Satsing på barn og ungdom 2015.

Til innholdsfortegnelse

1 Kunnskap, rettigheter og innflytelse

Liten jente som blåser såpebobler

En god barne- og ungdomspolitikk er basert på kunnskap om barn og unges utvikling, behov og interesser. Gjennom forskning frambringes kunnskap om hvordan samfunnsendringer påvirker barn og unges oppvekst- og levekår. Gjennom FNs konvensjon om barnets rettigheter har alle barn rett til liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse, og omsorg og beskyttelse. Regjeringen jobber aktivt med å sikre og styrke barns rettigheter gjennom overvåking av barnekonvensjonen.

Barn og ungdom er selvstendige individer som skal behandles med respekt. Rettigheter gitt i FNs barne-konvensjon understreker deres rolle som medborgere i samfunnet, og at deres erfaringer og synspunkter må lyttes til. De skal få si sin mening og bli hørt. Barn og ungdom skal sikres innflytelse i saker som påvirker deres liv. Det må jobbes videre for å sikre alle unge muligheten til å delta i politikk og samfunnsliv.

1.1 Forskning og kunnskapsutvikling

Å bruke kunnskap fra forskning om barn og unge er en forutsetning for å sikre gode oppvekst- og levekår. Forskning skal framskaffe kunnskap om hvordan samfunnsendringer påvirker barn og ungdoms oppvekst- og levekår, og gi et godt grunnlag for politiske og faglige beslutninger. Forskning er viktig for alt barne- og ungdomsarbeid – både offentlig og frivillig engasjement. Innsatsen må favne grunnforskning, oppdragsforskning og utviklingsarbeid for å ivareta behovene.

Det er avgjørende at alle som har ansvar for barn og ungdoms oppvekstmiljø, enten det er på statlig, regionalt eller kommunalt nivå, får anledning til å nyttiggjøre seg forskningskunnskap i sitt arbeid. En forutsetning for at forskningen skal ha samfunnsmessig betydning, er at resultatene fra forskningen når bredt ut.

Regjeringen ser det som viktig å ivareta og utvikle et langsiktig perspektiv på forskning om barn og ungdom. En rekke departement og direktorat gir støtte til barne- og ungdomsforskning. Det gis støtte til programvirksomheten innenfor Norges forskningsråd, og direkte støtte til enkeltprosjekt, evalueringer og utviklingsarbeid. Videre gis det støtte til utvikling av statistikk om barn og ungdom, som er nyttig for arbeidet i kommuner, fylker og andre.

Regjeringen vil også i 2015 stimulere til en bred barne- og ungdomsforskning gjennom forskningsbevilgninger og gjennom kontakt og dialog med forskningsmiljøene. Regjeringen har utarbeidet en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2015-2024. Her omtales bl.a. hvordan forskningsbasert kunnskap kan gjøre de offentlige velferds-, helse- og omsorgstjenester bedre og mer effektive.

Mer informasjon

1.2 Barn og unges rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter ble inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven i 2003. Konvensjonen gjelder som norsk lov og skal ha forrang dersom det oppstår motstrid med annen norsk lovgivning. Regjeringen jobber aktivt med å sikre og styrke barns rettigheter.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har et overvåkings- og pådriveransvar når det gjelder implementering av barnekonvensjonen. Regjeringen sikrer også barns rettigheter gjennom barneombudsordningen og opplæring om menneskerettigheter i skolen.

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Konvensjonen inneholder følgende hovedprinsipper:

  • hensynet til barnets beste
  • barnets rett til medbestemmelse
  • barnets rett til ikke-diskriminering
  • barnets rett til liv, overlevelse og optimal utvikling

Dette innebærer:

  • rett til helsetilbud
  • rett til omsorg og beskyttelse
  • rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard
  • rett til utdanning
  • rett til hvile og fritid

Barnets menneskerettigheter, slik de er uttrykt i barnekonvensjonen, skal prege og gjennomsyre alle beslutninger og all offentlig virksomhet.

Barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, og har dermed en folkerettslig forpliktelse til å oppfylle alle bestemmelsene i konvensjonen. Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk rett i 2003, og har forrang dersom det oppstår motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Gjennom inkorporeringen har konvensjonen fått en sterk stilling i norsk rett. Ved å gjøre barnekonvensjonen til en del av den nasjonale retten, har staten også sikret at alle myndigheter, enkeltpersoner og organisasjoner er direkte forpliktet av konvensjonens bestemmelser.

Som følge av ratifiseringen må Norge rapportere til FN jevnlig om vår oppfølging av konvensjonen. Norges 5. rapport skal sendes til FNs barnekomite i 2016. Arbeidet med utarbeidelse av rapporten vil starte i 2015.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har et overvåkings- og pådriveransvar når det gjelder implementeringen av FNs barnekonvensjon. Det er blant annet etablert et kontaktforum mellom departementene for løpende samarbeid om oppfølging av konvensjonen.

I 2011 ble den tredje tilleggsprotokollen som gjelder en individklageordning for barnekonvensjonen vedtatt ved konsensus i FN.  I juni 2013 forelå en utredning om konsekvenser for Norge ved tilslutning til individklageordningen. Hovedkonklusjonen er at klageordningen ikke vil ha dramatiske konsekvenser, men kan innskrenke myndighetenes handlingsrom noe.

Regjeringen vil blant annet vurdere spørsmålet om ratifikasjon av individklageordningen til barnekonvensjonen sammen med spørsmålet om ratifikasjon av tilleggsprotokollene til FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

For de land som har ratifisert den nye individklageordningen kan barnekomiteen ta stilling til om barnekonvensjonen er brutt i konkrete tilfeller. For Norge kan spørsmål om brudd bli omfattet av komiteens merknader til Norge. Komiteen avgir også generelle merknader (general comments) om utvalgte tema. Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg behandler også i dag enkeltsaker som berører barn i Norge. EMDs avgjørelser er rettslig bindende for Norge.

Mer informasjon

  • FNs barnekonvensjon – fra visjon til kommunal virkelighet, Q–1078 B
  • Plakat med informasjon beregnet på barn og ungdom, Q–1095 B (bokmål), Q–1095 N (nynorsk) og Q–1095 S (samisk)
  • Hefte med selve konvensjonsteksten og tilleggsprotokollene, Q–0648 B (bokmål), Q–0648 N (nynorsk), og Q–0648 S (samisk)
  • Norges første rapport til FN om barnekonvensjonen, Q–0827 B (bokmål), Q–0827 E (engelsk)
  • Norges andre, tredje og fjerde rapport, avsluttende merknader fra FNs komité for barns rettigheter til Norges rapporter og informasjon om FNs Spesialsesjon om barn, www.regjeringen.no/bld www.unicef.no
  • Generelle kommentarer fra FNs barnekomité til konvensjonen om barnets rettigheter (norsk og engelsk versjon), www.regjeringen.no/bld
  • Barn og unge rapporterer til FN om rettighetene sine – vedlegg til Norges fjerde rapport om barnekonvensjonen, av Mona Sandbæk og Jona Hafdis Einarsson – Nova-rapport nr. 2/08
  • Barnets rettigheter på barnets premisser – utfordringer i møtet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett, av Karl Harald Søvig, UiB, Det juridiske fakultets skriftserie nr. 115
  • En kartlegging av opplæringstilbud om barnekonvensjonen i aktuelle utdanninger – av Simon Innvær mfl. HiO-rapport 2009 nr. 20.
  • Oppfølging av avsluttende merknader fra FNs barnekomité av januar 2010. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet juni 2011. www.regjeringen.no/bld

Menneskerettigheter i opplæringen

Kunnskapsdepartementet

Opplæring i menneskerettighetene er forankret i læreplan-verkets generelle del som skisserer den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygningen for grunnskole og videregående opplæring (grunnopplæringen). Menneskerettigheter er også forankret i læreplaner for fag i Kunnskapsløftet. Barnehagen skal i henhold til formålsparagrafen bygge på grunnleggende verdier som blant annet er forankret i menneskerettighetene.

