St.prp. nr. 2 (1996-97)

Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m.

Til innholdsfortegnelse

9 Vurdering av Postbankens forretningsstrategi

9.1 Bakgrunn for framlegget

Regjeringen la i Revidert nasjonalbudsjett 1996 fram forslag om at Postbanken gis anledning til å ta opp ansvarlig lånekapital. Stortinget vedtok i forbindelse med sin behandling av saken, jf. Innst. S. IV (1995-96), følgende forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen:

«Stortinget legger til grunn at Postbankens disponible kapital ikke benyttes til ekspansjon gjennom oppkjøp av andre finansinstitusjoner.

Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av Postbankens forretningsstrategi, bl.a. knyttet til bedriftsmarkedet og annen ekspansjon sett i forhold til Stortingets forutsetninger for Postbanken.»

9.2 Grunnlaget for Postbankens virksomhet

Grunnlaget for Postbankens virksomhet ble senest lagt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 38 (1993-94) om fusjon mellom Postgiro og Norges Postbank, jf. Innst. S. nr. 212 (1993-94). De lovtekniske tilpasningene til fusjonen ble gjennomført ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 52 (1993-94), om lov om endring i lov av 5. juni 1992 nr. 51 om Norges Postbank og i visse andre lover, jf. Innst. O. nr. 76 (1993-94).

Følgende rammebetingelser er med dette utgangspunkt trukket opp for bankens virksomhet:

  • Banken skal gjennom sin virksomhet bidra til å fremme sparing, samt effektiv kredittyting og effektive postgirotjenester og annen betalingsformidling i samfunnet.

  • Banken skal ha plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester gjennom hele Postverkets nett.

  • Banken skal sikre og styrke et likeverdig tilbud av banktjenester og betalingsformidling i hele landet knyttet til Postverkets nett.

  • Postbankens forretningsgrunnlag er i hovedsak personkunder, men med økt satsing på næringslivskunder med hovedvekt på små og mellomstore bedrifter.

  • Banken skal gjennom sin utlånsvirksomhet være til stede i alle deler av landet.

  • Banken skal drives etter forretningsmessige prinsipper og skal i alle deler av sin virksomhet påse at den opprettholder en lav risikoprofil.

  • Banken er underlagt resultatansvar overfor eieren som stiller krav om markedsmessig avkastning på grunnfondskapitalen i banken.

  • Banken skal ved sin ordinære virksomhet i hovedsak være likestilt med forretnings- og sparebankene ved at bestemmelsene i banklovgivningen og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansinstitusjonsloven) gjøres gjeldende så langt det passer.

  • Banken kan med årsmøtets samtykke og for øvrig i samsvar med postbankloven, etablere datterselskaper og/eller erverve andre finansinstitusjoner.

9.3 Postbankens stilling i finansmarkedet ved utgangen av 1995

9.3.1 Størrelse og markedsandeler

Postbanken hadde pr. 31. desember 1995 en forvaltningskapital på om lag 65 milliarder kr, tilsvarende 9,1 pst. av den samlede forvaltningskapitalen i forretnings- og sparebankene.

I forhold til de andre store bankene har Postbanken en sterkere fokusering mot personmarkedet og en bredere forankring i alle deler av landet. Gjennom postkontornettet har Postbanken et mer finmasket nett i distriktene enn de øvrige bankene. Markedsandelen er spesielt høy i Nord-Norge og i Oslo og Akershus.

Banken har mer enn 2 millioner personkunder og ved utgangen av 1995 forvaltet den 18,9 pst. av totale bankinnskudd fra denne kundegruppen. Om lag 15 pst. av lønnsmottakerne har sin lønnskonto i Postbanken, og banken er med sin fysiske tilgjengelighet en spesielt viktig innskuddsbank for barn, ungdom og pensjonister. Tidligere reguleringer gjør at utlånsandelen i privatkundemarkedet ikke er høyere enn 6 pst.

I bedriftsmarkedet har Postbanken en langt lavere markedsmessig dekning. Banken sto for vel 3 pst. av bankers utlån til bedriftsmarkedet og hadde om lag 5 pst. av innskuddene fra dette markedet ved siste årsskifte.

Postbanken har betydelige markedsandeler innen betalingsformidling, spesielt for blankettbaserte tjenester der markedsandelen i 1995 var 50,2 pst. målt i formidlet beløp. Innenfor elektroniske tjenester var denne andelen 23,8 pst. Totalt hadde Postbanken en markedsandel innen betalingsformidling på 39,9 pst. mens Bankenes Betalingssentral (BBS) hadde 60,1 pst, regnet i formidlet beløp.

