbare grupper av barn og unge som raskt følges opp, som sikres et positivt livsløp og en positiv levekårsutvikling, vil ha bedre muligheter for å stå på egne ben og unngå et varig avhengighetsforhold til det offentlige.

Satsing på barn og unges oppvekstvilkår er en avgjørende faktor for å sikre bosettingen i distriktene. Distriktskommuner bør stimulere til positive opplevelser for barn og ungdom som styrker tilhørighet og skaper et godt oppvekstmiljø, bl.a. gjennom å gi barn og ungdom gode muligheter for deltakelse og innflytelse på utforming av tilbud lokalt. At ungdom får innflytelse kan ha betydning for om de ønsker å etablere seg i kommunen.

Informasjon, medier og kommunikasjon

Barn og ungdom flest bruker daglig Internett, mobiltelefon, ulike nedlastnings- og avspillingsenheter for musikk og ulike dataspill. Teknologien har fått en naturlig plass i fritiden, men også i skolesammenheng spiller teknologi en stadig viktigere rolle. Teknologien gir mange positive muligheter og er nødvendig basiskunnskap i framtidens arbeidsliv. Stadig flere og stadig yngre barn og unge tar ny medieteknologi i bruk.

Ungdom skaper egne mønstre for kommunikasjon. Eksempler er tekstmeldinger og «chatrooms», som i dag er sentrale element i barne- og ungdomskulturen. Ved hjelp av denne teknologien vil store grupper barn og ungdom med felles interesser kunne mobiliseres og utøve innflytelse nesten øyeblikkelig, bl.a. gjennom e-post kampanjer. Sterke kommersielle aktører legger også betydelige føringer på hvordan ungdom bruker teknologien ved at de kan avgi stemmer via Internett og tekstmeldinger. I dag brukes den «elektroniske stemmeurnen» først og fremst i kommersielle sammenhenger, men også offentlige instanser har tatt de positive mulighetene Internett gir i bruk for å høre barn og unges synspunkter i saker som berører dem.

IKT kan også ha uheldige og farlige bruksområder. Kommersielle internettsider rettet mot barn og ungdom tilbyr tjenester som gjør at barn og unge kan legge ut bilder av seg selv. Det fins flere tilfeller hvor voksne utnytter teknologien til å oppnå seksuell kontakt med barn og unge gjennom «chatrooms». Overgrepsbilder av barn, såkalt barnepornografi, er fortsatt et betydelig problem. Slike bilder formidles for en stor del via fildeling i nettverk, men det legges også ut bilder og film alminnelig tilgjengelig på åpne nettsider.

Kommersielle aktører i inn- og utland retter seg også mot barn og unge med tilbud om varer og spill. Pengespill er også en del av dette. Internettbaserte pengespill bidrar til å øke både antallet og tilgjengeligheten av pengespill. Økt tilgjengelighet kan bidra til økt risiko for at barn og unge setter seg i gjeld og utvikler spilleavhengighet.

Kunnskapsutvikling og forskning

Forskning og forskningsrelatert virksomhet er viktig for å utvikle en god barne- og ungdomspolitikk. Forskning skal bidra til å framskaffe kunnskap om hvordan samfunnsendringer påvirker barn og ungdoms oppvekst- og levekår, og gi sikrere grunnlag for politiske og faglige beslutninger.

For å sikre et godt arbeid på barne- og ungdomsområdet er det behov for å styrke barne- og ungdomsforskningen. Dette gjelder særlig forskning som kan gi et bredt bilde av barn og unges helse, livsstil, velferd og levekår, med vekt på beskrivelse av likheter og forskjeller i livssituasjon, hverdagsliv og levekår. Videre er det viktig med et godt statistikkgrunnlag. Det er også av betydning at de som har ansvar i forhold til barn og ungdoms oppvekstmiljø får anledning til å nyttiggjøre seg forskningsresultater.

Internasjonal kontakt og samarbeid

Globalisering og internasjonalisering i verden fører til et økende behov for kunnskap om situasjonen i andre land og erfaring fra samarbeid med folk fra andre kulturer og miljø. Kjennskap til forhold i andre land, kulturelle tradisjoner og religion får en best gjennom direkte erfaringer og opplevelser. Det er derfor viktig at barn og unge får anledning til å delta i det internasjonale samarbeidet og får kjennskap til og forståelse for andre lands kulturelle og sosiale tradisjoner. Dette er kunnskap og erfaring som også kan gi viktige bidrag til utviklingen av det norske samfunnet, ikke minst på det kulturelle området. Når den enkelte får bedre kunnskap om og forståelse av situasjonen i andre land, vil det ofte føre til større toleranse overfor andre kulturer og miljø.

Internasjonalt samarbeid er også viktig i utformingen av den offentlige barne- og ungdomspolitikken. I en globalisert verden møter offentlige myndigheter i ulike land ofte de samme problemstillinger og utfordringer. Samarbeid om forskning, utdanningspolitikk og metodeutvikling i arbeid rettet mot barn og unge er områder der norske myndigheter deltar aktivt i internasjonale fora.

Mål og strategier

For 2006 prioriteres følgende mål:

Bedre oppvekstmiljø og levekår gjennom en helhetlig barne- og ungdomspolitikk

Sikre samordningen av departementenes politikk på barne- og ungdomsområdet og bidra til samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter og med frivillig sektor

BFD vil bidra til at samarbeidet mellom departementer om planlegging og gjennomføring av en helhetlig barne- og ungdomspolitikk videreutvikles og tydeliggjøres. Oppfølging av St.meld. nr. 39 (2001-2001) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge står sentralt. Samarbeidet gjennom statssekretærutvalget for barne- og ungdomsspørsmål videreføres. Samordning og koordinering av barne- og ungdomspolitikken er viktige stikkord for utvalgets arbeid. Det tverrdepartementale samarbeidet med utarbeidelse av den årlige publikasjonen «Satsing på barn og ungdom» videreføres. Publikasjonen gir oppdatert oversikt over departementenes innsatsområder og støtteordninger og distribueres bredt til kommuner, fylker, frivillige organisasjoner mv.

Kontakten med regionale og lokale myndigheter vil bli ivaretatt gjennom støtte til lokalt arbeid, erfaringsspredning, konferanser og informasjonsarbeid. Kåringen av årets barne- og ungdomskommune, samt gjennomføring av en årlig konferanse for kommunesektoren om barne- og ungdomspolitikk, videreføres. I tillegg til denne faste konferansen vil dialogen med kommunesektoren bli ivaretatt gjennom andre konferanser, samlinger og møter om barne- og ungdomspolitikk rettet mot fagfolk, politikere, foreldre, frivillige organisasjoner og barne- og ungdomsmiljøene.

