St.prp. nr. 34 (2003-2004)

Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003

Til innholdsfortegnelse

3 Forslag om endringer i departementenes inntekter og utgifter

3.1 Justisdepartementet

I Justisdepartementets St.prp. nr. 1 (2003-2004) redegjøres det for anskaffelse av nye redningshelikoptre. På bakgrunn av Helikopterfaglig Forums innstilling, vurderer Regjeringen om anskaffelsen skal skje ved at den eksisterende opsjonen på NH 90 skal reforhandles eller om det skal iverksettes en ny anskaffelsesprosess i markedet. Vedståelsesfristen for den eksisterende opsjonen er 1.3.2004.

I anledning den foreliggende opsjonen er den norske regjering i oktober 2003 innklaget til EFTA Surveillance Authority (ESA). Klagen retter seg blant annet mot det forhold at opsjonen på sivile redningshelikoptre er fremforhandlet som en forsvarsanskaffelse, utenom de alminnelige konkurranseregler i EØS-retten. I tillegg er det reist tvil om hvorvidt det fremforhandlede gjenkjøp knyttet til redningshelikoptrene kan gjøres gjeldende. Regjeringen vil avvente ESAs rettslige vurdering før det tas endelig stilling til anskaffelsesstrategien. I den forbindelse vil vedståelsesfristen på den eksisterende opsjonen bli søkt forlenget.

Regjeringen vil så snart nødvendige avklaringer foreligger komme tilbake til Stortinget på egnet måte om anskaffelsesstrategien.

3.2 Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 959 Moxy Trucks AS

Post 70 Tilskudd til avskriving av garantiansvar

Ved Stortingets behandling 20.6.03 av St.prp. nr. 65 og Innst. S. nr. 260 for 2002-2003 ble det vedtatt å bevilge 30 mill. kroner som tilskudd til avskriving av garanti som var gitt til Moxy Trucks AS. Bakgrunnen for at garantien ble utløst, var at selskapet ble begjært konkurs i februar 2003.

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) er det tatt forbehold om at det faktiske beløp som kommer til utbetaling, først kan bli klart når bobehandlingen er avsluttet. Denne pågår fremdeles, og det er uvisst om den kan avsluttes i 2003. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen gjøres overførbar ved tilføyelse av stikkordet «kan overføres» slik at den også kan nyttes i 2004, jf. forslag til romertallsvedtak.

3.3 Fiskeridepartementet

Kap. 1062 Kystverket

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det islandske skipet «Gudrun Gisladottir» grunnstøtte 18.6.02 ved det sørlige innløpet til Nappstraumen i Vestvågøy kommune i Lofoten. Morgenen etter sank skipet og ligger nå på ca. 40 meters dyp.

På bakgrunn av en samlet vurdering av den potensielle miljørisikoen havaristen representerer, vurdert opp mot miljøgevinsten ved å heve og fjerne havaristen og kostnadene forbundet med dette, ble rederiet pålagt å tømme havaristen for olje innen 15. oktober 2002 og å heve og fjerne havaristen innen 1. mai 2003.

På bakgrunn av den manglende framdriften i hevingsarbeidet, og rederiets overskridelse av fristene som ble gitt av myndighetene, ble det i juni 2003 besluttet å iverksette tiltak i statlig regi for å tømme havaristen for olje. Ved kgl.res. av 6. juni 2003 ble det gitt samtykke til å utgiftsføre i statsbudsjettet for 2003 inntil 11 mill. kroner ut over bevilgningen under kap. 1062 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter. På bakgrunn av fortsatt manglende fremdrift mht. heving av havaristen i regi av rederiet, ble det i september 2003 besluttet at staten også skulle iverksette heving av havaristen. Både tømming og heving av havaristen skal foretas innenfor rammen på 11 mill. kroner gitt ved kgl.res. av 6. juni 2003.

Kystverket har inngått avtale med operatøren Seløy Undervannservice AS om å heve vraket og tømme det for olje og last, og forberedende tiltak for heving er iverksatt. Ugunstige værforhold har imidlertid medført visse vanskeligheter i arbeidet. Det arbeides for å få hevet fartøyet innen utgangen av 2003. Hevingen er imidlertid avhengig av godt vær. Det er derfor en reell fare for at det ikke lykkes å heve fartøyet innen nyttår.