Det Europeiske Wergelandsenteret er et europeisk ressurssenter for opplæring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. Senteret skal blant annet tilby etter- og videreutdanning for lærere og lærerutdannere om interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap for alle landene i Europarådet. Senteret har som målsetning å fungere som en brobygger som kan hjelpe lærere, lærerutdannere og andre aktører å sette politiske målsetninger ut i livet.

Dembra – (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) – er et opplæringstilbud for skoler til støtte i arbeidet mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Målgruppen er skoleledere, lærere og elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, hvor tyngdepunktet ligger på ungdomsskolen. Dembra er utviklet ut fra erkjennelsen av at en demokratisk kultur basert på deltakelse og kritisk tenkning gir den beste forebyggingen av holdninger som truer demokratiet. Tilbudet gir skoler redskaper for forebygging, og det støtter lærere og skoleledere til å sette i gang lokale prosesser som svarer på skolenes behov. Dembra er utviklet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i samarbeid med Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), ved  UiO. Piloten varer ut 2015. Fra 2016 starter en prosess med nasjonal spredning av læringsressursene utviklet i pilotperioden.

Mer informasjon

Rettigheter i arbeidslivet

Arbeids- og sosialdepartementet

Både arbeidsmiljøloven og forskriften om organisering, ledelse og medvirkning har et eget kapittel om arbeid av barn og ungdom. Disse gir regler om vern av unge personer på arbeidsplassen. Hovedregelen er at barnearbeid er forbudt. Under forutsetning av at arbeidet ikke påvirker barnets sikkerhet, helse eller utvikling på en uheldig måte, og ikke går utover skolegang, kan barn som har fylt 13 år likevel utføre lett arbeid. På samme vilkår kan barn som har fylt 14 år være i arbeid som ledd i barnets skolegang/praktiske yrkesorientering. Barn under 15 år, eller som er skolepliktige, kan utføre kulturelt, kunstnerisk, sportslig eller reklamemessig arbeid. Foreldrene må samtykke før skolepliktige barn eller barn under 15 år settes til arbeid.

Økt arbeidsmiljøkunnskap hos unge arbeidstakere

Det er nødvendig at unge arbeidstakere og deres arbeidsgivere har kunnskap om arbeidsmiljøregelverket for å sikre at unge arbeidstakere får en god start på arbeidslivet, for å forebygge og hindre utstøtning, og å etablere en forebyggende kultur som kan bidra til å forbedre arbeidslivsstandarden på sikt. Arbeidstilsynet har samarbeidet med Skatteetaten om undervisningsopplegget «Spleiselaget», som når ut til i overkant av 40 000 skoleelever hvert år med informasjon om viktige rettigheter og plikter i arbeidslivet.

Arbeidstilsynets satsing «ny i arbeidslivet» (2013-2016) rettes blant annet mot unge under opplæring, arbeidstakere som er yngre enn 25 år og deres arbeidsgivere. Mål for satsingen er et unge arbeidstakere skal ha kunnskap om arbeidslivets regler (rettigheter og plikter) og sentrale betingelser for et godt arbeidsmiljø, samt at arbeidsgiver skal ha kunnskap om hva det innebærer å ha ansvar for unge arbeidstakere og følge arbeidsmiljølovens krav.

I 2014 ble det gjennomført 393 tilsyn med virksomheter som har unge arbeidstakere, i disse tilsynene har fokuset vært grunnleggende sentrale organisatoriske arbeidsbetingelser relatert til arbeidstid, arbeidskontrakt og risikovurdering. Informasjon og veiledning har også vært en del av tilsynene. Tema har vært opplæring, medvirkning og risikoforståelse, grunnleggende organisatoriske faktorer, herunder arbeidskontrakter og dets innhold og arbeidstid og pauser.

