Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Utdanning og arbeidsmarkedet del 2

Rapporten er skrevet av prosjektet om fremtidige kompetansebehov i Kunnskapsdepartementet. Rapporten Kilder til kunnskap er prosjektets andre delrapport om utdanning og arbeidsmarkedet.

Illustrasjon
Foto: Gjerholm design

I første delrapport gikk prosjektet gjennom Statistisk sentralbyrås beregninger av tilbud og etter­spørsel etter ulike utdanningsgrupper frem mot år 2030. Statistisk sentralbyrås beregninger er basert på en fremskrivningsavtale som prosjektet koordinerer på vegne av fire departementer. Til andre delrapport har prosjektet drøftet forutsetninger ved ulike kilder til kunnskap om fremtidige kompetansebehov med dialogdeltakere, nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet omtaler først tall- og analysegrunnlaget som brukes i ulike undersøkelser og fremtidsberegninger av kompetansebehovene i Norge. Tallgrunnlaget beskrevet i første del av rapporten kan også anvendes som selvstendig kilde til kunnskap om kompetansebehovene, ikke bare som utgangspunkt for andre beregninger. Prosjektet omtaler deretter beregninger og undersøkelser innenfor to utvalgte områder, (1) helse og omsorg og (2) petroleum, tekno­logi og vekstnæringer. Beskrivelsen av tallgrunnlaget og forutsetningene i første del av rapporten kan også gjenbrukes senere for å nærmere omtale analyser som gjelder andre områder.

Teknologisk utvikling og etterspørsel etter ingeniørfaglig kompetanse har vært diskusjonstema på flere av prosjektets større seminarer, både med høy og lav oljepris. Teknologisk utvikling og ingeniørfaglig kompetanse har også blitt diskutert opp mot utfordringer som følger med en aldrende befolkning og utsikter om fremtidig udekket etterspørsel etter arbeidskraft innenfor helse- og omsorgstjenestene. Denne rapporten ser disse temaene i sammenheng.

En oppsummering av hovedpunkter fra rapporten er presentert nedenfor:

  • Befolkningen, utdanningssystemet vårt, sammensetningen av yrker og næringsstrukturen vår danner utgangspunkt for undersøkelser og beregninger som bidrar til å kartlegge kompetansebehovene i Norge. Befolkningens fremtidige utvikling beregnes ut fra antagelser om antall barn per kvinne, levealder og innvandring. Det er stor usikkerhet om fremtidig innvandring. Statistisk sentralbyrås fremskrivninger bygger på historiske tallserier og standard utdanningsgrupperinger. Produsenter av spørreundersøkelser avhenger derimot ikke av slike restriksjoner og kan friere velge hvilke utdannings- eller yrkesgrupper de tar for seg. Mens noen undersøkelser tar utgangspunkt i yrkene som eksisterer i dag, forsøker andre å beregne hvilke yrker som vil være utsatt for å automatiseres i fremtiden. Disse bruker beskrivelser av arbeidsoppgavene til ulike yrker.
  • Vurderingene bak sammenslåinger av utdanningsgrupper i fremtidsberegninger og hva de tilstøtende kompetansene antas å være burde alltid være tydeliggjort. Noen grupper slås imidlertid sammen selv om substitusjonsmulighetene er mindre åpenbare. Videre kan det være udekket etterspørsel etter en yrkesgruppe og gode jobbmuligheter i én region i Norge, men overskudd på samme yrkesgruppe og høy ledighet i en annen region: Beregnet behov for gruppen på nasjonalt nivå vil tilsløre dette. Hvilken regional inndeling som er relevant å bruke for analyseformål avhenger av problemstillingen man skal undersøke.
  • Veksten i andelen eldre kan legge press på helse- og omsorgstjenestene fremover. Andre faktorer som bestemmer behovene innenfor helse- og omsorgstjenester er endringer i sykdomsforekomst- og hyppighet, helseteknologi, utvikling i medisinsk behandlingstilbud og tilsvarende økte forventninger. Internasjonale utviklinger som oljeprisutviklingen og tilgangen på faglært arbeidskraft fra utlandet påvirker ingeniøretterspørselen.
  • En scenarioanalyse fra 2015 presenterte fire scenarioer med utgangspunkt i to en­dringskrefter: robotisering og omstilling fra petroleumsnæringen. Scenarioene med høy grad av robotisering gir lavere fremtidig etterspørsel etter arbeidskraft som kun har fullført grunnskole eller videregående opplæring, enn det SSB beregner. Alle beregninger indikerer imidlertid fremdeles en udekket fremtidig etterspørsel etter arbeidskraft med yrkesfaglig opplæring fra videregående. Den nye teknologien krever relativt flere høyt utdannede til å betjene og utvikle teknologien. Kompetanse er viktig for å få til omstillingen vi trenger og for å møte utfordringene vi står ovenfor.

Utdanning og arbeidsmarkedet – del 2