I 1995 ble det inngått en rammeavtale mellom Postbanken og de øvrige bankene om å samordne betalingsformidlingen i Norge. Avtalen innebærer at det etableres en ny felles infrastruktur for betalingsformidling i Norge. For Postbankens personkunder vil dette medføre full tilgang til hele minibanknettet i løpet av 1996. For bedriftskundene betyr samordningen en langt mer effektiv flyt av betalingstransaksjoner mellom Postbanken og de øvrige bankene. Det vises til omtale av rammeavtalen om integrering av Postbanken i de øvrige bankers infrastruktur i Revidert nasjonalbudsjett 1996.

Postbanken inngikk i 1995 en intensjonsavtale med UNI Storebrand om samarbeid på viktige områder. Mot slutten av året kjøpte banken UNI Storebrands hele portefølje av pantelån til næringslivet for 4 287 mill. kr. Gjennom overtakelsen fra UNI Storebrand økte Postbanken sine utlån til vanlige foretak fra 1 103 mill. kr, eller vel 4 pst. av bankens totale utlån til publikum, til 5 390 mill. kr, tilsvarende 21 pst. av utlån til publikum. Sammensetningen av Postbankens utlånsportefølje er etter dette kommet noe mer på linje med det som er vanlig i de øvrige banker.

9.3.2 Balansesammensetning

Postbanken har en lav utlånsandeli forhold til øvrige banker. Postbankens utlån utgjorde pr. 31. desember 1995 ca. 44 pst. av forvaltningskapitalen. Utlånsandelen steg i løpet av 1995 med 6 prosentpoeng, i første rekke på grunn av kjøpet av UNI Storebrand-porteføljen. Utlånsandelen ved etableringen av den fusjonerte enheten pr. 1. januar 1995 var 38 pst. Dette var det samme som utlånsandelen for Norges Postbank pr. 31. desember 1993. Gjennomsnittlig utlånsandel i forhold til forvaltningskapitalen for de tre største bankene var pr. 31. desember 1995 81 pst.

Postbanken har en svært høy innskuddsandelregnet av forvaltningskapitalen. Mens innskuddsandelen for forretnings- og sparebankene pr. 31. desember 1995 var henholdsvis 62 pst. og 74 pst., var innskuddsandelen i Postbanken 87 pst. Tilsvarende utgjorde innskuddene i Postbanken pr. 31. desember 1995 det dobbelte av utlånene, mens innskuddenes andel av utlån for forretnings- og sparebankene var henholdsvis 71 pst. og 84 pst.

Postbankens særlige innskuddsoverskudd er plassert i verdipapirer m.v. For forretnings- og sparebankene i gjennomsnitt utgjør beholdningen av verdipapirer om lag 11 pst. av forvaltningskapitalen, mens den for Postbanken utgjør om lag 50 pst.

9.3.3 Ansvarlig kapital og kapitaldekning

Postbanken har all sin ansvarlige kapital i form av kjernekapital, mens det normale for banksektoren under ett er en kombinasjon av kjernekapital (egenkapital) og tilleggskapital (ansvarlig lån).

Mens den ansvarlige kapitalen i forretningsbankene og sparebankene ved utgangen av 1995 i gjennomsnitt utgjorde 10,5 pst. av forvaltningskapitalen, utgjorde den ansvarlige kapitalen i Postbanken 5,4 pst.

Postbankens risikovektede kapitaldekning - som er den beregningsmetode som benyttes i myndighetenes kapitalkrav - var 18,0 pst. ved utgangen av 1995. Forretnings- og sparebankenes kapitaldekning var på samme tidspunkt henholdsvis 12,5 og 15,4 pst. Som forutsatt ved etableringen av banken er kapitaldekningen synkende og var ved utgangen av første halvår 1996 16,4 pst. Postbankens høye vektede kapitaldekning skyldes i vesentlig grad bankens særegne aktivasammensetning, se ovenfor.

9.4 Postbankens strategier

Av Postbankens årsrapport for 1995 framgår at Postbanken vil bygge videre på det som har vært særtrekket til de to enhetene som er slått sammen (Norges Postbank og Postgiro), og at Postbankens hovedoppgave framover vil være å styrke stillingen som personkundebank ved å tilby alle de banktjenestene folk flest har behov for. Samtidig skal banken også styrke stillingen overfor offentlig sektor og næringslivskunder ved ytterligere å forsterke sin posisjon innen betalingsformidling og øke tilbudet av produkter.

