St.prp. nr. 1 (2005-2006)

FOR BUDSJETTÅRET 2006 — Utgiftskapitler: 100–197 Inntektskapittel: 3101

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Hovedinnledning

1 Innledning

Globale utfordringer krever samarbeid på tvers av landegrensene. Bekjempelse av fattigdom, terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og miljøproblemer er avhengig av et aktivt internasjonalt samarbeid. Til grunn for norsk utenrikspolitikk ligger forankringen i FN og det transatlantiske fellesskap. Samarbeidet med EU, som nå utgjør 25 land i Europa, er av avgjørende viktighet for Norge.

Norske utenrikspolitiske prioriteringer preges både av hensynet til langsiktige norske interesser og en verdiforankring i menneskers behov for frihet og rettferdighet, fred og sikkerhet, og demokrati og menneskerettigheter. Der Norge kan ha en aktiv rolle internasjonalt for å sikre fred og lindre nød og fattigdom har vi en forpliktelse til å bidra med våre ressurser og kompetanse.

Nordområdene har gjennom regjeringens nordområdemelding «Muligheter og utfordringer i nord» blitt satt høyt på den politiske dagsorden i Norge. Nordområdene representerer i dag et fredelige hjørne av verden med enorme ressurser. Det antas at en firedel av verdens uoppdagede petroleumsressurser befinner seg i arktiske områder.

Mens nordområdene under den kalde krigen var preget av øst-vest motsetninger, står nå samarbeid om felles utfordringer sentralt. Gjennom Barentssamarbeidet har det blitt skapt tillit på tvers av landegrensene. Norge har styrket båndene til Russland og næringssamarbeid og samarbeid om utvikling av olje- og gassressursene går i positiv retning. Samtidig er det nødvendig å arbeide mer systematisk for å fremme forståelse for norske synspunkter. Regjeringen vil prioritere nordområdedialogene og bilateralt samarbeid for å sikre våre interesser, opprettholde politisk stabilitet og møte grenseoverskridende utfordringer. Norge vil arbeide for å sette klimaspørsmålene på den internasjonale dagsorden når vi overtar formannskapet i Arktisk Råd høsten 2006.

NATO-medlemskapet utgjør en hjørnestein i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Norge er opptatt av å styrke NATO som det sentrale forum for transatlantisk dialog om felles utfordringer. Regjeringen ønsker å bidra til at NATO skal trygge freden og støtte opp om demokratiske prosesser på Balkan, Afghanistan, Sudan og Irak.

EU signaliserer gjennom sin felles utenriks- og sikkerhetspolitikk en vilje til å påta seg større ansvar internasjonalt. Opprettelsen av EUs innsatsgrupper er viktig for at EU skal kunne bidra effektivt i arbeidet for fred og sikkerhet, og vil kunne spille en viktig rolle i FNs krisehåndteringsoperasjoner. Norge støtter utviklingen av en egen sikkerhets- og utenrikspolitikk i EU, og vi vil bidra til etableringen av en nordisk innsatsstyrke i EU. Arbeidet på det sikkerhetspolitiske området i EU må imidlertid skje i nært samarbeid med NATO.

En god forvaltning av EØS-avtalen, videreutvikling av justissamarbeidet med EU og tilknytning til EUs ulike programmer er viktig bl.a. for å trygge norske arbeidsplasser og sørge for en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Regjeringen vil føre en aktiv europapolitikk for å sikre norsk innflytelse i EUs beslutningsprosesser. Gjennom EØS-finansieringsordningene vil Norge bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

Norge har som et lite land med en åpen økonomi og mye internasjonalt rettet næringsliv, interesse av at WTO-forhandlingene lykkes. Regjeringen vil bidra aktivt og konstruktivt til at den såkalte Doha-runden sluttføres i løpet av 2006. Regjeringen vil ivareta norske landbruksinteresser og sikre bedre markedsadgang for norsk vare- og tjenesteeksport.

Norge vil fortsette arbeidet med skape fred og sikkerhet. Der enkeltland kan spille en rolle i å få stridende parter til å møtes til en fredsprosess, ønsker Norge å bidra. Sammen med Storbritannia og USA har Norge bidratt til en fredsavtale i Sudan, og regjeringen vil støtte gjennomføringen av fredsavtalen. På Sri Lanka vil Norge fortsatt bistå partene med å komme frem til en helhetlig fredsløsning. Fredsprosessen mellom National Democratic Front og den filippinske regjeringen har stått stille siden våren 2004, og Norge vil bistå partene i å finne en vei tilbake til forhandlingsbordet.

Arbeidet for å styrke respekten for menneskerettighetene er en sentral målsetting for norsk utenrikspolitikk. Norge vil styrke FNs arbeid på dette området og bidra til å bedre situasjonen for enkeltindivider og organisasjoner som forsvarer menneskerettighetene. Gjennom menneskerettighetsdialoger med land som Kina, Indonesia og Vietnam ønsker vi å bidra til å knytte nettverk for å styrke menneskers rettigheter.

Evalueringen av Utenriksdepartementets innsats i etterkant av flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav i desember 2004, viste behov for forbedringer i departementets kriseberedskap. De tiltakene som er iverksatt i 2005 og de som blir gjennomført i 2006, vil gjøre utenrikstjenesten bedre rustet til å bistå nordmenn som rammes av kriser i utlandet. Regjeringen legger stor vekt på å yte god bistand og service til nordmenn i en krisesituasjon.

Flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav brakte enorme ødeleggelser og størst tap av menneskeliv blant svært fattige mennesker bosatt i de utsatte områdene. Dette kallet på hele det internasjonale samfunnets evne til å vise solidaritet. Fra norsk side resulterte dette i et solid offentlig bistandsbidrag i tillegg til en sterk frivillig givervilje. Samtidig vet vi at verdens fattige stadig utsettes for en ekstrem sårbarhet. De lever ofte i stater som på forskjellige måter er svært sårbare for naturfenomener eller menneskeskapte katastrofer. Disse landene er ekstremt sårbare fordi myndigheter, systemer og kapasiteter, som ellers ville gjort landene mer motstandsdyktige, helt eller delvis mangler. Forebygging av slikt krever utvikling av solide strukturer. Dette er tidkrevende arbeid som også krever samarbeidspartnere som er villige til langsiktige og forutsigbare forpliktelser.

Fattige land kan vanskelig ta ansvar for egen utvikling om ikke også det internasjonale samfunn bidrar til å gjøre dette mulig. En internasjonal orden som styrker utviklingslandenes evne til å kunne sikre velferden til sin egen befolkning er derfor et overordnet mål for utviklingspolitikken. En slik orden påligger det alle stater å medvirke til. Derfor har også Norge en rolle i dette. På denne bakgrunn har regjeringen økt norsk bistand og bidratt til betydelige reformer av både politikk og forvaltning for norsk utviklingssamarbeid. Helt sentralt har det vært å bidra til sterkere samsvar mellom de resultater en ønsker å se i de fattige landene og den samlede norske innsatsen for internasjonal fattigdomsbekjempelse.

