Del 1
Innledende del

1 Innledning og sammendrag

1.1 Hovedoppgave og mål

Kommunal- og regionaldepartementet har et hjerte for hele landet. Regjeringen har et sterkt ønske om at alle mennesker i hele landet skal kunne utvikle evnene sine og leve gode og meningsfulle liv. Kommunal- og regionaldepartementets hovedoppgave er å legge til rette for en bedre hverdag for alle.

Regjeringen vil bidra til å gjenreise et sterkt og handlekraftig kommune-Norge og derigjennom utvikle den lokale velferden over hele landet. Kommunal- og regionaldepartementet har et overordnet ansvar for kommune-Norge, det kommunale tjenestetilbudet og for å sikre at lokaldemokratiet fungerer.

Regjeringen vil videre gi folk en reell valgfrihet til å velge hvor de vil bo og leve sine liv uansett om det er i bygd eller by. Departementet vil derfor legge grunnlaget for å ta hele landet i bruk. Departementet har ansvaret for regjeringens samlede distriktspolitiske innsats og ansvar for å støtte opp om og tilrettelegge for arbeidsplasser og attraktive lokalsamfunn i hele Norge.

Kommunal- og regionaldepartementet har også ansvaret for at alle skal kunne bo godt og trygt. Departementet forvalter viktige virkemidler i fattigdomsbekjempelsen knyttet til framskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Kommunal- og regionaldepartementet koordinerer regjeringens innsats for å avskaffe bostedsløshet. Departementet skal videre sikre at hensyn til universell utforming og miljø ivaretas i boliger, bygg og uteområder.

1.2 Hovedprioriteringer – budsjettforslaget oppsummert

1.2.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Området omfatter utgiftene til drift av departementet, felles forskning og utredning på departementets områder og valgutgifter. Det blir foreslått en bevilgning på 181,9 mill. kr i 2007. Dette er en økning på 32,5 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2006. Økningen skyldes i hovedsak den foreslåtte bevilgningen til kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007.

1.2.2 Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

I St.meld. nr. 21 (2005–2006) Hjarte for heile landet – Om distrikts- og regionalpolitikken, har regjeringen konkretisert mål, strategier og innhold i distrikts- og regionalpolitikken for de kommende årene. Regjeringen vil gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og legge grunnlaget for å ta hele landet i bruk. Regjeringen vil derfor legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Politikken skal bidra til en balansert utvikling mellom by og land. Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekstkraft er både et virkemiddel for å få til dette og et mål i seg selv.

Regionalpolitikken omfatter hele landet, både storbyer og bygder, og innsats på mange politikkområder er viktige for å nå målene. Regjeringen legger stor vekt på at det blir utviklet en politikk for ulike utfordringer i forskjellige deler av landet, både gjennom tilpasning av nasjonal politikk og gjennom desentralisering av ansvar og virkemidler. Distriktspolitikken er et særskilt viktig innsatsområde innenfor regionalpolitikken.

Regjeringen legger vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til utvikling av:

• Næringsliv og arbeidsplasser: Det må være tilgang på arbeidsplasser der folk bor, samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljø i alle deler av landet blir utløst.

• Gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud: Det må være god tilgang på tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet.

• Attraktive steder: Bygder og tettsteder må være attraktive steder for bosetting, særlig for unge og kvinner. Små og mellomstore byer må framstå som attraktive alternativ til de største byområdene.

Regjeringen legger opp til en betydelig innsats på en rekke politikkområder for å nå disse målene. Regjeringen vil særlig peke på betydningen av den sterke økningen i kommunesektorens inntekter de to siste årene, en kraftig økning i samferdselsbevilgningene i 2007 og gjeninnføringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2007. Også innsatsen i landbrukspolitikken og fiskeripolitikken er viktig for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene. Regjeringen legger stor vekt på samarbeid over sektorgrenser for å nå målene og har bl.a. etablert et eget regjeringsutvalg for distrikts- og regionalpolitikken.

Bevilgningen på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås satt til 2 746,5 mill. kr. Bevilgningen til de ordinære virkemidlene utenom kompensasjon for differensiert arbeidsavgift foreslås satt til 1 616,5 mill. kr. Dette er en økning på 153,5 mill. kr eller 10,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres fra og med 2007. Som følge av dette reduseres bevilgningen til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift med 275 mill. kr fra 1 405 mill. kr i saldert budsjett 2006 til 1 130 mill. kr. Bevilgningen for 2007 utgjør kompensasjon dels for 2006 og dels for 2007.

