Post 1 Driftsutgifter

Samling av utlendingsforvaltningen

Regjeringen Bondevik besluttet i desember 1999 å samle utlendingsforvaltningen i Kommunal- og regionaldepartementet fra 1. januar 2001. I regjeringsbeslutningen fikk Kommunal- og regionaldepartementet i oppdrag å nedsette en styringsgruppe for å forberede omorganiseringen. Det ble satt som en forutsetning at dette departementet ble styrket administrativt, også for det forberedende arbeidet i inneværende år. Regjeringen Stoltenberg har videreført arbeidet med omorganiseringen i tråd med den forrige regjeringens beslutning. I inneværende år er det nedlagt et betydelig arbeid med forberedelsene, noe som har medført merutgifter for departementet.

Beslutningen om å samle utlendingsforvaltningen ble tatt etter at forslaget til statsbudsjett var behandlet i Stortinget. Merbehovet ble lagt frem i St.prp. nr. 61 (1999-2000) for inneværende år, sammen med forslaget om å styrke departementets arbeid med å bosette flyktninger. Totalt sett ble det foreslått å øke Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 3,9 mill. kr ved en styrking av kap. 500, post 1 Driftsutgifter. Flertallet i Kommunalkomiteen gikk i mot forslaget med begrunnelsen om at dette var kjent allerede før budsjettet for 2000 ble vedtatt, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Omorganiseringen ble imidlertid først besluttet etter at statsbudsjettet for 2000 var vedtatt. Merbehovet var derfor ikke kjent på det tidspunktet da Stortinget vedtok saldert budsjett for inneværende år.

Det forberedende arbeidet med samlingen av utlendingsforvaltningen i Kommunal- og regionaldepartementet er for lengst satt i gang. Det er bl.a. nedsatt en styringsgruppe og fem arbeidsgrupper med medlemmer fra de to berørte departementene, Finansdepartementet, Utlendingsdirektoratet og Statskonsult. Videre har departementet kjøpt tjenester fra eksterne konsulenter. Kommunal- og regionaldepartementet har videre overtatt ansvaret for Utlendingsnemndas budsjett for 2001. De nye oppgavene har påvirket arbeidssituasjonen i departementet og det har vært nødvendig å sette av nøkkelpersonell til arbeidet med omorganiseringen. Deres opprinnelige oppgaver er dekket opp ved nye engasjementsstillinger og økt bruk av overtid. For at den nye avdelingen skal være fullt operativ fra 01.01.01 har det også vært nødvendig å styrke kompetansen i Kommunal- og regionaldepartementet på enkelte områder.

På bakgrunn av fakturerte utgifter per 18.10.00, og anslag for utgifter resten av året, anslås merbehovet på kap. 500, post 1 Driftsutgifter til totalt 1,2 mill. kr i inneværende år. Merbehovet er redusert med 2,7 mill. kr i forhold til merbehovet som ble fremmet i forslag til revidert budsjett. Dette skyldes i all hovedsak at det ikke fremmes forslag om tilleggsbevilgning knyttet til bosetting av flyktninger i kommunene, og at anslagene i større grad nå kan baseres på faktiske utgifter.

Erstatningssøksmål mot Oslo kommune

I forbindelse med et erstatningssøksmål mot Oslo kommune etter plan- og bygningsloven inngikk regjeringsadvokaten et forlik som innebar en todeling av erstatningsansvaret mellom kommune og stat. Kommunal- og regionaldepartementet, som ansvarlig fagdepartement, ble således påført en uforutsett merutgift på kr 784 320 under kap. 500, post 1. Det foreslås at denne merutgiften dekkes gjennom en tilleggsbevilgning.

Forslag

På bakgrunn av det ovennevnte fremmer Kommunal- og regionaldepartementet forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 500, post 1 Driftsutgifter på 2 mill. kr for 2000.

Post 4 Diverse inntekter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. De innrapporterte utgiftene knyttet til statlige mottak blir av budsjettekniske grunner inntektsført på kap. 3520, post 4 Diverse inntekter. Dette gjelder utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalte ODA-land og som har vært i landet i mindre enn ett år.

For beregning av den maksimale andelen av utgiftene til flyktningformål innenlands som kan innrapporteres som bistandsmidler i 2000 er det tidligere lagt til grunn følgende forutsetninger:

• 95 pst. av beboerne i mottak kommer fra ODA-godkjente land

• 75 pst. av beboerne i mottak har vært mindre enn ett år i mottak

Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn at 890,6 mill. kr av utgiftene knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere skal innrapporteres som bistand i 2000.