Når det gjelder Postbankens framtidigeutvikling har styret i årsberetningen for 1995 uttalt følgende:

«Postbanken skal konkurrere i en banknæring med lav volumvekst og betydelige rasjonaliseringsmuligheter gjennom utnyttelse av informasjonsteknologi. Økt pågang fra nye og internasjonale aktører og en sterk bransjeglidning gir et skarpt konkurranseklima. Den potensielle kapasiteten er større enn etterspørselen.

Styret vil møte denne situasjonen med sterk satsing på elektronisk baserte løsninger og tilbud gjennom nye distribusjonskanaler. Samtidig vil postnettet bli styrket som salgskanal for balanseprodukter. Postbankens store og brede kundebase, både innenfor personmarked og i markedet for betalingstjenester, er bankens viktigste ressurs. Banken vil legge vekt på å dekke kundens basisbehov for banktjenester og være lett tilgjengelig gjennom de kanaler som er hensiktsmessig for kunden. Utfordringen ligger i å gjøre det på en så kostnadseffektiv måte at Postbanken kan ligge under konkurrentenes priser og likevel være lønnsom.

Postbanken skal være en totalleverandør av finansielle tjenester mot personmarkedet. Samtidig vil banken tilby et gradvis bredere tjenestespekter mot bedrifter og offentlig sektor med utgangspunkt i en effektiv betalingsformidling. Det gjøres betydelige satsinger på salgsopplæring, utvikling av salgsstøttesystemer og tjenestetilbud i 1995 og 1996. Styret vil i tiden som kommer rette betydelig oppmerksomhet mot balansesammensetningen slik at den betydelige markedsrisikoen som ligger i verdipapirporteføljen blir styrt betryggende».

Under avsnittet «Vurdering av økonomisk stilling», uttaler styret:

«Bankens soliditet er god sett i relasjon til nåværende aktivitet. ..... Sett utfra den omfattende omstillingsprosessen som nå skjer i finansnæringen og de utfordringene banken står overfor på kundesiden, i bankdriften og når det gjelder å omstrukturere balansen, er det likevel ønskelig å styrke kapitalsituasjonen. Målt i forhold til forvaltningskapitalen utgjør den ansvarlige kapitalen 5,4 prosent. Dette er lavere enn de fleste andre banker også når man sammenligner kjernekapitalen. Etter styrets oppfatning er det et klart behov for å øke bankens ansvarlige kapital for å kunne fortsette omstruktureringen av bankens balanse samtidig som banken opprettholder en god kapitaldekning. Det er nødvendig å oppnå gode overskudd for å bygge opp kjernekapitalen. I tillegg har styret tatt opp spørsmålet om å få adgang til å oppta ansvarlig lånekapital på linje med forretningsbankene. Styret ser på dette som et viktig grunnlag for at banken skal kunne ha nødvendig aktiv holdning til den omstillingsprosessen næringen er inne i.

Bidraget fra den ordinære bankdriften er svakt. Det er i første rekke via de finansielle plasseringene at resultatbidraget har kommet. Kostnadene i forhold til inntektene er langt høyere enn hos konkurrentene. I første rekke er det i betalingsformidlingen at lønnsomheten må bedres.»

Under overskriften «Bankens styring av finansiell risiko», uttaler styret:

«Bankens finansielle risiki består i hovedsak av renterisiko og kredittrisiko, men banken er også eksponert innenfor valuta- og aksjeområdet. .....

Styret legger vekt på at banken skal ha en lav risiko. Det innebærer at renterisikoen holdes innenfor gitte rammer fremfor å utnytte kortsiktige inntjeningsmuligheter. På sikt arbeider styret for å skape en bedre fordeling mellom renterisiko og kredittrisiko i bankens balanse. .....

I den ordinære utlånsvirksomheten legges det stor vekt på betalingsevne og sikkerhet for å holde kredittrisikoen under kontroll.»

I Postbankens årsplaner 1997 understrekes at Postbankens viktigste oppgave i 1997 vil være å fortsette den omstilling som ble påbegynt i 1995.

Av årsplanene framgår at Postbanken i denne sammenheng vil legge særlig vekt på følgende områder:

  • Å endre balansesammensetningen slik at banken blir mindre utsatt ved renteendringer og får en mer stabil inntektsside.

