3 Nærmere om de enkelte bestemmelser i protokollen

Artikkel 1: Endring av EMK artikkel 22 Valg av dommere

Artikkel 22 nr. 2, som gjelder oppnevning av nye dommere når nye stater tiltrer EMK eller når en dommer ikke kan sitte ut embetsperioden, oppheves som unødvendig som følge av endringen i artikkel 23.

Artikkel 2: Endring av EMK artikkel 23 Embetsperioder

I dag velges dommere for seks år, og de kan gjenvelges. Hvis noen ikke er i stand til å sitte perioden ut, skal en annen velges for den gjenværende del av embetsperioden. Dommervalgene skjer med tre års mellomrom.

Etter protokollen skal dommerne i stedet velges for ni år uten adgang til gjenvalg. Videre skal nye dommere velges etter hvert som deres forgjengere slutter, slik at halve dommerkorpset ikke lenger må byttes ut hvert tredje år. Det etableres en overgangsordning for de sittende dommerne, se omtalen under artikkel 21.

Bakgrunnen for endringen er de bindinger som kan oppstå eller fryktes å oppstå mellom den enkelte dommer og den stat som dommeren er valgt for, fordi dommere må nomineres på nytt for å gjenvelges. Forslaget stammer fra Europarådets parlamentarikerforsamling.

I tillegg er bestemmelsen om avskjed overført fra nåværende artikkel 24.

Artikkel 3: Opphevelse av EMK artikkel 24 Avskjedigelse

For å få plass til en ny artikkel mellom nåværende artikkel 27 og 28, innlemmes innholdet i nåværende artikkel 24 om avskjedigelse i artikkel 23 nr. 4. Artikkel 24 oppheves og artikkel 25 til 27 blir artikkel 24 til 26.

Artikkel 4: Endring av EMK artikkel 25 Justissekretariat og juridiske utredere

Artikkelen blir artikkel 24 og får ny tittel: Justissekretariat og rapportører. Endringen består i å etablere en ny type medarbeidere i justissekretariatet; rapportører. Rapportørene skal bistå dommere under saksforberedelsen når disse treffer avgjørelser alene, se omtalen av protokollens artikkel 7 nedenfor.

Referansen til juridiske utredere, en type medarbeidere som aldri er blitt tilsatt, tas ut av teksten.

Artikkel 5: Endring av EMK artikkel 26 Domstolen i plenum

Artikkel 26 blir artikkel 25. Domstolen i plenum får kompetanse til å anmode Ministerkomiteen om at antall dommere i kamrene reduseres.

Artikkel 6: Endring av EMK artikkel 27 Komiteer, kamre og storkammer

Artikkel 27 blir artikkel 26 og får ny overskrift: Enedommere, komiteer, kamre og storkammer.

Det tilføyes at Domstolen kan settes med én dommer. En dommer kan ikke treffe avgjørelser alene i saker mot den staten dommeren er valgt for.

Ministerkomiteen gis kompetanse til, etter begjæring av Domstolen i plenum, å beslutte at antall dommere i kamrene skal reduseres fra syv til fem for en bestemt periode. Formålet er å øke Domstolens effektivitet.

Der den sittende dommeren er inhabil eller av andre grunner ikke kan ta del i en sak, er ordningen i dag at staten velger en ad hoc-dommer i den sittende dommerens sted. Parlamentarikerforsamlingen har pekt på det uheldige i at statene gis anledning til å velge ad hoc-dommere etter å ha blitt kjent med saken, samt at Parlamentarikerforsamlingen ikke har noen rolle i den forbindelse. For å avhjelpe den første innvendingen, fastsettes det i protokollen at ad hoc-dommere skal velges av Domstolens president fra en liste statene har levert på forhånd. For å unngå unødig tidsspille, er det imidlertid ikke lagt opp til at Parlamentarikerforsamlingen skal spille noen rolle i den forbindelse.

Artikkel 7: EMK ny artikkel 27 Enedommerens kompetanse

I dag kan komiteer på tre dommere avvise en sak dersom det kan skje uten nærmere undersøkelser og avgjørelsen er enstemmig. Det foreslås at en slik avgjørelse skal kunne treffes av én dommer.

Artikkel 8: EMK ny artikkel 28 Komiteers kompetanse

Komiteer består av tre dommere, i motsetning til kamre på syv. Komiteene kan i dag ikke avsi dom, men kan avvise saker der dette kan gjøres uten nærmere undersøkelser. I protokollen fastsettes det at komiteenes kompetanse skal utvides slik at de med enstemmighet kan avsi dom i saker som ikke reiser nye spørsmål under konvensjonen. Dette gjelder klager der Domstolen allerede har etablert en fast rettspraksis. Dommeren fra den innklagede staten skal normalt ikke sitte i komiteen, men kan ta et av de andre medlemmenes plass hvis komiteen ber om det. Dette antas særlig å være aktuelt hvis staten anfører at en sak ikke bør behandles av komiteen, men av et kammer. Det bemerkes at komiteens dom etter ordlyden i konvensjonen er endelig, idet adgangen til å bringe saken inn for Storkammeret, jf. artikkel 43, gjelder dommer avsagt av kamre.

