5 Statens utgangspunkt for sluttforhandlingene

5.1 Målsetting for selskapet og statens deltakelse

På bakgrunn av Innst. S nr. 99 (1998-99) vedtok Stortinget at staten deltar som medeier i det/de selskap som får oppdrag å utvikle og gjennomføre planene om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. I sluttforhandlingene skal interessenten og staten komme frem til omforente mål for deres deltakelse i det/de felles selskap.

Statens visjon og hovedmål

Stortinget har lagt føringer som innebærer at aktiviteten i det/de felles selskap skal ha mål utover de rent bedriftsøkonomiske. Regjeringen ønsker at staten aktivt skal medvirke til å realisere visjonen om å skape et internasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu gjennom selskapsdannelser i fellesskap med private aktører. Visjonen er å skape et IT- og kunnskapssenter hvor kunnskapsintensivt næringsliv knyttes tett opp til universiteter og høyskoler. Det skal skapes et miljø for næringsrettet innovasjon hvor internasjonalisering står sentralt, bl.a. gjennom etablering av en inkubatorfunksjon. Regjeringen vil legge vekt på at senteret skal ha følgende funksjoner og mål:

• Senteret skal støtte opp om nyetablerte kunnskapsbedrifter innen IKT ved å gi et allsidig inkubatortilbud, forenkle tilgangen på risikokapital og styrke kontakten mellom små og mellomstore bedrifter og større bedrifter på Fornebu.

• Senteret skal utpeke særskilte fagområder innen IKT hvor det satses på faglig tyngde på et internasjonalt nivå hvor man skal stimulere til innovasjon, næringsutvikling og nyetableringer.

• IT- og kunnskapssenter på Fornebu må komme hele landet til gode. Nye fagmiljøer, virksomheter og inkubatoren som etableres i senteret skal derfor søke sterke og forpliktende koblinger som også er til gavn for FoU-miljøer og bedrifter andre steder. Gjennom satsing på nettbasert etter- og videreutdanning skal kompetansetilbudet styrkes over hele landet.

• Det skal ikke opprettes nye utdannings- og/eller forskningsinstitusjoner på Fornebu. Senteret skal bidra til å styrke de allerede etablerte norske utdannings- og forskningsmiljøer, og bidra til å knytte universiteter og høyskoler tettere opp til næringslivet og på denne måten bidra til nyetableringer og innovasjon.

Økonomiske mål

Et aksjeselskap har primært som formål å sikre et best mulig økonomisk resultat for aksjonærene i selskapet. Staten vil som eier i det/de felles selskap for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu stille krav om normal avkastning på sine investeringer justert for risiko, d.v.s. en avkastning tilsvarende det staten kunne oppnådd ved alternativ plassering med tilsvarende risiko. En tilfredsstillende andel av avkastningen bør utbetales i form av utbytte fra selskapet.

Arealstørrelsen for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu

Regjeringen la opprinnelig til grunn et område på 270 dekar for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu (jfr. Nærings- og handelsdepartementets «Krav og retningslinjer for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu» av 08.04.1999). Denne beslutningen bygger på Spjøtvoll-utvalgets rapport, og dens anbefaling om arealstørrelse for et IT- og kunnskapssenter. Både ITFT og NF legger til grunn at 270 dekar er tilstrekkelig for utdanning, forskning, inkubator- og næringsvirksomhet. På denne bakgrunn mener Regjeringen at det ikke er behov for større arealer enn 316 dekar for å realisere målsettingene for IT-satsingen på Fornebu, og at arealene i det/de felles selskap hvor staten inngår, skal ha en maksimal arealstørrelse på 316 dekar. 1 Begrensningen på 316 dekar innebærer at det/de felles selskap ikke vil stå for ordinær boligbygging utover et begrenset antall student- og forskerboliger på Fornebu. Dette er i tråd med krav og retningslinjene av 08.04.1999 utarbeidet av Nærings- og handelsdepartementet.

Organisering av statlig deltakelse og eierandel

Gjennom sin deltakelse skal staten sikre varig kontroll med formålet for IT- og kunnskapssenteret. Det er viktig at staten har tilstrekkelig innflytelse i de organer som styrer utviklingen på Fornebu og som har ansvaret for at visjon og målsetting blir fulgt opp. Den endelige organisasjonsmodell vil bli bestemt i sluttforhandlingene.

