1 Høring av konsekvensutredningen
Programmet for konsekvensutredning for Valhall videreutvikling ble sendt på høring 24. juni 2002. Programmet ble fastsatt av departementet 21. februar 2003. På grunn av endret fremdriftsplan for prosjektet ble det besluttet å utsette gjennomføringen av konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen ble sendt på høring 27. februar 2006, med frist 10. mai 2006.
Forurensnings-, petroleums- og fiskerimyndighetene er generelt positive til de miljøløsninger som er valgt for Valhall, og vurderer det faglige innholdet i utredningen som tilfredsstillende. Fra naturvernmyndighetene er det imidlertid stilt spørsmål til om den regionale konsekvensutredningen (RKU) fra 1999 utgjør et tilstrekkelig grunnlag til å oppfylle utredningskravet. RKU fra 1999 ligger til grunn som referansegrunnlag i utredningsprogrammet. Det er i tillegg til dette også lagt til grunn oppdaterte data hvor dette har vært tilgjengelig, samt at oppdatert kunnskap per 2005 generelt er benyttet i vurderingene. En oppdatering av RKU har foregått i perioden 2005-2006 og forventes ferdigstilt i løpet av første halvår 2007. Tidsmessig har det derfor ikke vært mulig for BP Norge å legge til grunn det oppdaterte RKU referansegrunnlaget for Valhall KU, som ble ferdigstilt februar 2006. BP Norge har forholdt seg til det fastsatte utredningsprogrammet og i tillegg anvendt oppdaterte data og kunnskap. Operatøren mener derfor at referansegrunnlaget for Valhall KU er godt og at utredningsplikten er oppfylt.
Nedenfor følger et sammendrag av uttalelsene som er mottatt samt BP Norge sin vurdering av hvordan disse er ivaretatt i KU, eventuelt vil ivaretas i den videre planlegging/gjennomføring av prosjektet.
Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet presiserer viktigheten av å kunngjøre tidspunkt og omfang av arbeid på feltet til fiskerne.
BP: Marine operasjoner vil inkludere tauing av innretningen til feltet, samt installeringsaktiviteter på feltet. Før oppstart av disse aktivitetene vil dette bli kunngjort i «Etterretninger for sjøfarende» og i fiskeripressen.
Miljøverndepartementet
Miljøverndepartementet er positive til de reduksjoner i utslipp til sjø som er foreslått, samt løsningen med kraft fra land og tilhørende reduksjoner i utslipp til luft, og henviser for øvrig til uttalelser gitt av SFT og DN.
Oljedirektoratet
Oljedirektoratet vurderer injeksjon av produsert vann og kraft fra land som gode miljøløsninger for feltet, og har ellers ingen merknader til utredningen.
Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet finner det faglige innholdet i utredningen tilfredsstillende, og forventer at utbygger og SFT vurderer behovet for miljøovervåking.
BP: Siden feltet er en videreføring av det eksisterende Valhall-feltet, vil miljøovervåkingen generelt følge det eksisterende programmet for feltet (jfr. aktivitetsforskriftens § 52). Eventuelle endringer i miljøovervåkingen vil kun gjøres i forståelse med SFT.
Statens forurensningstilsyn (SFT)
SFT mener at utredningen dekker de viktigste elementene når det gjelder ytre miljø, men stiller noen spørsmål:
SFT: Det er uklart om danske og britiske myndigheter er informert om de planlagte endringene, jfr. mulige grenseoverskridende utslipp.
BP: Informering av andre land om eventuell fare for akutt forurensning håndteres normalt av norske myndigheter (jfr. Bonn-avtalen (1983) om oljeutslipp og Espoo-avtalen (1991) om konsekvensutredning av tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger). Dette vurderes imidlertid som mindre relevant her da risiko for akutt utslipp ikke vil endres vesentlig som følge av ombygging av feltet.
SFT: Det savnes en beskrivelse av mulige miljøeffekter ved eventuell forstyrrelse av kakshauger og sedimenter rundt installasjonene ved installasjon og fjerning av innretningene.
BP: Installering av ny plattform på Valhall vil ikke direkte berøre eksisterende kakshaug. Fjerning av eldre innretninger, inkludert disponering av kakshaug, vil senere vurderes i en egen planprosess (Avslutningsplan) inkludert konsekvensutredning.