I 2000 har imidlertid andelen fra ODA-land og andelen som har vært mindre enn 12 md. i mottak vist en nedadgående tendens, og har i gjennomsnitt for de 9 første månedene vært henholdsvis 92 og 64 pst. På bakgrunn av dette nedjusteres «fordelingsnøkkelen» for hele 2000 til 90 og 60 pst., og beløpet som Norge kan rapportere som ODA-midler anslås til 675 mill. kr i 2000. Dette er 215,6 mill. kr lavere enn det som ligger til grunn for vedtatt budsjett.

Ut fra økt behov for midler til humanitær bistand i 2000, har Regjeringen fremmet en egen proposisjon om omfordeling av 104,2 mill. kr innenfor bistandsbudsjettet, hvorav 75 mill. kr som følge av nedsatt bevilgningsforslag på kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) og 29,2 mill. kr omdisponert fra andre poster på bistandsbudsjettet, jf. St.prp. nr. 5 (2000-2001) Om endringar på statsbudsjettet for 2000 under kapittel administrerte av Utanriksdepartementet.

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at bevilgningen på kap. 3520, post 4 Diverse inntekter reduseres med totalt 215,6 mill. kr.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Disponibel bevilgning før behandling av revidert nasjonalbudsjett var 1 877,955 mill. kr. På bakgrunn av endrede prognoser for bosetting og utbetaling av ekstra engangstilskudd ble bevilgningen på kap. 521, post 60 redusert med 290 mill. kr ved behandling av revidert budsjett for 2000, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Disponibel bevilgning på kap. 521, post 60 for 2000 er etter dette 1 587,955 mill. kr.

Bosetting av flyktninger i kommunene har gått noe senere enn tidligere antatt. Per 31.10.00 var det bosatt i ca 5 000 flyktninger. Videre er prognosene for utbetaling av ekstratilskudd for bosetting av eldre og funksjonshemmede redusert med ytterligere ca. 50 pst. i forhold til revidert nasjonalbudsjett. Bevilgningsbehovet på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd anslås nå til 1 338,2 mill. kr. Dette innebærer et mindrebehov på anslagsvis 249 mill. kr.

Av disponibel bevilgning er 170 mill. kr holdt av til en eventuell bosetting av flyktninger fra Kosovo. En stor del av kosovoflyktningene skal avhøres av politiet og politiet skal forestå uttransportering av de som ikke frivillig returnerer etter avslag på asylsøknaden. På grunn av manglende ressurser vil politiet imidlertid ikke kunne gjennomføre avhør og effektuere vedtak så rask som tidligere forutsatt. Dette vil medføre betydelige merutgifter til drift av statlige mottak. På bakgrunn av dette ble det i forbindelse med behandlingen av Kgl. res. av 15.09.00 bestemt at politiet skulle gis en tilleggsbevilgning på 40 mill. kr til behandling av asylsøknader fra Kosovo og gjennomføring av returer, ved en tilsvarende omdisponering fra Kommunal- og regionaldepartementets kap. 521, post 60 Integreringstilskudd. På bakgrunn av dette foreslås det at 40 mill. kr av bevilgningen knyttet til bosetting av kosovoflyktninger overføres fra kap. 521, post 60 Integreringstilskudd til kap. 440, post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter over Justisdepartementets budsjett. Se også forslag fra Justisdepartementet.

Av bevilgningen som er holdt av til en eventuell bosetting av kosovoflyktninger gjenstår det 130 mill. kr. Siden det fortsatt er svært stor usikkerhet knyttet til tilbakevending av kosovoflyktningene, foreslår departementet at disse midlene fortsatt holdes av til utbetaling av integreringstilskudd, dersom bosetting skulle bli aktuelt. Hvis gruppen som forutsatt vender tilbake, slik at bosetting ikke blir aktuelt, vil mindrebehovet kunne omdisponeres til tiltak over Utenriksdepartementets budsjett. Dette vil kunne skje i forbindelse med revidert budsjett for 2001.

På bakgrunn av det ovenstående foreslår Kommunal- og regionaldepartementet at bevilgningen på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd reduseres med 119 mill. kr i budsjettet for 2000, hvorav 40 mill. kr omdisponeres til politiet over kap. 440 Politi- og lensmannsetaten.

Post 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres

For 2000 er det bevilget 72 mill. kr til tilbakevendingsformål. I tillegg er det overført 12,74 mill. kr i udisponert bevilgning fra 1999. Av disponibel bevilgning på totalt 84,74 mill. kr er 61 mill. kr knyttet til individuell tilbakevendingsstøtte og 23,74 mill. kr knyttet til tilbakevendingsprosjekter, inkludert en midlertidig stilling som tilbakevendingsattache i Skopje.