Når det gjelder rederiets økonomiske ansvar, kan staten etter forurensningsloven kreve refundert utgifter til gjennomføring av pålegg og vedtak dersom den ansvarlige ikke selv iverksetter nødvendige tiltak. For sjøulykker begrenses imidlertid reders refusjonsplikt av sjølovens regler om ansvarsbegrensning. Ansvarsbegrensningsbeløpet for «Gudrun Gisladottir» er oppgitt til om lag 12 mill. kroner, og rederiet svarer derfor ikke for sjørettslige krav som samlet overstiger dette beløpet, herunder refusjonskrav etter forurensningsloven. Det antas derfor at staten vil få dekket det alt vesentlige av sine kostnader innenfor begrensningsbeløpet.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om at bevilgningen på kap. 1062 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 11 mill. kroner i 2003, for å dekke påløpte og kommende kostnader knyttet til tømming og heving av «Gudrun Gisladottir». Ettersom det er risiko for at deler av kostnadene vil påløpe først i 2004, fremmes det forslag om at bevilgningen på posten tilføyes stikkordet «kan overføres».

Kap. 1062 Kystverket

Post 71 Pengegave TV-aksjon (ny)

Redningsselskapet vil i samarbeid med TV2 gjennomføre en landsomfattende nasjonal innsamlingsaksjon 30. november 2003. Målet med innsamlingsaksjonen er å sikre midler til fornyelse av redningsskøyteflåten. Dette vil også bli markert gjennom sendinger på TV2 både 29. og 30. november 2003.

Redningsselskapet er en frivillig organisasjon som har en viktig rolle i arbeidet med sikkerhet til sjøs, og har en sentral plass i sjøfarendes bevissthet. Innsamlingsaksjonen vil derfor ha bred appell, den vil favne nasjonalt og aksjonen vil omfatte en betydelig grad av frivillig innsats. Regjeringen har derfor lagt til grunn at staten bør støtte innsamlingsaksjonen.

Ved kgl.res. av 7. november 2003 ble det gitt fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning 2 mill. kroner i 2003 under 1062 Kystverket, post 71 (ny) Pengegave TV-aksjon.

På bakgrunn av dette fremmes det nå forslag om at det i statsbudsjettet for 2003 bevilges 2 mill. kroner på kap. 1062 Kystverket post 71 (ny) Pengegave TV-aksjon.

3.4 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Post 71 Tilskudd til sletting av gjeld på Bygdø Kongsgård (ny)

Overføring av bruksrett til Bygdø Kongsgård

Som omtalt i St.prp. nr. 65 (2002-2003), ønsker H.M. Kongen med virkning fra 1.1.2004 å frasi seg disposisjonsretten til Bygdø Kongsgård, bortsett fra hovedbygningen med sidebygning og omliggende park. Samtidig ble det varslet at en tok sikte på å inngå en avtale mellom staten og Norsk Folkemuseum om bruksrett til Bygdø Kongsgård, herunder ansvar for å videreføre gårdsdriften. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 260 (2002-2003) ga Stortinget Kongen fullmakt til å inngå avtale med Norsk Folkemuseum om disponering av Bygdø Kongsgård. Arbeidet med avtalen pågår. For de ansatte ved gårdsdriften er det inngått egen omstillingsavtale mellom Det Kongelige Hoff og Norsk Folkemuseum. Utgangspunktet ved overføringen til Norsk Folkemuseum er at alle ansatte beholder sine arbeidsplasser på tilsvarende vilkår som de har ved Det Kongelige Hoff.

Staten og Norsk Folkemuseum er enige om at overføring av bruksrett til Bygdø Kongsgård til Norsk Folkemuseum skal skje under forutsetning av at gårdsdriften videreføres, men med mulighet for økt vekt på historisk landbruk. Samtidig legges det til rette for en utvidelse av Norsk Folkemuseums eksisterende virksomhet til deler av arealene som i dag hører inn under gården. Bygdø Kongsgård utgjør samlet om lag 740 dekar innmark og 1 200 dekar skog og utmark, samt et 30-talls større og mindre bygninger, mange med et betydelig vedlikeholdsetterslep. Staten eier all grunn og bygninger, bortsett fra et fåtall bygninger og anlegg som er i H.M. Kongens eie. H.M. Kongen har tilbudt staten vederlagsfri overtakelse av disse bygningene og anleggene, slik at all grunn, påstående bygninger og anlegg samles på statens hånd. Gårdens besetning, redskap etc. gis som gave til Norsk Folkemuseum. De involverte parter har i de pågående forhandlinger uttrykt stor tilfredshet med en slik løsning. Regjeringen er takknemlig for det bidrag H.M. Kongen på denne måten yter til beste for den framtidige utvikling av Bygdø Kongsgård og tilhørende områder.