SFT: SFT er positiv til løsningen med kraft fra land og legger til grunn at selskapet benytter beste tilgjengelige metode (BAT) mht faklingssystemer og nødstrømsgeneratorer. Vurderinger knyttet til BAT skal presenteres til SFT på et tidlig tidspunkt i planprosessen og før løsning besluttes.
BP: BP Norge vil kontakte SFT for et møte omkring BAT for de relevante systemer.
SFT: SFT ser positivt på at BP vil tilstrebe bedre rensing av produsert vann enn myndighetenes krav tilsier.
Direktoratet for naturforvaltning (DN)
DN: Det poengteres at KU for Valhall delvis baseres på referansemateriale fra RKU Nordsjøen (1999) samtidig som ny RKU Nordsjøen er under utarbeidelse (2005-2007). Viktige endringer har skjedd med miljøtilstanden siden forrige RKU, herunder bla. for sjøfugl på Vestlandet og økt internasjonal fokus på sårbare bunnfauna/habitater. DN ønsker derfor en vurdering om hvorvidt RKU 1999 er tilstrekkelig for å oppfylle utredningskravet.
BP: RKU Nordsjøen ble lagt ut for høring i desember 2006 og forventes ferdigstilt i løpet av første halvår 2007. KU for Valhall ble sendt på høring i februar 2006. Med så stor forskjell i tidsplanene har det ikke vært hensiktsmessig for BP Norge å samordne Valhall KU med RKU-prosessen tidsmessig. De data som er benyttet i KU for Valhall vurderes likevel som representative uavhengig av status på RKU. RKU (1999) utgjør et referansegrunnlag, men oppdaterte data og kunnskap er lagt til grunn i KU for Valhall hvor dette har vært tilgjengelig. Bruk av RKU (1999) er også i henhold til det fastsatte utredningsprogrammet.
DN: Operatører/lisenshavere i Valhall må bidra til å oppdatere datagrunnlaget for sårbare bunnhabitater og sjøfugl innen influensområdet.
BP: De tiltakene som omfattes av KU for Valhall-redevelopment foregår generelt innen feltets 500m sone. Havbunnen i dette området må anses som påvirket allerede, og her vil ikke finnes spesielt sårbar bunnfauna/habitat. Slik kartlegging vurderes derfor ikke som nødvendig her, men vil vurderes i fremtiden dersom feltet utvides ytterligere geografisk. For sjøfugl henvises til SEAPOP (jfr. RKU Nordsjøen (2006) s. 246-247).
DN: Det ønskes presentert hvordan miljøvirkninger fra Valhall blir vurdert i forhold til andre lisenser og økosystembasert forvaltning.
BP: De løsninger som er valgt for Valhall vurderes som meget gode miljøløsninger. Det er generelt kun helt marginale utslipp til sjø og begrensede utslipp til luft. Dette er også store reduksjoner i forhold til dagens situasjon. Det er derfor ikke vurdert som relevant å gjøre nærmere betraktninger av miljøvirkninger i forhold til andre felt/lisenser. Forholdet til økosystembasert forvaltning er ikke vurdert da slike forvaltningsplaner pt. ikke finnes for Nordsjøen, og da dette heller ikke var fokusert i utredningsprogrammet.
DN: Utredningen gir ikke helt klart inntrykk av hvilke mengder utslipp som kan forventes i løpet av perioden til 2049.
BP: De presenterte prognoser går til 2028. Et 20-års perspektiv er normalt det petroleumsmyndighetene selv opererer med innen prognosene (for eksempel til RNB). Spesielt mot slutten av denne perioden vil det uansett være usikkerhet knyttet til prognosene. Fokus i utredningen er på de årlige utslippene og år med antatt høyeste utslipp er lagt til grunn i vurderingene. Produksjonsprofilene viser for øvrig en jevnt avtagende produksjon av olje og gass i perioden 2028 – 2049. For perioden utover 2028 forventes et gradvist avtagende energiforbruk i samsvar med produksjonsutviklingen. Produsert vann skal re-injiseres for hele perdioden fram til 2049 og det forventes ingen endring i re-injeksjonsgrad som i KU er oppgitt til 93 pst. Utslipp til sjø vil således reduseres i samsvar med produksjonsutviklingen for produsert vann.