Tidlig i prosessen om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu var utgangspunktet at statens andel i det/de felles selskap skulle være et tingsinnskudd hvor deler av statens arealer på Fornebu skulle legges inn i selskapet (jfr. Nærings- og handelsdepartementets «Krav og retningslinjer til et IT- og kunnskapssenter på Fornebu» av 08.04.1999). Det er senere i prosessen vurdert som mer hensiktsmessig at det statlige bidraget i det/de felles selskap skal være et kontantinnskudd. Denne vurderingen begrunnes i at en ved kontantinnskudd er friere i valg av hvilke fysiske arealer som skal inngå i det/de felles selskap. I tillegg vil verdiøkningen som ligger i en eventuell økning av utnyttelsesgraden i KDP2 enklere sikres ved et kontantinnskudd.

Regjeringen tar sikte på å selge de aktuelle arealer til det/de felles selskap som opprettes på Fornebu. Forslag om inntekter fra salg av arealene på Fornebu samt utgifter til kontantinnskudd i form av aksjekapital i det/de felles selskap, blir fremmet i St. prp. nr. 1 (1999-2000). Staten vil gå inn med en eierandel og har som siktemål varig kontroll i det/de selskap som forvalter senterets policy-utvikling. Om nødvendig vil det bli vurdert alternative måter å sikre statens eierinnflytelse, bl.a. gjennom vedtekter og aksjonæravtaler.

Regjeringen tar sikte på at staten skal delta aktivt i det selskapet som får ansvaret for inkubatorvirksomheten. Det vil bli vurdert hvordan statens innflytelse her kan sikres på en best mulig måte.

5.2 Forskning og utdanning

En premiss for både Regjeringen og Stortinget har vært at det ikke skal etableres en ny utdanningsinstitusjon på Fornebu. Regjeringen har lagt vekt på at utdannings- og forskningsvirksomheten i forbindelse med etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu skal skje i regi av, og i samråd med, etablerte utdannings- og forskningsinstitusjoner.

I St. meld. nr. 38 (1997-98) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv, legger Regjeringen avgjørende vekt på at et senter på Fornebu skal samarbeide og vekselvirke likeverdig med tilsvarende miljøer i andre deler av landet. På denne måten skal eksisterende nærings-, utdannings- og forskningsvirksomhet få en styrket posisjon som følge av den nasjonale satsingen på Fornebu. Regjeringen har lagt vekt på dette i utformingen av krav og retningslinjer for utviklingen på Fornebu, og i den senere vurderingen av tilbudene.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har hatt dialog med utdannings- og forskningsinstitusjoner knyttet til etableringen av utdannings- og forskningsvirksomhet på Fornebu, og mottatt innspill i forhold til den aktiviteten institusjonene ser for seg bør etableres på Fornebu.

Det hevdes fra flere hold at forskning av høy kvalitet er viktig og må ligge til grunn for at man skal få et vellykket IT- og kunnskapssenter på Fornebu. I St. meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et veiskille, har Norges forskningsråd fått i oppdrag «å utrede og foreslå hvordan en norsk ordning for fremragende forskning bør utformes. Det gjelder blant annet spørsmål om finansiering, utvelgelse, evaluering, m.v.» Innspill fra universitets- og høgskolesektoren i forhold til en faglig profil på et mulig senter for fremragende forskning på Fornebu («Center of Excellence») er oversendt Norges forskningsråd for vurdering. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med St. prp. nr. 1 (1999-2000).