  • Å gjøre organisasjonen mer kunde- og salgsorientert, slik at banken kan ta vare på og videreutvikle forholdet til eksisterende kunder.

  • Å bedre forholdet mellom inntekter og kostnader slik at banken gir en tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen.

Postbankens årsplaner for 1997 ble behandlet av Postverkets styre i styremøte 26. august 1996. Styret fattet følgende vedtak:

«Styret for Postverket slutter seg til justert årsplan for Postbanken for 1997. Styret vil særlig understreke viktigheten av at Postbanken gis muligheter til å benytte de samme virkemidler i konkurransen som sine konkurrenter. Dette gjelder også mht. både å kunne oppta ansvarlig lånekapital og redusere sin renterisiko også f.eks. gjennom oppkjøp/overtakelse av lavrisiko utlånsporteføljer.»

9.5 Samferdselsdepartementets vurderinger

9.5.1 Generell vurdering

Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det godt samsvar mellom de strategier som er lagt for Postbankens utvikling med sikte på å bevare landsdekkende tjenester og kundegruppetilknytning, og de forutsetninger Stortinget har lagt til grunn.

Selv om Postbanken i tråd med myndighetenes forutsetninger arbeider med å utvikle et bredere tilbud til bedriftsmarkedet, og bygger opp nødvendig kompetanse og organisasjon for å drive dette på en forsvarlig måte, skal personmarkedet også i tiden framover være Postbankens langt viktigste område. Det legges i denne forbindelse vekt på at bankens utlånspolitikk ivaretar de distriktspolitiske hensyn som ligger til grunn for virksomheten.

Postbanken har foreløpig bare i begrenset grad markedsført seg mot næringslivet. De strategier som er lagt på dette området er knyttet til at Postbanken fortsatt skal være et godt alternativ for betalingsformidling for bedrifter og offentlig sektor.

Oppbyggingen på næringslivsområdet synes å ha vært gjennomført med lav risikoprofil og i henhold til de overordnede retningslinjer som er trukket opp når det gjelder gradvis å utvikle et bedre tilbud for små og mellomstore bedrifter over hele landet, og når det gjelder å opprettholde et konkurransedyktig betalingsformidlingsalternativ totalt sett.

9.5.2 Postbankens hovedutfordringer

I forhold til de andre store bankene skal Postbanken ha en sterkere fokusering mot personmarkedet og en bredere forankring i alle deler av landet.

Det er særlig på to områder at Postbanken har utfordringer som er annerledes eller større enn de andre bankene:

  • Bankens kostnader utgjør en høyere andel av inntektene enn for de andre store bankene. Dette skyldes i sterk grad at en stor del av bankens ressurser er bundet i produksjon av betalingsformidlingsprodukter, et område hvor det er spesielt krevende å oppnå tilfredsstillende avkastning.

  • Bankens aktivaside er sammensatt slik at banken er spesielt utsatt ved endringer i rentenivået. Dette må sees i sammenheng med bankens lave utlånsandel.

9.5.3 Betalingsformidling

Innenfor betalingsformidlingsområdet er Postbanken med sin spesielle rolle spesielt berørt av de store endringene som finner sted. Endringene setter store krav til kostnadsreduksjoner, direkte prising og utvikling av nye tjenester.

De vesentlige betalingsstrømmene skjer mellom og innen bedriftsektoren og offentlig sektor, og mellom disse sektorene og privatkundesektoren. Både bedrifter og offentlig sektor står nå fritt i å velge betalingsformidlingskanal. Samtidig gir endringene spesielt i statlig sektor et sterkt fall i «float-inntektene», dvs. renteinntekter fra penger som er belastet betalers konto, men ennå ikke godskrevet mottakers konto. Banken står foran store utfordringer på dette området, særlig innen elektronisk betalingsformidling.

Gjennom å inngå samarbeidsavtaler med forretnings- og sparebankene om samordning av betalingsformidlings- og betalingstjenester er det åpnet muligheter for kundene til å kombinere bankens fysiske tilgjengelighet med full adgang til kortbaserte uttaks- og betalingsterminaler. Det gjør det lettere å være kunde i Postbanken, men skaper også utfordringer for Postbanken når det gjelder å konkurrere om løsninger for bedrifter på betalingsformidling. Personkundene kan nå effektivt betale inn regninger til bedrifters konti i andre banker.