Det er i det pågående arbeid forutsatt at Norsk Folkemuseum gis vederlagsfri bruksrett til de deler av Bygdø Kongsgård som skal inngå i avtalen. Det forutsettes forvaltningsavtaler med staten basert på at Norsk Folkemuseum har ansvar for det indre vedlikeholdet av bygningsmassen, mens staten som eier tar ansvar for ytre vedlikehold. Det legges opp til at bygningsmassen klassifiseres som ikke inntektsgivende eiendom under kap. 2445 Statsbygg, og at Statsbygg i første omgang gis anledning til å benytte inntekter fra annen utleie på området, om lag 1,1 mill. kroner årlig, til å dekke det mest nødvendige ytre vedlikehold i 2004. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til saken etter å ha vurdert behovene nærmere. Arbeidet med tilstandsanalyse av samtlige bygninger videreføres. Disse forventes ferdigstilt i løpet av 2004. Tilstandsanalysene vil gi grunnlag for en mer systematisk gjennomgang med sikte på rehabilitering av bygningsmassen. Regjeringen vil komme tilbake til dette.

En omlegging av gårdsdriften i retning av å vise elementer av historisk landbruk, vil blant annet innebære innføring av eldre husdyrraser og produksjonsmetoder. Gården skal være åpen for daglige besøk, og det pedagogiske tilbudet overfor publikum generelt, og skoleklasser og barnehager spesielt, vil bli styrket. En vesentlig del av gårdsdriften vil imidlertid også i framtiden bli utført etter moderne prinsipper.

Regnskapsmessig balanse i driften ved Bygdø Kongsgård har fram til nå blant annet vært avhengig av inntekter fra en del utleieavtaler på eiendommen. Enkelte av disse er det ikke naturlig å overføre til Norsk Folkemuseum. De vil i stedet bli forvaltet av staten, ved Statsbygg, som grunneier. Gårdens inntekter vil som en følge av dette reduseres med i størrelsesorden 1,1 mill. kroner pr. år. I tillegg vil en omlegging av gårdsdriften med økt vekt på historisk landbruk føre til reduserte inntekter. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at det bevilges midler til sletting av gjelden som hviler på gården. Ved utgangen av 2003 er eksisterende gjeld på Bygdø Kongsgård anslått til 20,2 mill. kroner. Det vises til eget bevilgningsforslag under kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Overtakelsen av Bygdø Kongsgård og utarbeidelse av planer for så vel gården som utvidelse av dagens museumsvirksomhet, vil påføre Norsk Folkemuseum økte kostnader allerede i 2004. Regjeringen er derfor innstilt på å vurdere en særskilt økning i tilskuddet til Norsk Folkemuseum, og vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Utover planene om å vise historisk landbruk, er det ønskelig at Norsk Folkemuseum kan styrke formidlingen overfor publikum når det gjelder Bygdøys historie og sjeldne kulturlandskap. De økonomiske konsekvenser av dette vil en måtte komme tilbake til etter en nærmere grunngitt søknad fra Norsk Folkemuseum. Det samme gjelder eventuell etablering av museumsvirksomhet på deler av det arealet som i dag ligger under gårdsbruket.

3.5 Finansdepartementet

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å omdisponere 2 mill. kroner fra kap. 1600, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag til kap. 1600, post 01 Driftsutgifter. Omdisponeringen skyldes at det vil påløpe høyere utgifter til utvalgsarbeid enn forutsatt i saldert budsjett 2003.

Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1600, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag med 2 mill. kroner som følge av omdisponering til kap. 1600, post 01 Driftsutgifter.