Stortinget har understreket, bl.a. gjennom behandling av St. meld. nr. 13 (1998-99), jfr. Innst. S. nr. 99 (1998-99), at utdanningsdelen av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu skal styres og organiseres gjennom et samarbeid mellom eksisterende offentlige utdanningsinstitusjoner, og at disse skal gi et tilbud om etter- og videreutdanning på Fornebu. Bl.a. har Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og SINTEF etablert det såkalte «Bedriftsuniversitetet» som skal tilby bedriftsrettet etter- og videreutdanning bl.a. ved bruk av ny teknologi. Det foreligger allerede konkrete planer om en etablering på Fornebu, og det er lagt opp til at virksomheten etter en oppbyggingsfase skal være selvfinansierende. Videre har Norgesuniversitetet, et samarbeidsprosjekt mellom Universitetsrådet, Høgskolerådet og arbeidslivets organisasjoner om etter- og videreutdanning, foreslått en utvidelse av virksomheten og en samlokalisering på Fornebu. I tillegg har flere høgre utdanningsinstitusjoner (NITOL-prosjektet, nå «Nettverksuniversitetet») over flere år samarbeidet om nettbaserte studietilbud, og også disse kan tenke seg en utvidelse på Fornebu. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med St. prp. nr. 1 (1999-2000).

Universiteter og høgskoler har også presentert planer for å legge ordinær utdanning til Fornebu (for eksempel arbeid med hovedoppgaver og prosjektoppgaver) i samarbeid med næringslivet. Det vil derfor være naturlig at slik utdanningsvirksomhet gradvis bygges ut etter hvert som også næringsliv og bedrifter etableres på Fornebu.

Interessentene har i sine tilbud understreket at et vellykket IT- og kunnskapssenter på Fornebu bør inneholde forsknings- og utdanningsaktiviteter i tillegg til inkubatorvirksomhet og næringslivsetableringer. Interessentene har også akseptert at slik virksomhet i regi av universiteter og høgskoler må skje innenfor de rammer som universitets- og høgskoleloven gir, der institusjonene har det organisatoriske og faglige ansvar.

I de videre forhandlinger blir det derfor viktig å få en nærmere klarhet i og presisering av hvordan interessentene vil støtte opp om utdannings- og forskningsaktivitet i regi av universiteter og høgskoler, bl.a. gjennom tilrettelegging av utdannings- og forskningslokaler, infrastruktur og eventuelle økonomiske bidrag samt boliger til studenter og forskere. En vil også vurdere nærmere hvordan interessentenes egne initiativ knyttet til utdannings- og forskningsvirksomhet vil bidra til en best mulig utvikling på Fornebu, og hvordan dette vil kunne støtte opp om utdannings- og forskningsmiljø ellers i landet.

5.3 Inkubator

Stortinget har ved behandling av dokumenter knyttet til etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu understreket at et viktig element i et slikt senter vil være inkubatorvirksomhet som gir grunnlag for etablering av nye bedrifter som tilbyr varer og tjenester basert på ny teknologi. Regjeringen har lagt vekt på dette i utformingen av de krav og retningslinjer som interessentene har måttet forholde seg til, og i vurderingen av interessentenes forslag.

I St. meld. nr. 13 (1998-99) forutsatte Regjeringen at inkubatorvirksomhet skulle drives i regi av private aktører, men at SIVA og SND ville være naturlige samarbeidsaktører. Regjeringen vil legge til rette virkemidler gjennom SND og SIVA for å styrke de regionale IT- og kompetansesentrene og deres samspill med et fremtidig miljø på Fornebu. Senteret vil være gunstig for fagmiljøene i distriktene hvis det etableres sterke og forpliktende koblinger mellom IT-senteret og andre FoU-miljøer og bedrifter. SND og SIVA vil være med på å konkretisere slike koblinger mellom et senter på Fornebu og næringshager, kunnskapsparker (høyskoler) og forskningsparker (universiteter) ellers i landet.

Både NF og ITFT har forslag om etablering av selskap som skal ivareta inkubatorvirksomheten og stimulere til nyetableringer. Interessentene har lagt vekt på at gründere skal få fysiske rammebetingelser og faglig veiledning som gjør inkubatoren attraktiv. Imidlertid vil det være avgjørende for om nyetablering og gründervirksomhet skal få det ønskede omfang, at det finnes tilstrekkelig risikovillig kapital. Regjeringen vil legge vekt på dette i sluttforhandlingene.

5.4 Næringsutvikling

Et hovedmål med IT- og kunnskapssenteret på Fornebu er å tilrettelegge for fremtidsrettet næringsutvikling. Det skal tilrettelegges for næringsutvikling gjennom bedriftsetableringer, forskning, utdanning og inkubatorvirksomhet. Dette skal sammen medvirke til at Fornebu blir et senter for næringsutvikling, og et attraktivt etableringssted for kunnskapsbedrifter. Telenor, som landets største IT-bedrift, vil være en viktig aktør for etablering av næringsvirksomhet på Fornebu, bl.a. gjennom samarbeid både om næringsutvikling og forskning.