Vi har ansvar for å bidra til en sosial og internasjonal orden som bekjemper fattigdom og ikke undergraver landenes egne bestrebelser for utvikling. Til dette kreves en global reformagenda, for mer rettferdige rammebetingelser på områder som handel, gjeldshåndtering og investeringer. Til denne reformagendaen hører også med en kraftig økning av den internasjonale bistanden. Måten bistanden ytes på er også av stor betydning. Helt grunnleggende er det at bistandsressursene bidrar til å styrke de nasjonale myndigheter og systemer som med demokratisk legitimitet skal sikre sin befolknings rettigheter og velferd. Derfor pågår det et betydelig reformarbeid blant giverland. I mai i år ble nærmere 60 land, i tillegg til FN-systemet og de internasjonale finansinstitusjoner enige om den såkalte Pariserklæringen. Den trekker opp nye kjøreregler for mer effektivt, bedre koordinert og mer harmonisert utviklingssamarbeid.

Samtidig med dette reformarbeidet må utviklingslandene selv gjøre mer for å forbedre sitt styresett og føre en politikk for bedre fordeling, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon. Uten vilje til godt styresett kan lite oppnås med internasjonal bistand. Godt styresett og bærekraftig samfunnsutvikling fordrer at hele samfunnet, fra de offentlige myndigheter til privat næringsliv og det sivile samfunn, utvikles. En sterkere mobilisering av privat sektor og frivillige krefter er derfor avgjørende. Kampen mot fattigdom kan ikke vinnes med offentlige ressurser alene. Bred deltakelse kreves, og her har Norge mye å bidra med. Ingen giverland gir så mye av sin offentlige bistand gjennom frivillige organisasjoner som Norge.

Den globale reformagendaen som preger regjeringens utviklingspolitikk har fått solid forankring i Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom. Her skisseres særlig Norges bidrag til den globale innsatsen for å oppnå FNs tusenårsmål. Tidsfristen for disse målene er satt til 2015. Regjeringens ambisjon med utviklingsmeldingen er å bidra til et Norge som stiller opp på varig basis for utviklingslandene og de fattiges interesser. Dette gjenspeiler seg også i årets budsjettproposisjon hvor bistanden økes kraftig og hvor reformagendaen videreføres. I tråd med vektleggingen av FNs tusenårsmål og ønsket om en sterkere fattigdomsretting av utviklingssamarbeidet, prioriterer regjeringen særlig et milliardløft for Afrika i 2006. Økt innsats for bekjempelse av hiv og aids er også særlig prioritert ved en egen tiltakspakke.

Regjeringen ønsker også at Norge skal være pådriver for oppfølgingen av Pariserklæringen. Dette krever vektlegging av ansvarsdeling, samarbeid og helhet fremfor enkelte giverlands måltall for utvalgte tematiske sektorer. Støtte til utviklingslandenes egne fattigdomsplaner og det helhetlige bildet av giverinnsats er derfor et gjennomgående trekk ved årets budsjettproposisjon for den internasjonale bistanden. Dette får også betydning for egne norske viktige områder som utdanning, fredsbygging og humanitært arbeid, herunder også forebygging av naturkatastrofer, bærekraftig utvikling og oppfølging av Johannesburgtoppmøtet, samt at næringsutvikling, handel og bistand til godt styresett er prioritert.

2 Tabelloversikter over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Administrasjon av utenrikstjenesten

100

Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100 og 3101)

386 636

385 308

1 397 924

262,8

101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

834 300

841 744

15 935

-98,1

102

Særavtale i utenrikstjenesten

150 200

155 343

-100,0

103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

6 163

11 133

6 617

-40,6

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

4 253

13 757

8 809

-36,0

Sum kategori 02.001 381 5521 407 2851 429 2851,6

Utenriksformål

115

Presse-, kultur- og informasjons­formål

53 965

59 085

42 000

-28,9

116

Deltaking i internasjonale organisasjoner

902 191

1 737 566

1 546 210

-11,0

Sum kategori 02.10

956 157

1 796 651

1 588 210

-11,6

Sum programområde 022 337 7093 203 9363 017 495-5,8

Administrasjon av utviklingshjelpen

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

209 787

234 841

743 023

216,4

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

165 564

143 527

151 888

5,8

143

Utenriksstasjonene

359 271

436 632

-100,0

Sum kategori 03.00734 622815 000894 9119,8

Bilateral bistand

150

Bistand til Afrika

1 882 875

2 028 000

2 577 000

27,1

151

Bistand til Asia

524 177

604 000

662 600

9,7

152

Bistand til Midtøsten

140 436

140 500

140 500

0,0

153

Bistand til Mellom-Amerika

136 043

157 000

166 500

6,1

Sum kategori 03.102 683 5312 929 5003 546 60021,1

Globale ordninger

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

1 321 603

1 477 500

1 558 749

5,5

161

Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

743 124

760 000

742 500

-2,3

162

Overgangsbistand (gap)

475 034

471 500

711 500

50,9

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

1 454 295

1 647 052

1 964 752

19,3

164

Fred, forsoning og demokrati

1 218 127

1 398 550

1 627 750

16,4

165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

342 420

400 500

491 363

22,7

166

Tilskudd til ymse tiltak

39 311

73 700

92 842

26,0

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

759 611

713 991

468 382

-34,4

Sum kategori 03.206 353 5256 942 7937 657 83810,3

Multilateral bistand

170

FN-organisasjoner mv.

3 429 064

3 687 961

4 043 461

9,6

171

Multilaterale finansinstitusjoner

1 489 560

1 891 400

1 903 500

0,6

172

Gjeldslettetiltak

349 720

353 200

450 000

27,4

Sum kategori 03.305 268 3445 932 5616 396 9617,8

Øvrig bistand (ikke ODA-bistand)

197

Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

279 231

249 163

252 395

1,3

Sum kategori 03.50

279 231

249 163

252 395

1,3

Sum programområde 03

15 319 253

16 869 017

18 748 705

11,1

Sum utgifter

17 656 962

20 072 953

21 766 200

8,4

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Administrasjon av utenrikstjenesten

3100

Utenriksdepartementet, (jf. kap. 100)

12 797

3101

Utenriksstasjonene, (jf. kap. 100 og 101)

63 572

41 653

49 000

17,6

Sum kategori 02.00

76 368

41 653

49 000

17,6

Sum programområde 02

76 368

41 653

49 000

17,6

Administrasjon av utviklingshjelpen

3140

Administrasjon av utviklingshjelpen, jf. kap. 140

1 901

3141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD), jf. kap. 141

5 601

3143

Utenriksstasjonene, jf. kap. 143

1 104

Sum kategori 03.00

8 606

Sum programområde 03

8 606

Sum inntekter

84 974

41 653

49 000

17,6

3 Generelle merknader til budsjettforslaget

Utenriksministeren og Statsråden for utviklingssaker har det konstitusjonelle ansvar for følgende kapitler på Utenriksdepartementets budsjett:

Utenriksministeren

Programområde 02

– Kap. 100

Utenriksdepartementet

– Kap. 101/3101

Utenriksstasjonene

– Kap. 103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

– Kap. 104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

– Kap. 115

Presse-, kultur- og informasjonsformål

– Kap. 116

Deltaking i internasjonale organisasjoner

Programområde 03

– Kap. 140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

– Kap. 163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter (post 71)

– Kap. 164

Fred, forsoning og demokrati

– Kap. 170

FN-organisasjoner mv., post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA)

– Kap. 197

Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Statsråden for utviklingssaker