BFD vil stimulere til økt dialog og samspill mellom myndighetene og frivillig sektor. Det vil bli lagt opp til kontakt med ungdomsmiljøene gjennom systematisk kontakt med frivillige organisasjoner og -grupper, bl.a. gjennom høringer og møter. Kontakt med forskningsmiljø omkring frivillighet og ungdoms deltakelse vil også bli vektlagt. Kommunene vil bli oppfordret til å styrke samspillet med barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor, bl.a. gjennom departementets tilskuddsordninger rettet mot ungdom i større bysamfunn og i distriktskommuner.

Arbeidet med å videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet videreføres. Programmet startet høsten 1998 og har som mål å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Arbeidet retter seg mot å bedre oppvekstmiljøet som helhet, øke barn og ungdoms deltakelse og innflytelse, samt styrke innsatsen mot vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme i barne- og ungdomsmiljøene. Ti nye kommuner er valg ut til å delta i programmet i tre-års perioden 2005-2007. Disse er Alta, Høyanger, Karmøy, Kragerø, Kristiansund, Røros, Rælingen, Vestre-Toten, Vågan og Ål. I 2006 vil det bli lagt vekt på å følge opp arbeidet i kommunene og stimulere til dialog og erfaringsutveksling, også overfor kommuner som ikke er med i utviklingsprogrammet.

Økt kompetanse om og bruk av FNs konvensjon om barnets rettigheter

Det er et mål å styrke kunnskapen om FNs barnekonvensjon og gjøre den til et aktivt redskap i barne- og ungdomspolitikken, både på statlig og kommunalt nivå. Det vil bli tatt initiativ til opplæring av aktuelle statlige etater og instanser. Videre vil det bli satt i gang en uavhengig utredning for å belyse hvorvidt praktiseringen av barnekonvensjonen på relevante områder tilfredsstiller konvensjonens og lovverkets krav. Det vil også bli jobbet med å informere barn og unge om barnekonvensjonen og de rettigheter den gir.

BFD ga i 2005 økonomisk støtte til UNICEF-Norge som i samarbeid med produksjonsselskapet Fabelaktiv vil produsere en serie barneprogram om barnekonvensjonen. Målet er gjennom interaktiv satsing å øke barns forståelse for sin egen og andre barns situasjon i verden. Programmene vil bli sendt på NRK i 2006. Det tas sikte på at innslagene også skal brukes i undervisningsopplegg for skolene.

I mai 2005 ble norske myndigheter eksaminert av FNs barnekomité på grunnlag av Norges tredje rapport til komiteen om oppfølging av konvensjonen. Komiteen ga i juni 2005 sine konkluderende merknader. Ikke på noe punkt så komiteen at Norge brøt barnekonvensjonen. De konkluderende merknadene vil bli oversatt til norsk, og distribuert til statlige etater, kommuner og fylkeskommuner, undervisningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner mv. BFD vil som koordinerende departement ha løpende kontakt med andre departement om oppfølgingen av komiteens anbefalinger.

Innsats mot vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøene

Innsatsen for å bekjempe vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøene vil fortsatt bli prioritert. Regjeringens handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet «Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet (2005 – 2008)» vil bli fulgt opp (se også omtale av behandlingsmetoder i forhold til vold, mobbing, rus og kriminalitet under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet). Gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn vil det fortsatt bli gitt støtte til tiltak og utviklingsarbeid som har som mål å hindre marginalisering og motvirke negative trekk i ungdomsmiljøene.

Innsatsen mot mobbing på fritidsområdet vil videreføres gjennom «Manifest mot mobbing 2005-2007». BFD vil støtte opp om innsatsen mot mobbing i fritidssektoren i samarbeid med frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber.

Det vil bli støttet opp om flerkulturelle barne- og ungdomsaktiviteter i regi av organisasjoner og grupper, bl.a. gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og gjennom støtteordningen Idébanken.

Videreføre satsingene rettet mot ungdom i større bysamfunn og i distriktskommuner

Regjeringen vil både føre en aktiv og positiv storbypolitikk og styrke regionalpolitikken for å sikre bosettingen, verdiskapningen og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.

Tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn vil i 2006 omfatte 23 bykommuner og 7 prioriterte bydeler i Oslo. Den spesielle satsingen i de fire største byene; Oslo, Bergen, ­Trondheim og Stavanger videreføres. Målet med tilskuddsordningen er å bidra til å bedre oppvekst- og levekårene og utjevne levekårsforskjeller i større bysamfunn. Målgruppe er barn og unge, og særlig ungdom i alderen 12-25 år med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer. Bydeler, frivillige organisasjoner, ungdomsgrupper, offentlige og private etater eller institusjoner kan søke om tilskudd. Bevilgningen kan også benyttes til strakstiltak for å løse oppgaver og problemer av akutt karakter i ungdomsmiljøene og til utviklingsarbeid. Departementet kan ta initiativ til å støtte enkelte prioriterte områder.

BFD vil bidra til økt samordning av innsatsen overfor utsatte barn og unge i større bysamfunn. Samarbeidet gjennom den tverrdepartementale arbeidsgruppen på storbyområdet videreføres og det vil i 2006 avholdes en konferanse for storbyene. Det vil også bli stimulert til samarbeid mellom de større byene og omlandskommunen for å løse felles utfordringer på ungdomsområdet.

Gjennom «Handlingsprogram Oslo indre øst» vil BFD fortsatt bidra til styrking og bedring av barn og ungdoms oppvekstvilkår.

Støtte til lokale ungdomssatsinger på kultur- og fritidsområdet i distriktskommuner videreføres. Målet er å gi ungdom flere og bedre muligheter til egne aktiviteter, styrket innflytelse og å gi ungdom tro på en framtid lokalt. BFD er opptatt av at kommunene legger opp til et helhetlig arbeid for å styrke ungdomsmiljøet gjennom samspill mellom ungdom og kommunale myndigheter. Kommunen må føre en aktiv dialog med ungdom om hvordan arbeidet skal legges opp, og det skal tas hensyn til både jenters og gutters interesser.

Arbeide for likeverd og like muligheter for barn, unge og familier

I arbeidet med å sikre alle barn og unge likeverdige muligheter er det behov for en særlig innsats rettet mot enkelte grupper av barn og unge.

Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn er en prioritert målgruppe i departementets arbeid med å sikre gode oppvekst- og levekår. Virkemidlene ligger innen barnevernet, i tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og gjennom bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid. Tiltak overfor enslige mindreårige asylsøkere vil bli videreført (se nærmere omtale i kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet). Departementet arbeider med å utvikle en samlet strategi for barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn. Arbeidet skal danne grunnlag for videre innsats og avklare hva som fungerer/ikke fungerer for målgruppen. Fra 2005 har BFD etablert en ny årlig pris til voksne med innvandrerbakgrunn som har gjort en særlig innsats for barn og unge.