Post 90 Finansmarkedsfond

I forbindelse med behandlingen av lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter vedtok Stortinget at Verdipapirsentralen skulle omdannes til aksjeselskap og at aksjene i det nystiftede selskapet skulle selges. Den del av vederlaget ved salget som svarer til bokført egenkapital skal i henhold til Stortingets vedtak (Innst. O. nr. 47 (2001-2002)) overføres til Finansmarkedsfondet. Dette fondet ble opprettet i statsbudsjettet for 2002 og har til formål å bidra til økt kunnskap om, og forståelse for, finansielle markeders virkemåte. Videre skal fondet fremme innsikt og økt bevissthet med hensyn til næringslivsetikk på finansmarkedsområdet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2001-2002).

Et anslag på det samlede salgsprovenyet av aksjene i det nystiftede selskapet var inntatt i kap. 5309 Tilfeldige inntekter i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Salget innbrakte 338,2 mill. kroner. Avslutningsregnskapet viste at den bokførte egenkapitalen utgjorde 111,1 mill. kroner. Det foreslås at dette beløpet bevilges til Finansmarkedsfondet under kap. 1600, post 90 Finansmarkedsfond.

Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Omdisponering av ressurser internt i toll- og avgiftsetaten

I saldert budsjett for 2003 ble kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 01 Driftsutgifter styrket med 4 mill. kroner for å dekke økte utgifter som følge av endring i forskrift av 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods, jf. omtale i St.prp. nr. 63 (2001-2002). De økonomiske og administrative konsekvensene av forskriftsendringen er for toll- og avgiftsetaten knyttet til kontroll av flere skipsanløp mellom Norge og Sverige. Pr. dags dato er ingen slike nye fergeruter satt i drift og det er fortsatt usikkert om de planlagte rutene vil bli realisert.

I stedet for å trekke midlene inn, vil Finansdepartementet benytte midlene til andre tiltak for å styrke grensekontrollen, blant annet kontrollvirksomhet knyttet til ny fergerute mellom Moss og Skagen og innkjøp av nye kjøretøy til mobile kontrollgrupper.

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Posten omfatter utgifter til en søknadsbasert refusjonsordning for kommuner og fylkeskommuner vedrørende merverdiavgift på utvalgte tjenester. Bevilgningen i 2003 skal dekke faktiske utgifter i 2001. I løpet av 2003 er det blitt utbetalt merverdiavgiftskompensasjon på ca. 1,65 mrd. kroner knyttet til søknadsåret 2001. Dette er 142,6 mill. kroner mer enn bevilget beløp under kap. 1632, post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i saldert budsjett 2003. Årsaken til merutbetalingen er feil i saksbehandlingen av fire kompensasjonssøknader, noe som førte til feil i beregningene som lå til grunn for bevilgningen i saldert budsjett 2003.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1632, post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner med 142,6 mill. kroner.

Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1634, post 01 Driftsutgifter med 13,5 mill. kroner, jf. tilsvarende økning av inntekter under kap. 4634, post 02 Refusjoner. Økningen i utgiftene er knyttet til innkreving som utføres for blant annet Norsk rikskringkasting (NRK) og Lotteritilsynet.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1650, post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld med 2,3 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1650, post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld med 1 090,7 mill. kroner. De økte renteutgiftene skyldes økt opplåning for å bistå Norges Bank i å trekke inn overskuddslikviditet fra pengemarkedet. Denne økte opplåningen motsvares av en tilsvarende økning i innestående på statens foliokonto i Norges Bank. De økte renteutgiftene i 2003 blir likevel bare delvis motsvart av økte renteinntekter i 2003, som følge av at renten på statens foliokonto i 2003 er betydelig lavere enn markedsrentene i norske kroner. Den delen av de økte renteutgiftene som ikke motsvares av økte renteinntekter i 2003, vil motsvares av større overføringer og/eller rentebetalinger fra Norges Bank i senere år.

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1651, post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld med 178,1 mill. kroner som følge av at kronekursen styrket seg ved forfall av avdragene.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 01 Driftsutgifter

I saldert budsjett for 2003 er det under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter bevilget 7 122,4 mill. kroner. Ved salderingen av 2003-budsjettet ga Stortinget en fullmakt til Regjeringen til å redusere departementenes driftsutgifter med 150 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon på kapittel 2309. Innsparingen ble fordelt på departementene i tråd med fullmakten og Stortinget ble orientert om fordelingen i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003. Midlene ble samtidig tilbakeført til kapittel 2309. Etter denne tilbakeføringen utgjorde kapittel 2309 dermed til sammen 7 272,4 mill. kroner.