Individuell tilbakevendingsprogram

Det generelle programmet for individuell støtte til tilbakevending består av kr 15 000 i individuell økonomisk støtte.

Basert på en forutsetning om at totalt 4 050 personer ville vende tilbake til hjemlandet i 2000, ble det i saldert budsjett bevilget 61 mill. kr til utbetaling av tilbakevendingsstøtte. I forbindelse med revidert budsjett for inneværende år ble prognosene for tilbakevending nedjustert med 650 til 3 400 personer. Dette vil gi et bevilgningsbehov på 51 mill. kr i 2000. På grunn av den store usikkerheten knyttet til tilbakevending ble det imidlertid bestemt at bevilgningen fortsatt skulle holdes av til tilbakevendingsstøtte, og at Kommunal- og regionaldepartementet eventuelt skulle komme tilbake til et mindrebehov i forbindelse med nysaldering av budsjettet for 2000.

Per 30.09.00 hadde kun 1 386 personer vendt tilbake til hjemlandet med tilbakevendingsstøtte. Regjeringen legger fortsatt til grunn at langt de fleste av kosovoflyktningene skal vende tilbake til Kosovo. På bakgrunn av en anmodning fra FNs administrasjon i Kosovo (UNMIC) er det imidlertid bestemt at barnefamiliene skal få bli i Norge frem til mars 2001. I tillegg til dette har politiet hatt problemer med å avvikle avhør og effektuere vedtak så raskt som opprinnelig forutsatt. Utlendingsdirektoratet vil derfor ikke kunne behandle asylsøknadene fra denne gruppen innen utgangen av 2000 slik som planlagt. Gjennomføringen av tilbakevendingen av flyktningene fra Kosovo vil derfor ta noe lenger tid enn det som er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2000-2001), og hovedtyngden av flyktningene vil sannsynligvis vende tilbake i løpet av mars/april 2001.

Dette vil medføre et mindrebehov knyttet til tilbakevendingsstøtte i statsbudsjettet for 2000 og et merbehov i neste års budsjett på anslagsvis 30 mill. kr. Bevilgningen på kap. 521, post 72 Tilbakevending for flyktninger er overførbar. Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering vil det derfor være hensiktsmessig at bevilgningen i 2000 fortsatt holdes av til utbetaling av tilbakevendingsstøtte, og at et mindrebehov i inneværende år overføres til budsjettet for 2001.

På bakgrunn av det ovennevnte foreslår Kommunal- og regionaldepartementet at bevilgningen på kap. 521, post 72 Tilbakevending for flyktninger ikke reduseres, og at et mindrebehov på anslagsvis 30 mill. kr i 2000 overføres til budsjettet for 2001.

Post 1 Tilbakevending for flyktninger

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til sine hjemland kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

På bakgrunn av endrede forutsetninger med hensyn til tilbakevending av kosovoflyktninger foreslår Kommunal- og regionaldepartementet at et mindrebehov på anslagsvis 30 mill. kr overføres fra budsjettet for 2000 til budsjettet for 2001, jf. kap. 521, post 72 Tilbakevending for flyktninger. Dette får konsekvenser for beløpet Norge har anledning til å innrapportere som bistand (ODA-midler) både i 2000 og 2001.

I budsjettet for 2000 er det vedtatt at Norge skal inntektsføre 62 mill. kr av utgiftene knyttet til tilbakevending over kap. 3521, post 1 Tilbakevending av flyktninger. Dette er 10 mill. kr lavere enn det Norge maksimalt har anledning til. På bakgrunn av dette foreslår Kommunal- og regionaldepartementet at beløpet som inntektsføres over kap. 3521, post 1 Tilbakevending for flyktninger reduseres med 20 mill. kr, til 42 mill. kr i budsjettet for 2000.

Regjeringen vil komme tilbake til beløpet som skal innrapporteres i 2001 i tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Post 1 Driftsutgifter

Senter mot etnisk diskriminering blir ofte spurt om å holde foredrag om ulike emner i forbindelse med etnisk diskriminering. Sentret utfører vanligvis slike oppdrag vederlagsfritt. Enkelte oppdrag kan det likevel være naturlig å ta i mot en viss godtgjørelse for.

Senteret har økende utgifter knyttet til foredragsvirksomhet samt en økning i antall henvendelser. Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering vil det derfor være hensiktsmessig om Senteret får en merinntektsfullmakt som gir adgang til å overskride bevilgninger under kap. 522, post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3522, post 1 Diverse inntekter. Det foreslås derfor følgende romertallsvedtak:

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under kap. 522 Senter mot etnisk diskriminering, post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3522 Senter mot etnisk diskriminering, post 1 Diverse inntekter.

