Vedrørende forespørsel om tolkning av lov om helsepersonell § 3

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet viser til Fellesorganisasjonens (FO) brev av 25. juni 2012 hvor det bes om en fortolkning av helsepersonelloven § 3 sett i sammenheng med spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a, hvor det i første og andre ledd heter:

”For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal det oppnevnes koordinator. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan.
Koordinatoren bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig.”

Mer konkret gjelder henvendelsen en avklaring av hvorvidt andre enn autorisert helsepersonell kan ivareta koordinatorrollen i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a, og FO har bedt om departementets redegjørelse i forhold til følgende tre punkter:

  1. Hvem mener departementet er å betrakte som ”annet helsepersonell” i tilknytning til spesialisthelsetjenestelovens § 2-5 a?
  2. Hvem mener departementet er å regne som helsepersonell etter helsepersonellovens § 3?
  3. Er sosialfaglig personell (sosionomer og barnevernspedagoger) ansatt i spesialisthelsetjenesten å betrakte som helsepersonell ut fra definisjonen i helsepersonelloven § 3?

Idet disse tre punktene henger nært sammen, har departementet valgt å besvare dem under ett.

Med begrepet helsepersonell i spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a menes ikke bare helsepersonell med autorisasjon etter helsepersonelloven § 48. Helsepersonell er definert i helsepersonelloven § 3 første ledd. Her framgår det at begrepet omfatter:

  1. personell med autorisasjon etter § 48 eller lisens etter § 49 
  2. personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører helsehjelp (”handlinger som nevnt i tredje ledd”)
  3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører helsehjelp (”handlinger som nevnt i tredje ledd”).

Denne definisjonen av helsepersonell skal også legges til grunn ved tolkning av spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a. 

Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at de som oppnevnes som koordinator etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a, utfører helsehjelp når de utøver koordinatorrollen. Vi viser her til helsepersonelloven § 3 tredje ledd, der helsehjelp er definert som ”enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som uføres av helsepersonell.” Tilsvarende definisjon framgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c. Dette innebærer at sosionomer i utgangspunktet kan inneha funksjon som koordinator i spesialisthelsetjenesten ”når det anses hensiktsmessig og forsvarlig”.

Departementet vil understreke at hovedregelen er at koordinator i spesialisthelsetjenesten skal være lege. Vi viser her til forarbeidene til spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a, jf. Prop. 91 L punkt 32.6.3. Her framgår det at det unntaksvis kan være hensiktsmessig å bruke andre grupper helsepersonell enn lege som koordinator. Det er også presisert at når det oppnevnes koordinator som ikke er lege, er det helt vesentlig at koordinatoransvaret utøves i nært samarbeid med behandlingsansvarlig lege.

Spørsmålet om hvem som bør ivareta koordinatorrollen i spesialisthelsetjenesten, må vurderes konkret i hver enkelt sak. Hvilke kvalifikasjoner koordinator bør ha, vil blant annet avhenge av hvilken sykdom eller skade pasienten har, og hvor pasienten befinner seg i pasientforløpet. I Prop. 91 L, punkt 32.6.3 er det nevnt forskjellige situasjoner der fysioterapeuter eller sykepleiere unntaksvis kan oppnevnes i stedet for lege. Også ernæringsfysiologer og psykologer er nevnt som eksempler på annet helsepersonell som kan oppnevnes. Ut i fra en konkret vurdering kan det være situasjoner hvor det anses hensiktsmessig og forsvarlig at en sosionom oppnevnes for å ivareta koordinatorrollen i et rehabiliteringsforløp.

Dette innebærer videre at helsepersonelloven vil komme til anvendelse for personell som utøver koordinatorrollen etter spesialisthelsetjenesteloven, jf. helsepersonelloven § 2 første ledd. Som følge av dette vil også helsepersonellovens regler om dokumentasjon gjelde for personellet, jf. helsepersonelloven kapittel 8.

Når det gjelder koordinatorfunksjonen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er denne regulert på en litt annen måte. Av § 7-2 første ledd i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester fremgår at kommunen skal tilby koordinator for nærmere definerte pasient- og brukergrupper. I motsetning til hva som fremgår av spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a andre ledd, er det i helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 ikke sagt at koordinator skal være lege eller annet helsepersonell. Av merknadene til bestemmelsen fremgår at koordinatorrollen er profesjonsnøytral, og at kommunene selv må bestemme hvem som er best egnet til å inneha koordinatorrollen i forhold til den enkelte pasient eller bruker. Ovenstående problemstilling som FO har tatt opp i sitt brev vil dermed ikke være direkte relevant her.

Koordinatorrollen etter helse- og omsorgstjenesteloven reiser imidlertid enkelte problemstillinger knyttet til dokumentasjon. Helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1 fastslår at helsepersonelloven skal gjelde tilsvarende for personell som yter helse- og omsorgstjenester etter loven. Dette innebærer at helsepersonelloven vil komme til anvendelse også for koordinator. I forskrift 16. desember 2011 nr. 1393 om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, er det imidlertid fastsatt at helsepersonellovens bestemmelser om dokumentasjonsplikt inntil videre ikke skal gjelde for personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp, jf. forskriften § 2 hvor det heter:

”Helsepersonelloven kapittel 8 kommer ikke til anvendelse for personell som yter tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som ikke er å anse for helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 3 tredje ledd. Helsepersonelloven kapittel 8 kommer likevel til anvendelse ved ytelse av tjenester omfattet av kapittel 9 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. denne lovens § 9-10.”

Koordinatorrollen i kommunen vil regelmessig omfatte koordinering både av helsetjenester og omsorgstjenester. Ovennevnte forskriftsbestemmelse vil da innebære at dokumentasjonsplikten etter helsepersonelloven bare vil gjelde for de koordinatoroppgaver som er å anse for ytelse av helsehjelp, mens helsepersonellovens dokumentasjonsregler ikke vil gjelde for koordinatoroppgaver som er å anse for andre tjenester enn helsehjelp (”omsorgstjenester”). Departementet viser imidlertid til at særskilte dokumentasjonskrav også vil kunne følge av forvaltningslovens bestemmelser.

Både i Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. og i departementets høringsnotat av 4. juli 2011 hvor blant annet ovennevnte forskrift ble foreslått, er det uttalt at det på sikt bør utarbeides særskilt tilpassede regler om dokumentasjonsplikt for personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp, og at departementet vil utrede ytterligere hva slags regler som bør gjelde for denne gruppens tjenesteytelse. I høringsnotatet er det også vist til at spørsmålet om dokumentasjonsplikt reiser enkelte problemstillinger knyttet til koordinator. Det er blant annet et spørsmål om koordinator også bør dokumentere sin virksomhet i den enkelte pasient eller brukers journal eller om dokumentasjonsbehovet skal ivaretas på annen måte.

I tråd med dette vil departementet gi Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hva slags dokumentasjonsplikt som bør gjelde for personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp, samt utarbeide forslag til særskilt tilpassede regler om dokumentasjonsplikt for denne personellgruppen.

Med vennlig hilsen

Elisabeth Salvesen e.f.
avdelingsdirektør

Kjetil Jonsbu
fagdirektør