I St.prp. nr. 65 ble det foreslått å redusere kapittel 2309 med 1 206 mill. kroner bl.a. som følge av at anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2003 til 2002 ble satt ned med ½ prosentpoeng i forhold til Nasjonalbudsjettet 2003.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. 65 ble det vedtatt en reduksjon av bevilgningen på kapittel 2309 med 666,2 mill. kroner, det vil si om lag 540 mill. kroner mindre enn Regjeringens opprinnelige forslag. I tillegg vedtok Stortinget følgende innsparingsfullmakt på 100 mill. kroner:

«Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2003. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309.»

Disse innsparingene er nå fordelt slik det fremgår av oversikten gitt i eget vedlegg. Midlene er på denne bakgrunn tilbakeført til kapittel 2309 som dermed økes isolert sett med 100 mill. kroner. Kapittel 2309 utgjør etter dette 6 706,2 mill. kroner.

Bevilgningene på kapittel 2309 skal blant annet dekke tilleggsbevilgninger til reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer, samt oppgjøret for vernepliktige. Utgiftene til disse formålene var opprinnelig anslått til 4 299,8 mill. kroner i proposisjonene om inntektsoppgjørene som ble fremmet i vår. I tillegg vedtok Stortinget en økning av bevilgningene i forbindelse med trygdeoppgjøret med 522 mill. kroner, slik at det samlet er vedtatt endringer som følge av trygdeoppgjør mv. på 4 821,8 mill. kroner. Stortingets vedtak på kapittel 1541 Pensjoner fra statskassen og kapittel 1542 Statens Pensjonskasse er imidlertid 46,8 mill. kroner for lavt, slik arbeids- og administrasjonsministeren gjorde oppmerksom på i brev til Stortinget datert 16. juni i år. Det vises også til St.prp. nr. 31 (2003-2004) Endringer på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Dette innebærer at bevilgningen må settes ned 4 868,6 mill. kroner for å dekke trygdeoppgjør mv.

Det foreslås at Stortinget gir samtykke til at toll- og avgiftsetaten avskriver en debetsaldo på interimskonto i regnskapet på 7,5 mill. kroner, og at beløpet utgiftsføres under kapittel. 2309, post 01 Driftsutgifter i statsregnskapet for 2003, jf. forslag til romertallsvedtak. Interimsposteringene er relatert til at toll- og avgiftsetaten var ansvarlig for innkreving av trafikkavgift på vegne av de kommunale havnekassene frem til 1. mars 1998. Differansene oppstod som følge av at toll- og avgiftsetaten betalte ut trafikkavgift til havnekassene basert på fastsatt beløp, ikke hva som faktisk ble innbetalt. På denne måten akkumulerte det seg gradvis en debetsaldo på interimskonto for trafikkavgift. Toll- og avgiftsetaten har gjennomført en grundig gjennomgang av interimsposteringene, uten at det har latt seg gjøre å avdekke hvilke havnekasser som har fått for mye utbetalt. Dersom differansene skulle la seg oppklare, vil eventuelle krav mot de kommunale havnekassene være foreldet. Nye interimsposteringer vil for øvrig ikke oppstå, da ordningen ble avviklet 1. mars 1998. Da det ikke er mulig å forklare differansene ytterligere, samt at eventuelle krav nå vil være foreldet, bes Stortinget om å gi fullmakt til å kunne utgiftsføre debetsaldo på interimskonto mot kapittel 2309 Tilfeldige utgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er pr. 30. september regnskapsført utgifter på til sammen 6,1 mill. kroner direkte på kapittel 2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Det er vanskelig å anslå hvor mye som bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året. Medregnet behovet for overskridelser bør det på denne bakgrunn gjenstå 50,0 mill. kroner under kapittel 2309 etter nysalderingen.

Bevilgning foreslås på denne bakgrunn redusert med 6 656,2 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til trygdeoppgjør mv. utgjør 4 868,6 mill. kroner.

Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Post 02 Refusjoner

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 4634, post 02 Refusjoner med 13,5 mill. kroner som følge av høyere inntekter fra innkreving som utføres for blant annet Norsk rikskringkasting (NRK) og Lotteritilsynet. Bevilgningen under kap. 1634, post 01 Driftsutgifter foreslås økt tilsvarende.