Hoveddelen av de ordinære bevilgningene på området, 1 233,5 mill. kr, dvs. 76 pst., blir foreslått desentralisert til fylkeskommunene og forvaltet på regionalt nivå i tråd med regjeringens mål om desentralisering av virkemidlene. Dette er en økning på 98,5 mill. kr eller 8,7 pst. For å nå målene om bosetting og verdiskaping, er det viktig at de som skal ta avgjørelser om bruk av offentlige virkemidler har god kunnskap om regionale og lokale forhold. Fylkeskommunene fordeler midlene videre til bl.a. Innovasjon Norges lokalkontorer, kommuner og regionråd, samt til spesielle programmer og prosjekter ut fra regionale utfordringer.

Regjeringen legger i tillegg opp til å styrke flere særskilte satsinger i 2007. Det blir lagt opp til en sterk økning i småsamfunnssatsingen for å støtte opp under lokale initiativ og tiltak, støtte til utkantbutikker og arbeidet med etablering av et kompetansesenter for distriktsutvikling. Regjeringen legger vekt på styrking av entreprenørskap med vekt på unge og kvinner gjennom bl.a. ekstra kvinnesatsing i næringshagene. Regjeringen vil også styrke innovasjonsarbeidet og samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljø gjennom å legge til rette for etablering av flere Norwegian Centres of Expertise (NCE). Mulighetene for samlokalisering og utvikling av kompetansebedrifter utenfor større byområder skal styrkes blant annet gjennom en forlengelse av næringshageprogrammet. Potensialene som ligger i skjæringsflaten kultur og næring skal utnyttes, og regjeringen legger frem en handlingsplan for kulturbasert næringsutvikling høsten 2006. Til sammen foreslås det en økning på 53,6 mill. kr eller 16,8 pst. til nasjonale tiltak for regional utvikling.

Regjeringen vil også støtte norsk deltakelse i det nye Kattegat-Skagerrak-programmet som er en del av EUs territorielle samarbeid, i tillegg til videreføring av støtten til eksisterende samarbeidsprogram over landegrensene. Regjeringen vil fortsatt følge nøye med på regioner med særlig behov for omstilling som følge av nedlegging av arbeidsplasser og fraflytting.

1.2.3 Programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

Regjeringen vil gjenreise et sterkt og handlekraftig kommune-Norge, og bidra til å skape optimisme i kommunesektoren. Målet er å videreutvikle et effektivt kommunalt tjenestetilbud, bygget på et aktivt lokaldemokrati og en betryggende rettssikkerhet.

Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for bl.a. barnehager, grunnskolen, pleie- og omsorgssektoren, helsetjenester, videregående opplæring, samferdselssektoren og teknisk sektor. Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å levere bedre tjenester og for å kunne spille en aktiv rolle som samfunnsutvikler. Derfor vil regjeringen gi kommunesektoren større handlefrihet, øke sektorens inntekter og gi en større del av inntektene som frie inntekter, samt begrense omfanget av statlig regelverk. Regjeringen forventer at bedre rammevilkår og økt handlingsrom for kommunesektoren vil gi et bedre kommunalt tjenestetilbud for innbyggerne i hele landet.

Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2007 på om lag 5,4 mrd. kr. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå for 2006 som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2006.

Regjeringen legger til grunn at det er et effektiviseringspotensial i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren eksempelvis effektiviserer virksomheten med ¼ pst. i 2007, tilsvarer dette et beløp på om lag 600 mill. kr. Det understrekes at en eventuell effektiviseringsgevinst ikke er innarbeidet i den foreslåtte inntektsrammen. En eventuell effektiviseringsgevinst kan brukes til å styrke tjenestetilbudet.

Av veksten i samlede inntekter er vel 2,4 mrd. kr frie inntekter. Veksten vil bl.a. dekke kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen, som Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har anslått til om lag 1,4 mrd. kr i 2007.

Inntektsveksten til kommunene i 2007 bidrar til at målsettingen om 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten fra 2004 til utgangen av 2009 er innen rekkevidde.

Innenfor veksten i de frie inntektene er om lag 100 mill. kr kompensasjon til kommunene for økningen i merutgifter ved NAV-reformen.

I Regjeringens handlingsplan mot fattigdom foreslås en økning på 5 pst. i de veiledende satsene for utmåling av økonomisk sosialhjelp utover ordinær prisjustering. Dersom kommunene øker sine satser like mye som økningen i de veiledende satsene, vil den ekstraordinære økningen utgjøre om lag 200 mill. kr i økte utbetalinger til mottakerne av sosialhjelp. For kommunesektoren vil de økte sosial­hjelpssatsene isolert sett bety en reell utgiftsøkning på om lag 160 mill. kr. Denne økningen er forutsatt dekket innenfor veksten i frie inntekter.

Regjeringens øvrige satsingsområder i 2007 med betydning for kommunesektoren er:

• 13 500 nye ordinære barnehageplasser samt midler til etablering av faste plasser i midlertidige lokaler. De øremerkede overføringene til kommunene øker reelt med om lag 1,9 mrd. kr.

• Opptrappingsplanen for psykisk helse styrkes reelt med om lag 350 mill. kr.

