3 Ny plan for utbygging og drift av oljen i Troll vest gassprovins

3.1 Utbyggingsløsning

Plattform, undervannsystemer og ilandføringsløsning

Utbyggingsløsningen i den foreliggende plan baserer seg på et teknisk konsept som ligger nært opp til utbyggingskonseptet for Troll B-plattformen. Planen innebærer utplassering av en flytende, halvt nedsenkbar plattform i stål (heretter omtalt som Troll C). Plattformen vil bli utplassert i den nordlige delen av gassprovinsen, om lag 10 km nordøst for Troll B. Undervannsløsningene for både bore- og undervannsystemene bygger på løsningene fra Troll B.

Det valgte konsept har innebygget tilstrekkelig vekt- og arealkapasitet for eventuelle senere modifikasjoner. Det er etter operatørens vurdering nok fleksibilitet til å inkludere injeksjon av vann på et senere tidspunkt, samtidig som en eventuelt vil kunne implementere en overgang til kraftforsyning fra land.

Den anbefalte utbyggingsløsningen består av horisontale brønner samlet i brønnklynger. Undervannsinstallasjonene vil dels være koplet opp mot den eksisterende Troll B-plattformen, lokalisert sør i Troll vest, og dels mot Troll C-plattformen.

Brønnene vil være horisontalt borede med en planlagt lengde på inntil 2,5 km. Det vil bli boret 50 brønner, i 9 brønngrupper. Oljen fra tre av disse brønngruppene vil bli overført til Troll B-plattformen, mens oljen fra de øvrige vil bli overført til Troll C. Troll C vil bygges ut med en nominell prosesskapasitet for olje på 20 000 Sm³/dag; til sammenligning produseres det i dag i overkant av 40 000 Sm³/dag på Troll B-plattformen.

De fleste brønngruppene vil omfatte to brønnrammer med mulighet for tilknytning av inntil 4 brønner. Utbyggingsplanen innebærer at det vil være anledning til senere å knytte til inntil 20 ekstra brønner i Troll vest gassprovins. Etter Oljedirektoratets vurdering er det lagt inn tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne justere brønngruppenes plassering etter hvert som mer reservoarinformasjon blir tilgjengelig.

Oljen planlegges ilandført fra feltet gjennom rørledning til Mongstad. I tillegg til den eksisterende rørledning er det nødvendig å legge en ny oljerørledning. Transportløsningen for olje vil være gjenstand for separat godkjennelse fra departementet.

For gasseksporten er det to alternativer som er aktuelle. Operatøren anser at man kan enten legge en 29 km lang 16" rørledning fra Troll C til Troll A-plattformen, eller en 14 km lang 16" rørledning fra Troll C med oppkopling til den eksisterende gassrørledningen fra Troll A-plattformen til Kollsnes, der gassen fra Troll fase 1 i dag behandles.

Gassen vil bli prosessert på Kollsnes. Fra Kollsnes vil tørrgass fra Trollfeltet eksporteres til markedet på kontinentet.

Kraftforsyning

Operatøren har lagt til grunn en kraftforsyning relativt lik den en har på Troll B. Det maksimale kraftbehovet er av operatøren anslått til 55 MW uten injeksjon av produsert vann og 71 MW med injeksjon av produsert vann. Kraftforsyningen består av fire gassturbiner, hvorav to som drar generatorer og to som driver gasskompressorer. På grunn av et høyt varmebehov de første årene, vil virkningsgraden være relativt høy i denne perioden, da varmen gjenvinnes fra avgassen fra gassturbinene.

I forbindelse med Stortingets behandling av St meld nr 41 (1994-95), jfr Innst. S. nr. 114 (1995-96), ble det fattet vedtak om at det ved alle nye feltutbygginger skal legges frem en oversikt over energimengden og kostnadene ved å elektrifisere installasjoner framfor å bruke gassturbiner.

Kraftforsyning fra land er vurdert av operatøren i to forskjellige tilfeller, kraftforsyning basert på vannkraft fra hovednettet eller kraftforsyning basert på et gasskraftverk på Kollsnes.

Operatøren har lagt til grunn at det første alternativet vil medføre behov for en oppgradering av linjenettet til Kollsnes for å sikre en tilfredsstillende regularitet. En slik oppgradering vil ikke kunne realiseres innen 1999. Operatøren har derfor ikke utredet dette alternativet nærmere.