Arbeidstilsynet erfarer at arbeidsgiverne ofte ikke er kjent med de spesielle bestemmelsene som gjelder for unge i arbeidsmiljøloven kapittel 11 og i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning i kap. 12. Manglende kunnskap om at det skal foretas egen risikovurdering for de under 18 år er gjentagende funn, og at det finnes særlige regler for arbeidstakere under 18 år er et tema som virksomhetene bør settes seg bedre inn i. Arbeidstilsynets satsing har bidratt til en bevisstgjøring av hvilke krav arbeidsgivere som sysselsetter unge arbeidstakere må forholde seg til, og de virksomhetene som har fått pålegg har vist vilje til å gjennomføre disse og dermed er arbeidsmiljøet til unge blitt styrket.

Regjeringen ønsker å fortsette denne satsingen i 2015 og viderefører derfor styrkingen på 12 mill. kroner fra 2014.

Mer informasjon

Barneombudet

Tabell 1.1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 850 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

14 430

13 812

13 607

Barneombudet er et uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytralt organ, opprettet gjennom en egen lov (lov om barneombud av 6. mars 1981 nr. 5). Barneombudets hovedoppgave er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private og å følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår. Barneombudets faglige hovedvekt er i 2014-2015 bruk av tvang og makt mot barn. Barneombudet vil også starte arbeid med å se nærmere på rettigheter for barn med funksjonsnedsettelser i 2015.  Barneombudet vil promotere og arbeide for å få gjennomslag for våre anbefalinger om tiltak for å redusere vold mot barn gjennom hele 2015. Barneombudet vil også i 2015 reise rundt i landet med prosjekt «barneombuss», hvor barn og unge informeres om barnekonvensjonen og Barneombudet. Ombudet vil fortsette arbeidet med psykososialt skolemiljø, og arbeide internasjonalt  for å promotere barns rettigheter og barneombudsliknende institusjoner.

Mer informasjon

1.3 Barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnet

Barn og ungdom skal ha reell innflytelse over barne- og ungdomspolitikken. Deres ressurser og kunnskap er viktige bidrag i utforming og gjennomføring av politiske prioriteringer. Regjeringen ser det som viktig at barn og unge får økt innflytelse i saker som berører dem og deres hverdagsliv.

Barnas kommunestyre, lokale ungdomsråd, ungdommens fylkesting og andre tiltak som involverer barn og ungdom i lokalpolitiske prosesser, viser at det satses på innflytelse fra barn og ungdom i mange kommuner og fylker. Barn og ungdom må likevel i større grad enn i dag få tid og rom for deltakelse på egne premisser, og gis reelle muligheter for politisk påvirkning.

Styrke barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i lokalsamfunnet

Barn og ungdom i kommunene

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ser det som viktig at barn og unge sikres muligheten til deltakelse og innvirkning, både i samfunnet og i egne liv.

Departementet vil stimulere til at enda flere kommuner arbeider for en bred medvirkning fra barn og ungdom. Departementet vil bidra til utveksling av ideer og erfaringer, blant annet gjennom at temaet blir diskutert på konferanser og salinger.

Regjeringen har nylig vedtatt å starte opp et lovarbeide for ny utforming av lovverk knyttet til representasjonsordninger for enkeltgrupper i kommuner. Kommuneloven skal få en generell bestemmelse om særlige medvirkningsordninger i kommunene, herunder medvirkningsordninger for ungdom. Administrasjons- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og oderniseringsdepartementet, (KMD), skal under ledelse av KMD forberede et høringsnotat om særlige medvirkningsordninger i kommunene hvor følgende hovedelementer inngår:

  • Kommuneloven får en generell bestemmelse om særlige medvirkningsordninger i kommunene. Detaljerte regler for de enkelte ordningene fastsettes i forskrift.
  • Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne skal fortsatt ha en lovpålagt rett til medvirkning. En tilsvarende lovfestet ordning for ungdom er frivillig for kommunene.

Om kommunene vil ha et ungdomsråd, må regelverket følges. Det tas sikte på å få ferdigstilt et høringsnotat til våren.