• Gratis læremidler i videregående opplæring innfases fra 2007. Fylkeskommunenes rammetilskudd er styrket med knapt 300 mill. kr. Dette kommer i tillegg til veksten i frie inntekter på 2,4 mrd. kr.

• Investeringsrammen for opprusting og rehabilitering av skolebygg økes med 2 mrd. kr.

I budsjettet for 2006 ble vekst i kommunesektorens inntekter høyt prioritert. Etter at revidert nasjonalbudsjett 2006 ble lagt fram, er kommunesektorens inntekter ytterligere styrket på grunn av høyere skatteinntekter enn tidligere anslått. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås nå til 7 mrd. kr i 2006. Kommunesektorens finansielle situasjon er derfor betydelig styrket i 2006.

1.2.4 Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Den sterke økningen i boligpriser og bygge- og tomtekostnader de senere årene har ført til at mange med lave inntekter og liten eller ingen egenkapital ikke klarer å skaffe seg, eller beholde, en tilfredsstillende bolig. Regjeringen vil derfor også i boligsammenheng legge stor vekt på å bekjempe fattigdom. Andre sentrale utfordringer i bolig- og bygningspolitikken er å stimulere til universell utforming og miljø i boliger, bygg og uteområder.

De viktigste virkemidlene for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet er bostøtte, boligtilskudd, kompetansetilskudd og startlån. I denne budsjettproposisjonen foreslår regjeringen bl.a. at bostøtten styrkes. Midlene skal gå til innføring av månedlige vedtak om bostøtte. Bostøttesøkere kan dermed få beregnet og utbetalt bostøtte kort tid etter at behovet for bostøtte har oppstått.

Regjeringen har satt i gang en omfattende gjennomgang av bostøtten. Siktemålet med arbeidet er å forbedre og forenkle bostøtteordningen for bl.a. barnefamilier. Regjeringen tar sikte på legge fram en proposisjon om saken høsten 2007.

Boligtilskuddsordningen er et viktig virkemiddel i gjennomføringen av strategien for bekjempelse av bostedsløshet «På vei til egen bolig», og midlene vil bl.a. bli brukt til å framskaffe varige boligtilbud til bostedsløse som i dag er henvist til hospits. Budsjettforslaget innebærer en økning av bevilgningen med 11,2 mill. kr i forhold til 2006. Tilsagnsrammen øker med 40,7 mill. kr i forhold til 2006. Innsatsen i «På vei til egen bolig» vil forsterkes og tiltak som bidrar til at målene i strategien nås, vil bli prioritert innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. I tillegg styrkes Husbankens kompetansetilskudd for å følge opp satsingen. I 2007 vil regjeringen arbeide videre med å gjøre startlån, som formidles via kommunene for kjøp av egen bolig, til et bedre virkemiddel for unge og vanskeligstilte som skal etablere seg på boligmarkedet.

Regjeringen vil legge til rette for ulike offentlige tiltak som skal hindre at det utvikles sosiale og miljømessige skjevheter i bolig- og byggmarkedene. Regjeringen satser derfor videre på samarbeidet som ble etablert i 2005 med bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen om et byggekostnadsprogram hvor man skal se nærmere på hvilke faktorer som kan forklare økningen i byggekostnadene.

Bosettingen i Norge er i større grad enn i mange andre land preget av mange mindre lokalsamfunn som hver for seg utgjør egne arbeids- og boligmarkeder. Husbanken skal bidra aktivt til boligbyggingen og boligfinansieringen i distriktene. Risikoen for tap ved salg av bolig kan imidlertid være stor i små lokalsamfunn. Husbanken kan ta en større risiko enn private kredittinstitusjoner vanligvis vil gjøre. Dette gjelder både Husbankens grunnlån og for startlån som gis gjennom kommunene, men Husbanken skal sørge for god kredittfovaltning. Regjeringen vil se nærmere på tapsfordelingen mellom stat og kommune for startlånet.

Gjennom bruk av tilskudd, lån og kunnskapsformidling skal Husbanken bidra til mer attraktive tettsteder med en sosial og miljøvennlig profil, god byggeskikk og universell utforming av boliger, bygg og møtesteder.

Regjeringen arbeider med endringer i bygnings- og gjennomføringsdelen av plan- og bygningsloven. Det tas sikte på at lovforslaget legges fram høsten 2007. Gjennom større forutsigbarhet skal loven bidra til reduserte kostnader i forhold til tidsbruk og resultat i byggesaksbehandlingen.

Endringer i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2007 er sendt på høring. De viktigste forslagene gjelder energibestemmelsene som vil bli vesentlig skjerpet i forhold til dagens nivå.

Bruk av IKT i byggesaksbehandlingen bidrar til rask og effektiv informasjon om byggesaken. Statens bygningstekniske etat fortsetter sitt arbeid med å utvikle en enda mer brukerorientert nettjeneste der behovet for innsending av papir reduseres.