DN: Det savnes tydeligere kobling mellom påvirkning og hvilke miljøvirkninger dette spesifikt medfører. Konsekvensene er omtalt som lokale og tidsbegrensede. Dette bør konkretiseres.
BP: I utredningen er det presentert kunnskap om mulig påvirkning basert på forskning og studier. Produsert vann fra Valhall vil generelt re-injiseres, og utslippene vil være begrensede. Vann som slippes ut vil være renset. Det forventes således ingen negative miljøkonsekvenser av dette. Andre typer utslipp, for eksempel kjølevann, vil ha små «lokale og tidsbegrensede» konsekvenser uten at disse er tallfestet. Påvirket område vil være meget begrenset og eventuelle konsekvenser vil berøre for eksempel plankton på individnivå. Ytterligere kvantifisering av dette er ikke funnet hensiktsmessig.
DN: Vurderinger av miljørisiko bør bygge på oppdaterte data for å gi mest mulig treffsikre analyser. Tidspunkt på året og bestandens utviklingstrend er av stor betydning. Aktuelle konsekvenser bør presiseres bedre, og konklusjonen om lave konsekvenser for sjøfugl bør underbygges bedre. Det ønskes også en vurdering av miljøvirkninger i forhold til britiske og danske hekkebestander av sjøfugl. En risikovurdering basert på oppdaterte data forutsettes presentert ifm. PUD.
BP: Tiltakene medfører en oppgradering og ombygging av feltet. Sannsynligheten for eventuelle oljeutslipp vil ikke øke, mest sannsynlig vil den reduseres. Risikoanalysene for feltet oppdateres i forhold til regelverket (jfr. Styringsforskriften § 13), dvs. ift. de endringer som gjøres vedrørende feltets aktivitetsnivå, betingelser og tilstand, samt ved eventuelle vesentlige endringer på miljøindikatorene eller kunnskapen om dem. Vurderingen av risiko ift. sjøfugl på åpent hav, er utført for de siste tilgjengelige data, og omfatter alle sesonger. De dataene som ligger til grunn er basert på tellinger offshore, og store deler av disse fuglene (flere arter) antas å hekke i Storbritannia. Kart og vurderinger i KU omfatter sjøfugl i hele Nordsjøen. Inntil nye data er tilgjengelige vurderes en ny analyse av risiko på dette grunnlag ikke som relevant.
DN: Uhellshendelser i forbindelse med gass er ikke vurdert.
BP: Dette er i hovedsak et sikkerhetsmessig aspekt, og er generelt akseptert å representere svært lav miljørisiko. Se for eksempel RKU Nordsjøen (2006) side 145.
DN: Bruk av elkraft fra nettet vil ikke nødvendigvis være miljøvennlig. Dette forutsetter bruk av vannkraft eller vindkraft, noe som enten medfører økt arealpåvirkning eller klimautslipp fra andre land. Det foreslås å vurdere alternativet med installering av nye effektive gassturbiner og rensing.
BP: Valhall re-development, med strøm fra land, vurderes av BP som et meget godt miljøprosjekt, hvor utslipp til luft reduseres betydelig. Data for denne og alternative løsninger med energieffektive offshore gassturbiner er presentert i konsekvensutredningen, og underbygger denne konklusjonen. Dette er også bekreftet av forurensnings- og petroleumsmyndighetene i deres uttalelser. Teknologi for rensing av CO2 fra offshore energianlegg er ikke kommersielt tilgjengelig innen de tidsrammer som gjelder for dette prosjektet. En eventuell rensing av CO2 ville også krevd en CO2 infrastruktur i området, hvilket det ikke foreligger konkrete planer for.
Operatørens vurdering av høringsuttalelsene og forslag til tiltak
På bakgrunn av de mottatte uttalelser vil det ikke være rimelig med faglige tilleggsutredninger for å innfri utredningsplikten. De forhold som er kommentert er generelt enten ivaretatt i KU, ikke funnet hensiktsmessig å imøtekomme, eller de vil følges opp i det videre prosjektarbeidet.
I den videre planprosessen med prosjektet vil operatøren iverksette følgende tiltak:
Uttauing av ny plattform samt installeringsarbeider på Valhall vil bli kunngjort i «Etterretninger for sjøfarende» og i fiskeripressen i god tid før aktiviteten igangsettes.
Prosjektets vurderinger i forhold til BAT presenteres for Statens forurensningstilsyn i nærmeste fremtid.