Resultatrapport 2006

Ivareta miljø- og brukerinteresser i vassdrag

NVE har også i 2006 lagt ned betydelig arbeid og ressurser i innføringen av EUs rammedirektiv for vann. Særlig var NVE involvert i utviklingen av IKT-verktøy og utarbeidelsen av forskrift for vannforvaltning.

NVE driver en omfattende overvåking av landets vannressurser gjennom det nasjonale hydrologiske stasjonsnettet. I 2006 er 30 til 40 millioner enkeltmålinger mottatt, kvalitetskontrollert og benyttet internt i NVE, og formidlet til eksterne brukere.

NVEs miljøtilsynsvirksomhet har i 2006 gjennomført 13 tilsyn av internkontrollsystemer hos konsesjonærer. Oppfølging av anlegg som skal ha sine detaljplaner godkjent ble gjennomført for 72 nye små vannkraftverk, 49 ombygninger/rehabiliteringer, åtte settefiskanlegg og to grunnvannsanlegg.

I forbindelse med konsesjonsbehandling og arealbehandling er det et økende behov for gode oversikter over de vernede vassdragene og deres verdier. NVE har derfor utviklet nettsider med relevant dokumentasjon knyttet til alle de 387 objektene som nå inngår i Verneplanen. NVE leverte i 2006 sin innstilling for de tre verneforslagene Øystesevassdraget, Tovdalsvassdraget og Langvella til OED.

Sikre samfunnet mot vassdragsulykker og ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen

Som følge av ekstreme nedbørsperioder på Vestlandet høsten 2005 og i Trøndelag januar 2006 oppsto det mange flomskader på bebyggelse og infrastruktur. Tilleggsbevilgningen i revidert budsjett 2006 etter disse flommene, muliggjorde at gjennomføringen av nødvendige strakstiltak kom godt i gang i 2006. Sikringsarbeidet blir fulgt opp i 2007.

Program for økt sikkerhet mot leirskred har gått som planlagt. Risikoklassifiseringen av kvikkleireområder ble fullført og resultatene formidlet gjennom en konferanse, møter i kommunene og tilgjengeliggjort på NVEs nettsider. 25 sikringstiltak mot kvikkleireskred ble utført, eller var under utførelse i 2006. I tillegg ble over 60 andre miljø- og sikkerhetstiltak langs vassdrag ferdigstilt. I Flomsonekartprosjektet ble det ferdigstilt 17 nye delprosjekter i 2006. Med dette er totalt 98 av 123 delprosjekter ferdigstilt og fremdriften har gått som forutsatt.

NVE og OED har i 2006 gjennomgått ansvar og roller i beredskapssituasjoner ved flom, dambrudd og vassdragsrelaterte skred. Forslag til revidert sikkerhetsforskrift, gitt i medhold av vannressursloven, ble sendt på høring.

NVEs prognose- og flomvarslingstjeneste har vært operativ hele året. Det ble oppgradert 49 hydrologiske målestasjoner i 2006 og leverer nå data i sanntid flere ganger i døgnet til NVEs databaser. Nytt og mer effektivt feltutstyr har bedret NVEs kapasitet til å foreta målinger også i ekstremsituasjoner i alle store vassdrag.

NVE har i 2006 behandlet om lag 850 kommuneplaner, kommunedelplaner, og regulerings- og bebyggelsesplaner og gitt kommunene råd og veiledning om hvordan hensynet til sikkerhet og miljø langs vassdragene skal ivaretas.

NVE har fortsatt arbeidet med å utvikle og implementere et helhetlig beredskapskonsept, og samarbeider med andre myndigheter og aktører i Norge, Norden og Europa. Arbeidet baseres i hovedsak på anbefalinger gitt i Sårbarhetsutvalgets utredning (NOU 2000: 24) og BAS III-prosjektet.

NVE har i 2006 gjennomført noen revisjonsbesøk med søkelys på beredskap og rasjonering hos kraftselskapene og en samlet skriftlig spørreundersøkelse. Revisjonene avdekker avvik og understreker betydningen av ytterligere satsing på veiledning, tilsyn og øvelser. NVE, Statnett og OED hadde felles beredskapsøvelse.

Fremme verdiskaping gjennom effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon

Den sterke økningen fra 2005 i antall meldinger og søknader om nye vind- og vannkraftverk har forsterket seg i 2006. Ved årets slutt hadde NVE 260 søknader om små vannkraftverk og 70 meldinger og 33 søknader om vindkraftverk til behandling.

I 2006 ga NVE 42 konsesjoner til små vannkraftverk hvorav ti ble påklaget til OED. De 32 endelige konsesjonene gitt av NVE i 2006 har middelproduksjon på rundt 340 GWh/år. De påklagde konsesjonene kan gi anslagsvis 120 GWh/år. Åtte konsesjonssøknader om små vannkraftverk, på til sammen om lag 50 GWh/år, fikk avslag av NVE. Tre av avslagene ble påklaget (om lag 15 GWh/år) og sendt OED for endelig avgjørelse. Videre oversendte NVE tre innstillinger om vannkraftverk over 10 MW til OED og ga 52 mini- og mikrokraftverk (anslagsvis 70 GWh/år) fritak for konsesjonsplikt. Nesten alle prosjektene som fikk konsesjon ble pålagt miljøtiltak som minstevannsføring og/eller andre avbøtende tiltak som flytting av inntak og/eller utløp av hensyn til landskapstilpasning og biomangfold.

NVE meddelte i desember 2006 fem nye konsesjoner for vindkraft på til sammen rundt 1 000 GWh/år. Alle ble påklaget og vil bli klagebehandlet i OED. NVE anmodet en aktør om å trekke tilbake sin vindkraftsøknad på grunn av høyt konfliktnivå (om lag 100 GWh/år).

Innen utredningsarbeid har NVE bistått OED blant annet i arbeidet med utformingen av støtteordningen for fornybar elektrisitet og retningslinjer for vindkraft og små vannkraftverk. Det ble også utført et faktaprosjekt om fjernvarme, forbedringer og utvidelser i ressurskartlegging for vannkraft og vindkraft, og et forberedende arbeid knyttet til etableringen av fangstanlegg for CO₂ på Kårstø. NVE gjennomførte også en intern utredning om forholdet mellom nett og produksjon.

Fremme effektiv og sikker overføring og omsetning av energi og effektiv energibruk

Konsesjonsbehandlingen av store kraftlinjer ble gitt høy prioritet. Disse sakene er ofte omstridt og krever en stadig økende ressursinnsats. Totalt har NVE hatt 45 regional- og sentralnettsanlegg til behandling i 2006. NVE startet i 2006 et arbeid på å oppdatere sin kunnskap om kamuflerende tiltak for kraftledninger.

I 2006 gjennomførte NVE omfattende forskriftsarbeid. Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester ble endret. Arbeidet med ny regulering av nettvirksomhetens økonomiske vilkår fra 2007 ble sluttført. Det ble innført krav om maksimumspåslag på spotpris for alle kunder som har leveringspliktig kraftleveranse.

NVE fulgte i 2006 opp regelverket knyttet til mer- og mindreinntekt for nettselskapene. Det er en del mindre nettselskaper med en vesentlig akkumulert mindreinntekt. Det er fra 2007 innført forskriftskrav om at alle nettselskaper skal utarbeide en begrunnet og dokumenterbar plan for håndtering av mer- og mindreinntekter.

NVE foretok i 2006 en vurdering av gjeldende regelverk for tariffering (nettleie) og anleggsbidrag. NVE konkluderte med at det nå ikke er hensiktsmessig å gjøre vesentlige endringer i regelverket.

NVE utstedte nye omsetningskonsesjoner 31. desember 2006, da alle omsetningskonsesjonene utløp. I denne forbindelse ble krav om overvåkningsprogram for nøytral atferd for nettselskap med over 100 000 kunder innført.

NVE behandlet Statnett SFs søknad vedrørende godkjenning av tiltak for svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS-tiltak). Statnett har fått godkjenning for at energiopsjoner i forbruk og reservekraft kan benyttes som mulige SAKS-tiltak. Informasjon ble avslått som et SAKS-tiltak. Det er imidlertid utarbeidet en plan i samarbeid mellom NVE, Statnett og Enova for organisering av informasjonsarbeid i ulike kraftsituasjoner.

NVE har i 2006 foretatt revisjon av Nord Pool Spot som markedsplasskonsesjonær, og vil legge frem resultatet i 2007. Det har videre vært gjennomført kontrollbesøk hos omsetningskonsesjonærer i arbeidet med å føre tilsyn med nøytral opptreden hos nettselskapene.

NVE deltar i internasjonalt samarbeid med reguleringsmyndighetene i andre land og som observatør i EUs rådgivende komité for energiregulering. En stor del av arbeidet i nordisk sammenheng er oppgaver gitt av Nordisk Ministerråd.

Andre innsatsområder

Internasjonalt bistandsarbeid

NVEs internasjonale bistandsarbeid bidrar til gjennomføringen av regjeringens utviklingspolitikk innen sektorene vann og energi. Hovedvekten av NVEs internasjonale bistandsarbeid er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom NVE og NORAD/UD. NVEs bistandsarbeid er i hovedsak rettet mot utvikling av et bærekraftig og selvstendig forvaltningsapparat knyttet til samarbeidslandenes energi- og vannressurser. I 2006 ble det gjennomført 18 samarbeidsprosjekter innen institusjonsutvikling i ti land, og det ble utført elleve rådgivningsoppdrag for NORAD/UD.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

I 2006 ble det utbetalt 30 mill. kroner under ordningen, som omfattet tretten distribusjonsnett med til sammen om lag 46 700 sluttbrukere. Tilskuddet lå mellom 1,7 og 6,7 øre/kWh.

Resultatrapport 2006

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2006 ble midlene i hovedsak benyttet til kontingent for Norges deltagelse i Intelligent Energy - Europe programmet, samt til medfinansiering av norske deltakere i programmet.

Enova står for den operative oppfølgingen av den norske deltakelsen i programmet. Dette innebærer både veiledning og informasjon til potensielle søkere, og tilbud om forprosjektstøtte og nasjonal medfinansiering til prosjektgjennomføring.

I 2006 har NVE arbeidet med underlaget for forslagene til endringer i energiloven som skal bidra til den nasjonale gjennomføringen av bygningsdirektivet. Forslaget ble sendt på høring i juni 2007.

Energifondet

I 2006 ble energiomleggingen finansiert av et påslag på nettariffen på 1 øre/kWh. Virksomheten har derfor ikke hatt en egen post på statsbudsjettet. For å gi et bilde av Enovas virksomhet gjengir departementet i St.prp. nr. 1 de mest sentrale resultatene for virksomheten.

I løpet av 2006 ble det inngått kontrakter som gir et samlet energiresultat på om lag 2,1 TWh/år, jf. tabell 3.5. Dette er et resultat som fremkommer ved å legge sammen energimengdene i kontraktene Enova tegner med aktørene som er tildelt midler til sine prosjekter. Prosjektene som inngår i resultatrapporteringen er derfor ikke nødvendigvis ferdigstilte i løpet av 2006. En betydelig andel av prosjektene gjennomføres over flere år. Utbetaling av støttemidler kan derfor også skje over flere år. I gjennomsnitt ble det gitt om lag 35 øre i tilskudd for hver utløste kilowattime, spart eller produsert i ett år. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig støtte på 2,6 øre/kWh over prosjektenes antatte levetid.