Utviklingen i boligbyggingen og boligmassen skal preges av tilgjengelighet og brukervennlighet. Universell utforming av både boliger, bygg og uteområder skal gis høy prioritet, og byggenæringen oppfordres til aktivt å følge opp. Det vurderes endringer av Teknisk forskrift for å fremme økt tilgjengelighet.

Enkelte områder i de største byene våre har særlige miljømessige og sosiale utfordringer. Ikke minst gjelder dette Groruddalen i Oslo. Oslo kommune og staten ved Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, har blitt enige om et omfattende samarbeid for å bedre miljøforholdene og levekårene i Groruddalen. Regjeringen foreslår at det opprettes en ny tilskuddsordning med en bevilgning på 43 mill. kr i 2007 for å støtte opp under denne satsingen. Tilskuddsordningen skal bidra til å styrke lokal stedsidentitet i Groruddalen og heve de ulike boområdenes omdømme gjennom bl.a. tiltak som skal bedre bomiljøet. Husbanken vil ha en sentral rolle i gjennomføringen i samarbeid med Oslo kommune. Husbanken kan også bruke sine ordinære virkemidler i satsingen.

Inklusive lånetransaksjoner blir det foreslått en bevilgning på 16,7 mrd. kr i 2007 på programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Dette er en videreføring av nivået fra saldert budsjett 2006. Husbankens ordinære låneramme videreføres uendret med 13 mrd. kr. Ordningen med lån til sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet på 500 mill. kr avvikles.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget

1.3.1 Samlede utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet

Figur 1.1 viser de samlede utgiftene, inklusive lånetransaksjoner, under Kommunal- og regionaldepartementet i budsjettforslaget 2007 sammenlignet med saldert budsjett 2006 og regnskap 2005. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner øker samlet med om lag 2,6 mrd. kr fra om lag 53,9 mrd. kr i saldert budsjett 2006 til om lag 56,5 mrd. kr i forslaget for 2007. Størrelsen på rammetilskuddet må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2007, som er nærmere omtalt i kapittel 2. Utgiftene forøvrig går ned med om lag 0,1 mrd. kr fra 19,7 mrd. kr i saldert budsjett 2006 til 19,6 mrd. kr i forslaget for 2007. Nedgangen skyldes bl.a. reduksjon i kompensasjonsordningene over departementets budsjett i forbindelse med at differensiert arbeids­giveravgift gjeninnføres fra 2007.

1.3.2 Utgifter fordelt på programkategorier

13.10 = Administrasjon m.m.

13.50 = Distrikts- og regionalpolitikk

13.80 = Bolig, bomiljø og bygg

Figur 1.2 viser utgiftene på de ulike programkategoriene, utenom overføringer til kommunesektoren gjennom inntektssystemet, kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift, bevilgning til påfylling av tapsfond og lånetransaksjoner. Økningen på programkategori 13.10 Administrasjon m.m. skyldes i hovedsak utgifter til gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalg i 2007. Økningen på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er en følge av økt tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, samt økt bevilgning til nasjonale tilskudd til regional utvikling. Økningen på programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg skyldes særlig en økning i rentekompensasjonsordningene til skoleanlegg og kirkebygg og økt kompensasjon for utgifter til renter og avdrag knyttet til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, samt økt bevilgning til bostøtte og boligtilskudd.

1.3.3 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

1.3.4 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

1.3.5 Overførbare bevilgninger

I henhold til bevilgningsreglementets § 5, kan stikkordet «kan overføres» tilføyes ved bygge-, anleggs- og materiellbevilgninger (postene 30–49) og ved andre bevilgninger der en finner slik bruk av stikkordet påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

1.4 Om inndelingen i proposisjonen

Kommunal- og regionaldepartementet gjorde enkelte omstruktureringer i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse endringene blir i hovedsak videreført i årets proposisjon, med unntak av at begrepet resultatområde blir erstattet med programkategori.

2 Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 2007

2.1 Hovedpunkter i det økonomiske opplegget for 2007

Regjeringen vil gjenreise et sterkt og handlekraftig kommune-Norge og bidra til å skape optimisme i kommunesektoren. Målet er å videreutvikle et effektivt kommunalt tjenestetilbud, bygget på et aktivt lokaldemokrati og en betryggende rettssikkerhet.

Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for bl.a. barnehager, grunnskolen, pleie- og omsorgssektoren, helsetjenester, videregående opplæring, samferdselssektoren og teknisk sektor. Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å levere bedre tjenester og for å kunne spille en aktiv rolle som samfunnsutvikler. Derfor vil regjeringen gi kommunesektoren større handlefrihet, øke sektorens inntekter og gi en større del av inntektene som frie inntekter, samt begrense omfanget av statlig regelverk. Regjeringen forventer at bedre rammevilkår og økt handlingsrom for kommunesektoren vil gi et bedre kommunalt tjenestetilbud for innbyggerne i hele landet.