Post 81 Bøter, inndragninger

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 4634, post 81 Bøter, inndragninger med 68,5 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.

Bevilgningen under denne posten ble økt med 65 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003). Av dette beløpet var 59 mill. kroner knyttet til en økning av politiets innsats for å redusere antall trafikkulykker gjennom økt aktivitet knyttet til automatisk trafikkontroll (ATK). Inntektssvikten skyldes en lavere vekst i kravmengden som følge av ATK enn antatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Post 82 Vegadministrasjonsgebyr

Bevilgningen under kap. 4634, post 82 Vegadministrasjonsgebyr foreslås økt med 9 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.

Post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

Bevilgningen under kap. 4634, post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. foreslås økt med 30 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Bevilgningen under kap. 4634, post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning foreslås økt med 5 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.

Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

I saldert budsjett for 2003 er det under kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse bevilget 2 081,4 mill. kroner. Av dette var knapt 700 mill. kroner knyttet til konsesjonsinntekter fra radiolisenser, matfiskoppdrett av laks og ørret og auksjonering av ledig UMTS-konsesjon. Vel 1,3 mrd. kroner var knyttet til ekstraordinære eiendomssalg i Statsbygg, inkludert salg av Vestbanetomten, og salg av aksjer i forbindelse med omdanning av Verdipapirsentralen til allmennaksjeselskap. I tillegg ble det budsjettert med øvrige tilfeldige inntekter på 50 mill. kroner.

Nedenfor følger en kort gjennomgang av 2003-bevilgningen:

  • I saldert budsjett er forventet gevinst av eiendomssalg under Statsbygg budsjettert på kapittel 5309, mens bokført verdi av eiendommene er budsjettert under avskrivninger. Regjeringen har i forbindelse med Gul bok 2004 varslet at salget av Vestbanetomten ikke lar seg gjennomføre i 2003 som opprinnelig planlagt. Den senere tids utvikling i eiendomsmarkedet har medført svakere fremdrift i gjennomføringen av også øvrige planlagte salg og lavere salgspris enn forventet for gjennomførte salg. Det innebærer at inntektene fra eiendomssalg må settes ned med til sammen vel 1 mrd. kroner, hvorav vel 900 mill. kroner på kapittel 5309 og 99 mill. kroner på kapittel 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, jf. omtale nedenfor.

  • Salget av Verdipapirsentralenble gjennomført våren 2003 med salgsinntekter på 338,4 mill. kroner.

  • Det er gjennomført auksjon for to UMTS-konsesjoner, og det er foretatt tildeling av én konsesjon på bakgrunn av et bud på 62 mill. kroner fra Hi3G Access Norway AS. Det var ingen søkere til den andre UMTS-konsesjonen. Videre er det innbetalt til sammen 250 mill. kroner i forbindelse med tildeling av radiokonsesjoner. I forbindelse med at P4 Radio Hele Norge ASA ble tildelt konsesjon for radiosendinger i det femte riksnettet i FM-båndet, ble det innkrevd et engangsvederlag på 90 mill. kroner, mens engangsvederlag på 160 mill. kroner i forbindelse med tildelingen av det fjerde riksnettet i FM-båndet til Kanal 4 AS 20. desember 2002, ble innbetalt i år. Søknadsfristen for de nye oppdrettskonsesjonene var satt til 15. november, og søknadsbehandlingen er ennå ikke avsluttet. Det legges til grunn at de samlede vederlagene fra de nye oppdrettskonsesjonene blir om lag 240 mill. kroner som tidligere antatt. Det innebærer at anslaget for samlede konsesjonsinntekter må settes ned med om lag 150 mill. kroner.

På denne bakgrunn er anslaget for samlet inntekt på kapittel 5309 fra salg av eiendommer, aksjer og konsesjoner fra vel 2 mrd. kroner til om lag 900 mill. kroner.

Under dette kapitlet inntektsføres i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett er det lagt til grunn om lag 50 mill. kroner i slike uforutsette inntekter i 2003. Regnskapet pr. 30. september viser en merinntekt i forhold til dette på knapt 85 mill. kroner. I dette beløpet inngår blant annet 30,1 mill. kroner i tilbakeførte midler som Norge har til gode som følge av at ulike prosjekter i Verdensbanken er avsluttet uten at tildelte ressurser er blitt benyttet.