De muligheter for effektivisering av banktjenestene som ny teknologi gir, og som forsterkes av avtalen om banksamordning og av statens omlegging av sin betalingsformidling, bidrar til en langt hardere konkurranse innen finansnæringen. Det er store muligheter for at dette kan medvirke til betydelige endringer i næringens struktur. I denne situasjonen, og for å muliggjøre et effektivt bankalternativ med postkontornettet som viktig basis, er det etter departementets vurdering sentralt at det ikke legges for sterke begrensninger på Postbankens forretningsmessige rammebetingelser i forhold til konkurrerende banker.

Dersom Postbanken etter samordningen skal fortsette å ha en spesiell rolle, er det etter departementets oppfatning nødvendig at banken kan gi et effektivt og utvidet tilbud av betalingstjenester og nærliggende banktjenester både til bedrifter og det offentlige. Etter departementets vurdering vil det kreve god finansiell styrke for banken å gjennomføre utviklingsoppgavene, og kostnadene ved omstillingene.

Postbankens regnskapstall for 1993 sammenholdt med budsjettall for 1996, viser at de indirekte inntektene fra betalingsformidling for det offentlige er redusert med vel 600 mill. kr over en 3 års periode. I tillegg er inntektene fra rene finansplasseringer falt med over 200 mill. kr som følge av et lavere rentenivå. Inntektsbortfallet har på kort sikt delvis kunnet bli erstattet av inntekter fra direkte priser som forventes økt med 620 mill. kr i perioden (Postbankens budsjett for 1996). Vridningen i trafikken mot billigere alternativer vil likevel gjøre at disse inntektene igjen må antas å falle betydelig fra 1997, samtidig som «floatinntektene» vil fortsette å gå ned, og trolig sterkt reduseres. For å kunne møte denne utfordringen på betalingsformidlingsområdet, er det nødvendig at Postbanken har en tilstrekkelig ansvarlig kapital og en stabil balansestruktur ellers.

9.5.4 Renterisiko

På grunn av lav utlånsandel har Postbanken en betydelig portefølje av verdipapirer, vel 34 milliarder kr pr. 30. juni 1996. Banken har en stor resultatmessig risiko knyttet til verdifall ved stigende rentenivå.

Det er for tiden høyere løpende avkastning på en slik renteportefølje jo lengre en binder renten, men lang rentebinding medfører også risiko for kurstap ved renteoppgang. Selv med en relativt lav bindingstid for rentene på verdipapirbeholdningen risikerer banken en kraftig nedskrivning av beholdningens verdi ved en rask renteoppgang. Eksempelvis vil en oppgang på 1 prosentpoeng med en gjennomsnittlig binding på investeringsrentene på 1 år påføre banken kurstap i overkant av 300 mill. kr.

Tidligere har banken hatt betydelige kursreserver til å møte en slik utvikling. Det er ikke tilfelle i dag og en eventuell renteoppgang vil derfor påvirke Postbankens driftsresultat direkte. Departementet ser det derfor som en hovedutfordring for banken å endre balansesammensetningen for å få en sunnere økonomisk struktur. En fortsatt utvikling i retning av høyere utlånsandel i lavrisikosegmentet - også eventuelt ved å overta utlånsvirksomhet fra andre - synes etter departementets vurdering å være en riktig og helt nødvendig strategi. Det vil sette krav til høyere ansvarlig kapital enn det dagens aktivasammensetning gjør.

Når vektet kapitaldekning i Postbanken framstår som relativt høy sammenliknet med forretnings- og sparebankene, skyldes dette bankens særegne aktivasammensetning. Banken bør ha som strategi å endre denne relativt raskt i retning av det som er vanlig for andre banker for å redusere den betydelige renterisiko som banken i dag er eksponert for. Bankens lave andel ansvarlige kapital målt i forhold til forvaltningen, setter etter departementets vurdering klare grenser for bankens muligheter til å etablere en gunstigere struktur for aktivasammensetningen uten å redusere forretningsvolumet. Det gir færre valgmuligheter enn øvrige banker har, med tilhørende risiko for en svakere konkurransemessig posisjon.

En forholdsvis moderat vekst i kredittmarkedet gjør det etter departementets vurdering lite sannsynlig at Postbanken på kort sikt kan oppnå en ønsket vridning av sin balansestruktur gjennom utlånsvekst alene. Departementet viser til Postbankens overtagelse av UNI Storebrands portefølje av næringslivslån i 1995. Departementet ser overtagelsen som et viktig skritt i retning av å oppnå en ønsket endring i bankens balansesammensetning.