Et gasskraftverk på Kollsnes vil etter operatørens foreløpige beregninger kunne ha en virkningsgrad på 55 pst etter at overføringstap til plattformen er fratrukket. En slik kraftforsyningsløsning vil etter operatørens beregninger innebære totalt om lag 17 pst lavere CO₂-utslipp over prosjektets levetid enn plattformbasert kraftproduksjon. Etter operatørens beregninger vil et slikt utbyggingskonsept innebære om lag 300 mill kroner i ekstra investeringer i forhold til kraftforsyningskonseptet som er lagt til grunn i plan for utbygging og drift. Driftskostnadene vil etter operatørens vurdering være noe lavere ved kraftforsyning fra land. Operatøren har foreløpig konkludert med at kraftforsyning fra land er et dårligere alternativ enn kraft generert med gassturbiner på plattformen.

Det vil etter Oljedirektoratets vurdering være mulig å forbedre energiutnyttelsen på Troll C-plattformen ved å integrere systemet helt eller delvis med kraftforsyning fra land. Dette gjelder særlig dersom det er mulig å kombinere dette med en fremtidig planlagt kraftforsyning til Troll fase 1. Troll fase 1 vil i årene fremover ha et betydelig økt kraftbehov til Troll A-plattformen og teknisk løsning for dette er ikke avklart.

Tidsmessig er det vanskelig å få avklart hvor mye som kan integreres fra produksjonsstart på Troll C. Oljedirektoratet anbefaler derfor at operatøren utreder mulighetene for en konvertering til kraftforsyning fra land, men at det eksisterende konsept beholdes som basis mens aktuelle løsninger parallelt utredes.

Departementet vil på denne bakgrunn stille som vilkår for godkjennelsen at operatøren må foreta de nødvendige utredninger av elektrifiseringsløsning bl.a med sikte på å kunne samordne kraftforsyningen til Troll A- og Troll C-plattformene. Dette arbeidet må gjennomføres parallelt med at eksisterende planer videreføres.

3.2 Reserver og produksjon

Operatøren anslår de utvinnbare oljereservene fra utbyggingen til å være ca 91 mill Sm³. Sammen med oljen vil det bli produsert om lag 46 mrd Sm³ assosiert gass. Platåproduksjonen av olje vil kunne bli om lag 180 000 fat pr dag. Produksjonen anslås å vare frem til og med 2016. Platpåproduksjonen av olje fra oljeprovinsen og gassprovinsen vil til sammen kunne bli om lag 300 000 fat/dag. Figur 3.1 viser oljeproduksjonen fra Troll vest over tid.

Kilde: (Kilde: Norsk Hydro)

Tidskritiskhet

Det antas å være kommunikasjon over forkastningen mellom Troll vest og Troll øst, der uttak av gass ble startet i 1996 under Troll fase I. Gassproduksjonen fra Troll øst forventes å ha negativ effekt på uttaket av oljereserver nord i Troll vest gassprovins. Etter Oljedirektoratets vurdering vil en utsettelse av den foreliggende utbyggingen derfor medføre tap av ressurser.

3.3 Gassdisponering

På grunn av reservoarets beskaffenhet og den valgte produksjonsstrategi vil det i forhold til andre felt på norsk sokkel bli produsert store mengder assosiert gass sammen med oljen. Fra Troll vest gassprovins vil det fra 2003 årlig bli produsert om lag 2,9 mrd Sm³ gass sammen med oljen.

I søknaden om godkjennelse av plan for utbygging og drift har et flertall av rettighetshaverne bedt om at Troll blir gitt en ny tildeling av gassleveranser under forsyningskontraktene til kontinentet.

Etter Oljedirektoratets vurdering foreligger det fremdeles flere usikkerhetsmomenter som kan ha avgjørende betydning for valg av optimal produksjonsstrategi for både olje og gass. Det er Oljedirektoratets vurdering at produksjonsstrategien bør være fleksibel inntil man har fått mer produksjonserfaring, og at det derfor er for tidlig å ta stilling til en ny gassallokering på dette tidspunktet.