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,4 mrd. kr i 2007, eller om lag 2,2 pst. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå for 2006 i revidert nasjonalbudsjett 2006.

Av veksten i de samlede inntektene er vel 2,4 mrd. kr frie inntekter. Innenfor veksten i de frie inntektene er om lag 100 mill. kr kompensasjon til kommunene for økningen i merutgifter ved NAV-reformen. Videre er 160 mill. kr knyttet til økning i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp.

Øremerkede tilskudd til barnehager øker reelt med om lag 1,9 mrd. kr. Økningen omfatter bl.a. midler til 13 500 nye ordinære plasser i 2007.

Psykisk helsearbeid i kommunene styrkes ved en reell økning av det øremerkede tilskuddet med om lag 350 mill. kr.

Gratis læremidler i videregående opplæring innfases gradvis fra høsten 2007. Gratis læremidler innføres i VG2 fra skoleåret 2007-2008. Til dekning av merutgiftene er fylkeskommunenes rammetilskudd styrket med 287,4 mill. kr. Dette kommer i tillegg til veksten i frie inntekter på vel 2,4 mrd. kr.

2.2 Kommunesektorens inntekter i 2006

I revidert nasjonalbudsjett 2006 ble den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslått til om lag 7,1 mrd. kr fra 2005 til 2006, tilsvarende 3,1 pst. De frie inntektene ble anslått å øke med om lag 4,7 mrd. kr, tilsvarende 2,9 pst.

Ny informasjon om den løpende skatteinngangen de siste månedene trekker i retning av markert høyere vekst i kommunesektorens skatteinntekter i 2006 enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2006 er oppjustert med om lag 3 mrd. kr, fra 109 mrd. kr til 112 mrd. kr. Oppjusteringen er fordelt med om lag 2,5 mrd. kr på kommunene og 500 mill. kr på fylkeskommunene. Kommunesektoren får beholde de ekstra skatteinntektene i 2006.

Ny regnskapsinformasjon om bevilgninger til ressurskrevende brukere viser et redusert bevilgningsbehov for inneværende år på om lag 170 mill. kr.

Som følge av høyere lønnstillegg ved årets lønnsoppgjør enn tidligere anslått og økte energipriser, kan prisveksten på kommunalt varekjøp bli noe høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2006. Den anslåtte prisveksten for kommunal tjenesteyting er oppjustert med 0,4 prosentpoeng til 3,4 pst. Høyere prisvekst bidrar isolert sett til å redusere realveksten i kommunesektorens inntekter med drøyt 0,9 mrd. kr fra 2005 til 2006.

Samlet sett innebærer disse endringene en reell styrking av kommuneøkonomien i 2006 på om lag 2 mrd. kr sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett 2006. Dette kommer i tillegg til oppjusteringen av inntektsanslaget med 800 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett 2006. Etter dette forventes det en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 9,1 mrd. kr fra 2005 til 2006, tilsvarende 4,0 pst. Kommunesektorens frie inntekter anslås nå å øke reelt med 7,0 mrd. kr, tilsvarende 4,3 pst.

Den anslåtte veksten i frie inntekter i 2006 er den høyeste prosentvise veksten på 15 år. Når det gjelder veksten i de samlede inntektene de siste 15 år, er det bare på begynnelsen av 1990-tallet og i 1997 at veksten har vært på høyde med anslaget for inneværende år.

Som varslet i kommuneproposisjonen for 2007 (St.prp. nr. 61 (2005-2006)), foreslår regjeringen at det øremerkede tilskuddet til minoritetsspråklige elever i grunnskolen innlemmes i rammetilskuddet i 2007, jf. nærmere omtale i pkt. 2.4. Tilskuddet til minoritetsspråklige elever i 2006 gjelder for kommunenes aktivitet i skoleåret 2005-2006. Når bevilgningen innlemmes i rammetilskuddet i 2007, dekkes aktivitet som kommunene utfører i budsjettåret 2007. Som følge av dette vil kommunene ikke få utbetalt tilskudd for første halvdel av skoleåret 2006-2007 (høsten 2006). Bortfall av tilskudd for første halvdel av skoleåret 2006-2007 innebærer at kommunene selv må finansiere aktiviteten i denne perioden. Dette er beregnet til knapt 350 mill. kr. Bortfall av tilskudd vil isolert sett innebære at kommunenes netto driftsresultat i 2006 reduseres tilsvarende. Departementet vil i denne sammenheng peke på at kommunenes skatteinntekter i 2006 antas å bli om lag 2,5 mrd. kr høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett 2006. Kommunenes finansielle situasjon vil derfor uansett bli betydelig styrket i 2006.