Post 72 Rentestøtte

Økning i Husbankens innlånsrente for 2000 har gitt tilsvarende økt rentestøttebehov for de utleielånene som ikke har ordinære rentevilkår, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet på samme budsjettpost. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kr, til 78 mill. kr.

Post 80 Renter

På bakgrunn av regnskapstall for inneværende år, foreslås det å redusere bevilgningen knyttet til renteinntekter på Husbankens utestående låneportefølje med 120 mill. kr.

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Den samlede utbetaling av bostøtte anslås i 2000 til 1 629,6 mill. kr. Inkludert i dette anslaget er utbetaling av den såkalte overgangsordningen for 3. termin og utbetalinger som følge av påklaging. Dette er et merforbruk på 6,6 mill. kr, eller 0,4 pst., i forhold til Stortingets bevilgning. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 6,6 mill. kr.

Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Kommunal- og regionaldepartementet at den vil foreslå å avvikle ordningen med å dekke utgifter til lys og varme for målgruppen alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjonen tillagt 30 pst. Ordningen med sjablonmessig dekning av utgifter til lys og varme har vært en særordning for denne gruppen, og har således ikke omfattet målgruppene barnefamilier, enslige forsørgere og pensjonister med inntekt over minstepensjon tillagt 30 pst. Avviklingen av sjablonen for lys og varme vil føre til at regelverket for bostøtteordningen blir harmonisert samt at ordningen blir mer konsentrert til husstander som har en kombinasjon av høye boutgifter og lav inntekt. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Regjeringen foreslår at endringen i regelverket skjer med virkning fra og med utbetaling av bostøtte for 3. termin 2000. Denne utbetalingen skjer i begynnelsen av januar 2001. Endringene vil således ikke ha noen budsjettvirkning i 2000, men regelverket gjeldende for 2000 foreslås endret. Som følge av forslaget foreslås følgende romertallsvedtak.

Bostøtte

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan avvikle ordningen med sjablonmessig dekning av utgifter til lys og varme for målgruppen alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjonen tillagt 30 pst., jf. kap. 580, post 70 Bostøtte. Avviklingen skjer med virkning fra og med utbetalingen for 3. termin 2000.

Post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres

I 2000 er det avsatt 14 mill. kr (inkl. 4 mill. kr overført fra 1999) til tilskuddsordning for gjennomføring av tiltak mot radon i privatboliger over denne posten, jf. oppfølging av Nasjonal kreftplan. Det har så langt vært relativt liten interesse for tilskuddsordningen. Årsaken til dette er at den både er lite kjent i befolkningen og i kommunene, og at det gjennomføres for få radonmålinger. Det er iverksatt et to-årig prosjekt som skal bidra til at tilskuddsordningen skal fungere etter intensjonen. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens strålevern, Husbanken og Statens bygningstekniske etat, og omfatter bl.a. informasjonsrettede tiltak for å gjøre tilskuddsordningen bedre kjent, målrettede kartlegginger med hensyn til å spore opp boliger over tiltaksnivå og oppbygging av kompetanse om radontiltak i byggebransjen.

For å sikre oppfølging av stimuleringstiltak foreslås det at 6,85 mill. kr overføres fra kap. 581.71, hvorav 4,85 mill. kr overføres til Statens strålevern kap. 715.01 og 2 mill. kr overføres til kap. 739.65 Nasjonal kreftplan, til oppfølging av stimuleringstiltakene knyttet til tilskuddsordningen samt til videre oppbygging av øvrige tiltak innenfor kreftplanen. Videre vil 0,5 mill. kr til radontiltak bli omprioritert internt fra kap 581, post 71 til kap. 587, post 1.

Post 91 Salg av aksjer

I Ot.prp. nr. 44 (1998-1999) Om lov om omdanning av Norges Kommunalbank til aksjeselskap ble det bl.a. lagt opp til at 20 pst. av aksjene i Kommunalbanken AS skulle selges til KLP. Videre ble det lagt til grunn at siktemålet skulle være å overdra alle statens aksjer til KLP/kommunesektoren over tid. I Innst.O. nr. 76 (1998-1999) gav Stortinget sin tilslutning til dette.

132 000 aksjer (20 pst. av aksjekapitalen) i Kommunalbanken AS er nå solgt til KLP for 141 mill. kr. Det foreslås derfor at kap. 5330 Kommunalbanken AS, post 91 Salg av aksjer bevilges med kr 141 000 000.