Departementet legger derfor til grunn at det i denne omgang ikke vil bli foretatt en tildeling av nye leveranser til Trollfeltet på bakgrunn av produksjonen av assosiert gass fra Troll vest gassprovins. Det forutsettes at gassproduksjonen avsettes under de leveranseforpliktelser som Trollfeltet har slik at den samlede gassproduksjonen fra Troll ikke økes som følge av denne planen. Ved fremtidige vurderinger av tildeling av leveranseansvar under gassalgskontrakter vil den assosierte gassen fra oljeutvinningen i Troll vest gassprovins inngå i Trollfeltets samlede evne til å inngå nye leveranseforpliktelser.

3.4 Kostnader

Rettighetshaverne har beregnet de totale investeringene knyttet til dette prosjektet til 15,9 mrd 1996-kroner. Dette kostnadsanslaget representerer en forventet kostnad for prosjektet, hvor sannsynlighetene for positive og negative avvik er like store. I figur 3.2 vises en oversikt over hvordan investeringene fordeler seg over tid.

Operatøren anslår årlige driftskostnader inklusive forsikringer og CO₂-avgift til å være mellom 400 og 500 millioner 1996 kroner.

Oljedirektoratet har ingen merknader til anslagene for investerings- og driftskostnader.

3.5 Bidrag til oljeproduksjon fra norsk sokkel

I figur 3.3 vises oljeproduksjonen fra Troll vest sitt bidrag til forventet total norsk oljeproduksjon. Det er tatt hensyn til den nye oljeproduksjonen fra Troll vest gassprovins i de gjeldende anslag for norsk oljeproduksjon.

Prosjektet bidrar med mellom 4 og 7 pst av samlet norsk oljeproduksjon i de årene hvor produksjonen fra prosjektet er anslått å være høyest.

3.6 Lønnsomhetsberegninger

Operatøren har gjort lønnsomhetsberegninger ved en konstant oljeprisbane på 97,5 1996-kr/fat. I beregningene er det lagt til grunn behandlingstariffer på Mongstad og transporttariffer for oljen fra Mongstad til markedet. Inntekter fra produksjonen av gass er det ikke tatt hensyn til. Det er lagt til grunn at selskapene er i skatteposisjon.

Etter operatørens beregninger viser prosjektet ved et 7 pst realavkastningskrav en nåverdi før skatt på 13,9 mrd 1996-kroner og en nåverdi etter skatt på 4,9 mrd 1996-kroner.

Departementets beregninger er i stor grad i overensstemmelse med de beregninger som operatøren har presentert. Med departementets oljeprisforutsetninger fra nasjonalbudsjettet for 1997 er prosjektets nåverdi på 19,1 mrd 1996-kr.

Etter departementets vurdering er prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust.

3.7 Tidsplan

Operatøren har på grunn av den stramme tidsplanen allerede inngått kontrakter for leveranser til utbyggingen. Disse er avhengige av godkjennelse av plan for utbygging og drift for å være bindende.

Troll C-plattformen vil ventelig være plassert på feltet i slutten av annet kvartal 1999, og produksjon av olje er planlagt startet opp tredje kvartal 1999.

Oljedirektoratet vurderer tidsplanen for utbyggingen av den resterende oljen i Trollfeltet for å være realistisk.

3.8 Konsekvensutredningen

Innledning

Rettighetshaverne har som et vedlegg til plan for utbygging og drift av oljen i Troll vest gassprovins, utarbeidet en konsekvensutredning i henhold til petroleumslovens §23 og forskriftenes §15. Departementet har sendt konsekvensutredningen ut til de berørte parter. Høringsuttalelsene er formidlet videre til operatøren.

Konsekvensutredningen gir en oversikt over de fordeler og ulemper en gjennomføring av planen antas å ha for annen næringsvirksomhet og almene interesser. Utredningen omfatter regionale og sosioøkonomiske konsekvenser som følge av utbyggingen, og biofysiske konsekvenser for det marine miljø og kystområdene.

De viktigste konklusjonene i rettighetshavernes konsekvensutredning, og kommentarer til disse, er gjengitt i de følgende avsnitt.

Virkninger for sysselsetting m.v.

Operatøren vurderer norske leveransemuligheter med utgangspunkt i en gjennomgang av aktuelle og mulige leverandører innenfor de vare- og tjenesteområder hvor prosjektet vil ha leveransebehov. Den endelige fordeling av kontrakter vil foretas med basis i EØS-avtalens prinsipper.