Programområde 03

– Kap. 141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

– Kap. 150

Bistand til Afrika

– Kap. 151

Bistand til Asia

– Kap. 152

Bistand til Midtøsten

– Kap. 153

Bistand til Mellom-Amerika

– Kap. 160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

– Kap. 161

Næringsutvikling

– Kap. 162

Overgangsbistand (gap)

– Kap. 163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter (post 70)

– Kap. 165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

– Kap. 166

Tilskudd til ymse tiltak

– Kap. 167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp

– Kap. 170

FN-organisasjoner mv. (postene 70-73 og 76-81)

– Kap. 171

Multilaterale finansinstitusjoner

– Kap. 172

Gjeldslette

4 Overføring til neste budsjettermin – bruk av stikkordet «kan overføres»

Utbetalinger til prosjekter og tiltak kan avvike fra vedtatt årsbudsjett. Ubrukte bevilgninger ett år overføres følgelig til neste budsjettermin. Overføringene er i hovedsak knyttet til 70-poster og gjelder tilskudd til tiltak i utviklingsland, EØS-området samt tiltak i Russland/SUS. I samsvar med Bevilgningsreglementet § 5, gis følgende oversikt over poster utenom postgruppe 30 – 49 som har stikkordet «kan overføres» knyttet til seg (poster med overførbare bevilgninger fra en budsjettermin til neste – beløp i 1000 kroner):

Under Utenriksdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2005

Forslag 2006

Begrunnelse for stikkordet

100

21

Spesielle driftsutgifter

3 830

115

70

Tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål

571

30 910

116

71

Finansieringsordningen under EØS-avtalen

235 000

220 000

116

72

Finansieringsordningen i det utvidede EØS

369

200 000

116

73

Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS

10

210 000

150

70

Malawi

21

195 000

150

71

Mosambik

325 000

150

72

Tanzania

400 000

150

73

Uganda

130 000

150

74

Zambia

280 000

150

78

Regionbevilgning for Afrika

4 845

1 222 000

150

79

Tiltak i tidligere samarbeidsland

53

25 000

151

70

Bangladesh

70 000

151

71

Nepal

4

60 000

151

78

Regionbevilgning for Asia

99

520 000

151

79

Tiltak i tidligere samarbeidsland

12 600

152

78

Regionbevilgning for Midtøsten

109

140 500

153

78

Regionbevilgning for Mellom-Amerika

408

165 000

153

79

Tiltak i tidligere samarbeidsland

1 154

1 500

160

70

Sivilt samfunn

2 552

1 072 500

160

71

Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid

5 246

68 000

160

72

Demokratistøtte/partier

2 782

5 000

160

73

Kultur

1 395

92 000

160

75

Internasjonale organisasjoner og nettverk

130 500

161

70

Nærings- og handelstiltak

3 703

85 000

161

72

Finansieringsordning for utviklingstiltak

120 000

161

73

Institusjonsutvikling i utviklingsland

767

52 500

162

70

Overgangsbistand (gap)

711 500

163

70

Naturkatastrofer

270 000

163

71

Humanitær bistand og menneskerettigheter

4 891

1 694 752

164

70

Fred, forsoning og demokratitiltak

1 896

515 900

164

71

ODA-godkjente land på Balkan

781 250

164

72

Utvikling og nedrustning

800

25 600

164

73

Andre ODA-godkjente OSSE-land

305 000

165

70

Forskning og høyere utdanning

38 362

283 000

165

71

Faglig samarbeid

75 000

166

70

Ymse tilskudd

834

5 842

166

71

Internasjonale prosesser og konvensjoner m.v.

13 767

87 000

170

73

Verdens matvareprogram (WFP)

6

205 000

170

76

Tilleggsmidler via FN-systemet mv.

421

1 205 200

170

77

FNs aidsprogram (UNAIDS)

160 000

170

79

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps

169

47 000

170

80

Bidrag til globale fond

621 041

170

81

Tilskudd til internasjonal landbruksforskning

110 000

171

70

Verdensbanken

730 000

171

71

Regionale banker og fond

538

639 000

171

72

Samfinansiering via finansinstitusjoner

534 500

172

70

Deltakelse i internasjonale gjeldsoperasjoner

1 661

450 000

197

70

Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid

28 854

221 327

197

71

Fred og demokratitiltak (ikke ODA-land)

3 021

4 293

197

76

Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak

4 057

26 775

5 Årsverksoversikt Utenriksdepartementet

Programområde/kapittel

Årsverk pr. mars 20051

Programområde 02:

100 Utenriksdepartementet

456

101 Utenriksstasjonene

435

Sum programområde 02891

Programområde 03:

140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

267

141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

220

143 Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene (03-området)

180

Sum programområde 03

667

Sum Utenriksdepartementet

1558

1Antall årsverk er angitt ifølge tall fra Statens Sentrale Tjenestemannsregister (SST) pr mars 2005. Personell ansatt på lokale kontrakter ved utenriksstasjonene inngår ikke i SSTs materiale. Det vises for øvrig til eget vedlegg i proposisjonen med oversikt over ansatte ved de ulike utenriksstasjonene, herunder også lokalt ansatte.

6 Miljø

Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Mål for virksomheten

Miljøvern og tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling er en viktig del av norsk utenrikspolitikk og utviklingspolitikk. Utenriksdepartementets hovedmål på miljøområdet er å bidra til å forebygge og løse globale og regionale miljøproblemer gjennom internasjonalt samarbeid og ved å integrere miljøhensyn i norsk utenrikspolitikk.

Innen utviklingssamarbeidet baseres samarbeidet på strategiske satsinger i utviklingslandene med hensyn til egne miljøhandlingsplaner, fattigdomsstrategier og andre nasjonale plandokumenter. I tillegg til spesifikke tiltak innen miljø- og ressursforvaltning, skal miljøhensyn være en integrert del av det generelle norske utviklingssamarbeidet. Det vil også være viktig fremover å satse på ulike typer aktører som frivillige organisasjoner og multilaterale organisasjoner når det gjelder miljørettet utviklingssamarbeid. I tråd med agendaen for økt bistandseffektivitet skal Norge også på miljøområdet arbeide for mer effektive samarbeidsformer med givere og mottakere. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35 Felles kamp mot fattigdom (2003-2004), bad Stortinget om at det utarbeides en handlingsplan for den samlede miljøinnsatsen i norsk utviklingssamarbeid, jf. Innst. S. nr. 93 (2004-2005). Handlingsplanen vil bli ferdigstilt innen utgangen av 2005.

Internasjonalt samarbeid

Støtte til gjennomføring av FNs miljørelaterte tusenårsmål, handlingsplanen fra toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg og de multilaterale miljøavtalene vektlegges. Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom, St.meld. nr. 35 Felles kamp mot fattigdom (2003-2004) og Norges handlingsplan for bærekraftig utvikling er retningsgivende for arbeidet fra norsk side.

Internasjonale prosesser

FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992, utløste et omfattende internasjonalt miljøsamarbeid, både innenfor rammen av de tre Rio-konvensjonene (klimakonvensjonen, forørkningskonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold) og gjennom oppfølging av Agenda 21 – den globale handlingsplanen for bærekraftig utvikling som ble vedtatt i Rio.

FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002 (Rio + 10), bidro til å løfte frem fattigdomsbekjempelse som et gjennomgripende mål i arbeidet for bærekraftig utvikling. I handlingsplanen fra toppmøtet ble det gitt spesiell oppmerksomhet til de såkalte WEHAB-områdene; vann, energi, helse, landbruk og biologisk mangfold. For å sikre systematisk og koordinert oppfølging av vedtakene fra toppmøtet i Johannesburg vil Norge fortsatt bidra til å styrke FN-systemets rolle i det internasjonale samarbeidet innen miljø og bærekraftig utvikling. Under toppmøtet ble det fra norsk side annonsert at Norge vil bidra med 375 mill. kroner (over 3 år) som tilleggsmidler til WEHAB-områdene. I oppfølgingen av dette er prioritet blitt gitt til tiltak som bidrar til å styrke utviklingslandenes egenkompetanse og kapasitet til å forvalte miljø og naturressurser både nasjonalt og lokalt på en bærekraftig måte. Satsningen vil etter de foreliggende planer gjennomføres i 2005. Disse tilleggsmidlene går ikke til helsesektoren, som dekkes av annen satsing.

På vannområdet har Norge bidratt aktivt til oppfølging av Johannesburgmålene gjennom formannskapet i FNs Kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD). Vann, sanitære forhold og bosettingsspørsmål var hovedtema for kommisjonens 12. og 13. sesjon i henholdsvis 2004 og 2005. Engasjementet på vannområdet vil forsterkes i 2006, bl.a. gjennom multilateral bistand til integrert vannressursforvaltning samt økt tilgang til vann og sanitær i utviklingslandene.

På energiområdet har en fra norsk side bidratt gjennom tilslutningen til Johannesburgkoalisjonen av land som skal fremme energieffektivitet og økt bruk av fornybare energikilder. Norge deltok aktivt på konferansen om fornybare energikilder i Tyskland i juni 2004. Konferansen fokuserte bl.a. på arbeidet med å styrke introduksjon av fornybar energi særlig i rurale områder og tiltak for energieffektivisering der det er relevant. Norge støtter dette arbeidet gjennom UNDP og Verdensbanken. Dette vil gis prioritet også i 2006. Norge vil delta aktivt i forberedelsene av CSD 14 og 15 som skal resultere i politiske anbefalinger om hva som må gjøres for å nå internasjonale målsettinger på områdene energi, klimaendringer, luftforurensninger og industriell produksjon.

Overkapasitet i mange lands fiskeflåte fører til overfiske som vanskeliggjør en langsiktig og bærekraftig forvaltning av fiskeriene. Havforurensing fra landbaserte kilder er et annet hovedproblem. Det er viktig å skape forståelse for prinsippene for en helhetlig forvaltning av havets levende ressurser. Norge har i denne sammenheng vært en aktiv pådriver for å fremme en mer økosystembasert forvaltning av kyst- og havområdene, bl.a. gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold og ved oppslutning om FAOs retningslinjer for ansvarlig fiske. Norge vil i det videre arbeidet med FAOs retningslinjer for ansvarlig fiske, fortsette å sette søkelys på bærekraftig høsting og bruk av marine ressurser. Norge deltar aktivt i arbeidet under Havrettskonvensjonen.

Videre vil Norge fortsatt støtte programmer for bærekraftig utnyttelse av skog og fiskeriressurser i FAO. Dette gjelder bl.a. organisasjonens arbeid mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske, arbeidet med revisjon av Konvensjonen om fiske på det åpne hav samt miljømerking av fiskeprodukter.

En vil også videreføre støtten til institutter underlagt Den konsultative gruppen for landbruksforskning for å utvikle en bedre forvaltning av naturressurser. Prosjektstøtten gjennom Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO) vil videreføres. Spesielt støttes tiltak for å fremme bærekraftige forvaltningssystemer av tropisk tømmer og bekjempe ulovlig hogst, samt innføring av sertifiseringsordninger.

Videre vil regjeringen fortsatt bidra til oppfølgingen av den internasjonale overenskomsten om bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Avtalen som sikrer fri utveksling av genressurser innen viktige nyttevekster, vil være av stor betydning for forskning og utvikling i landbruket og dermed for den globale matvaresikkerheten. Avtalen er også viktig for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Regjeringen vil bidra til finansiering av det globale fondet for frømangfold. Norge har også tatt initiativ til å bidra til sikring av verdens plantegenetiske arv gjennom arbeidet med å etablere et internasjonalt lager for frømangfold på Svalbard. Regjeringen vil videre støtte aktivt opp om arbeidet vedrørende tilgjengelighet til genressurser og rettferdig fordeling av utbyttet ved bruk av disse ressursene, bl.a. ved å støtte forhandlingene under Konvensjonen om biologisk mangfold om et nytt internasjonalt regime om disse spørsmålene. Norge vil også støtte arbeidet med å bedre offentlig tilgang til bioteknologiske forskningsresultater og metoder.

Internasjonale avtaler

Norge er part til en rekke internasjonale avtaler på miljøområdet. Oppfølgingen av de tre Rio-konvensjonene er omtalt nedenfor. Regjeringen vil fortsette å støtte utviklingsland i deres implementering av konvensjonene.

Klimakonvensjonen av 1994 forplikter partene til å innføre utslippsreduserende tiltak. Disse ble konkretisert i Kyotoprotokollen fra 1997, som pålegger industrilandene differensierte, kvantitative utslippsforpliktelser for perioden 2008-2012. Protokollen trådte i kraft i 2005, men uten deltakelse av USA og Australia. Det første partsmøte under Kyotoprotokollen finner sted i desember 2005. Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Miljøverndepartementet, med deltakelse bl.a. fra Utenriksdepartementet, for å vurdere hvordan Norge best kan sikre oppfyllelse av sine forpliktelser under Kyoto-protokollen gjennom bruk av de fleksible mekanismene (kvotehandel, den grønne utviklingsmekanismen (CDM) og felles gjennomføring mellom industriland (JI)), inkludert eventuell utforming av et statlig program.

Konvensjonen om biologisk mangfold av 1992 er ratifisert av Norge. Norge har også ratifisert protokollen om handel med og håndtering av levende genmodifiserte organismer. Det er viktig i utviklingssamarbeidet å bidra til å nå målet fra Johannesburgtoppmøtet om vesentlig reduksjon i tap av biologisk mangfold innen 2010. Implementering av konvensjonens prinsipper og retningslinjer for økosystemtilnærming, beskyttelse av tradisjonell kunnskap og bærekraftig bruk av biologisk mangfold er viktig i denne sammenheng.

Konvensjonen om forørkning og tørke har som hovedmålsetting å opprettholde produktiviteten i de tørre og halvtørre økosystemene som grunnlag for fattigdomsreduksjon og bedre levekår. Det legges særlig vekt på forsvarlig forvaltning av jord-, vann- og energiressurser. En viktig målsetting er også å forebygge og redusere effekten av tørke og klimaendring. Gjennomføring av konvensjonen gis høy prioritet fra mange av de fattigste landene, særlig i Afrika, hvor landforringelse, forørkning og tørke utgjør en alvorlig trussel mot både fred og sikkerhet samt sosial og økonomisk utvikling. Støtte til gjennomføring av konvensjonen vil gis prioritet i det norske utviklingssamarbeidet både på nasjonalt og regionalt nivå, bl.a. i tilknytning til den økte satsningen innen landbruk.