Det er et mål å oppnå dialog mellom storsamfunnet og isolerte trossamfunn for å sikre barns rett til tanke-, tros- og ytringsfrihet. Det vil bli satt i gang forskning om barns oppvekst i ulike religiøse minoritetsgrupper gjennom et samarbeid mellom BFD, Kirke- og kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, jf. St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse.

Departementet vil fortsatt samarbeide med Sametinget om å fremme utviklingen av tilbud i kommunene som styrker samisk identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet.

Arbeid for å bedre situasjonen for barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne og deres familier vil bli fulgt opp gjennom driftstilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom, tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og støtte til samlivstiltak for foreldre med funksjonshemmede barn. Det vil bli stimulert til at barne- og ungdomsgrupper for barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne aktivt benytter ulike tilskuddsordninger, som Frifond og Idébanken.

Det er et viktig mål å sikre likeverd og like muligheter for jenter og gutter. Dette vil bli fulgt opp bl.a. gjennom departementets ulike støtteordninger og gjennom kontakt og dialog med ungdomsmiljøene.

Innsats mot fattigdom blant barn, unge og familier

Regjeringen vil bidra til at barn og unge i områder med store levekårsproblemer kan delta på lik linje med andre, og vil motvirke marginalisering, sosial isolasjon og reproduksjon av fattigdom. Innsatsen rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn styrkes. Det vil bli gitt støtte til ferie- og fritidsaktiviteter rettet mot barn, unge og familier, til tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning og til utviklingsarbeid rettet mot spesielt sårbare grupper, for eksempel barn av innsatte, barn av rusmisbrukere, barn av psykisk syke og unge lovbrytere. Arbeidet må sees i sammenheng med tiltak rettet mot familier og deres barn gjennom barnevernet (jf. kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet).

Bidra til forskning, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

BFD ser det som viktig å stimulere til forskning, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling som ledd i arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår. Det vil fortsatt bli gitt støtte til barne- og ungdomsforskning, og departementet har et nært samarbeid med Norges ­forskningsråd på dette området. Videre vil det bli gitt støtte til statistikk, forsøks- og utviklingsarbeid som kan bidra til videreutvikling av barne- og ungdomsarbeidet. Arbeidet med erfaringsformidling gjennom konferanser, rapporter og annen informasjon for å styrke kompetanseoppbyggingen på barne- og ungdomsområdet vil fortsette.

Styrke barn og ungdoms deltakelse og innflytelse

Støtte barn og ungdoms deltakelse og engasjement i frivillige barne- og ungdoms­organisasjoner

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører i barne- og ungdomspolitikken, og BFD støtter organisasjonenes lokale, nasjonale og internasjonale arbeid. Støtten er et viktig virkemiddel for å sikre barn og unges deltakelse og engasjement. Målet er å bidra til et levende og mangfoldig organisasjonsliv for og med barn og unge.

Det fins ulike tilskuddsordninger rettet mot barne- og ungdomsorganisasjonenes sentralledd; grunnstøtte til nasjonalt og internasjonalt arbeid og etablerings- og uttrappingstilskudd (jf. Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner av 16. desember 2002, med endringer av 24. juni 2005). Målet med etableringstilskuddet er å gi nye organisasjoner en mulighet til å komme inn i støtteordningen. Departementet vil følge utviklingen for de små organisasjonene, herunder minoritetsorganisasjoner, og styrke dette arbeidet gjennom kontakt og dialog med ungdomsmiljøene. Endringer av forskriften består bl.a. i at overgangsordningen har blitt forlenget til og med tilskudds­året 2007. Det er også foretatt en justering for å tilrettelegge for at organisasjoner som mottar etableringsstøtte skal få fullt innpass i støtteordningen. Regelverket har også blitt forenklet med hensyn til krav om dokumentasjon.

BFD vil fortsette samarbeidet og dialogen med ulike departementer og organisasjonsmiljø om politikkutvikling, deltakelse og engasjement knyttet til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Kontakten og dialogen med frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner vil fortsette gjennom regelmessige kontaktmøter og den årlige konferansen rettet mot barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper.

Bl.a. som en oppfølging av evalueringen av statlige tilskuddsordninger rettet mot frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner nedsatte regjeringen høsten 2005 et offentlig utvalg som skal vurdere den statlige støttepolitikken til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Utvalget skal vurdere prinsipielle spørsmål omkring de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes betydning i samfunnet, og utrede og komme med forslag til hvordan statlige myndigheter kan sikre best mulige rammevilkår for å fremme utvikling av og vekst i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene innenfor dagens ressursbruk. Utvalget skal avlevere sin utredning innen 30. juni 2006.

Stimulere til frivillig barne- og ungdomsarbeid

Frivillig barne- og ungdomsarbeidet lokalt er viktig for å sikre gode, trygge og inkluderende nærmiljøer for alle barn og unge. BFD vil gjennom ulike tilskuddsordninger og satsinger bidra til å styrke det frivillige barne- og ungdomsarbeidet lokalt.

Det gis støtte til frivillig barne- og ungdomsarbeid gjennom flere av BFDs tilskuddsordninger og satsinger, bl.a. tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet. Et viktig mål her er å sikre godt samspill mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor. Videre gis det støtte til flerkulturelle aktiviteter i regi av organisasjoner og grupper lokalt gjennom tilskuddsordningen Idébanken. Arbeidet videreføres i 2006.

Arbeide for å gi barn og ungdom mer innflytelse i hverdagen og bredere deltakelse i plan- og beslutningsprosesser

En utfordring fremover er å stimulere til en bredere medvirkning fra barn og ungdom. Det bør legges bedre til rette for at ulike grupper av barn og unge får mulighet til deltakelse i plan- og beslutningsprosesser i kommunene på ulike arenaer.

Departementet vil bidra til ide- og erfaringsutveksling gjennom kåring av Årets barne- og ungdomskommune og ved at temaet drøftes på konferanser. Det vil bli stimulert til ide- og erfaringsutveksling gjennom lokale og regionale nettverk og samarbeid med kontaktpersoner i fylkene slik at disse kan veilede kommunene. Videre vil det bli støttet opp om metodeutvikling og utviklingsarbeid som andre kommuner kan lære av og bli inspirert av.

Ny teknologi gir barn og ungdom økte muligheter for deltakelse og innflytelse. Departementet vil stimulere til kunnskapsutvikling og praktiske eksempler på bruk av ny teknologi i deltakelses- og medvirkningsarbeidet, bl.a. gjennom støtte til utviklingsprosjektet «Ungdom, IKT og lokaldemokrati».

