Del 3 Politikeres overgang til embete eller stilling i departementene

1. Restriksjoner knyttet til funksjoner og oppgaver

Embetsmenn og statsansatte i departementene skal være lojale overfor den til enhver tid sittende regjering og den politikken som regjeringen fører. Den politiske ledelsen i departementene er avhengig av tillit til at embetsverket gir råd på faglig grunnlag, og at rådgivningen ikke bygger på embetsverkets egne politiske standpunkter. Politikere, embetsmenn og statsansatte har forskjellige roller, og det vil kunne være behov for å skape et tidsmessig skille mellom de ulike rollene.

Karanteneloven har derfor regler om statsråders, statssekretærers og politiske rådgiveres overgang til embeter eller stillinger i departementene. Disse er inntatt i lovens kapittel 3. Reglene innebærer ikke at tiltredelse i stillingen må utsettes, slik som ved karantene. Lovens system er at politikeren tiltrer i stillingen, og står til disposisjon for departementet, men det kan gjelde begrensninger med hensyn til hvilke funksjoner vedkommende kan ha og hvilke oppgaver han eller hun kan arbeide med. For denne type overganger benyttes derfor ikke begrepet karantene, men restriksjoner. For enkelte slike overganger inntrer restriksjonene automatisk, men det kan fattes vedtak om fritak. For andre overganger er det en forutsetning for at det skal gjelde restriksjoner at det fattes et vedtak om dette.

2. Politikeres overgang til visse ledende departementsstillinger

Figur 7: saksgang ved politikeres overgang til visse ledende departementsstillinger.

2.1 Restriksjon mot å utøve embetets eller stillingens funksjoner

En statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver som tiltrer eller gjeninntrer som departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef eller kommunikasjonssjef i det departement vedkommende har vært politiker, kan ikke utøve embetets eller stillingens funksjoner i seks måneder etter fratreden, jf. karanteneloven § 10 første ledd første punktum.

Dersom en statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver tiltrer eller gjeninntrer i en ledende departementsstilling i et annet departement enn hvor vedkommende har vært politiker, kan han eller hun ikke utøve embetets stilling eller funksjoner i tre måneder etter fratreden, jf. karanteneloven § 10 første ledd andre punktum. Begrunnelsen for at varigheten av restriksjonene er kortere når politikeren går over til et annet departement, er at det er mindre behov for restriksjoner. Det er i slike tilfeller ikke like klar sammenheng mellom ansvarsområdet vedkommende hadde som politiker og ansvarsområdet som del av embetsverket. Det er da heller ikke like stor risiko for mistanke om rolleblanding mellom fag og politikk.

Restriksjonen mot å tiltre i embetets eller stillingens funksjoner innebærer et forbud mot å utøve det ansvar som ligger til embetet eller stillingen, og mot å utføre de arbeidsoppgaver som normalt hører til. Vedkommende bør heller ikke benytte den aktuelle embets- eller stillingstittelen i perioden.

2.2 Restriksjon mot direkte rådgivningsforhold til politisk ledelse og arbeid med saker
politikeren hadde til behandling i sin politiske stilling

I tidsrommet på henholdsvis seks eller tre måneder hvor den tidligere politikeren ikke kan utøve embetets eller stillingens funksjoner, kan han eller hun heller ikke ha arbeidsoppgaver som inne-bærer et direkte rådgivningsforhold til politisk ledelse, eller som vedrører saker som politikeren hadde til behandling i sin politiske stilling, jf. karanteneloven § 10 andre ledd.

Restriksjonen knyttet til arbeidsoppgaver som innebærer et direkte rådgivningsforhold til politisk ledelse gjelder bare der kommunikasjonen innebærer rådgivning, og er ikke et generelt kontaktforbud. Rene faktiske meddelelser eller orienteringer er ikke omfattet av restriksjonen. Den konkrete grensedragningen kan by på tvil, da faglige meddelelser kan omfatte både objektive elementer og skjønnsmessige vurderinger. Ved tvil må det legges vekt på begrunnelsen for restriksjonene ved denne type overganger, som er rollefordelingen mellom politikere og embetsverk og tilliten til at embetsverket gir råd som bygger på faglig kompetanse og ikke egne politiske preferanser. Restriksjonen gjelder videre bare der rådgivningsforholdet er direkte, eksempelvis gjennom møtedeltakelse eller annen direkte kontakt med politisk ledelse i departementet. Rådgivningen er også direkte dersom den går gjennom en kjede av personer uten å bli kontrollert eller overprøvd innholdsmessig.

Restriksjonen knyttet til arbeidsoppgaver som vedrører saker politikeren hadde til behandling i sin politiske stilling beror på en vurdering av sammenhengen mellom de nye arbeidsoppgavene og de sakene den tidligere politikeren behandlet i sin politiske stilling. Begrensningen inneholder to vurderingstemaer. For det første, hvor sterkt involvert politikeren må ha vært i en sak før vedkommende kan sies å ha behandlet saken i sin politiske stilling. For det andre må det vurderes om de nye arbeidsoppgavene vedrører disse sakene. Det er ikke nødvendig at en sak direkte og eksklusivt gjelder saker som den tidligere politikeren behandlet i sin politiske stilling. På den annen side er det ikke tilstrekkelig at de nye arbeidsoppgavene har løse og indirekte berøringspunkter til saker den tidligere politikeren behandlet i sin stilling som politiker.

2.3 Restriksjonene inntrer automatisk

Restriksjonene etter karanteneloven § 10 inntrer automatisk med hjemmel i loven, og de forutsetter ikke at det fattes et vedtak. Begrunnelsen for reglene er at de embetene og stillingene som omfattes av bestemmelsen generelt har stor innflytelse på departementenes virksomhet til enhver tid, og at de i kraft av embetet eller stillingen står i et direkte rådgivningsforhold til den politiske ledelsen.

2.4 Oppheving eller begrensning av restriksjonene

Dersom særlig tungtveiende grunner tilsier det, kan departementet oppheve eller begrense restriksjonene som ilegges automatisk etter karanteneloven § 10, jf. tredje ledd. En begrensning av restriksjonene kan omfatte både tid og omfang.

Avgjørelsen om at restriksjonene skal oppheves eller begrenses, beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Følgende momenter må vektlegges i vurderingen:

  • Om det er nødvendig å oppheve hele forbudet eller om det kun skal settes begrensninger.
  • Hvor lang tid det er gått siden fratreden fra den politiske stillingen.
  • Konsekvensene av å opprettholde restriksjonene i hele perioden.
  • Om unntaket gjelder i enkelttilfeller eller i en bestemt periode, og i så fall varigheten av unntaket.
  • For forbudet mot direkte rådgivning overfor politisk ledelse og arbeid med saker vedkommende hadde til behandling i sin politiske stilling vektlegges i hvor stor grad arbeidet eller rådgivningen er preget av politiske vurderinger.
Unntaksadgangen er snever, og retter seg særlig mot tilfeller hvor begrunnelsen for den automatiske restriksjonen ikke får anvendelse på forholdet. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det er lite rom for politisk skjønn knyttet til den aktuelle stillingens oppgaver og funksjoner. Det kan videre tenkes situasjoner hvor offentlige hensyn taler for å gjøre unntak, for eksempel dersom vedkommende har kompetanse departementet har stort behov for og som det er vanskelig å erstatte i et så begrenset tidsrom, og der arbeidsgivers styringsrett er tilstrekkelig til å avdempe konsekvensene av unntaket.

3. Politikeres overgang til andre stillinger i departementene

Figur 8: saksgang ved politikeres overgang til andre stillinger i departementene.

3.1 Restriksjon mot arbeidsoppgaver som innebærer et direkte rådgivningsforhold til politisk ledelse

Dersom en politiker går over til andre embeter eller stillinger i departementene enn de ledende stillingene som omfattes av karantenelovens § 10, kan departementet bestemme at vedkommende ikke skal ha oppgaver som innebærer direkte rådgivning til den politiske ledelsen for en periode på inntil seks måneder etter fratreden fra den politiske stillingen, jf. karanteneloven § 11 første punktum.

Restriksjoner ved slike overganger forutsetter at departementet fatter et vedtak om dette. Loven setter i utgangspunktet ikke begrensninger med hensyn til hvilke overganger som kan gi grunnlag for restriksjon, men det vil i praksis være mest aktuelt ved overgang til for eksempel embetsstillinger som avdelingsdirektør eller underdirektør, samt ved overgang til stillinger i kommunikasjonsavdelingen. Forutsetningen er at de som en vesentlig del av sine arbeidsoppgaver har jevnlig kontakt med eller gir råd til den politiske ledelsen.

3.2 Restriksjon mot å utøve embetets eller stillingens funksjoner og ha arbeidsoppgaver som vedrører saker som politikeren hadde til behandling i sin politiske stilling

Når tungtveiende grunner tilsier det, kan departementet bestemme at en politiker ikke kan utøve embetets stillinger eller funksjoner på et tidsrom på inntil tre måneder etter fratreden fra den politiske stillingen, jf. karanteneloven § 11 andre punktum.

Ved vurderingen vektlegges i hvilken grad de hensynene som begrunner den automatiske restriksjonen etter § 10 også gjør seg gjeldende ved den aktuelle overgangen. Særlig stillingens karakter og hvilket rom for politisk skjønn som ligger til stillingens oppgaver og funksjoner er tungtveiende hensyn.

4. Forholdet til statsansatteloven og arbeidsgivers styringsrett

Statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere som går til embeter og stillinger i departementene blir arbeidstakere i staten. Endringer i arbeidsoppgaver mv. kan dermed foretas i kraft av arbeidsgivers styringsrett og innenfor rammene av statsansatteloven § 16. Restriksjonene etter karanteneloven §§ 10 og 11 rekker imidlertid videre enn det som følger av styringsretten og statsansatteloven § 16. Bestemmelsene skaper dessuten større forutberegnelighet for den fratredende politikeren. Bestemmelsene har også til formål å styrke tilliten mellom politikere og embetsverket.

5. Saksbehandlingsregler

Lovens utgangspunkt er at forvaltningsloven gjelder for beslutninger etter karanteneloven med mindre det er gjort unntak, se karanteneloven § 3. Dette gjelder også for avgjørelser etter karanteneloven § 10 tredje ledd og § 11.

Restriksjoner i karantenelovens § 10 første og annet ledd inntrer automatisk. Det er først ved søknad om å oppheve eller begrense restriksjonene (se karanteneloven § 10 tredje ledd), at saken følger reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Beslutning etter § 11 følger i alle tilfeller forvaltningslovens regler om enkeltvedtak.

Kompetansen til å fatte vedtak er i § 10 tredje ledd og § 11 lagt til departementet. Dette innebærer at kompetansen ligger hos statsråden i det enkelte departement, med mulighet for å delegere myndigheten til departementsråden.

Det er forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandlingsfrist som gjelder for behandling av saker etter § 10 tredje ledd og § 11. Dette innebærer at saker i første omgang må være avgjort uten ugrunnet opphold, se forvaltningsloven § 11a første ledd.

Det er i karanteneloven § 3 annet ledd gjort unntak fra retten i forvaltningsloven § 28 første ledd til å klage til overordnet organ. Det er i stedet innført en ordning med ny vurdering, se karanteneloven § 3 tredje og fjerde ledd. Etter at parten er underrettet om vedtak etter § 10 tredje ledd eller § 11, har den tidligere politikeren en frist på fem virkedager til å be om ny vurdering. Der den tidligere politikeren har krevd ny vurdering, har departementet frist på fem virkedager til å fatte vedtak etter at kravet er mottatt, se karanteneloven § 3 tredje ledd siste punktum.

Om forholdet til forvaltningsloven og saksbehandlingen i saker som gjelder brudd på pliktene etter loven, se del II punkt 8 og 10 foran.

6. Lønn

En tidligere politiker som er underlagt restriksjoner i henhold til karanteneloven §§ 10 eller 11, har tiltrådt embetet eller stillingen og mottar embetets eller stillingens lønn, jf. karanteneloven § 12. Vedkommende har ordinært medlemskap i Statens pensjonskasse fra og med tiltredelsen, og er også omfattet av hovedtariffavtalen i staten og statens sentrale særavtaler. Embetsmenn og statsansatte på lederlønnskontrakt omfattes ikke av hovedtariffavtalen i staten. I henhold til standard lederlønnskontrakt får imidlertid innholdet i enkelte av bestemmelsene i hovedtariffavtalen i staten anvendelse, herunder bestemmelsene om ytelser ved yrkesskade og gruppeliv.

Lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag som vedkommende måtte motta eller opptjene i perioden, går til fradrag i lønnen. Det kan kun gjøres fradrag for arbeidsvederlag, ikke for andre inntekter som oppebæres som følge av for eksempel kapitalavkastning, verv i styret i borettslaget eller idrettslag eller lignende.

7. Reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av karanteneloven

Reglene om reaksjoner ved overtredelser av karanteneloven, regler gitt i medhold av loven eller av vedtak fattet etter loven, gjelder også ved politikeres overgang til embeter eller stillinger i departementene. Se derfor omtalen i del 2 punkt 10.

Fordi mulighetene for å bryte regelverket i disse tilfellene ofte vil avhenge av den nye arbeidsgiveren, vil reaksjoner ved brudd sjelden være aktuelle ved denne typen overgang. Bruk av reaksjoner er imidlertid ikke utelukket, og den tidligere politikeren vil ha et selvstendig ansvar for å innrette seg etter de restriksjoner som følger med den enkelte overgangen. Reaksjoner etter statsansatteloven vil kunne supplere karantenelovens reaksjoner ved denne typen overgang.

8. Karantenelovens anvendelse for politikere som har tiltrådt den politiske stillingen før lovens ikrafttredelse

Karanteneloven kommer til anvendelse for politikere som har tiltrådt den politiske stillingen før loven trådte i kraft 1. januar 2016. Loven erstatter tidligere retningslinjer for bruk av karantene ved overgang fra politisk stilling til departementsstilling, som ble fastsatt av daværende Moderniseringsdepartementet 4. januar 2005, og innebærer i hovedsak en videreføring av det regelverk som fremgikk av retningslinjene.

Til forsiden