Samlet sett foreslås bevilgningen under kapittel 5309 Tilfeldige inntekter redusert med 1 049,6 mill. kroner til 1 031,8 mill. kroner.

Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Bevilgningen dekker en rekke mindre tilbakebetalinger som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er dermed vanskelig å anslå. Som følge av at det bare er regnskapsført 0,6 mill. kroner på denne posten i årets tre første kvartaler, foreslås bevilgningen redusert med 13,9 mill. kroner til 5,0 mill. kroner.

Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Foreslått revisjon av Statsbygg driftsbudsjett innebærer at bevilgningen bør reduseres med 99 mill. kroner, jf. Arbeids- og administrasjonsdepartementets proposisjon om endringer av bevilgninger på Statsbudsjettet 2003 (St.prp. nr. 31 (2003-2004)) og omtale under kapittel 5309 ovenfor. Posten foreslås derfor redusert med 99 mill. kroner.

Kap. 5584 Andre avgifter (nytt)

Post 70 Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter (ny)

Ved opphør av en avgift vil det i noen år være et etterslep både med hensyn til innbetalinger og refusjoner. Det skyldes blant annet at toll- og avgiftsetaten ved virksomhetskontroll kan avdekke feil avgiftsfastsettelse som kan medføre innbetalinger eller utbetalinger fra statskassen. Refusjon kan også forekomme når en avgiftspliktig har vunnet fram i en klagesak. De avviklede avgiftene utgjør årlig små beløp og det foreslås derfor å opprette et nytt kapittel og ny post for å samle all regnskapsføring av disse. Det gjelder blant annet avgift på flyging av passasjerer, flyseteavgift, og avgift på radio- og fjernsynsmateriell. Nettoføring av skatter og avgifter er praksis for alle inntektskapitler under toll- og avgiftsetatens og skatteetatens ansvarsområde.

Det foreslås at det bevilges -38 mill. kroner under kap. 5584, post 70 Etterslep, avviklede avgifter. Beløpet er en nettoutgift som hovedsakelig skyldes tilbakebetaling av 48,6 mill. kroner i en enkelt sak vedrørende den avviklede passasjeravgiften.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Foreslått revisjon av NVE Anleggs driftsbudsjett innebærer at bevilgningen reduseres med 0,9 mill. kroner, jf. Olje- og energidepartementets proposisjon om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet 2003 m.m. (St.prp. nr. 24 (2003-2004)). Posten foreslås derfor redusert med 0,9 mill. kroner.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 83 Av alminnelige fordringer

Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer og renteinntekter av likviditetslån som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Det foreslås at bevilgningen under kap. 5605, post 83 Av alminnelige fordringer reduseres med 70 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.

Post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Ved utgangen av 2002 var statens kontantbeholdning 52,5 mrd. kroner mot 74,6 mrd. kroner ved utgangen av 2001. Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Kroneinnskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som Norges Bank får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Statens kroneinnskudd forrentes for tiden med en rentesats på 1,75 pst. pr. år. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 5605, post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank med 2 007,9 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at rentesatsen på statens foliokonto er lavere enn tidligere lagt til grunn.

Post 88 Av lån under opptrekk

Posten omfatter inntekter knyttet til renter av lån under opptrekk. Det foreslås at bevilgningen under kap. 5605, post 88 Av lån under opptrekk reduseres med 59 mill. kroner i henhold til nye regnskapsanslag.

3.6 Statens petroleumsfond

Kap. 2800 og 5800 Statens petroleumsfond

I saldert budsjett for 2003 ble det under kapittel 2800, post 50 bevilget 172 765,0 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet. Bevilgningen foreslås endret i denne proposisjonen slik at samlet bevilgning under kapittel 2800 post 50 blir 171 182,4 mill. kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomhet.

Under kapittel 5800 ble det i fjor høst som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 34 801 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 62 494 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres nok midler til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i anslag på regnskap for 2003. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens petroleumsfond økt med 27 693 mill. kroner i denne proposisjonen, til 62 494 mill. kroner.

3.7 Statens finansieringsbehov

Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 9 379 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kapittel 5999.

Til forsiden