2.3 Kommunesektorens inntekter i 2007

I kommuneproposisjonen 2007 ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4 og 5 mrd. kr fra 2006 til 2007. Videre ble det lagt opp til reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 2 og 2½ mrd. kr. Det ble varslet at det innenfor veksten i de samlede inntektene ville ligge midler til barnehagesektoren, opptrappingsplanen for psykisk helse og tiltak innenfor skolen.

I kommuneproposisjonen ble det presisert at den varslede inntektsveksten i 2007 skal regnes fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2006 som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2006. Dette er i samsvar med vanlig praksis.

Regjeringen legger nå opp til en realvekst i de samlede inntekten i 2007 på om lag 5,4 mrd. kr, tilsvarende om lag 2,2 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivået for 2006 som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2006.

Veksten i frie inntekter anslås til vel 2,4 mrd. kr. Veksten vil bl.a. dekke kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har anslått disse merutgiftene til om lag 1,4 mrd. kr i 2007 dersom dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteproduksjonen holdes uendret.

Inntektsveksten til kommunene i 2007 bidrar til at målsettingen om 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten fra 2004 til utgangen av 2009 er innen rekkevidde.

Innenfor veksten i de frie inntektene er om lag 100 mill. kr kompensasjon til kommunene for økningen i merutgifter ved NAV-reformen.

I Regjeringens handlingsplan mot fattigdom foreslås en økning på 5 pst. i de veiledende satsene for utmåling av økonomisk sosialhjelp utover ordinær prisjustering. Dersom kommunene øker sine satser like mye som økningen i de veiledende satsene, vil den ekstraordinære økningen utgjøre om lag 200 mill. kr i økte utbetalinger til mottakerne av sosialhjelp. For kommunesektoren vil de økte sosial­hjelpssatsene isolert sett bety en reell utgiftsøkning på om lag 160 mill. kr. Denne økningen er forutsatt dekket innenfor veksten i frie inntekter.

Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av NAV-reformen og økningen i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp.

Regjeringen legger til grunn at det er et effektiviseringspotensial i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren eksempelvis effektiviserer virksomheten med ¼ pst. i 2007, tilsvarer dette et beløp på om lag 600 mill. kr. Det understrekes at en eventuell effektiviseringsgevinst ikke er innarbeidet i den foreslåtte inntektsrammen. En eventuell effektiviseringsgevinst kan brukes til å styrke tjenestetilbudet.

Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i øremerkede overføringer til kommunesektoren på om lag 2½ mrd. kr. Den største delen av veksten er knyttet til videre utbygging av barnehager (om lag 1,9 mrd. kr). Beløpet omfatter bl.a. midler til 13 500 nye ordinære plasser i 2007. Det er også lagt til rette for etablering av faste plasser i midlertidige lokaler inntil de permanente barnehagebyggene er ferdigstilt. For nærmere omtale av barnehager, se pkt. 2.6 og Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Oppfølging av handlingsplanen for psykisk helse innebærer en reell økning i bevilgningene til kommunene på om lag 350 mill. kr. For nærmere omtale av handlingsplanen, se pkt. 2.8 og Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Gratis læremidler i videregående opplæring innfases gradvis fra høsten 2007. Gratis læremidler innføres i VG2 fra skoleåret 2007-2008. Til dekning av merutgiftene er fylkeskommunenes rammetilskudd styrket med 287,4 mill. kr. Det vises til nærmere omtale i pkt. 2.7.

Investeringsrammen for opprusting av skolebygg foreslås økt med 2 mrd. kr i 2007. Dette innebærer at hele den planlagte investeringsrammen på 15 mrd. kr for perioden 2002-2009 er faset inn. Ordningen innebærer at staten dekker renteutgifter for investeringer i skolebygg innenfor lånerammen.

Gebyrinntektene anslås å øke reelt med om lag 200 mill. kr. Det er bl.a. tatt hensyn til at utbygging av barnehageplasser i 2007 isolert sett vil gi økte gebyrinntekter til kommunene.

Sykelønnsordningen

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at arbeids­givere skal få et medfinasieringsansvar for lang­varig sykefravær, samtidig som perioden med fullt finansieringsansvar reduseres fra 16 til 14 dager og skjemingsordningene for utsatte grupper utvides. Som andre arbeidsgivere vil også kommunesektoren få økte utgifter som følge av denne endringen. Hvor stor kostnadsøkningen blir, vil avhenge av i hvor stor grad sektoren lykkes med å redusere sykefraværet.

2.4 Kommunesektorens frie inntekter

Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør knapt 70 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Disse inntektene kan kommunesektoren disponere fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk.

Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 2007 på vel 2,4 mrd. kr, tilsvarende 1,4 pst. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter for 2006 i revidert nasjonalbudsjett 2006.

