Kontraktsregler for salg av varer

Status

Direktivet ble vedtatt i EU 20. mai 2019, og er publisert i EUs Official Journal 22. mai 2019. Direktivet ble besluttet innlemmet i EØS avtalen 5. februar 2021, med forbehold om Stortingets samtykke. Direktivet trådte i kraft i EØS 1. april 2024. 

Et forslag til en ny lov til gjennomføring av direktivet ble sendt på høring 14. juni 2021. Prop. 49 LS (2022–2023) med forslag til endringer i forbrukerkjøpsloven mv. ble fremlagt 10. mars 2023. Lovforslaget gjennomfører et nytt forbrukerkjøpsdirektiv (direktiv (EU) 2019/771) i norsk rett. I proposisjonen ble det også bedt om Stortingets godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av det nevnte direktivet i EØS-avtalen.

Det reviderte forbrukerkjøpsdirektivet (direktiv (EU) 2019/771), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIX nr. 7n, er gjennomført i norsk rett ved lov 16. juni 2023 nr. 60 om endringer i forbrukerkjøpsloven mv. (gjennomføring av nytt forbrukerkjøpsdirektiv i norsk rett). 

Sammendrag av innhold

Direktivets fulle navn på dansk er Europa-Parlamentets og Rådets direktiv (EU) 2019/771 af 20. maj 2019 om visse aspekter af aftaler om salg af varer, om ændring af forordning (EU) 2017/2394 og direktiv 2009/22/EF og om ophævelse af direktiv 1999/44/EF. Direktivet er ment å harmonisere reglene om forbrukerkontrakter i EU i større grad, og er forhandlet frem som en «pakke» sammen med det nye direktiv 2019/770 om levering av digitale ytelser til forbruker (se eget EØS-notat om dette).

Artikkel 1 fastsetter at direktivets formål er å bidra til at det indre marked skal fungere bedre, samt sikre et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse i hele EU. For å oppnå dette skal direktivet harmonisere reglene for en del sentrale forhold ved forbrukerkjøpsavtaler, slik som reglene om varens overensstemmelse med avtalen og enkelte objektive krav, forbrukerens beføyelser ved mangler og enkelte vilkår for å gjøre disse gjeldende, samt noen regler om kommersielle garantier. Direktivet er delvis fullharmonisert, ved at medlemsstatene bare kan fastsette avvikende regler der det er særskilt angitt, jf. artikkel 4.

Artikkel 3 fastsetter virkeområdet for direktivet. Direktivets regler skal gjelde for alle avtaler om salg av varer mellom forbrukere og næringsdrivende, i tråd med definisjonene i artikkel 2, med noen modifikasjoner:

• «Smarte» varer, som klokker, mobiltelefoner og husholdningsapparater med programvare vil reguleres av direktiv 2019/771, mens eventuelle fysiske medier som bare brukes til å levere en digital ytelse (som en minnepinne eller CD) vil bli regulert av direktiv 2019/770 om levering av digitale ytelser. 
• Varer som selges på tvangssalg eller ellers i medhold av lov er unntatt fra virkeområdet.
• Medlemsstatene kan velge å unnta auksjonssalg av brukte varer, samt salg av levende dyr, fra reglenes virkeområde nasjonalt.

Generell kontraktsrett, så som reglene om inngåelse av avtaler, avtalers gyldighet og konsekvensene av heving, overlates fortsatt til nasjonal rett.

Direktivet vil erstatte det gjeldende forbrukerkjøpsdirektivet, som er gjennomført i lov 17. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven). Dette oppheves med virkning fra 1. januar 2022, da alle medlemsstatene skal ha nye regler på plass, jf. artikkel 23.

Det nye direktivet regulerer i artikkel 5 til 9 hvilke objektive og subjektive krav forbrukeren kan stille til varen for at den skal være i kontraktmessig stand, samt til installasjonen, og hva forbrukeren kan kreve av selgeren dersom varen ikke oppfyller disse kravene.

Artikkel 10 fastsetter at selgeren har ansvar for mangler som forelå på kjøpstidspunktet, og som viser seg innenfor en periode på to år. For varer med digitale elementer utvides ansvarsperioden dersom de digitale elementene skal leveres løpende over en lengre periode, slik at selgeren er ansvarlig for mangler ved disse elementene som viser seg i løpet av hele leveringsperioden. Medlemsstatene har adgang til å fastsette lengre ansvarsperioder, jf. artikkel 10 nr. 3. Artikkel 10 pålegger i nr. 4 og 5 medlemsstatene å sørge for at eventuelle generelle foreldelsesfrister i nasjonal rett ikke hindrer forbrukeren i å gjøre gjeldende rettigheter etter direktivet.