Enovas disponible ramme for 2006 omfattet først og fremst inntektene fra påslaget på nettariffen, men det var også renteinntekter fra Energifondet knyttet til prosjekter som ikke er ferdigstilt og midler som ble frigjort i forbindelse med prosjekter som ble kansellert. Samlet hadde Enova en disponibel ramme på om lag 970 mill kroner i 2006. Enova benyttet om lag 826 mill. kroner av rammen i tilsagn til prosjekter, informasjons- og rådgivningsvirksomhet, internasjonalt arbeid, analyse og administrasjon.

Det er gitt tilsagn om støtte for 332,6 mill. kroner i 2006 til prosjekter innen programområdet Energibruk. Disse prosjektene gir i sum et kontraktsfestet energiresultat på 1 271 GWh/år. Programmet retter seg mot energibruk i bygg, anlegg, næringsvirksomhet og industri.

Enovas program for vindkraft har rettet seg mot aktører som investerer i bygging av nye vindkraftanlegg. Enova hadde ingen utlysning av investeringsstøtte til vindkraft i 2006, fordi interessen ble vurdert som liten. Den nye støtteordningen til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder ble lagt fram i St.meld. nr. 11 (2006-2007).

Enovas varmeprogram retter seg mot aktører både innen varmedistribusjon og varmeproduksjon. Det er gitt tilsagn om støtte for om lag 351 mill. kroner til totalt 59 prosjekter i 2006. Dette gir et kontraktsfestet energiresultat på 681 GWh/år.

I tillegg til å oppnå konkrete resultater i form av energibesparelser eller ny fornybar energiproduksjon er Enova pålagt å drive et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivingstjenester. Hensikten med arbeidet har vært å øke oppmerksomheten om energibruk og energiløsninger og å øke kjennskapen til Enova som aktør i energiomleggingen.

Som et ledd i arbeidet med å utvikle en ny og mer kostnadseffektiv struktur for landsdekkende informasjons- og rådgivningstjeneste har Enova etablert en nasjonal svartjeneste. Denne svartjenesten består av et grønt nummer for å betjene husholdninger, samt en svartjeneste for profesjonelle aktører for å gi råd om Enovas programmer. Svartjenesten har besvart om lag 33 000 henvendelser i 2006.

Enova SF har i løpet av 2006 utført en rekke analyser og utredninger for å sikre beslutningsgrunnlaget ved utformingen av sine virkemidler.

I 2006 mottok Enova SF 47 mill. kroner fra Energifondet i administrasjonshonorar, inkludert merverdiavgift. Administrasjonshonoraret dekker ordinær drift av Enova SF for forvaltningen av Energifondet. Foretaket hadde et årsoverskudd på om lag kr 47 500.

Post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdningene

Enova SF fikk høsten 2006 i oppdrag å forvalte en særskilt tilskuddsordning for å stimulere til strømsparing i husholdningene, jf. St.prp. nr. 82 (2005-2006). Bakgrunnen for ordningen var at mange husholdninger, i lys av kraftsituasjonen, var opptatt av å vurdere andre oppvarmingsalternativer enn strøm. Regjeringen ville benytte denne situasjonen til å gi et løft for modne teknologier med begrenset utbredelse på markedet. Det ble gjennom ordningen gitt støtte til kjøp av pelletskaminer, styringssystemer og varmepumper unntatt luft-til-luft varmepumper. Ordningen ble finansiert gjennom en egen bevilgning i 2006 på 71 mill. kroner. I 2006 ble det registrert 15 225 innkomne søknader. De første tilsagnsbrevene ble sendt ut i desember 2006. Tilsagn gis med inntil åtte måneders gjennomføringstid, og det ventes derfor at arbeidet med ordningen vil pågå i hele 2007 og inn i 2008.

Post 74 Naturgass

Enova SF inngikk avtale om å dekke kostnader for tjenester av allmenn økonomisk betydning knyttet til realisering av mottaks- og lageranlegg for LNG i Sula kommune. Forpliktelsen i denne avtalen beløper seg til 9,7 mill. kroner.

Utbetalinger i 2006 i forbindelse med tidligere inngåtte prosjektavtaler utgjorde 13,8 mill. kroner. Det ble utbetalt 2,1 mill. kroner til administrasjon av ordningen.

I St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv., vedtok Stortinget å opprette et nasjonalt kompetansesenter for anvendelse av naturgass. Senteret skulle ligge på Haugalandet, og Enova ble satt til å forvalte oppdraget. I desember 2003 ble oppdraget utlyst av Enova som et offentlig anbud. Etter en forhandlingsrunde der også andre anbydere var aktuelle, ble det inngått en avtale med Naturgassens hus i Haugesund, senere Norsk Gassenter AS, i januar 2004.

Det ble utformet en tiltaksplan som grunnlag for tilbudet fra Norsk Gassenter. Denne tok utgangspunkt i en økonomisk ramme på 4 mill. kroner i oppstartsåret, og forutsatte en reduksjon i påfølgende år. Samlet har staten gjennom Enova over kap. 1825, post 74, bidratt med 12 mill. kroner fra og med 2004 til og med 2007. Bidraget utgjorde under 20 pst. av senterets inntekter i 2006. Viktige oppgaver har vært å utvikle et tilbud om kurs for undervisningspersonell og installatører, kvalitetssikring av installatører, bygge opp fagkompetanse på sikkerhet og beredskap, formidle kunnskap om sluttbrukerteknologi og å delta i regelverkutvikling.

Det har vært forutsatt at senteret også skulle bygge opp en betydelig kommersiell aktivitet med blant annet gjennomføring av kurs. Norsk Gassenter har bidratt til å utvikle et viktig kompetansemiljø for praktisk anvendelse av naturgass. Senteret har virksomhet rettet mot:

• opplæring, kvalitet og sikkerhet,

• anvendelse, distribusjon og miljø,

• beredskapstjenester og

• informasjon.

Det ble i 2006 utbetalt 2,4 mill. kroner til Norsk Gassenter og den fireårige avtaleperioden med Enova er nå utløpt. Det legges ikke opp til å utlyse et nytt oppdrag.

Petroleumssektoren

I Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet finnes store potensialer for videre utvinning av de norske petroleumsressursene. OD anslår at to tredjedeler av de utvinnbare ressursene på den norske kontinentalsokkelen ennå ikke er utnyttet. En betydelig del av petroleumsressursene er ennå ikke påvist. De største utfordringene for petroleumssektoren er knyttet til utvikling av nye, effektive leteteknologier for å finne nye drivverdige felt, samt økt utvinning av eksisterende felt. Forskning og teknologiutvikling vil være avgjørende i forhold til å mestre utfordringene knyttet til å få mest mulig ut av olje- og gassressursene.

Den nasjonale teknologistrategien for olje- og gassvirksomheten i Norge, Olje og gass i det 21. århundre (OG21) har definert åtte teknologiområder som vil være avgjørende for den videre utviklingen av petroleumsaktiviteten:

• miljøteknologi for fremtiden,

• leting og reservoarkarakterisering,

• stimulert (økt) utvinning,

• kostnadseffektiv boring og intervensjon,

• integrerte operasjoner og sanntidsreservoarstyring,

• undervannsprosessering og transport,

• dypvanns- og undervannsproduksjonsteknologi og

• gassteknologi.

Det er viktig med et best mulig samspill mellom de ulike kompetansemiljøene i olje- og gassnæringen. Samarbeidet gjennom OG21 er med på å sikre en mest mulig effektiv og målrettet forskningsinnsats i den norske petroleumssektoren. Det er et mål å få eksportert den kunnskap norske bedrifter besitter med basis i deres erfaringer og aktiviteter fra den norske sokkelen, og som offentlige bevilgninger er med på å frembringe.

Regjeringen har som mål å videreutvikle kompetanse som setter oss bedre i stand til å operere i nordområdene på en bærekraftig måte. OG21 har pekt ut nordområdene og miljøteknologi som to hovedutfordringer for økt verdiskaping fra petroleumssektoren. Erfaringene fra Nordsjøen og Norskehavet danner et solid fundament for utviklingen av teknologi for de nordlige områdene. Basert på denne kunnskapen, vil videre forskning og utvikling knyttet til teknologier og løsninger være avgjørende for å sikre forsvarlig leting etter og utbygging av petroleumsforekomster i nordområdene.

Som stor ressurseier har staten et spesielt ansvar for å sørge for tilstrekkelig kompetansebygging, forskning og utvikling innenfor petroleumssektoren. Regjeringens budsjettforslag innebærer at den samlede offentlige satsingen knyttet til petroleumsrelatert forskning holdes på om lag 400 mill. kroner i 2008. Midlene bevilges i hovedsak over OEDs budsjett og fra avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, men også andre departementers bevilgninger bidrar til petroleumsrelatert forskning og utvikling. Regjeringen vil fortsatt satse bevisst på forskning og teknologiutvikling innenfor olje- og gassnæringen.

Myndighetenes satsing på petroleumsforskning forvaltes i hovedsak gjennom programmene PETROMAKS og Demo 2000. Disse programmene er myndighetenes viktigste virkemiddel for å følge opp den nasjonale teknologistrategien. Det er ikke organisert egne programmer for nordområdene. Nordområderelevant forskning er integrert i hele bredden av Forskningsrådets virksomhet, inklusive PETROMAKS og DEMO 2000. PETROMAKS og DEMO 2000 deltar i industristøttede prosjekter tilsvarende om lag 2 mrd. kroner knyttet til teknologiutvikling relevant for nordområdene.

PETROMAKS – program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

PETROMAKS omfatter strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, samt anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS ble etablert i 2004, er planlagt for en tiårsperiode og arbeider med utgangspunkt i OG21s teknologistrategi. Programmets visjon er optimal utnyttelse av petroleumsressursene og økt verdiskaping for samfunnet gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft.

PETROMAKS henvender seg til norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen. Gjennom etablering av prosjekter, vil PETROMAKS ha en portefølje som stimulerer til langsiktig kunnskap og kompetansebygging i Norge. Porteføljen innrettes også mot næringsutvikling med fokus på innovasjon, entreprenørskap, forskningsbaserte nyetableringer, produktivitet, kostnadsreduksjoner og eksport. Der det er relevant, ses aktivitetene i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter som EUs 7. rammeprogram for forskning og nasjonale programmer i USA og Russland.

Oljeindustrien vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden. PETROMAKS finansierer forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater, i tillegg til å kvalifisere kandidater på postdoktornivå. Også utenlandske stipendiater deltar i noen av prosjektene. Kandidatene som finansieres av programmet rekrutteres ofte til oljeselskapene eller til leverandørindustrien. På denne måten bidrar PETROMAKS til verdifull kompetanseheving i bransjen, og letter fremtidig rekruttering til industrien.

Gjennom PETROMAKS finansieres forskning på arktiske problemstillinger som er relevante for petroleumsvirksomheten. De fleste problemstillingene som er relevante for nordområdene er også relevante for andre områder på norsk kontinentalsokkel. Unntaket er problemstillinger knyttet til ekstremt klima, håndtering av is, ising på installasjoner og transport over svært lange avstander. PETROMAKS oppfordrer i sine utlysninger til at søknadene er innrettet mot problemstillinger knyttet til nordområdene.

Havet og kysten (PROOFNY)

Det tidligere programmet PROOF har fra 2006 blitt organisert under Fiskeri- og kystdepartementets program Havet og kysten (2006-2015) som et eget delprogram – «Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten» (PROOFNY). Programmet har som hovedmål å fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljø. Programmet skal bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene ved samordning av virksomheten med annen bruk og vern av havmiljøet. Et viktig delmål er å sikre rekruttering og kompetanseutvikling på feltet i relevante norske forskningsmiljøer.