Veksten i frie inntekter blir fordelt med vel 1,7 mrd. kr på kommunene og om lag 700 mill. kr på fylkeskommunene. Fordelingen av inntektsveksten gir en relativt sterkere vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene. Begrunnelsen for fordelingen er den sterke økningen i elevtallet i videregående opplæring. Dette er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen 2007.

Det øremerkede tilskuddet til minoritetsspråklige elever i grunnskolen innlemmes i de frie inntektene i 2007. Den delen av tilskuddet som er rettet mot barn i asylmottak foreslås opprettholdt som øremerket tilskudd på Kunnskapsdepartementets budsjett. Dette innebærer at 842 mill. kr innlemmes i kommunenes rammetilskudd i 2007. For å unngå uønskede fordelingseffekter ved innlemmingen, vil tilskuddet i 2007 og 2008 fordeles etter en særskilt fordeling basert på faktisk fordeling før 2007. I forbindelse med innføring av nytt inntektssystem for kommunene fra 2009, vil det bli vurdert hvilke kriterier som bør legges til grunn for fordeling av tilskuddet i inntektssystemet.

Tabell 2.2 viser de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene i 2006 og 2007. Inntektene i 2006 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer, engangsbevilgninger og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Anslag på regnskap innebærer at nivået på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 er om lag 3 mrd. kr høyere enn det som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett.

Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv., er å gjøre tallene for 2006 sammenliknbare med tallene for 2007. For flere detaljer om de forhold det er korrigert for ved beregning av inntektsvekst fra 2006 til 2007, vises det til tabell 3.20 under programkategori 13.70 med tilhørende omtale.

For 2007 er anslåtte skatteinntekter bl.a. basert på regjeringens forslag til skattører. Rammetilskuddene er basert på regjeringens bevilgningsforslag på kap. 571 og 572.

Tabell 2.2 viser en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter i 2007 på 3,1 pst., regnet fra anslag på regnskap 2006. Med anslått prisvekst for kommunesektoren på 3,5 pst. i 2007 tilsvarer dette en realnedgang 0,4 pst. Det er da tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 er økt med 3 mrd. kr etter framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2006 (jf. pkt. 2.2). Dette er inntekter som kommunesektoren i sin helhet får beholde i 2006, men de inngår ikke i grunnlaget for beregning av vekst fra 2006 til 2007. Isolert sett fører dermed en ekstra skatteinntekt i 2006 til at veksten i sektorens inntekter fra 2006 til 2007 blir redusert når den regnes fra anslag på regnskap 2006. Det understrekes at nivået på de frie inn­tektene i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen 2007.

Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører er fremmet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere reduseres fra 13,3 til 12,6 pst., mens den fylkeskommunale skattøren reduseres fra 2,9 til 2,8 pst. Størrelsen på skattørene må ses i sammenheng med endringer i skattereglene og anslåtte endringer i skattegrunnlagene. I tråd med forutsetningene i kommuneproposisjonen er det lagt opp til om lag lik prosentvis vekst i skatteinntekter og rammetilskudd, regnet fra anslått inntektsnivå i 2006 i revidert nasjonalbudsjett 2006. Med dette opplegget kan skatteinntektene anslås til å utgjøre i underkant av 49 pst. av kommunesektorens samlede inntekter i 2007, om lag den samme andelen som i revidert nasjonalbudsjett 2006 og regjeringens budsjettproposisjon for 2006.

Som varslet i kommuneproposisjonen 2007 videreføres ordningen med å tilføre kommunene selskapsskatt som rammeoverføring.

2.5 Samlede inntekter og de enkelte inntektsartene

Tabell 2.3 viser utviklingen i de samlede inntektene og de enkelte inntektsartene fra 2006 til 2007 i nominelle priser.

Kommunesektorens inntekter anslås til 257 mrd. kr. i 2007. De samlede inntektene øker med 4,3 pst. fra 2006 til 2007. Med anslått lønns- og prisvekst i kommunesektoren på 3,5 pst. i 2007, tilsvarer dette en realvekst på 0,9 pst. eller om lag 2,2 mrd. kr. Veksten er her regnet fra anslag på regnskap for 2006.

Skatteinntektene anslås å øke med 2,1 pst., mens rammetilskuddet utenom selskapsskatt øker med 5,5 pst. De frie inntektene (summen av skatteinntekter og rammetilskudd) øker med 3,1 pst. Den lave veksten i skatteinntekter sammenliknet med veksten i rammetilskudd har sammenheng med at skatteanslaget for kommunesektoren i 2006 er økt med 3 mrd. kr sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett 2006.

Øremerkede tilskudd øker med 12,8 pst. De viktigste øremerkede satsingene er knyttet til barnehager og opptrappingsplanen for psykisk helse.

2.6 Barnehager

Regjeringens mål for barnehageløftet er full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris i løpet av 2007.