Mer informasjon

  • www.ung.no
  • NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning
  • Veileder i arbeidet med ungdomsråd – en håndbok for sekretærer og koordinatorer, Q–1192 B
  • Barn og unges fritidsmiljø og deltakelse og innflytelse – rettigheter, lover og regelverk, rundskriv Q–12/2011 B
  • Mer innflytelse til barn og ungdom – eksempler fra arbeidet i kommuner og fylker, Q–0302
  • Deltakelse og innflytelse fra barn og ungdom – informasjon og veiledning for arbeidet i kommunene, rundskriv Q–27/2006 B
  • Håndbok for ungdomsråd, Q–1122
  • Ungdoms Fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse, Rapport Q–1154

Kommunal planlegging for og med barn og ungdom

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår skal ivaretas i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Det går frem av formålsparagrafen i loven av 2008. Videre stilles det krav i loven til den som fremmer planer, enten det er kommunen, annet offentlige organ eller en privat aktør, om at de skal sørge for at berørte barn og unge blir hørt og får medvirke i planleggingen. Kommunen er gitt et ansvar for å kontrollere at slik medvirkning er gjennomført, ved sin behandling av planene. Kommunen skal også sørge for å etablere en særskilt ordning som skal ivareta barn og unges interesser i planleggingen.

Mer informasjon

Offentlig informasjon og digitale medier

Offentlig informasjon er en forutsetning for å kunne delta og øve innflytelse i samfunnet. Barn og unge skal sikres tilgang til gode medietilbud, deres behov for informasjon og ytringsmuligheter skal ivaretas og de skal beskyttes mot skadelig medieinnhold. Barn og unge er aktive forbrukere av digitale medier, og kan i stor grad dra nytte av den raske teknologiske utviklingen for å dekke sine behov for musikk, film, spill, underholdning og for kommunikasjon. I denne situasjonen er det viktig at de nye mediene inngår som en naturlig del av undervisningen i skolen.

Ung.no

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barn og unge skal sikres offentlig informasjon og gode muligheter for kommunikasjon om rettigheter, muligheter og plikter. Nettstedet www.ung.no, som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvaret for, står sentralt i regjeringens helhetlige informasjonsarbeid rettet mot barn og unge. Bufdir samarbeider med aktuelle instanser om utvikling av offentlig informasjonsarbeid rettet mot barn og unge. Ung.no tar brukervennlighet på alvor, nettstedet er bevisst sin målgruppe gjennom design og språk, og involverer brukeren i undersøkelser, spørsmål og debatt.

Mer informasjon

Barn, unge og Internett

Kulturdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tilgjengeligheten til Internett kombinert med billig forbrukerteknologi, har åpnet for nye problemstillinger og utfordringer knyttet til barn og unges digitale mediebruk. Blant annet gjelder dette risikoen for å bli utsatt for mobbing, sjikanering samt å bli eksponert for krenkende innhold på nettet. Departementenes tiltaksplan Barn, unge og Internett vil bli videreutviklet i perioden 2014–2015 for å øke oppmerksomheten rundt risikofaktorer relatert til barn og unges Internettbruk, i tillegg til å få foreldre og skole til å ta barns digitale hverdag på alvor. Medietilsynets Trygg brukprosjekt fungerer som det nasjonale koordineringsorganet for initiativer rettet mot å fremme trygg og sikker bruk av digitale medier for barn og unge.

Mer informasjon

Personvern på internett

Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

og Samferdselsdepartementet

«Du bestemmer» er et samarbeid mellom Teknologirådet, Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen. Målet er å skape bevissthet rundt ulike personvernrelaterte problemstillinger ved bruk av digitale medier. Det er utarbeidet undervisningsopplegg for lærere, rettet mot aldersgruppene 9-13 og 13-17 år. Temaer som tas opp er bl.a. personvern, digital mobbing, nettsikkerhet, blogging, nettdebatter og

nettsamfunn, digitale spor og overvåking. Nettvett.no i regi av Post- og teletilsynet er en tjeneste som tilbyr informasjon, råd og veiledning om sikker bruk av Internett, herunder råd og veiledning av foreldre og skoler om barns internettbruk.