Artikkel 9: Endring av EMK artikkel 29 Avgjørelser av kamre om hvorvidt saker kan prøves og om realitetsspørsmålene i sakene

For å effektivisere saksbehandlingen fastsettes det at kamrene som hovedregel skal avgjøre samtidig om vilkårene for å prøve saken er oppfylt og realiteten i saken. Dette er en kodifisering av en praksis som allerede er etablert. Når det gjelder statsklager, skal hovedregelen likevel være at det først skal tas en separat avgjørelse om hvorvidt vilkårene for prøvelse er oppfylt.

Artikkel 10: Endring av EMK artikkel 31 Storkammerets fullmakter

Her tilføyes at Storkammeret skal behandle spørsmål det blir forelagt av Ministerkomiteen i henhold til EMK artikkel 46 nr. 4, dvs. spørsmålet om en part har unnlatt å rette seg etter en endelig dom.

Artikkel 11: Endring av EMK artikkel 32 Domstolens jurisdiksjon

Her tilføyes at Domstolens jurisdiksjon også omfatter saker som blir henvist til den under artikkel 46.

Artikkel 12: Endring av EMK artikkel 35 Saker som kan prøves

Det innføres adgang for Domstolen til å avvise en sak dersom klageren ikke har lidd ulempe av betydning («significant disadvantage» eller «préjudice important»), med mindre hensynet til menneskerettighetene likevel krever at saken behandles. Det er en forutsetning for avvisning at saken har vært behørig behandlet av en nasjonal domstol. Det er fastsatt en egen overgangsordning for bestemmelsen, se protokollen artikkel 20. nr. 2.

Artikkel 13: Endring av EMK artikkel 36 Tredjepersoners adgang til å opptre i saken

Europarådets kommissær for menneskerettigheter gis rett til å intervenere i alle saker for kamre og storkammeret. Begrunnelsen er at kommissæren kan ha interesse av å peke på strukturelle problemstillinger eller allmenne hensyn.

Artikkel 14: Endring av EMK artikkel 38 Behandling av saken og forliksforhandlinger

Artikkelen får ny tittel: Behandling av saken. Bestemmelsen oppstiller en plikt for medlemsstatene til å bistå Domstolen i undersøkelse av en sak på ethvert stadium. Dette gjelder i motsetning til dagens ordning, hvor plikten først inntrer etter at det er besluttet at saken kan prøves. Endringen må ses i sammenheng med protokollens artikkel 9, som bestemmer at spørsmålet om saken kan prøves og sakens realitet som hovedregel skal vurderes under ett. Punktet om forliksforhandlinger flyttes til artikkel 39.

Artikkel 15: Endring av EMK artikkel 39 Forliksinngåelse

Domstolen skal på ethvert trinn i saken stå til rådighet for partene med sikte på å oppnå et forlik. Dette gjelder i motsetning til dagens ordning, hvoretter Domstolen bare skal stå til rådighet for partene med sikte på å oppnå forlik etter at det er besluttet at saken kan prøves. Avgjørelse om å heve saken som forlikt skal sendes Ministerkomiteen. Sistnevnte skal overvåke at statene oppfyller sine forpliktelser i henhold til forliket.

Artikkel 16: Endring av EMK artikkel 46 Dommers bindende kraft og deres iverksettelse

Dersom Ministerkomiteens skulle få problemer med å føre tilsyn med gjennomføringen av en dom pga. tolkningsuenighet, kan komiteen be Domstolen om en tolkningsuttalelse. Forutsetningen er at to tredjedeler av medlemmene i Ministerkomiteen slutter seg til.

Dersom Ministerkomiteen mener at en stat nekter å oppfylle en dom, kan komiteen med to tredjedels flertall be Domstolen om å ta stilling til om staten har krenket sin plikt etter artikkel 46 nr. 1 til å oppfylle dommen. Spørsmålet skal behandles av Storkammeret, jfr. protokollens artikkel 10.

Artikkel 17: Endring av EMK artikkel 59 Undertegning og ratifikasjon

Det tas inn i konvensjonsteksten at EU kan tiltre konvensjonen. Eventuell tiltredelse vil også kreve andre endringer i konvensjonen.

Artikkel 18: Undertegning og ratifikasjon

Dette er en ordinær sluttbestemmelse om undertegning og ratifikasjon.

Artikkel 19: Ikrafttredelse

Protokollen trer i kraft den første dagen i måneden etter at det er gått tre måneder fra alle konvensjonsstatene har ratifisert protokollen.

Artikkel 20: Anvendelse på innkomne klager

Når protokollen trer i kraft, skal dens bestemmelser straks få anvendelse på alle klager som er kommet inn til Domstolen. Det er imidlertid gjort unntak for det nye avvisningskriteriet, jf. protokollen artikkel 12, som ikke kan tas i bruk i saker som Domstolen har erklært kan prøves. Det nye avvisningskriteriet skal i de første to årene etter ikrafttredelsen bare kunne tas i bruk av kamre og Storkammeret, ikke av komiteer og enedommere.

Artikkel 21: Overgangsordninger for dommere

I forbindelse med overgangen fra seks til ni års embetsperioder for dommerne, er det fastsatt at dommerne som allerede er valgt, skal få forlenget sine embetsperioder med ulik varighet. De som er i sin første embetsperiode når protokollen trer i kraft, skal få forlenget perioden slik at de til sammen sitter i ni år. De øvrige skal få forlenget sin embetsperiode med to år. Formålet med overgangsregelen er å sikre kontinuitet ved Domstolen.

Artikkel 22: Status for undertegning og ratifikasjon

Europarådets generalsekretær skal orientere statene om andre staters undertegning, ratifikasjon m.v.