Demo 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon, samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi slik at man får testet ut nye løsninger. Erfaringsmessig har dette imidlertid vist seg å være en utfordring. Årsaken er ofte at ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Demo 2000 er et program som har som mål å bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til pilotering og demonstrasjon.

Utviklingen av ny teknologi med støtte fra Demo 2000 skal også innrettes mot det globale markedet. Demo 2000 har internasjonalt samarbeid med Deepstar i USA og PROCAP 3000 (Petrobras) i Brasil. Sammen med INTSOK, leverandørbedrifter og oljeselskaper, arbeider Demo 2000 for å identifisere muligheter for feltutprøving og pilotering internasjonalt.

Demo 2000-programmet har også som målsetting å bidra til utvikling og utprøving av petroleumsteknologi som er spesielt relevant for arktiske forhold. Programmet har utlysninger der det legges spesiell vekt på utfordringer knyttet til nordområdene. DEMO 2000 arbeider med en porteføljeanalyse for å kartlegge hvilke prosjekter som er relevant for nordområderegionen.

Petrosam – program for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning

Petroleumsvirksomheten står sentral i norsk økonomi og vil gjøre det i lang tid fremover. Norge er en stor eksportør av både olje og gass og dette gir vesentlig bidrag til BNP og statens inntekter. Tilgang på ny kunnskap om forhold som påvirker utviklingen av petroleumsvirksomheten er derfor viktig for landets økonomi og samfunnet for øvrig. Det er således behov for rekruttering av forskere med samfunnsvitenskapelig kompetanse på petroleumssektoren.

Det samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet Petropol ble avsluttet i 2006. I regi av Forskningsrådet ble et nytt program for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning opprettet i 2007, kalt Petrosam. Første utlysning var våren 2007.

Det nye programmet har som målsetting å gi innsikt og kompetanse om samfunnsmessige forhold som grunnlag for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv innenfor petroleumssektoren. Konkrete tema for programmet er forvaltning av norske olje- og gassressurser, internasjonale utviklingstrekk og verdien av de norske petroleumsressursene og utviklingen i sentrale petroleumsprovinser. Programperioden er fra 2007 til 2012.

GASSMAKS

Potensialet for verdiskaping fra industriell foredling av naturgass er betydelig, men det er et behov for økt forskning på dette området. GASSMAKS sin målsetting er å øke verdiskapingen i naturgasskjeden. Programmet skal legge et forskningsbasert grunnlag for en miljømessig utnyttelse av norske naturgassressurser som kan føre til vitenskapelige gjennombrudd som muliggjør vesentlig lavere utslipp av klimagasser og forurensinger enn dagens teknologier for gassforedling. Prioriterte tema i GASSMAKS er konvertering og bruk av naturgass til plastråstoff, plast, syntesegass, syntetiske drivstoff, energiprosesser, karbonmaterialer, metallurgiske prosesser og næringsstoff som proteiner og fett. En slik innretning av GASSMAKS vil gi naturlige grenser til relaterte forskningsprogrammer. GASSMAKS startet opp i 2007 og har en varighet på åtte til ti år. Programmet vil omfatte både grunnleggende kompetansebyggende forskning og industrielt rettet FoU. GASSMAKS tildeles midler fra avkastningen av Fondet for forskning og nyskapning. Disse midlene bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett, og utgjør 25 mill. kroner i 2008. I tillegg bevilger Nærings- og handelsdepartementet 15 mill. kroner til programmet.

Strategiske instituttprogrammer og strategiske universitetsprogrammer

For instituttene inngår bevilgninger til strategiske instituttprogrammer (SIP) som del av basisbevilgningen slik denne er definert av Kunnskapsdepartementet. Et viktig mål for de strategiske institutt- og universitetsprogrammene innen fagområdet petroleum er at de skal bidra til kompetanseoppbygging på områder som er knyttet til reservoarkarakterisering og reservoarstyring, samt til utvikling av teknologi for optimal leting/prospektidentifisering. Dette inkluderer utdanning av forskere og av attraktive kompetansemiljøer i norske universiteter og institutter.

Energi- og vannressurssektoren

Bevilgningen til energiforskning skal bidra til å utløse potensialet som Norges rike energiressurser og betydelige kompetanse gir for fortsatt verdiskaping. Satsingen skal være innrettet mot den omfattende omlegging som nå finner sted i det norske energisystemet gjennom effektivisering av energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang og høyere systemmessig sikkerhet og fleksibilitet. Innenfor energi- og vannressurssektoren utgjør offentlige forskningsmidler nær halvparten av sektorens totale forskningsinnsats.

Gjennom satsingen på energiforskning skal det:

• utvikles teknologi og kompetanse som bidrar til en effektiv energiomlegging og et miljøvennlig energisystem i Norge,

• utvikles nye, konkurransedyktige produkter og tjenester som kan gi grobunn for ny næring og økt verdiskaping i Norge og

• frembringes kunnskap og analyser som grunnlag for utvikling av myndighetenes og næringslivets langsiktige strategier på energiområdet.

Energiforskningen skal organiseres på en måte som sikrer godt samspill mellom forskningsmiljøer og bedrifter, og bidra til at nye løsninger innenfor produksjon og bruk av energi tas i bruk så raskt som mulig. Potensialet for næringsutvikling innenfor energisektoren i Norge er betydelig. Dette gjelder spesielt i markedet for nye fornybare energikilder, som er et av de raskest voksende markedene internasjonalt.

Det er en kontinuerlig utfordring for den brukerstyrte forskningen å dekke de kortsiktige kunnskapsbehov som endringer i energisektoren krever. Samtidig er det et mål å stimulere industri og næringsliv til økt forskningsinnsats og samarbeid med forskningsmiljøer, både med hensyn til fremtidig næringsutvikling og som grunnlag for et fremtidig energieffektivt og miljøvennlig energi­system.

Forskningsinnsatsen skal være robust for endringer i samfunnets behov og rammebetingelser. Bred deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer er viktig.

Forskningsrådet skal i tett samarbeid med Enova, Gassnova og NVE bidra til en målrettet kompetanseoppbygging med sikte på å nå målene innenfor energisektoren på en mest mulig robust og kostnadseffektiv måte. Særlig viktig er den felles satsingen som Forskningsrådet og Enova har for å virkeliggjøre innovative energiløsninger og øke anvendelsen av ny energiteknologi. Det er også viktig med et tett samspill med det virkemiddelapparatet som finnes i Innovasjon Norge.

Energi21: FoU-strategi for energisektoren

Olje- og energidepartementet satte i 2006 i gang et arbeid med å utarbeide en helhetlig strategi for forskning og teknologiutvikling innenfor energisektoren. Strategien har fått navnet Energi21 og kan sammenlignes med tilsvarende strategiarbeid som ble etablert i petroleumsnæringen i 2001 (OG21). Energi21 skal ha som overordnet mål å øke verdiskapingen i energisektoren gjennom satsing på FoU og ny teknologi. Den skal bidra til en samordnet, effektiv og styrket forsknings- og teknologiinnsats innenfor sektoren, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Strategien skal etableres gjennom et nært samarbeid mellom myndighetene, forskningsinstitusjoner og energinæringen.

Energi21 skal dekke temaer som er relevant for stasjonær produksjon av energi, transport av energi og bruk av energi. Strategien skal dekke hele innovasjonskjeden fra strategisk grunnleggende energiforskning til introduksjon av ny teknologi i markedet. I tillegg skal relevant samfunnsfaglig forskning inngå.

Departementet har opprettet en strategigruppe ledet av næringen, som består av representanter fra energiselskaper, leverandørindustrien, forskningsmiljøene og myndighetene. Strategigruppen skal ha som oppgave å komme opp med en FoU-strategi med tilhørende innsatsområder innen utgangen av januar 2008. Etter den tid skal det oppnevnes et permanent styre som skal ha ansvar for å implementere og følge opp strategien.

RENERGI – Fremtidens rene energisystem

Det meste av forskningen og teknologiutviklingen innenfor energiproduksjon og energibruk er organisert i ett stort program kalt RENERGI – Fremtidens rene energisystem. Programmet skal utvikle kunnskap og ny energiteknologi som skal gi grunnlag for bærekraftig forvaltning av landets energiressurser utenom petroleum, og en konkurransedyktig næringsutvikling. Tematisk forutsettes programmet å dekke storparten av den energirelaterte forskningen, med unntak av forskning relatert til miljøvennlig gasskraftteknologi. Programmet har stor faglig spennvidde og omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling, og samfunnsfaglig forskning som underlag for politikkutforming. Det legges vekt på å bygge opp kompetente og robuste FoU-miljøer som kan betjene næringsliv og forvaltning på en tilfredsstillende måte.

Mål for forskningsinnsatsen vil være:

• utvikling av fornybare energikilder - energiproduksjon uten utslipp,

• satsing på hydrogen - produksjon, lagring og anvendelse,

• effektiv energibruk hos sluttbruker,

• økt kunnskap om energisystemutfordringer,

• bruk av naturgass til energiformål med vekt på småskala,

• økt kunnskap om utviklingen av samfunnsmessige rammebetingelser, myndighetenes virkemiddelbruk og energimarkedenes funksjonsmåter,

• optimal ressursutnyttelse ved miljøriktig vannkraftproduksjon,

• økt kunnskap om virkninger av klimaendringer i energisektoren og

• stimulere til internasjonalt samarbeid i EU, IEA etc.

Det tas sikte på å styrke den brukerstyrte forskningen, spesielt innenfor nye fornybare energikilder som offshore vindkraft, bioenergi og solenergi. Satsingen på nye fornybare energikilder er i vekst internasjonalt og åpner nye muligheter for næringsutvikling og verdiskaping i et relativt nytt marked for norske bedrifter. Hydrogen som energibærer står også sentralt i RENERGI og er viktig i forhold til aktivitetene innenfor myndighetenes etablerte Hydrogenplattform (www.hydrogenplattformen.no).

Programplanen for RENERGI er under revisjon og ny plan vil foreligge første halvår 2008. Det har også vært gjennomført en «Foresightprosess» innenfor ulike energiteknologier som vil være med på å bestemme innretningen av programmet. I prosessen har ulike aktører som retter seg inn mot energibransjen vært med på å identifisere utfordringer for sektoren de neste 20 årene.

Strategisk energiforskning

Strategisk forskning dekker grunnleggende energiforskning i strategiske programmer som gjennomføres utenfor RENERGI-programmet. Det gis også støtte til relevant internasjonal virksomhet.

Programmet KOSK II - Katalyse og organisk syntetisk kjemi II - går i perioden 2007-2012. KOSK II skal gi støtte til grunnleggende forskning innenfor temaene katalyse og organisk syntetisk kjemi. Olje- og energidepartementet støtter katalysedelen, mens Kunnskapsdepartementet dekker organisk syntetisk kjemi. Programmet har på katalysesiden en særlig innretning mot prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier (for eksempel metanol og drivstoffer) og dette åpner muligheter for å utvikle ny verdiskapende næringsvirksomhet. Det legges opp til en videreføring av finansieringen fra OED med 5,5 mill. kroner i 2008.

Støtten til strategiske universitetsprogram (SUP) innenfor energiforskningen foreslås videreført med 4 mill. kroner i 2008. Støtten skal gå til grunnleggende forskning som har som mål å etablere FoU-kompetanse av høy internasjonal kvalitet i universitetene innenfor rammen av de prioriteringer som er gitt for kompetansefeltet energi. Relevansvurderingen ved behandling av SUP-søknader legger til grunn de samme prioriteringer som gjelder for RENERGI.