Utbyggingen av barnehageplasser i 2005 var rekordhøy. 10 400 nye barn fikk plass i ordinær barnehage. I tillegg gikk 500 flere barn i åpen barnehage i fjor. Til sammen gikk 10 900 flere barn i barnehage i 2005 sammenliknet med 2004. Kapasiteten i barnehagesektoren økte tilsvarende 13 500 heltidsplasser. Det vil si at det ble etablert 1,29 heltidsplasser for hvert barn som fikk barnehageplass. Tilsvarende tall for 2004 var 1,43. Kapasitetsveksten har således i mindre grad enn tidligere gått med til å øke oppholdstiden til barn som allerede har plass.

Det anslås at det vil bli like stor utbygging av barnehageplasser i 2006 som i 2005. Prognoser tyder på at om lag 15 800 barn vil stå på venteliste ved inngangen til 2007. Å oppnå full barnehagedekning innen utgangen av 2007 vil dermed trolig kreve en enda høyere og raskere utbygging av nye plasser, enn den som fant sted i 2005. Bevilgningsmessig legges det til rette for etablering av 13 500 nye ordinære plasser i 2007. Dette skal gi plass til om lag 11 100 barn. Det legges også til rette for etablering av faste plasser i midlertidige lokaler inntil de permanente barnehagebyggene er ferdigstilte. Det vil bli gitt tilskudd til slike plasser som opprettes i 2007, og det vil bli satt en tidsfrist for utbyggeren til å flytte barna og de tilsatte over i permanente lokaler. For barn som får heltidsplass (33 timer eller mer per uke) foreslås en tilskuddssats på kr 8 400 og for barn som får deltidsplass (under 33 timer per uke) kr 4 200. Kunnskapsdepartementet vil gi nærmere regler for ordningen i rundskriv.

Satsene for driftstilskudd til barnehager foreslås justert opp i forhold til forventet pris- og kostnadsvekst i kommunal sektor. Totalt foreslås det å øke bevilgningene til driftstilskudd nominelt med om lag 1 990 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2006.

Det foreslås en bevilgning på 255 mill. kr til videreføring av ordningen med investeringstilskudd til etablering av nye ordinære barnehageplasser. Satsene for tilskuddet videreføres på samme nominelle nivå som i 2006.

Skjønnsmidlene til barnehager skal kompensere for kommunesektorens merutgifter knyttet til maksimalpris, kommunens plikt til likeverdig behandling av kommunale og private barnehager i forhold til offentlig tilskudd og drift av nye barnehageplasser. Det foreslås å bevilge om lag 3 080 mill. kr i skjønnsmidler i 2007. Dette er en nominell økning på 1 109 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2006.

2.7 Gratis læremidler i videregående opplæring

Det foreslås at det fra høsten 2007 innføres en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring. Fylkeskommunen får ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg får elevene et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen som skal være med å dekke utgifter elevene har til andre læremidler og nødvendig utstyr. Ordningen blir innført for elever på Videregående trinn 2 fra høsten 2007, jf. nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon. Som kompensasjon for merutgifter fylkeskommunene får som følge av denne omleggingen, vil det bli lagt 287,4 mill. kr inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2007.

2.8 Opptrappingsplanen for psykisk helse

I budsjettforslaget for 2007 er det satt av om lag 5,3 mrd. kr til statlige stimuleringstiltak for psykisk helse. Av dette går vel 2,9 mrd. kr til psykisk helsearbeid i kommunesektoren (kap. 743, post 62). Dette innebærer en reell økning fra 2006 til 2007 på om lag 350 mill. kr. Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av opptrappingsplanen for psykisk helse og vilkårene for tildeling av det øremerkede tilskuddet.

2.9 Tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere

Staten dekker i 2006 70 pst. av kommunenes netto utgifter til lønn utover innslagspunktet på 745 000 kr per bruker. Kommunenes egenandel på 30 pst. beregnes etter antallet innbyggere i kommunen. Regjeringen er opptatt av at tilskuddet til ressurskrevende brukere skal sikre gode tjenester til brukere med store behov. En arbeidsgruppe med representanter fra Sosial- og helsedirektoratet og KS har, med bakgrunn i resultatene fra evalueringen foretatt av Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO), kommet med forslag til endringer i regelverket for ordningen. Rapporten finnes på http://www.shdir.no.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider videre med utforming av ordningen. Eventuelle endringer i ordningen vil bli tatt opp i kommuneproposisjonen for 2008.

Når det gjelder endringer i regelverket for øvrig, foreslås det at funksjon 275 Introduksjonsordningen inkluderes i ordningen. Innslagspunktet for 2007 foreslås prisomregnet til 770 000 kr per bruker.

Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av skjønnstilskudd bedt om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye utgifter knyttet til særlige ressurskrevende brukere, og hvor dette ikke fanges opp gjennom inntektssystemet eller tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere.