Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Vefsn kommune – innsigelse til reguleringsplan for Øya Nord

Miljøverndepartementet har lagt avgjørende vekt på at nordlandsglattkransen ved Øya representerer én av åtte kjente lokaliteter i Norge og at arten er kategorisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter (2010). Departementet mener det er uheldig at et industriområde som er avsatt i kommuneplanen ikke kan nyttes til dette, men senere kunnskap om arten gjør at Miljøverndepartementet tar innsigelsene fra Fylkesmannen i Nordland og Norges vassdrags- og energidirektorat til følge.

Miljøverndepartementet mottok saken ved Fylkesmannen i Nordland sin oversendelse datert 31. august 2011. Saken er i henhold til plan- og bygningsloven (1985) § 27-2 nr 2 oversendt Miljøverndepartementet for endelig stadfestelse. Fylkesmannen i Nordland og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har innsigelser til planen.

Miljøverndepartementet har lagt avgjørende vekt på at nordlandsglattkransen ved Øya representerer én av åtte kjente lokaliteter i Norge og at arten er kategorisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter (2010). Departementet mener det er uheldig at et industriområde som er avsatt i kommuneplanen ikke kan nyttes til dette, men senere kunnskap om arten gjør at Miljøverndepartementet tar innsigelsene fra Fylkesmannen i Nordland og Norges vassdrags- og energidirektorat til følge.

Bakgrunn
Vefsn kommunestyre vedtok reguleringsplan for Øya Nord 16. juni 2010.
Fylkesmannen i Nordland og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fremmet innsigelse til planen. Reguleringsplanen legger til rette for utfylling av et ca 43 dekar stort næringsareal på Øya, ved utløpet av Vefsna vest for Mosjøen sentrum. På stedet der utfyllingen er planlagt er det funnet nordlandsglattkrans (Tolypella normaniana), som i Norsk rødliste for 2010 er kategorisert som sterkt truet (EN).

Vefsn kommune har vist til at forholdene til arten var kjent da kommuneplanen ble vedtatt, og at det derfor ikke er adgang til å fremme innsigelse nå. Kommunen mener også at ettersom området er avsatt til næringsformål i arealdelen til kommuneplanen fra 2006, er reguleringsplanen i samsvar med overordnet plan. Vefsn kommune har i planprosessen lagt stor vekt på behovet for mer sentrumsnært næringsareal, og har per i dag lite slikt areal i reserve. Kommunen har også vist til at en utvikling på Øya vil være i tråd med rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportutvikling (RPR for ATP).

Fylkesmannen i Nordland har fremmet innsigelse til planen i brev datert 23. mars 2009. Begrunnelsen for innsigelsen er hensynet til forekomsten av nordlandsglattkrans i området der utfyllingen i sjø er planlagt. Fylkesmannen viser til at arten er kategorisert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter fra 2010, og har ifølge kriteriene svært høy risiko for utdøing. Arten finnes kun på få lokaliteter i Nordland, og forekomsten ved Øya vil gå tapt dersom reguleringsplanen vil bli realisert.

Norges vassdrags- og energidirektorat begrunner sin innsigelse med at oppfylling av elvedeltaet vil medføre betydelige skader og ulemper for allmenne interesser i vassdraget, herunder verneverdier generelt og nordlandsglattkrans spesielt. Det vises til St.prp. nr. 53 (2008-2009) om Verneplan for vassdrag, der Regjeringen anbefaler at Vefsna vernes. NVE mener utfyllingen det legges opp til i planen vil medføre betydelige skader og ulemper for allmenne interesser i vassdraget, både i forhold til verneverdiene for selve vassdraget og i forhold til arten nordlandsglattkrans.

Fylkesmannen i Nordland har i sin oversendelse av saken til Miljøvern-departementet, vist til hvorfor de ikke hadde innsigelse til kommuneplanen i 2006, men velger å fremme innsigelse til reguleringsplanen nå. I Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin Naturbase var den registrerte arten feilaktig oppgitt som sjøglattkrans (Tolypella nidifica), som har en større utbredelse enn nordlandsglattkrans og derfor ikke er like sårbar. Nordlandsglattkrans hadde for øvrig kun status som sårbar (VU) på Norsk rødliste fra 1998. Andre nye forhold som er kommet til de siste årene er vernet av Vefsnavassdraget i 2009. Det er derfor viktigere nå å legge vekt på planer som gjelder inngrep i vassdraget. I tillegg mener fylkesmannen det må tillegges vekt på at naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009. Loven legger vekt på at arter skal kunne ivaretas innenfor sine naturlige utbredelsesområder.

Befaring og møte i saken ble avholdt 22. november 2011, med representanter fra Miljøverndepartementet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannen i Nordland, Vefsn kommune, Mosjøen og Omegn Næringsselskap, utbygger og grunneier til stede.

Miljøverndepartementets vurderinger
Miljøverndepartementet skal avgjøre om reguleringsplan for Øya nord kan stadfestes etter plan- og bygningsloven (1985) § 27-2 nr 2. Det foreligger innsigelser til planen, og Miljøverndepartementet skal derfor avgjøre saken.

Reguleringsplan for Øya Nord innebærer utfylling av et ca. 43 dekar stort område i Vefsna, rett vest for Mosjøen sentrum. Området er avsatt til næringsområde i kommunedelplanen som ble vedtatt i 2006.

Saken reiser spørsmål om Fylkesmannen i Nordland og NVE hadde adgang til å fremme innsigelse til reguleringsplanen, ettersom fylkesmannen ikke hadde innsigelse til dette forholdet da kommunedelplanen ble behandlet i 2006. Etter § 5-5 i plan- og bygningsloven (1985) kan det ikke fremmes innsigelse mot forhold det tidligere er fremmet innsigelse til, eller kunne vært fremmet innsigelse til, i tidligere planer avgjort i løpet av de 10 siste år. Miljøverndepartementet har lagt avgjørende vekt på at arten nordlandsglattkrans har fått endret status i 2009, slik at den nå er kategorisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter fra 2010. Tidligere var arten kategorisert som sårbar (VU) og den var også feilaktig oppgitt som den mer utbredte arten sjøglattkrans i DNs Naturbase. I tillegg er vernet av Vefsna i 2009 et nytt moment i saken, som må tillegges vekt ved planer som gjelder inngrep i vassdraget. Innføringen av naturmangfoldloven i 2009 innebærer skjerpede krav til hensyn til naturmangfold, som også må tillegges vekt. Departementet mener at alle disse tre forholdene til sammen innebærer at fylkesmannen og NVE har anledning til å fremme innsigelse til reguleringsplanen for Øya Nord. Plan- og bygningsloven § 5-5 kommer derfor ikke til anvendelse i denne saken.

For alle saker som berører naturmangfold, følger det av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og vurderingene og vektleggingene skal framgå av vedtaket.
I DNs Naturbase er det planlagte næringsområdet på Øya registrert som brakk-vannsdelta med svært viktig verdi. Lokaliteten omtales som delvis ødelagt ettersom utfyllinger lenger sør allerede er gjennomført. Likevel har området en nasjonal verdi ettersom det er leveområde for nordlandsglattkrans. Det er ikke registrert andre prioriterte arter, verdifulle arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter fra 2010 i planområdet. Det er heller ikke registret utvalgte naturtyper, verdifulle naturtyper eller truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for naturtyper fra 2011.
Det er heller ikke framkommet andre opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg truede eller verdifulle arter i planområdet som ikke er fanget opp av de nevnte registrene.
Det har i lengre tid vært usikkert hvor mange lokaliteter av nordlandsglattkrans det finnes. Norsk institutt for vannforskning (NINA) har fått i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å utarbeide faggrunnlag for nordlandsglattkrans. Dette skal ligge til grunn for en vurdering av om arten skal bli såkalt prioritert art i henhold til naturmangfoldloven  § 23. En statusrapport for arbeidet forelå i august 2011, og her viser feltundersøkelser at det er åtte levedyktige populasjoner av arten i Norge. Ifølge Direktoratet for naturforvaltning, gir rapporten oppdatert kunnskap om nordlandsglattkransen, samt at naturmangfoldet i planområdet er blitt godt kjent.
Etter departementets vurdering er kravet i naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om naturmangfoldet, oppfylt. Det er tilstrekkelig kunnskap om konsekvenser for naturmangfoldet av den planlagte utfyllingen i sjø. Dette betyr at naturmangfoldloven § 9 om føre-var-prinsippet tillegges mindre vekt i denne saken.

Etter naturmangfoldloven § 10 skal planens samlede virkninger på naturmangfoldet vurderes ut fra den samlede belastningen disse er eller vil bli utsatt for. Dersom reguleringsplanen for Øya blir gjennomført, vil lokaliteten av nordlandsglattkrans gå tapt, fordi leveområdet blir lagt under utfyllingen. Ettersom det bare er åtte registrerte levedyktige populasjoner i Norge, vil tap av én lokalitet medføre større sjanse for at arten dør ut. Miljøverndepartementet mener derfor at en realisering av planen vil virke svært negativt på den samlede belastningen for nordlandsglattkrans som i dag allerede er kategorisert som sterkt truet (EN) i henhold til Norsk rødliste av 2010.

Naturmangfoldloven § 11 sier at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket medfører. Dersom planen gjennomføres som planlagt, kan det etter departementets syn gjøres lite for å begrense skadene. Prinsippet i § 11 får derfor liten betydning i denne saken.

Planområdet Øya Nord ble avsatt til næringsareal i kommunedelplanen fra 2006. I den senere tid har nordlandsglattkransen endret kategori i Norsk rødliste fra sårbar til sterkt truet. Gjennom planprosessen har det vært drøftet ulike alternative lokaliseringer, slik naturmangfoldloven § 12 foreskriver. Miljøverndepartementet viser til tidligere vedtak i innsigelsessak vedrørende omdisponering av landbruksarealer til næring i forbindelse med behandling av kommunedelplan for Øya Sør i 2006, der vi sier ”…departementet er enig med fylkesmannen i at kommunen bør vurdere flere alternative løsninger, som for eksempel bedre utnyttelse av eksisterende industriområder.”

Dette prinsippet mener vi fortsatt bør formidles overfor kommunen. Flere eksisterende næringsområder i Mosjøen har lav utnyttingsgrad og dette bør kunne endres i samarbeid med grunneierne. Departementet vil likevel vise til at det er uheldig at et område som er lagt ut til næring på kommuneplannivå ikke kan nyttes til dette, men i dette tilfellet må etterfølgende og ny kunnskap gå foran kommunens klare ønske om nytt næringsareal. En regulering som planlagt er ikke forenlig med nasjonale mål og naturmangfoldloven § 5 om forvaltningsmål for arter.

Innsigelsene fra Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i Nordland blir etter dette tatt til følge, og reguleringsplanen for Øya Nord godkjennes ikke.

 

Vedtak
I henhold til plan- og bygningsloven av 1985 § 27-2 nr 2 stadfester ikke Miljøverndepartementet reguleringsplan for Øya Nord, vedtatt 16. juni 2010 av Vefsn kommunestyre.


Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.

 


Med hilsen


Erik Solheim

 


Kopi:
Vefsn kommune
Olje- og energidepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Norges vassdrags- og energidirektorat
Nordland fylkeskommune