Industrilandene har gjennom ratifikasjon av de globale miljøavtalene og det internasjonale miljøsamarbeidet forpliktet seg til å bistå utviklingslandene i deres gjennomføring av miljøavtalene. Det er opprettet flere finansieringsmekanismer. Den viktigste av disse er Den globale miljøfasiliteten (GEF), som støtter tiltak som gir globale miljøfordeler. I 2005 ble det igangsatt forhandlinger om påfylling av kapitalen for perioden 2006-2009. Norge tar sikte på å videreføre sitt bidrag på nåværende nivå. I 2004 ble det på en bidragskonferanse gitt tilsagn om bidrag på ca. USD 35 mill. til det nye Spesialfondet for klimaendring (SCCF) under Klimakonvensjonen. Norge bidro i 2005 med 10 mill. kroner til dette fondet. Arbeidet med full operasjonalisering av fondet (to av fire satsingsområder gjenstår) forutsettes ferdigstilt i 2006. Under Klimakonvensjonens MUL-fond for klimaendring (LDCF) er de første nasjonale handlingsplanene for tilpasning til klimaendringer ferdigstilt, og i 2006 vil det bli avholdt en giverlandskonferanse for å sikre ytterligere bidrag til implementering av konkrete prosjekter prioritert i disse handlingsplanene. Begge fondene administreres av GEF. Norge bidrar også til Ozonfondet under Montrealprotokollen, som støtter prosjekter for utfasing av ozonødeleggende stoffer i utviklingsland. Det ble ført påfyllingsforhandlinger i 2005 for perioden 2006-2008. Videre støtter Norge Den globale finansieringsmekanismen for Forørkningskonvensjonen.

Andre initiativ

Det gis støtte til Verdensbankens innsats på miljøområdet, bl.a. via et tematisk fond for miljø og sosial utvikling, som forvaltes av Verdensbanken i samråd med Norge og Finland. Fondet gir støtte til tiltak som viser hvordan økt vektlegging av miljø og bærekraftig utvikling i bankens prosjekter og programmer kan bidra til mer effektiv fattigdomsbekjempelse. Aktivitetene omfatter bl.a. prosjekter på landsbygda som kopler strategier for fattigdomsbekjempelse med bærekraftig forvaltning av naturressursene og tiltak for å redusere forurensing særlig i byområder.

For å sikre at handelssystemet bidrar til å fremme bærekraftig utvikling har Norge gått inn for at miljøhensyn ivaretas på alle relevante områder i WTO. I de pågående WTO-forhandlingene vil Norge videreføre sitt arbeid for at handelsregelverket og multilaterale miljøavtaler forblir likestilte og sammen bygger opp om bærekraftig utvikling. Norge går bl.a. inn for avskaffelse av handelshindre på miljøvennlige varer og tjenester.

Norge deltar aktivt i den pågående reforhandlingen av Den internasjonale tropiske tømmeravtalen (ITTA). Sentralt for Norge er å bidra til å sikre at avtalen beholder sin miljøprofil, inkludert bærekraftig skogforvaltning samtidig som nye miljømessige og sosiale krav, herunder hensynet til urbefolkningen, integreres. Regjeringens handlingsplan for bærekraftig utvikling følges opp i regi av statssekretærutvalget for Nasjonal Agenda 21. Dette sikrer politisk forankring i forhold til å gjennomføre de tiltak handlingsplanen angir, og det bidrar til å øke integrasjonen av arbeidet for bærekraftig utvikling på tvers av sektorer. I tråd med handlingsplanen arbeides det med å komme frem til et sett av konkrete og målbare indikatorer på området bærekraftig utvikling.

De nordiske land har hatt en felles nordisk strategi for bærekraftig utvikling siden 2001. Strategien har en tidsramme på 20 år og er inndelt i fire­årsperioder med gjennomføring av konkrete aktiviteter. Strategien revideres hvert fjerde år, og det er nå utarbeidet en revidert strategi for perioden 2005-2008 med nye mål og innsatser. Ansvaret for gjennomføringen av strategien tilligger først og fremst det enkelte nordiske land.

Regjeringen arbeider for økt sammenheng mellom ulike deler av egen politikk, bl.a. gjennom aktiv deltakelse i internasjonale prosesser i OECD og andre fora som er satt i gang på dette emnet.

Regionalt og bilateralt samarbeid

EU

Under de nye EØS-finansieringsordningene er miljø og bærekraftig utvikling to av hovedinnsatsområdene. Sett sammen, er det et bredt spekter av miljøtiltak som er prioritert i styringsdokumentene for de 13 mottakerlandene. I 2006 forventes prosjektaktiviteten å være i full gang, og vil innebære en styrking av norsk innsats på miljøområdet i de 10 nye EU-landene. En rekke sentral miljøområder konkretiseres av mottakerlandene som fokus for innsatsen, eksempelvis å redusere utslipp av klimagasser, avfallshåndtering, renere produksjon og energiøkonomiseringstiltak, biodiversitet m.v. Dessuten ønsker flere av landene å styrke sin administrative kapasitet på miljøområdet. Flere land vil også etablere egne fond for frivillige organisasjoner, der også miljøområdet forventes å være et sentralt innsatsområde.

Russland

I nordområdene står vi fortsatt overfor store utfordringer knyttet til miljø og atomsikkerhet. I Nordvest-Russland finnes det en stor konsentrasjon av dårlig sikrede atominstallasjoner, utrangerte atomubåter og radioaktivt avfall. Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland skal bidra til å redusere risikoen for ulykker og forurensing fra atominstallasjoner i Nordvest-Russland og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie. Samarbeidet skal også bidra til å styrke russiske forvaltnings- og tilsynsmyndigheter slik at behovet for bidrag fra giverland på sikt faller bort. Norge deltar aktivt i dette arbeidet, både bilateralt og i multilaterale fora.

Miljøsamarbeidet med Russland skal bidra til å sette myndigheter og næringsliv bedre i stand til å få kontroll over egne miljøproblemer, og til å integrere Russlands miljøvernforvaltning i internasjonalt samarbeid. Viktige samarbeidsområder med Norge er beskyttelse av de nordlige havområder, grensenært samarbeid, herunder vurdering av miljøeffektene ved moderniseringen av smelteverket i Nikel, kulturminnevern/landskapsvern og vern av biologisk mangfold. Mer enn 1600 ingeniører i over 500 bedrifter i Nordvest-Russland har over en 10-års periode fått opplæring i ren produksjon, miljøledelse og bedriftsøkonomi. Arbeidet med å fremme energisparing og utvikling av alternative energikilder videreføres gjennom seks regionale enøk-sentra i russisk del Barentsregionen, som er opprettet med norsk støtte.

Polare områder

Miljøet i nord er sårbart for forurensninger, overbeskatning og inngrep, og er under press som følge av økende ressursutnyttelse og ytre påvirkninger som langtransportert forurensning og klimaendringer. Mye tyder på at klimaendringene i Arktis kan bli mer omfattende og uforutsigbare enn tidligere antatt. Resultater fra Arktisk råds klimastudie ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) viser at klimaendringene allerede er en realitet i Arktis. Gjennomsnittstemperaturen i Arktis har økt nesten dobbelt så mye som i resten av verden de siste tiårene. ACIA blir en sentral sak når Norge overtar formannskapet i Arktisk råd etter Russland høsten 2006.

