Peder Anker

Statsminister 1814 - 1822.

 
Peder Anker

Peder Anker var godseier og politiker. Norges første statsminister. 
(Maleri 1815: Fredric Westin, foto: Nasjonalbiblioteket).

Statsminister 18. november 1814-1. juli 1822. 

 

Født i Christiania 8. desember 1749, sønn av trelasthandler og justisråd Christian Ancher (1711-1765) og Karen Elieson (1723-1806).
Gift 26. oktober 1772 med Anna Elisabeth Cold (1749-1803), datter av overhoffrettsjustitiarius Isaac Andreas Cold (1716-1761) og Elisabeth Catrhine Nissen (1717-1751).
Opptatt i den dansk-norske adelsstand i 1778, med navnet Anker.
Svigerfar til senere statsråd og stattholder Herman Wedel Jarlsberg.
Død på Bogstad i Aker 10. desember 1824. Bisatt i familien Wedels gravkapell ved Sem kirke i Jarlsberg (Vestfold).

Etter skolegang i hjemmet i Christiania og et år ved Universitetet i København, var Peder Anker og hans brødre (Bernt og Jess) i fem år fra 1762 på reise med sin huslærer i Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Sverige. Hensikten var å lære språk, handel, teknikk, sport og europeisk dannelse. Som sønner av Christianias største trelasthandler, hadde de midler til å kjøpe betydelige mengder kunst under reisen.

I 1772 kjøpte Anker gården Bogstad i Sørkedalen av sin mormors slekt (Leuch). Gården ble etterhvert et sentrum i Christianias sosiale og politiske liv.

Ankers industrivirksomhet omfattet først og fremst skogdrift, trelasthandel og jernverksdrift. Han utvidet Bogstadgodset ved å kjøpe store deler av skogene i Nordmarka, og kjøpte også skogsområder ved Randsfjorden og i Valdres. Han eide en rekke sagbruk, kjøpte Bærums Jernverk i Lommedalen og utvidet dette med en ny stangjernhammer i Maridalen.

Anker engasjerte seg også i veibygging, og ble i 1789 generalveiintendant i Akershus stiftsamt. Han var dermed engasjert i den storstilte utbyggingen av hovedveier i Sør-Norge på slutten av 1700-tallet – fra Christiania nordover mot Trondhjem, vestover mot Bergen og sørover mot Christianssand.

Anker bygget opp sine virksomheter i en periode med høykonjunktur for norsk trelast og jernverksdrift. Da napoleonskrigen i 1807 førte til at Danmark-Norge kom i krig med Storbritannia, Norges største trelastkunde, kom krisen. Ankers virksomheter greide seg med et nødskrik.

I nødsårene 1807-1814 engasjerte Anker seg politisk, først og fremst gjennom svigersønnen  - grev Herman Wedel Jarlsberg – som i 1807 hadde giftet seg med datteren Karen. Wedel deltok i den midlertidige regjeringskommisjonen som ble opprettet i Christiania da blokaden under napoleonskrigen brøt forbindelsen mellom Norge og Danmark.

Etter at stormaktene ved fredsavtalen i Kiel 14. januar 1814 hadde overført Norge fra dansk til svensk overhøyhet, møtte Anker for Akershus amt i Riksforsamlingen som prins Christian Frederik sammenkalte på Eidsvold. Anker ble valgt som forsamlingens første president. Grev Wedel møtte for Jarlsberg grevskap. Både Anker og Wedel tilhørte unionspartiet, som forsvarte unionen med Sverige – med Wedel som leder. Det var Wedel som var den markante politikeren av de to.

Da den svenske kronprins Carl Johan kom til Christiania for å danne norsk regjering etter at Stortinget hadde godtatt unionen med Sverige 4. november 1814, brukte han Wedel som rådgiver. Samtalene foregikk blant annet på Bogstad. Wedel ble finansminister mens Anker nølende gikk med på å bli Norges første statsminister, med base i Stockholm.

Anker skjøttet statsministerembetet med stor dyktighet, og representerte Norge i Stockholm på en god måte.

Sine siste leveår fra 1822 tilbragte Peder Anker igjen på Bogstad i Sørkedalen.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon

Gå tilbake

Til toppen