Etablering av en «portner-funksjon» vil være viktig for å sikre et dynamisk og fremtidsrettet bedriftsmiljø. «Portner-funksjonen» skal medvirke til en hensiktsmessig sammensetning og seleksjon av bedrifter slik at utdannings- og forskningsmiljøene på den ene siden og bedriftene på den annen side utfyller hverandre og kobles sammen. Aktuelle områder for satsingen på Fornebu vil være innen kommunikasjonsteknologi, programvare, multimedia og IKT-tjenester. Også andre kunnskapsbaserte virksomheter hvor IKT er viktig, vil kunne utgjøre en del av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Gjennom inkubatorvirksomheten er det et mål at små og nyetablerte selskaper hjelpes frem og knyttes opp mot større bedrifter som lokaliseres til Fornebu.

Ved å konsentrere og spisse aktiviteten på Fornebu vil det være mulig å utvikle et kompetansesenter av internasjonal betydning. Et sterkt nærings-, forsknings- og utdanningsmiljø vil kunne tiltrekke seg internasjonale konsern, som vil se seg tjent med å legge for eksempel deler av sin forsknings- og utviklingsvirksomhet til Fornebu.

Utviklingen internasjonalt går i retning av stadig flere teknologi-, forsknings, og vitenskapsparker. Det finnes et stort antall innovasjonsmiljøer i Europa, bl.a. Cambridge i England, Sophia Antipolis i Frankrike og Oulu Technopolis i Finland. Sentrene i Europa er ikke først og fremst fokusert på IKT, men reflekterer kompetansen ved de utdannings- og forskningsinstitusjonene som sentrene er knyttet opp mot. Sentrene har derfor ulike karakteristika og organisering, men har til felles målet om å være ledende internasjonalt på sine utvalgte områder.

Med beslutningen om den faste veiforbindelsen over Øresund startet utviklingen av Øresundregionen som et grenseoverskridende senter bl.a. for forskning og næringsutvikling. Visjonen er å være en av Europas mest dynamiske regioner basert på nye virksomheter, et stort og variert kultur- og fritidstilbud og mellomfolkelige forbindelser. Det bor ca. 3 mill. mennesker i Øresundregionen, som består av Skåne på den svenske siden av sundet og Hovedstadsregionen på den danske siden. Danske og svenske myndigheter har etablert Øresundkomitéen for å styrke og synliggjøre regionen nasjonalt og internasjonalt. Målet er å utvikle Øresundregionen til et regionalt kraftsentrum i Nord-Europa med internasjonal tiltrekningskraft.

Øresundregionen har i dag 15 universiteter og høyskoler med mer enn 120 000 studenter og ca. 7 000 forskere. Målet om å bli et av Europas viktigste kompetansesentra skal nås bl.a. gjennom tett samarbeid mellom utdanning- og forskningsinstitusjonene og næringslivet. Regionen har i dag spesielt sterke nærings-, forsknings- og utdanningsmiljøer innenfor IT, telekommunikasjoner, bioteknologi, biomedisin, turisme og næringsmidler. IT- og telekommunikasjonsnæringen i regionen sysselsetter ca. 30 000 mennesker og er et av regionens satsingsområder.

Internasjonale kompetansesentra må ikke sees på som en trussel for tilsvarende norske miljøer, men snarere som samarbeidspartnere. Flere norske kompetansemiljøer er interessante samarbeidspartnere for tilsvarende internasjonale miljøer. IT- og kunnskapssenteret på Fornebu vil imidlertid bidra til at Norge står enda sterkere som samarbeidspartner internasjonalt, noe som igjen vil ha positiv innvirkning på regionale miljøer i Norge.

I de videre forhandlinger vil det bli lagt vekt på å tilrettelegge for et utstrakt samarbeid mellom senteret på Fornebu og tilsvarende sentre i andre land. Det må samtidig understrekes at det internasjonale samarbeidet vil måtte vokse frem over tid og i takt med utbyggingen av senteret på Fornebu.