9.5.5 Kapitaldekning/adgang til å oppta ansvarlig lån

Postbanken har hittil ikke kunnet ta opp ansvarlig lånekapital. Den ansvarlige kapitalen i banken er i sin helhet kjernekapital (egenkapital). De øvrige finansinstitusjonene har anledning til å oppta såkalt tilleggskapitali form av ansvarlig lån og utnytter denne adgangen i betydelig grad. Anledning til opptak av ansvarlig lånekapital for Postbanken er av betydelig konkurransemessig betydning for banken idet det gir banken muligheter til en mer optimal sammensetning av den ansvarlige kapital, og forslaget må anses som viktig for å gi banken rammebetingelser som øvrige banker.

Departementet konstaterer at det har vært bred enighet om at Postbanken må kunne konkurrere på like vilkår med øvrige forretnings- og sparebanker for å oppfylle de forutsetninger som Stortinget og Regjeringen har stilt for bankens virksomhet.

Konkurransemessig likestilling med forretnings- og sparebankene bør etter departementets vurderinger også omfatte muligheten til å oppnå en forretningsmessig sammensetning av den ansvarlige kapitalen. En viktig del av dette vil være adgangen til å oppta ansvarlig lån. Samferdselsdepartementet viser til Regjeringens framlegg om dette i Revidert nasjonalbudsjett for 1996. I en egen odelstingsproposisjon er det derfor fremmet forslag om at postbankloven bringes i samsvar med det lovverk som gjelder for forretnings- og sparebankene.

Departementet ser det som viktig at Postbanken bl.a. for å kunne redusere eksponeringen mot renterisiko så langt som mulig, må ha adgang til å disponere de samme virkemidler som konkurrerende virksomheter. For at Postbanken skal kunne redusere den renterisiko m.v. som ligger i dagens balansestruktur så raskt som ønskelig, vil det kunne være riktig å inngå ulike typer samarbeid og allianser som bl.a. kan innebære kjøp av andre selskaper. Alternativet til en slik framgangsmåte ville være å søke å endre balansestrukturen ved rask utlånsvekst. Erfaringene tilsier at en slik strategi medfører betydelig risiko for å overta dårlige utlån med høy kredittrisiko til lav margin og vil kunne være i strid med forutsetningene om lav risikoprofil. Bl.a. på denne bakgrunn er det naturlig at Postbanken har den samme handlefrihet for å søke om konsesjon som bankens norske og utenlandske konkurrenter har.

Adgangen til å overta andre finansinstitusjoner ble drøftet i Ot.prp. nr. 45 (1991-92) om Lov om Norges Postbank. Regjeringen la i Ot.prp. nr. 45 (1991-92) til grunn at bestemmelsene i banklovgivningen og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansinstitusjonsloven) vil bli gjort gjeldende på de aller fleste områdene, og at banken med sin ordinære virksomhet vil være likestilt med forretnings- og sparebankene.

Regjeringen uttalte videre i denne forbindelse, jf. proposisjonens kap. 3.1:

«Med lovforslaget vil en heller ikke utelukke at banken kan ha datterselskaper under seg. Etter forslaget til § 5 - 1 annet ledd siste punktum skal Kongen kunne bestemme at kapittel 2a i finansinstitusjonsloven, om finanskonsern, skal gjelde tilsvarende så langt det passer. Denne myndighet vil være aktuell å benytte for å sikre at bankens eventuelle erverv av andre finansinstitusjoner blir konsesjonspliktig, jf finansinstitusjonslovens § 2a - 3 annet ledd.»

Finanskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, understreket i Innst. O. nr. 58 (1991-92) betydningen av at den nye Norges Postbank får en så selvstendig stilling som mulig slik at den kan fremstå med et tjenestetilbud og med rammevilkår som andre forretnings- og sparebanker. Av innstillingen framgår at flertallet støtter at dette også gjelder adgangen til å ha datterselskaper og at Kongen skal kunne bestemme hvor langt det passer å bruke kap. 2a i finansinstitusjonsloven, for å sikre at bankens eventuelle erverv av andre finansinstitusjoner blir konsesjonspliktig.

I den grad det tjener til å etablere en sunnere balansestruktur eller å sikre en bredest mulig virksomhet gjennom postnettet, må Postbanken etter departementets vurdering innenfor en fortsatt lavrisikoprofil også kunne foreta oppkjøp av porteføljer eller virksomheter.

Til toppen
Til dokumentets forside