Nære havområder

Miljø- og ressursforvaltning i havområdene rundt Norge og i Østersjøen er underlagt en rekke regionale og bilaterale avtaler og samarbeidsordninger. Av de regionale kan særlig nevnes OSPAR-konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nørdøstlige Atlanterhav, Bonn-avtalen om forhindring av oljesøl i Nordsjøen og Fiskerikommisjonen for det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC). I 2004 ble Norge også medlem av ICCAT, Konvensjonen om bevaring av atlantisk makrellstørje (tunfisk). På bilateralt plan er det i første rekke de forskjellige fiskeriavtalene som skal sikre bærekraftig utnyttelse av havets fornybare ressurser, og Norge har et nært samarbeid med Russland, EU og de øvrige randstatene om forvaltnings- og kontrolltiltak i så vel Barentshavet som Nordsjøen.

Utskipning av olje fra de russiske nordområdene øker i omfang med tankskip som passerer nær norskekysten. Regjeringen har tatt initiativ til et nærmere samarbeid med russiske myndigheter om varsling og oljevernberedskap, og vil følge opp dette.

Vest-Balkan

Den norske støtten til de ODA-godkjente landene på Vest-Balkan går i hovedsak til støtte for fredsprosesser og viktige reform- og utviklingsprosesser i regionen, og til tiltak av kapasitets- og institusjonsbyggende karakter. Innenfor miljøsiden gis det støtte til tiltak som omfatter bl.a. vann- og avløpsprosjekter, avfallshåndtering, skogbruksforvaltning. Det gis også støtte til prosjekter innen landbrukssektoren for å bidra til å fremme et mer rasjonelt og miljøvennlig landbruk. Innenfor energisektoren gis det støtte til tiltak for å utbedre elektrisitetsnettverkene i landene på Vest-Balkan. Det er gitt støtte til spesifikke ENØK-tiltak for å forbedre energieffektiviseringen og omlegging av energiforbruket i miljøvennlig retning. Det gis også støtte til prosjekter som søker å bidra til bevisstgjøring av lokale myndigheter når det gjelder miljøvern og forurensing. Departementet har også gitt betydelig støtte til mineryddingsprosjekter på Vest-Balkan. I samarbeid med Miljøverndepartementet gis støtte til miljøprosjekter bl.a. gjennom det regionale programmet for gjenoppbygging på miljøområdet, REReP, under Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Utbetalingen til miljørelaterte tiltak økte betraktelig i 2004 da en rekke avtaleforpliktede tiltak til større vann- og avløpsprosjekter gikk til utbetaling.

Moldova, Kaukasus og Sentral-Asia

Miljø er ett av de prioriterte områdene for prosjektsamarbeid med Moldova, Sør-Kaukasus og Sentral-Asia. Landene står overfor store utfordringer når det gjelder overgang til mindre forurensende produksjon og mer effektiv bruk av energi. Vannressursene er under sterkt press, noe som kan bidra til å skape konflikter mellom land og etniske grupper. De viktigste temaene er derfor energiøkonomisering og renere industriproduksjon, samt forvaltning av vannressurser. Det gis også støtte til prosjekter for å styrke miljøbevisstheten hos befolkningen, bla. skoleelever. Videre gis det støtte til kulturminnevern og økoturisme. Bistanden kanaliseres gjennom norske og internasjonale organisasjoner. I 2004 ble innsatsen trappet opp på alle disse feltene.

Afrika

Sammen med andre givere har Norge bidratt til gjennomføring av flere program i regi av FNs miljøprogram (UNEP), bl.a. styrking og integrering av miljøhensynet i nasjonale utviklingsstrategier, økt regionalt samarbeid blant kyststatene mot Det indiske hav om kyst- og havmiljøproblemer og et regionalt program for opplæring og forskning for rehabilitering av landområder. I tillegg blir det gitt støtte til drift av og samarbeid mellom nasjonale genbanker i SADC-regionen. Det gis støtte til Regnskogsfondet og Utviklingsfondet og til et regionalt samarbeidsprosjekt i regi av World Wildlife Fund for kapasitetsbygging i naturressursforvaltning. I Zambia støtter Norge et helhetlig program for forvaltning av nasjonalparker og vernede områder, inkludert kapasitets- og kompetansebygging og utbygging av infrastruktur for naturbasert turisme. Miljøsamarbeidet i Sør-Afrika omfatter en rekke områder av felles interesse, med spesiell vekt på luftforurensning og biologisk mangfold. Norge støtter også ørkenforskning gjennom et regionalt prosjekt i Namibia, Botswana og Sør-Afrika.

Store deler av Afrika har opplevd matvarekrise de siste årene. Bærekraftig naturressursforvaltning er viktig for å øke matvaresikkerheten. Dette står derfor sentralt i mange av samarbeidsprogrammene både innen fiske (Mosambik, Sør-Afrika), og landbruk (Zambia, Etiopia, Malawi). Gjennom støtten til forskningsskipet Fridtjof Nansen har Norge bidratt til kartlegging av fiskeriressurser, utarbeidelse av planer for fiskeriforvaltning i flere land og regionalt samarbeid på sektoren.

Utfordringene på området vann- og sanitær er spesielt store i Afrika, ikke minst i rurale strøk. Norge vil derfor bidra med støtte til afrikanske initiativ som Rural Water Supply and Sanitation Initiative (RWSSI) og African Water Facility (AWF) begge i regi av Den afrikanske utviklingsbanken. Målsettingen for RWSSI er tilgang til vann- og sanitærtjenester for 80 pst. av befolkningen på landsbygda. RWSSI vil øke investeringene i infrastruktur markant, mens AWF har et større fokus på tilrettelegging og regional samarbeid.

Asia

Støtte til miljøtiltak vil fortsatt stå sentralt i samarbeidet med Indonesia og Kina. Norge har bl.a. bidratt til første fase av arbeidet med utforming av nasjonal klimastrategi i Kina. Miljø gis også prioritet i den norske støtten til Indonesia for gjenoppbygging etter flodbølgekatastrofen. Tiltak for å styrke nasjonal og lokal kapasitet til å gjennomføre internasjonale miljøavtaler og fremme en bærekraftig forvaltning av naturressurser står sentralt. Sikring av urfolks rettigheter vektlegges. På regionalt nivå gis det bla. støtte gjennom FNs miljøprogram (UNEP) til et program som skal bidra til å integrere miljøhensyn i nasjonale utviklingsplaner. Det gis også støtte gjennom FNs landbruksorganisasjon (FAO) med sikte på å redusere bruk av sprøytemidler i landbruket. Støtte er også gitt til regionalt samarbeid om bærekraftig forvaltning av fjellområder i Hindu-Kush og Himalaya. Formålet med denne støtten er å styrke lokal forvaltning av naturressurser gjennom erfaringsutveksling og dialog om vekseljordbruk, bruk av beiteland, birøkting samt vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

Mellom-Amerika

Retningslinjene for bruk av regionbevilgningen for Mellom-Amerika består av tre hovedsatsningsområder, og ett av disse er å bidra til en bærekraftig bruk av naturressurser. I forhold til sin størrelse er Mellom-Amerika ett av de biologisk sett rikeste områdene i verden. Samtidig er store områder utsatt for økologisk uforsvarlig skogbruk, landbruk og kvegdrift som fører til omfattende økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser, herunder økt sårbarhet ved naturkatastrofer. Regionale tiltak som støttes ivaretar biologisk mangfold og økologisk og økonomisk bærekraft i landbruket. Likeledes støttes tiltak som kan øke og spre kunnskap om metoder for å begrense erosjon og annen forringelse av jorden. I Nicaragua støttes samarbeid om bærekraftig utvikling av naturressurser som grunnlag for økonomisk vekst. Tiltak for å støtte urfolks livsgrunnlag og rettigheter i forhold til tradisjonell bruk av naturressurser har også vært prioritert.