Norske leveranser til utbyggings- og boreaktivitet vil samlet kunne komme opp i ca. 50 pst av utbyggingskostnadene, dvs. ca. 8 milliarder 1996-kroner.

Utbyggingen av oljen i gassprovinsen medfører totalt om lag 11 000 årsverk. Perioden 1997 til 1999 er bemanningsmessig den tyngste.

I driftsfasen vil Norsk Hydro etablere en driftsorganisasjon på Troll C-plattformen og forøvrig utnytte bemanningen i den eksisterende driftsorganisasjonen på land og på Troll B-plattformen. På land vil driftsorganisasjonen integreres med den etablerte organisasjon for drift av Troll B-plattformen på Sandsli utenfor Bergen.

Miljømessige virkninger

Operatøren har lagt til grunn at utbyggingen vil medføre årlige utslipp av opp til om lag 350 000 tonn CO₂. Dette vil utgjøre om lag 3 pst av totale utslipp fra norsk sokkel i år 2005, som er det første året kraftbehovet til Troll C når sitt maksimale nivå. Hoveddelen av CO₂-utslippene kommer fra driften av gassturbinene.

På gassturbinene vil det bli installert varmegjenvinningsenheter. Dette vil dekke varmebehovet på innretningene. Tiltaket medfører en nominell økning i utnyttelse av brenngassen fra ca. 37 pst og opp til ca. 63 pst i den perioden varmebehovet er høyest.

Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av St meld nr 41 (1994-95), jfr Inns S nr 114 (1995-96), vedtak om at det ved nye feltutbygginger på norsk sokkel skal legges frem vurdering av kostnadene ved å reinjisere CO₂ fra produsert gass, og fra plattformer og turbiner.

Operatøren har estimert kostnadene ved å fjerne CO₂ fra røykgassene fra gassturbinene, komprimere denne og enten injisere gassen i undergrunnen eller deponere den i havet på dypt vann. Operatøren har basert sine beregninger på et konsept som Kværner har utviklet. Anlegget er antatt å kunne fjerne om lag 86 pst av CO₂-mengden fra turbinavgassene, mens faklingen vil bli uendret.

Anleggskostnadene er av operatøren beregnet både for tilfellet der produsert vann blir sluppet ut og for det tilfellet at produsert vann reinjiseres. I tabell 3.1 er operatørens beregninger gjengitt.

Etter operatørens vurdering forsvarer ikke besparelsen ved lavere CO₂-avgift som følge av injeksjon investeringskostnadene knyttet til tiltaket.

Tabell 3.1 viser at det vil innebære investeringer på om lag 1,3 mrd 1996-kr å gjennomføre fjerning av CO₂. Nåverdien i 1997-kr ved et 7 pst realavkastningskrav av den motsvarende årlige besparelsen som følge av tiltaket er beregnet til om lag 120 mill kr, hensyn tatt til lavere CO₂-avgift. Olje- og energidepartementet deler derfor operatørens vurdering vedrørende CO₂-injeksjon, og vil ikke pålegge gjennomføring av tiltaket. Ingen av høringsinstansene til konsekvensutredningen har bedt om tiltak vedrørende utslipp av CO₂.

Ved utbygging av Troll vest gassprovins vil det samlede utslipp av produsert vann komme opp mot 60 000 m³/dag. Disse utslippene er store i forhold til utslipp fra andre felt og områder i Nordsjøen. Operatøren har i sine planer lagt til grunn at vannet vil bli renset før det slippes ut i sjøen. Utslippene av vann vil møte et utslippskrav på 40 mg/liter vann. Operatøren har også vurdert reinjeksjon av det produserte vannet i et reservoar som ikke inneholder hydrokarboner. Investeringskostnadene i et slikt tiltak vil være om lag 600 mill kroner og årlige vedlikeholdskostnader vil være om lag 30 mill kroner. Operatøren har beregnet et ytterligere kraftbehov på 16 MW dersom det produserte vannet skal injiseres, og den medfølgende økning i brenngassforbruk vil innebære en reell økning i CO₂-utslipp på om lag 90 000 tonn i året.

Operatøren har lagt til rette for å gjennomføre utskifting av utstyr på plattformen for å begrense utslipp av NO_x fra 2002. Operatøren har lagt til grunn at 2002 er det første aktuelle tidspunkt for installasjon av utstyr som reduserer NO_x-utslipp, basert på 3-års intervaller mellom hovedrevisjonen på gassturbinene. Utslipp av flyktige organiske komponenter (VOC) knyttet til lasting av olje kan påvirkes av hvilken ilandføringsterminal som velges.

