St.prp. nr. 71 (2008-2009)

Om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport

Til innholdsfortegnelse

4 Utkast til beslutning i EØS-komiteen

I henhold til utkast til EØS-komitébeslutning skal protokoll 10 endres ved skriftlig prosedyre i løpet av juni 2009.

Utkast til EØS-komitébeslutning består av en fortale og fire artikler. Endringene i protokoll 10 er inntatt i et vedlegg til beslutningen. Vedlegget til EØS-komitébeslutningen består i første rekke av et nytt kapittel IIa til protokoll 10, kalt «Tollsikkerhetstiltak», samt to nye vedlegg til protokoll 10. Disse vil i det følgende bli referert til som henholdsvis kapittel IIa, vedlegg I og vedlegg II.

Fortalen til EØS-komitébeslutningen redegjør for bakgrunnen for, og partenes intensjoner med, endringene i protokoll 10. Fortalens punkt 1 presiserer at protokoll 10 til EØS-avtalen ikke har vært endret tidligere, mens punkt 2 refererer til at protokoll 37 til EØS-avtalen sist ble endret ved EØS-komiteens beslutning nr. 81/2008 av 4. juli 2008. Fortalens punkt 3 presiserer at det er i partenes felles interesse å endre protokoll 10 for å unngå unødvendige begrensninger i samhandelen mellom Norge og Det europeiske fellesskap, og for å etablere et regelverk med gjensidige tollsikkerhetstiltak for transport av varer til og fra tredjeland. Punkt 4 presiserer at beslutningen ikke skal omfatte Island og Liechtenstein. Island har av geografiske og handelsmessige årsaker foreløpig ikke sett noe behov for å etablere en felles ordning med Fellesskapet på dette området, mens Liechtenstein, som er i tollunion med Sveits, vil omfattes av den tilsvarende ordningen mellom Sveits og Fellesskapet. Det åpnes likefullt for at ordningen skal være åpen for alle EFTA-statene, men at deltakelse i ordningen forutsetter beslutning om dette i EØS-komiteen.

Punkt 5 til fortalen understreker at Fellesskapet og Norge er fast bestemte på å styrke sikkerheten i forbindelse med handelen med varer som kommer inn på eller forlater deres territorier, men uten at dette skal gå på bekostning av det frie varebyttet. Punkt 6 fastslår at det er i partenes felles interesse å etablere regler om gjensidige tollsikkerhetstiltak for transport av varer til og fra tredjeland, og at disse bør tre i kraft samtidig som de tilsvarende reglene trer i kraft for Fellesskapets medlemsstater.

Punkt 7 til fortalen beskriver partenes felles intensjoner med det nye kapittelet i protokoll 10. Bestemmelsen presiserer at Fellesskapet og Norge er fast bestemte på å tilstrebe å sikre et tilsvarende beskyttelsesnivå på partenes respektive territorier for transport av varer til og fra tredjeland. Bestemmelsen gir et klart uttrykk for at partene har behov for et felles rettslig grunnlag for å sikre et tilsvarende beskyttelsesnivå i Norge og Fellesskapet. Uten et rettslig fundament for å sikre gjensidighet i partenes tollbeskyttelsestiltak, ville ikke den grunnleggende forutsetningen for å unnlate forhåndsvarsling være til stede. Bestemmelsen gir videre uttrykk for partenes felles intensjon om at det gjensidige beskyttelsesnivået skal sikres gjennom tollsikkerhetstiltak basert på den lovgivningen som er i kraft i Fellesskapet på dette området. Dette innebærer blant annet at relevante fremtidige endringer i fellesskapsretten vil måtte innarbeides i protokoll 10 ved beslutning av EØS-komiteen. Kapittel IIa gir regler for hvilke prosedyrer som i tilfelle må følges, herunder regler som sikrer norske eksperter rett til deltakelse i prosessen med utforming av nytt fellesskapsregelverk relevant for kapittel IIa.

Fortalens punkt 8 angir hvilke tollsikkerhetstiltak som er relevante. Dette omfatter innføring av krav om forhåndsvarsel av sikkerhetsdata i forbindelse med transport av varer til og fra andre land (enn EU-land), gjensidige kriterier for vurdering av risiko og tollkontroller relatert til dette, samt en ordning med utpekelse og gjensidig anerkjennelse av autoriserte økonomiske operatører.

Fortalens punkt 9 reflekterer at Norge har behov for å konsulteres i forbindelse med en senere utvikling i Fellesskapets regelverk relatert til tollsikkerhetstiltak. Derfor endres EØS-avtalen protokoll 37, som opplister hvilke komiteer sakkyndige fra EØS/EFTA-landene knyttes til når dette er nødvendig for at EØS-avtalen skal virke tilfredsstillende jf. EØS-avtalen artikkel 101, slik at den skal omfatte også Fellesskapets Tollovkomité.

Fortalens punkt 10 minner om at Norge, ved gjennomføringen av direktiv 95/46/EF i nasjonal rett, allerede har et regelverk som tilfredsstiller Fellesskapets krav til beskyttelse av personopplysninger.

Artikkel 1 til EØS-komitébeslutningen slår fast at protokoll 10 skal endres slik som spesifisert i vedlegget til EØS-komiteens beslutning.

Artikkel 2 bestemmer at Tollovkomiteen (jf. rådsforordning (EF) nr. 2913/92) skal tilføyes listen i protokoll 37 til EØS-avtalen over hvilke komiteer sakkyndige fra EFTA-statene skal knyttes til når dette er nødvendig for at EØS-avtalen skal virke tilfredsstillende, jf. EØS-avtalen artikkel 101.

Artikkel 3 angir tidspunktet for beslutningens ikrafttredelse.

Artikkel 3 nr. 1 fastsetter at beslutningen trer i kraft 1. juli 2009, eller eventuelt på det tidspunktet EØS-komiteen har mottatt meddelelse om at de nødvendige forfatningsrettslige krav er oppfylt, jf EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1, dersom dette tidspunktet er senere.

Artikkel 3 nr. 2 fastsetter at Fellesskapet og Norge, dersom meddelelsen som nevnt i artikkel 3 nr. 1 ikke er mottatt av EØS-komiteen innen 1. juli 2009, skal gi den foreliggende beslutningen midlertidig anvendelse fra og med samme dato, eller eventuelt fra en senere dato avtalt mellom Fellesskapet og Norge og meddelt til de øvrige EØS/EFTA-statene og EFTAs Overvåkningsorgan. Dersom Stortingets samtykke ikke kan innhentes innen 1. juli 2009, kan en beslutning om midlertidig anvendelse treffes ved kongelig resolusjon innen den dato. En midlertidig anvendelse etter 1. juli og frem til Stortingets beslutning, vil være i samsvar med allerede vedtatt lovgivning og vil kun gjelde frem til Stortinget har tatt stilling til saken. Grunnloven § 26 annet ledd anses ikke for å være til hinder for en slik mulig midlertidig anvendelse.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen i EØS-komiteen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Til forsiden