Støtten til Norsk institutt for sjørett ved UiO videreføres med 1,5 mill. kroner i 2008. Målet er å styrke norsk kompetanse innenfor sjørett/petroleumsrett.

Ordningen med prosjektetableringsstøtte rettet mot EUs 7. rammeprogram for forskning foreslås videreført med 3,7 mill. kroner i 2008. Energiforsk­ning er høyt prioritert med midler i EU og det er viktig å stimulere og mobilisere flere norske bedrifter til å engasjere seg som aktive partnere i EU-søknader.

Miljøvennlig gasskraftteknologi - CLIMIT

CLIMIT-programmet ble startet i 2005 som et nasjonalt program for å bidra til utvikling av teknologi for gasskraft med CO₂-håndtering. CLIMIT gjennomføres i samarbeid mellom Forskningsrådet og Gassnova. Programmet finansieres også med midler fra avkastningen fra Fondet for miljøvennlig gassteknologi, jf. kap. 1831, post 50.

Programmet skal dekke hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende forskning til å støtte prosjekter som demonstrerer CO₂-håndteringsteknologier. Innsatsen skal være rettet mot teknologiutvikling, men det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri.

Prosjektporteføljen vil i særlig grad være innrettet mot teknologiløsninger for fangst av CO₂på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Videre prioriteres utvikling av kunnskap og løsninger for sikker og pålitelig lagring av CO₂ i geologiske formasjoner. På kort sikt er målene å:

• kvalifisere og få ned kostnadene knyttet til CO₂-fangst fra gasskraftverk og

• etablere metodikk og bygge tillitt til sikker geologisk lagring av CO₂.

På lengre sikt er målene å:

• forbedre eller utvikle teknologier med potensial for signifikant forbedring i virkningsgrad og lønnsomhet innen kraftproduksjon med CO₂-fangst og

• utvikle metodikk for lagring av CO₂ som oppfyller kravene for klimatiltak i henhold til internasjonale avtaler.

Resultatrapport 2006

Petroleumssektoren

PETROMAKS

I 2006 pågikk 161 prosjekter under PETROMAKS. Omtrent halvparten av prosjektene i porteføljen omfattet områdene «Leting og reservoarkarakterisering» og «Integrerte operasjoner og sanntids reservoarstyring». Dette samsvarer med prioriteringene i OG21. Porteføljen omfatter forskerprosjekter, kompetanseprosjekter, innovasjonsprosjekter og forprosjekter.

2006 var tredje virkeår for PETROMAKS, og mange av prosjektene i porteføljen har gitt synlige og viktige resultater både med hensyn til grunnleggende innsikt og praktiske løsninger.

PETROMAKS har i 2006 lagt vekt på nordområdesatsingen. Åtte prosjekter har direkte tematisk tilknytning til Nord-Norge og Barentshavet.

Programmet har bred internasjonal deltakelse i prosjektporteføljen. Russland og USA er de viktigste internasjonale samarbeidslandene.

Videreføringen av den femårige satsingen på helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumsvirksomheten som ble avsluttet i 2006, ble av Arbeids- og inkluderingsdepartementet besluttet videreført i PETROMAKS.

Kvantifiserbare resultater:

• Avlagte doktorgrader: 6

• Antall prosjekter: 161, hvorav 69 nye

• Antall doktorgradsstipendiater: 132, hvorav 27 pst. kvinner

• Antall postdoktorstipendiater: 55, hvorav 18 pst. kvinner

• Antall deltakende bedrifter: 180

Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/petromaks.

Havet og Kysten (PROOFNY)

I 2006 støttet programmet Havet og Kysten til sammen 106 prosjekter. Av disse var 27 PROOFNY-prosjekter. PROOFNY-programmets hovedmål er å øke kunnskapene om langtidsvirkningene av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten.

Kvantifiserbare resultater:

• Antall doktorgradsstipendiater: 41, hvorav 48 pst. kvinner

• Antall postdoktorstipendiat: 11, hvorav 26 pst. kvinner

• Avlagte doktorgrader: 2

Demo 2000

Demo 2000-programmet har siden oppstart i 1999 støttet 148 prosjekter. 68 bedrifter har mottatt støtte siden programmet startet opp, og ni nye bedrifter mottok støtte for første gang i 2006. Demo 2000 omfattet i 2006 til sammen 56 aktive prosjekter. Ti av disse ble avsluttet i 2006, mens 23 nye ble startet opp. Det er tatt ut 16 patenter og utviklet fire nye metoder/modeller.

Prosjektene som har mottatt støtte fra Demo 2000 omfatter alle teknologiområder innenfor programmet: Undergrunnsteknologi, boring og brønn, prosessering på havbunn eller i brønn, dypvann og gassutnyttelse. Samtlige prosjekter avsluttet i 2006 har ført frem til vellykket pilot og noen av dem til demonstrasjon i full skala.

Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/demo2000.

Petropol (1996-2006)

Programmet «Internasjonalisering og omstilling – nye utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet og for det norske samfunn» (Petropol) ble avsluttet i 2006. Programmet hadde i virkeperioden 2001-2006 som målsetting å bidra med ny innsikt om betingelsene for internasjonalisering og omstilling i petroleumssektoren og gi økt kunnskap om hvordan petroleumsvirksomheten nasjonalt og internasjonalt påvirker det norske samfunnet. Virksomheten i 2006 har vært konsentrert om behandling av sluttrapporter og resultatformidling. I februar ble det holdt en konferanse om forskning på naturgass og i juni 2006 ble det holdt en avslutningskonferanse.

Kvantifiserbare resultater:

• Antall prosjekter: 9 (8 avsluttet, 1 er forsinket)

• Antall doktorgradsstipendiater: 1

Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/petropol.

Strategisk petroleumsforskning

I 2006 bevilget OED 39 mill. kroner til strategisk petroleumsforskning: 35 mill. kroner til strategiske institutt- og universitetsprogram (SIP/SUP) og 4 mill. kroner til det internasjonale forskningsprogrammet EUROMARGINS. Tre SIPer ble avsluttet i 2006, og har avgitt sluttrapport. Ingen av SUPene ble avsluttet.

EUROMARGINS er etablert for å få en bedre forståelse av dannelsesmåten for passive kontinentalsokkelmarginer i Europa. Dette er blant annet viktig for kartleggingen av petroleumsressursene. Videre tar programmet for seg stabilitetsforhold på sokkelskråningen. Dette er viktig for å få bedre forståelse av mulighetene for undersjøiske ras og for mulighetene for plassering av undersjøiske petroleumsinnretninger i skråningen. Norge deltar i seks prosjekter og har prosjektledelsen i to av disse. Hovedtyngden av prosjektene ble avsluttet i 2006. De øvrige avsluttes i 2007. En oppsummeringsrapport vil bli utarbeidet i 2007.

Energi- og vannressurssektoren

RENERGI – fremtidens rene energisystem

Prosjekter finansiert gjennom RENERGI i 2006 har omfattet hele verdikjeden fra produksjon av elektrisitet og varme til sluttbruk. Særlig stor oppmerksomhet har det i 2006 vært på fornybare energikilder. Materialforskning på tvers av fagene og internasjonale nettverk innenfor prioriterte fagområder har vært andre overordnede føringer i tillegg økt andel næringslivsinvolvering.

Innenfor de rent teknologiske satsingsområdene har RENERGI bidratt til utvikling av nye løsninger for vannkraftturbiner, offshore vindkraft, utvikling av hydrogensystemer og biodiesel basert på cellulose. Det har også blitt arbeidet med å utvikle biogassanlegg for gårdsbruk, der teknologien har blitt testet ut i 2006, og det er utviklet kunnskap om økonomisk potensial, markedsvirkninger og virkemidler for skogbasert bioenergi i Norge. Det er blitt etablert et Hydrogenråd med Forskningsrådet som sekretariat. Hydrogenrådet la frem sin handlingsplan i desember 2006.

«SWOT»-analysene som ble gjennomført av RENERGI-programmets fagområder i 2005 har vært grunnlag for utlysningene i 2006. For hvert fagområde er det sett på aktuelle delmål, utviklingstrender og antatt behov, hvem FoU-miljøene/næringslivet er, styrker og svakheter, muligheter og trusler, kritiske suksessfaktorer og prioritering av områder der Norge har spesielle fortrinn.

Kravet om å øke andelen brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) ble fulgt opp gjennom at andelen i den totale porteføljen økte fra 34 pst. i 2005 til 44 pst. i 2006.

Med støtte fra RENERGI, er samarbeidet med utenlandske miljøer og deltakelse i internasjonale prosjekter styrket.

For å styrke koordineringen mellom RENERGI, Enova og Innovasjon Norge har det blitt etablert en egen arbeidsgruppe mellom disse. Dette arbeidet ble ytterligere konkretisert gjennom undertegning av en avtale for teknologiintroduksjon. Det ble også holdt felles utlysning med Miljøverndepartementets program NORKLIMA (Klimaendringer og konsekvenser for Norge). Tre søknader ble finansiert.

RENERGI hadde i 2006 en portefølje på til sammen 138 prosjekter, hvorav 42 prosjekter var nye, fordelt på to utlysninger. De konkrete resultatene som ble oppnådd gjennom prosjektene var:

• 69 doktorgradsstipendiater, hvorav 30 pst. kvinner

• 18 postdoktorstipendiater, hvorav 28 pst. kvinner

• 9 avlagte doktorgrader, hvorav 22 pst. kvinner

• 109 deltakende bedrifter, herav 59 SMB

• 8 nye patenter

• 1 nyetablering basert på FoU-resultater i programmet

• 27 nye eller forbedrede produkter/prosesser/tjenester er blitt utviklet.

RENERGI-programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/renergi.

Strategisk energiforskning

Det ble i 2006 bevilget 20,7 mill. kroner til strategisk energiforskning utenom RENERGI-programmet, hvorav 10 mill. kroner gikk til SIP/SUP, 5,5 mill. kroner til KOSK, 1,5 mill. kroner til Nordisk institutt for sjørett og 3,7 mill. kroner til prosjektetableringsstøtte til EU- og EUREKA-prosjekter.

En ny SIP ble innvilget innenfor energi- og vassdragssektoren i 2006, mens ingen SIPer eller SUPer ble avsluttet. Forskerutdanning står sentralt innenfor de strategiske programmene i energisektoren. Ti doktorgradsstipendiater var tilknyttet SIP/SUP innenfor sektoren i 2006.

Programmet Katalyse og organisk syntetisk kjemi - KOSK - (2000-2006) har hatt et stort fokus på utdanning av kandidater. Totalt er det bevilget midler til 32 doktorgrader og 31 postdoktorstillinger, hvilket er betydelig mer enn den opprinnelige målsettingen. Fire doktorgrader ble avlagt i 2006. Programmet har finansiert totalt 34 prosjekter, hvorav tre var nye i 2006. Sluttrapportering og sluttevaluering vil finne sted i 2007. Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/kosk.