Mer informasjon

Film og medier

Kulturdepartementet

Det er en viktig statlig oppgave å sørge for at barn og unge i Norge har tilgang til medieinnhold på norsk som er av god kvalitet. Film skal ha en sterk posisjon blant barn og unge som publikum og utøver i skole og fritid. Norsk filminstitutt har hovedansvaret for filmtiltak rettet mot barn og unge.

Mer informasjon

Barn og unge som forbrukere

Undervisning i forbrukeremner

Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet

Forbrukeremner inngår i læreplanverket for kunnskapsløftet. Opplæringen skal bidra til økt bevissthet om at forbruksmønster påvirker bruk av jordas naturressurser. Det er særlige læreplanene i samfunnsfag, naturfag og matematikk som dekker forbrukerrettigheter og plikter, personlig økonomi, reklame, digital forbrukerkompetanse og bærekraftig forbruk. Dette nevnes også i opplæringsloven § 1-1.

Formålet med opplæringa er at elevene og lærlingene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst.

Undervisning i forbrukeremner skal gjøre elevene i stand til å opptre som selvstendige og kritiske forbrukere. Ved revidering av læreplanen i matematikk i 2013 ble opplæring i personlig økonomi styrket. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil i 2015 legge særskilt vekt på tiltak som kan heve kunnskapene og forståelsen for personlig økonomi hos unge forbrukere.

Det er utviklet et diskusjonsopplegg for foreldremøter, Foreldrepraten, som har som mål å skape diskusjon og refleksjon om barn og unges forbruk, reklame og mediebruk.Mat og forbruk er et av tre hovedtema i faget mat og helse.

Mer informasjon

Barn og unge som forbrukere

Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

I 2012 ble et forslag om forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge sendt på alminnelig høring. Høringen viste bred enighet om at overvekt og fedme hos unge er en alvorlig samfunnsutfordring. Mat- og drikkevarebransjen ga uttrykk for at den ønsket å være en del av løsningen på denne utfordringen, og utarbeidet i samråd med myndighetene en forpliktende selvreguleringsordning som avløser en tidligere frivillig ordning. Plan for evaluering vil foreligge innen utgangen av 2015. Næringen

har etablert Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) som skal følge opp retningslinjene og håndheve brudd på disse. Det er opprettet et nettsted med blant annet klageskjema.

Mer informasjon

Beskyttelse av barn og unge som forbrukergruppe

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Forbrukerombudet fører tilsyn med at de næringsdrivendes avtalevilkår og markedsføring følger markedsføringslovens regler. Barn og unge har som forbrukergruppe særskilt behov for vern mot ulovlig markedsføring. Dette er gjenspeilet i markedsføringslovens kapittel 4 hvor det er fastsatt særlige regler om begrensninger i markedsføring rettet til barn, som er av særlig interesse for barn eller som kan ses eller høres av barn. I 2015 vil Forbrukerombudet fortsette sitt arbeid med å gripe inn mot urimelige vilkår i avtaler og ulovlig markedsføring av varer og tjenester som enten er direkte rettet til eller er spesielt attraktive for barn og unge. Ombudet vil særlig prioritere å arbeide for å unngå at barn utsettes for skjult reklame eller at det rettes direkte kjøpsoppfordringer til barn gjennom digitale kanaler blant annet blogger, sosiale medier og spill.

Mer informasjon

FNs tiår for opplæring for bærekraftig utvikling 2005–2014

Kunnskapsdepartementet

Norge vil fortsatt følge opp FNs tiår for bærekraftig utvikling (2005–2014), som ble avslutta i 2014. Generalkonferansen i UNESCO vedtok i november 2013 en global handlingsplan for oppfølging av Utdanningstiåret for bærekraftig utvikling. Den reviderte nasjonale Strategien for utdanning for bærekraftig utvikling (2010–2015) er en oppfølging av Utdanningstiåret og er en sentral del av den miljøpolitiske satsingen innen grunnopplæringen (se også Den naturlige skolesekken).

Mer informasjon

Til forsiden