St.prp. nr. 30 (2006-2007)

Om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett

Til innholdsfortegnelse

9 Brukerbetalingsordning

9.1 Prinsipper for brukerbetaling

Stortinget forutsatte i 2004 at nødetatene skal betale driftsutgiftene etter hvert som nødnettet bygges ut og etatene tar nettet i bruk og at Utgiftene skal dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer, jf. Budsjettinnst. S. nr. 4 (2004-2005). Samtidig ble det forutsatt at driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene etater og kommuner har i dag. Etatens samlede årlige utgifter til samband ble i 2004 anslått til ca. 260 mill. kr.

Våren 2006 la en arbeidsgruppe med deltakere fra Politidirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannbefals forbund, KS 1 og Justisdepartementets nødnettprosjekt frem et omforent forslag til prinsipper for en brukerbetalingsmodell og innplasserte de ulike etatenes brukere i ulike bruksavhengige kategorier. Arbeidsgruppen oppjusterte estimatet for etatenes og kommunenes samlede utgifter til samband i dag til 271 mill. kr, basert på prisvekst og enkelte endrede forutsetninger i etatene.

Gruppen foreslo ikke et bestemt betalingsnivå, men vektla at brukerbetalingen må settes så lavt at nettet tas i bruk av det antallet brukere som er tiltenkt, og at nødnettet ikke prises slik at kjernebrukerne fortsetter å bruke gammelt utstyr/mobil. KS har i prosessen vist til prinsippet om statlig fullfinansiering av statlige reformer og at eventuelle økte kostnader for kommunene utover dagens nivå skal finansieres av staten.

Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet har arbeidet videre med forslaget fra arbeidsgruppen og foreslår en betalingsordning som i stor grad samsvarer med arbeidsgruppens forslag. Sentrale momenter er:

  • Det faktureres for bruken av nettet (tjenestesalg), og det betales en avgift per brukerterminal som består av en fastdel og en bruksavhengig del.

  • Fastavgiften ses på som en beredskapsavgift for å være tilknyttet nettet. Denne er lik for alle brukerne. Den bruksavhengige delen er avhengig av hvor brukeren er plassert i forhold til fastsatte brukerprofiler felles for politi, brann og helse.

  • Det tas ikke betalt for særskilte tjenester i nettet som eksempelvis kryptering, utalarmering, dataoverføring og samband til luftambulanser.

  • Nødnett blir et viktig sikkerhetsverktøy for myndighetene i alle lokalsamfunn. Det legges derfor opp til lik pris i hele landet, selv om reelle utbyggings- og driftskostnader varierer atskillig pga. geografi og befolkningstetthet.

  • Etatsspesifikke kostnader fordeles ikke gjennom betalingsordningen. Dette innebærer eksempelvis at kostnader til transmisjon (datalinjer) mellom nødetatenes kommunikasjonssentraler og nødnettet belastes den enkelte kommunikasjonssentral direkte.

  • Det innføres en introduksjonspris som delvis kompensasjon for at deler av nødetatene ikke kan koble ned sine analoge nett før større deler av landet er bygget ut.

  • Betaling for trinn 1 starter etter at prøvedriftsperioden på 6 måneder er gjennomført.

  • Inntekter fra tilleggsbrukere benyttes til å dekke drifts- og vedlikeholdskostnader.

9.2 Virkninger

Prinsippene som foreslås i pkt. 9.1. Prinsipper for brukerbetaling tilsier at det nye organet vil drive merverdiavgiftspliktig virksomhet, og nødnettprosjektet er registrert i merverdiavgiftsmanntallet med virkning fra 01.01.2006. Det er i kostnadsrammen for 1. utbyggingstrinn lagt inn midler til å dekke driftsutgifter i det nye nettet i en overgangsperiode, dvs. fram til utbyggingstrinnet er ferdig testet og godkjent og etatene forutsettes å betale full avgift 2 .

Driftskostnadene ved en landsdekkende utbygging er forutsatt dekket gjennom en brukerbetalingsordning som fordeles på alle brukerne av nettet.

Etter Helse- og omsorgsdepartementets og Justisdepartementets vurdering avviker ikke kostnadene til drift av nødnettet vesentlig fra dagens samlede utgifter til samband. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til det totale kostnadsbildet i etatene etter innføring av nytt nødnett, jf. drøfting i kapittel 4.9.4 Driftskostnader. Det skal derfor gjennomføres en undersøkelse for å kartlegge kostnadene i nødetatene før og etter innføring av nytt nødnett i det første utbyggingsområde – trinn 1. Kostnadsanalysen gjennomføres av en uhildet tredjepart. Betalingssystemet gjennomgås senest etter to år, når man har vunnet tilstrekkelig erfaring med om betalingsmodellen fungerer slik det var forutsatt.

Basert på de foreslåtte prinsippene for brukerbetaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere i forhold til brukerprofilene og prising av disse, vil det skje en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene. Spesialisthelsetjenesten får redusert sine totale utgifter, mens de kommunale brannvesen, kommunehelsetjenesten og politiet får økt sine utgifter. Med bakgrunn i dette vil det omfordeles midler fra spesialisthelsetjenesten til politi og kommunesektoren. Regjeringen vil foreslå at innsparte beløp i spesialisthelsetjenesten gradvis rammeoverføres for å dekke merutgifter hos politi og kommuner. Størrelsen på rammeoverføringen vil bli basert på en uavhengig kostnadsanalyse av de faktiske sambandsutgiftene før og etter innføringen av nødnett.

Konkret forslag til beløp som skal rammeoverføres og innfasing av beløpet, vil bli foreslått etter at kostnadsanalysen av sambandsutgifter før og etter innføringen av nødnett foreligger. Utgiftsøkning for etater og kommuner bør imidlertid ses i forhold til at brukerutstyr anskaffes for etater og kommuner i tillegg til at det legges opp til en introduksjonspris i en overgangsfase.

Forslaget til prinsipper og brukerbetalingsmodell vil ifølge foreløpige vurderinger ikke stå i motsetningsforhold eller skape problemer ift. merverdiavgiftslov, konkurranselov og statsstøtteproblematikk. Men ved innlemming av andre brukere som driver økonomisk virksomhet må markedspris for tjenesten legges til grunn. Det legges ellers til grunn at inntekter fra brukere utover kjernebrukerne går til å redusere betalingsnivået for alle brukerne.

Fotnoter

1.

KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, tidlige kalt Kommunenes Sentralforbund

2.

I B. Innst.S. nr. 4 (2004-2005) heter det « Komiteen vil presisere at drift i utbyggingsfasen fram til etatene kan kople ned sine gamle systemer er en del av investeringsbehovet på 3,6 mrd. kroner»

Til forsiden