FoU-strategi for energisektoren

Departementet startet i 2006 opp arbeidet med å etablere en helhetlig strategi for forskning og teknologiutvikling innenfor energisektoren, senere kalt Energi21. Bakgrunnen var både et behov signalisert fra energibransjen og positive erfaringer departementet har hatt med tilsvarende strategi etablert i petroleumsnæringen (OG21). Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de mest sentrale myndighets- og bransjeaktørene som fikk som hovedoppgave å komme med forslag til hvordan arbeidet med å utforme en FoU-strategi for energisektoren burde gjennomføres.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport 31. oktober 2006. Arbeidsgruppens anbefaling var å opprette en strategigruppe ledet av næringen, bestående av representanter fra energiselskaper, leverandørindustrien, forskningsmiljøene og myndighetene. Strategigruppens hovedoppgave skulle være å komme opp med en FoU-strategi med tilhørende innsatsområder som dekket hele innovasjonskjeden fra strategisk forskning til markedsintroduksjon, både for stasjonær produksjon, transport og bruk av energi. Etter den tid burde det oppnevnes et permanent styre som skal ha ansvar for å implementere og følge opp strategien.

Departementet har fulgt dette opp gjennom at det 19. februar 2007 ble oppnevnt en strategigruppe bestående av 14 personer med en sammensetning og et mandat i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger. Strategigruppen skal være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av januar 2008.

Miljøvennlig gasskraftteknologi

FoU-delen av CLIMIT hadde tre utlysninger i løpet av 2006. Seks prosjekter ble innvilget støtte. CLIMIT-programmets prosjektportefølje er bred og dekker de fleste viktige temaer innenfor feltet. Det har vært en særlig økning av innsats rettet mot lagring av CO₂.

CLIMIT har en internasjonal orientering og er viktig i forhold til deltakelse i blant annet EUs teknologiplattform Zero Emission Fossil Fuels Power Plants (ZEP). Prioriteringen av forskningssamarbeidet med USA er videreført også i 2006, og det rettes en innsats mot å få norske aktører med i de regionale CO₂-håndteringsprosjektene som igangsettes der.

Nøkkeltall for CLIMIT:

• Antall prosjekter: 36 totalt, 14 nye

• Antall doktorgradsstipendiater: 17, hvorav 29 pst. kvinner

• Antall postdoktorstipendiater: 8, hvorav 25 pst. kvinner

• Antall deltakende bedrifter: 6 (totalt om lag 15 bedrifter deltar i KMB-prosjekter)

• Antall patenter: 4

• Nye metoder, modeller, prototyper: 26

Nordisk Energiforskning

Nordisk Energiforskning er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. Den skal styrke de nasjonale energiforskningsprogrammene og forskningsinstitusjonene i Norden, og bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Institusjonen forestår også strategiarbeid og rådgivning i forhold til prosjekter i Nordisk Ministerråd. Nordisk energiforskning samfinansieres av de nordiske landene med 27,5 mill. kroner årlig etter en fastsatt fordelingsnøkkel. Det foreslås avsatt 7 mill. kroner over budsjettet for 2008 til å dekke den norske kontingenten i Nordisk Energiforskning.

Nordisk Energiforsknings hjemmeside er www.nordicenergy.net.

Mål og strategier

Det er utarbeidet en strategi og en handlingsplan for virksomhetsperioden 2007-2010. Hovedaktivitetene skal være å:

• bidra til kompetanse- og kunnskapsbygging,

• øke innovasjon og næringsutvikling i Norden,

• understøtte nordiske energimyndigheter i politikkutformingen og

• bidra til internasjonal nettverksbygging.

Nordisk Energiforskning skal ha fokus på nye energiløsninger og et velfungerende marked. De fem tematiske satsingsområder fra forrige virksomhetsperiode er videreført, det vil si forskning innenfor:

• integrasjon av energimarkedet,

• fornybar energi,

• energieffektivitet,

• hydrogensamfunnet og

• konsekvenser av klimaendringer på energi­området.

Målene skal nås gjennom å styrke grunnkompetansen ved universiteter, høgskoler og andre forsk­ningsinstitusjoner, og gjennom å skape velfungerende forskernettverk mellom de nordiske landene, mellom forskning og næringsliv og med regionale aktører. Det er et mål å øke nordiske forskningsmiljøers internasjonale konkurransekraft, samt å øke interaksjonen med Nordens nærområder, det vil si Østersjøregionen og enkelte arktiske områder. Tildeling av stipendier og lønnsbidrag til forskerstudenter og forskere står sentralt.

Resultatrapport 2006

2006 var et overgangsår for Nordisk Energiforskning, hvor prosjektene fra perioden 2003 til 2006 ble avsluttet og arbeidet med handlingsplanen for 2007-2010 ble fullført. Porteføljen fra perioden 2003 til 2006 besto av 16 store hovedprosjekter fordelt på de fem tematiske satsingsområdene. Det har vært holdt stor fokus på den nordiske og vitenskaplige verdien av forskningsresultatene.

I 2006 var det 35 doktorgradskandidater som fullførte graden sin. Av de til sammen 290 prosjektdeltakerne innenfor de ulike fagområdene var 21 pst. norske. I tillegg til doktorgradsstudenter og forskere inkluderer dette tallet også industri og næringslivsdeltakere. Nordisk Energiforskning har markert seg som en naturlig nordisk plattform og koordinator for prosjekter i regi av EU. Institusjonen er blant annet sentral prosjektaktør i to European Research Area nettverksprosjekter (ERA-Net), et innen hydrogen og brenselceller og et innen innovative energisystemer, og er også involvert i den europeiske teknologiplattformen for hydrogen og brenselceller.

IEA-prosjekter

Energiinformasjonsutveksling (ETDE)

Norge deltar i IEAs flernasjonale informasjonsprogram Energy Technology Data Exchange (ETDE). Programmet er konsentrert omkring oppbygging og drift av en felles, internasjonal energidatabase for oppsamling og utveksling av energirelatert informasjon.

Enova SF er norsk kontraktspart i avtalen og er ansvarlig for å følge opp og finansiere arbeidet knyttet til vedlikehold og drift av ETDE-databasen fra norsk side. Det praktiske arbeidet ivaretas av Institutt for energiteknikk (IFE) som innhenter relevant informasjon på energiområdet og bearbeider og formidler denne videre til energidatabasen. Databasen er tilgjengelig via Internett. IFE er norsk administrator og tildeler brukernavn og passord. Markedsføring av denne basen og den potensielle nytte norske brukere kan ha av ETDE vil fortsatt være viktig i tiden fremover.

For 2008 er det satt av 1,7 mill. kroner til ETDE, en videreføring av saldert budsjett 2007.

Forskning og utvikling innen olje- og gassområdet

IEA står sentralt som koordinator og tilrettelegger av internasjonale samarbeidsprosjekter innenfor forskning og utvikling på energiområdet. IEA er også en viktig internasjonal kanal for å synliggjøre betydningen av økt forskning og utvikling innenfor petroleumssektoren. IEA ivaretar i denne sammenheng en viktig pådriverrolle på energifeltet som andre internasjonale organisasjoner i liten grad har. Det norske medlemskapet i IEA utgjør derfor en viktig mulighet for styrking av norske interesser innenfor internasjonal forskning knyttet til olje- og gass, herunder forskning knyttet til bærekraftig utvikling av dette energisegmentet. Bevilgningen brukes til å støtte utviklingsprosjekter i IEA innenfor petroleumssektoren og innenfor fangst og lagring av CO₂.

I juni 2007 ble det gjennomført et større internasjonalt seminar i Oslo om fangst og lagring av CO₂. Seminaret inngår som ett av tre seminarer som skal munne ut i anbefalinger fra IEA til G8-møtet i Japan i 2008 om tiltak for å påskynde gjennomføring av CO₂-fangst og -lagring. For 2008 avsettes det 0,5 mill. kroner til videre oppfølging av IEA-samarbeidet, herunder videreføring av IEAs bokprosjekt om olje- og gassteknologi.

Resultatrapport 2006

Det har kontinuerlig blitt registrert relevant energilitteratur fra norske prosjekter og fagmiljøer i ETDE-databasen. Til sammen ble det registrert 735 norske dokumenter i 2006. Dette er over måltallet som ble satt for året. Det er også arbeidet for å øke kjennskapen til og bruken av databasen nasjonalt. Dette har ført til 83 nye brukere, hvilket er flere enn det som var målet.

Arbeidet med å vurdere mulighetene for en bredere anvendelse av CO₂-fangst og -lagring ble fulgt opp under IEA-initiativet Zero Emission Technology og IEAs G8-oppfølging innen CO₂-fangst og -lagring. Det ble også arrangert en lansering av IEAs bok om olje- og gassteknologi i februar 2006 i Brussel med bred deltakelse fra EU-kommisjonen, Europaparlamentet og europeiske kompetansemiljøer på FoU innen olje og gass.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum (IEF) er en plattform for dialog mellom petroleumsprodusenter og -konsumenter. Formålet er utveksling av informasjon og synspunkter i en tillitskapende prosess. Hvert annet år arrangeres det ministermøter hvor man diskuterer spørsmål og utfordringer av felles interesse.

Produsentkonsument dialogen er unik i den forstand at det er eneste globale forum for energiministere. Dialogen ble opprinnelig båret frem av forskjellige vertsland uten noen form for institusjonell forankring.

Alle de store energinasjonene deltar nå på IEF-samlingene, og i 2003 ble det opprettet et permanent sekretariat for IEF i Riyadh. Sekretariatets virksomhet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene som beregnes ut fra landenes andel av total produksjon og forbruk av olje og gass. Norges bidrag til IEF-sekretariatet i 2008 er beregnet til 0,9 mill. kroner, hvorav to tredjedeler dekkes over OEDs budsjett, mens en tredjedel dekkes over Utenriksdepartementets budsjett.

Resultatrapport 2006

CLIMITs programplan er i løpet av 2006 blitt ytterligere tydeliggjort i et veikart, der satsingen i CLIMIT er fokusert rundt seks satsinger. I løpet av 2006 har det vært jobbet med å etablere en teknologiportefølje med balansert satsing på kort og lang sikt.

Prosjektporteføljen omfatter prosjekter med totalt kostnadsomfang på 77 mill. kroner, hvorav CLIMIT støtter 39 mill. kroner. Prosjektstatus for CLIMIT i 2006:

• 10 søknader om prosjektstøtte. Samlet prosjektkost for disse er 104 mill. kroner.

• 7 er besluttet, mens 3 er til behandling.

• I tillegg er det mottatt og behandlet 2 søknader om støtte til møter/seminarer/studieturer. (GHGT8 og årsmøte i EU-prosjekt CO2GEONET). Enkelte søknader er avslått med begrunnelse at prosjektene ligger utenfor Gassnova sitt mandat.

INTSOK

INTSOK er en stiftelse som ble etablert av myndigheter og industri i 1997. Antall medlemsbedrifter har vokst til 160, inkludert datterselskap er tallet omtrent 180.

INTSOKs mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangspunktet er den kompetanse som norsk petroleumsindustri har bygget opp på norsk kontinentalsokkel, så vel som internasjonalt.

INTSOK markedsfører norsk olje- og gassindustri i utvalgte markeder. Dette gjøres gjennom ulike fellestiltak for medlemsbedriftene som skal øke deres gjennomslagskraft i internasjonale markeder. Slike fellestiltak kan være nettverksmøter, seminarer og presentasjoner for nøkkelkunder, samt delegasjonsreiser. Et annet viktig virkemiddel er bruk av lokale rådgivere. Særlig mindre bedrifter uten lokal representasjon og nykommere i markedene har god nytte av INTSOKs lokale rådgivere.

INTSOK skal bidra til å øke den norske olje- og gassrelaterte omsetningen utenlands. En rapport utført av SNF (Stiftelsen for Næringslivsforskning) i 2006 viser et anslag på internasjonal omsetning på om lag 50 mrd. kroner i 2005. Innen 2010 har næringen ambisjoner om en fortsatt vekst med et mål på 80 mrd. kroner.