Konsekvenser for fiskeriene

Operatøren vil søke om å opprette en sikkerhetsone med en radius på 500 meter rundt Troll C-plattformen, hvor fiske ikke vil være tillatt i h.h.t. gjeldende forskrifter. Alle undervannsinstallasjonene for utvinning av olje utenfor sikkerhetssonen vil være overtrålbare.

Høringsinstansenes uttalelser til konsekvensutredningen og departementets vurderinger

Miljøverndepartementet har bedt om at Hydro utarbeider en plan for utskifting til lav-NO_x brennere for Troll B- og Troll C-plattformene. Miljøverndepartementet ber også om at operatøren vurderer alternativ renseteknologi for det produserte vannet.

Olje- og energidepartementet vil til høringsuttalelsen fra Miljøverndepartementet vise til at operatøren har lagt til grunn utskifting av brennere på gassturbinene på Troll C-plattformen til brennere med lave NO_x-utslipp i 2002. En overgang til nye brennere før dette tidspunkt vil etter operatørens vurdering medføre en reduksjon i virkningsgraden på turbinene og et medfølgende økt utslipp av CO₂. Operatøren ønsker å bygge om gassturbinene som installeres på Troll C når teknologien er forbedret. En slik ombygging vil kunne skje i forbindelse med at turbinene hvert 3. år blir tatt på land for revisjon. For Troll C vil første revisjon være i 2002. Dette vil også være det første aktuelle tidspunktet for ombygging av gassturbinene. Departementet merker seg at operatøren legger til grunn at utskifting av brennere med lavere NO_x-utslipp vil finne sted.

De planlagte utslippene av produsert vann har et oljeinnhold som ligger innenfor gjeldende utslippsgrenser. Det er olje- og energidepartementets vurdering at ved en vurdering av eventuell injeksjon av produsert vann må mulige positive konsekvenser vurderes opp mot kostnader ved tiltaket. Et slikt tiltak vil medføre store merinvesteringer og økte årlige vedlikeholdskostnader. I tillegg vil en injeksjonsløsning innebære 35 pst økte utslipp til luft av CO₂ som følge av økt kraftforbruk knyttet til drift av gassturbiner. Departementet vurderer det derfor slik at injeksjon av produsert vann ikke bør pålegges.

Olje- og energidepartementet merker seg at operatøren ser på muligheten for å separerere ut produsert vann på havbunnen med direkte injeksjon av vannet i havbunnen for å øke utvinningen av olje. Dette vil også redusere utslippene av produsert vann. Departementet merker seg også at operatøren i sine planer har tatt høyde for at injeksjon kan gjennomføres på et senere tidspunkt. På grunn av de forholdsvis store utslippene av produsert vann vil myndighetene pålegge operatøren å utrede alternative renseteknologier for det produserte vannet.

Statens Forurensingstilsyn (SFT) forventer at operatøren under prosjekteringen vurderer alternativ renseteknologi for det produserte vannet med tanke på å redusere utslippet av miljøskadelige forbindelser og dermed effektene av utslippet dersom vannet ikke blir reinjisert. SFT ber også om en vurdering av utslippsreduserende tiltak for vannbaserte og syntetiske borevæsker. SFT forventer også at det lages en plan for utskifting til lav-NO_x-brennere, og at denne blir gjennomført.

Olje- og energiepartementet vil til høringsuttalelsen fra SFT vedrørende utslipp av NO_x og produsert vann vise til kommentaren til høringsuttalelsen fra Miljøverndepartementet. Operatøren vil under boringen på Troll vest gassprovins tilstrebe gjenbruk av slam i størst mulig grad. Bruk av oljebasert boreslam er ikke planlagt på Troll vest gassprovins. Bruk av syntetisk boreslam vurderes som lite aktuelt.

Sogn- og Fjordane fylkeskommune ber operatøren vurdere mulig bruk av Fjord base. Fylkeskommunen ønsker videreutvikling av samarbeidet med fylkeskartkontoret vedrørende oljevern.