Innføring av miljøledelse i statlige virksomheter – Grønn stat

Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementets hovedsatsingsområder innen Grønn stat og miljøledelse er transport, innkjøp, energi og avfallshåndtering.

Miljøhensyn er tatt med som et krav i alle innkjøpsavtaler og alle innkjøp departementet gjør. Departementet er i ferd med å inngå en innkjøpsavtale (rammeavtale) for transport der bl.a. miljøvennlig emballasje vektlegges.

Departementet har et databasert system for energioppfølging og et energinettverk med andre eiendommer. Dette energinettverket ble startet i 2002 og hadde som mål å redusere energiforbruket i departementene med 10 pst. årlig til 2005. Dette målet er nådd. I departementets lokaler i Oslo alene er energiforbruket redusert med om lag 15 pst. Med dette systemet har vi kontinuerlig overvåkning av energiforbruket i lokalene i Oslo. Energiforbruket registreres rutinemessig hver uke og man kan se avvik hvis bruken er utover normalt og sette inn tiltak umiddelbart. All energiforbruk rapporteres månedlig til Regionskontoret i Statsbygg Øst som har dette som fokus også på ledernivå.

Departementet har som mål ved nye installasjoner å bruke energieffektivt utstyr for i størst mulig grad gjenvinne og bruke energien til annet ustyr. Dette er gjort ved flere anledninger i lokalene i Oslo. Departementet er i ferd med å innføre et system for papirresirkulering.

Alle ovenstående tiltak fører til at departementet de siste årene belaster det ytre miljøet i langt mindre grad enn tidligere.

Underliggende etater

Direktoratet for utviklingssamarbeid

Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) deltok i pilotprosjektet Grønn stat i perioden 1998-2001. Prosjektet munnet ut i en handlingsplan, Grønn Stat i NORAD i 2000, og en sluttrapport i juni 2001 med miljørapport og opplegg for videreføring av Grønn stat. Handlingsplanen og sluttrapportens anbefalinger er fortløpende fulgt opp, og i løpet av 2005 vil en oppdatert og justert handlingsplan og miljøpolicy foreligge.

Ved miljøledelse i NORAD forstås gjennom de årlige virksomhetsplaner å sette mål for miljøarbeidet, prioritere tiltak og synliggjøre resultater, samt systematisk oppfølging av forrige års målsettinger. For NORAD som etat vil de viktigste innsatsområdene være innkjøp, energi, transport og avfallshåndtering.

Fredskorpset

Det er planlagt en større gjennomgang av Fredskorpsets drift med hensyn på miljøledelse. Det er fokusert spesielt på dette området i 2005 slik at Fredskorpset innen 2006 skal ha innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystemer. Fredskorpset benytter seg av miljøsortering av papir, retur av data- og kopirekvisita til leverandør o.a. Tog benyttes ofte som alternativ til fly der det er praktisk gjennomførbart, og sykkelbud prioriteres foran andre budfirma.

7 Likestilling

Likestilling i utenrikstjenesten

Likestilling er integrert i alle deler av personalpolitikken. De personalpolitiske målsettinger skal bidra til at begge kjønn har like reelle muligheter til faglig, personlig og karrieremessig utvikling og til å bruke sin kompetanse. Likestilling operasjonaliseres i tillegg gjennom Handlingsplan for likestilling 2002-2006. Det påligger den enkelte leder å sikre oppfølging av handlingsplanen og dens tiltak og planlagt arbeid innen sitt virkeområde.

Organisering

Likestillingsarbeidet i departementet er forankret i Administrativ avdeling. I overensstemmelse med bestemmelsene i tilpasningsavtalen for Utenriksdepartementet til Hovedavtalen, er det opprettet et likestillingsutvalg med representanter fra departementets administrasjon og tjenestemannsorganisasjonene. Lederfunksjonen i utvalget ivaretas annet hvert år av representanter fra henholdsvis administrasjonen og tjenestemannsorganisasjonene. Utvalgets rolle er bl.a. å påvirke holdninger, foreslå tiltak og synliggjøre resultater.

Handlingsplan for likestilling 2002 –2006

Handlingsplanen ble vedtatt våren 2002 for en femårsperiode fram til 31.12.2006.

Overordnet målsetning i løpet av perioden for handlingsplanen er minst 40 pst. kvinner i alle stillingsnivåer der kvinner er underrepresentert. Målet for 2005 er å opprettholde nivået fra 2004 på 45 pst.

Likestillingsmål for perioden er:

  1. øke kvinneandelen i forhold til følgende:

    • stasjonssjefer til minst 25 pst.

    • ambassaderåder og ministerråder til 40 pst.

    • seksjonsledere og over til minst 35 pst.

  2. bedre karriermulighetene og satse bevisst på kompetanseheving for administrativt personale,

  3. øke andelen menn i den administrative tjenestegruppen.

Rapportering

Status og grad av måloppnåelse rapporteres jevnlig, og følgende styringsparameter benyttes:

  • antall kvinner og menn og i forhold til stillingskategorier,

  • kvinneandel i lederstillinger,

  • kvinneandel ved rekruttering,

  • lønnsnivå for kvinner og menn i de ulike stillingskategorier,

  • videreutdanning( utdanningspermisjoner, hospitering),

  • kompetansehenvende tiltak (lederutvikling, jobbopplæring, kurs).

Resultater og mål i forhold til handlingsplanen for likestilling fremgår av tabellene.

Totalfordeling kvinner og menn i 2004 var 51 pst. kvinner og 49 pst. menn.