Resultatmål 2008

Følgende nye tiltak planlegges for SMB-bedriftene i 2008 hvorav satsingen på Russland vil ha prioritet:

SMB mobilisering mot Russland med fokus på Barentsregionen

Aktiviteten tar utgangspunkt i resultatet fra INTSOK prosjektet «Partnerskap mellom norsk og russisk industri, Fase 1». Målet er å styrke markedsføring og etablering av norske SMBer i det russiske markedet. Gjennom INTSOK er det mobilisert 40-50 bedrifter som er aktive i det russiske markedet.

INTSOK i samarbeid med norske og russiske institusjoner og bedrifter har etablert en webside som gir informasjon om INTSOK partnere samt 250 russiske bedrifter.

Fase 2 av prosjektet vil inkludere:

• rådgivning til bedrifter som ønsker å posisjonere seg i det russiske marked og bistå bedriftene med å utarbeide egen strategi samt følge opp strategiarbeidet i bedriftene,

• arbeidsverksteder for inngåelse av partnerskap mellom norske og russiske bedrifter og

• vedlikehold av bedriftsinformasjon.

Inngangsstrategier for SMB i prioriterte markeder

Økningen i små- og mellomstore bedrifter som partnere i INTSOK har styrket behovet for faglig støtte og oppfølging til utvikling av robuste forretningsplaner og inngangsstrategier i prioriterte markeder. De regionalansvarlige i INTSOK vil lede prosjektene, men INTSOK vil også engasjere et konsulentmiljø i Norge til å støtte bedriftene med rådgivning. Det forutsettes at bedriftene selv betaler for rådgivningen fra konsulentmiljøet.

INTSOK vil i første omgang satse på Brasil, Mexicogulfen, Malaysia og Singapore.

Promotering av norsk onshorekompetanse i ­ Midt-Østen og Nord-Afrika

Det er et økende behov for investeringer globalt også når det gjelder olje- og gassproduksjon på land. Dette gir markedsmuligheter for norsk leverandørindustri. INTSOK har inngangsatt en kartlegging av norsk petroleumskompetanse som er relevant for onshoreprosjekter. Mer enn 50 små- og mellomstore bedrifter er aktuelle leverandører til dette markedet. INTSOK vil først gjennomføre seminarer for kunder i London og Paris og deretter utvide promoteringen av onshorekompetansen mot kunder i Nord-Afrika og Midt-Østen.

I 2008 vil følgende aktiviteter bli videreført:

Markedsinformasjon

INTSOK vil regelmessige informere partnerne om markedsutviklingen i våre hovedmarkeder og markeder under utvikling blant annet gjennom «INTSOK Annual Offshore Market Report» og «INTSOK Annual Onshore Market Report». Den siste rapporten henvender seg til den ekspertise som er utviklet i forbindelse med landanleggene på Aukra, Kårstø og Melkøya.

Kundemøter og arbeidsverksteder

INTSOK vil fortsette å gjennomføre arbeidsverksteder og seminarer mot de viktigste nøkkelkunder for våre partnere, herunder internasjonale oljeselskaper og hovedkontraktører.

Olje- og gassrådgiver i utlandet

INTSOK har etablert «Oil and Gas Advisors» i Moskva og Beijing i 100 pst. stillinger og en 70 pst. stilling i Houston og Rio de Janeiro, alle i henhold til avtale med Innovasjon Norge (IN). I tillegg har INTSOK lokale rådgivere i Angola, Nigeria, Iran og Mexico som representerer INTSOK i markedet. Konsulenter i Perth i Australia og St. Johns i Canada kan i tillegg gi råd til SMBer mot betaling.

Læring i nettverk

INTSOK er en nettverksorganisasjon som legger stor vekt på geografiske nettverksmøter hvor partnerne kan lære av hverandres erfaringer i ofte meget krevende markeder som for eksempel Angola, Nigeria, Kina, Iran, Mexico og Vene­zuela.

Partnerstøtte i Norge

INTSOK driver et betydelig individuell rådgivningsarbeid overfor partnerne i Norge. I tillegg legger samarbeidsavtalen mellom INTSOK og IN opp til å få til et best mulig samspill mellom organisasjonene slik at virkemidlene til IN i økende grad kan tilrettelegges for SMBer innenfor olje- og gassklyngen. Det legges opp til et nærmere samarbeid med de etablerte sentra for ekspertise i regi av IN.

Opplæring og kompetansebygging

INTSOK er en kompetanseorganisasjon som utvik­ler og gjennomfører opplæringsprogrammer mot industriorganisasjoner og bedrifter i utviklingsland i første omgang med fokus på Angola, Nigeria og Kasakhstan. INTSOK vil ta initiativ overfor Olje for Utvikling (OfU) slik at INTSOKs kompetanse og erfaring kan bli tilført dette programmet.

Resultatrapport 2006

INTSOK har også i 2006 organisert delegasjonsreiser og seminarer til prioriterte markeder, noe som har økt mulighetene for å synliggjøre norske produkter, teknologi og kompetanse.

Som en integrert del av ONS 2006 gjennomførte INTSOK sitt årlige International Oil and Gas Business Days med over 340 deltakere, inklusive sentrale beslutningstakere på myndighetsnivå.

INTSOK presenterte sin første analyse av markedet for landbaserte varer og tjenester i olje- og gassektoren. Dette er grunnlaget for økt satsing på onshoremarkedet fremover og ledd i leverandørindustriens diversifiseringsstrategi.

INTSOK arbeidet for å tilrettelegge forholdene for samarbeid innen teknologiutvikling for arktiske strøk. INTSOK har videreført sin satsing på Russland, herunder lagt til rette for partnerskap mellom norsk og russisk leverandørindustri, særlig i Barentsregionen. INTSOK er således en viktig bidragsyter når det gjelder nordområdene.

INTSOK startet opp en satsing på utvikling av inngangsstrategier for bedrifter som vil satse på US Gulf of Mexico. Målgruppen er primært SMB som vil etablere seg i Houston. Samarbeid om tilsvarende ordning for Brasil er påbegynt med Innovasjon Norge.

INTSOK har videreført arbeidet for å øke sine medlemsbedrifters bevissthet og kunnskap om korrupsjon. I 2006 ble innsatsen rettet mot SMB-segmentet spesielt. INTSOK har for egne ansatte og lokale markedsrådgivere utviklet etiske retningslinjer for korrupsjonsbekjempelse som ble godkjent av styret.

Petrad

Stiftelsen Petrad er et organ for kompetanseoppbygging når det gjelder petroleumsforvaltning og -administrasjon med fokus på myndigheter og nasjonale oljeselskaper i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Petrad inngår som en viktig del av norsk bistandsarbeid.

I sin opplæringsvirksomhet benytter Petrad forelesere fra norsk petroleumsindustri og forvaltning, og trekker på den måten med og profilerer norsk industrikompetanse. I tillegg til bistandsperspektivet er intensjonen at Petrad skal bidra til internasjonalisering gjennom nøytral profilering av norsk petroleumsindustri og kompetanse.

Petrad har en sentral rolle når det gjelder opplæringstiltak innenfor Olje for Utvikling (OfU) og har derfor økt sitt aktivitetsnivå. Aktivitetene omfatter kartlegging av opplæringsbehov, besøksutveksling, seminarer, tilpassede kurs, og institusjonsbygging.

Resultatmål 2008

Petrad har styrket sin faglige stab for å ivareta det øket omfang oppgaver i forbindelse med OfU, og vil også øke administrasjonen. Petrad vil fortsette å utvikle kortere seminarer og kurs av tre til fire ukers varighet innen spesialiserte temaer som finner sted i samarbeidslandene til OfU. Problemstillinger knyttet til godt styresett, miljøforvaltning, etikk og korrupsjon samt inntektsforvaltning vil få økt oppmerksomhet. Petrad vil også videreføre sine åtte ukers kurs i Norge og sin seminarvirksomhet i utvalgte land, blant annet i samarbeid med INTSOK der dette er relevant. I tillegg forventes blant annet videreføring av samarbeidet med Irak med spesialiserte kurs.

Petrad vil også gjennom sin aktivitet «Functional Capacity and Training Needs Assessment» fortsette å kartlegge institusjoners funksjonalitet, de ansattes kunnskapsnivå og opplæringsbehov hos myndigheter og nasjonale oljeselskaper og anbefale tiltak for å dekke behovet for kompetanseutvikling.

Det arbeides med styrking av samarbeidet med universitetene.

Resultatrapport 2006

I 2006 ble det blant annet arrangert to åtte-ukers kurs i Stavanger med 45 deltakere fra 33 land, et nyutviklet tre-ukers «Nedstrømskurs» med 29 deltakere fra 23 land, samt 22 seminarer i utlandet med 833 deltakere fra 28 land. I tillegg har Petrad drevet 21 rådgivende aktiviteter/prosjekter i 14 land. Petrad har et godt samarbeid med INTSOK når det gjelder kurs- og seminarvirksomhet i land av interesse for norsk petroleumsvirksomhet.

En del nye aktiviteter ble startet i 2006 og omfatter blant annet:

• Start på utviklingen av program for å styrke Ministry of Oil i Iraq innen kontraktsforhandlinger for å sikre en god nasjonalt ressursforvalting. I 2006 ble deltagerne i programmet gitt nødvendig utdanning i engelsk. Programmet gikk over sju uker i 2006 med videreføring i 2007 over ti uker.

• Inngått samarbeid med UNITAR - United Nations Institute for Training and Research, angående HMS-aktiviteter i Niger Delta. Samarbeidet forventes videreført i 2007-2008 innenfor andre temaer.

• Alumni Kina - for tidligere åtte-ukers kursdeltakere fra Kina

• Utvikling av et nytt tre-ukers kurs på området godt styresett.

Prosjektmidler

Det er økt etterspørsel etter norsk industri- og forvaltningskompetanse i både petroleumssektoren og innenfor fornybar energi. Utnyttelse av fornybare energikilder, energieffektivisering og forvaltning av vannressurser har fått økt oppmerksomhet i lys av klimautfordringene. Dette gjør det hensiktsmessig å se petroleum og fornybar energi i sammenheng. Fra 2008 legges det derfor opp til at prosjektmidlene anvendes innenfor begge områder.

Når det gjelder petroleumssektoren, er INTSOK den sentrale aktør for å fremme internasjonalisering av den norske olje- og gassindustrien. INTSOK vil fortsatt ha en viktig rolle i forvaltningen prosjektmidlene med hensyn til olje- og gassrelaterte prosjekter.

Norge har i dag nære relasjoner både på politisk, forvaltningsmessig og industrielt plan med en rekke land. Med flere land, blant annet Aserbajdsjan, Angola, India, Indonesia, Kina, Nigeria, Russland, Mexico og Venezuela, er det inngått samarbeidsavtaler på ulike nivåer. Det er økende etterspørsel og interesse for norsk kompetanse, teknologi og erfaringene med forvaltning av vår energisektor. Dette gjenspeiler seg i en stor pågang av delegasjonsbesøk fra ulike nasjoner og stor interesse i forbindelse med politisk ledelse sine utenlandsbesøk.

Norsk energiindustri er ofte engasjert i land hvor myndigheter og lokal industri etterspør assistanse som går utover tradisjonelle vare- og tjenesteleveranser. For å dekke en slik utvidet etterspørsel, er norsk industri avhengig av et samarbeid med norske myndigheter. Det er derfor behov for midler som kan understøtte et slikt samarbeid.