Artikkel 11 nr. 1 pålegger selgeren bevisbyrden for at varen er i overensstemmelse med avtalen i ett år etter kjøpet. Medlemsstatene kan velge å utvide denne perioden til to år, jf. artikkel 11 nr. 2. Der en vare leveres med digitale elementer, og avtalen foreskriver løpende levering av den digitale ytelsen over en periode, fastsetter direktivet at selgeren skal ha bevisbyrden for at varen var i overensstemmelse med avtalen gjennom hele denne perioden, jf. artikkel 11 nr. 3.

Artikkel 12 inneholder en adgang for medlemsstatene til å innføre regler om at forbrukeren, for  å kunne gjøre gjeldende rettigheter etter direktivet, plikter å varsle selgeren om en mangel innenfor en viss periode, som ikke kan være kortere enn to måneder, etter at mangelen ble oppdaget.

Artikkel 13 fastsetter forbrukerens rett til avhjelp, omlevering, prisavslag eller heving dersom varen har en mangel, og nærmere vilkår for å gjøre gjeldende de ulike rettighetene. Forbrukeren kan ikke heve avtalen dersom mangelen er uvesentlig, jf. artikkel 13 nr. 5. Selgeren har bevisbyrden for at mangelen er uvesentlig. Artikkel 13 nr. 6 fastsetter forbrukerens rett til å holde tilbake hele eller deler av kjøpesummen inntil selgeren oppfyller sine forpliktelser. Det overlates til nasjonal rett å regulere tilbakeholdsretten ytterligere. Det kan i henhold til artikkel 13 nr. 7 også fastsettes nærmere regulering i nasjonal rett av hvorvidt og i hvilket omfang forbrukerens eventuelle bidrag til mangelen skal påvirke forbrukerens rett til beføyelser.

Artikkel 14 til 16 gir enkelte nærmere regler om hvordan avhjelp skal gjennomføres, fastsettelsen av et forholdsmessig prisavslag og heving. Nærmere regulering av følgene av heving (tilbakelevering av ytelser mm) overlates til nasjonal rett. Artikkel 17 gir regler om handelsmessige garantier, når selger har levert en vare med slik garanti.

Artikkel 18 fastsetter at selgeren skal ha regressrett overfor tidligere salgsledd der en mangel ved varen skyldes handlinger eller unnlatelser begått av disse.

Artikkel 19 forplikter medlemsstatene til å sørge for at det fins effektive og tilstrekkelige midler i nasjonal rett til å sikre at direktivets regler overholdes. Artikkel 19 nr. 2 krever at nasjonal rett åpner for at et eller flere kompetente organer (offentlige organer, forbrukerorganisasjoner og/eller ervervsorganisasjoner med legitim interesse) på nærmere vilkår kan reise sak for domstolene eller en kompetent myndighet for å sikre at direktivet overholdes.

Artikkel 20 pålegger medlemsstatene å sikre forbrukernes tilgang til opplysninger om sine rettigheter etter direktivet, samt om adgangen til håndheving av disse rettighetene.

Artikkel 21 fastsetter at en avtale som fraviker nasjonale regler som gjennomfører direktivet til skade for forbrukeren, ikke skal være bindende for forbrukeren.

Artikkel 22 til 27 fastsetter hvilke endringer i andre direktiver som følger av direktivet, samt nærmere regler om medlemsstatenes gjennomføring av de nye reglene. Nye regler skal i henhold til artikkel 24 nr. 1 offentliggjøres senest 1. juli 2021 i alle medlemsstater, og tre i kraft 1. januar 2022. Kommisjonen skal etter artikkel 25 evaluere virkningene av direktivet innen 12. juni 2024.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2019/771
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32019L0771

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	28.05.2019
Frist returnering standardskjema:	17.09.2019
Dato returnert standardskjema:	17.09.2019
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	01.04.2024
Nummer for EØS-komitebeslutning:	70/2021
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	14.06.2021
Høringsfrist:	29.09.2021
Frist for gjennomføring:	01.04.2024
Dato for faktisk gjennomføring:	01.01.2024
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• EU-tidende
• Høringsbrev
• Lovdata