Bidra til å sikre barn og ungdoms rettigheter og interesser på informasjons- og medieområdet

En helhetlig og sektoruavhengig informasjonstilgang for barn og ungdom er avgjørende for at barn og unge skal kunne kjenne sine rettigheter og plikter. Offentlig informasjon særlig tilrettelagt for barn og unge er viktig grunnlagsinformasjon for at barn og unge skal kunne bruke de valgmuligheter som tilbys. Ny teknologi gir også kommunikasjonsmuligheter som bør benyttes til beste for barn og ungdom i deres kontaktbehov i forhold til offentlige virksomheter. Nettstedet ung.no, som er regjeringens helhetlige informasjonsside rettet mot barn og unge, drives av Bufdir. Ung.no har en svært god utvikling i forhold til antall brukere og vil bli videreutviklet.

Det er et stort behov for å gi barn, ungdom, foreldre og andre voksne som har ansvar for nettbruk opplæring, informasjon og verktøy for å sikre trygg Internettbruk. Departementet vil videreføre arbeidet med tiltaksplanen «Barn, unge og Internett» knyttet til SAFT-portalen (www.saftonline.no). SAFT-portalen ble opprettet som en del av EU-prosjektet Safety, Awareness, Facts and Tools (SAFT) hvor Norge, Sverige, Danmark, Island og Irland deltok. Portalen inneholder informasjon, tips og verktøy som skal bidra til å bevisstgjøre barn og unge og foreldre i forhold til trygg bruk av Internett.

Internasjonalt samarbeid er viktig for å utvikle kunnskap og virkemidler for trygg internettbruk. Fortsatt deltakelse i EU-programmene for sikker Internettbruk vil derfor bli prioritert. Mulighetene ny teknologi gir er en kontinuerlig utfordring i forhold til behov for lov- og regelverk på området. Samarbeid mellom berørte departementer og gjennom internasjonale fora er viktig for å oppnå resultater.

Merkeordningen for dataspill (PEGI) synes å fungere godt i forhold til alders- og innholdsklassifisering. Hvordan forhandlerleddet i Norge praktiserer omsetningen i forhold til aldersmerkingen av spillene vil være avgjørende for om ordningen fungerer etter hensikten. I samarbeid med berørte departementer vil BFD vurdere om merkeordningen bør suppleres med andre tiltak.

Videreutvikle det internasjonale samarbeidet på det barne- og ungdomspolitiske området

Bidra til utviklingen av det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomsområdet

EØS-avtalen gir gode muligheter til å delta i utviklingen av ungdomspolitiske tiltak i EU.

Programmet UNG i Europa som løper fram til 31. desember 2006, gir ungdom i Norge anledning til økt deltakelse i internasjonalt samarbeid. Europakommisjonen la i juli 2004 fram forslag om et nytt ungdomsprogram for perioden 2007-2013. Departementet har gjennom EFTA, det nordiske samarbeidet og samarbeidet med andre medlemsland i EU, fremmet norske synspunkter på programforslaget. Europakommisjonens Hvitbok fra 2001, om framtidig ungdomspolitisk samarbeid i EU, legger opp til et utvidet samarbeid på det ungdomspolitiske området. Norge vil, innenfor rammen av EØS-avtalen, bidra i oppfølgingen av Hvitboka. Ungdoms deltakelse og innflytelse, samt ungdomsinformasjon og bedre kunnskap om ungdom vil bli prioritert.

Europarådet, hvor 48 europeiske land deltar, er et viktig samarbeidsforum på det ungdomspolitiske området. Departementet vil prioritere arbeidet i Europarådet og delta i videre utvikling av det ungdomspolitiske samarbeidet. Europarådets toppmøte i Warszawa i mai 2005 vedtok en handlingsplan for organisasjonens videre arbeid. Det barne- og ungdomspolitiske området ble spesielt understreket. Departementet vil bidra til oppfølgingen av vedtakene som ble gjort på toppmøtet. Likeledes vil departementet bidra til oppfølgingen av Europarådets konferanse for statsråder med ansvar for ungdomspolitikk, som ble avholdt i Ungarn i september 2005.

Utvikle samarbeidet i Norden, samarbeidet med nærområdene og det bilaterale samarbeidet med andre land på barne- og ungdomsområdet

BFD vil delta aktivt i det nordiske samarbeidet på barne- og ungdomsområdet, bl.a. gjennom deltakelse i Nordisk Ungdomskomité (NUK). Implementering av den nye handlingsplanen for barne- og ungdomspolitisk samarbeid for 2005–2009, og den nye overordnede strategien for tverrsektoriell innsats for barn og unge i Norden, vil stå sentralt i 2006. I tillegg vil aktiviteter knyttet til det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd 2006 stå sentralt.

BFD vil prioritere utviklingen av det ungdomspolitiske samarbeidet i Barentsregionen i tråd med handlingsplanen vedtatt på Ungdomsministerkonferansen i 2001. Samarbeidet mellom den departementale og regionale arbeidsgruppen for ungdomspolitiske spørsmål videreføres. Det vil bli avsatt midler til multilaterale prosjekt og aktiviteter for barn og ungdom i Barentsregionen. Midlene forvaltes av Barentssekretariatet i Kirkenes. Russland, Sverige, Finland og Norge har i fellesskap etablert en ungdomskoordinatorfunksjon i Murmansk som skal gi informasjon, råd og veiledning til ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper som ønsker å etablere samarbeidstiltak i regionen. Norge har formannskapet i Barentsrådet fram til november 2005 da Finland overtar.

Departementet vil også bidra til å styrke det ungdomspolitiske samarbeidet i Østersjøregionen, i tråd med retningslinjer vedtatt på Ungdomsministerkonferansen i Vilnius i 2002. Samarbeidet vil bli videreført på grunnlag av evalueringen av samarbeidet som ble foretatt i 2005.

Departementet har fornyet og utvidet samarbeidsavtalen med Litauen på det barne- og ungdomspolitiske området for perioden fram til utgangen av 2007.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er ansvarlig for å styre, koordinere og utvikle Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Det gjelder både faglig og administrativt.

Bufetat består av direktoratet, som er lokalisert i Oslo, og fem regionkontorer. Regionkontorene har underliggende utøvende virksomheter innenfor barnevern og familievern. Regionkontorene behandler også søknader om forhåndssamtykke om utenlandsadopsjon og søknad om innenlandsadopsjon. Bufetat hadde 3 759 tilsatte (3 244 årsverk) per 1. mars 2005. I 2005 er etatens samlede ressurser fordelt med ca. 89 prosent til barnevern, ca. 7,5 prosent til familievern og ca. 3,5 prosent til drift av direktoratet.

Etatens virksomhet innenfor henholdsvis familievernområdet og barnevernområdet er beskrevet under kap. 842 og 855. I tillegg omtales barnevernet mer generelt under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet. Bufdir hadde 104 tilsatte (99 årsverk) per 1. mars 2005. I tillegg til å ivareta en styrende og koordinerende funksjon ovenfor regionkontorene i etaten, forestår Bufdir saksbehandling på områder som tidligere sorterte under Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) og Statens barnevern og familievern (SBF). Direktoratet behandler også klager på enkelte saksfelt der regionene i Bufetat står for behandlingen i førsteinstans, som for eksempel på adopsjonsområdet og i godkjenningene av private institusjoner.

I tillegg til driftsbevilgningen over kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter direktoratet flere tilskuddsordninger og deler av tilskuddsordninger, hvorav tilskudd til krisesentrene over kap. 840 Krisetiltak og adopsjonsstøtte over kap. 852 Adopsjonsstøtte er de største. For en fullstendig oversikt over etatens ansvarsområder, se også kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning, kap. 840 Krisetiltak, kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning, kap. 842 Familievern, kap. 852 Adopsjonsstøtte, kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet, kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, kap. 857 Barne- og ungdomstiltak og kap. 859 UNG i Europa som alle innbefatter tilskuddsordninger eller driftsbevilgninger som etaten forvalter delvis eller i sin helhet. Direktoratets drift og forvaltning av tilskuddsordninger beskrives under dette kapittelet.

Resultatrapport 2004

Kapittelet dekket ved inngangen til året bare aktiviteten i BUFA, men ved sammenslåingen mellom BUFA og SBF 1. juli 2004 dekker kapittelet aktiviteten i Bufdir.

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for BUFA.

Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjon

Adopsjonsvirksomheten skal gjennomføres på en kvalitetsmessig god måte i samsvar med lov om adopsjon og internasjonale konvensjoner

Fra 1. januar 2004 ble arbeidet med adopsjonssakene omorganisert ved at ansvaret for behandling av søknader om adopsjon i første instans ble overført til SBFs fem regionkontor.

Regionene i Bufetat mottok til sammen 773 søknader om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet. Bufetat har i 2004 innvilget 448 søknader, mens 11 søknader eller 2,3 prosent ble avslått. I tillegg behandlet Bufdir (og tidligere BUFA 274 søknader om forhåndssamtykke i 2004 som førsteinstans. Dette er saker som var kommet inn til BUFA før ny organisering ble iverksatt 1. januar 2004.

Bufetat mottok 232 søknader om stebarnsadopsjon. Saksbehandlingen av disse søknadene kan være tidkrevende, fordi det må innhentes uttalelse fra den andre av barnets biologiske foreldre, og som alltid er part i en stebarnsadopsjonssak.

Høy kompetanse og kvalitet i arbeidet med adopsjonssaker

Det er lagt vekt på å legge til rette for kompetanseoverføring til regionkontorene, samt sikre at regionkontorene etablerer så lik praksis som mulig i søknadsbehandlingen.

Effektivt tilsyn og kontroll med de godkjente adopsjonsforeningene

Det er tre godkjente adopsjonsforeninger i Norge: Verdens Barn, Adopsjonsforum og InorAdopt. De tre godkjente adopsjonsorganisasjonene har etter egen rapportering formidlet 706 adopsjoner i 2004, mot 714 i 2003.

Tilsynet er utført ved møter og gjennomgang av foreningenes årsrapporter og regnskaper. Kontrollen med adopsjonsforeningenes virksomhet skjer også i forbindelse med registrering av adopsjoner og behandling av søknader om adopsjonsbevilling.

Sikre adopsjonssøkeres interesser

Adopsjonssøkerne skal få en effektiv og kvalifisert behandling av sakene

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forhåndssamtykke til adopsjon av et barn fra utlandet varierer mellom regionene, fra over tre måneder til en behandlingstid innenfor målet på tre måneder. For søknader som gjelder innenlandsadopsjon er gjennomsnittlig saksbehandlingstid høyere. De regionene som har hatt høyest gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt ressursinnsatsen tidlig i 2005.

Bufdir behandler søknader om engangsstøtte, adopsjonsbevilling og registrerer adopsjonssaker. Saksbehandlingstiden ligger i hovedsak under målsettingen på en måned.

Stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar nasjonalt og/eller internasjonalt, og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati

Utføre sekretariatsoppgavene for Fordelingsutvalget som forvalter tilskudd til de landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjonene

Fordelingsutvalget behandlet 66 søknader om nasjonalt driftstilskudd i 2004, hvorav 64 organisasjoner mottok tilskudd. Det ble behandlet 32 søknader om internasjonalt tilskudd, hvorav 31 organisasjoner mottok tilskudd.

Kontrollere grunnlaget i saker vedrørende nasjonal og internasjonal grunnstøtte

Fordelingsutvalget har gjennomført ordinær kontroll av saksgrunnlaget hos 15 organisasjoner med nasjonal grunnstøtte og 15 med internasjonal grunnstøtte. Blant disse er det gjennomført utvidet kontroll med fem av organisasjonene. I tillegg er det gjennomført forutgående kontroll av to organisasjoner.

Sikre og utvikle god veiledning og informasjon til organisasjonene

Fordelingsutvalget har gjennomført veiledningsmøter med alle organisasjonene som også har blitt kontrollert og et informasjonsmøte for nye i organisasjonene. Det er blitt holdt veiledningsmøter med fem organisasjoner som ikke var i ordningen i 2004, noe som resulterte i søknader fra fire av organisasjonene.

Fordelingsutvalget ferdigstilte i mai en brukerveiledning som tar for seg forskriften som ligger til grunn for tilskuddsordningen. Den gir bl.a. praktiske tips og råd om systemer og rutiner for innhenting og oppbevaring av dokumentasjon.

Fordele tilskudd til sammenslutninger av barne- og ungdomsorganisasjoner

Bufdir fordelte nasjonal grunnstøtte til de tre organisasjonene Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Foreningen Ungdom og Fritid (U&F)og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU). Det ble også fordelt internasjonal grunnstøtte til LNU.

Styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet

Sikre barn og unge god informasjonstilgang og gode kommunikasjonsmuligheter om deres rettigheter, muligheter og plikter

Bufdir har ansvaret for å gjennomføre informasjonstiltak og utvikle gode kommunikasjons­kanaler rettet mot barn og unge i Norge. ­Informasjonstiltakene skal sikre barn og unge god informasjonstilgang og gode kommunikasjonsmuligheter om deres rettigheter, muligheter og plikter.

Ungdom mellom 14 og 20 år har tilgang til informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter gjennom nettstedet www.ung.no. På nettstedet fins informasjon om en rekke emner og nyhetssaker som angår ungdom. Informasjonen er lett å finne via et stikkordsregister. Det er mulig å abonnere på nyheter gjennom e-post.

Statistikkverktøy har målt de månedlige besøkene på www.ung.no til mellom 28 000 og 45 000. Det har ikke vært noen endring av betydning gjennom året i antall treff.

Høsten 2004 ble det gjennomført en større evaluering/brukerundersøkelse av ung.no i samarbeid med Universitetet i Oslo. I undersøkelsen så en på hvilket forhold brukerne har til ung.no og hvordan de opplever ung.no som informasjonskilde. Det kom fram at de som besøkte siden var veldig positive til innholdet og ville gjerne bruke siden mer. De som testet ut siden ble positivt overrasket over hvor lett det var å finne informasjonen de lette etter. Ut fra de funnene som ble gjort, fant en at den typiske bruker av nettstedet er ei jente i alderen 15-16 år. Det ble iverksatt flere tiltak som bl.a. nyhetsflak og sporveisinformasjon for å gjøre nettstedet bedre kjent.

Informere om BUFAs utvekslingsprogrammer og nyheter relatert til disse

Informasjon om Bufetats utvekslingsprogrammer og nyheter relatert til disse har i hovedsak skjedd via www.ungieuropa.net, elektroniske nyhetsbrev, vanlige nyhetsbrev, annet papirmateriell og gjennom presentasjoner i ulike sammenhenger.

Våren 2004 ble det gjennomført en brukerundersøkelse av nettstedet www.ungieuropa.net og det trykte nyhetsbrevet. Besøket på nettsidene har økt kraftig i løpet av året til om lag 12 000 besøkende i desember, og det er en økning på 300 prosent i forhold til 2003. Utvekslingsprogrammet ble markedsført i 15 ulike medier rettet mot ungdom.

Europeisk UNGdomsuke ble arrangert i månedsskiftet september/oktober. Uka ble markert 23 ulike steder bl.a. informasjonsmøter, utstillinger og konserter.

Det er rapportert om henvendelser og deltakere i utvekslingsprogrammene under kap. 859 UNG i Europa.

Informere om internasjonale muligheter for ungdom gjennom Eurodesk

Eurodesk er et informasjonsnettverk rettet mot unge fra 10 - 30 år. Oppgaven for nettverket er å besvare spørsmål unge har om internasjonale muligheter. Nettverket kan også bidra med å finne nasjonale og internasjonale støttemuligheter for unge eller grupper av unge som vil arrangere prosjekter i samarbeid med flere land. Direktoratet har drevet en aktiv markedsføring av nettverket.

Aktive organisasjoner på familie- og likestillings­området

Videreføre tilskuddsordning til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Tildelt beløp til Bufdir på kapittel 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. post 70 Tilskudd, var 1,7 mill. kroner. Alle organisasjoner som oppfyller søkerkriteriene har krav på driftstilskudd. Foreningen «Vi som har et barn for lite» fikk driftsstøtte fra post 70 etter særskilte kriterier. Antall søknader og innvilgede søknader går fram av tabellen.

Det ble mottatt tre klager. To ble gitt medhold i direktoratet, en ble oversendt BFD der avslaget ble opprettholdt.

Det var satt av 977 000 kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet over kapittel 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. post 71 Særlige familiepolitiske tiltak, i 2004. Posten dekker driftstilskudd til foreningene Foreningen 2 Foreldre (F2F), Aleneforeldreforeningen (AFFO) og Vi som har et barn for lite. Tildeling skjer etter medlemstall.

Videreføre tilskuddsordning til lokale samlivskurs og samlinger for par

Både i 2003 og 2004 var det satt av 3,1 mill. kroner til lokale samlivstiltak. Tabellen presenterer utviklingen i antall søknader og andelen klager fra 2003 til 2004.

Det ble mottatt 23 klager på vedtak i 2004. Av disse ble 5 omgjort i direktoratet, mens 18 ble oversendt BFD.

God kvalitet og høy rettssikkerhet i BUFAs behandling av saker etter ekteskapslovgivningen

Søknader om ekteskapsattester behandles innen 14 dager

Bufdir har i all hovedsak overholdt saksbehandlingsfristen på 14 dager for behandling av de 116 søknadene om ekteskapsattester i 2004.

Behandling av enkeltsaker etter ekteskapslovgivningen skal normalt behandles innen tre uker

Det kom inn 58 klager på separasjons- og skilsmissevedtak, 14 søknader om vigselsrett fra trossamfunn og en søknad fra livssynssamfunn, 13 klagesaker etter anerkjennelsesloven og en klage etter avslag på søknad om å gifte seg før fylte 18 år. Bufdir har i all hovedsak overholdt saksbehandlingsfristen på tre uker for enkeltsaker.

Gi parter og offentlige instanser informasjon og veiledning

Bufdir har deltatt i opplæringen av folkeregistrene, med kurs i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø, i forbindelse med at folkeregistrene fra oktober 2004 overtok all prøving av ekteskapsvilkårene for personer som ønsker å inngå ekteskap og partnerskap.

Sikre god kvalitet i BUFAs behandling av søknader om billighetserstatning

Sikre at alle dokumenterbare opplysninger er tatt rede på før utredning skrives

Bufdir mottok 145 nye søknader. Til sammenligning kom det 102 søknader i 2003 og 99 søknader i 2002. Økningen antas bl.a. å skyldes medieoppmerksomheten og det politiske engasjement omkring tapernes/vanskeligstilte gruppers situasjon i samfunnet. I 2004 ble 45 ferdigbehandlede saker oversendt til Justissekretariatene. I tillegg har Bufdir fått oppgaven med veiledningstjenesten for tidligere barnehjemsbarn. Det har skjedd en betydelig styrking av bemanningen til behandling i andre halvdel av 2004.

Behandling av billighetserstatningssaker er en tidkrevende prosess som krever grundig søk i kilder fra langt tilbake i tid. Etter at Bufdir har mottatt søknad om billighetserstatning fra Justissekretariatene vil det i de fleste tilfeller være aktuelt å innhente fullmakt fra søkeren til innhenting av opplysninger.

Når Bufdir mottar undertegnet fullmakt fra søker vil neste steg være å innhente opplysninger fra ulike arkiver. Bufdir har engasjert en person til å gå gjennom aktuelle arkiver og nedtegne hvilke type opplysninger som finnes hvor, og som kan være relevant for arbeidet. Dette gir Bufdir anledning til å fremskaffe opplysninger som de tidligere ikke har hatt tilgang til.

Innhenting må noen ganger skje i etapper da informasjon fra et arkiv gir grunnlaget for å tilskrive et annet arkiv. Uansett tar det ofte lang tid før den etterspurte dokumentasjonen er sendt direktoratet. Mange av de kommunale barnevernsarkivene er dårlig organisert, noe som også bidrar til at innhentingen tar tid. I særlige tilfeller opplever direktoratet at kommunen aldri gir tilsvar, til tross for flere påminnelser.

Styrking av oppvekstmiljøet

Videreføre arbeidet med ungdomssatsing i distriktene

Bufdir forvalter tilskudd til ungdomssatsing i distriktene. Små distriktskommuner med stor nedgang i folketallet inviteres til å søke om midler til lokale ungdomssatsinger på kultur- og fritidsområdet gjennom et årlig utlysningsbrev. Formålet er å engasjere ungdom i å skape positiv utvikling lokalt. Initiativet til aktivitetene som det søkes støtte til må komme fra ungdommene selv, og må vises ved at det ligger ved skriftlige planer fra ungdommene. I 2004 var det satt av 2,6 mill. kroner til formålet. Det ble søkt om 5,6 mill. kroner. 62 kommuner var invitert til å søke. 56 av kommunene søkte og 41 kommuner fikk innvilget et tilskudd på inntil 100 000 kroner.

Forberede overtakelse av forvaltningsansvaret av statens barnevern og familievern (SBF)

Gjennomgå BUFAs nåværende organisasjon med sikte på reorganisering av virksomheten, slik at BUFA er bedre rustet til å ivareta nye oppgaver

Samlokalisere BUFA og SBF fra 1. januar 2004

Internadministrative funksjoner skal integreres i/ivaretas av BUFAs administrasjon fra 1. januar 2004

Ved opprettelsen av SBF 1. januar 2004 var det en forutsetning at SBF og BUFA skulle slås sammen fra 1. januar 2005. I samråd med departementet ble sammenslåingen fremskyndet da etatene allerede var samlokalisert fra 1. januar 2004 og det var uhensiktsmessig å opprettholde to organisasjoner. Ved sammenslåingen 1. juli ble den sentrale enheten i etaten opprettet som et direktorat. Sammenslåingen har bidratt til å styrke fagmiljøene innen det administrative fagområdet ved å redusere sårbarheten og sikre en mer effektiv drift.

Innen familieområdet/samliv har sammenslåingen hatt positive effekter ved at det er etablert et større faglig miljø.

For å sikre en god kommunikasjon mellom direktoratet og regionkontorene er det etablert månedlige direktørmøter. Etaten har også etablert faste fagnettverk med deltakere fra fag- og støtteavdelinger i direktoratet og samtlige regionkontorer. Til sammen syv slike nettverk er etablert, med i snitt tre samlinger hver i 2004. Nettverkene er viktige for å sikre felles kultur og praksis i etaten.

Mål og strategier

Direktoratets mål er å utøve en effektiv, målrettet og tydelig faglig og økonomisk styring av etaten i samsvar med overordnende føringer. Direktoratet skal bidra til at etaten når sine mål som er nærmere omtalt under kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet og kap. 842 Familievern og de øvrige kapitlene som omtaler etatens fagområde. For 2006 prioriteres følgende mål:

God faglig og økonomisk styring av direktoratets ansvarsområde

Initiere nødvendige faglige og økonomiske endringsprosesser i virksomheten

Overtakelsen av det fylkeskommunale familievernet og barnevernet var bl.a. begrunnet i et ønske om å skape et mer likeverdig og kvalitativt bedre barnevern med bedre økonomisk kontroll og styring av offentlige midler. Direktoratets hovedoppgave er å legge til rette for at målsettingene i reformen og øvrige mål vedtatt av Stortinget oppfylles så raskt som mulig innenfor de ressursmessige rammer som stilles til disposisjon.

Sikre et likeverdig tiltaksapparat og enhetlig praksis

Da staten overtok ansvaret for den fylkeskommunale delen av barnevernet og for familievernet, eksisterte det i liten grad felles systemer for budsjettering, rapportering og kontroll. Den faglige tilnærmingen og ressursinnsatsen var også svært forskjellig i de ulike fylkene. Selv om det i 2004 og 2005 allerede er utviklet felles systemer på flere områder, gjenstår det fortsatt justeringer og utbedringer før systemene er ferdig utviklet. Det skal arbeides med å videreutvikle etatens økonomihåndbok og med å etablere felles budsjett- og prognosesystem i alle regioner. Videre skal etaten videreutvikle sitt rapporteringssystem slik at det gir godt grunnlag for vurdering av praksis og måloppnåelse på tvers av regioner.

Ressursinnsatsen i barnevernet er ulik fra region til region. Direktoratet har satt i gang et forskningsprosjekt som skal undersøke årsakene til variasjonen. Basert på disse undersøkelsene skal etaten utvikle et mer likeverdig barneverntilbud i hele landet.

Effektiv forvaltning i henhold til rammer og regler for oppgaven og i samsvar med god forvaltningsskikk

Behandling av saker skal ha høy kvalitet

Bufdir har bl.a. sekretariatsansvar for utredning av søknader om billighetserstatning innenfor BFDs ansvarsområder, for behandling av saker under ekteskapslovgivningen og for behandling av adopsjonssøknader i andre instans. Bufdir er sekretariat for Fordelingsutvalget for tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er et absolutt krav at saksbehandlingen skal være i samsvar med regelverket.

Sakene skal behandles innen gitte tidsfrister

Tidsfristene for fordeling og utbetaling av tilskudd og for vedtak i andre forvaltningssaker varierer mellom de ulike ordningene. Det er en målsetting at Bufdir skal følge de tidsfristene som går fram av regelverket for tilskuddsordningene og i tildelingsbrev fra departementet. Overholdelse av fristene vil bli målt per ordning.

Forvaltning av tilskudd i tråd med regelverket for tilskuddsforvaltning

Bufdir behandler søknader om adopsjonsstøtte ved utenlandsadopsjon som bevilges over kap. 852 Adopsjonsstøtte post 70 og søknad om tilskudd til krisesentrene som bevilges over kap. 840 Krisetiltak post 60. Etaten forvalter dessuten statsrefusjon for kommunenes utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som bevilges over kap. 854 post 65. I tillegg forvalter Bufdir ulike tilskuddsordninger på vegne av BFD. Omtalene av disse tilskuddsordningene finnes under kapitlene 830, 840, 841, 846 og 857. Bufdir skal forvalte tilskuddsordningene på en god og effektiv måte i tråd med gjeldende regelverk.