Formålet er å bidra til næringsutvikling og styrking av forvaltning i energisektoren i land hvor norsk industri har interesser. Eksempler på relevante problemstillinger er tilgang på fornybar energi og rent vann, drift av et effektivt kraftsystem både på nasjonalt og regionalt nivå, oljevernberedskap, lokalt innhold i vare- og tjenesteleveranser samt opplæring innen spesifikke fagområder. Tiltakene skal være bedriftsnøytrale, det vil si å ha en karakter som går utover den enkelte bedrifts interesser.

Resultatmål 2008

OED vil fortsatt støtte prosjekter som kan bidra til overføring av kompetanse samt erfaringer fra forvaltningen av de norske petroleumsressursene til petroleumsproduserende land der norsk industri har interesser.

Det vil legges vekt på oppfølging av de prosjekter som er påbegynt i 2006 og 2007, herunder videreføring av opplæringstiltak i prioriterte markeder. Eksempelvis vil INTSOK samarbeide med norske leverandørbedrifter for å tilby opplæring til utvalgte nigerianske selskaper innenfor kvalitetsledelse og produksjonsteknikk.

I 2007 ble Energirådet etablert etter initiativ fra OED, men en stor del av det forberedende arbeidet foregikk i 2006. Hensikten med Energirådet er å skape en arena for å fokusere på felles utfordringer og muligheter for energinæringen, der bransjen sammen med myndighetene kan skape ytterligere verdier og bidra til å styrke Norges stilling som en ledende energinasjon.

Energirådet skal fokusere blant annet på følgende områder:

• samhandling/klyngetenkning innenfor energi­sektoren,

• internasjonalisering av energinæringen,

• kompetansebevaring og -utvikling og

• teknologiutvikling.

Innenfor vannkraftsektoren vises det til at International Centre for Hydropower (ICH) driver aktiv kurs- og konferansevirksomhet både i Norge og utlandet basert på norsk spisskompetanse og i samarbeid med universiteter, myndigheter og bransjen.

Kartlegging av markedspotensial og samarbeidsmuligheter i markeder som på sikt kan bli sentrale for norske interesser vil bli gjort. Foruten petroleum og vannkraft, er solenergi og vindkraft aktuelle områder i tillegg til etablering av kraftmarked og drift av nettsystemer for overføring av kraft. En del prosjekter vil være aktuelle kandidater for norske bistandsmidler, andre vil følges opp av industrien alene eller i samarbeid med norske myndigheter.

Det foreslås avsatt 2,35 mill. kroner til prosjektmidler i 2008, en økning på 0,85 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007.

Resultatrapport 2006

INTSOK, som den sentrale aktør når det gjelder internasjonalisering av den norske olje- og gassindustrien, var tillagt ansvaret for forvaltningen av hoveddelen av prosjektmidlene.

Eksempler på tiltak som er gjennomført eller påbegynt i 2006 er:

Russland – «Partnership Russian-Norwegian Oil and Gas Industry» Fase 1 og 2.

Prosjektet ble startet i 2005. Målet er å kartlegge mulige russiske samarbeidspartnere og etablere kontakt mellom disse og norske bedrifter. Det har blitt arrangert seminarer i Murmansk og Arkhangelsk samt møter mellom de norske og russiske bedriftene som deltok. Næringssamarbeid i Barentsregionen er et viktig bidrag i utviklingen av nordområdene. Prosjektet har bred støtte fra både industri og myndigheter, og ble i 2007 videreført i en fase 2 der blant annet arrangering av workshops hvor norsk og russisk industri kan møte hverandre står sentralt.

Angola – Train the Trainers – Phase 4

Målet er å etablere og gi et offentlig opplæringstilbud innen undervannsoperasjoner på yrkesfaglig nivå i Angola. De norske baserte selskapene FMC Kongsberg Subsea, Vetco og AkerKværner tok sammen med INTSOK i 2002 initiativet til å utvikle et opplæringstilbud ved INP (National Petroleum Institute), Sumbe i Angola. Angolanske myndigheter og INP har godkjent prosjektet og deltatt aktivt i gjennomføringen. Rogaland Kurs og Kompetansesenter (RKK) har vært engasjert i oppstart av prosjektet. 15 studenter avsluttet det tredje kurset i desember 2006. Totalt er 70 elever uteksaminert. Samtlige har fått arbeid etter avsuttet kurs hos de bedrifter som støtter prosjektet. INTSOK planlegger en evaluering av prosjektet for å vurdere tilpasninger i utdanningstilbudet.

Nigeria – Opplæring i kvalitetsstyring - hovedprosjekt

Målet er å øke kompetansen innen kvalitetsledelse og produksjonsteknikk for utvalgte nigerianske bedrifter slik at de blir kvalifisert for fabrikasjonsoppdrag i petroleumssektoren, samt å etablere denne type kompetansen hos nigerianske konsulenter og hos en relevant institusjon.

AkerKværner, FMC Technologies, Vetco, Statoil, Hydro, DNV og Teknologisk Institutt deltar. Prosjektet ble inngangsatt 2005 og forventes å løpe over flere år. I løpet av 2006 har det vært arbeidet med å få på plass en finansieringsmodell for hovedprosjektet. På nigeriansk side har Petroleum Technology Development Fund (PTDF) forpliktet seg sammen med det nigerianske nasjonale oljeselskapet (NNPC). IFC/PEP Africa, en del av Verdensbanken, vil styre prosjektet på vegne av donorene.

I tillegg har det blitt foretatt kartlegging av forretningsmuligheter i utvalgte land i Asia og Nord-Afrika for vurdering av fremtidig næringssamarbeid. India og Malaysia har som følge av dette arbeidet fått en viktigere plass i norsk olje- og gassindustris internasjonaliseringsstrategi og blitt oppgardert i INTSOKs landportefølje.

Resultatrapport 2006

I 2006 var arbeidet med å klargjøre ulike forhold knyttet til statens engasjement i CO₂-håndtering høyt prioritet.

Våren 2006 gjennomførte Gassco AS, Gassnova og Petoro AS en studie som kartla foreløpig kostnads- og inntektsgrunnlag for potensielle CO₂-kjeder. Rapporten identifiserte seks oljefelt som potensielt egnet for CO₂-injeksjon for økt oljeutvinning: Brage, Draugen, Gullfaks, Gyda, Oseberg Øst og Volve. Disse feltene, sammen med eksisterende og planlagte CO₂-kilder i Norge og i utlandet, danner utgangspunkt for tolv alternative kjeder. Ingen av de identifiserte kjedene er økonomisk lønnsomme. Det negative gapet målt i nåverdi før skatt varierte mellom 4,4 og 11,8 mrd. kroner. Rapporten viser at det er svært lav eller ingen betalingsvillighet hos de kommersielle aktørene. En viktig årsak til dette er at CO₂-injeksjon krever svært kostbare modifikasjoner på feltene. Petoro har anslått påkrevde modifikasjonskostnader til mellom 1,5 og 5 mrd. kroner per plattform. I tillegg konkurrerer CO₂-injeksjon med andre og bedre utprøvde metoder for økt oljeutvinning. Gassco konkluderer med at det ikke er kommersielt interessant for relevante aktører å investere i CO₂-kjeder. Disse vurderingene er senere bekreftet ved at Statoil ikke har funnet det lønnsomt med CO₂-injeksjon til økt oljeutvinning på Volve. Shell og Statoil har ikke funnet CO₂-injeksjon til økt oljeutvinning økonomisk forsvarlig på Draugen og Heidrun. Hydro har også gjort studier på Brage og Oseberg Øst, og heller ikke dette var kommersielt forsvarlig.

I desember 2006 la NVE frem en omfattende og grundig rapport fra forprosjekteringen av et fangstanlegg tilknyttet Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø. Et slikt CO₂-fangstanlegg vil være ti ganger større enn det største tilsvarende anlegg som finnes i verden i dag. Ifølge NVEs rapport, vil en forsvarlig og ambisiøs tidsplan tidligst gi oppstart ved årsskiftet 2011/2012. NVE anslår kostnadene i planleggingsfasen til om lag 330 mill. kroner. Investeringskostnadene for CO₂-fangstanlegget er anslått til om lag 3,5 mrd. kroner, mens transportløsning med rør og lagring er anslått til 1,5 mrd. kroner. Dette gir en samlet investeringskostnad på om lag 5 mrd. kroner. Årlige driftskostnader er beregnet til om lag 370 mill. kroner. Samlede kostnader (negativ nåverdi) ved prosjektet vil dermed bli om lag 10-11 mrd. kroner. Tiltakskostnader for fanget CO₂ avhenger av og varierer sterkt med driftstiden på kraftverket og fangstanlegget. Rapporten fra NVE peker på at prosjektet er beheftet med betydelig risiko, både innenfor teknisk ytelse, kostnader og tidsbruk. Anlegget blir sannsynligvis det første anlegget i sin størrelse i verden, noe som i seg selv representerer en betydelig utfordring og risiko. Usikkerheten i forhold til framdriften som skissert i NVEs rapport er blant annet knyttet til etablering av prosjektorganisasjon, tilstrekkelig raske konseptvalg og avklaring av kommersielle, tekniske og organisatoriske forhold.

OED og Statoil inngikk en gjennomføringsavtale 12. oktober 2006 om å etablere CO₂-håndtering på Mongstad. Avtalen sier blant annet at testanlegg med kapasitet til å fange minst 100 000 tonn CO₂ per år skal være på plass mest mulig samtidig med idriftsettelsen av kraftvarmeverket i 2010 og at fullskala CO₂-håndtering skal etableres innen utløpet av 2014. Arbeidet med å realisere dette ble startet umiddelbart. Saken ble lagt frem for Stortinget i St.prp. nr. 49 (2006-2007).

OED startet forarbeidet til etableringen av et statlig selskap som skulle være ansvarlig for statens interesser knyttet til CO₂-håndtering, jf. St.prp. nr. 49 (2006-2007). Statsforetaket Gassnova SF ble stiftet 3. juli 2007.

Resultatrapport 2006

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 303 mill. kroner i 2006 mot 174 mill. kroner i 2005. Av årsresultatet er 152 mill. kroner utbetalt i utbytte. Driftsinntektene i 2006 var på 6 848 mill. kroner mot 5 244 mill. kroner i 2005. Driftsresultatet var 580 mill. kroner i 2006 mot 466 mill. kroner i 2005.

Statnett SF oppnådde for 2006 en regnskapsmessig egenkapitalavkastning på 8,9 pst. etter skatt og den bokførte egenkapitalandelen var per 31. desember 2005 på 37,3 pst. De tilsvarende tallene for konsernet var 3,0 og 35,8 pst.

Halvårsrapport per 30. juni 2007

Konsernets resultat første halvår i år er på 334 mill. kroner sammenlignet med 185 mill. kroner året før. Driftsresultatet første halvår 2007 er 522 mill kroner mot 334 mill. kroner første halvår i 2006, mens driftsinntektene er på henholdsvis 1 606 mill. kroner første halvår 2007 og 1 770 mill. kroner i 2006. Alle tall er i henhold til IFRS.

Resultatet i 2007 forventes å bli noe høyere enn i 2006. Dette skyldes i hovedsak at de nye retningslinjene for nettselskapenes inntektsrammeregulering NVE innførte fra 2007, er gunstige for Statnett som er i en periode med store investeringer. Videre reduseres Statnetts avskrivinger noe som følge av økt avskrivningstid på anleggsmidlene. Årsaken er at noen av Statnetts eiendeler har lenger levetid enn tidligere anslått.