Tabell 7.1 Kvinneandel i pst. i respektive stillingskategorier i utenrikstjenesten med status per desember 2004, delmål for 2005 og mål 2006

Stillingskategori

Status 2004

Mål 2005

Mål 2006

Ekspedisjonssjef

30

35

35

Ekspedisjonssjefer og høyere

21

28

35

Avdelingsdirektører

24

30

35

Underdirektører

45

45

40

Stasjonssjefer

11

18

25

Ambassade-/ministerråder

39

40

40

Tjenestemenn/saksbehandlere

65

60

55

Samlet for:

Stillingskategori

Status 2004

Mål 2005

Mål 2006

Embetsstillinger

28

32

35

Høyere tjenestemenn

33

38

40

Tjenestemenn/saksbehandlere

65

60

55

Aspiranter

64

50

50

Tabell 7.2 Kvinneandel ved rekruttering

Stillingskategori

Utlyste stillinger og antall søkere

Kvinnelige søkere

Kvinnelige tilsatte

Stillinger totalt

Status 2004

Mål 2006

Intern turnover 2004

Embetsstillinger

70/534

27 % (143)

29 %

261

28 %

35 %

27 %

Høyere tjenestemenn

85/367

40 % (145)

27 %

196

33 %

40 %

43 %

Tjenestemenn/saksbehandlere

231/1437

48 % (683)

32 %

808

65 %

55 %

28 %

Tabell 7.3 Lønnsfordeling kvinner og menn, angitt i gjennomsnittlig lønnstrinn

Stillingsgrupper

Samlet

Kvinner

Menn

Ekspedisjonssjefer 1

84

82

85

Stasjonssjefer 1

72

73

72

Avdelingsdirektører

68

67

69

Underdirektører

60

60

60

Ambassaderåder/ministerråder

60

60

60

Seniorrådgivere

62

61

62

Spesialråder

66

62

66

Tjenestemenn/saksbehandlere

44

43

44

Aspiranter

39

38

39

1 Lederlønn med tilsvarende lønnstrinn

Status

Resultatene for 2004 med hensyn til likestilling tilsier en svak positiv trend, og at ytterligere fokus og aktivitet både i 2005 og 2006 er nødvendig for å oppnå målsettingene i handlingsplanen. Dette kan i hovedsak bare skje gjennom en helhetlig satsing innenfor alle de personalpolitiske arbeidsområdene.

Størst avvik i forhold til målene i handlingsplan for likestilling, er kvinneandelen på om lag 11 pst. på stasjonssjefsnivå mot delmål på 25 pst. i 2006. Utfordringene er forsatt å få flere kvinner tilsatt på stasjonssjefsnivå og på øverste ledernivå i departementet. En fortsatt bevisst og kontinuerlig satsing på kompetanseutvikling og oppbygging av realkompetanse gjennom relevant erfaring og praksis i tjenesten er nødvendig. Langsiktig bemanningsplanlegging (utover ett år) må balansere behovet for kompetanse i stilling og behovet for rotasjon.

Det er i 2004 et gjennomsnitt på om lag 32 pst. kvinnelige søkere til høyere stillinger (embetsstillinger og høyere tjenestemenn) i utenrikstjenesten, mens gjennomsnittlig tilsetting av kvinner til de samme stillinger i 2004 er 28 pst. Intern rotasjon tatt i betraktning, ble det totalt for gruppen embetsmenn og høyere tjenestemenn oppnådd 30 pst. kvinneandel i 2004. Kvinneandelen på dette nivået må økes betydelig for å sikre optimalt mangfold og kvalitet, og for å gi større tilfang av kvinnelige søkere til de aller øverste nivåene i utenrikstjenesten.

Det framkommer kun marginale lønnmessige forskjeller på kvinner og menn i de respektive stillingsgruppene. For gruppen ekspedisjonssjefer og høyere fastsettes lønn i henhold til lederlønnskontrakt.

Kompetanseutvikling og lederutvikling

Kompetansekrav og ansvar i lederrollen har hatt særlig fokus gjennom lederutviklingen i utenrikstjenesten og rammeavtalen med AGENDA om konsulenttjenester 2004 – 2008.

  1. Synliggjøring av personallederansvaret:

    • med hensyn til å påse at kvinner og menn gis like muligheter til utvikling gjennom kvalifiserende arbeidsoppgaver og ansvar i stilling og slik bidra til et kvalifisert rekrutteringsgrunnlag,

    • gjennom samspill med egne medarbeidere, skape realistiske forventninger og kontinuerlig utvikling og forbedring ved aktiv bruk av medarbeidersamtaler, tjenesteuttalelser, arbeidsmiljøundersøkelser,

    • gjennom å gjøre medarbeidere gode og sikre arbeidsgiveransvaret med hensyn til at utenrikstjenesten har relevant kompetanse i alle stillinger, på alle nivåer.

  2. Synliggjøring av ledelsens rolle med hensyn til:

    • å drive organisasjonsutvikling, langsiktig bemanningsplanlegging og kvalitative rekrutteringsprosesser på en slik måte at tilfang, utvelgelse og tilsetting av kvalifiserte kandidater sikres gjennom balanse i forholdet krav i stilling og krav til kompetanse,

    • at rekrutteringsprosessene styres på en helhetlig måte.

Oppfølging av tiltak i handlingsplan for likestilling i 2004:

  1. Kvinner oppmuntres til å søke lederstillinger – inngår i alle utlysningstekster eksternt.

  2. Tilsette flere menn i den administrative tjenestegruppen – bevisstgjøring og oppfølging med statistikk.

  3. Deltakelse av flere kvinner på lederutviklingstiltak generelt. I 2004 har totalt 137 kvinner og 132 menn deltatt. Dette fordelt på følgende aktiviteter:

Lederopplæring

  • Avdelingsvis og regional lederutvikling, 16 kvinner og 22 menn deltok,

  • Lederutviklingsprogram Vil jeg bli leder? ble utviklet med oppstart i 2005.

  • Kurs om utvikling av grupper og ledere i departementene, 4 kurs, 14 departementer, hvorav 6 deltok fra UD, 5 kvinner og 1 mann.

Mentoring

Mentorordning for kvinner i lederposisjoner i departementet

  • 8 kvinner deltatt siden 2003, ingen tilbud i 2004, ordningen blir tilbudt i 2005

  • Statskonsults «mentorprogram for kvinner i staten», 4 kvinner deltatt

  • «Luftforsvarets mentorprogram», 2 kvinner deltatt

    1. Kompetanseheving for administrativ tjenestegruppe.

    2. Studieopplegg i samarbeid med Universitetet i Oslo og Bedriftsøkonomisk Institutts Partnerforum.

    3. Nytt studieopplegg som gir 10 studiepoeng ble startet, 15 deltakere, 11 kvinner og 4 menn.

Tiltak i 2005

Følgende tiltak er prioritert i 2005:

  • generell satsing og oppfølging av mål innenfor alle de personalpolitiske arbeidsområdene og mål i Handlingsplan for Likestilling,

  • systematisk og helhetlig lederutvikling,

  • mentorordning for kvinner,

  • tilbud om deltakelse på Statskonsults Møteplasser for kvinnelige mellomledere,

  • oppfølging og bevisstgjøring i rekrutteringsprosessene og innstillingsrådene,

  • vektlegging av Likestillingsutvalgets rolle som holdningskaper og aktiv pådriver.

Satsing i 2006

Det vil i 2006 bli lagt vekt på å:

  • opprettholde samme fokus som i 2005,

  • evaluere graden av måloppnåelse i forhold til Handlingsplanen for likestilling 2002-2006 ved utløp av perioden,

  • kontinuerlig følge opp med halvårlig rapportering av resultatene basert på overordnet målsetning og de gitte styringsparameterne mht likestilling i utenrikstjenesten,

  • vurdere behovet for eventuell ny handlingsplan med kortsiktige og langsiktige tiltak.

Likestilling i den eksterne virksomheten

Utenriksdepartementets oppfølging av aktivitetspliktens krav om likestilling i det eksternt rettede arbeidet, jf. Likestillingslovens § 1a, er integrert i omtalen under de enkelte bevilgningene. Strategi for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid (1997-2005) vil bli revidet i løpet av 2005. Departementet utarbeider årlig en egen rapport om integrering av likestilling i utviklingssamarbeidet.