Sikre barn og unge god informasjonstilgang og gode kommunikasjonsmuligheter hva angår rettigheter, muligheter og plikter

Internettportalen www.ung.no er en portal for offentlig informasjon rettet mot ungdom mellom 14 og 20 år. Portalen skal være en veiviser for ungdom. Informasjonen skal være kvalitetssikret, oppdatert og presentert i en lettfattelig form tilpasset målgruppen. Ung.no har et høyt antall besøkende, og Bufdir vil markedsføre portalen gjennom ulike medieformer for å sikre at flest mulig får kjennskap til den (se også omtale under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak). Det er en målsetting å øke antall brukere av ung.no samt å undersøke brukernes vurdering av nettsiden.

Sikre barns interesser ved utenlands- og innenlandsadopsjon

God kompetanse og forvaltning i behandling av adopsjonssakene

Søknad om forhåndssamtykke til utenlandsadopsjon og søknad om adopsjon av norske barn blir behandlet ved Bufetats regionkontorer. For å få en mest mulig ensartet håndtering av søknader om adopsjon mellom regionene, vil Bufdir fortsette opplæringen av saksbehandlere på regionalt nivå.

Behandlingstiden for søknad om adopsjon av norske barn og forhåndssamtykke til adopsjon fra utlandet varierer mellom regionene. Målet er en saksbehandlingstid på tre måneder for utenlandsadopsjonssakene. Saksbehandlingstiden for innenlandsadopsjon kan ta noe lengre tid da det kan være vanskelig å finne de biologiske foreldrene og få deres uttalelse. Bufdir er klageinstans for regionenes vedtak om adopsjon.

Bufetat skal ha ansvaret for å administrere, gjennomføre og videreutvikle adopsjonsforberedende kurs for adoptivsøkere. Målgruppen for obligatoriske adopsjonsforberedende kurs er de som søker om forhåndssamtykke til adopsjon av et barn fra utlandet og de som ønsker å bli registrert som adoptivsøkere til et barn bosatt her i landet etter reglene om innenlandsadopsjon der biologiske foreldre samtykker til adopsjon. Det forutsettes at deltakerne betaler en egenandel. Det forutsettes videre at Bufdir igangsetter obligatoriske kurs i løpet av 2006. Forslaget er sendt på høring.

Effektivt tilsyn og kontroll med de godkjente adopsjonsorganisasjonene

En sentral innfallsvinkel i kontrollarbeidet er å sikre at adopsjonene gjennomføres i samsvar med det norske regelverket og Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner.

Tilsynet utøves på flere måter. I det daglige ved gjennomgang av adopsjonsdokumentene i enkeltsaker, både når det gjelder registrering av adopsjoner gjennomført i utlandet, og ved behandling av søknader om adopsjonsbevilling i saker der barnet er frigitt for adopsjon i Norge. I tillegg avholdes det årlig tre til fire kontaktmøter med foreningene hvor aktuelle spørsmål og problemstillinger blir drøftet. Ut over dette utøves tilsynsfunksjonen også gjennom behandling av søknader om regodkjenning av formidlingstillatelsene for hvert enkelt land. Slike tillatelser kan gis for inntil tre år om gangen, noe som sikrer at det aldri går mer enn tre år mellom hver gang foreningenes virksomhet i de enkelte land blir gjennomgått og kontrollert.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Nærmere om budsjettforslaget

Status

Formålet med EU-programmet UNG i Europa er å fremme ungdomsmobilitet og å bidra til etablering av et kunnskapssamfunn gjennom ikke-formell utdanning, samt skape en europeisk arena for samarbeidet i utviklingen av ungdomspolitikk og praksis. Ungdomsprogrammet skal også oppmuntre til livslang læring og kompetanseutvikling som bidrar til aktiv samfunnsdeltakelse, og fremme interkulturell læring og toleranse.

EU-programmet UNG i Europa forutsetter at hvert av landene som deltar etablerer et nasjonalt kontor for gjennomføringen av programmet. I Norge er det nasjonale kontoret lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). På grunnlag av arbeids- og handlingsplaner, som skal godkjennes av BFD og av Europakommisjonen, blir det inngått kontrakter med Europa-kommisjonen om forvaltningen av de desentraliserte midlene. Departementet er klageinstans for den enkelte prosjektsøker i Norge. De administrative kostnadene knyttet til det nasjonale kontoret finansieres av de deltakende land, med økonomisk støtte fra Europakommisjonen. Det inngås kontrakt med Europakommisjonen om det administrative tilskuddet og forpliktelsene kontoret er pålagt.

Det nåværende programmet UNG i Europa løper fram til og med år 2006.

Resultatrapport 2004

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Fremme ungdoms interkulturelle erfaringer og styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet gjennom UNG i Europa-programmet

UNG i Europa-programmet ble vedtatt for en 7-års periode i april 2000. Norge sluttet seg til programmet i august samme år. Beslutninger om tilskudd er i stor grad delegert til de nasjonale kontorene. Budsjettrammen for hvert delprogram fastsettes av Europakommisjonen etter behandling i Programkomiteen. Programmet er delt inn i fire delprogrammer.

Delprogram 1: Gruppeutveksling

Målgruppen er ungdom i alderen 15-25 år. I tillegg til bilaterale og multilaterale gruppeutvekslinger med medlemslandene i EU og multilaterale utvekslinger med andre programland, omfatter programmet også mulighet til multilateral utveksling med tredjeland i det tidligere Sovjetunionen og Latin-Amerika, så sant det også deltar minst to EU-land. Målene for 2004 og resultater fra 2003 og 2004 presenteres i tabellen nedenfor. Enkelte av målene for 2004 var nye dette året og ble derfor ikke rapportert på i 2003.

Delprogram 2: Volontørtjeneste

Volontørtjenesten gir ungdom fra Norge i alderen 18-25 år muligheten til å utføre en frivillig tjeneste i et EU-land for en periode på 6-12 måneder, og mulighet for ungdom fra EU-land til å gjøre tilsvarende tjeneste i et lokalt prosjekt i Norge. Tilsvarende finnes et korttidsprogram med en lengde fra tre uker til seks måneder, som er eksklusivt for utsatte ungdommer. Målene for 2004 og resultater fra 2003 og 2004 presenteres i tabellen nedenfor. Enkelte av målene for 2004 var nye dette året og ble derfor ikke rapportert på i 2003.

Delprogram 3: Lokale ungdomsprosjekter

3.1 Ungdomsinitiativ

Dette delprogrammet gir støtte til grupper av ungdom i alderen 15-25 år til lokale prosjekter som de selv tar initiativ til og gjennomfører. Disse prosjektene skal ha en interkulturell/europeisk dimensjon. Målene for 2004 og resultater fra 2003 og 2004 presenteres i tabellen nedenfor. Enkelte av målene for 2004 var nye dette året og ble derfor ikke rapportert på i 2003.