Resultatrapport 2006

I 2006 regnskapsførte Petoro AS et tilskudd fra staten på 180 mill. kroner eksklusiv merverdiavgift. På bakgrunn av investeringer har Petoro bokført en netto utsatt inntekt på kr 5 292 000.

Selskapets regnskapsførte kostnader beløp seg i samme periode til 169,9 mill. kroner. Netto finansinntekter beløp seg til 1,9 mill. kroner. Dette ga et årsresultat på om lag 17 mill. kroner. Overskuddet ble overført til annen egenkapital.

Gjennom sin brede portefølje har Petoro god mulighet til å fremme helhetlige løsninger og effektiv ressursutnyttelse i geografiske kjerneområder. Med utgangspunkt i blant annet fremtidige verdiskapingsmuligheter etablerte Petoro i 2006 en ny strategi med hovedvekt på områdeutvikling.

I 2006 arbeidet Petoro blant annet med følgende saker:

Ivaretakelse av statens direkte andeler

• Petoro hadde en aktiv rolle i Troll-partnerskapet for å sikre optimal verdiskaping fra feltet gjennom Troll videreutviklingsprosjektet. Rettighetshaverne for Troll har i 2006 arbeidet med gass- og vanninjeksjonsstudier for å vurdere en langsiktig oljestrategi på Troll. Studiene vil danne grunnlag for konseptvalg og innlevering av plan for utbygging og drift.

• Petoro hadde en aktiv rolle i flere betydelige initiativ i Tampen/Osebergområdet. De viktigste initiativene har vært oppgraderingsprosjektet for Snorre, utbygging av G-sentral i Osebergområdet, nye boremoduler på Oseberg og Snorre, Snorre videreutvikling, Gullfaks mot 2030 og modning av mulig utbygging av Hild og Valemon.

• Petoro har også i 2006 søkt å påvirke operatørene for felt i Norskehavet til å fortsette eksisterende og iverksette nye tiltak som kan motvirke høyere enhetskostnader for porteføljen; spesielt på Draugen og Norne, samt på Åsgard og Heidrun. Partnerskapet på Draugen har i 2006 arbeidet med prosjekter for å identifisere nye muligheter for økt utvinning ved hjelp av CO₂-injeksjon, gassinjeksjon eller vanninjeksjon.

• Petoro har gjennom 2006 arbeidet for utvikling av nytt avtaleverk som vil gi bedre eierstyring i interessentskapene. Det nye avtaleverket trådde i kraft 1. januar 2007.

• Petoro arbeider systematisk for å forbedre HMS-resultatene i utvinningstillatelsene med SDØE-deltakelse. Som ledd i denne oppfølgingen gjennomfører Petoro regelmessig bilaterale ledelsesmøter med de største operatørene. Petoro har i 2006 deltatt på flere HMS-ledelsesinspeksjoner på utvalgte felt og installasjoner som har hatt negativ utvikling i HMS-resultatene.

Overvåking av Statoils avsetning av statens petroleum

I tråd med avsetningsordningen for statens olje og gass har Petoro overvåket Statoils avsetning av statens petroleum. I dette arbeidet har Petoro blant annet konsentrert innsatsen om Statoils avsetningsstrategi og risikoområder, saker av prinsipiell og insentivmessig karakter, samt kontroll av at SDØE mottar korrekt andel av kostnader og inntekter. I 2006 har mye av arbeidet innenfor gassavsetningen vært knyttet til pågående prisrevisjoner.

Økonomistyring

Petoro har i 2006 vært pådriver for implementering av mål i utvalgte utvinningstillatelser for å maksimere fremtidig produksjon og redusere fremtidige enhetskostnader. Videre har Petoro bidratt til bedre målstyringsprosesser gjennom analyse og kritisk vurdering av operatørens mål.

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

SDØE ble opprettet med virkning fra 1. januar 1985, ved at de fleste av Statoils utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel ble delt i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en økonomisk del til Statoil.

SDØE-ordningen er et feltspesifikt virkemiddel ved at SDØE-andelen blir tilpasset lønnsomheten og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse. Ordningen innebærer at en fastsatt andel av inntekter, kostnader og investeringer, knyttet til de enkelte utvinningstillatelser og felt på kontinentalsokkelen samt tilknyttede anlegg, kanaliseres over statsbudsjettet.

Staten har direkte deltakerandeler i 113 utvinningstillatelser og 12 interessentskap for rørledninger og landanlegg.

Petoro AS ivaretar SDØE på vegne av staten.

SDØEs produksjon og reserver

Gjennomsnittlig olje- og gassproduksjon var 1,2 mill. fat o.e. per dag i 2006.

SDØEs olje- og gassreserver estimeres ved å ta utgangspunkt i forventede gjenværende reserver i henhold til Oljedirektoratets ressurskategori 1-3. SDØEs forventede oljereserver var ved utgangen av 2006 på 2 048 mill. fat, en reduksjon på 263 mill. fat i forhold til begynnelsen av året. SDØEs forventede gassreserver var ved utgangen av 2006 på 959 mrd. Sm³, en reduksjon på 12 mrd. Sm³.

Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2007 la en til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kr 390 per fat. I revidert nasjonalbudsjett 2007 ble det lagt til grunn en pris på kr 370 per fat, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006-2007). I budsjettet for 2008 er det foreløpig lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kr 360 per fat. Det understrekes at den fremtidige utviklingen i oljeprisen er usikker.

Langsiktige mål og strategier

Det langsiktige målet for forvaltingen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulige inntekter til staten. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en stor andel av verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel. Gjennom SDØE kan en tilpasse statens andel av petroleumsrenten til det enkelte felt/utvinningstillatelse. I konsesjonstildelinger vurderes direkte statlig deltagelse gjennom SDØE i forhold til lønnsomheten og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse.

Ved at SDØE har et engasjement i et betydelig utvalg felt og utvinningstillatelser på kontinentalsokkelen, vil lønnsomheten i stor grad samsvare med lønnsomheten på norsk kontinentalsokkel generelt.

Fullmakter

Fullmakten til at OED kan godkjenne at det i tilknytning til driften av SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til løpende forretningsvirksomhet og Statoils avsetning av statens petroleum, foreslås videreført i budsjettet for 2008, jf. Forslag til vedtak VIII. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakten til at Kongen kan godkjenne at det i tilknytning til SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til prosjekter hvor SDØEs forholdsmessige andel utgjør inntil 5 mrd. kroner, foreslås videreført i budsjettet for 2008, jf. Forslag til vedtak IX, med unntak av punkt 2 i eksisterende fullmakt VIII om preinteressentskapsfasen ved anlegg av nye rørledninger. Punkt 2 foreslås flyttet til ny fullmakt X (se omtale nedenfor). Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 69 (2006-2007) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakten knyttet til forenklet myndighetsbehandling ved mindre utbyggingssaker på norsk kontinentalsokkel, foreslås videreført i budsjettet for 2008, jf. Forslag til vedtak XI. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (1992-1993) og St.prp. nr. 1 (2000-2001) for nærmere omtale og regler for forenklet myndighetsbehandling.

Fullmakten til å godkjenne overføring av eiendomsrett mot bruksrett, foreslås videreført i budsjettet for 2008, jf. Forslag til vedtak XII. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (1992-1993) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakten til overdragelse av andeler i utvinningstillatelser, foreslås videreført i budsjettet for 2008, jf. Forslag til vedtak XIII. Det vises til St.prp. nr. 1 (1994-1995) og St.prp. nr. 50 (1995-1996) for nærmere omtale og retningslinjer for overdragelse av SDØE-andeler.

Fullmakten til at OED kan godkjenne deltagelse for Petoro i forbindelse med overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser foreslås videreført i budsjettet for 2008, jf. Forslag til vedtak XIV. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 41 (2003-2004) for en nærmere omtale av fullmakten.

Forpliktelser før plan for utbygging og drift eller plan for anlegg og drift er behandlet

Det følger av bevilgningsreglementet at staten ikke kan pådras forpliktelser som først skal dekkes etter utløpet av budsjettåret, med mindre Stortinget har gitt særlig samtykke til dette.

I henhold til petroleumsloven § 11-1 deltar staten i petroleumsvirksomheten ved at staten forbeholder seg en fastsatt andel i tillatelse gitt i medhold av petroleumsloven og i det interessentskap som opprettes ved samarbeidsavtale i henhold til tillatelsen. Dette gjelder utvinningstillatelser og tillatelser til anlegg og drift der staten deltar. Kongen kan bestemme at staten skal delta i virksomhet etter petroleumsloven på annen måte enn gjennom slike interessentskap. Dette vil være aktuelt i en preinteressentskapsfase før tillatelse til anlegg og drift er gitt.

I henhold til petroleumsloven § 4-2, femte ledd, kan ikke rettighetshavere inngå vesentlige kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift (PUD) er godkjent, med mindre OED gir sitt samtykke til dette. Kontraktsmessige forpliktelser som ikke er vesentlige kan rettighetshaverne inngå uten slikt samtykke. Når det gjelder tillatelse til anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven § 4-3, gjelder ikke tilsvarende forbud mot å inngå vesentlig kontraktsmessige forpliktelser på et tidlig tidspunkt. Kontraktsmessige forpliktelser for SDØE ved anlegg av nye rørledninger dekkes i dag av punkt 2 i eksisterende fullmakt VIII.

I de situasjoner hvor OED samtykker i at det inngås kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift er godkjent, eller når slikt samtykke ikke er påkrevd, vil SDØE omfattes av disse forpliktelsene når SDØE er deltaker i utvinningstillatelsen og staten blir dermed økonomisk forpliktet i prosjektet utover budsjettåret gjennom disse avtalene.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at OED gis fullmakt til å godkjenne at staten pådras forpliktelser i de tilfeller hvor det inngås kontraktsmessige forpliktelser før PUD er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, jf. Forslag til vedtak X. Dagens fullmakt knyttet til preinteressentskapsfasen foreslås flyttet til den nye fullmakten

Endringer i Gassled

Størstedelen av transportsystemet for norsk gass eies gjennom interessentskapet Gassled. Det er lagt opp til at nye rørledninger og transportrelaterte anlegg med tredjepartsbruk innlemmes i Gassled. Felles eierskap for transportsystemet sikrer at gassen blir fraktet mest mulig effektivt og dermed gir størst mulig verdiskaping. Innlemmelsen av rørledninger og transportrelaterte anlegg (nye eller eksisterende) i Gassled vil være en videreutvikling av det helhetlige eierskapet i tråd med formålet bak etableringen av Gassled. Det vises til St.prp. nr. 21 og Innst. S. nr. 89 (2002-2003) vedrørende etableringen av Gassled. Innlemmelse av rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andeler i Gassled innebærer en overdragelse av SDØE-andelene i rørledningene og de transportrelaterte anleggene til eierne i Gassled. Videre kan det være aktuelt å innlemme rørledninger uten SDØE-andel i Gassled. Statens andel i Gassled vil justeres for å gjenspeile innlemmelsen av aktuelle rørledninger. Petoro AS ivaretar SDØEs interesser i disse forhandlingene og undertegner aktuelle avtaler i egenskap av rettighetshaver. Det foreslås at OED får fullmakt til å godkjenne og gjennomføre nødvendige transaksjoner for å innlemme aktuelle rørledninger og transportrelaterte anlegg i Gassled, jf. Forslag til vedtak XV.

I forbindelse med nysalderingen, vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om bruken av fullmakt XI-XV.