3 Avvikling av Newtel AB

3.1 Bakgrunn

Med utgangspunkt i sammenslutningsavtalen av 30. mars 1999 hadde partene opprettet et nytt felleseid svensk selskap, Newtel AB. Selskapet var tiltenkt rollen som eierselskap for det nye samarbeidet. Newtel AB ble opprinnelig stiftet med en aksjekapital på SEK 100.000 fordelt på 100 aksjer à SEK 1000 som i samsvar med sammenslutningsavtalen var fordelt slik at den svenske staten eide 60 aksjer og den norske staten eide 40 aksjer. I samsvar med sammenslutningsavtalen ble det på ekstraordinær generalforsamling i Newtel AB 18. oktober 1999 vedtatt å overføre de to statenes aksjer i Telenor AS og Telia AB til Newtel AB med grunnlag i en kapitalforhøyelse i selskapet på SEK 30 milliarder. Som vederlag skulle den svenske staten motta 18 millioner aksjer i selskapet og den norske staten skulle motta 12 millioner aksjer.

Melding om kapitalforhøyelsen ble gitt av Newtel AB til Patent- og registreringsverket (PRV) 29. oktober 1999, men var ikke registrert da bruddet inntrådte 16. desember 1999. Registreringsmeldingen ble tilbakekalt 20. januar 2000. Patent- og registreringsverket besluttet som en følge av dette ikke å ta registreringsmeldingen opp til behandling med den konsekvens at kapitalforhøyelsen etter svensk aksjerett ble å anse som ugyldig. Samtlige aksjer i Telenor AS og Telia AB er 20. mars 2000 i samsvar med dette tilbakeført til henholdsvis den norske og den svenske staten. De to statene er strøket som eiere av 30 millioner nye aksjer i Newtels aksjebok.

3.2 Avviklingsmåten

Avviklingen av Newtel AB etter Stortingets godkjenning er regulert i avviklingsavtalen pkt. 2. Partene har funnet det hensiktsmessig å la Telenor AS og Telia AB forestå den tekniske avviklingen av Newtel AB. Som et ledd i dette vil den norske staten overføre samtlige av sine 40 aksjer i Newtel AB til Telenor AS samtidig som den svenske staten overfører samtlige av sine 60 aksjer i Newtel AB til Telia AB. Avtalene om overdragelse av aksjene er vedlagt avviklingsavtalen som bilag 1 a) og bilag 2 a). I etterkant av overføringen av aksjene til Telenor AS og Telia AB skal de to selskapene i henhold til avtale dem i mellom snarest mulig oppløse Newtel AB. Overføringen av aksjene skjer til aksjenes pålydende verdi, dvs. for den norske statens vedkommende 40.000 SEK. Newtel AB har hatt utlegg på til sammen omlag SEK 24 millioner i anledning sammenslåingsarbeidet. Dette er utgifter som skal tilordnes Telenor AS og Telia AB og som Newtel AB i samsvar med dette har fakturert disse selskapene for.

3.3 Skatterettslige spørsmål

Tilbakeføringen av aksjene i Telenor AS og Telia AB har reist skatterettslige spørsmål som har måttet avklares før partene kunne komme fram til en avviklingsavtale. Dersom det hadde blitt lagt til grunn at Newtel AB, i tidsrommet mellom aksjeinnskuddet 18. oktober 1999 og tidspunktet for tilbakeføringen av Telenor-aksjene til den norske staten, var eier av aksjene i skatterettslig forstand, ville en eventuell verdistigning på aksjene pr. tilbakeføringstidspunktet kunne ha representert en verdioverføring fra Newtel AB til staten. En slik verdioverføring ville etter svensk skatterett kunne være å anse som et skattepliktig uttak fra Newtel AB til fordel for den norske stat, som ville ha utløst skatteplikt for Newtel AB av en inntekt lik verdistigningen. Videre ville tilbakeføringen av Telenor-aksjene til den norske stat, forutsatt at aksjene hadde steget i verdi, kunne bli å anse som en utbytteutdeling fra Newtel til staten som aksjonær i selskapet. En slik utbytteutdeling ville kunne medføre skatteplikt på den norske stats hånd i henhold til den svenske lov om kupongskatt (kildeskatt på aksjeutbytte).

Begge disse skatterettslige problemstillinger har vært behandlet i drøftingene mellom Samferdselsdepartementet og det svenske Næringsdepartementet og med deres respektive rådgivere, med sikte på å avklare eventuelle skattekonsekvenser av avviklingen. Dette førte til at en konkluderte med at grunnlaget for uttaksbeskatning ikke er tilstede idet apportemisjonen i Newtel aldri er blitt registrert av det svenske PRV, noe som igjen fører til at vedtaket om aksjekapitalforhøyelse er å anse som ugyldig. Etter anmodning fra Newtel basert på vurderinger av de svenske skatterådgiverene har den svenske Skatterettsnemnden ved beslutning av 18. februar 2000 meddelt at verken tilbakeføringstransaksjonen eller plikten til å tilbakeføre aksjene medfører noen inntektsskattekonsekvens for Newtel. Spørsmålet er bindende avgjort idet det svenske Riksskatteverket som formell motpart i saken sluttet seg til konklusjonen.

Forhåndsbeskjeden fra Skatterettsnemnden innebærer ingen formelt bindende avgjørelse av spørsmålet om kupongskatt. De svenske skatterettslige rådgivere har imidlertid klart konkludert med at den samme underliggende skatterettslige begrunnelse som ligger til grunn for konklusjonen om inntektsskatt for Newtel utvilsomt også tilsier at tilbakeføringen av aksjene i Telenor ikke kan anses som en hendelse som utløser utbyttebeskatning.

Videre har såvel de norske som de svenske skatterettslige rådgivere konkludert med at den norske stat vil være fritatt for svensk kildebeskatning av slikt utbytte i medhold av den nordiske skatteavtalen selv om en slik transaksjon likevel skulle være å anse som en utbytteutdeling. Begrunnelsen er at staten som juridisk person må anses for å være et selskap etter skatteavtalens legaldefinisjon av dette begrepet. Det er også uttrykkelig fastsatt at staten som skattesubjekt er omfattet av skatteavtalen. Etter skatteavtalen er et selskap som eier minst 10 pst. av kapitalen i et selskap i et annet nordisk land, fritatt for kildeskatt på utbytte (dividende) som mottas fra et slikt selskap.

Ut fra dette legger Samferdselsdepartementet til grunn at tilbakeføringen av aksjene i Telenor AS til den norske stat ikke vil medføre skatterettslige konsekvenser verken for Newtel AB eller for den norske stat.