Olje- og energidepartementet vil til høringsuttalelsen fra Sogn- og Fjordane fylkeskommune vise til at operatøren i konsekvensutredningen har valgt Mongstad og Flesland som forsyningsbaser. Operatøren har begrunnet dette med at det er økonomiske stordriftsfordeler ved å benytte eksisterende base samt forsyningsfartøy som også betjener andre installasjoner som Norsk Hydro er operatør for i områder nær Troll vest.

Olje- og energidepartementet merker seg at operatøren er i ferd med å utarbeide en plan for oljevernberedskap for stranding av olje på kyststrekningen Øygarden til Runde og at Fylkesmannens miljøvernavdeling vil bli involvert i sluttføringen av planen.

Øygarden kommune ber om at det stilles krav til tekniske løsninger som gir minst mulig utslipp, og at det må stilles krav om NOx-reduserende tiltak. Øygarden kommune fremhever at etter deres syn er Sture det beste ilandføringsstedet for den produserte oljen.

Olje- og energidepartementet vil til høringsuttalelsen fra Øygarden kommune vedrørende utslipp av NO_x vise til kommentaren til høringsuttalelsen fra Miljøverndepartementet. Til spørsmålet om ilandføringssted for oljen vil departementet anmerke at ilandføringsløsningen for oljen produsert som en følge av denne plan vil være gjenstand for egen behandling i departementet.

Fjell kommune ber om at injisering av produsert vann blir nøye vurdert og anser Sture-terminalen som det beste ilandføringsstedet for oljen produsert fra den videre utbyggingen av Troll vest. Kommunene forutsetter at utbyggingen ikke medfører at det oppføres nye kraftmaster.

Olje- og energidepartement vil påpeke at planen for utbygging og drift av oljen i Troll vest er basert på at kraftbehovet på Troll C-plattformen genereres på selve plattformen, og at det vil følgelig ikke være behov for forsterkninger i eksisterende eller nye kraftlinjer. Ved en eventuell overgang til kraftforsyning fra land vil mulige behov for linjeforsterkninger blir lagt frem for berørte parter. Departementet vil for øvrig vise til departementets kommentarer til høringsuttalelsene fra Øygarden kommune og Miljøverndepartementet.

Fiskeridepartementet har også bedt om at produsert vann fra Troll C-plattformen blir injisert i havbunnen. Fiskeridepartementet forutsetter at undersjøiske installasjoner gjøres overtrålbare og at det ikke blir fremmet søknader om begrensningsområder rundt disse innretningene. Fiskeridepartementet ønsker at det settes igang undersøkelser for å kartlegge langtidseffekter av utslipp av olje og kjemikalier.

Olje- og energidepartementet vil til uttalelsen fra Fiskeridepartementet om produsert vann vise til olje- og energidepartementets kommentarer til høringsuttalelsene fra Miljøverndepartementet. Departementet viser videre til at operatøren har lagt til grunn at med unntak av strukturer innenfor sikkerhetssonen til Troll C-plattformen vil alle undersjøiske installasjoner være overtrålbare. Når det gjelder langtidseffekter av utslipp viser operatøren til forskningsprogrammet som er organisert gjennom Oljeindustriens landsforening (OLF) sin arbeidsgruppe for produsert vann. Det vises til at det i de siste årene er nedlagt et betydelig forskningsarbeid for å kartlegge mulige effekter av utslipp av produsert vann. Det er også planlagt nye forskningsaktiviteter i 1997.

Norges Fiskarlag viser til at de miljømessige konsekvenser av utslipp av produsert vann ikke er kartlagt godt nok. Norges Fiskarlag krever at det produserte vannet reinjiseres.

Olje- og energidepartementet vil til høringsuttalelsen fra Norges Fiskarlag vise til kommentarene til høringsuttalelsene fra Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet.

Kommunal og arbeidsdepartementet har ingen kommentarer til konsekvensutredningen.

Konklusjon

På bakgrunn av den fremlagte konsekvensutredningen og uttalelsene til denne finner ikke Olje- og energidepartementet at utbyggingen vil få konsekvenser av en slik art at de bør ha innvirkning på myndighetenes godkjennelse av den fremlagte plan.

3.9 Sikkerhetsmessig vurdering

Kommunal- og arbeidsdepartementet har innhentet uttalelse fra Oljedirektoratet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Kommunal- og arbeidsdepartementet har ingen kommentarer til den foreliggende plan for utbygging og drift.